Norsk matproduksjon. i en komplett verdikjede. Utfordringer og muligheter for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk matproduksjon. i en komplett verdikjede. Utfordringer og muligheter for 2013 2017"

Transkript

1 Norsk matproduksjon i en komplett verdikjede Utfordringer og muligheter for

2 fra jord til bord JORDBRUKET ÅRSVERK (TK) 36,7 mrd. i omsetning (tk) Styrk verdiskaping og sysselsetting i distriktene sats på matproduksjon! Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i alle ledd fra jord til bord. Jordbruksnæringa er i tillegg en av de største landbaserte næringene vi har, og sysselsetter rundt mennesker. Disse arbeidsplassene er spredt på gårder og i næringsmiddelindustribedrifter over hele landet, og næringa utgjør ryggraden i mange områder med lite annet næringsliv. FOREDLING SYSSELSATTE (ssb,lu) 132,1 mrd. i omsetning (SSB,LU) I tillegg til stabile og trygge matleveranser bidrar verdikjeden med andre nasjonale fellesgoder som bosetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Produksjonen av mat gir også økonomiske ringvirkninger innen områder som transport, byggevirksomhet, infrastruktur, maskinleveranser, service og reiseliv. Regjeringen og Stortinget har en rekke viktige samfunnsområder de må forholde seg til. Et av politikernes viktigste arbeidsområder er å sikre befolkningen mat. Sikker matforsyning og nasjonal matproduksjon er fundamentalt og en av grunnpilarene i ethvert samfunn, på linje med helse, utdanning, energi og infrastruktur. Viktigheten av disse grunnpilarene er det tverrpolitisk enighet om. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Landbruks- og matpolitikken handler både om nasjonal matproduksjon, sikker matforsyning og hvor og hvordan matproduksjonen foregår. Norge har en lav selvforsyningsgrad for mat på under 50 %. Globale utviklingstrekk som befolkningsvekst, klima, politiske og markedsmessige forhold gir usikkerhet knyttet til import. Vi har samtidig en sterk nasjonal befolkningsvekst. Det betyr at nasjonal matsikkerhet må bygge på innenlandsk produksjon. Fortsatt norsk matproduksjon er avhengig av en aktiv politikk og stabile rammebetingelser i form av importvern, markedsregulering, jordvern og bærekraftig økonomi. Matproduksjon er viktig for bosetting og næringsaktivitet over hele landet. Det er viktigere enn noensinne å ha en robust nasjonal verdikjede for mat med råvareproduksjon og næringsmiddelindustri. I Norge opplever vi at klimautfordringer og lav lønnsomhet i primærproduksjonen gjør dette krevende. Hele verdikjeden mister i tillegg kraft gjennom en stadig økende import. Mat- og landbrukspolitikk må ha høy politisk prioritet i årene framover, og landbruksnæringa vil bidra for å møte utfordringene og videreutvikle verdikjeden. Vi ser fram til å fortsette et godt samarbeid mellom næring og politikere i årene framover. Landbruks- og matpolitikken handler både om nasjonal matproduksjon, sikker matforsyning og hvor og hvordan matproduksjonen foregår. ENGROS SYSSELSATTE (ssb,lu) 232,5 mrd. i omsetning (SSB,LU) Sveinung Svebestad Styreleder Nils T. Bjørke leder Jan-Egil Pedersen forbundsleder Merete Furuberg leder DETALJHANDEL SYSSELSATTE (ssb,lu) 178,5 mrd. i omsetning (SSB,LU) Norsk bonde- og småbrukarlag 2 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 3

3 folk i arbeid Matproduksjon i Norge sysselsetter mennesker, fordelt på jordbruk og industri. Fordelingen mellom sysselsatte i jordbruket og i næringsmiddelindustrien varierer fra fylke til fylke. I Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo er det flere sysselsatte i næringsmiddelindustrien enn i jordbruket, mens i Oppland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag er det omvendt. ANTALL GÅRDSBRUK OG SYSSELSATTE I INDUSTRIEN FORDELT PÅ REGIONER PÅ HVOR MANGE GÅRDER PRODUSERES DET KORN, MELK, KJØTT OG EGG? Selvforsyningsgrad selvforsyning med og uten fôrimport Sysselsetting på fylkesnivå, kun antall gårdsbruk i primærnæring da årsverk ikke er tilgjengelig for fylkesnivå. (SSB 2010) Vestlandet: Primær: Industri: Nord-Norge: Primær: Industri: norskprodusert andel Korn, ris (som mel) Poteter Sukker, honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total Selvforsyning Basert på norsk vare behov for økt global kornproduksjon Beholdning produksjon utnyttelse Millioner tonn Millioner tonn Midt-Norge: Primær: Industri: BRANSJENvi s fordeling AV NÆRINGSMIDDELINDUSTRIENS PRODUKSJONSVERDI I 2011 (ssb, LU) Sørlandet: Primær: Industri:v Østlandet: Primær: Industri: slaktekyllinger: 603 egg: svin: korn: sau: storfe: Fisk og 24 % fiksevarer Fôrvarer 14 % Øl og 10 % mineralvann 6 % 2 % Kornvarer, stivelseprod. 20 % 13 % 7 % 3 % 2 % Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og iskrem Andre næringsmidler Bakevarer Frukt og grønnsaker Olje og fettstoffer /03 04/05 06/07 08/09 10/11 12/ Verdens totale produksjon av korn har økt med over 30 % det siste tiåret. Til tross for gjentatte rekordavlinger greier man ikke å bygge opp lagrene totalt sett. Det gjør den internasjonale forsyningssituasjonen svært usikker. I 2050 er vi 9 milliarder mennesker på kloden. Dette er en global utfordring. 4 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 5

4 Primærproduksjonen skaper lokale og nasjonale verdier Gjensidig avhengighet Norsk næringsmiddelindustri er avhengig av norsk råvareproduksjon, og norske bønder er avhengig av nasjonal foredling av råvarene de produserer. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at råvarer fra norsk jordbruk ikke ville være lønnsomme å foredle for næringsmiddelindustri i andre land. Foredling i norsk landbasert næringsmiddelindustri basert på utenlandske råvarer ville heller ikke være konkurransedyktig på grunn av det generelt høye kostnadsnivået i Norge. Sysselsettingen og verdiskapingen i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og jordbruket er dermed gjensidig avhengig av hverandre. Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge I 1958 utgjorde utlegg til mat i gjennomsnitt snaue 40 prosent av de totale utgiftene, mens matvareandelen i 2009 var nede på 11,8 prosent. Det er vanlig å bruke en mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er et uttrykk for utviklingen i velstanden som har funnet sted i perioden Konsumprisindeks prisutvikling på mat (SSB) fordeling av husholdningsutgifter 1958, 1973 og 2009 (SSB) Kjøtt Fisk Matvarer Totalindeks Annet Kultur og fritid Transport Bolig Mat og drikke % 80 % 60 % 40 % Moms på mat ble halvert fra 25% til 12% i juli Undersøkelsen ble ikke gjennomført i Prisutviklingen på en rekke varer fra næringsmiddelindustrien ligger under den generelle prisutviklingen i Norge. Kjøtt er den varegruppen som har hatt lavest prisutvikling med bare 4 prosent prisvekst fra 1998 til Dette har sammenheng med at kjøttmarkedet har dreid i retning av billigere kraftforintensive kjøttslag. I tillegg har kjøtt vært den viktigste lokkevaren for dagligvarekjedene og selges ofte med tap gjennom kampanjer og tilbud. Dagligvarekjedenes strategiske prising gir en kunstig prisdannelse frikoblet fra de reelle kostnadene ved produksjon av varen, og det gir forbrukerne et feilaktig bilde av produksjonskostnader og prisbilde. Salg med tap virker også forstyrrende for en sunn konkurranse og markedsbalanse i verdikjeden ved at store volum i kortere perioder dumpes i markedet. Prisvekst på 4 prosent er dramatisk lavt, og får store konsekvenser for lønnsomheten i primærproduksjonen og industrien, og er ikke bærekraftig. 20 % 0 % (Etter 2009 ble forbruksundersøkelsen lagt om fra årlig til en periodisk undersøkelse. Neste datainnsamling vil bli i 2012 med publisering av resultater i 2013.) andeler av husholdningens forbruksutgift som går til mat og alkholfri drikke (2005) 9,3-11,8 % 11,9-15,0 % 15,1-20,5 % 20,6-27,0 % 27,1-44,2 % Lønnsutvikling: Norske bønders inntekt ligger fortsatt under inntektene til andre grupper i samfunnet Andel av statsbudsjettet: Jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet har sunket fra 2,6 % i 1999 til 1,2 % i 2012 kjøpekraften i norge øker kr kr kr kr. jordbruket andre grupper 3 % 2,5 % 2 % 1,5 % :30 01:42 01:46 01:53 01:55 01:56 01:59 02:03 02:05 02:07 02:21 02:25 02:42 02:47 02:49 02:46 03:00 03:02 03:23 03:51 04:30 Neste undersøkelse er under arbeid hos Eurostat, men blir ikke offentliggjort før våren % 00:28 00:57 01:26 01:55 02:24 02:52 03:21 03:50 04:19 04: kr. 0 kr ,5 % 0 % Norsk Landbrukssamvirke har med jevne mellomrom siden 1984, gjennomført en undersøkelse av forbrukernes kjøpekraft. Kostnaden på en handlekurv med et representativt utvalg matvarer settes i forhold til brutto timelønn for industriarbeidere for å måle forbrukernes kjøpekraft i forhold til inntekt. Undersøkelsen gir et dekkende bilde av kjøpekraftsutviklingen over tid. 6 Norsk Landbrukssamvirke

5 Industri Store og små eiere Norsk næringsmiddelindustri er en variert industri med både store og små eiere; Fra samvirkeselskaper som TINE og Nortura, til børsnoterte selskaper som Orkla, og enkeltpersonforetak med produksjon hjemme på gården. Samvirke sikrer langsiktig nasjonalt eierskap og foretaksformen har betydning for verdiskapingen og for hvordan verdiene og avkastning fordeles i samfunnet. Fordi bønder over hele landet eier de ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien, går verdiskapingen ikke til investorer og aksjonærer, men tilbake til distriktene og landbruket og bidrar til å opprettholde lokal verdiskaping. Stadig flere utenlandske eiere Største industri i Oslo Den landbruksbaserte matproduksjonen i landet har stor betydning for industrisysselsettingen i Oslo og næringsmiddelindustrien er nå største industrigren i Oslo. Oslo har personer ansatt innen industri og 4794 av disse er sysselsatt i næringsmiddelindustrien. På de neste plassene finner vi kjemisk og farmasøytisk industri med og deretter grafiskindustri med ansatte. (SSB 2010) 9 % 17 % av norske industribedrifter tilhører den landbruksbasert næringsmiddelindustrien av sysselsatte i norsk industri arbeider i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien Tendensen nasjonalt og internasjonalt er at aktører i verdikjeden for mat i økende grad eies av internasjonale investeringsfirmaer. De kjøper seg inn med tanke på profitt og selger ofte selskapene etter noen års eierskap. Dette gjelder også for Norge, og vi finner internasjonale eiere i norsk næringsmiddelindustri og i dagligvarehandelen. 18 % 43 % av norsk industris samlede produksjonsverdi skapes av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien av sysselsatte i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien arbeider i samvirkebedrifter (SSB foreløpige tall 2011) omsetning i industrien i milliarder Maskinreparasjon og -installasjon møbelindustri og annen industri bygging av skip og oljeplattformer annen verkstedindustri (unntatt 30.1) maskinindustri data og elektrisk ustyrindustri metallvareindustri metallindustri gummi-, plast- og mineralsk industri oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk trykking, grafisk industri papir- og papirvareindustri trelast- og trevareindustri tekstil-, bekledning- og lærvareindustri nærings-, drikkevare- og tobakkindustri bergverksdrift Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 9

6 Internasjonale forhold Tollvernet Toll er det mest sentrale virkemiddelet i for å sikre nasjonal produksjon. For alle medlemsland i WTO er tollvernet regulert gjennom felles regelverk. Norge kan i henhold til WTO-avtalen bruke både prosent- og kronetoll ettersom hva som gir best mulighet for å sikre nasjonal produksjon og foredling av en gitt råvare. Dette handlingsrommet valgte Regjeringen å benytte høsten 2012 for å vedlikeholde tollvernet der Norge ikke lenger hadde tilfredsstillende beskyttelse. Praktiseringen av tollvernet er for alle land en løpende prosess, og slik vil det være også i framtiden. EU benytter seg aktivt av det handlingsrommet WTO-avtalen gir og bruker både kronetoll og prosenttoll, avhengig av produkt og effekt og hva som gir best beskyttelse for EUs landbruk og næringsmiddelindustri. Importvern er ikke et særnorsk fenomen. De fleste land har tollvern Det er utfordrende å drive landbruk i Norge. Men det er en situasjon vi ikke er alene om. De fleste land har importrestriksjoner for å ivareta og sikre egen matproduksjon. Det generelle kostnadsnivået på innsatsfaktorer i Norge er høyt, klima og topografi setter begrensninger for produksjon, spredt bosetting og spredt landbruksproduksjon gir utfordringer knyttet til transport. Dette gjør produksjonskostnadene høye, og norske jordbruksvarer er ikke konkurransedyktige på pris på verdensmarkedet. Målet med tollvernet er derfor å sikre nasjonal produksjon ved å utjevne forskjeller i kostnader, og dermed legge til rette for likere konkurransevilkår. EU har sterkere beskyttelse mot import fra land utenfor EU med lavere kostnadsnivå sammenlignet med importvernet vi har i Norge. Stadig mer EU-mat på norske bord Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 har samhandelen med jordbruksvarer økt betydelig i EUs favør. På grunn av den økende importen er det vanskelig å øke matproduksjonen i Norge til tross for befolkningsvekst og økende etterspørsel. 68 prosent av Norges totale import av matvarer kommer nå fra EU Importen har økt fra 6,6 mrd. kroner i 1992 til 27, 1 mrd. kroner i 2011, en økning på 411 % Samtidig har Norges eksport utviklet seg fra 2,1 mrd. kroner til 3,0 mrd. kroner, en økning på 43 % 65 land har fri markedsadgang for jordbruksvarer til Norge, av disse er 48 MUL-land De fleste land i Nord subsidierer eget landbruk De aller fleste land i Nord støtter nasjonal matproduksjon over statsbudsjettet i form av subsidier. I Norge gir subsidiene en samfunnsmessig effekt i tillegg til en lønnsom matproduksjon. I tillegg til stabile og trygge matleveranser bidrar landbruket og verdikjeden med andre nasjonale fellesgoder som bosetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Produksjonen av mat gir også økonomiske ringvirkninger innen områder som transport, byggevirksomhet, infrastruktur, maskinleveranser, service og reiseliv Den tollfrie ostekvoten inn til Norge er på 7200 tonn. Dette tilsvarer ca 10 % av norsk forbruk og tonn melk eller produksjonen på 510 melkebruk. I tillegg til tollfrie kvoter importeres 3700 tonn med toll. For hvert tusen tonn importen av ost øker, fjernes grunnlaget for produksjon av melk på 70 norske melkebruk. Landbrukssubsidier oppgitt i prosent av bnp i Norge og EU 0,55% 0,42% støtte til jordbruk i 2011 støtte til jordbruk i Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 11

7 Norsk mangfold Dagligvarehandel Tradisjon og innovasjon Mangfoldet i norsk matproduksjon strekker seg fra hverdagsmat til festmat, og fra innovative nyskapninger til tradisjonsmat. Dagligvarekjedenes kontroll over verdikjeden øker Verdikjeden for mat har gjennomgått vesentlig endringer det siste tiåret og dagligvarekjedenes kontroll har økt. Småskalaproduksjon og nisjeprodukter opplever en positiv utvikling, og vi ser stor vekst i salget. I 2003 startet Norsk Landbrukssamvirke opp Bondens marked i Norge. Bondens marked har gått i bresjen for den positive utviklingen, og har betydd mye for å få opp bevisstheten om norsk matkultur det siste tiåret. Det er en viktig sammenheng mellom småskalaproduksjonen og annen matproduksjon. Den økende lokalmatproduksjonen har det tradisjonelle landbruket som base, og mange bønder leverer råvarer til de største industribedriftene samtidig som de driver egen produksjon og salg av småskalaprodukter. Landbrukssamvirket leverer ledende nasjonale merkevarer og lokale spesialiteter til norske forbrukere hver dag. Samlet tilbyr den samvirkebaserte matindustrien mer enn 3500 produkter, og årlig lanseres mer enn 150 nye produkter. Mangfoldet av lokalmat og nye produkter synes ikke i alle dagligvarebutikker. Konkurransen om å få plass i butikkhyllene er stor, og dagligvarekjedenes nåløye er lite. Flertallet av norske butikker er i tillegg preget av lavpriskonsepter med smalt utvalg, og ofte får leverandørene høre at dersom en ny vare skal inn må en annen ut av hyllene. Dagligvarehandelen er nå sterkt konsentrert og fire dagligvarekjeder kontrollerer 99 prosent av markedet. Avgjørelsen om hva som skal være i butikkhyllene i norske dagligvarebutikker tas nå i realiteten av en håndfull personer. Kjedene og leverandørene forhandler om priser og betingelser. Forhandlingene beskrives som komplekse, lite åpne og preget av de asymmetriske maktforholdene mellom aktørene. Økende vertikal integrasjon bakover i verdikjeden har forsterket dette bildet. Kjedene har fått kontroll over grossistledd og distribusjon, i tillegg til økt kontroll over produksjon gjennom oppkjøp av industri og kontraktproduksjon av kjedenes egne merkevarer. Matkjedeutvalget har pekt på dette som en negativ utvikling som utfordrer viktige forbruker- og samfunnsinteresser knyttet til mat. Utvalget mener det er helt nødvendig å etablere muligheter til større samfunnsmessig innflytelse på forholdene i verdikjeden. Utvalget anbefaler mer åpenhet og innsyn i verdikjeden, og har blant annet foreslått at det må utarbeides en lov om forhandlinger og god handelsskikk. 12 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 13

8 Markedsreguleringen og samvirkets rolle i gjennomføringen må opprettholdes All matproduksjon er avhengig av en form for regulering for sikre stabilitet og forutsigbarhet i verdikjeden. Markedsregulering består av et sett virkemidler som skal sikre lønnsom omsetning av råvarene fra bønder over hele landet, stabile forsyninger av råvarer til næringsmiddelindustrien og trygge, gode produkter til tilnærmet lik pris for den norske forbruker, uansett hvor forbrukerne bor i Norge. Landbrukssamvirkets rolle i gjennomføring av markedsreguleringen er en bærebjelke i den norske modellen. Det innebærer at næringen selv har et betydelig ansvar for å sikre et balan- 10 utfordringer for Stortingsperioden Den norske jordbruksmodellen må videreføres og utvikles. Vi må sikre et aktivt landbruk i hele landet, og en livskraftig, effektiv og markedsorientert industri basert på norske råvarer. Det er en rekke utfordringer som må håndteres på en konstruktiv måte for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping i hele verdikjeden. 1 Retten til egen matproduksjon Vi forutsetter at Regjeringen fortsatt legger prinsippet om «Alle lands rett til egen matproduksjon» til grunn for internasjonale forhandlinger og diskusjon om jordbruket. 2 Økt nasjonal matproduksjon Det må legges til rette for at landbruks- og matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til den økende befolkningen i Norge. Meld.St.9 ( ) om landbruks- og matpolitikken må følges opp. 3 Rammebetingelser for en livskraftig matindustri En velfungerende verdikjede for mat forutsetter en effektiv og livskraftig industri. Denne sikrer videreforedling av norske kvalitetsråvarer og viktige industriarbeidsplasser i alle deler av landet. Det må føres en aktiv næringspolitikk som setter industrien i stand til å bearbeide økt nasjonal matproduksjon, mest mulig effektivt. 4 Nasjonal matsikkerhet lar seg ikke importere - fortsett vedlikeholdet av tollvernet Vi importerer stadig mer av maten vi og husdyrene våre, spiser. Når vi importerer mat, så importerer vi også jordbruksarealer og arbeidsplasser. Dette er produkter og verdier som vi både kan og bør produsere her hjemme på våre egne arealressurser og med våre egne folk. Arbeidskraft og naturressurser er grunnlaget for verdiskaping, velferd og fordeling. Hele verdikjeden er avhengig av at tollvernet fungerer. Norge har mulighet til å variere mellom prosent- og kronetoll etter hva som er formålstjenlig. Stortinget må fortsette å bruke denne fleksibiliteten også i kommende periode for å sikre norsk verdiskaping. 5 Inntekt Næringsutøvere i landbruket må få reelle inntektsmuligheter og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Utviklingen fra de to siste stortingsperiodene må forsterkes. 6 Investeringer Økt matproduksjonen krever økte investeringer. Jordbruket må ha muligheten til nødvendig fornying av produksjonsapparatet, mulighet for klimatilpassing og å imøtekomme nye dyrevelferdskrav. Aktuelle løsninger er egne investeringsvirkemidler, mulighet for fondsordninger og skattemessige tilpasninger. 7 sert marked i tråd med samfunnets forutsetninger. Sett over tid har markedsordningene for jordbruket i Norge vist seg å være en bærekraftig modell som har tjent interessene til bønder, forbrukerne, næringsmiddelindustrien og samfunnet som helhet. Denne modellen må videreføres. 8 Lov om forhandlinger og god handelsskikk må vedtas Det er avdekket ubalanse i styrkeforholdene mellom aktørene i verdikjeden for mat. De fire dagligvarekjedene har opparbeidet seg en stadig sterkere maktposisjon. Matkjedeutvalgets kartlegging synliggjorde også en rekke uklare forhold knyttet til forhandlinger og avtaler, med manglende samfunnsmessig innflytelse og innsyn i verdikjeden. Gjennomgangen viser et klart behov for å få på plass lov om forhandlinger og god handelsskikk så snart som mulig. 9 Seriøst arbeidsliv Rammebetingelsene og dermed konkurransevilkårene for de seriøse virksomhetene blir betydelig forverret ved at det noen steder blir benyttet innleid arbeidskraft fra useriøse bemanningsselskaper. I enkelte tilfeller er avdekket grov utnyttelse av arbeidstagere. For å motvirke sosial dumping, må Stortinget skjerpe regelverket og kravene til åpenhet og kontroll av bemanningsselskaper og arbeidsvilkår. Klima 10 Endringer i klima vil berøre landbrukets produksjonsbetingelser. Vi ønsker en næringsbasert klimapolitikk som legger til rette for nødvendige klimatiltak og sikrer en bærekraftig matproduksjon. 14 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 15

9 Norsk Landbrukssamvirke Schweigaardsgate 34 c, Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: E-post: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) Bilder: Cover: Tore Berntsen, Visualdays, S. 6: Atelier Klingwall, S. 11: Norges Bondelag/ Marthe Haugdal, S. 12: Bjørn Molstad, S. 14: istock photo, S. 9 og 16: TINE Mediebank Kilder tall: Statistisk sentralbyrå, Statens landbruksforvaltning, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, AgriAnalyse og Helsedirektoratet 16 Norsk Landbrukssamvirke

Norsk matproduksjon en komplett verdikjede

Norsk matproduksjon en komplett verdikjede Norsk matproduksjon en komplett verdikjede www.landbruk.no JORDBRUKET 38,6 mrd. i omsetning INDUSTRI 135,6 mrd. i omsetning TRANSPORT 232,5 mrd. i omsetning BUTIKKER 185,6 mrd. i omsetning 47 400 ÅRSVERK

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995. Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Saknr. 14/10134-3 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Presentasjon ved Jørn Rolfsen Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 14.10.2015 Tema for presentasjonen Om Samfunnsoppdrag Rolle og rammebetingelser Verdikjedende Virkemidler i landbrukspolitikken den norske

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 Veien til 9.september 2013 i Norges Bondelag Engasjement og målrettet arbeid i alle lag av organisasjonen!

Detaljer

Norsk næringsmiddelindustri

Norsk næringsmiddelindustri Norsk næringsmiddelindustri - Konkurransedyktig verdiskapning i hele landet Eivinn Fjellhammer Notat 1 2013 Forfatter Eivinn Fjellhammer Tittel Næringsmiddelindustrien konkurransedyktig verdiskaping over

Detaljer

Nye tider for norsk matindustri?

Nye tider for norsk matindustri? Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag Eller spurt på en annen måte Er vi på vei mot det politiske mål om økt matproduksjon?

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og 11.12.2013 Sak: 83/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/13680 Tittel: Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI

Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI Meninger om norsk mat Spørreundersøkelse av Ipsos MMI Tankesmien Agenda og AgriAnalyse jobber sammen om prosjektet «Verdien av norsk mat». I den forbindelse er det gjennomført en meningsmåling i befolkningen,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer