ARV-konferansen november 2018

Transkript

1 ARV-konferansen november 2018 Asbjørn Braanaas, senior rådgiver 6 november 2018

2 Arbeidsskadedødsfall utviklingstrekk i fire næringer. Kompass Tema nr. 3, ) oversikt over utviklingstrekk av arbeidsskadedødsfall i perioden ) analyse av årsakssammenhenger til arbeidsskadedødsfall innenfor industri, bygg og anlegg, transport og lagring, og jordbruk i perioden de fire næringene med flest registrerte arbeidsskadedødsfall. Det er de samme næringene som også hadde flest dødsfall i seksårsperioden Totalt antall arbeidsskadedødsfall i Norge og antall arbeidsskadedødsfall pr. sysselsatte synes å ligge på omtrent samme nivå i hele perioden etter årtusenskiftet

3 Arbeidsskadedødsfall per år Trendlinje

4 I snitt dør mellom 3 og 4 arbeidere på jobb hver måned i Norge* *

5 prosent av arbeidsskadedødsfall i fire næringer Bygg og anlegg (47 døde) Transport (36 døde) Jordbruk (35 døde) Industri (29 døde) (Næring arbeidsgiver)

6 Utløsende + bakenforliggende årsaker kodet innenfor tre hovedkategorier Menneske Teknologi - Organisasjon

7 Ulykkene i bygg og anlegg 34 ulykker kartlagt Sammensatte ulykker Overvekt i anlegg

8 Sentrale funn Kjøretøy og maskiner Fallulykker Mangelfulle organisatoriske forhold

9 Bakenforliggende årsaker Manglende risikovurderinger / analyser Mangelfull arbeidsledelse Mangelfull kompetanse / opplæring Mangelfull selskapsledelse

10 Bygg og anlegg Utløsende årsak Bakenforliggende årsak 3% 4 % 4 % 35% 62% 92 % Menneske Teknologi Organisasjon Ytre forhold Ukjent

11 Ulykkene i jordbruk 17 ulykker kartlagt Manglende informasjon om bakenforliggende årsaker Høy alder Jevn fordelt på årstidene

12 Sentrale funn 7 er andre enn bonden Kjøretøy, maskiner og utstyr(14 av 17) Traktor (9), hvorav 3 knyttes til utstyr på traktor Sjåfør av kjøretøy (7) Alenearbeid (13)

13 Spesifikke bakenforliggende årsaker Manglende barriere Mangelfull kompetanse / opplæring

14 Jordbruk Utløsende årsak Bakenforliggende årsak 12 % 6 % 24 % 24 % 17 % 65 % 9 % 43 % Menneske Teknologi Organisasjon Ytre forhold Ukjent

15 Ulykkene i industri 13 ulykker kartlagt Alle fast ansatt

16 Sentrale funn Vedlikehold/reparasjon/klargjøring (7 av 13) Produksjon/drift burde vært stanset (minst 4) Maskiner og utstyr involvert i flere ulykker: kran- og løfteutstyr (4) kjøretøy 3 (hvorav 2 betongbiler) tanker(2)

17 Bakenforliggende årsaker Risikovurderinger / analyser Manglende barriere Prosedyrer / dokumentasjon Kompetanse / opplæring Teknisk design av anlegg Ergonomi

18 Industri Utløsende årsak Bakenforliggende årsak 5 % 33 % 67 % 36 % 59 % Menneske Teknologi Organisasjon Ytre forhold Ukjent

19 Eksempel: Fallulykke tørrdokk, Stamneset i Bergen

20 Ulykkene i transport 16 ulykker kartlagt 9 av ulykkene skjedde i trafikken Lasting / lossing

21 Sentrale funn Kjøretøy og maskiner Stort innslag av organisatoriske avvik Alenearbeid Mangler informasjon og data i mange tilfeller Mange ulykker i trafikken kartlegges eller følges ikke opp fra Arbeidstilsynet

22 Bakenforliggende årsaker Risikovurderinger / analyser Prosedyrer / dokumentasjon Teknisk design av anlegg Kognitiv feil / manglende kompetanse

23 Transport Utløsende årsak Bakenforliggende årsak 13 % 6 % 33% 14% 81 % 10% 43% Menneske Teknologi Organisasjon Ytre forhold Ukjent

24 Risiko død norske og utenlandske arbeidere Kompass Tema nr For perioden har Arbeidstilsynet registrert totalt 234 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet, hvorav 55 av de omkomne var utenlandske arbeidstakere. Dette utgjør 24 % av dødsfallene for perioden. De senere årene har utenlandske arbeidstakere utgjort en økende andel av de omkomne i takt med at antall nordmenn som omkommer har gått ned, og utgjorde i % av arbeidsskadedødsfallene Den beregnede risikoen for arbeidsskadedødsfall er 1,4 ganger høyere for utenlandske arbeidstakere enn for norske arbeidstakere i det landbaserte arbeidslivet i Norge. Utenlandske arbeidstakere fra EU-landene i Øst-Europa skiller seg spesielt ut med 3,2 ganger høyere risiko forarbeidsskadedødsfall enn de norske arbeidstakerne

25 Noen særtrekk ved utenlandske arbeidstakere som er skadet/omkommet i arbeidsulykker Alder på omkomne ( ): Norske (N=28) Utenlandske (N=14) 29% 11% 29% 32% 57% 21% 21% 0% 20% 40% 60% 80% 100% år år år 55 år og over Tid hos arbeidsgiver Språk

26 Noen særtrekk ved utenlandske arbeidstakere som skadet/omkommet i arbeidsulykker Type prosjekt Renovering, riving, oppussing, restaurering osv. (N= 34 ulykker) Industrielle bygg: Fabrikker, kraftverk, høyspent, vannledninger osv. (N=23 Bygg: Bygging av boliger, kontorbygg, kjøpesenter osv. (N=72 ulykker) Anlegg: Veger, broer, jernbane, tunneler osv. (N=24 ulykker) Annet (N=15 ulykker) Ukjent (N= 7 ulykker) Norsk Utenlandsk Ukjent [%] Dataunderlag: 176 ulykker som Arbeidstilsynet fulgte opp med fysiske tilsyn i

27 Noen særtrekk ved utenlandske arbeidstakere som skadet/omkommet i arbeidsulykker Tilknytning i prosjekt Utenlandsk (N=76 skadde) Norsk (N=106 skadde) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Hovedbedrift, hovedentreprenør,fast ansatt i virksomhet Innleid Leverandør Underentreprenør og underunderentreprenør Lærling, sommerjobb, praksiselev, midlertidig ansatt, "hjelpemann", frivillige Ukjent Dataunderlag: 176 ulykker som Arbeidstilsynet fulgte opp med fysiske tilsyn i

28 Å finne årsaken til at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko er en kompleks oppgave, og dataunderlaget er begrenset. Næringene er forskjellige med ulike risikoprofiler, virksomheter, arbeidsoppgaver og sammensetning av arbeidstakere. Rapporten vurderer ulike faktorer som alle bidrar til å forklare hvorfor

29 Mer risikofylte arbeidsoppgaver Annen sikkerhetskultur Lav alder, begrenset erfaring og løs tilknytning til arbeidslivet Mangelfull språkbeherskelse

30 Mange utenlandske arbeidstakere er sysselsatt innen næringer som statistisk sett har en høyere forekomst av ulykker sammenlignet med andre næringer. Fra vår statistikk over arbeidsskadedødsfall for utenlandske arbeidstakere ser vi at for perioden har 37 av totalt 55 dødsfall (67 %) inntruffet i de tre mest risikoutsatte næringene: bygge- og anleggsnæringen inkl. elektrisitet, vann og renovasjon (17), jordbruk, skogbruk og fiske (10) og transport og lagring (10)

31 Vi vet også, fra vår erfaring på tilsyn og ved ulykkesoppfølging, at utenlandske arbeidstakere ofte utfører mer risikofylte arbeidsoppgaver enn sine norske kollegaer innenfor de risikoutsatte næringene. Dette underbygges også med funn fra forskning. Bygge- og anleggsnæringen er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall og de utenlandske arbeidstakerne i næringen utfører i større grad de mer risikofylte arbeidsoppgavene

32 Utenlandske arbeidstakere er ofte vant til en annen sikkerhetskultur og vil derfor kunne opptre på andre måter enn norske arbeidstakere. I tillegg kan de ha begrenset forståelse av hvilken risiko arbeid i Norge medfører, fordi de kan ha andre oppgaver og/eller risikoforhold enn det de er kjent med fra hjemlandet sitt. Utenlandske arbeidstakere kan også i større grad enn utføre risikofylte oppgaver da de kan ha en mer hierarkisk oppfatning av leder-ansatt-forhold

33 «Ferskinger» : Unge, nye i arbeidslivet, nye i landet, korttidsansettelser, innleie og midlertidighet. Newness er et begrep som ofte benyttes for å beskrive arbeidstakere som er nye i arbeidslivet eller som står overfor en ny arbeidsoppgave. Arbeidstakere som er på korttidsoppdrag, og arbeidere som er nye i et land inkluderes også i begrepet. Internasjonal forskning viser at «newness»-faktoren gir betraktelig høyere risiko for arbeidsskader

34 Språk: Spesielt innenfor bygge- og anleggsnæringen er det utbredt bruk av arbeidskraft med ulik landbakgrunn som arbeider tett sammen. Det er da svært viktig at virksomhetene har gode metoder og verktøy som tar hensyn til utfordringene knyttet til arbeidstakernes språkferdigheter. Kommunikasjon mellom arbeidstakerne og ledelse vil ofte være av større viktighet innen bygge- og anleggsnæringen der mange arbeidstakere jobber sammen

35 Eksempel: Fallulykke Media City Bergen

36 Ulykkestyper og barrieresvikt Datamateriale: 176 ulykker (184 skader) med tilsyn i 2015 Rapport: Kompass Tema nr «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg» Et mål å identifisere 1) hyppige ulykkestyper og 2) barrieresvikt

37 Hyppigste ulykkestyper (%) for alvorlige skader (n=184)

38 Hyppigste ulykkestyper (%) for alvorlige skader (n=184) og arbeidsskadedødsfall (n=131)

39 Fall fra tak, gulv, plattform (n=30) Åpninger/hull (12) Kantsikring/fallsikringsutstyr (9) Kollaps av gulv, tak (4)

40 Fall fra stillas (n=26) Svakhet ved gulv (8) Kantsikring/fallsikringsutstyr (6) Arbeider på utsiden av stillas eller under rekkverk (6) Bevegelse, kollaps, velt av stillas (6)

41 Kontakt med fallende objekt (n=25) Arbeider i faresonen (25) Objekt utilstrekkelig festet (12) Mistet kontroll på utstyr/objekt (6)

42 Kontakt med bevegelige deler på maskin (n=21) Mistet kontroll på sag/utstyr (7) Brukte hånd i stedet for skyvepinne (4) Arbeider uoppmerksom og "kom borti" sagblad (4)

43 Truffet av objekt under løfteoperasjon (n=14) Arbeidet i faresone (14) Mistet kontroll på last (7) Kantsikring (i høyden) (5)

44 Fall fra stige (13) Stige ikke festet/sikret (10)

45 Fall fra høyde usikret (n=9) Ingen barriere (9)

46 Oppsummering ulykkestyper og barrierer Liste over hyppige ulykkestyper kan brukes til prioritering fte andre typer farer i dødsulykker I mange ulykker var det ikke spesifikke sikkerhetsbarrierer i det hele tatt Ofte var det bare 1 barriere (som sviktet) Ofte en kombinasjon av svikt i fysiske barrierer og menneskelige handlinger Systematisk barrierestyring er viktig for å forebygge ulykker

47 Slutt