Sikkerhetsstigen/sikkerhetskultur i transportbedrifter. Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt

Transkript

1 Sikkerhetsstigen/sikkerhetskultur i transportbedrifter Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt

2 Disposisjon: Jeg skal fortelle om tre prosjekter/rapporter. Alle finansiert av Statens vegvesen. De to første gjennom BEST-programmet. 1) Sikkerhetsstigen for godstransport. Etter et SVV initiert møte om ISO:39001hva kan de små lære? 2) «Miniscenario: Sikkerhetsstigen» (2018): antall drepte og hardt skadde som kan unngås. «Samfunnsnivå». 3) «In progress»: sammenheng mellom bedriftenes nivå på Sikkerhetsstigen, sikkerhetskultur og risiko (Hva kan bedrifter gjøre for å bli bedre?) Side 2

3 Bakgrunn I: 2013-rapport: 40 % av dødsulykkene involverer sjåfører i arbeid rapport: 1490 personer skades i ulykker med sjåfører i arbeid hvert år (81 % av disse er «andre trafikanter») rapport: Tunge godsbiler utgjør omtrent 40 % av de ulykkesinvolverte kjøretøyene kjørt av sjåfører i arbeid. Side 3

4 Bakgrunn II: Betydelige muligheter for tiltak, fordi arbeidsgivere har både styringsrett og plikt. Ansettelsesforholdet kan legitimere mer restriktive tiltak enn det man kan sette inn mot private (alkolås, fartssp.). Tidligere forskning indikerer at godstransportbedrifter gjør relativt lite med organisatorisk sikkerhetsstyring. Til tross for få robuste studier, viser de som finnes betydelig effekt av slike tiltak (20-60 % risikoreduksjon) Side 4

5 Prosjekt 1: Utvikling av Sikkerhetsstigen for godstransport: Side 5

6 Prosjekt 2: Miniscenario Sikkerhetsstigen Mål: Undersøke mulige konsekvenser for antall drepte og hardt skadde i trafikken dersom godstransportbedrifter i Norge innfører de organisatoriske sikkerhetsstyringstiltakene i Sikkerhetsstigen. Metoder: 1) Innenriks trafikkarbeid til norskregistrerte tunge godsbiler 2) SSBs strukturstatistikk for transport og lagring 3) Statens vegvesens Ulykkesanalysegrupper (UAG) 4) SSB-data om personskadeulykker som involverer tunge godsbiler 5) Forsikringsselskapenes database over materiellskader (TRAST) 6) Supplerende kunnskap om 25 tungbilulykker fra SHT rapporter 7) Spørreundersøkelse til representanter for ledere og ansatte 8) Systematisk litteratursøk og analyse Side 6

7 Resultater I: Det skades i snitt 688 personer i ulykker som involverer tunge godsbiler per år. I alt 138 av disse personene blir hardt skadet eller dør. Sjåførene i 10 % av ulykkene kan ikke nås av OSM, fordi de er selvstendige (58 % og 31 % er ansatte). Retrospektivt ( ): 58 % tilsvarer 60 drepte/hardt skadde per år, 90 % tilsvarer 92 drepte/hardt skadde. Prospektivt (2020):58 % tilsvarer 17, 90 % tilsvarer 25 Side 7

8 Resultater II: regneeksempler Vi må ta hensyn til at: Noen bedrifter har allerede tiltak (survey) Tiltakene har ikke 100 % effekt (litteraturstudie). Retrospektivt ( ): potensiale for å «unngå» mellom 7 og 56 drepte/hardt skadde per år, avhengig av premisser om forekomst og effekt. Anslagene er utilstrekkelige på grunn av metodologiske svakheter og fordi vi mangler gode data om forekomst og effekt av tiltak. Vi kan imidlertid forvente en viss nedgang. Side 8

9 Prosjekt 3: Sikkerhetskultur, sikkerhetsledelse og risiko i godstransportbedrifter på veg Hovedmålet: generere ny kunnskap om hvilke faktorer som påvirker sikkerhetskulturen i transportbedrifter, undersøke om sikkerhetskultur i transportbedrifter kan påvirkes og finne ut av hvilke virkemidler som i så fall er egnet til å påvirke sikkerhetskultur for å redusere ulykker. Studien har fem delmål: 1) Gjennomføre litteraturstudie 2) Kartlegge sikkerhetskultur og arbeidsrelaterte faktorer 3) Gjøre analyser for å beregne risikoen for trafikkulykker 4) Lage en sikkerhetsindikator på Sikkerhetsstigen 5) Lage en liste med eksempler på gode praksiser Side 9

10 Forskningsdesign I: Opprinnelig idé: rekruttere 20 bedrifter til 5 grupper: én gruppe for hvert stigetrinn, i tillegg til en «kontrollgruppe» uten tiltak. Datainnsamlingsperiode på 6 måneder med ulike virkemidler. Vi sendte ut forespørsler til 77 bedrifter. 17 sa ja. Det er viktig med variasjon i datamaterialet (5 grupper) for å kunne teste hypotesene våre. Side 10

11 Forskningsdesign II: Utfordring 1: leders sikkerhetsengasjement påvirker: a) sikkerhetskultur, b) ulykker, hendelser og c) vilje til å delta i undersøkelser om sikkerhetskultur. Utfordring 2: «Vi har en studie med de 10 % beste av de 40 % beste» Hvordan skape balanse i utvalget? Løsning: «Referanseutvalg», eller «godt bransjesnitt»: respondenter i godstransportbedrifter uten tariffavtale. Side 11

12 Hypoteser: A. Sikkerhetskulturnivået stiger i gjennomsnitt for bedriftene på hvert trinn på stigen B. Skårene på relevante mål på arbeidsrelaterte faktorer med betydning for sikkerhet forbedres for hvert trinn C. Ulykkesrisikoen synker for bedriftene på hvert trinn på stigen. Side 12