Skipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015

Transkript

1 Skipet som sikker arbeidsplass Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015

2 Del 1: Ulykkesutvikling de lange linjene Sjøfartsdirektoratet har registrert ulykker i en eller annen form siden Databasen har eksistert i tre ulike utgaver 1) DAMA: ) PUS: ) Ulykkesdatabasen: Samler PUS og DAMA i Ulykkedatabasen inneholder i overkant av ulykker. Av disse er personulykker, mens er skipsulykker

3 Datauttrekk er tilgjengelig på SDIRs hjemmesider

4 Personulykke Skipsulykke Ulykker på næringsfartøy

5 Ulykker på næringsfartøy

6 Antall ulykker pr involvert fartøy Mindre alvorlig, ingen, eller ukjent skade Alvorlig skadet & Forlis Skipsulykker på næringsfartøy mellom

7 Utvikling i personskader etter fraværslengde Fravær mindre enn 72 timer, ingen fravær, eller ukjent fravær Personskader på næringsfartøy mellom , nestenulykker er ekskludert Fravær mer enn 72 timer

8 Utvikling i omkomne 90 Nopal cherry kolliderer (11) Bellsund kantrer (7), og Molund kolliderer (6) Bordanes kantrer (9) 50 Sleipner grunnstøter (16) LulanYu kollisjon (8) 40 Concem kantrer (10) Rocknes grunnstøter (18) 30 Wilanna kolliderer (20) Bourbon Dolphin kantrer (8) 20 Ulsund kantrer (7) 10 0 Sydfjord kolliderer (8) Det eneste året i databasens historie hvor ingen fiskere omkommer Omkomne på næringsfartøy mellom , nestenulykker og selvmord er ekskludert Langeland ulykken (6)

9 Del 2: Risikovurdering hvordan prioritere? «Sjøfartdirektoratets overordnende mål er at Norge skal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier» (Tildelingsbrev, 2015) Vi må derfor stille oss følgende spørsmål: 1. Hvilke fare- og ulykkeshendelser får størst konsekvenser? 2. Hvilke fare- og ulykkeshendelser skjer oftest? 3. Hva er årsakene til at de skjer? 4. Skjer det endringer i næringen som påvirker denne utviklingen? 5. Hva kan vi gjøre for å forhindre disse ulykkene?

10 Arbeidsmetoder Kunnskap fra tidligere hendelser: Eksempler: rapporter fra Statens Havarikommisjon for Transport, ulykkerapporter fra næringen, ulykkesstatistikk, læring av hendelser Erfaring fra inspektører: Eksempler: tilsyn, pålegg Ekspertvurderinger av risiko Eksempler: årsaksanalyser, konsekvensvurderinger, diskusjoner Eksterne konsulentbidrag Eksempler: fagmiljø, forskningsarbeid

11 Finnes det skipsulykker som skiller seg ut? (Norske næringsfartøy ) Grunnstøting Kontaktskade, Kaier, Broer etc Brann/Eksplosjon Kollisjon Annen ulykke Miljøskade/Forurensing Lekkasje Kantring Maskinhavari Hardtværskade Fartøyet er savnet, forsvunnet Stabilitetssvikt uten kantring Mindre alvorlig eller ukjent skade Alvorlig skade eller forlis Antall ulykker per fartøy, , norske næringsfartøy.

12 I hvilken sammenheng skjer dødsulykkene? Arbeidsulykke/Personulykke 73 Kantring 26 Fartøyet er savnet, forsvunnet 9 Brann/Eksplosjon Annen ulykke 4 4 Grunnstøting 2 Kollisjon Hardtværskade 1 1 Antall dødsulykker fordelt på ulykkestype, norske næringsfartøy

13 Mange dødsfall skjer som følge av arbeidsulykker - hva er det som går galt? Fall til sjø 28 Fall om bord 16 Støt/Klemskade 14 Annen personulykke 9 Stikk/kuttskade 3 Elektrisitet, brann og kjemikalier 2 Forgiftning 1 Antall dødsulykker (arbeidsulykker), norske næringsfartøy

14 Finnes det enkelte fartøygrupper som er mer utsatt for ulykker? Ulykker per 1000 Fiskefartøy Ulykker per 1000 Lasteskip Ulykker per 1000 Passasjerskip Fartøyulykker per 1000 norske næringsfartøy

15 Finnes det enkelte fartøygrupper som er mer utsatt for ulykker? 120 Personskader og dødsfall per 1000 fiskefartøy Personskader og dødsfall per 1000 lasteskip Personskader og dødsfall per 1000 passasjerskip Personskader og dødsfall per 1000 norske næringsfartøy

16 Passasjerskip og ulykker Vær oppmerksom på at Passasjerskip har svært få dødsfall sammenlignet med de andre fartøygruppene. De ti siste årene er det registrert 10 dødsulykker på norsk passasjerskip. Tilsvarende er det registrert 56 dødsfall på fiskefartøy, og 54 dødsfall på lasteskip.

17 Foreløpige resultater: Ulykker per 1 million nautiske mil seilt (NOR fartøy) 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Accidents per 1 million nautical miles sailed Cargo 7,5 8,7 7,7 7,3 6,7 Fishing 29,8 21,5 16,0 15,9 8,0 Passenger 12,7 12,8 13,0 11,7 11,5 Hentet fra Eivind Kleiven, Senior sikkerhetsingeniør, Safetec Year

18 Sjøfartsdirektoratets risikovurdering I 2013 gjennomførte Sjøfartsdirektoratet en risikovurdering som tok utgangspunkt i 25 definerte fare og ulykkeshendelser Vurderingen er senere oppdatert årlig Fem hendelser peker seg ut som høyrisiko Høyrisikohendelsene står samlet sett for 70 % av forlisene, og 77 % av tapte liv i perioden Disse hendelsene er: Grunnstøting, Brann, Kantring, Fallulykker og Støt/klemskader.

19 Arbeidsmetode: Årsaksanalyse for å kartlegge risikohendelser

20 Høyprioritert: Brann Brann har vært svakt økende i analyseperioden. Topp i Omtrent 1/3 av brannhendelser ender med alvorlig fartøyskade Direktoratet har registrert fire dødsfall i forbindelse med brann i perioden Utvikling i brannhendelser Alvorlig skade eller forlis Ingen, ukjent, eller mindre skade Brann ble valgt som fokusområdet for direktoratet i 2014.

21 Høyprioritert: Kantring Direktoratet registrerer få kantringshendelser per år, sammenlignet med andre ulykkestyper. Likevel er kantring den ulykkestypen som nest etter arbeidsulykker har tatt flest liv i analyseperioden. Av totalt 39 registrerte hendelser har 13 kantringsulykker medført dødsfall. 26 mennesker har omkommet i disse ulykkene i perioden Utvikling i antall kantringer

22 Høyprioritert: Grunnstøting Grunnstøtinger har vært økende i tiårsperioden. Den generelle økningen skjer hovedsakelig i de mindre alvorlige konsekvensklassene dette kan tyde på bedre rapportering. I løpet av de siste ti årene har vi hatt flere grunnstøtinger som har medført miljøutslipp Utvikling i grunnstøtingshendelser De fleste utslippene er relativt små, og dreier seg hovedsakelig om diesel eller smørolje, men det er også registrert større hendelser med utslipp av flere tusen liter. Alvorlig skade eller forlis Ingen, ukjent, eller mindre skade Det har vært en økning i pålegg tilknyttet grunnstøtinger de siste årene

23 Høyprioritert: Støt/klemskade Antall støt/klemskader har vært synkende de siste ti årene. Til tross for den positive utviklingen er det fortsatt mange ulykker. I gjennomsnitt 1,4 dødsulykker per år. Direktoratet ser også mange alvorlige ikke-dødelige skader blant disse ulykkene Utvikling i støt/klem hendelser Skadde Døde Støt/Klemskade er fokusområde i Andelen uanmeldte tilsyn som har medført pålegg har økt fra 7 % i 2012, til nærmere 40 % så langt i 2015.

24 Høyprioritert: Fallulykker Omkomne etter fallulykker i perioden er stabilt, med et gjennomsnitt på om lag 4 omkomne hvert år. Om lag 2/3 av dødsfallene innebærer fall til sjø. 2/3 av disse skjer på fiskefartøy. I likhet med støt/klemskader er fallulykker satt som fokusområde i Andelen uanmeldte tilsyn som medfører pålegg har økt fra om lag 8 % i 2012, til 25 % så langt i Fallulykke (skadde) Fall om bord (skadde) Fallulykke (omkomne) Fall til sjø (skadde) Fall om bord (døde) Fall til sjø (døde)

25 Del 3: Fokusområde Hvert år fastsetter direktoratet et fokusområde Risikovurderingen og årsaksanalyser brukes aktivt for å velge fokusområdet. I 2014 var fokusområdet «Brann», i 2015 er fokusområdet «Sikker Arbeidsplass», i 2016 blir fokusområdet «Hviletid og Bemanning». I forbindelse med fokusområdet utarbeides det egne sjekklister som utgangspunkt for tilsyn.

26 Resultater fra fokusområdet «Sikker Arbeidsplass om bord» 2015 De utvidede sjekklistene ble gjort kjent for rederiene allerede før året startet, slik at man hadde mulighet til å forberede seg. Sjekklistene er konsentrert på farlige arbeidsoperasjoner, ulykkesforebyggende arbeid, og fysiske vernetiltak. Det har i særlig grad blitt vektlagt at rederiene har rutiner for å gjennomføre risikovurderinger etter regelverket, og at identifiserte tiltak blir fulgt på opp.

27 Resultater fra fokusområdet «Sikker Arbeidsplass om bord» 2015 Den som leter skal finne Selv om sjekklistene var gjort tilgjengelig på forhånd ble det funnet mange kritikkverdige forhold. Tabellen viser andelen uanmeldte tilsyn som medførte pålegg på indikatorer for fall over bord, og støt/klemskader.

28 Resultater fra fokusområdet «Sikker Arbeidsplass om bord» 2015 Merk at det vil være en del overlapp mellom indikatorene. Enkelte pålegg (f.eks. «Personlig sikkerhetsopplæring» og «registreringsskjema for hviletid») vil slå ut på både fall over bord, og støt/klem indikatorer. Vis vi ser på totalt antall pålegg innenfor disse gruppene finner vi i alt 171 pålegg som følge av uanmeldte tilsyn ( ) Dette er en økning på om lag 251 % fra i fjor

29 Hvor blir det gitt pålegg? Fareområder, personlig sikkerhetsopplæring, registreringsskjema for hviletid, varselskilt, og adgang til farlige soner er gjengangere

30 Hvorfor er dette viktig for dere? Dere utdanner morgensdagens sjøfolk Dette gjør dere til: Kunnskapsoverførere Forbilder Trendsettere Det er derfor svært viktig at vi spiller på lag for å bedre sikkerheten for norske sjøfolk!

31 Spørsmål? Ta kontakt med meg på: /