STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/19 Sak 2/19 Sak 3/19 Sak 4/19 Sak 5/19 Sak 6/19 Sak 7/19 Sak 8/19 Sak 9/19 DETALJREGULERING FOR HOLSBAKKAN OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM KONSESJON PÅ SØNSTHAGE-G/BNR 43/1 I GAUSDAL KOMMUNE- UTSETTELSE AV BOPLIKT - SØKER HILDE RØDUM G/BNR 123/3 I GAUSDAL - SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET ETTER JORDLOVEN 12 SØKER: KRISTIAN BAKKESTUEN G/BNR 12/7 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN 12 KLAGE PÅ VEDTAK I FORURENSINGSSAK. REVIDERING AV BESTEMMELSER OM TILTAK FOR Å MOTVIRKE FARE FOR FORURENSING FRA NEDGRAVDE OLJETANKER G/BNR 155/18 - KLAGE PÅ BESTEMMELSE I REGULERINGSPLAN FOR ENGE- OG MYHRE SETER OM INNGJERDING AV FRITIDSEIENDOM, ENGELYKKJA 24 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: TORBJØRN SEIELSTAD G/BNR 205/21 - RAMMETILLATELSE - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, VEGEN RUNDT VATNET 54 PÅ VESLESETERA. TILTAKSHAVER: ROWENA B. TEODOCIO G/BNR 140/1 ANDERS OWREN, FOLLEBU - KLAGE PÅ VEDTAK OM TILLATELSE TIL GJØDSELKUM PÅ EIENDOMMEN AULESTAD TILTAKSHAVER: ERLING BJØRNSON

2 Sak 10/19 Sak 11/19 MARIANNE OG RUNAR ØVSTEHAGE AUSTGARDEN - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRUKSENDRING FRA FJØS OG LÅVE TIL BOLIG PÅ AUSTGARDEN G/BNR 52/3 I BØDAL HILDE OG JAN DYBVIK, MUSEIDVÅG- SØKNAD OM OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 105/52 I ESPEDALEN Sak 12/19 FORDELING AV RAMMER FOR TEKNISK ENHET, FEBRUAR 2019 Sak 13/19 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 14/19 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

3 Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv henvende seg til servicetorget for å få disse. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/2531 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/19 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FOR HOLSBAKKAN OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM Vedlegg: Forslag til planprogram, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for Holsbakkan 1-6 sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Forslaget synes å være godt dekkende for planarbeidet. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune mottok planinitiativ fra Areal+ på vegne av Lykstad og Owren eiendom AS. Hensikten med planarbeidet er omregulering av eiendommen gnr. 132 bnr. 173 også kalt «indrefileten», med omkringliggende områder for å muliggjøre etablering av matvareforretning. Det nye tiltaket skal avløse dagens matvareforretning, som har utfordringer med hensyn på knapphet på arealer. Eiendommen gnr. 132 bnr. 173 er regulert til kombinertformål forretning/bolig/kontor i gjeldende plan og eies av Lykstad og Owren eiendom AS. De tilstøtende arealene eies av Gausdal kommune og er regulert til parkering og grøntformål/park i gjeldende plan. Lykstad og Owren har fått opsjon på å kjøpe nødvendige arealer til sin drift fra Gausdal kommune. Hjemmelsoverføring av tilleggsareal fordrer vedtatt reguleringsplan. Dagens Kiwi-forretning i Follebu sentrum ligger på en tomt som er for trang til å utvide forretnings og parkeringsarealet. Det er derfor ønskelig å etablere en ny forretning på arealet på andre siden av fv. 341 (Holsbakkan). Planarbeidet ble drøftet i regionalt planforum i november 2017 for å avklare om saken var verdt å gå videre med. Det var særlig fem punkter som ble drøftet i planforum: - Nærhet til Kornhaug, fredet etter kulturminneloven - Regional plan for attraktive byer og tettsteder, etablering av ny forretningsvirksomhet - RPR for barn og unges interesser i planleggingen - Hovedadkomst til området - Flombekken Finna Side 4 av 63

5 Sak 1/19 Foreløpige skisser ble presentert i regionalt planforum. Disse ble justert frem mot oppstartsmøte med kommunen Temaene fra regionalt planforum er beskrevet nærmere i planprogrammet. Planavgrensning Kartutsnitt som viser avtalt planavgrensning. Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan for Follebu sentrum (2007). Planen bygger blant annet på rapporten «Follebu tettsted, stedsanalyse og tiltaksplan» (Asplan Viak, februar 2006). Arealene innenfor planområdet er regulert til kombinert formål bolig/ forretning /kontor, bolig, park, kjøreveg, gang- og sykkelveg, fortau og parkeringsplass. Generelt om planprogram I henhold til 12-9 i PBL skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 når det er planer som «kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Endring av arealformål regnes som vesentlig. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Frist for å gi uttalelse skal være minst 6 uker. Forslag til planprogram skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst. Det er planmyndigheten som bestemmer innholdet. Side 5 av 63

6 Sak 1/19 Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter må planprogrammet i tillegg danne grunnlag for disse myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Forslag til program for planarbeidet skal i nødvendig grad klargjøre: Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredninger Hvilke alternativer som skal vurderes Behovet for nødvendige utredninger Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak overfor berørte grupper. VURDERING: Vurdering av konsekvensutredningsplikt og behov for planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det utarbeides planprogram ved varsling av oppstart av reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger (FOR ). Deler av planområdet ligger ikke inne som utbyggingsområde i gjeldende reguleringsplan/ kommuneplan. Iht. forskriftens 6, vedlegg II, pkt 11 j) og 13 faller planarbeidet inn under forskriften. Planarbeidet innledes derfor med utarbeidelse av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Vurdering av forslag til planprogram Rådmannen mener foreliggende forslag til planprogram tilfredsstiller de kravene som loven angir. Planprogrammet ivaretar på en god måte de viktigste temaene som skal utredes nærmere, som blant annet omfatter hensynet til Kornhaug og det freda arealet rund bygningene her, samt barn og unges interesser. Rådmannen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til planprogram for detaljregulering av Holsbakkan 1-6 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker i henhold til Plan- og bygningslovens Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet i henhold til Side 6 av 63

7 Gausdal kommune 7 Ark.: GNRLG 43/1 Arkivsaksnr.: 19/49 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/19 Planutvalget Saksbehandler: Carl Olav Holen KONSESJON PÅ SØNSTHAGE-G/BNR 43/1 I GAUSDAL KOMMUNE- UTSETTELSE AV BOPLIKT - SØKER HILDE RØDUM Vedlegg: -Søknad om utsettelse av boplikt/konsesjon på Synsthågå 431 i Bødal fra Hilde Rødum, datert 4. januar Andre saksdokumenter (ikke utsendt): -Egenerklæring om konsesjonsfrihet fra Hilde Rødum, datert SAMMENDRAG: Hilde Rødum søker om utsatt tilflyttingsfrist på Sønsthage i 5 år fra 1. februar 2019 grunnet en føderådskontrakt som gjør at våningshuset er bebodd. Sønsthage ble fradelt Børkhage i november 2017, der en begrunnelse for delingen var at det vil føre til økt bosetting. Søknaden anbefales innvilget med en avgrensning til 3 års tilflyttingsfrist. SAKSOPPLYSNINGER: Rådmannen viser til søknad datert 4. januar 2019 med søknad om utsetting av frist for tilflytting av Sønsthage g/bnr 43/1 i Gausdal kommune. Det søkes om en fristutsettelse fem år regnet fra 1. februar Søknaden er begrunnet med at det foreligger en føderådskontrakt til tidligere eier Pål Bjerkhage (89) med borett i våningshuset så lenge han kan bo der. Det opplyses at eier og samboer for tiden bor i Auggedalen og pendler til og fra gården for daglig stell av husdyrene. I lammesesongen overnatter de på naboeiendommen hos søkers foreldre. Det opplyses om at våningshuset på garden ikke har mulighet for å romme to familier. Det er klare mål om å bosette seg på garden så snart forholdene ligger til rette for det. Utskrift av grunnboken for g/bnr 43/1 viser at det den ble tinglyst en borett på eiendommen for Pål Bjerkhage, der han gis rett til å disponere eldhuset. Søker opplyser videre om eiendommens drift med et sauehold på vinterfora sauer med tilhørende drift og fôrproduksjon som opplysning i forhold til driveplikt. Søker leverte egenerklæring om konsesjonsfrihet, registrert i kommunen den 19. januar I erklæringen har søker dokumentert at ho kjenner til at konsesjonsfrihet for erverv av eiendommen betinger at ho tilflytter eiendommen innen ett år og bebor den i minst 5år. Konsesjonssøker er datter av tidligere eier, som bor på nabogarden Børkhage. Konsesjonssøker bor nå på eiendommen g/bnr 18/15 i Auggedalen som ligger 14 km unna Sønsthage. Side 7 av 63

8 Sak 2/19 I brev til landbrukskontoret vdr. saken den gis det tydelig uttrykk fra eierne om at det bør tillates deling for at deres datter Hilde skal få bosette seg på eiendommen. «Vi har et oppriktig ønske om at vår datter Hilde skal få overta, drive og bosette seg på Synsthågå- og når garden klart er stor nok til selvstendig drift ser vi ingen grunn for å nekte dette.» Garden Sønsthage ble tillat fradelt Børkhage i planutvalget i Gausdal kommune den Vedtaket i planutvalget var: Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser innvilges søknad fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum om å dele eiendommene g/bnr 43/1 Børkhage og 45/1 Sønstehage, slik at disse blir selvstendige driftsenheter hver for seg. Denne delingen vil gi mulighet for unge personer til å satse, starte opp og i etablere seg i landbruket, og det vil styrke bosettingen i en del av Gausdal med lav bosetting. VURDERING: Søker leverte egenerklæring om konsesjonsfrihet fordi ho var i slekt med selger, da ho overtok Bjerkhage. Søker var klar over at konsesjonsfriheten er avhengig av at ho selv bosetter seg på eiendommen innen ett år og bebor den i minst 5 år, jf. konsesjonsloven 5 første ledd pkt. 1. Siden ho ikke har bosatt seg på eiendommen innen ett år etter overtakelse, søker ho nå konsesjon. Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av sine bestemmelser. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet For tilfeller der det søkes konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles gjelder 3. ledd: «Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.» Hensynet til bosettingen i området: I følge konsesjonsloven 9 1. ledd pkt. 2 skal det vurderes om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området. Videre følger det av ledd at det skal tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Side 8 av 63

9 Sak 2/19 Vanligvis holdes en bebodd eiendom i bedre stand enn en ubebodd eiendom. Driftssenteret på Sønsthage ligger langs Solbergvegen i Bødal, som er et område av Gausdal kommune som har en svakere befolkningsutvikling enn andre deler av kommunen, og rådmannen mener derfor det er påkrevd med boplikt ut fra hensynet til bosetting. Erfaringer viser også at eiendommer som bebos av eier holdes bedre i hevd enn eiendommer som blir leid ut eller bebodd av andre enn eier. Når eiendommen bebos av eier, gir det også større deltagelse i lokalmiljøet, da leietagere oftere skifter bosted. Rådmannen mener at Sønsthage bør ha personlig boplikt. Det er kommunen som setter vilkårene for konsesjon, og dermed hvor lang boplikten skal være. I denne sammenheng er det overtakelse av eiendom innen familien, jf ledd der konsesjonsfriheten er betinget av at eiendommen tas til sitt bosted innen ett år og vedkommende bebor den i minst 5 år. Det er derfor naturlig å beholde bopliktens lengde på 5 år, fra boplikten trer i kraft for Sønsthage. Søker har søkt konsesjon, fordi det foreligger en føderådskontrakt på eiendommen for eier av eiendommen fra forrige eiendomsovertakelse. Vedkommende, Pål Bjerkhage bebor våningshuset og har rett til dette i hht. føderådskontrakt. Våningshuset ikke kan bebos av mer enn en familie. Det framgår at søker har klare mål om å bosette seg på eiendommen så snart forholdene ligger til rette for det. Søker bor i dag i Auggedalen, ca 14 km fra driftsenteret på Sønsthage. Det er en lang avstand fra Bjerkhage for daglig husdyrstell og oppfølging av landbrukseiendommen. Søker var også kjent med at det ved tillatelsen til fradeling av Sønsthage fra Bjerkhage i planutvalget den lå et tydelig signal om at delingen skulle styrke bosettingen i en del av kommunen med lav bosetting. Det var også et tydelig signal at delingen skulle føre til bosetting fra daværende eier når delingssaken var fremmet. Føderådskontrakten måtte være vel kjent både for daværende eier og konsesjonssøker når eiendomsoverdragelsen fant sted og ble matrikulert den Det tilsier at det ikke er nye og uforutsette momenter i saken. Samtidig er søknaden om utsatt boplikt av en begrensa tidsperiode og en imøtekommelse av denne ivaretar de menneskelige hensyn til Pål Bjerkhage, som eide eiendommen fram til 2008 og som har bebodd eiendommen i store deler av sin livstid. Føderådskontrakten er knyttet til eldhuset, men det synes ikke være to hus av beboelig standard på eiendommen i dag. Det viser imidlertid at kontrakten ikke er knyttet til våningshuset. Det er trolig ikke av avgjørende betydning for den framtidige bosettingen om det gis en begrensa utsettelse av tilflyttingsfristen. Ved søknad om utsatt frist, og det er særlige grunner som foreligger, innvilges gjerne inntil 5 års frist regnet fra overtakelsesdato. I denne saken er det søkt om 5 år utsettelse fra , en total tilflyttingsfrist på bortimot 6 år. Samtidig må søker ha vært godt kjent med kravet om bosetting ved ervervet av eiendommen, og bosettingshensynet var et vesentlig argument når det ble gitt tillatelse til å dele fra Sønsthage fra Børkhage. Ut fra dette er det en vurdering om søknaden om utsatt boplikt burde vært avslått av bosettingshensyn, men samtidig synes det ikke avgjørende om det innvilges utsettelse for en begrenset periode. Ut fra vekten det er lagt på bosettingshensyn i området, anbefales det at tilflyttingsfristen utvides med to år fra overtagelse. Etter at eiendommen er tilflyttet, må eier ta den som sin reelle bolig i minst 5 år, jfr. konsesjonsloven 5 første ledd. Side 9 av 63

10 Sak 2/19 Ut fra hensynet til driftsmessig god løsning og hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet er ikke en utsettelse av tilflyttingsfristen det beste. Men rådmannen antar at når søker har planer om å flytte til eiendommen, vil hun ivareta eiendommens ressurser på en tilfredsstillende måte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 og delegert fullmakt innvilges Hilde Rødum utsettelse av tilflyttingsfrist på inntil 3 år fra overtagelsesdato på Sønsthage g/bnr. 43/1 i Gausdal kommune. Utsatt frist for tilflytting gis på vilkår om at eiendommen bosettes innen og at den bebos i minst 5 år fra tilflytningstidspunktet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. Forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Innlandet, men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 10 av 63

11 Gausdal kommune 11 Ark.: GNRLG 123/3 Arkivsaksnr.: 19/77 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/19 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 123/3 I GAUSDAL - SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET ETTER JORDLOVEN 12 SØKER: KRISTIAN BAKKESTUEN Vedlegg: Kartutsnitt Skarholt og Rønningen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om deling Brev fra Kristian Fougner vedr ønske om tilleggsareal E-post fra Pål Finsveen Larsen vedr ønske om tilleggsareal SAMMENDRAG: Kristian Bakkestuen søker om å dele fra deler av driftsenheten Skarholt i Treahøgda. Arealene som skal fradeles hører til Rønningen i Follebuhøgda, en del av enheten han arvet etter sin onkel. Formålet er å selge arealer som tillegg til to naboeiendommer som ønsker sitt driftsgrunnlag styrket. Rådmannen mener delinga legger til rette for gode driftsmessige løsninger og tilrår at søknaden innvilges, dog med vilkår om at også en skogteig på 38 daa fradeles og selges som tilleggsareal. SAKSOPPLYSNINGER: Kristian Bakkestuen eier landbrukseiendommen Skarholt (også kalt Bakkestuen) og Rønningen. Skarholt er driftssenteret og ligger i Treahøgda, Rønningen ligger i Follebuhøgda. Han har tidligere drevet med melkeproduksjon og har i sin brukstid disponert begge eiendommene som driftsgrunnlag. Skarholt tok han over etter sin far i 1987, Rønningen overtok han etter morbroren i I Rønningen ble tunet fradelt i Han har søkt om å få dele fra teig 2 og 3 i Rønningen for å selge disse til hhv. Pål Finsveen Larsen og Kristian Fougner. Disse har hver sine landbrukseiendommer. Hos Larsen har jorda vært bortleid men han planlegger oppstart med sau. Fougner driver med kjøttfe. Arealene som skal søkes fradelt er i hovedsak fulldyrka og overflatedyrka jord. Til sammen søkes fradelt om lag 50 daa. Begrunnelsen for fradeling er i hovedsak som følger: Larsen ønsker å kjøpe et areal på 11 daa fulldyrket som ligger inntil egen jord på eiendommen Finnsvea g/bnr 123/6. Dette vil lette tilgangen til egen jord mhp. avlingsog gjødseltransport, det vil bedre arronderingen og generelt styrket bruket. Fougner ønsker å kjøpe ca. 10 daa fulldyrka og 11 daa overflatedyrka (samt litt krattskog) for å legge dette til eget bruk Nordre Fougner g/bnr 123/1. Han leier arealet allerede og dette ligger naturlig arrondert i forlengelsen av egne beiter. Side 11 av 63

12 Sak 3/19 Bakkestuen selv har lagt ned drifta og ser i det videre som en løsning å selge også Skarholt. Søknaden kommer primært som følge av naboenes ønske om tilleggsjord. Bakkestuen har vært i kontakt med Gausdal fjellstyre vedr. to dyrkingsparseller på Forsetseter dyrkingsfelt. Disse er oppdyrket og har hørt hhv. Skarholt (91 daa dyrka) og Rønningen (51 daa dyrka) til. Han har bedt fjellstyret om en vurdering av å få overført begge parsellene på Skarholt. Han har imidlertid ikke selv drevet parsellene de siste fem årene og har etter fjelloven og seterforskriftens bestemmelser mistet retten til fortsatt å få leie disse arealene som tilleggsjord. Det er imidlertid ikke fattet vedtak i fjellstyret om overføring til andre bruk. Fakta om eiendommen: Til Rønningen hører også teig nr. 1 som er en skogteig på 38 daa på Follebukjølen. Dette ønsker søker å beholde. På Skarholt ligger tunet omgitt av dyrkamark på alle kanter. Bebyggelsen består av et bolighus, driftsbygning og gjødselkum. Bakkestuen selv bor i bolighus på fradelt tomt i jordekanten. I nerkant av dyrkamarka er det også fradelt ei tomt til Bakkestuens bror som bor der. Melkekvota var på om lag 75 tonn, den ble solgt i Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 at deling av landbrukseiendom må godkjennes av departementet. Hva som skal vektlegges i delingsvurderingen fremgår av 12 tredje ledd: «Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Utgangspunktet for bestemmelsen skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om, jf. Rundskriv M-1/2013, sist revidert januar Bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formålsbestemmelse som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved avgjørelsen av deling skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen må også de momentene som er nevnt i jordloven Side 12 av 63

13 Sak 3/19 1 annet og tredje ledd trekkes med. «Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv». VURDERING: I Gausdal har man fulgt en restriktiv linje når det gjelder deling av landbrukseiendommer. I saksbehandling og i dialog med brukerne har en latt hovedretningen være at ressursene på et bruk bør holdes samlet, dette for å ivareta de overordna målsettinger i landbrukspolitikken om robuste og rasjonelle bruk. Ved endringer i jordlovens delingsbestemmelse i 2013 ble det lagt vekt på å gi kommunene økt lokalt handlingsrom og at det skulle gjøres enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord. Hensikten med dette var å kunne få bedre harmoni mellom eier- og bruksstruktur. Dette følger som en konsekvens av at en stor del av dyrkamarka her i landet nå drives som leiejord. Departementet la til grunn at det er større interesse for å ivareta jordbruksarealenes produksjonsevne i et langsiktig perspektiv om jorda eies i forhold til om den leies for en begrenset periode. I lovendringen var det også vesentlig å endre fokus fra forbudstanken til at tillatelse faktisk skal gis, dersom det ikke er viktige momenter som taler imot. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort kan overføres til eie til en aktiv næringsutøver. En eller to driftsenheter Behovet for delingssamtykke må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I et par tidligere saker hvor det har vært aktuelt med delvis frasalg, har man kommet til at samtykke til deling ikke har vært nødvendig. Dette har vært tilfeller der tidligere selvstendige enheter har kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet og det ikke har vært opplagt at enhetene har vært egnet til å bli drevet sammen som én enhet. I dette tilfellet har Bakkestuen overtatt de respektive eiendommene hvor for seg i forbindelse med arv. En kan derfor si at eiendommene har kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Han har imidlertid brukt dem som én enhet i mange år. Det er om lag 9 km mellom eiendommene, dette tilsier at de er egnet for å bli drevet sammen. En ser det derfor slik at dette er én driftsenhet og at det er mest riktig å kreve delingssamtykke for å selge eiendommene hver for seg. Siden han også ønsker å beholde en skogteig under Rønningen er det utvilsomt at det er behov for delingssamtykke. Tjenlig og variert bruksstruktur Om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur er sentral for vurderingen. Det kan være ulike oppfatning er av hva som er en tjenlig bruksstruktur. I någjeldende kommunedelplan for landbruk har en lagt vekt på at det skal være drift på både store og små bruk og at det er viktig å opprettholde drift også i utkantene. Samtidig har en i behandling av enkeltsaker vært fleksibel med å tillate bruksrasjonalisering. Det har imidlertid vært et krav at det skal være en full bruksrasjonalisering og at det etter deling ikke etterlates en resteiendom som utgjør en urasjonell landbrukseiendom. Konsekvensen av den omsøkte delinga er at driftsenheten mister deler av driftsgrunnlaget. Om en sammenligner de ulike arealene opp mot hverandre så er det de antatt dårligste arealene som søkes fradelt. De beste arealene ligger rundt tunet og disse arealene blir igjen på bruket. Hva som skjer med arealene i statsallmenningen ligger utenfor kommunens kontroll og det er uvisst Side 13 av 63

14 Sak 3/19 hva som skjer med disse. Rådmannen er i tvil om delinga på en god måte hensyntar en tjenlig bruksstruktur. Driftsmessig god løsning: Hensynet til driftsmessig god løsning er viktig for å oppnå en kostnadseffektiv drift av landbruksarealene. Arronderingsmessige forhold og transportavstander er vesentlige forhold som skal vurderes. Ved fradeling til tilleggsjord vil vurderingen av om deling fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Som tidligere nevnt er det om lag 9 km fra Skarholt til Rønningen. Til sammenligning med om jorda hadde ligget ved gardstunet er dette en driftsmessig løsning som ikke er god. Det er imidlertid veger med god standard, det ligger i samme høgdelaget og er innenfor en transportavstand som ikke er uvanlig innen landbruket i dag. Ut fra transportavstander kan en ikke uten videre fastslå at det er en driftsmessig dårlig løsning at Skarholt har en del av driftsgrunnlaget i Rønningen. Om en ser alternativet at arealene erverves av Pål F. Larsen og Kristian Fougner det innebære en langt bedre driftsmessig løsning. Det vil nærmest eliminere transportbehovet, det vil gi gode arronderingsmessige løsninger ved at naboarealer blir slått sammen og det vil mest sannsynlig gi en bedre ressursutnyttelse. Det er ofte slik at arealer i nær tilknytning til gardstun blir mer intensivt drevet enn arealer lengre unna. Hensynet til driftsmessig god løsning taler for at deling bør innvilges. Forholdet til annet lovverk Landbrukseiendommen Skarholt mm er p.t. en konsesjonspliktig eiendom. Det er usikkerhet om dyrkingsparsellene på Forsetseter i framtida vil være en del av driftsenheten. Uten disse parsellene vil eiendommen likevel være konsesjonspliktig og ved erverv vil det være muligheter for priskontroll ut fra at det over 35 daa dyrket mark. Dersom Rønningsarealene fradeles, og parsellene på Forsetseter faller fra, vil resteiendommen bli på i underkant av 70 daa totalt og rundt 30 daa dyrket mark. Resteiendommen vil være unntatt både konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt. Dette kan innebære at eiendommen kan selges både til fritidsformål eller til kjøpere som har andre formål med ervervet enn landbruksdrift. Ut fra dette bør en være varsom med å tillate deling. Dersom en går inn for deling bør imidlertid skogteigen også kreves fradelt og at denne legges attåt anna skog i området. Dette av hensyn til den samlede ressursutnyttelse ved at Skarholt også kan endre konsesjonsmessig status. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: En kan ikke se at deling får konsekvenser av negativ art for drift av landbruksvirksomhet i området. Helhetsvurdering Etter loven skal deling tillates dersom det ikke er klare hensyn som taler mot. Her er det sterke momenter som taler for deling. En har noe uvisshet rundt arealer i statsallmenningen og det faktum at resteiendommen kan bli konsesjonsfri. En har i mange andre tilfeller satt krav om full Side 14 av 63

15 Sak 3/19 bruksrasjonalisering for å kunne tillate deling. I dette tilfellet ligger det ikke godt til rette for en full bruksrasjonalisering ut fra at tunet på Skarholt ligger med jord på alle kanter. Fradeling av tunet her vil stride mot hensynet til framtidige driftsulemper og kulturlandskapet. Hensynet til presedens og praksis for framtidige delingssaker er et annet moment. Det er mange garder som har jord som ut fra driftsmessig løsning med fordel kunne tilhørt en annen eiendom. Det som er spesielt for denne saken er at Skarholt og Rønningen ikke opprinnelig hører sammen men er kommet på samme eierhånd etter arv. Det er ellers ingen naturlig sammenheng mellom brukene. Det å løse opp i denne strukturen vil være mindre kontroversielt enn å dele bruk som har hørt i hop fra gammel tid. Rådmannen er etter en helhetsvurdering kommet til at det er momenter i denne saken som sterkt taler for deling og at dette bør vektlegges tyngre enn de eventuelle negative konsekvenser som kan følge av delingen. Rådmannen tilrår at deling tillates, men at det må stilles vilkår om at skogteigen på 38 daa også deles fra. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser samtykker Gausdal kommune til at Kristian Bakkestuen får dele fra teig nr. 2 og 3 under g/bnr 123/3 fra driftsenheten Skarholt med g/bnr 154/9 m.fl. Deling tillates med særlig vekt på at det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger slik som foreskrevet i søknaden. 2. Det settes som vilkår for delingssamtykket at også teig nr. 1 under g/bnr 123/3 selges som tilleggsareal med tilsvarende god drifts- og arronderingsmessig løsning. 3. Kommunen vil ikke innvilge noen konsesjonssøknad etter frasalg uten at alle arealer som er tillat fradelt er solgt, det er omsøkt konsesjon og konsesjon kan gis for alle arealer. 4. Tillatt deling må gjennomføres innen tre år, ellers bortfaller delingssamtykket Søknaden er bare delvis imøtekommet. Dette gir klagerett etter forvaltningslovens bestemmelser i kap IV. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtak mottas. Det er Fylkesmannen i Innlandet som er klageinstans men en klage oversendes kommunen. Side 15 av 63

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/2494 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/19 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 12/7 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN 12 Vedlegg: Kart over Brennhaug M 1:2500 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Jan Roger Mikkelsen søker om å fradele 53 daa dyrkamark. Rådmannen mener saken bør avslås ut fra det ikke er drifts- og arronderingsmessige fordeler av slik vekt at deling kan tillates. At det er ulikt behov for dyrkamark mellom to gardsbruk p.t. er ikke en tilstrekkelig god grunn for å fradele store deler av ressursene på en landbrukseiendom. SAKSOPPLYSNINGER: Jan Roger Mikkelsen har søkt om å få dele fra et jordstykke fra sin eiendom Nerjordet g/bnr 12/7 i Auggedalen. Arealet som søkes fradelt har g/bnr 32/14 og består av ca 53 daa dyrket mark. Dette er jordvegen fra det tidligere bruket Brennhaug i Forset der tunet ble fradelt i Mikkelsen kjøpte Brennhaugjorda i 2008 av Torbjørn Lauvålien. Han eide både Brennhaug og Hakkerudsveen i Auggedalen. I sak 226/07 ble Lauvålien innvilget at tunet med 12 daa skog i Brennhaug ble fradelt til selvstendig boligeiendom. Hakkerudsveen ble solgt til Hallgeir Olsen som tilleggsareal til Nordre Hakkerud. På tidspunktet Mikkelsen kjøpte Brennhaugjorda var han i en oppbyggingsfase med melkeproduksjon. Han hadde bygd på fjøset og utvidet melkeprodukjonen ved å gå inn i samdrift. Han hadde leid arealet tidligere og hadde dette som en del av driftsgrunnlaget. Nå er situasjonen endret. Mikkelsen har lagt ned gardsdrifta, melkekvota er solgt og han leier bort deler av jorda til Anders Iverslien, eier av Søre Iverslia. Etter planen er det Iverslien som skal kjøpe dette jordstykket. Iverslien er nå i en oppbygningsfase og vil ved ervervet få styrket sikkerhet for sitt ressursgrunnlag. Tidligere har også Mikkelsen og Iverslien søkt Gausdal fjellstyre om overføring av festeparsell 398 på Forsetseter dyrkingsfelt. Denne parsellen hørte opprinnelig til Brennhaug. I fjellstyrevedtak av 26. juni 2018 har Gausdal fjellstyre etter seterforskriften 20 godkjent overføring av feste 398 fra Nerjordet til Søre Iverslia. Statskog har i utvisningsforretning av 13. juli 2018 godkjent nytt festeforhold. Side 16 av 63

17 Sak 4/19 Fakta om eiendommen: Nerjordet er i utgangspunktet et lite bruk og Brennhaugjorda utgjør en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Til eiendommen hører det nå to parseller i Gausdal statsallmenning. Feste 295 er gardens seter på Grøtåsen. Feste 398 er dyrkingsparsellen på Forsetseter nå overført til g/bnr 8/1. Feste 675 er dyrkingsparsell på Gråbeinmyra på grensa mot Fåberg vestfjell. Bygningsmassen i Nerjordet består av to bolighus, en driftsbygning og en garasje/uthus. I tillegg er det seterbebyggesle på Grøtåsen. Driftsbygningen er tradisjonelt båsfjøs for melkeku. Fra driftssenteret i Nerjordet til Brennhaug er det ca 6 km. Til sammenligning er det 10 km til Gråbeinmyra og 14 km til feltet på Forsetsetra. Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 at deling av landbrukseiendom må godkjennes av departementet. Hva som skal vektlegges i delingsvurderingen fremgår av 12 tredje ledd: «Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Utgangspunktet for bestemmelsen skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om, jf. Rundskriv M-1/2013, sist revidert januar Bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formålsbestemmelse som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved avgjørelsen av deling skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen må også de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. «Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv». VURDERING: I Gausdal har man fulgt en restriktiv linje når det gjelder deling av landbrukseiendommer. I saksbehandling og i dialog med brukerne har en latt hovedretningen være at ressursene på et bruk bør holdes samlet, dette for å ivareta de overordna målsettinger i landbrukspolitikken om robuste og rasjonelle bruk. Side 17 av 63

18 Sak 4/19 Behovet for delingssamtykke må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I et par tidligere saker hvor det har vært aktuelt med delvis frasalg, har man kommet til at samtykke til deling ikke har vært nødvendig. Dette har vært tilfeller der tidligere selvstendige enheter har kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet og det ikke har vært opplagt at enhetene har vært egnet til å bli drevet sammen som én enhet. I dette tilfellet har Mikkelsen aktivt kjøpt jorda med formål å styrke gardens ressursgrunnlag. Det vil derfor være nødvendig med delingssamtykke. Ved endringer i jordlovens delingsbestemmelse i 2013 ble det lagt vekt på å gi kommunene økt lokalt handlingsrom og at det skulle gjøres enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord. Hensikten med dette var å kunne få bedre harmoni mellom eier- og bruksstruktur. Dette følger som en konsekvens av at en stor del av dyrkamarka her i landet nå drives som leiejord. Departementet la til grunn at det er større interesse for å ivareta jordbruksarealenes produksjonsevne i et langsiktig perspektiv om jorda eies i forhold til om den leies for en begrenset periode. I lovendringen var det også vesentlig å endre fokus fra forbudstanken til at tillatelse faktisk skal gis, dersom det ikke er viktige momenter som taler imot. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort kan overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Tjenlig og variert bruksstruktur: Om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur er sentral for vurderingen. Det kan være ulike oppfatning er av hva som er en tjenlig bruksstruktur. I någjeldende kommunedelplan for landbruk har en lagt vekt på at det skal være drift på både store og små bruk og at det er viktig å opprettholde drift også i utkantene. Samtidig har en i behandling av enkeltsaker vært fleksibel med å tillate bruksrasjonalisering. Det har imidlertid vært et krav at det skal være en full bruksrasjonalisering og at det etter deling ikke etterlates en resteiendom som utgjør en urasjonell landbrukseiendom. Konsekvensen av den omsøkte delinga er at Nerjordet mister en vesentlig del av ressursgrunnlaget, herunder den beste jorda på garden. Det som blir att er jorda rundt tunet der omtrent halvparten er brattere enn 1:5 og jordvegen totalt sett framstår som noe tungdrevet. Arealene på Gråbeinmyra og Grøtåsen blir også att, mye av dette er oppdyrka myr og det er lange transportavstander. For Nerjordet vil konsekvensen av delinga være at eiendommen får redusert sitt ressursgrunnlag betraktelig og at mulighetene for ny drift på varig basis svekkes. Rådmannen er i tvil om delinga på en god måte hensyntar en tjenlig bruksstruktur. Driftsmessig god løsning: Hensynet til driftsmessig god løsning er viktig for å oppnå en kostnadseffektiv drift av landbruksarealene. Arronderingsmessige forhold og transportavstander er vesentlige forhold som skal vurderes. Ved fradeling til tilleggsjord vil vurderingen av om deling fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Det må tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning. Som tidligere nevnt er det om lag 6 km fra Nerjordet til Brennhaug. Til sammenligning med om jorda hadde ligget ved gardstunet er dette en driftsmessig løsning som ikke er god. Sett i Side 18 av 63

19 Sak 4/19 forhold til gardens øvrige arealer i allmenninga er 6 km for en kort avstand å regne. Ut fra transportavstander kan en ikke uten videre fastslå at det er en driftsmessig dårlig løsning at Nerjordet har en vesentlig del av driftsgrunnlaget i Brennhaug. Om en ser alternativet at arealet erverves av Anders Iverslien vil nok dette innebære en noe bedre driftsmessig løsning. Det vil bety en transportavstand på 4 km mot 6 km for nåværende eier. I realiteten vil den driftsmessige løsningen bli nokså lik. Forskjellen ligger nok mest i at Anders Iverslien nå har større behov for arealet enn Jan Roger Mikkelsen. I så måte kan en si at den driftsmessige løsningen som følge av deling blir bedret. En enda bedre driftsmessig løsning hadde vært om en tilgrensende nabo hadde ervervet Brennhaugjorda. Det er flere gardsbruk som grenser inntil og som også driver med husdyrproduksjon. At disse arealene legges til Søre Iverslia er således ikke den beste driftsmessige løsning men det er heller ingen dårlig løsning. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket: Arealet på Brennhaug nyttes til landbruksformål og skal fortsatt nyttes slik etter deling. En kan ikke se at deling får konsekvenser av negativ art for drift av landbruksvirksomhet i området. Helhetsvurdering: Det er ulike hensyn som gjøre seg gjeldende i saken og som peker i ulik retning. På den ene siden vil det være positivt å styrke et bruk i vekst. Det vil gi en noe bedre driftsmessig løsning nå i et kortsiktig perspektiv, men ikke så vesentlig at det klart taler for deling. På motsatt side vil Nerjordet bli så kraftig redusert at det trolig ikke vil bli ny drift på eiendommen. Det kan således også bli mer utfordrende å følge opp driveplikten. For driften av jordbruksarealene er det ikke vesentlig at eiendommen deles, det er ingen hinder for at Mikkelsen fortsatt kan leie bort jorda si. Landbruksproduksjonen vil være nærmest upåvirket av sakens utfall. Rådmannen ser det faktum at de arealene som Mikkelsen søker å dele fra ikke opprinnelig hører Nerjordet til. Det kunne likeså gjerne vært eier av et annet bruk som hadde kjøpt Brennhaug. Fradeling vil derfor ikke medføre annet enn at Nerjordet settes tilbake til det det opprinnelig var. Etter rådmannens syn er dette er likevel ikke en åpenbar grunn for å tillate deling. Det beste hadde nok vært en full bruksrasjonalisering og at tunet i Nerjordet hadde blitt en boligeiendom. Da kunne en styrket et eller flere andre bruk i grenda og en hadde unngått en liten resteiendom med svakt produksjonspotensial. Rådmannen ønsker ikke en utvikling i retning av fri omsetning av tilleggsjord. Rådmannen mener det skal være opplagte drifts- og arronderingsmessige fordeler av en slik deling, noe som ikke synes å være tilstrekkelig til stede i denne saken. Det anbefales derfor at søknaden avslås. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 19 av 63

20 Sak 4/19 Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser avslås søknad fra Jan Roger Mikkelsen om fradeling av grunneiendommen Brennhaug g/bnr 32/14 fra landbrukseiendommen Nerjordet g/bnr 12/7. Begrunnelsen for søknaden tilgodeser ikke hensynet til en langsiktig tjenlig og variert bruksstruktur i tilstrekkelig grad. Det er heller ikke drifts- og arronderingsmessige fordeler som gjør seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde for at deling kan tillates. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Jf. forvaltningslovens bestemmelser i kap IV er klagefristen tre uker fra melding om vedtak mottas. Det er Fylkesmannen i Innlandet som er klageinstans men en evt. klage sendes til kommunen. Side 20 av 63

21 Gausdal kommune 21 Ark.: K24 Arkivsaksnr.: 17/1031 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/19 Planutvalget Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien KLAGE PÅ VEDTAK I FORURENSINGSSAK. Vedlegg: Klage på vedtak i delegasjonssak 396/18. Bilder. Dokumentasjon fra Oddvar Hagen gartneri og blomster as Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunen har mottatt varsel om mulig forurensing og virksomhet i strid med reguleringsplan for en fylling anlagt av Oddvar Hagen gartneri og blomster as. På grunnlag av innhentet dokumentasjon, vedtok kommunen i delegasjonssak 396/18 og ikke å ha grunnlag for å pålegge fjerning av massene. Etter ny områdereguleringsplan for Segalstad bru er virksomheten i tråd med formålet. Vedtaket er påklaget med grunnlag bl.a. i at klager mener kommunen ikke har kompetanse til å foreta riktige vurderinger. Administrasjonen foreslår at klagen avvises og at vedtaket opprettholdes. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen har mottatt varsel om mulig miljøkriminalitet og virksomhet i strid med reguleringsplan for fylling anlagt av Oddvar Hagen gartneri og blomster as på g/bnr 224/20 og 224/21. Varselet er levert av Lasse Høiland og fyllingen befinner seg delvis på hans eiendom (g/bnr 224/20) Varselet er vedlagt bilder som bl.a. viser biter av asfalt, betong, armering og blomster. I varselet hevdes det at det tidligere er gravd ned miljøfarlig avfall og at det er foretatt brenning av avfall på tomten. I varslet anmodes kommunen om å pålegge Oddvar Hagen gartneri og blomster as å fjerne all masse på Høilands tomt og at massene blir håndtert etter miljøvernloven (forurensingsloven) med tilhørende forskrifter. Gausdal kommune har innhentet skriftlig informasjon fra Oddvar Hagen gartneri og blomster as om bruken av fyllingen. De forklarer at massene stammer fra utgraving av tomter, gårdsplasser o.l. som de betegner som «rene masser». Unntaksvis kan det være spor av asfalt, betongkapp og teglstein. Sprøytemidler og ulovlige planter har ikke vært dumpet. Befaring foretatt av Gausdal kommune har ikke avdekket annet avfall enn det som er dokumentert. Det foreligger en uløst tvist om oppfyllingen av tomten til Høiland. I forbindelse med opparbeidelse av nye bussholdeplasser og parkering til Fjerdum skole ble det derfor foreslått at massen på denne tomten skulle graves opp og benyttes som fyllmasse her. Forutsetningen var Side 21 av 63

22 Gausdal kommune 22 Sak 6/19 at det som burde vært levert til godkjent deponi ble sortert ut. Dette ble ikke akseptert av Høiland og derfor droppet. I vedtatte områdereguleringsplan for Segalstad bru er området avsatt til gartnervirksomhet. VURDERING: Vurdering og kommunens vedtak i første instans: Etter 37 i lov om forurensing og avfall, kan kommunen gi pålegg om å rydde opp til den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med loven. Selv om det kan hevdes at asfalt, betong og tegl burde vært deponert på annen måte, kan vi vanskelig si at dette er avfall som representerer noen stor forurensningsfare. Tvert i mot ser vi at slike materialer stadig oftere gjenbrukes i etablering av veier, plasser o.l. Ut fra foreliggende dokumentasjon og befaring har heller ikke kommunen grunn til å tro at fyllingen inneholder annen forurensing eller miljøfarlig avfall. Tomtetvisten om oppfyllingen er et privatrettslig anliggende som kommunen ikke tar stilling til. Til tross for dette, så vi det som en god løsning for alle parter at den delen av fyllingen som ligger på eiendommen til Høiland ble fjernet og sortert, for så bli brukt som fyllmasse i umiddelbar nærhet. Vedtak i delegasjonssak 396/18: Ut fra foreliggende dokumentasjon og befaring ser ikke Gausdal kommune å kunne gi Hagen gartneri og blomster as pålegg om fjerning av masser ut fra 37 i forurensingsloven på eiendommen g/bnr 224/21. KLAGEBEHANDLING: Klage: Kommunen har mottatt en klage på vedtaket. Klagen er kommet innen fristen og klager har klagerett. Klager mener at vedtaket er uforsvarlig i henhold til Miljøvernloven, og at kommunen ikke har nødvendig kompetanse for å kunne foreta undersøkelser og trekke riktige konklusjoner. Klager mener derfor at jobben med undersøkelser må settes bort til et foretak som har kompetanse innenfor feltet. I tillegg til å klage på vedtaket som er gjort, mener klager at fyllingen er ulovlig anlagt og at kommunen har en dobbeltrolle i den forstand at kommunen selv har deponert masse i fyllingen. Vurdering av klagen: Etter forurensingslovens 51 første ledd kan kommunen pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører til eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensing, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å: a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til forurensing b) klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådt forurensing c) klarlegge hvordan forurensing skal motvirkes. Det å foreta en omfattende undersøkelse av fyllingen, med oppgraving og prøvetaking, vil medføre en betydelig kostnad, som det er lite trolig at vil være forenelig med lovens intensjon om tiltak som med rimelighet kan kreves. Administrasjonen er av den oppfatning at den Side 22 av 63