DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet

Transkript

1 RAPPORT DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet MENON-PUBLIKASJON NR. 33/2016 Av Anne Espelien og Kristina Wifstad

2 Forord På oppdrag for Østlandssamarbeidet har Menon Economics sett på syv mellomstore byer på Østlandet sin rolle og betydning. Målet med oppdraget har vært å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som beskriver dette for deretter å peke ut områder hvor de mellomstore byene kan ha fordel av å utvikle en felles politikk. Prosjektet har vært ledet av Anne Espelien, med Kristina Wifstad som prosjektmedarbeider. Leo A. Grünfeld har vært kvalitetssikrer. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivingsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Vi tilbyr analyse- og rådgivningstjenester til bedrifter, organisasjoner, kommuner, fylker og departementer. Vårt hovedfokus ligger på empiriske analyser av økonomisk politikk, og våre medarbeidere har økonomisk kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå. Vi ble kåret til årets konsulentselskap i Vi takker Østlandssamarbeidet for et spennende oppdrag. Vi takker også referansegruppen og alle de som har deltatt i de to workshopene for gode innspill underveis i prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten. Mai 2016 Anne Espelien Prosjektleder Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T

3 Innhold SAMMENDRAG 4 INNLEDNING 5 1. POLITIKK FOR VEKST I MELLOMSTORE BYER Har byene felles drivere for vekst? Har byene felles utfordringer? Felles politikk for mellomstore byer 9 2. HVA FORKLARER VEKSTEN I EN REGION? Ulike drivere for vekst i de mellomstore byene Er det de samme driverne i omlandet? HØY VELFERD I DE MELLOMSTORE BYENE BYENES STYRKE ER ET MANGFOLDIG NÆRINGSLIV Privat og offentlig sektor er like viktig for verdiskapingen i byene «Litt av alt» er et av byenes viktigste fortrinn KOMPETANSENIVÅET ER TILPASSET NÆRINGSLIVET Annen kompetansesammensetting i de mellomstore byene enn i storbyene DE MELLOMSTORE BYENE ER VIKTIGE FOR SYSSELSETTINGEN Arbeidsplasser Pendling MELLOMSTORE BYER ER ATTRAKTIVE FOR NYE INNBYGGERE Innvandring skaper vekst i de mellomstore byene De mellomstore byene er attraktive for segmentet Kvinnene flytter ut, for så å flytte tilbake i voksen alder Lite flytting mellom de mellomstore byene Flyttestrømmene går primært fra og til bo- og arbeidsmarkedsregion Flyttestrømmen til de mellomstore byene har vokst mer enn strømmen fra KARAKTERISTIKA VED BYENE Gjøvik Hamar Ski Fredrikstad Kongsberg Tønsberg Grenland De syv mellomstore byenes score i de seks vekstindikatorene VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SEKS GRUPPER VEKSTINDIKATORER Demografi Geografi Kultur og fritid Kunnskap Næringsøkonomi Sosioøkonomiske forhold VEDLEGG 2 SEKTORFORDELT VERDISKAPING 49 M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T

4 10.1. Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal 50 M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T

5 Sammendrag Mellomstore byer har fått og får liten oppmerksomhet i norsk politikk. Tradisjonelt har nasjonal politikk vært rettet mot å sikre bærekraftig vekst i byene, mens distriktspolitikken har vært opptatt av hvordan man kan sikre små tettsteder mot utarming. De mellomstore byene har en mer udefinert rolle. De er viktige, men er hverken by eller distrikt og faller utenfor satsninger. Det er ingen klar definisjon på hvilke norske byer som kan karakteriseres som mellomstore, men de finnes i siktet mellom Norges fem største byer og de rundt 100 tettstedene som er definert som byer. Omtaler som regionssentra, handelssted, knutepunkt og næringslivssentrum blir ofte brukt for å definere og beskrive rollen til mellomstore byer. Men er det sånn at de mellomstore byer er noen mer enn dette? Har de mellomstore byene noen grunnleggende fellestrekk? Fellestrekk som er felles muligheter eller utfordringer, uavhengig av lokaliseringen? Og som bedre kan løses sammen enn alene? Denne rapporten er starten på å identifisere slike fellestrekk og derigjennom legge grunnlaget for å definere en nasjonal politikk rettet mot mellomstore byer. Målet er å få utarbeidet en aktiv felles politikk, som ikke bare definerer de mellomstore byenes rolle i norsk økonomi, men som også gir de mellomstore byene de riktige verktøyene for å realisere maksimalt potensiale. Til beste for norsk økonomi. Rapporten har sett på drivere for vekst i syv mellomstore byer på Østlandet. Det er studert et bredt spekter av variabler. Ikke alle variablene viste seg å være like relevante som vekstdrivere, hverken på tvers av byene eller i den enkelte mellomstore by. Gjennom kunnskapsgrunnlaget har vi vektlagt det som er felles snarere enn det som er særegent. Dette fordi rapporten skal komme med innspill på områder der byene kan utvikle felles politikk. Det å arbeide mot et felles mål må gi gevinst for alle. Det kan være vanskelig å se hva som kan jobbes med i fellesskap, hvis man ikke også ser det som byene skal utvikle selv og hva som skal bestemmes nasjonalt i sammenheng. De mellomstore byenes særpreg utvikles gjennom lokalpolitikken. Dette handler om utvikling av arealpolitikken i hver enkelt by og det handler om utvikling av tjenestetilbudet. Dette er det hensiktsmessig at byene selv bestemmer, og disse er områder som i mindre grad egner seg for å utvikle felles politikk. Det regionale samarbeidet handler om å utvikle byenes rolle og identitet som by og deres rolle i en utvidet region. Her er det rom for å utvikle felles politikk på tvers av byene. De mellomstore byene har mange av de samme utfordringene og mulighetene. Flere av disse er for omfattende til at byene kan løfte de alene. Gjennom å utvikle felles politikk kan potensialet realiseres. Til slutt er det politikk som skal og bør utvikles nasjonalt. Dette er politikk som omhandler områder der region og lokalitet er viktigere enn om at man er en mellomstor by. Infrastrukturpolitikk ble trukket frem som et område som hver enkelt region må påvirke og som i mindre grad egner seg for påvirkning i egenskap av å være en mellomstor by. Dette til tross for at de mellomstore byene deler flere av de samme infrastrukturutfordringene. Denne rapporten er et første steg mot det å finne områder hvor de mellomstore byene kan ha gevinster av et forsterket samarbeide. Nå er det opp til lokale og nasjonale politikere og virkemiddelapparatet å definere mulighetsrommet og rammene for videre initiativ. M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T

6 Innledning Det er et betydelig antall mellomstore byer i Norge og mange av disse er lokalisert på Østlandet. Tradisjonelt har nasjonal politikk vært rettet mot å sikre bærekraftig vekst i byene, og distriktspolitikken har vært opptatt av hvordan man kan sikre små tettsteder mot utarming. Det har vært rettet liten oppmerksomhet mot hvilket bidrag de mellomstore byene har for utviklingen i storbyene så vel som distriktene. Sterke mellomstore byer kan bidra til bærekraftig vekst i storbyområdene og samtidig sikre små byer og tettsteder mot utarming og avfolkning. Byens rolle i økonomien er studert av flere. Den økonomiske litteraturen om samspillet mellom geografiske områder handler i stor utstrekning om næringsdynamikk og grader av sentralitet (urbanisering), der fokuset rettes mot samspillet mellom det urbane og det rurale. Siden etterkrigstiden har utviklingen i vestlige byer vært preget av deindustrialisering. Samtidig som man har sett en sentralisering mot byene, har storbysentrene stadig blitt utfordret av nye delsentre slik som de mellomstore byene. I byer generelt, både store og mellomstore, finner vi et bredt spenn av arbeidsplasser, kulturtilbud, boliger og tjenester som både brukes av befolkningen i byen og av de som bor i nært tilknyttede områder. Ofte ser man en funksjonsdeling mellom byene og omkringliggende områder gjennom at det i omlandet tilbys boliger, næringsarealer og rekreasjon til en lavere pris enn i bykjernen. Til gjengjeld forsyner omlandet byene med arbeidskraft, råvarer og industriprodukter. Hvor integrert markedene er med hverandre avgjøres av reisetid, der lang reisetid gir en mer desentralisert struktur. Denne rapporten har to hovedformål. Den er først og fremst et kunnskapsgrunnlag om hva som driver veksten i de mellomstore byene. Vi har studert et bredt spekter av variabler. Ikke alle variablene viste seg å være like relevante. Resultatene fra prosjektet skal benyttes for å utarbeide felles strategier for å forsterke det næringsmessige vekstpotensialet til mellomstore byer og gjennom økt verdiskaping og sysselsetting i privat sektor. Vi har i kunnskapsgrunnlaget vektlagt det som er felles snarere enn det som er særegent. Dette fordi rapporten skal komme med innspill på områder der byene kan utvikle felles politikk. Det er ingen klar definisjon på hvilke norske byer som kan karakteriseres som mellomstore, men de finnes i siktet mellom Norges fem største byer og de rundt 100 tettstedene som er definert som by. I samråd med referansegruppen til prosjektet ble det plukket ut syv mellomstore byer 1 på Østlandet som vi skulle se nærmere på. Rasjonale for utvelgelsen var en mellomstor by fra hvert av fylkene i Østlandssamarbeidet, med unntak av Oslo som er storbyen. I utvelgelsen ble det forsøkt å velge byer med ulikt rasjonale for vekst slik at studien skulle dekke bredt. I alle fylkene var flere mellomstore byer aktuelle for studien. 1 I prosjektet har vi måttet sette by=kommune da dette er den minste enheten som brorparten av offentlig statistikk er organisert rundt. M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T

7 De mellomstore byene/regionen som er studert er Fredrikstad, Ski, Grenland (Bamble, Porsgrunn og Skien), Hamar, Gjøvik, Kongsberg og Tønsberg. I figuren under er byene illustrert som satellitter til storbyen Oslo. Ski Fredrikstad Gjøvik Oslo Kongsberg Grenland Tønsberg M E N O N E C O N O M I C S 6 R A P P O R T

8 1. Politikk for vekst i mellomstore byer Et mål med prosjektet er å finne områder hvor byene kan utvikle felles politikk. For å avdekke dette er det i tillegg til kunnskapsgrunnlaget gjennomført to workshops, den ene med representanter fra byene og den andre bredt sammensatt med representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fylkeskommunene og kommunene. Gjennom kunnskapsgrunnlaget og workshopene har vi lagt særlig vekt på den rolle som byene har som vekstmotorer i regionen og vi har ut fra det sett på om byene har felles utfordringer og muligheter som egner seg for utvikling av felles politikk. Utvikling av en felles rolle som samtidig ivaretar byens særegenhet og attraktivitet synes som et godt utgangspunkt. Det er vanskelig å se hva som kan være felles utfordringer og muligheter som gir rom for samarbeid, hvis man ikke også ser det som byene skal utvikle selv og hva som skal bestemmes nasjonalt i sammenheng. Gjennom workshopene kom følgende tredeling særlig tydelig frem (se figuren under) Lokalt Arealplanlegging og tjenesteproduksjon Regionalt Byenes rolle og identitet som by Nasjonalt Nasjonale investeringer De mellomstore byenes særpreg utvikles lokalt. Dette handler om utvikling av arealpolitikken i hver enkelt by og det handler om utvikling av tjenestetilbudet. Dette er det hensiktsmessig at byene selv bestemmer, og det er områder som i mindre grad egner seg for å utvikle felles politikk. Det regionale samarbeidet handler om å utvikle byenes rolle og identitet som by og dens rolle i en utvidet region. Her er det rom for å utvikle felles politikk på tvers av byene. De mellomstore byene har mange av de samme utfordringene og mulighetene. Flere av disse utfordringene er for omfattende til at byene kan løfte dem alene. Gjennom å utvikle felles politikk kan potensialet realiseres. M E N O N E C O N O M I C S 7 R A P P O R T

9 Utvikling av nasjonale fellesgoder handler mer om region og lokalitet enn om at man er en mellomstor by. Infrastrukturpolitikk ble trukket frem som et område som hver enkelt region må påvirke og som i mindre grad egner seg for påvirkning i egenskap av å være en mellomstor by. Dette til tross for at de mellomstore byene har flere av de samme infrastrukturutfordringene Har byene felles drivere for vekst? De mellomstore byenes vekstpotensial er knyttet til hvordan innbyggere og tilreisende bruker byen som bosted og arbeidssted. Kunnskapsgrunnlaget viser at flyttemønstrene er relativt like på tvers av byene. De mellomstore byene er imidlertid svært forskjellige med hensyn til veksten i pendling. Vekstregnskapet viser at det er ulike drivere for vekst i våre syv mellomstore byene vi ser på. Dette forteller oss at det å være en mellomstor by ikke nødvendigvis betyr at man har de samme utfordringene og mulighetene. Når dette er sagt finner vi enkelte trekk som går igjen i de mellomstore byene vi ser på: For det første ser vi en tendens der befolkningsvekst og sysselsettingsvekst følger hverandre tett i disse byene. En måte å tolke dette på er at befolkningsveksten i disse byene primært er drevet av etterspørsel etter mer arbeidskraft, og i mindre grad bostedsattraktivitet. I Kongsberg og Grenland er befolkningsveksten faktisk lavere enn sysselsettingsveksten. Både Kongsberg og Grenland er regioner med mye eksportrettet næringsliv der veksten i næringslivet i større grad er frikoblet fra befolkningsveksten. I slike attraktive arbeidsmarkeder bidrar blant annet pendling til å løse næringslivets etterspørsel etter arbeidskraft. Felles for næringslivet i byene vi ser på er at de har litt av alt. Dette er en klar styrke for byene da dette gir et bredt tilfang av bedrifter og karriereveier for mange aldersgrupper, utdannelsesnivåer og kjønn. De mellomstore byens unikhet ble poengtert under workshopene. For å skille seg fra andre er det å fremstå som unik og med en tydelig profil sentralt for å være attraktive for nye innbyggere og bedrifter. Det er dermed ikke et mål i seg selv at byene skal bli så like som mulig gjennom felles poltikk. Særegenhet skal utvikles lokalt slik det er argumentert for ovenfor Har byene felles utfordringer? De mellomstore byene har flere felles utfordringer. Vi ser tydelige tegn til at sysselsettingsutviklingen i byene er en funksjon av næringslivet i hver enkelt by snarere enn av at byen er mellomstor per definisjon. Gjennom workshopene gir representanter fra de mellomstore byene tilbakemelding om viktigheten av et bredt og variert næringsliv og et bredt jobbspekter. Flere presiserer viktigheten av et tett samarbeid mellom næringsliv og kommune for å skape ønsket vekst. Det å skape arbeidsplasser og utvikle områder for både bosetting og næringsliv blir på workshopene nevnt som viktig for at byene skal være attraktive og utvikle seg. Etablering av arbeidsplasser er like viktig for de mellomstore byene som i omlandskommunene til de mellomstore byene og i storbyene. Selv om konkurransen er sterk internt mellom de mellomstore byene er det også et område som byene kan utvikle felles politikk mot. Gjennom å synliggjøre gevinster for bedrifter av å etablere seg i mellomstore byer kan det realiseres et særegent konkurransefortrinn. Det å sette byene på kartet som destinasjon for næringsutvikling ble nevnt under workshopene som en strategi å jobbe etter. Utfordringen er at det er vanskelig å måle gevinsten av et slikt arbeid. Det vil ikke være mulig å skille hvem som skal ha æren for etableringene den felles politikken mellom de mellomstore byene eller byens egen innsats. M E N O N E C O N O M I C S 8 R A P P O R T

10 De mellomstore byene er særlig attraktive for aldersgruppen 40+. De fremstår som mindre attraktive for yngre voksne. Særlig kvinnene forlater disse byene i en periode, men kommer tilbake i voksen alder. Mye av dette kan forklares med at unge folk flytter ut for å studere andre steder for så å flytte tilbake på et senere stadium i livet. Utdannelsesnivået til befolkningen synker i takt med graden av sentralitet. Dette kan være med på å påvirke hvilke muligheter unge arbeidstakere som ønsker en kompetansearbeidsplass oppfatter at de har i de mellomstore byene sett opp mot større byer. Kunnskapsgrunnlaget viser at kompetansenivået i de mellomstore byene er lavere enn i storbyen, men de mellomstore byene på Østlandet har generelt god dekning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning, sett opp mot bosatte med høyere utdannelse Felles politikk for mellomstore byer Over konstaterte vi at felles politikk for de mellomstore byene må utvikles på områder hvor utfordringene og mulighetene er frikoblet fra lokaliteten. I den grad lokaliteten er avgjørende har det å utvikle en felles front og politikk mindre verdi på tvers av byene. Det er imidlertid noen områder som er synliggjort gjennom studien hvor de mellomstore byene kan dra fordeler av en felles politikk. En presisering av inntektssystemet til de mellomstore byene for å ivareta byens oppgaver ovenfor en utvidet region de mellomstore byene har mange av de samme oppgavene som en storby gjennom tilbud og etablering av fellesgoder. Dette kan eksempelvis være svømmehall, idrettsanlegg og kultursenter, anlegg som er en betydelig investering for en enkeltkommune, både regnet i byggekostnader, arealdisponering og drifts- og vedlikeholdsutgifter, men som bidrar til økt attraktivitet for hele regionen. Dette gjelder både innbyggere og tilreisende. Storbyene har sitt storby- og veksttilskudd. Distriktene har sin egen verktøykasse blant annet gjennom 13:50-midlene. De mellomstore byene faller mellom disse to stolene. Det å utvikle en intern verktøykasse for mellomstore byregioner synes attraktiv, både for den mellomstore byen og for dens omland. En utvidet region kan samlet sett ha fordel av at byen som regionen tilhører har midler til utvikling og ivaretakelse av by-funksjoner. I dag er det en utfordring at byen har ansvaret for å utvikle for et større område, mens andre kommuner disponerer «inntekten» til de som benytter tjenestene til utvikling i innbyggernes hjemkommuner. De mellomstore byene som vertskap for næringslivet det å tiltrekke seg nytt næringsliv fremstår som sentralt for de mellomstore byene for å være attraktive for nye innbyggere. Under workshopene ble det presisert at det er en klar intern konkurranse mellom byer for å tiltrekke seg nytt næringsliv. Mye av grunnlaget for hvilke type bedrifter de er attraktive for er lagt gjennom kompetansenivået til innbyggerne og næringslivet som allerede er etablert. De mellomstore byene kan likevel dra fordel av en felles satsning særlig mot deler av næringslivet som i dag er etablert i storbyene, men som kunne tjent på å være etablert i mellomstore byer gjennom tilgang på samme kompetanse, men med billigere husleie. Et område som det kan være interessant med et samarbeid om er utvikling av en nasjonal guide for lokaliseringsprinsipper for næringsvirksomhet. Per i dag finnes denne på et lokalt nivå der kunnskapsbaserte, arbeidsintensive arbeidsplasser legges i sentrumskjernen, mens arealeffektive arbeidsplasser legges utenfor og gjerne i tilknytning til nødvendig infrastruktur. En nasjonal guide for lokaliseringsprinsipper kan utarbeidet prinsippene for næringsetableringer, men med utgangspunkt i sentralitet. Synliggjøring av de mellomstore byene under workshopene kom det frem at de mellomstore byene driver mye egenreklamering, men kunne også dra fordel av en felles front mot bedrifter og innbyggere i synliggjøring av mellomstore byer som bosted og vertskap for næringsliv. Hvilke muligheter har man i en mellomstor by som klart skiller seg fra livet i storbyen og livet i distriktene? M E N O N E C O N O M I C S 9 R A P P O R T

11 Utvikle felles møteplasser der byene kan diskutere og legge strategier for videre utvikling kunnskapsgrunnlaget og workshopene har vist at de mellomstore byene har mange av de samme utfordringene og mulighetene. Det å utvikle en felles møteplass for adressering av dette ble etterspurt under workshopene. Dette ble også vurdert som relevant for å utarbeide en felles lobbyvirksomhet mot Stortinget, nettopp for å synliggjøre de mellomstore byenes potensial og rolle. Profilering av de mellomstore byene internasjonalt storbyene profileres internasjonalt. En effekt av dette er etablering av næringsliv. De mellomstore byene er like attraktive for etablering av internasjonal næringsvirksomhet som de store byene. En slik satsning kan med fordel dras av flere. M E N O N E C O N O M I C S 10 R A P P O R T

12 2. Hva forklarer veksten i en region? De fleste steder har ambisjoner om å vokse. Dette være seg enten man er en småby, en mellomstor by eller en storby. Det handler både om å være attraktiv for nye innbyggere, og å tiltrekke seg næringsliv og arbeidsplasser. En region i vekst gir signaler om at man er attraktiv og at det skapes nye muligheter. De fleste ønsker å bo i en region som gir de beste mulighetene for økt velferd til hver enkelt innbygger og bedrift. Et mål på en regions velferd er verdiskaping 2 per innbygger. Som et første mål på å avdekke systematiske forskjeller eller likheter mellom våre syv mellomstore byer skal vi derfor avdekke vekstdriverne for velferdsmålet: verdiskaping per innbygger. Når vi har valgt å fokusere på hva som driver veksten i verdiskaping per innbygger er det fordi dette er et godt mål på befolkningens økonomiske velstand i regionen. Verdiskaping per innbygger sier noe om regionens evne til å «bære økonomisk» hele befolkningen både de som er i arbeid og de som av ulike årsaker står utenfor (arbeidsløse, de som ikke søker arbeid, de unge og pensjonister). Vekst i verdiskaping per innbygger blir dermed et naturlig mål på velstandsutviklingen i en region. Dersom en region har mange innbyggere i forhold til sysselsatte vil det trekke ned velferden fordi mange må dele på den samme verdiskaping som de sysselsatte skaper uten at dette reflekteres i resultatene. Gjennom vekstregnskapet kan vi tolke hva som ligger bak veksten i verdiskaping per innbygger. Vekstregnskapet forteller oss hva som driver veksten i verdiskaping per innbygger over tid: Er det antall sysselsatte som driver veksten? Styres veksten av at hver arbeidstaker blir mer produktiv (skaper større verdier)? Er det befolkningsstørrelsen (antall innbyggere) som påvirker verdiskaping per innbygger sterkest? Hvis befolkningen vokser fortere enn verdiskapingen, blir det flere som må dele godene, og det trekker verdiskapingen per innbygger ned Ulike drivere for vekst i de mellomstore byene Figuren under viser at det er ulike drivere for vekst i våre syv mellomstore byer. Dette forteller oss at det å være en mellomstor by ikke nødvendigvis betyr at man har de samme utfordringene og mulighetene. 2 En regions verdiskaping er et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt) og måler den merverdi som skapes i regionen i løpet av et år. Mer spesifikt beregnes verdiskaping i en region som alle bedrifters og organisasjoners omsetning i regionen, fratrukket kjøpte varer og tjenester. M E N O N E C O N O M I C S 11 R A P P O R T

13 Figur 2-1: Vekstregnskapet Kilde: Menon/SSB (2016) 110 % 90 % 80 % 70 % 50 % 30 % 43 % 38 % 40 % 31 % 46 % 33 % 50 % 10 % -10 % -30 % Gjøvik Hamar Ski Fredrikstad Oslo Kongsberg Tønsberg Grenland Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Total vekst Figuren over har tre interessante overordnede betraktninger: Alle de mellomstore byene er attraktive for nye innbyggere og befolkningsveksten er positiv i alle byene. Vekstbidraget er imidlertid størst i de mellomstore byene som ligger nærmest Oslo. Dette gir en indikasjon på at nærhet til Oslo påvirker de mellomstore byene på Østlandets vekstpotensial knyttet opp mot innbyggervekst. Som trend ser bidraget fra befolkningsveksten ut til å nulle ut sysselsettingsveksten. Dette betyr at de mellomstore byene evner å sysselsette nye innbyggere. Eller satt litt på spissen jobbmarkedet bidrar til tilflytting. Unntakene er Kongsberg og Grenland der befolkningsveksten er lavere enn sysselsettingsveksten. Både Kongsberg og Grenland er regioner med mye eksportrettet næringsliv der veksten i næringslivet i større grad er frikoblet fra befolkningsveksten. I attraktive arbeidsmarkeder bidrar blant annet pendling til å løse etterspørselen fra næringslivet. Det ser ikke ut til å være samvariasjon i bidraget mellom produktivitetsveksten og sysselsettingsveksten på tvers av byene. Dette betyr at sysselsettingsutviklingen er en funksjon av næringslivet i hver enkel by snarere enn av at byen er mellomstor. Dette gjør næringsstruktur og karrieremulighetene som følger av denne til et viktig element i utviklingen i de mellomstore byene. Fravær av sammenheng her kan også tyde på at sysselsettingen har kommet innenfor et bredt spekter i næringslivet, lavproduktive så vel som høyproduktive jobber Er det de samme driverne i omlandet? Til dels er det de samme driverne i omlandet som det er våre syv mellomstore byer. Men variasjonene er større. M E N O N E C O N O M I C S 12 R A P P O R T

14 Figur 2-2: Vekstregnskapet Kilde: Menon/SSB (2016) 75 % 70 % 55 % 50 % 45 % 47 % 42 % 34 % 30 % 21 % 10 % -10 % -30 % Omland Gjøvik Omland Hamar Omland Ski Omland Fredrikstad Omland Kongsberg Omland Tønsberg Omland Grenland Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Total vekst Figuren over har tre interessante overordnede betraktninger: Nesten uten unntak har veksten i verdiskaping per innbygger også vært høy i byenes omland. Dette henger sammen med at nivået som veksten beregnes ut fra er generelt lavere i omlandet og evnen til vekst er derfor større. Det er to unntak. Omlandet til Kongsberg har hatt en noe lavere vekst enn Kongsberg. Dette skyldes at næringslivet og aktiviteten i Kongsberg er dominerende i regionen. Tilsvarende er verdiskapingen til næringslivet som er lokalisert på Raufoss 3 så høy at veksten blir lav. Det at omlandet, til tross for tilstedeværelsen av Raufoss, har et lavt nivå på verdiskaping per innbygger skyldes at det er mange å dele denne verdiskapingen på når vi tar med innbyggere fra fire kommuner. Omlandene til byene som ligger nærmest Oslo har en generelt høyere vekst. Vi tror det er de samme mekanismene som driver dette i omlandet som i de mellomstore byene, der nærheten til Oslo og tilbudet som fins der sprer vekst og attraktivitet til en større region. Det er store variasjoner mellom omlandene innen befolkningsutvikling. Befolkningsbidraget er dels fraværende i flere av omlandsregionene. Dette vil vi si poengterer viktigheten de mellomstore byene har i å skape vekst. 3 Raufoss er lokalisert i Vestre Toten, som er en del av omlandet til Gjøvik. M E N O N E C O N O M I C S 13 R A P P O R T

15 Verdiskaping per innbygger i 2013 i 1000 NOK Vekst verdiskaping per innbygger Høy velferd i de mellomstore byene Vekstregnskapet sier ikke noe om velstandsnivåer; kun om velstandsvekst. Omlandskommunene hadde generelt en høyere vekst enn de mellomstore byene. Det er fullt mulig at en kommune med lav vekst likevel har høyere verdiskaping per innbygger. Over lengre tid vil konsistent høyere vekst i kommuner med lavere velstandsnivåer ta igjen kommuner som i utgangspunktet var mer velstående. Velferdsnivået er derfor en viktig brikke. Generelt går flyttemønstrene fra distriktene og til byene. En regions velferdsnivå kan være en driver for flyttemønsteret der muligheten til økt velferd for den enkelte innbygger vurderes som størst i regioner der velferden er høy. Hvis vi virkelig mener at de mellomstore byene har en rolle som avlaster til storbyene så bør de kunne tilby et høyt velferdsnivå for å være attraktive for en bred gruppe mennesker og et reelt alternativ til storbyen. Figur 3-1: Velferdsnivå i byene og deres omland. Kilde: Menon/SSB (2016) % % 74 % 80 % 70 % % 38 % 34 % 40 % 44 % 32 % 47 % 46 % 33 % 42 % 50 % 60 % 55 % 50 % 40 % 30 % % 20 % 10 % 0 Gjøvik Omland Gjøvik Hamar Omland Hamar Ski Omland Ski Fredrikstad Omland Fredrikstad Oslo Kongsberg Omland Tønsberg Kongsberg Omland Tønsberg Grenland Omland Grenland 0 % Verdiskaping per innbygger 2004 Endring Vekst Verdiskaping per innbygger er høyere i de mellomstore byene enn i de kommunene som utgjør omlandet til byen. I omlandet til Fredrikstad finner vi Sarpsborg som bidrar til både høy vekst og høyt velferdsnivå. Dette omlandet er atypisk i forhold til de andre omlandsregionene der det er tydeligere hva som er by og hva som er omland. Vi finner høyest velferdsnivå per innbygger i Oslo, men Kongsberg og Hamar ligger tett opp mot nivået i hovedstaden. En annen interessant observasjon er at endringen fra 2004 til 2013 er relativt likt uavhengig av om vi ser på byene eller omlandene. Dette betyr at forskjellene mellom byene i større grad ble lagt i en tidligere periode og at bidraget de siste ni årene er ganske likt. Dette er interessant fordi dette gir implikasjoner om at den generelle utviklingen i norsk økonomi har påvirket utviklingen i de mellomstore byene mer enn de interne drivkreftene til byene. Unntaket er Kongsberg der næringslivet dominerer vekstbidraget. M E N O N E C O N O M I C S 14 R A P P O R T

16 4. Byenes styrke er et mangfoldig næringsliv Næringslivet antas å være den viktigste faktoren for byregioners vekst. Næringslivets sammensetning og egenskaper gjenspeiler gjerne byenes kultur, attraktivitet for nytt næringsliv og ny arbeidskraft og regionens evne til å utnytte og videreutvikle de ressursene byregionen har til rådighet. Det er særlig to dimensjoner som er viktige i denne sammenhengen. For det første er byregioner avhengig av et bredt og variert tilbud av lokale varer og tjenester for å tilfredsstille den lokale etterspørselen. Dette er med på å gjøre byregionen attraktiv for eksisterende befolkning og potensielle innflyttere. For det andre må næringslivet evne å tiltrekke seg og være attraktiv for de klokeste hodene og samtidig evne å sysselsette et bredt spekter av arbeidstakere, kvinner som menn, høyt utdannede som fagarbeidere. Det at det finnes attraktive jobber som dekker et bredt spekter av kompetanse og fagområder gjør byene attraktive for et bredt spekter av innbyggere. Dette vil igjen påvirke attraktiviteten for nytt næringsliv gjennom tilgangen til arbeidskraft Privat og offentlig sektor er like viktig for verdiskapingen i byene Økonomiens sammensetning gir et godt bilde av både status og potensialet for utvikling i økonomien. Klare forskjeller i vekst og nivå for ulike sektorene i våre syv byer og deres bo- og arbeidsmarkedsregioner gir innspill til den funksjonelle arbeidsdelingen i en region. To dimensjoner utmerker seg som særlig viktige i beskrivelsen av en regions økonomiens næringsstruktur. Skillet mellom virksomhet rettet mot lokale markeder og eksportrettede aktører: For lokale aktører foregår produksjon og konsum gjerne i samme region, mens produksjon og konsum typisk foregår i forskjellige regioner i eksportrettede aktører. Ved siden av eventuelle interregionale inntektsoverføringer er eksportrettede aktører viktige for å finansiere regioners import, mens lokale aktører først og fremst dekker lokale behov. Høy produktivitet blant lokale aktører kan imidlertid frigjøre ressurser til å drive med eksportrettede aktiviteter, mens høy produktivitet og høye prismarginer innen eksportrettede aktører kan bidra til å finansiere flere lokale aktiviteter. I praksis vil overgangen mellom eksportrettede og lokale aktiviteter være glidende. Skillet mellom private og offentlig aktører: Økonomisk produksjon knyttet til offentlige aktører skiller seg fra produksjon knyttet til private aktører, både fordi produksjonen innrettes annerledes, og fordi det gjerne er snakk om produksjon av andre typer varer og tjenester. Mens private aktører gjerne er profitt-drevne, har offentlige aktører typisk andre og bredere samfunnsmål. Dette reflekteres også i stor grad i hvilke typer vare- og tjenesteproduksjon private og offentlige aktører er representert i. Videre bidrar private aktører til å finansiere offentlige aktiviteter gjennom skatteseddelen. Private og offentlige aktører oppfyller i så måte ulike roller i økonomien. Dette gir opphav til fire overordnede sektorer i økonomien; Privat eksport, privat lokal, offentlig eksport og offentlig lokal, med ulike funksjoner og potensial for vekst. Privat eksport Sektoren «privat eksport» omfatter privat næringsliv som produserer varer og tjenester, der produksjon og konsum typisk foregår i ulike geografiske områder. Det vil si at næringens varer og tjenester typisk eksporteres ut av regionen. Dette omfatter typisk næringer tilknyttet fiskeri og havbruk, bergverksdrift og petroleum, industri, reiseliv, langdistansetransport og informasjons- og kommunikasjonsnæringer. M E N O N E C O N O M I C S 15 R A P P O R T

17 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Hamar Ringsaker Løten Stange Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Rakkestad Råde Kongsberg Flesberg Rollag Tønsberg Horten Holmestrand Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Porsgrunn Skien Bamble Siljan Kragerø Drangedal Nome Milliarder Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Sektoren «privat lokal» omfatter privat næringsliv som produserer varer og tjenester, der produksjon og konsum typisk foregår i samme geografiske område. Typiske næringer er bygg og anlegg, varehandel, kunnskapsbasert tjenesteyting og ikke-markedsrettede tjenester fra privat virksomhet innen vann, avløp og renovasjon, offentlig administrasjon, undervisning og helse og omsorg. Sektoren «offentlig eksport» omfatter statlige og overnasjonale myndigheter, enten de sogner til offentlig forvaltning eller offentlig forretningsdrift. Sektoren «offentlig lokal» omfatter kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Det er interessant både å se på de ulike sektorenes andel av næringslivet og vekst i den enkelte sektor fra 2004 til Mens andelen forteller oss noe om betydningen som sektoren har i den lokale økonomien forteller veksten oss om driverne for næringsutvikling i regionen. Eksempelvis er innbyggervekst koblet tett sammen med vekst i offentlig privat sektor og privat eksport, mens bedriftenes konkurranseposisjon vil være en driver for veksten i privat eksport. Drivere for vekst i sektoren privat eksport ligger utenfor regionen. Her er det viktige hva slags næringer som utgjøre denne andelen, hvor kundene finnes og hva som påvirker veksten i næringen. Figur 4-1: Sektorfordelt verdiskaping i 2013 Kilde: Menon/SSB (2016) Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Figuren over forteller oss følgende om byene og nivået i de fire sektorene: Den største forskjellen mellom byene finner vi i sektoren privat eksport. Det kan være flere grunner til dette der lokaliseringsprinsipper for næringsvirksomhet kan påvirke, i tillegg til et ønske om å utvikle boliger i bykjernen. Næringslivet som leverer tjenester lokalt er klart størst i byene, mens tilbudet i byenes omland er ganske likt på tvers av de mellomstore byenes omland. Størrelsen i denne sektoren henger tett sammen med antall innbyggere og tilreisende. Men byene har en fordel fremfor de omkringliggende kommunene. Dette kommer tydelig frem når vi sammenlikner med nivået på offentlig lokal sektor. Denne er mer lik på tvers av byene og deres omland enn privat lokal er. Dette forteller oss at de mellomstore byene er store nok til å tilby spesialiserte varere og tjenester til en utvidet befolkning. Dette er den samme rollen som storbyene har. Størrelsen på offentlig eksport avhenger av om det er lokalisert et sykehus eller en utdanningsinstitusjon i byen. For de byene dette gjelder utgjør offentlig eksport en større del av økonomien i byen. M E N O N E C O N O M I C S 16 R A P P O R T

18 Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Totalt Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Totalt Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Totalt Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Totalt Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Totalt Det neste spørsmålet vi må stille oss er om den sektorfordelte veksten har vært annerledes basert på sentralitet. Figur 2: Vekst i sektorfordelt verdiskaping fra Kilde: Menon (2016) 100% 90% 80% 70% 60% 80% 62% 74% 62% 68% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Storby regioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Bygdesentraregioner Periferiregioner Samlet sett har de mellomstore byregionene, sammen med bygdesentraregioner den laveste veksten i total verdiskaping fra 2004 til 2013, 62 prosent. Samlet sett for de mellomstore byregionene har veksten i lokale varer og tjenester, både privat og offentlig vært vesentlig større enn i de eksporterende næringskategoriene. De mellomstore byregionene har også gjennomsnittlig lavere vekst i de næringskategoriene som eksporterer ut av regionen sammenlignet med alle de andre byregionene. Det kan derfor virke som at verdiskapingsveksten i byregioner er sterkere preget av etterspørselen lokalt sammenlignet med andre byregioner «Litt av alt» er et av byenes viktigste fortrinn I de mellomstore byene er befolkningsveksten en viktig driver for vekst og for næringslivets attraktivitet. Et mangfoldig næringsliv er med på å tiltrekke et bredt spekter av innbyggere med ulik kompetanse. Næringssammensetningen i de fleste mellomstore byene på Østlandet skiller seg fra Oslo ved at næringslivet er spredt utover flere næringer, de har med andre ord et arbeidstilbud til en variert sammensetning av arbeidstakere. I figuren under har vi fremstilt næringssammensetningen i byene og deres omland basert på sysselsettingen i M E N O N E C O N O M I C S 17 R A P P O R T

19 Figur 4-3: Næringssammensetning i byene og deres omland basert på sysselsatte i Kilde: SSB og Menon (2016) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Varehandel og reparasjon av motorvogn Transport Primærnæring Overnattings- og serveringstjenester Kunnskapstjenester Industri Bygg og anlegg Bergverksdrift og utvinning Annet Figuren viser at det generelt er en stor variasjon i næringslivet i de mellomstore byene, særlig sammenlignet med Oslo. Med unntak av Kongsberg og Ski, er det ingen enkelte næringer/næringsgrupper som dominerer med tanke på antall arbeidsplasser. I Ski er derimot rundt 50 prosent av arbeidsplassene i privat næringsliv tilknyttet varehandel. I Kongsberg utgjør industriarbeidsplassene over 50 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Her har Kongsberg våpenfabrikk og alle dets utspring satt et klart preg på næringsstrukturen i kommunen. Figuren viser også at det ikke nødvendigvis er en klar sammenheng mellom næringssammensetningen i omlandskommunene og i bykommunen. Generelt har omlandskommunene en høyere konsentrasjon av arbeidsplasser innenfor industri, mens bykommunene har en større andel innenfor kunnskapstjenester. 5 Næringslivet i byene og deres omland ser dermed ut til å utfylle hverandre heller enn å konkurrere om samme arbeidskraft. Unntaket er Fredrikstad. Her er Sarpsborg en del av omlandet og vil naturlig nok dominere totalsummen for omlandet på grunn av dets størrelse. Her ser vi det er en slående likhet mellom fordelingen i arbeidsplasser i de ulike næringsgruppene. I Gjøvik, Hamar, Tønsberg og Grenland er det en høyere andel arbeidsplasser innen kunnskapstjenester i bykommunene, og noe lavere andel innen industri og primærnæringene. I alle kommunene er det flest arbeidsplasser innen varehandel og kunnskapstjenester. Hamar og Tønsberg fungerer som administrasjonssentre i sine respektive fylker. Det er derfor ikke urimelig å anta at tilstedeværelsen av store offentlige instanser har bidratt til å tiltrekke privat næringsliv tilknyttet generelle kunnskapstjenester. På en annen side vil disse offentlige arbeidsplassene til en viss grad også konkurrere om samme type arbeidskraft som de private aktørene i kommunene etterspør. Målt i verdiskaping fremstår kunnskapstjenestene noe viktigere, sammenlignet med antall sysselsatte, men ellers viser det samme bilde. Ser vi på endringen fra 2004 er det også verdiskapingen og sysselsettingen innen 4 Sysselsetting innen offentlig virksomhet, utdanning og helse er ikke inkludert i figuren. 5 Kunnskapstjenester er her definert som bransjene «Informasjon og kommunikasjon», «Finansiering og forsikring», «Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift» og «Forretningsmessig tjenesteyting». M E N O N E C O N O M I C S 18 R A P P O R T

20 kunnskapstjenestene som har økt mest i de mellomstore byene. Igjen er Kongsberg og til en viss grad Ski et unntak, hvor henholdsvis industriens og varehandelens betydning for byenes vekst understrekes. Næringssammensetningen i de mellomstore byene indikerer at Kongsberg og Ski har hatt en tydeligere satsing på utviklingen av næringsklynger, mens de øvrige bykommunene har fokusert på utvikling som støtter opp om befolkningsvekst. Variasjonen i næringslivet er et klart fortrinn for de mellomstore byene. Som følge av en bred næringssammensetting har byene muligheten til å kunne tilby sine innbyggere og eksisterende næringsliv et variert tilbud av produkter, tjenester og arbeidsplasser. Dette gjør byene attraktiv for mange og gir samtidig rom for utvikling innen flere næringsgrupper. Å opprettholde et svært variert næringsliv som også er konkurransedyktig kan derimot være krevende på lang sikt ettersom det blir vanskeligere å utnytte synergieffekter næringslivet imellom, eller tiltrekke de beste hodene. På sikt vil det være en fordel å prioritere hvilke deler av næringslivet eller hvilke områder hver enkelt by ønsker å forsterke. M E N O N E C O N O M I C S 19 R A P P O R T

21 5. Kompetansenivået er tilpasset næringslivet I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og dynamisk, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedrifters konkurranseevne. Dette gjelder spesielt for norske bedrifter som har et langt høyere kostnadsnivå enn bedrifter i de fleste andre land. Siden norske konkurranseutsatte næringer vanskelig kan konkurrere på pris alene, blir kvalitets- og kunnskapsbygging stående sentralt. Kunnskapsbasert næringsutvikling kan handle om å øke kunnskapsinnholdet i det eksisterende næringslivet, og å omstille til nye næringer og vri næringsvirksomhet mot nye markeder, produkter og tjenester. Utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv er sentralt, spesielt på regionsnivå. Ofte skjer dette i et dynamisk samspill mellom bedrifter og kunnskapsaktører, hvor markeds- og brukerbehov setter premisser for kunnskapsutvikling. Videre vil denne kunnskapen omdannes til produkter, tjenester og prosesser, hvilket leder til lønnsom vekst for bedriftene som er involvert og til økt verdiskaping for samfunnet som helhet. Mens det tidligere var vanlig å skille mellom kunnskapsintensive og lite kunnskapsintensive næringer, gir skillet mindre mening i dag. Ledende bedrifter innenfor alle næringer er i dag kunnskapsintensive, og det foregår kunnskapsdrevet utvikling i alle næringer Annen kompetansesammensetting i de mellomstore byene enn i storbyene Sammenlikner vi kompetansenivået til bosatte sysselsatte ser vi at andelen med høyere utdannelse synker med regionstørrelsen. Andelen utdannede med teknisk utdannelse, øvrig faglig utdannelse og utdannelse innen undervisning/helse er høyere i de mellomstore byene enn i storbyene. Dette gir et bilde av at kompetansesammensettingen og -strukturen er forskjellig i de mellomstore byene og i storbyene. Figur 5-1: Bosatte sysselsatte fordelt på kompetanse, Kilde: IRIS og SSB (2016) M E N O N E C O N O M I C S 20 R A P P O R T

22 Antall personer med høyere utdanning De mellomstore byene på Østlandet har generelt god dekning av arbeidsplasser for folk med høyere utdanning, sett opp mot bosatte med høyere utdannelse som også er sysselsatt. I omlandet er bildet motsatt. Det er grunn til å tro at bosatte sysselsatte med høyere utdannelse i omlandet pendler inn til byen på arbeid. Ski og Fredrikstad har en høyere andel bosatte sysselsatte med høyere utdanning enn det er jobber til denne gruppen. For begge kommuner er innpendlingen av høyt utdannede til Oslo høy. Dette er synliggjort i avsnitt 5.2 Pendling. Figur 5-2: Antall bosatte sysselsatte og arbeidsplasser for høyere utdannede i Kilde: SSB Gjøvik Hamar Ski Fredrikstad Kongsberg Tønsberg Porsgrunn-Skien Bosatte sysselsatte 2014 Arbeidsplasser 2014 M E N O N E C O N O M I C S 21 R A P P O R T

23 6. De mellomstore byene er viktige for sysselsettingen Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet. Skal de mellomstore byene fungere som avlastning for storbyene må det skapes arbeidsplasser lokalt. En region som skal vokse og tiltrekke seg flere innbyggere er avhengig at det skapes arbeidsplasser lokalt. Vekst i arbeidsplasser er derfor et godt mål på betydningen som de mellomstore byene har Arbeidsplasser Arbeidsmarkedet i en region er avhengig av hva slags muligheter som finnes for arbeidsdeltakelse, til å få en interessant jobb i nærmiljøet og hvordan arbeidsutveksling mellom regioner fungerer. Et næringsliv i vekst og utvikling trenger arbeidskraft for å kunne realisere sitt fulle potensiale. Våre syv mellomstore byer skal være vekstmotorer i sin region og på Østlandet. Et mål på dette er hvorvidt byene evner å skape arbeidsplasser. Vekstregnskapet viste at sysselsettingsbidraget er tilstede i alle byene. Her skal vi se på om bidraget fra de mellomstore byene ligger over eller under landsgjennomsnittet. Også betydningen som byen har for å skape arbeidsplasser som motor i en større region er interessant. Det generelle bildet er at mellomstore byer har betydning for arbeidsplassvekst i en større region. I figuren under er det målt som andel av arbeidsplasser i fylket. Fredrikstad og Tønsberg har en noe lavere andel i 2014 enn i Dette indikerer at byene har mistet noe av sin posisjon som vekstmotor og at arbeidsplassveksten har vært høyere i nærliggende kommuner. Figur 3: Andel arbeidsplasser over tid. Kilde: SSB (2016) 30,23 % 29,74 % 27,47 % 26,00 % 20,19 % 22,57 % 17,75 % 18,89 % 12,07 % 13,16 % 5,32 % 5,37 % 5,84 % 5,78 % Hamars andel av Hedmark Gjøviks andel av Oppland Skis andel av Akershus Fredrikstads andel av Østfold Kongsbergs andel av Buskerud Tønsbergs andel av Vestfold Grenlands andel av Telemark M E N O N E C O N O M I C S 22 R A P P O R T

24 1,44 % 1,34 % 1,14 % 1,05 % 0,72 % 0,75 % 0,65 % 0,63 % 0,48 % 0,54 % 0,57 % 0,63 % 0,19 % 0,17 % Hamars andel av landet Gjøviks andel av landet Skis andel av landet Fredrikstads andel av landet Kongsbergs andel av landet Tønsbergs andel av landet Grenlands andel av landet Sett opp mot veksten i arbeidsplasser nasjonalt har Hamar, Ski og Kongsberg økt sin andel. De andre byene har ikke klart tilsvarende vekst. Nå er det ikke et selvstendig poeng at arbeidsplassveksten skal komme i de mellomstore byene og ikke i omkringliggende områder. Likevel gir dette målet en indikasjon på om de mellomstore byene har en særlig rolle som vekstmotor for arbeidsplasser, slik storbyene har. Gjennom å tilrettelegge for næringsvirksomhet, regulere næringsarealer, gi nødvendige tillatelser for næringsvirksomhet, planlegge regional transport og infrastruktur, veiledning og etablerertjenester er kommunene helt sentrale for utviklingen av næringsliv og arbeidsplasser Pendling En sentral faktor i samspillet mellom regioner er pendling. Pendlemønstre får effektivt frem hvordan ulike steder er koblet sammen. Reiseavstander og pendlermuligheter gir spillerommet for størrelsen på arbeidsmarkedet. Samtidig gir muligheten for pendling rom for å få til den beste matchen mellom arbeidstakernes kompetanse og bedriftenes behov. Andre årsaker til arbeidspendling er at stedet man bor på kan ha andre kvaliteter enn stedet man jobber på. I alle tilfeller pendler folk i begge retninger. Vi kunne fokusert på nettopendlingen fordi dette får frem i hvilken retning folk flest pendler. Når vi i dette prosjektet er opptatt av integrasjonen ville nettopendling kun gitt halve svaret. Det er særlig tre nivåer av interaksjon vi er opptatt av: Byenes interaksjon med bo- og arbeidsmarkedsregionen (omlandet), byenes interaksjon med Oslo og byenes interaksjon med resten av Østlandet. De andre mellomstore byene er inkludert i resten av Østlandet. Til dels lange reiseavstander mellom byene gir ikke dette som en naturlig pendlervei for de fleste. Tabellen under viser hvor innpendlingen til byen kommer fra og hvor utpendlingen fra byen går hen. Tabellen viser både antall pendlere i 2014, andel og vekst i pendlerstrømmen fra 2004 til Med unntak av Kongsberg og Grenland har alle de mellomstore byene høyest innpendling fra bo- og arbeidsmarkedsregionen. Koblingen til resten av Østlandet er sterk for alle våre mellomstore byer. Innpendlingen fra resten av Østlandet ellers til våre syv mellomstore byer er høy. Utpendlingen til resten av Østlandet er også høy, men mindre enn innpendlingen for flere av byene. Dette betyr at jobbmulighetene i de mellomstore byene er attraktive for et større område. I Fredrikstad, Tønsberg og Grenland er pendlerstrømmen til Oslo og Østlandet ellers også stor. Grenland utmerker seg med en lav utpendling til bo- og arbeidsmarkedsregionen. M E N O N E C O N O M I C S 23 R A P P O R T

25 Tabell 6-1: Innpendling til og utpendling fra de mellomstore byene til regioner Kilde: SSB (2016) Innpendling til byen kommer fra: Utpendling fra byen går til: Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 61 % % BA region BA region 29 % % 3 % % Oslo Oslo 9 % % Gjøvik 33 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 39 % % 3 % % Resten av Norge Resten av Norge 20 % % Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 69 % % BA region BA region 17 % % 3 % % Oslo Oslo -8 % % Hamar 26 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 17 % % 2 % % Resten av Norge Resten av Norge 57 % % Andel Antall 2014 Vekst Fra Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 41 % % BA region BA region 32 % % 20 % % Oslo Oslo 3 % % Ski 35 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 39 % % 5 % % Resten av Norge Resten av Norge 41 % % Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 60 % % BA region BA region 35 % % 5 % % Oslo Oslo 31 % % Fredrikstad 32 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 47 % % 3 % % Resten av Norge Resten av Norge 37 % % Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 70 % % BA region BA region 46 % % 2 % % Oslo Oslo 28 % % Tønsberg 25 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 49 % % 3 % % Resten av Norge Resten av Norge 35 % % Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 11 % % BA region BA region 8 % % 4 % % Oslo Oslo 12 % % Kongsberg 81 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 13 % % 3 % % Resten av Norge Resten av Norge 14 % % Andel Antall 2014 Vekst Til Fra Vekst Antall 2014 Andel 36 % % BA region BA region 61 % % 5 % % Oslo Oslo 1 % % Grenland 48 % % Østlandet ellers Østlandet ellers 40 % % 10 % % Resten av Norge Resten av Norge 62 % % M E N O N E C O N O M I C S 24 R A P P O R T