Institusjoner og virkemidler av betydning for grovfôrog matfylket Nordland!

Transkript

1 Jordbruksoppgjør i nytt regime; Institusjoner og virkemidler av betydning for grovfôrog matfylket Nordland! Fylkestinget, Nordland. Narvik 8. april 2014 Ivar Pettersen

2 Nordland i den nye bioøkonomien og jordbruksoppgjøret 2014 Det som gjør en forskjell Nå spriker det! Tre prioriteter

3 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Institusjoner Synet på mat og bioressurser

4 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Institusjoner -35 mrd Synet på mat og bioressurser

5 Det som gjør en forskjell Mrd.kr 0-5 Bondens motivasjon Institusjoner Grunnrente Statsbudsjett Forbrukers Arbeid og egenkapital Synet på mat og merpris bioressurser Rest (underprisede ressurser?)

6 Det som gjør en forskjell Grunnrente Statsbudsjett Forbrukers merpris Arbeid og egenkapital Rest (underprisede ressurser?)

7 Det som gjør en forskjell Grunnrente Statsbudsjett Forbrukers merpris Skjermingsstøtten i NOK er lavere i 2011 enn rundt ,5 mrd siden Budsjettstøtten øker, men Arbeid samlet og støtte synker egenkapital Rest (underprisede ressurser?)

8 Det som gjør en forskjell Primært jordbrukshusholdningene som subsidierer arbeidskraft og kapital Grunnrente Statsbudsjett Forbrukers merpris Arbeid og egenkapital Husk dog migrert arbeidskraft Beskyttelse av jordbruksbasert Rest (underprisede ressurser?) matindustri utenom RÅK

9 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Tidsperspektivet Livskvalitet Entusiasme for bioproduksjon Institusjoner Jordbruksforhandlingene Faglagene Landbruksrådgivningen etc. Synet på mat og bioressurser Etikken Vitebegjæret Frykten Mer enn budsjettstøtten. Jordvernet bør også medregnes!. Den «skjulte» støtten er trolig den største og viktigste!

10 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Tidsperspektivet Et meget velutviklet innovasjonssystem Livskvalitet Kan være et attraktivt Entusiasme for bioproduksjon mønster for fiskeri Jordbruksforhandlingene Faglagene et mysterium; «Den norske modellen»; Landbruksrådgivningen etc. avgjørende eller en Foredlings-, avls- og salgs_samvirkene «dinosaur» i næringspolitikken Systemutviklerne. Jordbruksforhandlingene Institusjoner, f.eks. Synet på mat og bioressurser Etikken Vitebegjæret Frykten

11 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Tidsperspektivet Livskvalitet Entusiasme for bioproduksjon Institusjoner Jordbruksforhandlingene Faglagene Landbruksrådgivningen etc. Synet på mat og bioressurser Folk flest: Etikken, Kunnskapsbegjæret, Frykten Politisk perspektiv:

12 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon Tidsperspektivet Livskvalitet Entusiasme for bioproduksjon Institusjoner Jordbruksforhandlingene Faglagene Landbruksrådgivningen etc. Synet på mat og bioressurser Folk flest Politisk perspektiv: 1. Grovfôr 2. Klima 3. Suverenitet 4. Kunnskap

13 Det som gjør en forskjell: Politisk perspektiv 1. Grovfôr Nordlands viktigste ressurs Utkonkurreres av kraftfôr Raskt stigende produksjonskostnader Dårlig utnyttelse av fôr; forskjell på dyreslag Økt kraftfôrandel i fôret kan være klimavennlig Skal bruk av kraftfôr tillegges egenverdi? 2. Klima 3. Suverenitet 4. Kunnskap

14 Det som gjør en forskjell: Politisk perspektiv 1. Grovfôr 2. Klima Betydelig reduserte utslipp fra jordbruk etter 1980 Fortsatt ca 9 % Raskt voksende tiltakskost gir skog helt avgjørende rolle 3. Suverenitet 4. Kunnskap Er vi villige til å prise klimautslipp konsekvent?

15 Det som gjør en forskjell: Politisk perspektiv 1. Grovfôr 2. Klima 3. Suverenitet Krevende global matvareligning 2050 Hvert land må ta ansvar Hva er et rasjonelt: Matsuverenitet eller Internasjonal arbeidsdeling? 4. Kunnskap

16 Det som gjør en forskjell: Politisk perspektiv 1. Grovfôr 2. Klima 3. Suverenitet 4. Kunnskap Basiscenario: Økende verdi av bioressurser og Norge er rikelig utrustet; sterkt vekst i biomarint og skog Økende robusthet i jordbruket

17 Det som gjør en forskjell politisk perspektiv: Kunnskap! Vekstpotensial i marin sektor Norsk omsetning av sjømatprodukter; fremskrivning til Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl. fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % «Ingredienser»! Kilde: DKNVS og NTVA (2012) Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

18 Det som gjør en forskjell politisk perspektiv: Kunnskap! Robust råvarebase: Jordbruk % 90 % % 70 % % Samlet ressursbruk - 2,2 % p a + 2,5 % p a Budsjettstøtte 50 % % 30 % % 10 % % Produksjons-verdi, intern. priser Skjermingsstøtte Skjermingsstøtte Produksjonsverdi, internasjonale priser + 6,3 % p a

19 Det som gjør en forskjell: Politisk perspektiv 1. Grovfôr 2. Klima 3. Suverenitet 4. Kunnskap National Basiscenario: prosperity Økende is created, verdi not inherited. av bioressurser It does not og grow Norge out of a er country s natural endowments, its labor pool, its interest rates, or its currency s value, rikelig as utrustet; classical economics insists. - - A nation s competitiveness depends on the capacity sterkt of vekst its industry i biomarint to innovate og skog and upgrade. Økende robusthet i jordbruket Den nye bioøkonomien Én bioøkonomi Kunnskapsdrevet Global Michael Porter, 1990 Er vi opptatt av høsting eller verdiskaping?

20 Det som gjør en forskjell Bondens motivasjon og jordvernet; viktigste grunnlag for jordbruket og det blir mer robust Institusjoner: Kanskje Norges mest velutviklede innovasjonssystem med et mysterie av en «norsk modell» Perspektivet: Høsting eller verdiskaping?

21 Nordland i den nye bioøkonomien og jordbruksoppgjøret 2014 Det som gjør en forskjell Nå spriker det! Tre prioriteter

22 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet? (Høste) Global kunnskapsdrevet vekstnæring

23 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet? (Høste) Global kunnskapsdrevet vekstnæring

24 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet? (Høste) Global kunnskapsdrevet vekstnæring

25 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet Forenkle Utvide konsesjonsgrenser; kraftfôrbasert Global kunnskapsdrevet vekstnæring

26 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Matsuverenitet Bevare Liberalisere Eierskap Eiendom Areal Skala Marked Global kunnskapsdrevet vekstnæring

27 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet Global kunnskapsdrevet vekstnæring Fragmentert

28 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet Global kunnskapsdrevet vekstnæring Logisk, men kritisk for fellesgoder

29 To dimensjoner i mulighetsrommet Verdiskaping Regulering Bevare Liberalisere Matsuverenitet «Ryddet» «Høste» Global kunnskapsdrevet vekstnæring «Oppstykket» «Risikabelt»

30 Nordland i den nye bioøkonomien og jordbruksoppgjøret 2014 Det som gjør en forskjell Nå spriker det! Tre prioriteter Kunnskap Distriktselement Desentralisering

31 Tre prioriteter: Kunnskap Den nye bioøkonomien Én ressursbase sammenføyd av Karbon Energi Ernæring Verdiskapingen er globalisert kun høsting kan beskyttes Prioriter kunnskap i system Innovasjonssystem!

32 Tre prioriteter: Distriktselement Landbruks- og fiskeripolitikk mm: stor del av norsk distriktspolitikk Kjernen trues: arbeidsintensiv, småskala, grovfôrbasert Intensjonen: tydeliggjøre, målrette, ikke fraskille, distriktselementene

33 Tre prioriteter: Desentraliseringen Distriktsutvikling er næringsutvikling næringsutvikling skjer i geografien Avhengig av nettverk med nav Følg med på:

34 Tre prioriteter: - Kunnskapsinstitusjonene: Desentraliseringen Distriktsutvikling er næringsutvikling næringsutvikling skjer i geografien Avhengig av nettverk med nav - Regionalt næringsliv i Forskningen - «De 100 regionalpolitiske virkemidlene» i jordbrukspolitikken målrettingen og forenklingen - Produksjonskravene for landskapsstøtte - Kriterier for fordeling av investeringsmidlene (BU) Følg med på: - Oppfølgingen av intensjonen med Regionale bygdeutviklingsprogram - Ny oppgavefordeling ny regionalstruktr

35 Nordland i den nye bioøkonomien og jordbruksoppgjøret 2014 Det er bonden, institusjonene og forståelsen som betyr noe! Politikken er mer åpen enn på lenge, og spriker Noe er viktig for befolkningen i Nordland: Kunnskapen fremtidens verdiskaping er kunnskapsdrevet Distriktshensynet næringsutvikling skjer geografisk Desentralisering regional utvikling er lokal utvikling

36