10/19 10/ Kontrollutvalgets årsmelding for Krav om lovlighetskontroll av bystyrevedtak - Detaljreguleringsplan for Bodalstranda

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: kl. 17:00 Sted: Bystyresalen Bystyret Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet tirsdag kl 1800 Bystyresalen - samt på møtedagen ½ time før møtestart - møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag kl 1730 møterom Formannskapssalen Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 Møterom Olav den hellige Senterpartiet tirsdag kl 1830 Møterom Asbjørn Halvorsen Miljøpartiet De Grønne mandag kl Møterom Robert Normann Pensjonistpartiet gruppeleder avtaler møtetidspunkt og møtested med sin gruppe Sosialistisk Venstreparti mandag kl 1800 Møterom Roald Dahl Venstre mandag kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen ******* Servering Det vil bli servering i rådhuskantinen fra kl SAKSKART Side Saker til behandling 10/19 10/ Kontrollutvalgets årsmelding for /19 15/ /19 18/ Krav om lovlighetskontroll av bystyrevedtak - Detaljreguleringsplan for Bodalstranda Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer - revidering /19 14/ Detaljreguleringsplan for Bergheim - sluttbehandling 13 14/19 18/ /19 18/ Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg avsluttende behandling Ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften)

2 16/19 18/ /19 19/ Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune Nye vedtekter og skifte av navn for Driftsassistansen i Østfold (DaØ) /19 19/ Engangsgriller - regulering av bruk 36 19/19 18/ Finans- og gjeldsporteføljerapport /19 19/ /19 19/ Referatsaker Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2019 Samarbeidsavtale Sarpsborg kommune og Vennskapsforeningen Sarpsborg-Betlehem /19 19/ Protokoll Bystyret /19 16/ /19 18/ Oversendelse av vedtak - lovlighetsklage over bystyrets avgjørelse av i sak 72/82 Bypakke Nedre Glomma - Videreføring Årsrapport Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning Formannskapskontoret 2. april 2019 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 10/19 Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Ida Marie Odsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 tas til orientering. Vedlegg: 1. Årsmelding 2018 Kontrollutvalget i Sarpsborg 2. Møtebok fra Kontrollutvalgets møte , sak 19/6 Utredning: I henhold til forskrift om kontrollutvalg 8 og 11 skal kontrollutvalget avgi rapport til bystyret om sin aktivitet. I samsvar med tidligere praksis avgir kontrollutvalget sin årsmelding til behandling i bystyret. Årsmeldingen skal gi bystyret informasjon om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, møteog informasjonsaktivitet. Årsmeldingen gir også uttrykk for hva som er gjennomført av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt resultatet og oppfølging av disse kontrollene. Kontrollutvalget i Sarpsborg fattet i sitt møte 12. februar 2019 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2018, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 tas til orientering Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: 3

4 11/19 Krav om lovlighetskontroll av bystyrevedtak - Detaljreguleringsplan for Bodalstranda Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Petter Sandtangen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Eivor Bjørnarsdotter Bø, Virksomhet plan og samfunnsutvikling Kommunedirektørens innstilling: Bystyrets vedtak av sak 2/19 opprettholdes. Krav om lovlighetskontroll oversendes Fylkesmannen i Østfold for avgjørelse. Vedlegg: 1. Saksutskrift for detaljreguleringsplan Bodalstranda 2. Planbeskrivelse 3. Plankart 4. Planbestemmelser 5. Klage del 1 av 3 fra Ståle Solberg, Annar Hasle og Steinar Haakenstad, datert Klage del 2 av 3 fra Ståle Solberg, Annar Hasle og Steinar Haakenstad, datert Klage del 3 av 3 fra Ståle Solberg, Annar Hasle og Steinar Haakenstad, datert Bekreftelse fra Grunnteknikk om kjennskap til raset 9. Redegjørelse med tilhørende tidslinje utarbeidet av forslagsstiller Sammendrag: Ståle Solberg (uavhengig), Annar Hasle (KrF) og Steinar Haakenstad (uavhengig) (heretter kalt klagerne) krever at Fylkesmannen i Østfold skal kontrollere lovligheten av vedtaket fattet av Sarpsborg bystyre den , sak 2/19: Detaljreguleringsplan for Bodalstranda. Bakgrunnen for kravet er at klagerne hevder at det har gått et ras i nærheten av planområdet (ca 300m lenger øst ) i 1980, og at dette ikke var kjent for Grunnteknikk AS (konsulent) som utarbeidet den geotekniske rapporten som ligger til grunn for vedtak av detaljreguleringsplanen. Klagerne hevder dermed at det ble gitt feilaktige opplysninger i bystyret fra kommunedirektør. De undersøkelser kommunedirektøren har gjort viser at Grunnteknikk AS ble gjort kjent med hendelsen i etterkant av at rapporten var utarbeidet, men vurderte at dette ikke hadde noen betydning for konklusjonene i den geotekniske rapporten. Kommunedirektøren kan dermed ikke se at det ble gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger under bystyremøtet den , eller i saksfremlegget. Kommunedirektøren anbefaler at bystyrets vedtak opprettholdes, og at lovlighetsklagen sendes Fylkesmannen i Østfold for avgjørelse. 4

5 Utredning: Ståle Solberg (uavhengig), Annar Hasle (KrF) og Steinar Haakenstad (uavhengig) (heretter kalt klagerne) krever at Fylkesmannen i Østfold skal kontrollere lovligheten av vedtaket fattet av Sarpsborg bystyre den , sak 2/19: Detaljreguleringsplan for Bodalstranda. Om lovlighetskontroll Det følger av kommuneloven (kml.) 59 (1) at tre eller flere medlemmer av bystyret sammen kan bringe vedtak truffet av bystyret til departementet for kontroll av vedtakets lovlighet. Myndigheten er delegert fra Departementet til Fylkesmannen, jf. rundskriv H-25/92 og Veileder H Det er altså kun hvorvidt vedtaket er lovlig fattet som skal vurderes. Kravet om lovlighetskontroll fremsettes med dette først for bystyret, som avgjør om vedtaket skal opprettholdes. Om vedtaket opprettholdes, oversender kommunen saken til Fylkesmannen for lovlighetskontroll, jf. kml. 59 (2). Ved lovlighetskontrollen skal det, jf. 59 (3), tas stilling til om vedtaket 1. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, 2. er blitt til på lovlig måte, og 3. er innholdsmessig lovlig Fristen for å kreve lovlighetskontroll er 3 uker, og fristen løper fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Det følger av forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll, jf. kml. 56 (7). Bakgrunn for krav om lovlighetskontroll Bakgrunn for kravet er at klagerne hevder at det har vært et ras i 1980, ca 300 meter øst for planområdet, som ikke var kjent for konsulenten som utarbeidet den geotekniske rapporten. Det ble stilt spørsmål i bystyret om hvorvidt konsulenten hadde kjennskap til raset og hvorfor dette ikke var omtalt i den geotekniske rapporten. Kommunedirektør bekreftet at konsulent var kjent med raset. I etterkant av bystyremøtet den har en av klagerne kontaktet ansvarlig foretak for utarbeidelsen av den geotekniske rapporten (Grunnteknikk AS), heretter kalt konsulent. Utfra korrespondansen mellom klager og konsulent kan det fremstå som konsulent ikke var kjent med at det hadde vært et ras i nærheten av planområdet i Klagerne mener dermed at det er gitt uriktig eller mangelfull informasjon til bystyret i sakens anledning. Det er på denne bakgrunn kravet om lovlighetskontroll er fremmet. Det er i etterkant innhentet uttalelser både fra tiltakshaver og ansvarlig foretak som har utarbeidet den geotekniske undersøkelsen i detaljreguleringsplanen for Bodalstranda. Kommunedirektøren bemerkerat konsulent tilbakeviser at det er snakk om et tradisjonelt grunnbrudd/ras, men mer snakk om en kollaps i grøfter i forbindelse med graving, nydyrking og nedbør/flom. Hendelsen er ikke registrert i NVE s register over skredhendelser. I det videre vil hendelsen likevel bli omtalt som ras for å unngå misforståelser. Vurdering av kravet Kravet om lovlighetskontroll er fremmet av tre bystyremedlemmer, og vilkåret om minimum tre medlemmer, jf. ovenfor, er følgelig oppfylt. Kravet ble fremsatt for kommunen den , som er innenfor fristen på 3 uker. 5

6 Om vedtaket er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse Det følger av plan- og bygningsloven (pbl.) (1) at forslag til reguleringsplan legges fram til kommunestyret for vedtak. I denne saken er vedtaket fattet av kommunestyret, som følgelig har hatt myndighet til å treffe avgjørelsen. Om vedtaket er blitt til på lovlig måte Spørsmålet her er om saksbehandlingsreglene er fulgt. Klagerne anfører at det i saksfremstillingen ble gitt mangelfulle opplysninger om hvorvidt konsulent var kjent med at det hadde gått et ras i nærheten av planområdet i Det følger av pbl (1) annet punktum at det av saksfremlegget skal fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det fulgte av saksfremlegget hvilke merknader som er, og ikke er, imøtekommet. I tillegg er alle merknader vurdert av forslagsstiller og kommunedirektør i eget vedlegg til saksfremlegget. Også konsekvensene av planen er vurdert i saksfremlegget. Kommunedirektøren mener at konsekvensene av planen totalt sett er redegjort for, selv om det ikke kommer frem i rapporten utarbeidet av konsulent at det hadde gått et ras i nærheten av planområdet i Konsulent ble i etterkant av at rapporten var ferdigstilt gjort kjent med at det hadde skjedd et ras, men vurderte det til at det ikke hadde innvirkning på rapporten. Selv om det kunne vært ønskelig, kan det ikke anses som en feil i saksbehandlingen at dette momentet ikke er særskilt bemerket i rapporten. Det springende punktet må være om konsulent var kjent med raset og om det har innvirkning for den rapporten som ble utarbeidet, og som senere ble kontrollert gjennom en tredjepartskontroll av Sweco. Konsulent bekrefter i uttalelse som er vedlagt at de var kjent med opplysningen og at det ikke har hatt innvirkning på utformingen av rapporten og dermed konklusjonen ved den geotekniske undersøkelsen. Årsaken til at medarbeideren hos Grunnteknikk som utarbeidet rapporten svarte benektende på forespørselen fra klagerne om han hadde kjennskap til raset, var at vedkommende var i barselpermisjon i perioden da innspillene etter offentlig ettersyn ble behandlet. Ved vurderingen av om det aktuelle innspillet vedrørende ras hadde betydning for rapporten var ikke den aktuelle personen som klagerne har henvendt seg til og som danner grunnlaget for lovlighetsklagen, i aktivt arbeid hos Grunnteknikk. Det at opplysningen var ukjent for konsulent beror dermed på en misforståelse, noe som er bekreftet i eget vedlegg (vedlegg 8 og 9). Ifølge forvaltningsloven (fvl.) 17 (1) skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Videre følger det av kommuneloven 23 (2) at administrasjonssjefen, altså Kommunedirektør, skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Det ligger i dette utredningsprinsippet at kommunedirektøren har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksfremlegget, slik at de folkevalgte kan forholde seg og ta hensyn til dette. Kommunedirektøren kan ikke se at det foreligger mangelfulle opplysninger i denne saken, slik som klagerne hevder. Kommunedirektøren mener at kravene til opplysning av saken overfor bystyret er oppfylt, og at vedtaket er blitt til på lovlig måte. Om vedtaket innholdsmessig er lovlig Her må det vurderes om avgjørelsens innhold er i samsvar med lovfestede og ulovfestede rettsregler. Det er særlig spørsmål om grunnforhold og sikkerhet som gjør seg gjeldende her. Det følger av pbl (1) at detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. 6

7 I kommuneplanens arealdel er området avsatt til boligbebyggelse, og detaljreguleringsplanen for Bodalstranda følger således opp kommuneplanens arealdel. Innholdet er etter Kommunedirektørens syn lovlig. Det er etter Kommunedirektørens oppfatning heller ingen andre innholdsmessige feil ved planen. Konklusjon: Kommunedirektøren mener at vedtaket er truffet av rett kompetanse, har blitt til på lovlig måte og er innholdsmessig lovlig. Kommunedirektøren anbefaler at bystyrets vedtak opprettholdes, og at klagen sendes videre til fylkesmannen for lovlighetskontroll. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Ikke vurdert ved behandling av lovlighetsklagen. Folkehelse: Ikke vurdert ved behandling av lovlighetsklagen. 7

8 12/19 Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer - revidering Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Anita Grøseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /19 2 Administrasjonsutvalg /19 3 Formannskapet /19 4 Bystyret /19 Saksordførersak. Saksordfører: Arild Johannes Smaaberg Medsaksbehandlere: Ingrid Waage, Knut Eggen, Eva Rekvin og Linn-Anett Gjerlaugsen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer forslag til revidert utgave 2019 Veileder - personlige gaver og fordeler forslag 2019 Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer etikkplakaten vedtatt av Bystyret Praktiske retningslinjer knyttet til etikkplakaten 2015 Sammendrag: Revidering av dagens retningslinjer er gjennomført for å sikre at dagens etiske utfordringer fanges opp. Det er viktig at de etiske retningslinjene er gode og effektive verktøy for kommunens medarbeidere og folkevalgte i møte med etiske utfordringer. Retningslinjene skal gi medarbeidere og folkevalgte i Sarpsborg kommune et grunnlag for å ta gjennomtenkte og gode valg i situasjoner som krever etisk refleksjon. Det har kommet inn forslag fra enkeltpersoner, ledergrupper, team og virksomheter. Likedan har administrasjonsutvalget gitt innspill i forbindelse med behandling av oppstartnotat og underveismelding. I tillegg er det hentet inn dokumenter, informasjon, tips og ideer fra andre kommuner, KS og andre offentlige og private organisasjoner. Det foreslås å legge inn to nye punkter i de etiske retningslinjene, ett punkt om til sosiale medier og ett om ytringsfrihet. Ut over disse to konkrete endringene i innhold er overskriftene og ordlyden i en del av de punktene som i dag omfattes av de etiske retningslinjene forsøkt forenklet, tydeliggjort og forbedret. Reglene for gaver og personlige fordeler erstattes av en veileder for gaver og personlige fordeler uten at det er foreslått store endringer i innholdet. 8

9 Utredning: Arbeidet med revidering av de etiske retningslinjer, etikkplakaten og tilhørende regler for gaver og personlige fordeler ble igangsatt ved årsskiftet 2017/2018. Arbeidet med revidering av dagens retningslinjer er gjennomført for å sikre at dagens etiske utfordringer er fanget opp. Det er viktig at de etiske retningslinjene er gode og effektive verktøy for kommunens medarbeidere og folkevalgte i møte med etiske utfordringer. Retningslinjene skal gi medarbeidere og folkevalgte i Sarpsborg kommune et grunnlag for å ta gjennomtenkte og gode valg i situasjoner som krever etisk refleksjon. Målet for arbeidet har vært å: Revidere Sarpsborg kommunes etiske retningslinjer, etikkplakaten og tilhørende regler for gaver og personlige fordeler. Oppdatere innholdet om etikk i kommunens internkontrollsystem Informere om nye etiske retningslinjer og utarbeide en plan for implementering av de nye etiske retningslinjer i organisasjonen. Utarbeide aktuelle verktøy som kan benyttes ved implementering av nye etiske retningslinjer og fokus på etikk. Eks: plakater, debatthefte, veileder, e-læringskurs, film osv. Følgende dokumenter har blitt lagt til grunn ved revideringen Etiske retningslinjer vedtatt av bystyret med tilhørende regler for gaver og personlige fordeler. Etikkplakaten vedtatt av bystyret Praktiske retningslinjer knyttet til etikkplakaten. Vi i Sarpsborg, plattform for ledelse og medarbeiderskap. Sarpsborg kommunes verdier: Framtidsrettet, Åpen, Respektfull og Troverdig. Retningslinjer for sosiale medier. Reglement for varsling og varslingsplakaten. Sarpsborg kommunes arbeidsreglement. Organisasjonen har blitt involvert i arbeidet for å få innspill på: Tema det er viktig å sette fokus på i de nye etiske retningslinjene. Hvordan de etiske retningslinjene kan følges opp i det daglige. Hvilke verktøy som kan være aktuelle for å implementere de reviderte etiske retningslinjene i organisasjonen. Det har kommet inn forslag fra enkeltpersoner, ledergrupper, team og virksomheter. Likedan har administrasjonsutvalget gitt innspill i forbindelse med behandling av oppstartnotat og underveismelding. I tillegg er det hentet inn dokumenter, informasjon, tips og ideer fra andre kommuner, KS og andre offentlige og private organisasjoner. Med dette som bakteppe i tillegg til diskusjoner og dialog internt i organisasjonen, legger kommunedirektøren fram forslag til nye etiske retningslinjer. Det er ikke foreslått store endringer i innholdet i de etiske retningslinjene sammenlignet med de kommunen har i dag. Det foreslås å legge inn to nye punkter i de etiske retningslinjene, ett punkt om til sosiale medier og ett om ytringsfrihet. Digital dømmekraft Vi viser nettvett og er bevisst på hvordan vi opptrer i den digitale hverdagen. Vi bruker sosiale medier på en ansvarlig måte. 9

10 Begrepet digital dømmekraft er benyttet for å gi punktet mere bredde. Digital dømmekraft handler om evne til kritisk refleksjon, bl.a. knyttet til personvern, nettvett og opphavsrett. Likedan omfatter digital dømmekraft blant annet temaer som kildekritikk, ytringsfrihet, personvern og mobbing samt regler og lover ved deling av bilder, filmer og musikk. Dette punktet i de etiske retningslinjene setter fokus på at vi til enhver tid må være bevisst på hvordan vi opptrer i sosiale medier. Ytringsfrihet Vi bruker vår rett til å ytre oss offentlig på en respektfull måte, og respekterer at alle har den samme rett til å ytre seg. Ytringsfriheten har grunnlovsvern og er en grunnleggende menneskerettighet. Ytringsfrihet bidrar også til viktig debatt om ulike forhold, og det er positivt at medarbeidere i kommunen bidrar med kunnskap og synspunkter i samfunnsdebatten. Samtidig er det andre lovbestemmelser som begrenser hva kommunale medarbeidere kan ytre, da særlig den lovbestemte taushetsplikten. Medarbeiderne har også en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver, uten at dette skal være til hinder for å varsle om kritikkverdige forhold. Tydeliggjøring av ytringsfriheten i de etiske retningslinjene vil føre til en større bevissthet om at det må tas vurderinger også i tilknytning til dette temaet. Dette er en type vurderinger som alle medarbeidere og folkevalgte i Sarpsborg kommune bør være kjent med. Formuleringen som nå er tatt inn framhever at ytringsfrihet er en rett vi alle bør bruke, men oppfordrer til at den brukes bevisst og i samsvar med kommunens verdi respektfull. Utover disse to konkrete endringene i innhold er overskriftene og ordlyden i en del av de punktene som i dag omfattes av de etiske retningslinjene forsøkt forenklet, tydeliggjort og forbedret. Som eksempel kan nevnes at punktet som i dag er kalt habilitet gis overskriften interessekonflikter. Punktet fremhever betydningen av å informere om private forhold og interesser som kan påvirke beslutninger eller jobben vi skal gjøre. Likedan er det lagt inn et punkt som setter fokus på at vi ikke skal ta imot gaver o.a. som kan påvirke handlingene våre. Punktet som i dagens etiske retningslinjer har overskriften informasjon, foreslås gitt overskriften åpenhet. Punktet peker på at vi skal bidra til åpenhet og innsyn. Det har det siste året vært et gjentagende fokus på seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-kampanjene. I arbeidet med revideringen har kommunedirektøren konkludert med at dette temaet ikke skal omtales spesifikt i de etiske retningslinjene, men at problematikk i tilknytning til temaet ivaretas gjennom de to punktene respekt og medarbeidere. Likedan gjennom Likestillingslovens 8 som sier at trakassering på grunn av kjønn og seksuell orientering er forbudt. Med trakassering menes i loven handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende på grunn av kjønn. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. For å sikre at de ulike punktene i de etiske retningslinjene fanger opp dette og andre av dagens etiske utfordringer, blir problemstillingene som presenteres gjennom de ulike verktøyene og som skal benyttes ved implementering og kontinuerlig oppfølging viktige. Reglene for gaver og personlige fordeler erstattes av en veileder for gaver og personlige fordeler uten at det er foreslått store endringer i innholdet. Det er utarbeidet en rutine som beskriver hvordan kommunen skal arbeide med de etiske retningslinjene. Rutinen legges inn i kommunens internkontrollsystem. 10

11 Når det gjelder bi-erverv henvises til Sarpsborg kommunes arbeidsreglement. Arbeidsreglementet vil etter en forestående revidering presisere at ledere og folkevalgte med bi-erverv skal registrere dette i Styrevervregisteret. Det vil bli utarbeidet ulike verktøy som kan benyttes til implementering, opplæring og refleksjon. Aktuelle verktøy er: E-læring, kurs for nyansatte og årlig oppfriskningskurs for alle medarbeidere. Case, filmer og oppgaver som kan benyttes til drøfting og refleksjon i team og virksomheter. Plakater, flyers og produkter som f.eks penner, nøkkelringer ol. Oppfølging av de etiske retningslinjene i organisasjonen vil skje ved: Informasjon og artikler om etikk på kommunens intranett Sarpedia. Etikk som et fast punkt på dagsorden i personalmøter og ledermøter. Etikk inngår som fokusområde i HMS-arbeidet på team og virksomheter. Etikk er et av temaene som inngår som et fast punkt på HMS-årshjulet. Det legges opp til at etikk er fast tema på introduksjonsdager, lederopplæring og lederutviklingsprogrammet og opplæring for folkevalgte. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Kommunedirektørens anbefaling: Forslag til etiske retningslinjer med tilhørende veileder for gaver og personlige fordeler vedtas. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Følgende hadde ordet i saken: Anita Grøseth (rådgiver ved virksomhet HR), Reidar Handelsby (arbeidsgivers representant), Tønnesen Per (ansattes representant), Hanne Berg Johansen (ansattes representant), Eva E. Johansen (ansattes representant). Votering Reidar Handelsby fremmet følgende forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til kommunedirektørens anbefaling. Vedtak Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til kommunedirektørens anbefaling. 11

12 Behandling i Administrasjonsutvalg : Følgende hadde ordet i saken: Arild Johannes Smaaberg (Sp), Svein Larsen (Ap), Eva E. Johansen (Ansattes representant), Direktør organisasjon Reidar Handelsby, Hanne Berg Johansen (Ansattes representant), Stein Erik Westlie (Frp), Rådgiver Anita Grøseth. Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrasjonsutvalget Forslag til etiske retningslinjer med tilhørende veileder for gaver og personlige fordeler vedtas. Behandling i Formannskapet : Saksordfører Arild Smaaberg (SP) orienterte om saken. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP) Saksordfører fremmet følgende forslag til innstilling: Forslag til etiske retningslinjer med tilhørende veileder for gaver og personlige fordeler vedtas. Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling Forslag til etiske retningslinjer med tilhørende veileder for gaver og personlige fordeler vedtas. 12

13 13/19 Detaljreguleringsplan for Bergheim - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt og Petter Sandtangen Kommunedirektørens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Bergheim, del 1 SYD og del 2 NORD: del 1 SYD, utarbeidet i målestokk 1:000 datert og sist endret , sammen med tilhørende bestemmelser, datert og sist endret del 2 NORD, utarbeidet i målestokk 1:000 datert 15: og sist endret , sammen med tilhørende bestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, del 1 SYD datert , revidert Reguleringsbestemmelser for del 1 SYD, datert , revidert Plankart, del 2 NORD, datert , revidert Reguleringsbestemmelser for del 2 NORD, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og kommunedirektørens kommentarer, datert Sammendrag: På vegne av MELK Eiendom AS, har konsulentfirma Halden Arkitektkontor AS oversendt forslag til detaljreguleringsplan for Bergheim til behandling. Formålet med planen er å legge til rette for trinnvis utvikling av boligområder i tråd med rammer og føringer lagt i kommuneplanens arealdel for Sarpsborg kommune. Området ligger på Borgen, på østsiden av Iseveien (Rv.111 mot Rakkestad), litt nord-øst for gamle Skjeberg rådhus, handelsområdet og Skjeberghallen. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Området er uregulert. Planforslaget består av to plankart, en nordlig og en sydlig del, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Det er utarbeidet en felles planbeskrivelse. Området foreslås regulert til variert boligbebyggelse ved frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse, uteoppholdsarealer, lekeplasser, grønnstruktur, turdrag, samferdsel, renovasjon og teknisk infrastruktur. 13

14 Området planlegges med 51 avgrensede boligfelt, der 17 er avsatt til konsentrert småhusbebyggelse (BKS) og 34 er frittliggende småhusbebyggelse (FS). Det er ikke fastsatt et maksimalt antall boenheter i områdene for konsentrert småhusbebyggelse. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn 3 ganger. Kommunen har nå kommet til enighet med Statens vegvesen om hva som er den beste løsningen for adkomst og trafikk. Det vil bli én avkjørsel direkte fra Iseveien (Rv. 111). Løsningen innebærer at eksisterende boligområder sør for planområdet ikke berøres. Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som mindre endringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Bergheim, vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Konsulentfirmaet Halden Arkitektkontor AS har på vegne av MELK Eiendom AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Bergheim. Formålet med planen er å tilrettelegge for en trinnvis boligutvikling. Utvikling av området til boligformål er i henhold til rammer og føringer lagt i kommuneplanens arealdel for Sarpsborg kommune. Planforslaget er vurdert opp mot plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Planforslaget utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Beskrivelse av området Planområdet utgjør ca. 135 dekar. Området ligger på Borgen, på østsiden av Iseveien (Rv.111 mot Rakkestad), litt nord-øst for gamle Skjeberg rådhus, handelsområdet og Skjeberghallen. Dagens arealbruk er landbruks- og naturområder, i form av skogbevokste koller og 43,6 daa dyrket mark. Gården Bergheim med tilhørende grisehus, hovedhus, stabbur og redskapsskjul inngår i planområdet. Vest for området (på andre siden av Iseveien) er det næring, industri og boligbebyggelse. Nord for området er det næring, syd for området er det boligbebyggelse, og mot øst er det natur- og landbruksområde. I nordøst grenser området til et framtidig boligområde som er under planlegging. Forholdet til andre planer I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er området avsatt til fremtidig boligbebyggelse i området B-5.5. Området er i kommuneplanen anslått til 125 daa og med et anslag på 130 boenheter. Området er uregulert. 14

15 Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: Nylende Kløvningsten/ Bergheim Kløvningsten Næringspark Surfellingen Nygårdshaugen, (på nordsiden av riksvegen) Kroken Boligområde Tilstøtende arealer som er under regulering: Sarpsborg kommune: Kløvningsten område B4, N4, N5 og N Kamperhaug Boligutvikling AS: Bjørnemyr Statens vegvesen: Gang- og sykkelveg Rv111, Nygårdshaugen- Holmegil Det pågående reulgeringsplanarbeidet på Kløvningsten sikrer Bergheim del 2 nord adkomst fra Hevingen. Reguleringsplanarbeidet for Gang- og sykkelveg Rv111, Nygårdshaugen- Holmegil vil sikre areal for planskilt kryssing for gående og syklende av Iseveien. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget er delt i to plankart, en nordlig og en sydlig del med tilhørende reguleringsbestemmelser, men har felles planbeskrivelse. Den nordre delen av planen får adkomst til Rv.111 via veien Hevingen og Kløvningsten, og den søndre delen via en ny, regulert direkteadkomst til Rv.111. Området foreslås regulert til variert boligbebyggelse med frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse, uteoppholdsarealer, lekeplasser, grønnstruktur, turdrag, samferdsel og teknisk infrastruktur, samt renovasjon. Området planlegges med 51 avgrensede boligfelt, der 17 er avsatt til konsentrert småhusbebyggelse (BKS) og 34 for frittliggende småhusbebyggelse (FS). Det er ikke fastsatt et maksimalt antall boenheter i områdene for konsentrert småhusbebyggelse. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 26/16, forslag til detaljreguleringsplan for Bergheim, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Statens vegvesen (SVV) fremmet innsigelse til planen på flere punkter. De fleste innsigelsene ble løst, bortsett fra SVVs krav om å innarbeide en rekkefølgebestemmelse til etablering av planskilt kryssing av Rv.111 for gående og syklende. Adkomsten ble da foreslått flyttet fra Rv.111 til en adkomst via Bjørnemyr (hvor det også pågår planarbeid), med tilkobling til Surfellingen. Kommunedirektøren la det nye forslaget ut på nytt begrenset offentlig ettersyn i perioden Fagmyndigheter, rettighetshavere og naboer ble varslet med brev datert Den nye høringsperioden ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside og med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad

16 Med bakgrunn av de innkomne merknader som kom fra velforeningen og naboer, ble det usikkert om adkomst via Bjørnemyr og Surfellingen var gjennomførbar. Derfor ble det opprettet dialog med SVV for å se på adkomst via Rv.111 igjen. SVV valgte å gå bort fra kravet om rekkefølgebestemmelse til etablering av planskilt kryssing av Rv.111. Adkomstløsningen via Bjørnemyr og Surfellingen ble derfor forlatt til fordel for nytt T-kryss mot Rv.111, med mulighet for etablering av planskilt kryssing for gående og syklende, uten rekkefølgebestemmelse. Det reviderte planforslaget ble lagt ut på nytt offentlig ettersyn i perioden Fagmyndigheter, rettighetshavere og naboer ble varslet med brev datert Den nye høringsperioden ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside og med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Gjennom 3 offentlige ettersyn har det i alt innkommet uttalelser fra 10 ulike myndigheter og berørte parter. Flere har uttalt seg ved alle offentlige ettersyn, og det er totalt innkommet 21 uttalelser. Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og kommunedirektørens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader, og gjort noen mindre endringer som er inntatt i reguleringsbestemmelser og plankart. Innsigelse Det er ikke reist innsigelse til reguleringsforslaget slik det nå foreligger. Statens vegvesen hadde følgende innsigelser til planforslaget som lå ute i perioden : Frisiktsone Opphøyd gangfelt Plassering av adkomst fra Rv.111 Passeringslomme Tilrettelegging for gående og syklende Plassering av bussholdeplass Mangelen på bestemmelse knyttet til støy Innsigelsene er imøtekommet, og innsigelsene er frafalt. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg: - Fylkesmannen, ved at det vises til statlig planretningslinjer for bolig, areal og transport i planbeskrivelsen - Fylkesmannen, ved at det vises direkte til grenseverdiene i T-1442/2012 reguleringsbestemmelsene - Statens vegvesen, ved at planbeskrivelsen viser oppdatert versjon av ny plan, «Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad» - Statens vegvesen, ved at frisiktlinjer inntegnes i avkjørselen (riksveikrysset) fra Iseveien - Statens vegvesen, ved at det legges inn bestemmelse om at nytt riksveikryss skal ha passeringslomme 16

17 - Statens vegvesen, ved at planbeskrivelsen ikke viser til undergangen som er tegnet inn i reguleringsplanene for Kløvningsten næringspark (7.desember 1989) og Kampenes sør (11. november 1983). Statens vegvesen har ingen planer om å regulere eller bygge denne undergangen - Hafslund nett, ved at det er satt av mer arealer til nettstasjoner i delområde nord - Statens vegvesen, ved at det tas inn en bestemmelse som sikrer at nytt riksveikryss skal ha passeringslomme. Passeringslommen inntegnes inn i Statens vegvesens plan for gang- og sykkelveg 3 langs riksveg 111 (under utarbeidelse) - Statens vegvesen, ved at det tas inn en bestemmelse for del 1 syd som sikrer at de to eksisterende avkjørslene til Iseveien 163 (Bergheim) og Iseveien 173 (Bjørnemyr) blir stengt - Statens vegvesen, ved at det tas inn en bestemmelse som sikrer fleksibilitet ved prosjektering/bygging av veiarealet langs med RV Statens vegvesen, ved at formål V5 rettes til formål AV5 Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg - Fylkesmannen, om at det lages en utredning som dokumenterer at eksemplene på avbøtende tiltak vil ha tilstrekkelig effekt og som viser en mer detaljert løsning på støyutfordringene i området o Kommunedirektøren mener støyutfordringene er godt ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. - Fylkesmannen, om at antall eneboliger reduseres og erstattes med en mer konsentrert utbyggingsform o Kommunedirektøren mener planforslaget balanserer hensynene til både bokvalitet og utnyttelse på en god måte. - Senter Landbruksverksted, om at antall boenheter bør reduseres i område KS1 og KS2 for å ha nok arealer til en eventuell framtidig rundkjøring eller annen forbedret trafikkavvikling o Kommunedirektøren legger til grunn at planforslaget for Bergheim ikke berører eiendommen til Senter Landbruksverksted. Rundkjøring på Rv.111 aksepteres ikke av Statens vegvesen, og det er derfor tegnet et T-kryss. - Kamperhaug Boligutvikling AS, om at det i Bergheimplanen bør være et krav om at det ikke kan gis brukstillatelse til noen bygg, før bussholdeplassene, overgangsfelt og tilhørende gang- og sykkelvei er bygget i Kroken-planen. o Kommunedirektøren viser til at holdeplassene er sikret opparbeidet gjennom et rekkefølgekrav i Kroken-planen. Kroken er under utbygging og rekkefølgekravet slår inn ved 65 boliger. Dersom partene for Kroken og Bergheim ønsker å dele kostnadene for opparbeidelse av holdeplassene, må dette løses gjennom en privatrettslig avtale. Disse endringene anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Det foreligger barnetråkkregistreringer fra enkelte områder i nærheten. Deler av jordbruksarealet er registrert som lekeareal i barnetråkkregistreringen. Eksisterende situasjon i planområdet inneholder ikke spesielle anlegg som berører barn og unge. Det vurderes derfor ikke å være nødvendig med spesielle medvirkningsaktiviteter mot barn grunnet planområdets formål som sikrer områder for lek. Ved gjennomføring av planen vil det etableres 9 trygge lekeplasser innenfor planområdet. 17

18 Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning. Det er vurdert om planarbeidet krever konsekvensutredning. Konklusjonen er at det ikke er krav om konsekvensutredning da planområdet er utredet på høyere nivå (kommuneplanens arealdel ) og reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Behov for grunnerverv Grunnerverv er nødvendig for å bygge gang- og sykkelvei (FT7) og samlevei o-v7 11 forbi tunet på Bergheim gård. Rekkefølgekrav sikrer at gang- og sykkelvei gjennom gårdstunet og planområde del syd må være opparbeidet før det gis brukstillatelse for boliger i del nord. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at forslag til reguleringsplan for Bergheim vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune Miljø: Planforslaget innebærer at ca. 43,6 daa dyrket mark nedbygges. Nedbyggingen av dyrket mark er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Det er tatt inn i bestemmelsen at der hvor jordbruksareal bygges ned av tiltaket skal vekstjordlaget fjernes og tas vare på. Landbruksmyndighetene skal kontaktes i detaljplanperioden for å sikre at jordressursene forvaltes på en god måte. Lagring og behandling av matjorda skal beskrives i rammesøknaden. Dersom vekstjorda kan benyttes i nærmiljøet skal dette fremkomme. Folkehelse: Tilgangen til skogområdet i øst samt leke- og uteoppholdsarealene innad i planområdet er med på å legge til rette for fysisk aktivitet og møteplasser. 18

19 Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet i saken: Finn Arne Solberg (Ap), Per Ludvig Spydevold (Krf), Heidi Liljan Næss (Frp), Margrethe Motzfeldt (Tidligere V, nå H). Votering Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med 9 stemmer mot 2 stemmer (1 Krf og 1 Pp). Innstilling fra Utvalg for plan, miljø og teknikk I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Bergheim, del 1 SYD og del 2 NORD: del 1 SYD, utarbeidet i målestokk 1:000 datert og sist endret , sammen med tilhørende bestemmelser, datert og sist endret del 2 NORD, utarbeidet i målestokk 1:000 datert 15: og sist endret , sammen med tilhørende bestemmelser, datert og sist endret

20 14/19 Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad- Sarpsborg avsluttende behandling Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Liv-Torill Osland Lunde Kommunedirektørens innstilling: Samlet handlingsplan mot støy i byområde Fredrikstad-Sarpsborg vedtas. Vedlegg: 1. Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg Sammendrag: Samlet handlingsplan mot støy for Fredrikstad og Sarpsborg kommune er utarbeidet som en del av strategisk støykartlegging for byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller nye støyplager. Anleggseiere er etter forurensningsforskriften selv ansvarlige for støykartlegging og utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Det ble i 2017 gjennomført en støykartlegging av byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støykartleggingen ble fulgt opp med en handlingsplan. Handlingsplanen gjelder for hele byområdet og omfatter støytiltak for vei og jernbane. Det er et krav at handlingsplanen, i tillegg til tiltak mot støy, skal omfatte tiltak rettet mot å bevare «stille områder». Fredrikstad har hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Planen har vært på høring. Det er ikke kommet høringsinnspill i Sarpsborg. For kommunen som planmyndighet vektlegger handlingsplanen at det skal tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder. Det er også viktig at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. 20

21 For kommunen som veieier er viktige tiltak i handlingsplanen fartsdempende tiltak og å legge bedre til rette for sykkel og gange. Et annet tiltak er etablering av normalladepunkter på offentlige parkeringsplasser. Utredning: Bakgrunn: Støy er en av de miljøforurensningene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller generer nye støyplager. Strategisk kartlegging av støy er pålagt gjennom forurensningsforskriften, og omfatter utendørs støynivå fra veier, jernbane, flyplasser, havnevirksomhet og industri. Kartleggingen er gjennomført og ble rapportert til Fylkesmannen i Østfold i Handlingsplan mot støy, er en oppfølging av denne kartleggingen. Handlingsplanen ble første gang utarbeidet i 2013, og er nå oppdatert. Anleggseiere er selv ansvarlige for utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Som den kommunen med flest innbyggere, har Fredrikstad hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Konsulentfirmaet Brekke & Strand Akustikk AS har bistått kommunen i arbeidet med koordineringen og den endelige sammenstillingen av handlingsplanen. Handlingsplanen skal sikre at det tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder, og stille krav til at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. Tiltak beskrevet i handlingsplanen må samordnes og ses i sammenheng med annet arbeid som gjøres i tilknytning til arealdisponering og transportarbeidet i regionen. Handlingsplanen har vært på høring i begge kommuner. Det er kommet ett høringsinnspill. Dette omhandler en skole i Fredrikstad, og behandles lokalt. Innspillet er tatt til orientering, og har ikke ført til endring av innholdet i handlingsplanen. En oppsummering og vurdering av høringsinnspill er lagt til i kapittel 8.2. Endelig handlingsplan skal behandles av bystyret i begge kommuner. Forurensningsforskriften setter krav til offentliggjøring og medvirkning. En samlet rapport over støykartleggingen ble derfor lagt ut på kommunenes nettsider. Vedtatt handlingsplan rapporteres til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen rapporterer videre til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal rapportere dataene til EU innen utgangen av året. Støykartlegging og handlingsplan mot støy , skal revideres hvert 5.år, neste gang i Strategisk støykartlegging Den strategiske støykartleggingen som handlingsplanen tar utgangspunkt i, gir et grovt bilde av støysituasjonen og en oversikt over støyproblemet. Den definerer hvilke veier som peker seg ut med et beregnet høyt utendørs støynivå, og samtidig de boliger, skoler og helseinstitusjoner med mer, som er berørt og støyutsatt. 21

22 Som planmyndighet har kommunen et ansvar for at areal- og transportplanleggingen løses på en måte som bidrar til mindre støyplager for kommunens befolkning. I forbindelse med den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel i Sarpsborg, utarbeides det arealbruksbestemmelser som skal knyttes til støysonene definert i støyvarselkartene. Kart og bestemmelser skal inngå i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon og deretter benyttes i plan- og byggesaksarbeid i et forebyggingsøyemed. Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak knyttet til dette er oppsummert i egen tabell under handlingsplan. Resultater fra støykartleggingen i byområde Fredrikstad Sarpsborg Støykartlegging av byområde Fredrikstad - Sarpsborg viser følgende hovedtrekk: Vei Totalt for alle kommunale-, riks- og fylkesveier Ca personer (30 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 55 db. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger. Dette er nærmest identisk med tallene fra Ca personer (8 % av befolkningen) i Fredrikstad/ Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Dette er en økning på over 800 personer fra Av dette utgjør kommunale veier i Sarpsborg følgende: Over 8300 personer (15 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy fra kommunale veier over 55 db ved sin bolig. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Ca personer (4 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db ved sin bolig. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Jernbane Ca personer (1,5 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 55 db. Dette er en nedgang på ca personer fra Ca. 300 personer (0,24 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 65 db. Dette er en nedgang på ca personer fra

23 Tiltak som planmyndighet For kommunen som planmyndighet vil de viktigste tiltakene være knyttet til å løse areal- og transportplanleggingen på en måte som tar hensyn til støysituasjonen for kommunens befolkning. I regulerings- og byggesaker må det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse. Areal- og transportplanleggingen må også ta sikte på å redusere bilbruken. Et sentralt tiltak er bevaring av «stille områder». Definering og utvelgelsen av stille områder som ble foretatt i forrige handlingsplan skal sikre spesielt sårbare sentrumsnære områder mot økt støybelastning. Sarpsborg kommune har valgt å ha fokus på stille områder i sentrum, og har valgt ut områder som tilfredsstiller kriterier knyttet til tilgjengelighet og beliggenhet i tillegg til støynivå. Områdene er lokalisert slik at alle beboere i sentrum har tilgang til stille område i rimelig avstand. I høringsutkastet til ny sentrumsplan er stille områder synliggjort i temakart for grønnstruktur og sikret planmessig mot økt støynivå i bestemmelsen i 4.6 e): Ny og vesentlig utvidelse av støyende virksomhet i henhold til de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanleggingen, skal søkes lokalisert og utformet slik at støypåvirkningen i stille områder forblir uendret eller dempes. Kollektiv-, gang-, og sykkel- eller trafikkreguleringstiltak som ikke endrer støyforholdene vesentlig i stille soner vil kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Ved etablering av nye parker og byrom skal stillhet vektlegges som en kvalitet man tar hensyn til ved utforming. Tiltak som veieier Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak for å redusere støy fra kommunal vei i Sarpsborg kan ses i tabellen under: 1 Fartsdempende tiltak Nedsatt hastighet i områder med store støyplager, og der støyskjerming er kostbart. Effekten på støy er avhengig av bl.a. faktorer som andel tungtrafikk og fartsnivå. 2 Sykkel og gange Forbedre infrastruktur for sykkel. Holdningsskapende arbeid og informasjon for å øke bruk av kollektivtransport og sykkel og gange. 3 Miljøvennlig drivstoff/infrastruktur Etablering av normalladepunkter ved offentlige p-plasser 4 Innhenting av trafikkdata Iverksette trafikktelling iht. telleplan Handlingsplanen omfatter også tiltak mot støy fra jernbane og riks- og fylkesveier. Det er anleggseier som er ansvarlig for tiltak mot støy for sine kilder. Anleggseier her er hhv. Bane NOR, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune. 23

24 Vurdering: Kommunedirektøren mener den foreliggende handlingsplanen er et godt grunnlag for det videre arbeidet med å redusere og forebygge støyplager i Sarpsborg. Kommunedirektøren anbefaler at handlingsplanen vedtas. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak som foreslås i handlingsplanen må søkes innarbeidet i kommunens kommende handlingsplaner og budsjetter. Miljø: Støy er uønsket lyd og er definert som forurensning etter forurensningsloven. Fravær av støy er også en forutsetning for at kulturmiljø, frilufts- og rekreasjonsområde skal ha full verdi. Folkehelse: Støyplager kan føre til dårlig helse, søvn og trivsel. Uforstyrret søvn er en forutsetning for god fysiologisk og mental helse. Tiltak mot støy i Sarpsborg vil bedre folkehelsen. Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Direktør Samfunn Sigmund Vister ba om fullmakt til å gjøre språklige rettelser/språkvask i plandokumentet. Følgende hadde ordet i saken: Direktør Samfunn Sigmund Vister, Margrethe Motzfeldt (Tidligere V, nå H), Per Ludvig Spydevold (Krf). Votering Kommunedirektørens innstilling, sammen med forslaget om at administrasjonen gis fullmakt til å gjøre språklige rettelser/språkvask i plandokumentet ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for plan, miljø og teknikk Samlet handlingsplan mot støy i byområde Fredrikstad-Sarpsborg vedtas. Administrasjonen gis fullmakt til å gjøre språklige rettelser/språkvask i plandokumentet. 24

25 15/19 Ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Harald Andreas Gøthesen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum, Elizabeth Austdal Paulen, Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg gjeldende for Sarpsborg kommune vedtas. Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold - Gjeldende lokale forskrift om tømming av slam Sammendrag: Lokal forskrift om tømming av slam foreslås endret til å gjelde tømming av private avløpsanlegg fra og med De viktigste endringene er: - Dagens ordning med etterskuddsvis fakturering av tømming avvikles. Alle abonnenter med slamanlegg må betale et fast årsgebyr uavhengig av om anlegget tømmes eller ikke. - Tømmehyppigheten skjerpes for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming endres her fra hvert tredje år til annethvert år. Kommunedirektøren har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme slamanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven. Forskriften har vært ute på høring. Det kom ingen innspill under høringen. Kommunedirektøren foreslår å vedta ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold. Utredning: I planprogrammet til avfallsplanen er det foreslått å utrede ordningen for tømming av private avløpsanlegg: «Renseteknologi for avløpsvann er stadig i utvikling, og det tillates bygd forskjellige typer minirenseanlegg i kommunen. Det bør utredes om det fortsatt er hensiktsmessig at kommunen har én entreprenør for tømming av avløpsrenseanlegg og tette tanker for avløpsvann eller om den skal tillate også andre å tømme disse. I dag faktureres tømming av private avløpsanlegg etterskuddsvis, og kommunens slamtømmeforskrift krever årlig tømming av disse. Det bør vurderes om kommunen skal kreve et årsgebyr, som 25

26 inkluderer en tømming og kontroll av anlegget, istedenfor å fakturere etterskuddsvis for utført tømming.» Dette er bakgrunnen for saken. Dagens slamforskrift omfatter alle registrerte grunneiendommer som ligger i Sarpsborg kommune, der det er slamanlegg. Forskriften gjelder grunneiere, festere og andre som benytter seg av kommunens slamtømmeordning. Forskrift om slamtømming er hjemlet i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet ledd og tredje ledd og november behandlet utvalget forslag til ny forskrift, og vedtok at den skulle legges ut på høring. Etter høringsfristens utløp hadde det ikke kommet inn noen innspill. Hensikten med endringene: - bedre kontroll med private avløpsanlegg, som sikrer miljømessig forsvarlig håndtering - tillempe mer enhetlig praksis i forhold til nabokommunene - gjøre ordningen mindre kostbar å administrere - Nye rensemetoder gjør det nødvendig med et mer dekkende navn. Det foreslås å endre navnet på forskriften til «Forskrift om tømming av private avløpsanlegg» Det foreslås at ny forskrift skal gjelde fra Slamtømmeordningen har en årlig kostnad på 2,6 millioner kroner. Det er registrert 1612 private avløpsanlegg i kommunen, som kommunen har enerett på å tømme. Nær 90 % av anleggene skal minst tømmes årlig. Resten skal tømmes hvert 2. eller 3. år. Sju prosent av anleggene har liten kapasitet i forhold til bruken og må tømmes oftere enn minimumskravet om årlig tømming. Disse får dermed en merkostnad for hver ekstratømming. Dagens ordning er at tømminger faktureres etterskuddsvis. Dette innebærer at hvis anlegget et år ikke tømmes, slipper abonnenten å betale. Denne ordningen motiverer ikke abonnentene til å tømme anleggene. Tanker som burde vært tømt, blir ikke tømt, noe som kan føre til at septik renner ut i omgivelsene. Kommunedirektøren ønsker at alle med et privat avløpsanlegg skal betale et fast, årlig gebyr til kommunen, som inkluderer tømming av anlegget etter forskriften 8. I 10 om gebyr foreslås dette presisert slik: «Selv om tilsynet og tømmingen gjennomføres sjeldnere enn hvert år, skal et årlig gebyr betales til Sarpsborg kommune.» Ved å innføre et fast årsgebyr, som inkluderer en fast tømmefrekvens, vil kommunen sikre at alle anlegg blir tømt regelmessig, men ikke nødvendigvis hvert år. Tømmefrekvensen er bestemt av type anlegg. Dette reduserer risikoen for overløp og forurensning fra fulle tanker. Et fast og årlig gebyr vil motivere til hyppigere tømming av alle anlegg og gi bedre kontroll. Tabell 1. Dagens satser for slamtømming (2019) Avgiftstype Sats (kr inkludert mva) Slamtømmegebyr for 0-3 m 3 tank Tilleggsgebyr per m 3 for tanker over 3 m Slamtømming er en selvkosttjeneste. Det foreslås å forenkle ved å gå over til et årlig gebyr, som inkluderer 1 tømming, uavhengig av størrelsen på anlegget. De årlige kostnadene per anlegg vil da utgjøre kr per år. Hyppigere tømming medfører ekstragebyr. Til sammenligning har eiendommer tilknyttet kommunens avløpsnett, det vil si uten eget slamanlegg, et årsgebyr på kr (inkludert mva.). Det vil bli 557 kr dyrere i året for de som har de minste anleggene (1 990 kr i tabellen over), men de vil fremdeles betale kr ( ) mindre enn de som er knyttet til kommunens avløpsnett. Abonnenter med større tank enn 4 m 3 og behov for en årlig tømming, vil på sin side spare på en omlegging. 26

27 Fredrikstad kommune har samme prismodell som foreslås i Sarpsborg, med et årsgebyr, som inkluderer en fast tømmefrekvens. Her er årsgebyret kr Uavhengig av forskriftsendringen, forventes at prisen på slamtømming vil stige. Dette begrunnes med at stadig flere har koblet seg til det kommunale nettet, slik at leverandørens enhetskostnader per tømming dermed blir større. Det er nå langt å kjøre mellom hvert anlegg i forhold til tidligere. Nåværende kontraktspartner har for 2019 krevd en høyere pris, som følge av disse endrede forutsetningene. Kommunedirektøren har foretatt en markedsvurdering som viser at prisene som oppgis for denne type oppdrag er vesentlig høyere enn de var i 2018 iht. kontrakt. Dette alene vil bidra til at gebyret for slamtømming vil øke med ca. 30 %, og dermed nærme seg kostnadsnivået i Fredrikstad. Kommunedirektøren foreslår ulik tømmefrekvens for fritidsboliger og helårsboliger fordi forurensningsforskriften gjør det samme. Det skal være strengere for boliger enn fritidsboliger. I forhold til gjeldende forskrift er dette en innstramming for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming skjerpes her fra hvert tredje år til annethvert år. Følgende er endret og presisert i 8 om tømmefrekvens: «Øvrige slamanlegg hos boliger skal tømmes hvert andre år». Disse vil få et årsgebyr som utgjør halvparten av ordinært gebyr. Kommunedirektøren har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme private avløpsanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven fordi kommunen dermed risikerer å miste oversikten over hvor slammet havner. Det er gjort undersøkelser i nabokommuner som viser at ingen bruker andre aktører til denne oppgaven. Kommunedirektøren foreslår å vedta ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Slamtømming er et selvkostområde. Foreslåtte endring i forskriften vil ikke medføre vesentlig endring av totalkostnaden, men kostnaden for den enkelte abonnent vil endres noe. En eventuell endring i forskrift om tømming av slam, med foreslåtte endring i avgiftssatser, vil innarbeides i budsjettet og handlingsplan for Miljø: Foreslåtte endring vil redusere risikoen for utslipp fra slamanleggene. Folkehelse: Ved forurensning fra slamanlegg kan drikke- og badevann bli ødelagt. Foreslåtte gebyrendring og innstramming i tømmehyppigheten er i tråd med formålet med forskriften; å sikre helsemessig tilfredsstillende innsamling og transport av slam. 27

28 Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet i saken: Tor Egil Brusevold (Ap). Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg gjeldende for Sarpsborg kommune vedtas. 28

29 16/19 Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marthe Bøhaugen Evensen Saksgang Møtedato Saknr 2 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 3 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum, Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i Sarpsborg kommune vedtas. Vedlegg: Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune Sammendrag: Med påslippspunkt menes her bedrift eller eiendom som slipper annet enn vanlig sanitært avløpsvann (kloakk fra toalett og avløpsvann fra husholdning ellers), på det kommunale avløpsnett. Sarpsborg kommune som ledningseier er forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt ledningsnett. Det er behov for en lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann for å kontrollere eksisterende påslippspunkter, samt for etableringen av nye. Den lokale forskriften skal også tilrettelegge og sikre at olje- og fettutskillere driftes riktig slik at man oppnår ønsket effekt og mindre forurensning på det kommunale nettet. Forslaget til forskrift har vært ute på høring i 12 uker, det har ikke kommet inn noen innspill til forskriften. Utredning: Bakgrunn og formål: Med påslippspunkt menes her bedrift eller eiendom som slipper annet enn vanlig sanitært avløpsvann (kloakk fra toalett og avløpsvann fra husholdning ellers), på det kommunale avløpsnett. Sarpsborg kommune som ledningseier er forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt ledningsnett. Sarpsborg kommune har i dag registrert ca påslippspunkter rundt om i kommunen, men det antas at det reelle tallet for påslipp er langt høyere. En gjennomgang av antall virksomheter som er etablert og omfattes av kravene til olje- og/eller fettavskiller tilsier at det skal være nærmere 300 påslippspunkter i kommunen. Det er i dag mangelfull kontroll med de bedrifter som har installert olje- og/eller fettavskiller. Kommunen har derfor ikke kunnskap om hvor god effekt disse har, eller hvor jevnlig de tømmes. Når arbeidet med oppfølging av eksisterende tillatelser og tillatelse gis til nye påslippspunkter vil en lokal forskrift være et viktig verktøy. En lokal forskrift vil også gjøre det lettere for bedrifter å vite hvilke krav som stilles av kommunen, og sikre en likebehandling. 29

30 Forslaget til forskrift baserer seg på tidligere vedtatte forskrifter rundt om i andre kommuner, noe som er med på å gi et likelydende regelverk over store deler av landet. Forskriften vil også gjøre det enklere å foreta kontroller og oppfølging av påslippspunktene. Formålet er å minske forurensning og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til det kommunale nettet, slik at belastningen på renseanlegget på Alvim reduseres og kommunen oppfyller kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen. En bedre oppfølging av påslipp vil også føre til færre tilstoppinger i kommunale rør. I tillegg vil enhver bedrift ha et formalisert ansvar for å ha en beredskap i tilfelle forurensning skjer, dette kan være med på å redusere omfanget og konsekvensene dersom akutt forurensning oppstår. Hjemmelsgrunnlag: Hjemmelsgrunnlag oljeutskiller: Det følger av forurensningsforskriften kapittel 15 at kommunen har hjemmel til å fastsette lokal forskrift for oljeutskillere, jf. forurensningsforskriften 15-6 «Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser.» Kravene til innholdet i en slik forskrift følger av bestemmelsen i 15-7, som stiller krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Kravene i den lokale forskriften vil erstatte kravene i den sentrale forurensningsforskriften 15-7 jf. forurensningsforskriften 15-6 siste pkt. Hjemmelsgrunnlag påslipp: Det følger videre av forurensningsforskriften 15A-4 1. ledd at kommunen kan fastsette krav til påslipp i lokal forskrift for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett. I bestemmelsens bokstav B fremkommer det at kommunen kan sette krav om fettavskiller. Hjemmelsgrunnlag for tvangsmulkt: Kommunen vil også ha hjemmel til å fatte vedtak om tvangsmulkt i de tilfeller dette vurderes som nødvendig for å sikre etterlevelse av den lokale forskriften og regelverket. Denne hjemmelen følger av forurensningsforskriften 41-6 jf. forurensningsloven 73. Høring Utvalg for plan, miljø og teknikk besluttet den å sende forslaget til forskrift på høring den Forslaget har vært ute på høring i 12 uker, det har ikke kommet inn noen innspill. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Oppfølging av forskriften gjøres innenfor de eksisterende rammer til selvkostområde vann og avløp. Søknadsgebyr på kroner 1 900, og kontrollgebyr på kroner innarbeides i budsjett og handlingsplan. Miljø: Formålet med forurensningsforskriften del 4 om avløp er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Det blir blant annet stilt krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, både når utslippet går rett til omgivelsene og når utslippet går til kommunalt nett. Kravene er gitt i forurensningsforskriften kapittel 15. I kapittel 15 A, stilles det krav om påslipp. Det stilles krav om at virksomheter med utslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann skal forbehandle avløpsvannet før påslipp til offentlig avløpsnett, og på den måten redusere mengden forurensende stoffer. 30

31 Ved påslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann til kommunalt nett vil man ikke ha noe direkte miljøkonsekvens i det vannet slippes på. Derimot kan påslipp føre til miljøkonsekvenser senere i systemet. Forurensning i form av olje eller fett kan skape driftsproblemer i avløpsnettet og i renseprosesser, og kan føre til forurensning. Fett i rør kan føre til problemer som igjen kan påvirke miljøet. Fett kan avleire seg i ledningene og føre til gjentetting. Dette kan for eksempel føre til oppstuing av kloakk, oversvømmelser i kjellere, tilbakeslag i toalett og luktproblemer. Dersom noen av de tidligere problemene fører til tette rør, kan det oftere føre til at man får overløp av urenset kloakk til omgivelsene, blant annet kan kloakken havne i våre vannforekomster. Det kan for eksempel føre til forurensning av åpne bekker, elver og vann, grunnvann og drikkevannskilder. Fettet er også negativt med tanke på at det fører til korrosjon og økte reparasjons- og vedlikeholdskostnader for kommunalt nett, pumpestasjoner og renseanlegg. Dette kan igjen føre til driftsfeil, som i verste fall også kan bidra til at kloakk havner på avveie. Lekkasjer av olje kan skade natur- og miljøressurser. Det er derfor viktig at de kravene som stilles ved rensing av oljeholdig avløpsvann (altså spillvann eller overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-sprit, bensin og lignende) blir fulgt. Når oljen kommer ut i miljøet vil det kunne føre både til forurenset grunn og forurenset vann. Oljen kan blant annet spre seg med grunnvannet, og havne i bekker, elver og innsjøer. Det skal ikke mye olje til før grunnvannet er så forurenset at det ikke kan brukes til drikkevann. Videre kan forurensning av bekker, elver og sjøer føre til dårlig vannkvalitet og skade på livet i vann. Olje i naturen kan dermed få store konsekvenser for det økologiske miljøet. Oljeholdig avløpsvann som går til renseanleggene kan forstyrre renseprosessen, og igjen fører til at vannet som ender i sjøen ikke er tilstrekkelig renset. Dersom oljeholdig avløpsvann kommer til rensestasjonen på Alvim kan dette føre til forurensning i slammet fra Alvim som i dag brukes til gjødsling av jorder som brukes til matproduksjon. Dersom dette slammet forurenses av olje vil kommunen måtte håndtere slammet som forurensede masser, noe som vil medføre store kostnader for kommunen istedenfor at slammet kan benyttes i matproduksjonen. Folkehelse: Mindre fett i avløpsrørene kan bidra til færre skadedyr i avløpsnettet, dette vil videre redusere risikoen for spredning av smitte fra skadedyr. Det er også positivt at behovet for bruk av kjemikalier i renseprosessen blir redusert. Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet i saken: Ingen Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for plan, miljø og teknikk Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i Sarpsborg kommune vedtas. 31

32 17/19 Nye vedtekter og skifte av navn for Driftsassistansen i Østfold (DaØ) Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Einar Olai Olavesen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Revidert selskapsavtale for Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) gjeldende fra år 2020 godkjennes. Vedlegg: Revidert selskapsavtale for Driftsassistansen i Viken IKS vedtatt i representantskapsmøtet 6. november Sammendrag: På bakgrunn av kommune- og regionreformen har representantskapet i Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) vedtatt nye vedtekter gjennom revidert selskapsavtale. Selskapsavtalen er tilpasset endringer i eierandeler som følge av kommunesammenslåingen i 2020, og man har valgt å endre selskapets navn til Driftsassistansen i Viken IKS i tråd med innføringen av Viken fylkeskommune. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune slutter seg til forslag til revidert selskapsavtale. Utredning: Kommunesammenslåingene i Østfold trer i kraft fra 1. januar Dette får en direkte konsekvens for eierforholdet i Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ). Driftsassistansen skal utføre og formidle tjenester og produkter knyttet til de kommunale vann og avløpstjenestene innen driftsassistanse/driftsansvar, planarbeid, kvalitetsarbeid, beredskap, prøvetaking og rapportering, kontroll og tilsyn, prisforespørsler, rådgivning og kompetanseutvikling. 32

33 I dag eies DaØ av 17 eierkommuner etter følgende eierfordeling: Etter kommunesammenslåingen i 2020 vil antall eierkommuner ha blitt redusert fra 17 til 11. Eierforholdet vil bli som følger: 33