RAPPORT. Byregion Steinkjer. økonomisk samhandling og vekst. MENON-PUBLIKASJON NR. 31/2015 August 2015 av Anne Espelien og Marcus Gjems Theie

Transkript

1 RAPPORT Byregion Steinkjer økonomisk samhandling og vekst MENON-PUBLIKASJON NR. 31/2015 August 2015 av Anne Espelien og Marcus Gjems Theie

2 Innhold Sammendrag Innledning Økonomisk vekst, men store forskjeller i nivå Hva driver veksten i Steinkjerregionen? Veksten i Steinkjerregionen drives primært av økt produktivitet Hva kan vi ikke lese ut av veksten i hver enkelt kommune? Er Steinkjer vekstmotor for omlandet? Er privat eksporterende næringsliv er viktig for veksten? Landbruk er en sentral næring i regionen Hva betyr innbyggernes utdanningsnivå for vekstevnen? Styrker tilflytting veksten? Kan utviklingen påvirkes av redusert reisetid? Hvor folk bor og hvor folk jobber sier noen om samspillet i regionen Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 Sammendrag Flere kommuner er viktig for vekst i regionen. For Steinkjerregionen er den viktigste konklusjonen at de største næringslivskommunene er viktige for utviklingen fordi det er her vi finner den største aktiviteten. Næringslivet i Levanger, Størdal og Steinkjer er størst målt i verdiskaping i 2004 og De største kommunene evner å vokse, selv om den prosentvise veksten selvfølgelig er størst i de små kommunene. Steinkjer som by ligger blant topp tre, men er ikke størst. Flere sentra sprer aktiviteten. Til dels lange reiseavstander har gitt grunnlag for etablering av flere sentra i Steinkjerregionen, der hver enkelt kommune har sin rolle i et større bilde. Befolkningsveksten har vært svært varierende mellom kommunene i perioden. Det ser ikke ut til å være noe systematikk mellom avstand til byen Steinkjer og befolkningsutvikling. Dette tyder på at det er andre faktorer enn bare «byen» som driver befolkningsutviklingen. By og land like viktig. I Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byen isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Privat eksporterende næringsliv bidro mindre til vekst enn hva vi forventet. I regioner med lav befolkningsutvikling, slik som Steinkjerregionen, er det utfordrende å få til vekst i næringslivet. En mulighet er å satse på næringer som primært selger sine varer og tjenester ut av regionen. På den måten er ikke regionen avhengig av en ekstra innbygger for å få vekst. Privat næringsliv spiller en viktig rolle for veksten i Steinkjer, men bidro mindre til vekst enn vi forventet basert på tall fra resten av landets kommuner. Denne tendensen fant vi også i flere av omlandskommunene. Hvilke typer arbeidsplasser som etableres er like viktig som å etablere en arbeidsplass til. På kort sikt må regionen søke å etablere arbeidsplasser som etterspør den kompetansen som finnes. På lang sikt må strategien være å søke å tiltrekke seg bedrifter som driver innenfor samme næring som de bedriftene som lykkes i regionen i dag. På den måten forsterkes de positive effektene av dagens næringsliv. Det å på lang sikt flytte arbeidsplasser over i næringer med høyere produktivitet må være sentralt i en næringsstrategi. Utdannelsesnivået henger nært sammen med verdiskapingsnivå. I Steinkjerregionen ser utdannelsesnivået i befolkningen til å henge nært sammen med verdiskaping i næringslivet. Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Planlagte veiutbedringer kan gi økt vekst i regionen. I Steinkjer-regionen jobbes det med å utbedre Fylkesvei 17 (Fv17) mellom Steinkjer og Namsos. Dette er en sentral fartsåre som knytter flere av omlandskommunene til Steinkjer (primært Osen, Namsos, Verran, Namdalseid og Flatanger). I tillegg skal også Fylkesvei 720 (Fv720) utbedres. Statens vegvesen har ikke gjort noen estimeringer av redusert reisetid, men andre studier av veiutbygginger som gir redusert reisetid viser at dette øker produktiviteten i næringslivet og skaper vekst i regioner. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje også her. Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 1. Innledning Denne rapporten beskriver og tolker Steinkjer sine resultater med henblikk på fem hypoteser fra det nasjonale forskningsprosjektet Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst 1. De utvalgte hypotesene er relevante for næringsutvikling og vi har i rapporten vektlagt dette perspektivet. Prosjektet baserer seg helt og holdent på data fra hovedprosjektet. Steinkjerregionen er definert som følger: 2 By Indre omland Ytre omland Steinkjer Inderøy Flatanger, Frosta, Grong, Leksvik, Levanger, Malvik, Namdalseid, Namsos, Osen, Snåsa, Stjørdal, Verdal og Verran. Indre omland: En bys indre omland inkludere alle kommuner med rådhus innen 25 km reiseavstand på vei fra byens rådhus. Ytre omland: En bys ytre omland strekker seg 100 km ut i reiseavstand langs vei fra rådhus til rådhus. De fem hypotesene som vi har sett på er: Hypotese 1: Byene er vekstmotorer for sine omland Hypotese 2: Privat eksporterende næringsliv er viktig for kommunens vekst Hypotese 3: Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne Hypotese 4: Tilflytting styrker veksten Hypotese 5: Veksten i byen og omlandet påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Men før vi går nærmere inn på de fem hypotesene skal vi se på nivåforskjeller i verdiskaping mellom kommunene i regionen og hva som har drevet veksten fra 2004 til J. F. Skogstrøm, L. A. Grünfeld, P. Aalen, R. B. Holmen og Å. Mariussen: «Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst», Menonrapport nr 3/ Flere byer er en del av kommuner med til dels svært stort areal, samtidig som at rådhusene i omkringliggende kommuner kan være plassert i delene av disse som er lengst vekk fra byene. Dette kan føre til at en del kommuner blir definert som ytre omland til tross for at de grenser til bykommunen og det finnes tettsteder i disse som er godt innenfor 25 km fra byens rådhus. For å bøte på dette er kommuner som grenser til en bykommune og har et tettsted nærmere enn 25 km i reiseavstand fra bykommunens rådhus klassifisert som indre istedenfor ytre omland for byen. Reiseavstander fra rådhus til nærmeste tettsted i nabokommuner er tatt fra Gule Siders kartfunksjon. Ettersom disse reiseavstandene er basert på avstand per i dag, har vi for de aktuelle kommunene kvalitetssikret at det ikke har blitt bygget broer, veier eller tunneler i perioden som har ført til reiseavstanden til nærmeste tettsted er under 25 km per i dag, men ikke var det i Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 2. Økonomisk vekst, men store forskjeller i nivå Verdiskapingen i regionen drives av næringslivet i flere kommuner. Steinkjer som by ligger blant topp tre, men er ikke størst. Det er med andre ord flere kommuner som bidrar til veksten i regionen. Nivå og utvikling støtter ikke opp om motorhypotesen som vi skal se på i neste kapittel, men er viktig for å forstå samspillet mellom kommunene i regionen og den enkelte kommunes rolle i regionen. Det generelle bildet er at det er store nivåforskjeller mellom kommunene. I tillegg er det flere kommuner som er viktige for utviklingen. I andre regioner kalles dette en flerkjernestruktur, der lange reiseavstander gir grunnlag for etablering av flere sentra. Steinkjer byregion har vært preget av vekst de siste åtte årene. Den samlede verdiskapingen i byregionen Steinkjer var i 2012 på 28,7 milliarder kroner. Fra 2004 til 2012 har verdiskapingen i næringslivet økt med 61 prosent, mens sysselsettingen her økt med 18 prosent. At verdiskapingen øker tre ganger så mye som sysselsettingen viser at det har vært en sterk produktivitetsvekst i regionen. Med unntak av næringslivet i Verran, bidrar alle kommunene med en positiv økning fra 2004 til Figur 2-1 Verdiskaping Bildet viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Næringslivet i Levanger, Størdal og Steinkjer er størst målt i verdiskaping i 2004 og De største kommunene evner å vokse, selv om den prosentvise veksten selvfølgelig er størst i de små kommunene. Næringslivet i Stjørdal har fra et høyt nivå i 2004 nesten doblet sin verdiskaping til Stjørdals sentrale lokalisering mellom Steinkjer og Trondheim kan forklare noe av dette. Nivå målt i sysselsetting gir samme bilde som verdiskaping på kommunenivå. Spredningen i sysselsetting gir indikasjoner på at det er flere sentra for næringsvirksomhet. Vi skal senere se på pendling, noe som vil komplementere bildet. I noen kommuner har sysselsettingsutviklingen vært svak. Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Figur 2-2 Antall sysselsatte 3. Hva driver veksten i Steinkjerregionen? De fleste regioner har ambisjoner om å vokse. Dette være seg vekst i antall innbyggere og vekst i verdiskaping i næringslivet. Folk tenderer til å flytte til regioner med høy velferd og vekst. Et mål på en regions velferd er verdiskaping per innbygger. En regions verdiskaping er et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt) og måler den merverdi som skapes i regionen i løpet av et år. 3 Når en by skal fungere som motor for sitt omland må den evne å øke velferden i hele regionen. Verdiskaping per innbygger er et godt mål på befolkningens økonomiske velstand i regionen og sier noe om regioners evne til å «bære økonomisk» hele befolkningen både de som er i arbeid og de som av ulike årsaker står utenfor (arbeidsløse, de som ikke søker arbeid, de unge og pensjonister). 4 For å kunne tolke hva som ligger bak veksten i verdiskaping per innbygger, har vi valgt å lage et vekstregnskap for regionen. Verdiskaping per innbygger er delt opp i tre komponenter: Produktivitetsvekst: Vekst i verdiskapning per sysselsatt. Skaper hver sysselsatt større verdier vil dette bidra til vekst. Sysselsettingsvekst: Vekst i sysselsatte per innbygger. Øker andelen av befolkningen som er sysselsatt, vil verdiskapingen per innbygger øke fordi flere nå bidrar til verdiskapingen. Befolkningsvekst: Vekst i antall innbyggere. En økning i antall innbyggere betyr at verdiskapingen må fordeles på flere innbyggere. Dette påvirker isolert sett vekst i verdiskaping per innbygger negativt. 3 Mer spesifikt beregnes verdiskaping i en region som alle bedrifters og organisasjoners omsetning i regionen, fratrukket kjøpte varer og tjenester. 4 Et alternativt mål som benyttes av mange er verdiskaping per sysselsatt. Dersom en region har mange innbyggere i forhold til sysselsatte vil det trekke ned velferden fordi mange må dele på den verdiskaping som de sysselsatte skaper uten at dette reflekteres i resultatene. Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 Figur 3-1 Vekstregnskapet Kilde: Menon Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Vekst i verdiskaping per innbygger Vekstregnskapet måler hva som driver veksten i verdiskaping per innbygger. Befolkningseffekten i vekstregnskapet er negativ ved befolkningsøkning. Det betyr selvsagt ikke at befolkningsøkning er negativt, men for en gitt samlet verdiskaping innebærer befolkningsvekst at det blir flere å dele verdiskapingen på. Dersom en region har mange innbyggere i forhold til sysselsatte vil det trekke ned velferden fordi mange må dele på den verdiskaping som de sysselsatte skaper Veksten i Steinkjerregionen drives primært av økt produktivitet I Figur 3-2 vises vekstregnskapet for Steinkjerregionen for perioden De gule prikkene viser nettoveksten i hver av kommunene, mens de tre vekstfaktorenes bidrag til veksten vises i stolpene. Av figuren kommer det tydelig frem at produktivitetsvekst er den klart største bidragsyteren. Dette er også tilfellet for det store flertallet byregioner og kommuner i Norge. Vekstregnskapet kan fortelle oss noe som samspillet mellom kommuner. Mens noen kommuner har utfordringer med å tiltrekke seg innbyggere og bedrifter, kan det være motsatt i nabokommunen. Et samspill mellom en by og dens omland kan være at noen kommuner er bokommuner, mens arbeidsplassene finnes i nabokommunen. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hva som har skapt vekst i kommunene i Steinkjer byregion. Kommunene med størst verdiskaping evner å vokse. I forrige kapittel så vi at verdiskapingen i Levanger, Størdal og Steinkjer er størst uansett år. I tillegg har næringslivet i Verdal og Namsos høy verdiskaping. I figuren under ser vi at disse kommunen har evnet å vokse i perioden til tross for sin størrelse. Figur 3-2: Vekstregnskap for kommunene i Steinkjerregionen. Dekomponering av verdiskaping Kilde: Menon/SSB Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 Befolkningsveksten har vært svært varierende mellom kommunene i perioden. Det ser ikke ut til å være noe systematikk mellom avstand til byen Steinkjer og befolkningsutvikling. Dette tyder på at det er andre faktorer enn bare «byen» som driver befolkningsutviklingen. Sysselsettingseffekten er positiv i nesten alle kommunene. Det ser ikke ut til å være noen systematiske forskjeller mellom størrelse på næringslivet og sysselsettingsutvikling. En årsak til dette kan være fremveksten av lokal tjenesteyting, der verdiskapingen per sysselsatt er lav. Dette skal vi se nærmere på senere Hva kan vi ikke lese ut av veksten i hver enkelt kommune? Vekstregnskapet sier ikke noe om velstandsnivåer; kun om velstandsvekst. Det er dermed fullt mulig at en kommune med lav vekst likevel har høyere verdiskaping per innbygger. Over lengre tid vil likevel konsistent høyere vekst i kommuner med lavere velstandsnivåer ta igjen kommuner som i utgangspunktet var mer velstående. Dette poenget illustreres godt ved Malvik kommune. Malvik hadde i 2004 den klart laveste verdiskapingen per innbygger i regionen. I 2012 hadde den høye veksten ført dem noe nærmere gjennomsnittsnivået i regionen. Nivåforskjellene mellom kommunene er illustrert i figuren under. Figur 3-3: Verdiskaping per innbygger i 1000 NOK - nivåforskjeller Kilde: Menon/SSB Et ytterligere moment vi må ta med i betraktningen når vi ser på vekst er at lønnskostnader er registrert på arbeids- og ikke bostedskommune, ettersom datatilgangen på lønnskostnader etter bostedskommune er svært mangelfull. Med andre ord er ikke lønnskostnaden til pendlere og veksten i denne registrert som en del av verdiskapingen i bostedskommunen. Dette fører til at kommuner med høy andel som pendler ut (inn) hadde hatt en del høyere (lavere) nivå på verdiskaping per innbygger dersom lønnskostnader hadde vært registrert etter bosted. Det er ikke rom i dette prosjektet for å beregne en detaljert oversikt over hvordan dette hadde påvirket verdiskapingstallene i hver enkelt av kommunene i Steinkjerregionen. Med dette som bakteppe skal vi nå gå nærmere inn på fem hypoteser om hvordan samspillet mellom by og omland på virker økonomisk vekst. Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 Omland 4. Er Steinkjer vekstmotor for omlandet? I hypotesen om at byen er vekstmotor for omlandet er det undersøkt om høy vekst i byen medfører høy vekst i omlandet, altså om Steinkjer fungerer som vekstmotorer for sitt omland. I hovedprosjektet fant vi ingen støtte for at byer fungerte som motorer for sitt omland. Konklusjonen ble basert på at vi ikke fant noen sammenheng mellom økonomisk vekst i byen og vekst i alle typer omland på kort sikt for de fleste byer. I de tilfellene vi fant sammenheng var det omlandet som i størst grad så ut til å styrke veksten i byen og ikke omvendt. Dette gjaldt hovedsakelig mindre til mellomstore byer med relativt høy vekst, slik som Steinkjer. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. 5 Dette kan leses av figuren under der resultatet for Steinkjer og indre omland markert med rødt. Det er med andre ord ingen entydige resultat på at Steinkjer er motor for sitt indre omland. Snarere er det slik at indre omland også er motor for Steinkjer. Figur 4-1: Vekst i verdiskaping per innbygger i indre omland mot vekst i verdiskaping per innbygger i byen Kilde: Menon (2015) 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, ,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 0,08 0,09 0,1 By Steinkjer og indre omland er med på å danne ytterpunktene i analysen fra hovedprosjektet. Det store bildet viser at sammenhengen mellom veksten i byen og veksten i indre omland, siden datapunktene ikke danner et klart mønster der høy vekst i byen sammenfaller med høy vekst i indre omland. Det er forholdsvis mange byer med høy vekst hvor det tilhørende omlandet har lav vekst og såpass mange indre omland med høy vekst der byen har lav vekst. I figuren er det tegnet inn en regresjonslinje som illustrerer sammenhengen mellom veksten i byen og indre omland. Linjen skrår svakt oppover til høyre, så det er en liten positiv sammenheng, men siden spredningen rundt linjen er så stor er det ikke grunnlag for å si at sammenhengen er særlig tydelig. Når vi har målt byen som motor har vi lagt en streng definisjon på hva en by som motor er. Det at en by er motor for sitt omland innebærer at byen driver veksten i omlandet direkte. Dette er ikke det samme som at ikke byen er viktig for den samlede veksten i regionen. Men det er snarere samspillet mellom by og omland som gir vekst enn byen isolert sett. For Steinkjer sin del virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Et avhengighetsforhold, der veksten 5 I figuren er veksten i byen målt opp mot veksten i indre omland. I Steinkjerregionen er ytre omland, det vil si det omlandet som strekker seg 100 km ut i reiseavstand langs vei fra rådhus til rådhus, stort. Regionen deler også sitt ytre omland med andre by-regioner. På grunn av dette overlappet er veksten målt mellom byen og indre omland og ikke mellom byen og hele omlandet. Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Verdiskaping per innbygger i indre olmland ikke ensidig kan tilskrives enten byen eller om landet, men der dette skjer i samspill, er en svært naturlig måte å utvikle seg på for en region. Det som er spesielt i Steinkjer og dens indre omlands tilfelle er at befolkningsveksten har vært lav. Det er med andre ord ikke økt etterspørsel av lokale varer og tjenester som gir produktivitetsvekst. Vi har tidligere sett at flere kommuner har et sterkt næringsliv og at det ikke er en kommune som skiller seg særlig ut som en driver i regionen. Lange avstander gir rom for en flerkjernestruktur der hver enkelt kommune har sin rolle i et større bilde. I hovedrapporten ble det også påpekt at det vanskelig å tro at såpass komplekse fenomener som økonomisk vekst har så enkle forklaringer som geografisk nærhet alene. Veksten i Steinkjer og indre omland er høyere enn i flere av de andre byregionene. Dette skyldes delvis at nivået var lavt i 2004 sammenliknet med de andre. Noe som er illustrert i figuren under. Nivåmessig i verdiskaping per innbygger ligger Steinkjer i nedre del av skalaen. Verdiskaping i indre omland ligger også på et lavt nivå, sammenliknet med indre omland til andre byer. Når det er sagt vil regioner med høy vekst over tid ta igjen de som har en dårligere utvikling. Det at indre omland til Steinkjer er en bokommune og ikke en næringslivskommune påvirker også resultatet. Samtidig er dette tilfelle for flere andre byer lokalisert i regioner med lange reiseavstander. Figur 4-2 Verdiskaping per innbygger i 2012 nivå Kilde: Menon (2015) Verdiskaping per innbygger by Næringssammensettingen i en kommune gir føringer for verdiskapingsnivået og veksten. Økt verdiskaping i en region kan skje som følger av endringer i næringslivets evne til økt produktivitet. Drivere for økt produktivitet i en region kan være at det etableres flere bedrifter (med positiv verdiskaping), bedriftene gjør inntreden i nye markeder og øker sitt totale salg, bedriftene beveger seg oppover i verdikjeden og leverer varer/tjenester til en høyere verdi eller de øker fortjenesten mer enn prisstigningen i markedet på den samme varen/tjenesten. I neste kapittel ser vi at veksten i den delen av næringslivet som er privat eksporterende spesielt har vært god. I regioner med lav befolkningsvekst er det en god strategi å satse på etablering og vekst i den eksporterende delen av næringslivet. Når kundene finnes utenfor egen region er man ikke avhengig av en innbygger til for å skape vekst. Denne innsikten er svært sentral når man skal tenke næringsutvikling. Her kan med fordel flere aktører trekke i samme retning så vel som virkemiddelapparatet, næringssjefer og planavdelinger. Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 5. Er privat eksporterende næringsliv er viktig for veksten? I regioner med lav befolkningsutvikling er det utfordrende å få til vekst i næringslivet. En mulighet er å satse på næringer som primært selger sine varer og tjenester ut av regionen. På den måten er ikke regionen avhengig av en ekstra innbygger for å få vekst. En økonomis sammensetting kan gi informasjon om fremtidig utvikling av næringslivet i en region. Sammensettingen tar utgangspunkt i hvor kunden til næringen befinner seg og hensikten med næringsvirksomheten. De viktigste skillene er: Det går et viktig skille mellom virksomhet rettet mot lokale markeder og eksportrettede aktører: For lokale aktører foregår produksjon og konsum gjerne i samme region, mens produksjon og konsum typisk foregår i forskjellige regioner i eksportrettede aktører. Ved siden av eventuelle inter-regionale inntektsoverføringer er eksportrettede aktører viktige for å finansiere regioners import, mens lokale aktører først og fremst dekker lokale behov. Det går et viktig skillet mellom privat og offentlig aktører: Økonomisk produksjon knyttet til offentlige aktører skiller seg fra produksjonen knyttet til private aktører, både fordi produksjonen innrettes annerledes, og fordi det gjerne er snakk om andre typer varer og tjenester. Mens private aktører gjerne er profitt-drevne, har offentlige aktører typisk andre og bredere samfunnsmål. Videre bidrar private aktører til å finansiere offentlige aktiviteter gjennom skatteseddelen. Private og offentlige aktører oppfyller i så måte ulike roller i økonomien. Konklusjonene fra hovedrapporten viste at høy økonomisk vekst henger tett sammen med høy vekst i den delen av næringslivet som eksporterer varer og tjenester ut av regionen. Vekst i næringer som retter seg mot det lokale markedet ser ut til å ha en svak sammenheng med økonomisk vekst, mens aktiviteten i kommunal sektor ikke ser ut til å variere med økonomisk vekst. Ofte kan vekst i tilbydere av lokale varer og tjenester tilskrives befolkningsvekst, der en økende befolking gir rom for nye etableringer og økt aktivitet. Turisme kan også gi denne effekten da disse øker etterspørselen etter lokale varer og tjenester når de besøker en region. Særlig hytteturisme bidrar til dette. Det er viktig å påpeke at vi ikke har identifisert et klart årsaksforhold i denne hypotesen, men en sterk sammenheng mellom vekst i privat næringsliv og total vekst. Figuren under viser sammenhengen mellom økonomisk vekst i og vekst i den eksporterende delen av privat næringsliv i årene 2004 til 2012 for alle kommuner i landet. Steinkjer er markert med rødt, og omlandskommunene i oransje. Som vi ser av figuren er det en klar sammenheng mellom veksten i eksporterende privat næringsliv og økonomisk vekst i Norge. De kommunene som vokser raskt har gjennomgående høy vekst i eksporterende privat næringsliv, mens de kommunene som vokser sakte eller har negativ utvikling har lav vekst i eksporterende privat næringsliv. For Steinkjer og omlandskommunene ser vi at tendensen stort sett er det samme som i landet for øvrig. Steinkjer hadde en gjennomsnittlig vekst i verdiskaping per innbygger på 5.5 prosent i perioden, mens den gjennomsnittlige veksten i det privat eksporterende næringslivet i kommunen var på 6.3 prosent. Dette betyr at privat næringsliv spiller en viktig rolle for veksten i kommunen. Som det kommer frem av figuren er dette allikevel noe lavere enn trendlinjen i Figur 5-1 under 6. 6 Trendlinjen er regnet ut ved hjelp av minste kvadraters metode (OLS) og har formelen y= x Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Gj. snittlig vekst i verdiskping per innbyger Figur 5-1: Vekst i verdiskaping per innbygger mot vekst i verdiskaping i privat eksporterende næringsliv. Kilde: Menon (2015) 30% 25% Øvrige kommuner Steinkjer Omlandskommuner 20% 15% 10% 5% 0% -5% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Gj. snittlig vekst i privat eksporterende næringsliv 2004 Med andre ord kan man si at det eksporterende næringslivet i Steinkjer bidrar mindre til vekst i kommunen enn hva man kan forvente basert på tall fra resten av landets kommuner. Denne tendensen ser vi også i flere av omlandskommunene. Flere av omlandskommunene har også hatt lav eller negativ vekst i eksporterende næringsliv, men allikevel opplevd en positiv vekst i verdiskaping per innbygger. Dette kan tyde på at det er mange som bor i én kommune, men som jobber i en annen såkalte bostedskommuner. Dette gjelder for eksempel Inderøy som har en stor netto utpendling til Steinkjer og Frosta som har stor netto utpendling til Levanger. At næringslivet vokser når økonomien som helhet vokser i en kommune er ikke overraskende, og det kan hende at vi i Figur 5-1 rett og slett ser en mekanisk sammenheng. Derfor er det interessant å se på resten av næringslivet i kommunene. Figur 5-2 viser den samme sammenhengen, men for lokalt næringsliv i kommunene. Som vi ser er sammenhengen mellom økonomisk vekst og veksten i den lokale delen av privat næringsliv lang svakere enn for det eksporterende private næringslivet i Figur 5-1: Vekst i verdiskaping per innbygger mot vekst i verdiskaping i privat eksporterende næringsliv. Kilde: Menon (2015). Det er ikke nok kommuner i Steinkjer og omland til å kjøre en separat regresjonsanalyse for denne regionen, men som det kommer frem av figuren ser vi at det er stor spredning blant kommunene i regionen. Det er derfor ikke mulig å se en tydelig sammenheng mellom vekst i lokalt næringsliv og verdiskaping per innbygger i kommunene. På samme måte fant vi heller ingen sammenheng mellom vekst i offentlig sektor og verdiskapingsvekst. Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 Gj. snittlig vekst i verdiskping per innbyger Figur 5-2: Vekst i verdiskaping per innbygger mot vekst i verdiskaping i privat lokalt næringsliv. Kilde: Menon (2015) 30% 25% Øvrige kommuner Steinkjer Omlandskommuner 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Gj. snittlig vekst i privat lokalt næringsliv 2004 Til sammen tyder disse resultatene på at vekst i den eksporterende delen av privat næringsliv er viktig for kommunenes samlede vekst. Her er det dog viktig å presisere at vi med disse resultatene ikke har identifisert et klart årsaksforhold, kun en sammenheng mellom vekst i forskjellige sektorer og samlet vekst i kommunene. Når det er sagt gir ligger det verdifull kunnskap i resultatene nemlig at sysselsettingsvekst ser ut til å ha forskjellig avkastning i forskjellige sektorer i kommunen. Dette funnet understreker at det er viktig å vurdere de ulike sektorene i kommunens, byens eller omlandets næringsliv, og ikke kun nærheten til rasktvoksende kommuner. Dette kan dermed bidra til å forklare hvorfor vi ikke finner grunnlag i dataene for at byene ikke fungerer som vekstmotorer for sine omland (hypotese 1). Langsiktig vekst oppnås heller ved å skape vekst i den eksporterende sektoren av næringslivet i en gitt kommune. Man kan tenke seg at man kan stimulere til slik vekst gjennom å styrke samspillet mellom byer og omland, men et slikt samspill må komme visse deler av næringslivet (eksporterende) til nytte for å ha effekt over tid Landbruk er en sentral næring i regionen Landbruk omfatter private virksomheter innen jordbruket og skogbruket. 7 En ting er å se på verdiskaping målt i kroner og øre. Da kan vanskelig landbruk måle seg med de verdiene som skapes i næringslivet. For mange er landbruk en tilleggsnæring til annet lønnet arbeid enten i næringslivet eller kommunal sektor, og bidrar derfor til å opprettholde bosettingen i distriktene. Et aktivt landbruk er også viktig for å opprettholde kulturlandskapet og som matprodusent. Flere gårdsbruk ser muligheter innenfor kortreist mat og opplevelser rettet mot turister. 7 Næringen inngår i restgruppen tilhørende sektoren «privat eksport» og tas kun med i totalberegninger. Næringen er ikke inkludert i hovedberegningene på grunn av høyere statistisk usikkerhet knyttet til nøkkeltallene, hvilket er en konsekvens av aktørene i næringen i stor grad er organisert ved selskapsformer med mindre streng rapporteringsplikt. Menon Business Economics 12 RAPPORT

14 Landbruk er en eksportnæring fordi varene som produseres eksporteres til kunder over hele landet og til en større region. På grunn av overføringer og subsidier som tilføres landbruket kan vi ikke sammenlikne verdiskapingen i denne næringen med øvrig næringsliv. I studien av samspillet mellom by og omland er landbruk definert som en restgruppe og er dermed ikke en del av statistikken. De resterende næringene defineres som restgrupper og utgjør ca. 20 prosent av økonomien. Disse næringene er i stor grad ustabile og har en variasjon som i liten grad drives av forhold i økonomien eller samspillet mellom by og omland. I tillegg er tallene i disse næringene mindre sikre. Siden disse næringene er dominerende i noen kommuner ville det å inkludere dem i analysene gjort det vanskelig å sammenligne kommuner, byer og omland. Etter ønske fra oppdragsgiver har vi likevel kort sett på betydningen av denne næringen i Steinkjerregionen, målt i verdiskaping 8 (estimert), sysselsetting (estimert) og konsentrasjonen av næringen i regionen relativt til resten av landet. For å beskrive primærnæringenes rolle i Steinkjerregionen har vi tatt utgangspunkt næringsstatistikk fra SSB på to-siffer NACE-nivå. Tallene inkluderer primærnæringene landbruk og skogbruk. Som det kommer frem av tabellen er Steinkjer, Stjørdal, Namsos, Verdal og Levanger de viktigste kommunene for primærnæringene i regionen. Samtidig har disse kommunene til felles at primærnæringene utgjør en liten del av total verdiskaping i kommunen. Dette tyder på at verdiskapingsnivået i kommunene i liten grad avhenger av primærnæringene til tross høyt produksjonsnivå. Namdalseid, Snåsa og Frosta utpeker seg ved at en relativt høy andel av verdiskapingen i kommunen kommer fra primærnæringene. Dette kan leses i tabellen under. I første kolonne er estimert verdiskaping synliggjort, mens kolonne to viser primærnæringenes andel av total verdiskaping i kommunen. Det generelle bildet er at i de regionen der primærnæringene står for en større andel av total verdiskaping er den faktiske verdiskapingen fra primærnæringene lav. Tabell 5-1 Regional betydning til primærnæringene i 2012 Kilde: SSB/Menon Verdiskaping fra primærnæringene (mill. kr) Primærnæringens andel av total verdiskaping i kommunen Balassa jordbruk Balassa skogbruk Steinkjer % Inderøy % Verdal % Levanger % Verran 23 5 % Snåsa % Osen 10 7 % Leksvik % Malvik 15 2 % Stjørdal % Frosta % Namdalseid % Namsos 54 2 % Grong 48 9 % Flatanger 13 8 % For å si noe mer konkret om betydningen av primærnæringens relative betydning og tilstedeværelse for kommunene i regionen relativt til i landet for øvrig er det hensiktsmessig å benytte den såkalte Balassa-indeksen. 8 Verdiskapingsestimatene for landbruket baserer seg på antall foretak i ulike ansettelseskategorier i kommunene, fylkesvise omsetning-ratioer for ulike størrelseskategorier i form av ansatte på selskapene og fylkesvise ratioer mellom omsetning og verdiskaping, og ansatte og verdiskaping. Menon Business Economics 13 RAPPORT

15 Formålet med indeksen er å måle hvorvidt en næring er over- eller underrepresentert i regionen relativt til landet som helhet med andre ord et konsentrasjonsmål. Målet beregnes ved følgende formel: Verdiskapding i næringen i Region X ( ) Total verdiskaping i Region X Verdiskaping i næringen nasjonalt ( ) Total verdiskaping nasjonalt Hvis næringens andel av verdiskapingen er like stor på landsbasis som i regionen, vil den få verdien 1. Lokale næringer, som dagligvarehandel, bensinstasjoner og frisører vil normalt ha en konsentrasjons-indeks på 1. Konsentrasjon av primærnæringene i regionen må ikke forveksles med at næringens størrelse målt i verdiskaping eller at det er flest sysselsatte her. Balassaindeksen måler hvor konsentrert primærnæringene er i regionen sett opp mot hvor konsentrert den er i landet for øvrig. Balassaindeksen for henholdsvis jord- og skogbruk for kommunene i Steinkjer-regionen er rapportert både i tabellen over og i figuren under. I figuren er også tallene for regionen samlet rapportert. Som det kommer frem av figuren er det en svært høy konsentrasjon av primærnæringene i regionen. For alle kommunene er balassaindeksen høyere enn 1 for både jordbruk og skogbruk. Dette betyr at primærnæringene spiller en større rolle for kommunene enn hva den gjør i landet for øvrig. For regionen samlet ligger balassaindeksen på henholdsvis. 5,3 og 1,9 for jordbruk og skogbruk. Dette er høyt sammenlignet med andre regioner i landet. De mest ekstreme tilfellene finner vi i Namdalseid og Snåsa der balassaindeksen for begge primærnæringene ligger rundt 30. Frosta har også svært høy balassaindeks for jordbruk, men mer nøytral for skogbruk. Merk at Namdalseid og Snåsa kun står for et relativt lav andel av den samlede produksjonen fra primærnæringene i regionen. Den høye balassaindeksen for disse kommunene kommer dermed av at verdiskapingen fra primærnæringene utgjør en større andel av verdiskapingen enn i noen av de andre kommunene noe som bidrar til å øke balassaindeksen. I kommunene med høyest samlet verdiskaping (Stjørdal og Steinkjer) er situasjonen langt mer nøytral med en balassaindeks på hhv. 2,75 og 4,93 for jordbruk og 3,07 og 3,74 for skogbruk. Allikevel er det viktig å presisere at dette er nokså høye verdier noe som understreker den høye konsentrasjonen av primærnæringene i regionen. Figur 5-3: Balassaindeks for jord- og skogbruk i regionen, Kilde: Menon/SSB Jordbruk Skogbruk Namdalseid Frosta Snåsa Inderøy Flatanger Leksvik Levanger Osen Grong Steinkjer Verdal Verran Stjørdal Malvik Namsos Totalt for regionen 5,3 1,9 Menon Business Economics 14 RAPPORT

16 6. Hva betyr innbyggernes utdanningsnivå for vekstevnen? Den viktigste konklusjonen må være at regionen må søke å etablere arbeidsplasser som etterspør den kompetansen som finnes i regionen på kort sikt. På lang sikt må strategien være å søke å tiltrekke seg bedrifter som driver innenfor samme næring som de bedriftene som lykkes i regionen i dag. På den måten forsterkes de positive effektene av dagens næringsliv. 9 I litteraturen om regional vekst og urbanisering trekkes høyt utdannet arbeidskraft fram som en viktig faktor for økonomisk vekst. Tanken er at høyt utdannede arbeidstakere både har høyere produktivitet enn lavt utdannede arbeidstakere og har lettere for å tilpasse seg ny teknologi og endrede arbeids-metoder over tid (OECD, 2007). Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter mennesker med høyere utdanning er tillagt grunnleggende vekt for nasjonal og regional utvikling av kompetansearbeidsplasser (NOU 2011:3, s. 10). Tilsvarende gjelder behovet for fagarbeidere hvis man ser for seg vekst i industri og lokal tjenesteyting. Parameterne er gjensidig forsterkende. I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og dynamisk, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedrifters konkurranseevne. Dette gjelder spesielt for norske bedrifter som har et langt høyere kostnadsnivå enn bedrifter i de fleste andre land. Siden norske konkurranseutsatte næringer vanskelig kan konkurrere på pris alene, blir kvalitets- og kunnskapsbygging stående sentralt. Kunnskapsbasert næringsutvikling handler om å øke kunnskapsinnholdet i det eksisterende næringslivet, og å omstille til nye næringer og vri næringsvirksomhet mot nye markeder. Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter mennesker med høyere utdanning er tillagt grunnleggende vekt for nasjonal og regional utvikling av kompetansearbeidsplasser (NOU 2011:3, s. 10). Tilsvarende gjelder behovet for fagarbeidere hvis man ser for seg vekst i industri og lokal tjenesteyting. Parameterne er gjensidig forsterkende. Bedrifter søker å etablere seg der de har best forutsetninger for å lykkes. Tilgang på nok og riktig arbeidskraft er en sentral innsatsfaktor. Regioner som har mangel på høyt utdannet arbeidskraft vil naturlig ha en lavere etableringsfrekvens av bedrifter som etterspør dette. Kompetanse og deling av denne kan være en sentral 9 Vi vil påpeke at det å etablere arbeidsplasser med høyere verdiskaping enn de som allerede er etablert er sentralt for å skape vekst i en region. Dette er vel så viktig som bare det å etablere en arbeidsplass til, som kan være et mål for noen kommuner. I regioner der nye arbeidsplasser etableres innenfor lavproduktive næringer vil disse utarmes over tid og tape i konkurranse med andre. Det er med andre ord viktig å tenke gjennom hva slags type næringsliv som trengs for å oppnå en positiv utvikling. Det har ikke vært en del av dette oppdraget å se på næringslivets produktivitet og vi har derfor ikke gått nærmere inn på om dette er en utfordring i Steinkjerregionen. Menon Business Economics 15 RAPPORT

17 samspillsfaktor i en region. Vi skal se litt nærmere på betydningen innbyggere med høyere utdannelse har for regioner her. I hovedprosjektet fant vi at kommuner der en høyere andel av de sysselsatte har høyere utdanning har totalt sett noe høyere verdiskaping per innbygger. Samtidig fant vi ingen sammenheng mellom vekst i andelen høyere utdanning og vekst i verdiskaping per innbygger. 10 For norske kommuner ser det altså ikke ut til at flere høyt utdannede i kommunen i et gitt år i seg selv fører til høy økonomisk vekst i senere år. Dermed kan det tenkes at andelen med høyere utdanning vokser i takt med økonomien, altså at de kommunene som vokser gjør dette ved at de blant annet øker andelen av høyt utdannede samtidig. Nasjonalt gikk mønsteret i retning av at de kommunene med høy andel høyt utdannede arbeidstakere også hadde høyere verdiskaping per innbygger. Siden vi ikke fant noen tydelig trend er det mer verdifullt å ta utgangspunkt i det faktiske utdanningsnivået i Steinkjerregionen når vi diskuterer dette. Det er dette som danner grunnlaget for næringsutvikling på kort og lang sikt. Vi vil også påpeke at vi i denne studien ikke har gjort noen vurderinger av behovet for hverken høyt utdannet arbeidskraft eller for mer arbeidskraft i regionen. Vi har heller ikke gjort en inngående næringsanalyse i regionen som kunne komplettert bilde om hva slags kompetanse som næringslivet etterspør. Figur 6-1: Andel av sysselsatte med høyere utdannelse Kilde: SSB 40% 35% 5% 30% 25% 5% 3% 7% 2% 7% 5% 5% 20% 15% 10% 5% 26% 25% 3% 19% 33% 18% 21% 3% 15% 5% 18% 29% 24% 5% 2% 16% 17% 26% 24% 5% 18% 0% -2% -5% 2004 endring til 2012 I Steinkjerregionen ser utdannelsesnivået i befolkningen til å henge nært sammen med verdiskaping i næringslivet. I regioner der dette er høyt ser vi at veksten og andelen sysselsatte med høyere utdannelse utmerker seg. Likevel viser figuren under ingen klare tendenser. Dette kan skyldes pendling av kompetanse der folk bor i en kommune og jobber i en annen en. Dette gir samspill av tilgjengelig kunnskap mellom kommunene, selv om effekten ikke er målt. Høy verdiskaping per innbygger kan også skyldes at næringslivet er rettet mot spesielt lønnsomme og/eller kapital-intensive næringer. Dette har vi ikke sett nærmere på her. 10 I lys av den internasjonale litteraturen er dette et overraskende funn, siden man i andre land har funnet sterke sammenhenger mellom utdanningsnivå i byregioner og veksten disse opplever (se for eksempel Glaeser, 2011). Svært få av disse studiene gjør funn man kan tolke som årsakssammenhenger, noe vi heller ikke gjør. Derfor er det viktig å påpeke at vi ikke sier at tiltak som øker utdanningsnivået i befolkningen ikke påvirker produktivitet, men kun sier at vi ikke finner noen sammenheng mellom endring i utdanningsnivået og økonomisk vekst i det store bildet. Menon Business Economics 16 RAPPORT

18 Nasjonalt ligger de fleste kommunene med en andel på mellom 20 og 30 prosent høyere utdannede i arbeidsstokken. Flere kommuner i Steinkjer og omland ligger lavere enn dette. Et høyt nasjonalt snitt skyldes at enkelte store kommuner med høy andel høyt utdannede sysselsatte drar opp snittet. Det er ingen tvil om at en distribuert høgskole- og universitetsstruktur gir tilgang til høyere kompetanse i hele Norge der spesielt distriktene kommer godt ut. Et attraktivt kunnskapsmiljø og kompetanseutvikler er sentralt for utvikling av næringslivet i en region. Lykkes man med å skape et sterkt kunnskapsmiljø i en, vil det styrke muligheten for å tiltrekke seg bedrifter som har behov for kunnskapen, noe som igjen vil øke attraktiviteten for mennesker som har kompetansen som bedriftene etterspør. Vekst i befolkningen vil føre til at butikk-, serviceog kulturtilbudet i regionen vil utvides, noe som styrker bostedsattraktiviteten. Høgskoler og universiteter, kan ved siden av sterke næringsklynger og forskningsinstitusjoner, være et slikt kunnskapsmiljø. Høgskolen i Nord-Trøndelag holder til i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal og er med sin regionale tilstedeværelse viktig for både kunnskapsnivået, produksjonen og som kunnskapsmiljø i regionen. Vi har ikke målt den direkte effekten høgskolen har på kunnskapsnivået i regionen i denne studien. Menon Business Economics 17 RAPPORT

19 Netto innflytting og innvandring per tusen innbygger 7. Styrker tilflytting veksten? I rapporten Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst ble hypotesen om at tilflytting styrker den økonomiske veksten gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft testet ut, 11 men vi fant ingen slike sammenhenger i dataene vi benyttet. Det ser altså ikke ut til at tilflytting i seg selv styrker veksten i seg selv. Analyser tydet heller ikke på at høy vekst påvirket tilflyttingen. I hovedrapporten ble det gjort flere regresjonsanalyser av effekten av tilflytting på verdiskaping per innbygger. Primært ble det trukket to hovedkonklusjoner basert på regresjonsanalysene: 1. En kommunes økonomiske vekst er ikke viktig for folks avgjørelser om hvor de bosetter seg 2. Høyt velstandsnivå i kommunen øker tilflytningen Analysen viser altså at tilflytting i seg selv ikke styrker veksten i en kommune, men at folk flytter til de kommunene som har et høyt velstandsnivå. Velstand er her målt ved verdiskaping per innbygger i kommunen (se boks 1). For at byer og omland skal være i stand til å vokse må de ha god tilgang på arbeidskraft. Man forventer at regioner med høy økonomisk vekst også opplever tilflytting. Dette kommer av at regioner som opplever økonomisk vekst øker befolkningens levestandard, noe som tiltrekker seg flere innbyggere, eller at regioner som opplever en økende tilgang på arbeidskraft vil være i stand til å vokse raskere enn regioner med mangel på arbeidskraft. Figur 7-1: Tilflytning per tusen innbygger mot velstandsnivå, Kilde: Menon (2015) Andre kommuner Omlandskommuner Steinkjer Verdiskaping per innbygger 11 Hypotesen går altså ut på at de kommunene som opplever høy innvandring og tilflytting kan vokse siden de får god tilgang på arbeidskraft. Menon Business Economics 18 RAPPORT

20 Figur 7-1 viser sammenhengen mellom verdiskaping per innbygger og netto innflytting og innvandring i 2012 for alle kommuner i Norge. Trendlinja i figuren er signifikant på en prosent signifikansnivå. Steinkjer er markert i rødt og omlandskommunene i oransje. Jevnt over ser vi at kommunene i regionen i liten grad skiller seg ut. Igjen ser vi dog en svak tendens til at mange av kommunene i regionen ligger nedenfor trendlinja (inkludert Steinkjer). Man skulle med andre ord forvente en høyere netto tilflytting gitt disse kommunenes velferdsnivå. Hvorfor Steinkjer og omlandet kommer så dårlig ut her er en studie i seg selv. Det kan ha med næringssammensettingen å gjøre, men det kan også være andre faktorer som spiller inn. Boks1: Verdiskaping per innbygger som mål på velstand Verdiskaping per innbygger (ofte omtalt som bruttoprodukt per innbygger) er et omdiskutert mål på velferden i et område. Vi benytter dette velferdsmålet ettersom verdiskaping per innbygger sier noe om regionens evne til å «bære hele befolkningen økonomisk» både de som er i arbeid og de som av ulike årsaker står utenfor (arbeidsløse, de som ikke søker arbeid, barn, ungdommer og pensjonister). En forutsetning for at verdiskaping per innbygger skal kunne fungere som et velferdsmål er at inntektsulikheten i regionen er lav. Dersom inntektsfordelingen er svært skjev blant innbyggerne vil verdiskaping være et mindre godt mål på velferden ettersom velferdsmålet er en gjennomsnittsbetraktning. Ettersom Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet vil verdiskaping i stor grad være et godt mål på velferden også for de aktuelle kommunene i analysen. Når det er sagt er tilflytting og det å tiltrekke seg de riktige innbyggerne noe som norske kommuner jobber kontinuerlig med. Tilgang på nok og kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for at bedriftene skal kunne realisere sitt fulle potensial. Det er også en sammenheng mellom befolkningsutvikling og vekst i sysselsetting. Generelt sett har befolkningsutviklingen i regionen vært lav over en lengre periode. I regioner med lav befolkningsvekst er det spesielt viktig at innbyggerne er sysselsatt og deltar i arbeidslivet. Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet som utgangspunkt innebærer at økt sysselsetting ikke kan skapes uten innflytting eller innpendling, noe som kan gi vekstutfordringer i kommuner med lav befolkningsvekst. Lav befolkningsvekst utfordrer samspillet mellom kommunene i en region, da flere vil trekke på knappe ressurser. Figur 7-2 Befolkningsutvikling i utvalgte kommuner Kilde: SSB 30 % 25 % 20 % 21 % 26 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % 6 % 1 % 9 % 11 % 0 % 8 % 6 % -3 % -10 % -15 % -20 % -7 % -10 % -10 % -10 % -15 % Steinkjer Inderøy Verdal Levanger Verran Snåsa Osen Leksvik Malvik Stjørdal Frosta Namdalseid Namsos Grong Flatanger Menon Business Economics 19 RAPPORT

21 Tilbud og etterspørsel henger tett sammen. Arbeidsmarkedet i en region er avhengig av hva slags muligheter som finnes for arbeidsdeltakelse, til å få en interessant jobb i nærmiljøet og hvordan arbeidsutveksling mellom regioner fungerer. Sterke klynger er med på å gjøre arbeidsmarkedet attraktivt og gir en positiv effekt, også på tilflyttingen. Dette påvirker igjen hvor virksomheter plasseres og flyttes, hvordan de utvikler seg og hva de driver med. En lav befolkningsutvikling betyr følgende for en region. Færre mennesker betyr færre som etterspør lokale varer og tjenester, noe som igjen kan føre til butikkdød og tomme lokaler. Dette igjen gjør stedet mindre attraktivt for nye innbyggere. Etterspørselen etter varer som konsumeres lokalt kan opprettholdes av turister, og vi ser at næringsvirksomhet knyttet til lokalsegmentet er spesielt stort i hyttekommuner, men også i kommuner med andre typer turisme. Samtidig er det vanskelig for nye bedrifter å få etablert seg da de må tiltrekke seg arbeidskraft som allerede er sysselsatt. Redusert reisetid mellom regioner kan bidra til vekst. Dette skal vi se på i neste hypotese. Menon Business Economics 20 RAPPORT

22 8. Kan utviklingen påvirkes av redusert reisetid? I Steinkjer-regionen jobbes det med å utbedre Fylkesvei 17 (Fv17) mellom Steinkjer og Namsos. Dette er en sentral fartsåre som knytter flere av omlandskommunene til Steinkjer (primært Osen, Namsos, Verran, Namdalseid og Flatanger). I tillegg skal også Fylkesvei 720 (Fv720) utbedres. Prosjektet vil blant annet fokusere på å redusere flaskehalser, kurveutbedring, samt helhetlig utbedring av veien på visse strekninger. Statens Vegvesen legger ikke frem konkrete tall på estimerte reisetidsreduksjoner, men det er allikevel naturlig å anta at utbedringen av fylkesveiene vil redusere reisetiden mellom by og omland. Tidligere studier har vist at når regioner knyttes tettere sammen så øker produktiviteten og samhandlingen i regionen. Dette er grunn til å anta at dette også vil skje her. Det er to hovedgrunner til at produktiviteten i næringslivet øker når regioner knyttes tettere sammen. Økt konkurranse mellom bedriftene er en forklaring. Når reisetiden mellom to regioner reduseres får kundene flere valgmuligheter og bedriftene derav større konkurranse. For å vinne denne må bedriftene forbedre seg å ligge i forkant av konkurrentene. De beste blir enda bedre og de dårligste forsvinner. Utbud av like produkter og tjenester i regionene som knyttes sammen øker konkurransen ytterligere. Vi har i denne utredningen ikke gått i detalj å sett på næringsstrukturen i regionen. Men vi har sett på næringssammensettingen ut fra eksportperspektiv. Feil! Fant ikke referansekilden. gir en oversikt over hvordan verdiskapingen i det private næringslivet kommunene er fordelt mellom eksportene og lokal sektor i regionen 12. Som det kommer frem av figuren er det en relativ lik fordeling mellom sektorene i flere av kommunene. Dette gjelder spesielt for Namsos, Namdalseid og Steinkjer som alle knyttes sammen av Fv17, men vi ser at mønsteret går igjen også for andre kommuner. Økt konkurranse er ikke nødvendigvis negativt. Økt konkurranse fører til at bedriftene får flere konkurrenter og dermed sterke insentiver til å holde seg i front konkurransemessig. Læringseffekten fra konkurrerende bedrifter blir styrket og bedrifter på alle nivå bedrer seg. En annen effekt fra reduksjon i reisetid mellom kommuner er at dette kan øke utvekslingen av arbeidstakere. Bedriftene får tilgang til en større arbeidspool, noe som kan gi bedre match mellom ønsket kompetanse og tilbudt kompetanse. Arbeidstakerne får flere relevante jobber å velge mellom, noe gir bedriftene muligheter for å finne riktig kompetanse. Økt konkurranse om jobbene gir incentiver for arbeidstakerne til å ligge i front kunnskaps- og prestasjonsmessig. 12 Verran er ikke tatt med i figuren ettersom kommunen har hatt stor negativ utvikling som følge av svært negativt resultat i Karton Follacell. Dette gjør det vanskelig å beregne prosentvis fordeling mellom sektorene. Menon Business Economics 21 RAPPORT

23 Figur 8-1: Fordeling mellom lokalt og eksporterende næringsliv, Kilde: Menon 100 % 80 % Eksporterende Lokalt 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % -40 % -60 % I Menon (3/2015) analyserte vi effekten av store reisetidsendringer i ulike regioner i Norge og hvordan dette påvirket økonomien i mindre kommuner som ble tettere knyttet til en større by. Funnene viste at det er en sterk statistisk signifikant sammenheng mellom reisetidsreduksjoner og både økt produktivitet, sysselsetting og verdiskaping per innbygger. Ved hjelp av en såkalt «Difference-in-difference»-metode ble det grunnlag for å hevde at det er en kausal sammenheng fra veiutbygginger til økonomisk vekst. Dermed er det grunnlag for å hevde at agglomerasjonseffekten dominerer og at det vil oppstå både økt produktivitet og velstandsnivå (målt som verdiskaping per innbygger) som følge av redusert reisetid ved utbedringen av Fv17 og Fv7230. Det er ikke ressurser i prosjektet til å beregne en effekt av redusert reisetid ved utbedringen av Fv17 og Fv Hvor folk bor og hvor folk jobber sier noen om samspillet i regionen Et klart samspill mellom by og omland er hvor folk bor og hvor folk jobber. Kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster (NOU 2011:3, s. 66), slik at gode og godt betalte jobber nært bostedet er gunstig både for samfunnet og den enkelte. Pendling sprer aktivitet utover en større del av regionen, men kan også skape kø og kaos i pressområder. Det er med andre ord ingen fasit på hva som er riktig. Som diskutert over vil kortere reisetid og lavere reisekostnader kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster når by og omland blir koblet tettere sammen. Feil! Fant ikke referansekilden. viser utvekslingen av arbeidstakere mellom kommunene i siste kvartal i I tillegg til Steinkjer og omlandskommunene har vi tatt med Trondheim ettersom dette er et betydelig jobbmarked. Mer presist viser tabellen andel av sysselsetting i kommunen sysselsetting i kommunen som løses ved innpendling fra andre kommuner. Tallstørrelsene vises i prosent. Tabell med faktiske størrelser ligger på slutten av dette kapittelet. Tabellen under viser ikke pendling. Når vi ser på pendling er vi opptatt av hvor mange som reiser ut av en kommune relativt til hvor mange jobber det finnes i kommunen. Tabellen under viser hvordan næringslivet i kommunene løser sitt arbeidskraftbehov. Vi er med andre ord opptatt av hvilke kommuner næringslivet er avhengig av for å løse sitt arbeidskraftbehov. Menon Business Economics 22 RAPPORT