LANDBRUKET I DET BLÅ? Landbrukspolitikken under Solbergregjeringen

Transkript

1 LANDBRUKET I DET BLÅ? Landbrukspolitikken under Solbergregjeringen Seminar, Kreditorforeningen Øst, Gardermoen, 8. mars 2016 Ivar Pettersen, NIBIO

2 LANDBRUKSPOLITIKKEN I DET BLÅ? Ventet en forskjell Fikk forventede og overraskende endringer Mye gjenstår 2

3 VENTET EN FORSKJELL Vurdering av partienes og partigruppenes politikk i forkant av valget, 2013 Målsetting Videreføre forhandlingsinstituttet SP, SV og KrF Ap og V H og FrP Rød/ grønn Borgerlig /+ Norsk produksjonsvolum Geografisk spredning av produksjon /0 Inntektsutvikling i primærproduksjon + 0/? 0 +/0 0/+ Sysselsetting (årsverk) Variert bruksstruktur /- - Økologisk produksjon /0 Kilde: Egne analyser Forskning/rådgivning

4 VENTET EN FORSKJELL Målsetting SP, SV og KrF Ap og V H og FrP Rød/ grønn Borgerlig Videreføre forhandlingsinstituttet gjør at Stortinget savner kontroll, og kan fraskrive seg ansvar! Usikkerhet om den norske modellen: /+ Jordbruksavtalen Norsk produksjonsvolum Sentralisering: Tydeligere Geografisk skille mellom spredning jordbruks- av og + distriktspolitikk, + - egentlig + en gjenganger -/0 i debatten. produksjon Intet inntektsoppgjør: Bonden Inntektsutvikling er selvstendig i næringsdrivende, + 0/? importvernet 0 skal +/0 dempes, 0/+ tilskuddene primærproduksjon reduseres etter hvert som driften effektiviseres Sysselsetting (årsverk) Strukturrasjonalisering, en vinner: Variert bruksstruktur Knapt noen kan eller vil stramme + - reelt inn - på strukturendring! +/- - Økologisk produksjon Tvil + om det + nye: - + -/0 Forskning/rådgivning Bonden skal produsere mat, og ingen slår H/Frp i verbale ambisjoner for sjølforsyning! 4

5 FIKK FORVENTEDE EDNRINGER, MEN OGSÅ OVERRASKENDE AVVIK Noe: er som forventet burde vært forventet gjenstår må vente, kanskje lenge er skrevet i sement, men likevel ganske elastisk 5

6 Tilskudd (kr per daa) SOM FORVENTET: SVEKKEDE STRUKTURBEGRENSNINGER Samlede tilskudd etter brukets areal: Alle bruk, 2009 og Kilde: Analyser utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO Jordbruksareal per bruk (daa) 6

7 Tilskudd (kr per daa) SOM FORVENTET: SVEKKEDE STRUKTURBEGRENSNINGER Samlede tilskudd pr daa etter brukets areal: Alle bruk, 2009 og Bruk 500+ daa: 2009: 19 % 2015: 27 % av totale tilskudd % Kilde: Analyser er utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO Jordbruksareal per bruk (daa) 7

8 Tilskudd (kr per melkeku) SOM FORVENTET: SVEKKEDE STRUKTURBEGRENSNINGER Samlede tilskudd til melkeproduksjonsbruk, tilskudd pr melkeku etter antall kyr: Alle bruk, 2009 og % Bruk < 20 daa: 2009: 50 % 2015: 29 % av totale tilskudd >80 Melkekyr per bruk (dyr) % Kilde: Analyser er utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO 8

9 SOM FORVENTET: SVEKKEDE STRUKTURBEGRENSNINGER Vekst i samlede tilskudd pr daa og melkeku, etter størrelse på bruk (areal og antall melkekyr), 2009 til 2015 Endring fra 2009 i prosent 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 13,28 32,05 28,61 Samlet/daa; 65,41 % Samlet/melkeku; 52,97 % Samlet/ daa korn; 14 % - (10,00) Kilde: Analyser er utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO (0,81) Størrelseskategori, bruk i åtte kategorier fra nest minst til størst 9

10 BURDE FORVENTET: Forsøk 1: Mer fleksibelt jordvern Forsøk 2: Frislipp av prisdannelse (og omsetning) 10

11 BURDE FORVENTET Forsøk 1: Mer fleksibelt jordvern Helhjertet forsøk på desentralisering og økt fleksibilitet Stanset av Stortinget Påtvunget nasjonal jordvernstrategi Men, vi fikk nok mer brems enn produktiv løsning Forsøk 2: Frislipp av prisdannelse (og omsetning) Helhjertet forsøk på «konkurranseutsatt» eierskap i landbruket Stortinget fulgte et lite stykke på veien Reguleringen de facto opphevet på Vestlandet 80 % utenfor reguleringen (kilde: BT) Brems, men neppe løsning for «kompetent eierskap» på sikt 11

12 GJENSTÅR Avtaleinstituttet - via markedsreguleringen? Kritiske til jordbruksavtalen Men instituttet viste seg nyttig for politikkendring utenfor Stortinget Stortinget må evt. svare med tydeligere signaler i budsjettinnstilling som binder forhandlingene Nå kommer: Forenklingen Markedsreguleringsutvalget kan endre prissystemet og avtaleinstituttet Jordbruksmeldingen åpner for en prinsipiell drøfting av rammene i Stortinget 12

13 GJENSTÅR: FORENKLINGEN Vi har (utenfor Mat- og beredskapspolitikken) Vi kan få Det kan bety 100 tilskuddsordninger Omfattende distrikts- og struktur-differensiering Importvern, ad valorem og spesifikk, med EØSkvoter, RÅK-ordning, bilaterale avtaler, NTBs, regler for aktiv- og passiv bearbeiding, administrative tollnedsettelser, GSP, tolltariff-revisjoner mm Markedsordninger: Markedsregulering, Prisutjevning, Kvoteordning, Subsidier til Tines utfordrere, merkeordninger (Matmerk) Og - Konkurransepolitikk Skatte- og avgiftsvirkemidler (f.eks. matmoms, ca mrd) Tilskudd til infrastruktur (kunnskap, utdanning mm) Juridiske virkemidler (Jordlov, konsesjonslov, odelslov, Plan- og reguleringsbestemmelser) 8 hovedordninger Fjernet fraktordninger Fjernet to korntilskudd Noe omfordeling, pluss for korn? Prohibitiv frakt for noen bruk Ingen endring I stor grad uendret Avhengig av behandling av markedsbalanseringsutvalget Ingen endring Behandlet, men ingen endring Ingen endring, dels til separat utredning (f.eks. konsesjonslov, plan- og bygningslovstiltak) 13

14 GJENSTÅR: FORENKLINGEN Vi har (utenfor Mat- og beredskapspolitikken) Vi kan få Det kan bety 100 tilskuddsordninger Omfattende distrikts- og struktur-differensiering Importvern, ad valorem og spesifikk, med EØSkvoter, RÅK-ordning, bilaterale avtaler, NTBs, regler for aktiv- og Har passiv ikke bearbeiding, nevnt: administrative tollnedsettelser, GSP, tolltariff-revisjoner mm Markedsordninger: Markedsregulering, Prisutjevning, Kvoteordning, Subsidier til Tines utfordrere, Mulig merkeordninger at: (Matmerk) Konkurransepolitikk Skatte- og avgiftsvirkemidler (f.eks. matmoms, ca mrd) 8 hovedordninger Fjernet fraktordninger Fjernet to korntilskudd Noe omfordeling, pluss for korn? Prohibitiv frakt for noen bruk Ingen endring - Regulering av norsk matindustri og engroshandel spesielt - norsk jordbruks nesten eneste kunder! I stor grad uendret Avhengig av behandling av markedsbalanseringsutvalget - Forenkling krever smøring; dvs økte tilskuddsrammer - Men først og fremst; færre mål og klarere prioriteringer Ingen endring Tilskudd til infrastruktur (kunnskap, utdanning mm) Juridiske virkemidler (Jordlov, konsesjonslov, odelslov, Plan- og reguleringsbestemmelser) Ingen endring Ingen endring, dels til separat utredning (f.eks. konsesjonslov) 14

15 mill (2014-kr) MÅ VENTE LENGE PÅ: Redusert vekt på importvernet Ambisjon av hensyn til forbrukerne (kanskje også matindustrien?) Utviklingen går motsatt vei Reduserte tilskudd Skjermingsstøtte = forskjell mellom norsk råvareproduksjon i norske og verdensmarkedspriser (cif) Prisstøtte Skjermingsstøtte Kilde: OECD PSE-data, analyser er utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO Budsjettstøtte utenom pris +49 %; (+ 3 % fra 2013) 15

16 mill (2014-kr) MÅ VENTE LENGE PÅ: Redusert vekt på importvernet Ambisjon av hensyn til forbrukerne (kanskje også matindustrien?) Utviklingen går motsatt vei Reduserte tilskudd Ambisjon: Effektivisering først så reduserte tilskudd Samlet støttenivå vokser Budsjettstøtte igjen økende + 8 % siden 2007, + 1 % Prisstøtte Skjermingsstøtte Kilde: OECD PSE-data, analyser er utført til foredraget av Klaus Mittenzwei, NIBIO -54 % Budsjettstøtte utenom pris 22 % 19,9 mrd. 24,4 mrd. 16

17 MÅ VENTE LENGE PÅ: Redusert vekt på importvernet Reduserte tilskudd % på 8 år + 6 % p.a ,1 % p.a. e Vederlag pr årsv i 1000 kroner faste 2015-priser; 310 Kan inntektsveksten tilsi reduserte tilskudd? 17

18 MÅ VENTE LENGE PÅ: Redusert vekt på importvernet Reduserte tilskudd 18

19 MÅ VENTE LENGE PÅ: Redusert vekt på importvernet Reduserte tilskudd Ambisjon: Effektivisering først så reduserte tilskudd Samlet støttenivå vokser Budsjettstøtte igjen økende + 8 % siden 2007, + 1 % Kraftig inntektsvekst hviler i vesentlig grad på beskyttet inntektsvekst, ikke på effektivisering % e ,4 % e Kilde: Budsjettnemndsmateriale, 2015, 2015 tall er budsjetterte, analyser er utført i anledning foredraget Vederlag pr årsverk i 1000 kroner faste priser; 310 Samlet vederlag (mrd 2015 kroner); 14 (høyre akse) Årsverk (1000); 46 19

20 SKREVET I SEMENT: ET UKLART PRODUKSJONSMÅL Alle vil Alle partier hyller et produksjons-/selvforsyningsmål Landbrukets egne organisasjoner omfavner målet Men sjølforsynings- og produksjonsmål er elastiske som strikk Hvem andre enn noen politikere er tjent med «strikk i metervis»-politikk? 20

21 MYE GJENSTÅR Mer sårbart Mer avhengig av tilskudd Mer avhengig av importvern eller høye internasjonale priser Mer avhengig av rentenivå Mer utsatt WTO-avtalen kan neppe bli mer «proteksjonistisk» TTIP-kan i beste fall innebære status quo Norsk finanspolitikk må strammes kraftig inn om ikke oljen røfter seg umiddelbart Varig risikofri rente på 1 % eller lavere, betyr antagelig enda mer krevende finanspolitikk Det kan sprekke 21

22 DET KAN SPREKKE: NOEN MULIGE UTVIKLINGSLØP Utenfor norsk landbrukspolitikk Innenfor Lave råvarepriser (og renter) Økt råvarepriser; karbohydrater og hydrokarboner Frivillig skifte til grønn politikk med redusert oljeinntekt Ytterligere produktivitetsløft Trenger målrettet produktivitetspolitikk i «ti år» Robust og heldig Løser ikke omstillingsutfordringen Fortsatt som nå Kan sprekke om raskt Går, mens vi venter på internasjonale forpliktelser Den grønne politikk kan være mer trussel enn hjelp 22

23 LANDBRUKSPOLITIKK I DET BLÅ! Noe ble som forventet; kraftig endring i strukturvirkemidlene Men produktivitetssatsingen til «Velkommen til bords» ble fortrengt av økte tilskudd og styrket skjermingsstøtte Det har gitt stor sårbarhet, og sårbarheten kan øke 23

24