Diskusjonsopplegget Human Rights Human Wrongs består av:
|
|
- Benedicte Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LÆRERVEILEDNING Diskusjonsopplegget Human Rights Human Wrongs består av: - En lærerveiledning (som du leser i nå ) - Et klassesett med diskusjonsbrett (8 stk = 32 elever) - 12 stk påstandskort (til oppgave A på forsiden av diskusjonsbrettet ) - 18 stk tiltakskort (til oppgave 1B på innsiden av diskusjonsbrettet ) - Ett postkort per diskusjonsbrett (som skal sendes til Stortingets Utenrikskomite) - 3 stk filmer Denne lærerveiledningen gir deg tips og råd om gjennomføringen av diskusjonsopplegget, samt noen forslag til hvor du kan finne relevant fordypning om menneskerettigheter. Veiledningen begynner med noen generelle råd om gjennomføringen, før den går gjennom hvert enkelt element. NB! Formålet med dette diskusjonsopplegget er å skape engasjement og større forståelse om menneskerettigheter, med fokus på koplingen mot selskapers ansvar og hva den enkelte av oss kan gjøre som forbruker. Det er du som lærer som kjenner dine elevers forutsetninger og behov best. Ikke vær redd for å lage din helt egen versjon av hvordan du bruker dette materialet. Tidsbruk For å gjennomføre hele opplegget trenger du fire skoletimer (4 x 45 minutter). Det kan enten gjøres i sin helhet, eller delt inn i to bolker. Fordelingen mellom innledning og oppsummering, gruppearbeid og film kan se slik ut: Hva/hvem Introduksjon til temaet v/lærer min Introduksjon til arbeid på diskusjonsbrett v/lærer.. 5 min Arbeid på forside av diskusjonsbrett v/elever min Oppsummering av forside i plenum (ledet av lærer) min Film: China Blue min Innside på diskusjonsbrett v/elever min Oppsummering innside i plenum (ledet av lærer) min I et slikt opplegg tar dere en pause i filmen etter ca halve filmen. Tid Sum 180 min 1
2 Det er selvfølgelig fullt mulig å variere tidsbruk og inndeling for eksempel kan du gjennomføre første delen av opplegget (t o m oppsummering av forsiden i plenum, dvs. 45 minutter), og gi elevene en lekse med å forsøke finne eksempler fra media på aktuelle saker om menneskerettigheter; og så kjøre film og diskusjonsopplegg (innside) neste gang dere tar opp temaet i klassen. (Vi har laget noen forslag til alternative gjennomføringsmåter på slutten av denne veiledningen.) Det er viktig at elevene får tid nok til å diskutere spørsmålene på innsiden av diskusjonsbrettet. For å få en god refleksjon, må de komme inn i problemstillingen, bryne seg litt på hverandre etc. Vi anbefaler derfor sterkt at elevene får gjennomføre innsiden av diskusjonsbrettet i én, sammenhengende bolk. Formålet med dette opplegget er å skape refleksjon over nokså vanskelige problemstillinger. Elevene skal ideelt sett sitte igjen med en økt forståelse av hvorfor menneskerettigheter er viktige, og at det samtidig er langt fra en selvfølge at de respekteres. Hvor mye tid du ønsker til innledninger og oppsummeringer, vet du selvfølgelig best selv. Det er likevel viktigere at diskusjonene blir gode, enn at dere skal finne frem til noen riktige svar sammen i plenum. Under beskrivelsen av innholdet på de ulike delene av diskusjonsbrettet har vi laget noen forslag til oppsummeringsspørsmål som du kan stille etter hver gruppediskusjon. Bruk disse som inspirasjon! Gruppesammensetning Erfaringen med slike diskusjonsopplegg er at aktiv involvering gir en bedre læringseffekt. I tillegg vil diskusjonsbrettets utforming og samspillet mellom deltakerne i hver gruppe kompensere for ulik læringsevne og kunnskapsnivå. Fordi prinsippet bak diskusjonsbrettet er at hver deltakere bringer inn sin erfaring og kunnskap i diskusjonen, er sammensetningen av elever viktig for kvaliteten på diskusjonen. Noen elever kan ha direkte referanser til brudd på menneskerettighetene enten selvopplevde, eller i familien eller fra bekjente. Elever med slik bakgrunn vil tilføre diskusjonene et viktig læringsaspekt ved å kunne gi konkrete eksempler på de problemstillinger som diskusjonsbrettet tar opp. På samme måte vil en sammensetning av grupper hvor elever har ulik sosiokulturell eller politisk bakgrunn bidra til levende og spennende diskusjoner. Konsensus er ikke nødvendigvis et formål med diskusjonene (samtidig som eventuelle kritikere av menneskerettigheter bør utfordres til å begrunne sitt standpunkt). Elevene må ikke komme frem til ett svar men reflektere aktivt. Diskusjonsbrettet er laget med tanke på grupper med fire elever i hver gruppe (det fungerer også med tre, dersom ikke antallet går helt opp). Større grupper bør unngås fordi det dels gjør at det blir mindre rom for den enkelte å slippe til, dels at det kan være lettere å melde seg ut av diskusjonen. Oppsummert bør du tenke gjennom hvordan du setter sammen gruppene av elever, slik at diskusjonene gir størst mulig grobunn for refleksjon og ny innsikt. Diskusjonsbrettet Diskusjonsbrettet består av tre deler: a. Forsiden en kort oppvarmingsoppgave for å skape nysgjerrighet, interesse og engasjement for tematikken b. Innsiden diskusjonsoppgaver om forholdet mellom menneskerettigheter og næringsliv; om hva Norge kan gjøre for å sette fokus på temaet; og hva den enkelte (eleven selv) kan gjøre. c. Baksiden eksempler på at menneskerettigheter er relevant også i en norsk kontekst. 2
3 Introduksjon til arbeid på diskusjonsbrettet Etter din innledning om temaet (menneskerettigheter), gir du følgende instrukser til gruppene: 1. Dere får utdelt et diskusjonsbrett, en slags spilleplan med oppgaver som dere skal diskutere i gruppen. [Vis gjerne frem diskusjonsbrettet slik at alle ser det.] 2. Hver gruppe skal prøve å finne fram til svar. Noen ganger kan det være riktige og gale svar, andre oppgaver har ingen fasit og da er diskusjonen og begrunnelsen for det svar dere kommer frem til viktigst. 3. Den som sitter nærmest oppgaveteksten, leser og skriver ned gruppens svar men alle skal være med på å løse oppgaven. Ansvaret for å lese og skrive kommer til å gå på omgang, tekstene er snudd slik at alle får ansvar for minst én oppgave i løpet av diskusjonen. 4. Vi kommer til å ha en gjennomgang av svarene i etterkant, når dere er ferdige se til at dere noterer ned tilstrekkelig for å kunne gi en kort oppsummering til de andre. Diskusjonsbrettet er en stor notatblokk. Det er fullt lov å skrive mer og utenfor skrivefeltene, dersom dere trenger det. Forsiden: 10 minutters gruppearbeid Til forsiden hører kortene markert Riktig eller feil?. Det er totalt 12 påstander om menneskerettigheter. Du må selv velge ut de seks du mener er mest relevante/ passer best til de aktuelle elevene. Hver gruppe (rundt ett diskusjonsbrett ) skal da ha en bunke med seks forskjellige påstander de skal vurdere. Dersom de tror at en påstand er riktig, skal de legge den grønne siden opp. Tror de at påstanden er feil, skal de legge den røde siden opp. Det følger med heftemasse i konvolutten med de 12 påstandene, gi hver gruppe litt slik at de kan feste påstandskortene på duken. Forsiden skal få elevene i gang. Det er satt av ti minutter til å finne ut av om de seks påstandene er riktige eller feil. Det er bevisst satt av kort tid. Stimuler gjerne elevenes konkurranseinstinkt når du introduserer oppgaven da vil du fange interessen også til de som kanskje ikke synes at menneskerettigheter i seg selv er særlig spennende. Oppsummering av forsiden kan gjøres på flere måter: i. Be én fra hver gruppe om å komme frem til tavla og holde opp sitt diskusjonsbrett med påstandskortene limt på. Da vil dere raskt se om gruppene har svart likt på de seks påstandene. Du kan da enten løfte frem svar som er feil (se fasit, på siste side i denne lærerveiledningen), eller svar hvor gruppene har svart ulikt. ii. iii. Spør gruppene om det var en spesiell påstand som var vanskelig å finne ut av, eller som skapte mye diskusjon. Spør elevene om eksemplene på kortene har relevans også i Norge. Innsiden: 35 minutters gruppearbeid Vi anbefaler at elevene har sett filmen China Blue før de starter diskusjonen i grupper. Første delen av innsiden tar opp spørsmål om hvilket ansvar selskaper har for i hvilken grad menneskerettigheter blir respektert i de land hvor selskapene opererer. Selv om menneskerettigheter formelt sett er et forhold mellom en stat og dens innbyggere, så har selskaper potensielt stor innvirkning på menneskerettspraksisen i landet. Til oppgave 1C hører kortene med forslag til tiltak. Hver gruppe skal ha ett sett med kort, som de skal velge ut tiltak fra. En viktig hensikt med oppgaven er å vise at bedrifter har et stort tilfang av mulige tiltak som kan bidra til å styrke menneskerettighetene i de land de opererer i. Derfor er det mindre viktig hvilke tiltak elevene velger ut, enn at de ser mangfoldet av muligheter som bedrifter har til rådighet. To av kortene er tomme slik at elevene selv kan formulere forslag til tiltak. 3
4 I den andre delen skal elevene reflektere over hva Norge som stat kan gjøre for å fremme et økt fokus på sammenhengen mellom selskapers adferd og menneskerettigheter. Elevene skal konkretisere dette i to tiltak som skrives ned på et postkort. Postkortet er adressert til Stortingets Utenrikskomite¹. I den tredje delen skal elevene vurdere hva de selv kan gjøre, med utgangspunkt i hva de gjør eller ikke gjør per dags dato. NB! Dette er ikke en oppgave hvor elevene skal konkurrere i å være mest mulig opptatt av menneskerettigheter. Det vil sannsynligvis gi vel så interessante diskusjoner dersom det blir en brytning mellom de som tar hensyn til hvordan produktene de kjøper er laget, og de som overhode ikke bryr seg om slikt. Oppsummeringen av innsiden kan du enten gjøre enkel, ved å la noen grupper lese opp forslag til tiltak på postkortene til Utenrikskomiteen eller ved å gå gjennom de ulike delene litt mer nøye. Mulige spørsmål kan være: i. Mange multinasjonale selskaper har økonomiske og/eller juridiske ressurser som overgår de ressurser som statene i de land de opererer i, har tilgang til. Hvilket moralsk ansvar gir en slik styrke disse bedriftene? ii. iii. iv. Heng opp postkortene på tavlen, og gi hver elev én stemme. La dem stemme på dét forslag den enkelte mener er best. De to tiltak som får flest stemmer, blir klassens samlede postkort til Utenrikskomiteen. Dere har valgt ut nokså like/nokså forskjellige tiltak som bedrifter kan gjennomføre for å fremme menneskerettigheter i de land de opererer i. Hva tenker dere når dere ser hva dere som klasse samlet sett har valgt ut av tiltak? Hva har dere for forslag til hvordan dere kan ta mer hensyn til menneskerettigheter når dere er forbrukere? Variasjonsmuligheter Uansett elevenes forkunnskaper er målet med diskusjonsopplegget å skape engasjement og refleksjon. Læringsmålet med dette opplegget er ikke nødvendigvis å vite hva som står i Menneskerettighetserklæringen fra 1948, men derimot å skjønne at menneskerettigheter ikke er noe man kan ta for gitt verken i Norge eller i verden for øvrig. Samt at vi som enkeltmennesker har en mulighet å påvirke dersom vi vil. Ambisjonen er at kombinasjonen film, refleksjon i grupper og oppsummering i plenum skal oppleves som en god variasjon til mer tradisjonell klasseromsundervisning. Selv om diskusjonsbrettet i sin grunnversjon har et gitt antall oppgaver og temaer har du som lærere mulighet til å skreddersy opplegget til dine elever. Som lærer kjenner du dine elever best selv. Dine elevers modningsgrad, forkunnskaper, evne til å ta til seg teoretisk/ abstrakt informasjon etc. er faktorer som du må ta hensyn til når du velger om du skal gjennomføre opplegget i tråd med malen, eller om du vil skreddersy det. Du kan påvirke tidsbruken gjennom å redusere eller utvide dine egne innledninger og oppsummeringer. Du har også mulighet til å variere selve gjennomføringen. 1. Innledning og oppsummeringer: I utgangspunktet skal diskusjonsbrettet og filmene fungere uten noen omfattende innledninger, men diskusjonene vil sikkert ble enda mer interessante dersom elevene har tatt til seg en del fakta rundt menneskerettighetene i forkant av diskusjonene. ¹ Dersom du eller dine elever faktisk sender inn postkortet, er vi glade for å få en epost om hvilke forslag elevene kom frem til. Vi vil vurdere å arrangere en overrekkelse til Stortinget eller Utenriksministeren dersom det kommer inn tilstrekkelig mange forslag. Send eposten til: ketil@dokumentarkino.no 4
5 Hvor mye bakgrunnskunnskap du vil gå gjennom i forkant av elevenes arbeid på diskusjonsbrettet påvirker selvfølgelig den totale tidsbruken. Det er også mulig å gå gjennom fakta i etterkant av diskusjonene, når forståelsen og interessen (forhåpentligvis!) har økt. 2. Prosjektarbeid/lekse/fordypning: Det er fullt mulig å bruke diskusjonsbrettet og/eller filmene som utgangspunkt for fordypning enten som et prosjekt, lekse, eller fordypning i klasserommet. Det ligger mye relevant og god informasjon på internett se referansene som er oppgitt på siden 7 i denne veilederen, og på baksiden av diskusjonsbrettet. 3. Forsiden: På forsiden skal elevene diskutere seks påstander om menneskerettigheter. I hvert undervisningssett ligger det 12 kort med påstander, slik at du som lærer må velge ut de seks du mener er mest relevante (gir størst læring) for dine elever. Du kan imidlertid selvfølgelig la elevene gjøre samme øvelse flere ganger, men med 12 (2 x 6) kort, slik at gruppene til slutt har gått gjennom alle påstandene. 4. Baksiden: Baksiden er ment å være en fordypningsdel. Samtidig er den viktig i den forstand at den viser at menneskerettigheter er relevant også i Norge. Den kan eventuelt brukes isolert, for å sette fokus på aktuelle (og potensielt problematiske) problemstillinger i Norge. Du kan i tillegg variere gjennomføringen av baksiden: i. La gruppene få en hjemmeoppgave med å finne ut av dagsaktuelle eksempler på menneskerettighetsbrudd, og la dem presentere sine funn enten muntlig eller som en kort prosjektrapport. ii. Det er oppgitt en del organisasjoner og miljøer som har fokus på menneskerettigheter. Gi hver gruppe i oppgave å forberede en kort presentasjon av disse. 5. Film: Forslaget bygger på at du bruker filmen China Blue. Den dreier seg om jeansproduksjon i China, og forholdene for jentene som lager de jeans vi kjøper i butikken. Det er fullt mulig å bruke én av de andre filmene. De krever nok en forklaring om relevansen direkte mot menneskerettigheter og næringsliv, dersom de skal erstatte China Blue. Som et supplement fungerer de uten noen større innledninger. Dersom dere for eksempel har en helt prosjektdag/-uke om menneskerettigheter, filmklubber på skolen eller andre sammenheng hvor det er naturlig å vise film, vil effekten av å se disse filmene i en sammenheng være en enda større forståelse for kompleksiteten knyttet til når business og menneskerettigheter skal fungere sammen. En beskrivelse av filmene ligger i samme konvolutt som filmene. 5
6 Mulige kilder til fordypning: (International Labour Organization om barnearbeid) - Flyktningehjelpen - Norsk organisasjon for asylsøkere - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - kampanje rettet mot ungdom, støttet av Røde Kors, Flyktningehjelpen, Redd Barna, Changemaker og NORAD - Menneskerettighetshuset - Ungdomsdelen til Kirkens Nødhjelp - Den norske Helsingforskomite - les mer om bedrifter og menneskerettigheter og om grove overgrep der selskaper har vært involvert, i NUPIs utgivelse Hvor hender det? nr 2, : Bruk lenken og søk på tittelen Ikke bare for stater - også næringslivet - Reportere uten grenser - Leger uten grenser Menneskerettigheter: en innføring Knut V. Bergem, Beate Ekeløve-Slydal og Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red)., (Humanist forlag, 2009), 244 sider. Nettside om boken: 6
7 Fasit til påstandsoppgavene på Diskusjonsbrettets forside: Norge avskaffet dødsstraff før Riktig eller feil? : Feil. Norge avskaffet dødsstraff som straff for alle forbrytelser (også i krigstid) i Kilde: Amnesty Nazistisk organisering er forbudt i Norge. Riktig eller feil? : Feil. Det er forbudt å spre rasistisk og diskriminerende materiale, men det er ikke forbudt å danne en nazistisk organisasjon. Kilde: SOS Rasisme 50 millioner barn under 10 år er barnearbeidere. Riktig eller feil? : Feil. Det finnes ca 73 millioner barnearbeidere under 10 år. Kilde: ILO Alle land i Europa har avskaffet dødsstraff. Riktig eller feil? : Feil. Hviterussland praktiserer fortsatt dødsstraff. Kilde: Amnesty På verdensbasis er flere enn 10 millioner barn involvert i prostitusjon. Riktig eller feil? : Riktig. Rundt en million nye barn blir tvunget inn i prostitusjon hvert år. India har flest barneprostituerte. Deretter følger Brazil, USA, Thailand og Kina. I Sørøst-Asia er prosent av barna som blir reddet fra bordellene smittet av hiv. Både gutter og jenter helt ned til 10 år, er involvert i prostitusjon. Kilde: Folkehelseinstituttet I Russland var 2,5 millioner hjemløse i Riktig eller feil? : Feil. 4 millioner var hjemløse, dvs nesten tilsvarende hele Norges befolkning. Kilde: Leger uten grenser 1 milliard mennesker over 15 år kan ikke skrive eller lese. Riktig eller feil? : Riktig. 70% av disse er kvinner. Kilde: Verdensbanken Kun USA og Somalia har unnlatt å ratifisere FNs Barnekonvensjon. Riktig eller feil? : Riktig. Per september 2010 er disse to statene alene om å ikke ha ratifisert konvensjonen, som sikrer barns rettigheter. Kilde: Redd barna Homofili var definert som en sykdom av Helsedepartementet frem til Riktig eller feil? : Feil. Diagnosen ble opphevet av Norsk Psykiatrisk Forening i 1977, og fjernet av Helsedepartementet i Kilde: Wikipedia Reportere uten grenser meldte i 2009 at Ghana og Uruguay hadde bedre vilkår for pressefrihet enn Frankrike og Italia. Riktig eller feil? : Riktig. Selv om europeiske land har de 13 øverste plasseringene på Press Freedom Index, så er det flere nye demokratier i Afrika og Amerika som ligger bedre an enn for eksempel Frankrike, Italia og Slovakia. Kilde: Reporters without borders I 2009 var det flere enn 30 millioner flyktinger og internt fordrevne i verden. Riktig eller feil? : Riktig. Ifølge Amnesty var det 36 millioner flyktinger, ifølge UNHCR 42 millioner. Sudan hadde flest flyktinger, ca 5 millioner. Flesteparten av disse er såkalte intern fordrevne, dvs. flyktinger i sitt eget land. Kilde: Amnesty, UNHCR Flere enn 70 land har en lovgivning som forbyr sex mellom homofile. Riktig eller feil? : Feil. Flere enn 50 land har i 2010 en lovgivning som forbyr sex mellom to av samme kjønn. I Norge var homofilt samliv mellom menn forbudt helt fram til Kilde: UD, Wikipedia 7
8
Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse
Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet
DetaljerIntroduksjon til lærerveiledning
Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse
DetaljerSAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole
SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerÅ være barn på en te- plantasje i Bangladesh
Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,
DetaljerRegelhefte for: getsmart Begreper
Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerPresentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring
Presentasjon av Ny agenda Samfunnsfag for videregående opplæring Komponentenes sammenheng Ny agenda Ny agenda Arbeidsbok Innhold Del 1 INDIVID OG SAMFUNN Del 2 KULTUR Del 3 POLITIKK OG DEMOKRATI Del 4
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom INNHOLD KJÆRE LÆRER... 3 DET MAGISKE KLASSEROMMET FRED... 4-8 UNDERVISNINGSOPPLEGG
DetaljerLÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A
LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere
DetaljerUndervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din
1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerLærerveiledning: Å elske er en menneskerett
Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett Læringsmål: Alle mennesker har rett til å leve sine liv på sin egen måte, så lenge dette ikke går ut over andres rettigheter. Diskriminering er i seg selv i
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerHÅNDBOK. for videregående skoler
HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,
DetaljerRegler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerModul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)
Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)
DetaljerUndervisningsopplegg til Demokratikaken
Undervisningsopplegg til Demokratikaken I øvelsen vi har kalt «Demokratikaken» utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke ingredienser vil gjøre det spesielt bra?
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerBarnet og oppmerksomhet
Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerTV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING
TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING Hvordan føles det å være utenfor? Hvor viktig er det å bli sett? Og hva kan vi lære om hverandre og oss selv hvis vi tør å bli kjent og å spørre hvordan det egentlig går?
DetaljerHÅNDBOK. for videregående skoler
HÅNDBOK for videregående skoler Håndboken Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken,
Detaljernettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?
Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering
DetaljerTV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?
TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,
DetaljerHvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?
Øvelse Kommunikasjon Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelsen er utarbeidet av Perspektiv Veiledning AS, og kan benyttes fritt til utviklingsarbeid i organisasjoner. www.perspektivveiledning
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerSMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE
SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG
DetaljerKRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.
KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerIdeer til sex- og samlivsundervisning
Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.
DetaljerEvaluering av Sundvoldenseminaret
Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk
DetaljerEn innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)
MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen
DetaljerUndersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date
Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerUndervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn
Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår
DetaljerForberedelser til Ungdommens Bystyremøte 2014
Frem en sak! Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte 2014 Opplegget er laget spesielt for skoler, men kan godt brukes av ungdomsråd, organisasjoner og klubbstyrer for å finne gode saker fra ditt lokalsamfunn.
Detaljeren lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge
en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen
DetaljerUndervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots
1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 8.-10. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Ulike måter å bruke NRK-serien SKAM, norsk, samfunnsfag,
DetaljerHÅNDBOK. for videregående skoler
HÅNDBOK for videregående skoler Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken, vedleggene
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Elever som Augsept Demokrati
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerForsag til kreative øvelser
Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å
DetaljerBrukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
DetaljerHvorfor ser vi lite i mørket?
Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre
DetaljerTotaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4%
- 1 - tilfredshet 19 av 37 = 51.4% Utsag n: : i Alt i alt hvor fornøyd var du med møtet i forbindelse med revidering av Utviklingsplanen? x 3,3 - 2 - Hvorfor var du misfornøyd med møtet? (skriv inn) tilfredshet
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom INNHOLD KJÆRE
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerHei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.
Hei dere! Vedlagt følger et forslag til et skoleopplegg som introduserer, problematiserer og aktualiserer tematikken i «Spelemann på taket». I tillegg er det noen korte punkter man kan reflektere rundt
DetaljerRegler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Ungdomstrinnet 8 _ (x²) 1 2 4 (x²) 1 2 _ (x²) 1 2 _ 4 _ 8 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerKa då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14
Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerOppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?
1 Oppgave Hva skal vi lære bort om 22. juli? 1 "Hva skal vi lære bort om 22. juli?" Historieformidling og historiebevissthet Historie er ikke uforanderlig eller statisk, og er alltid noens fortelling.
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerVi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.
Undervisningsopplegg til pakke 2: Demokrati Demokratikaken Finnes det noen ingredienser som er essensielle for å bygge og vedlikeholde et demokrati? Med brettøvelsen «Demokratikaken» vil deltagerne etablere
Detaljer17. mai Hva vil det si å være norsk?
Undervisningsopplegg om norskhet, kultur og nasjonal identitet, 5. 7. trinn 17. mai Hva vil det si å være norsk? Til lærer: I forbindelse med 17. mai har Solaris utviklet et undervisningsopplegg for 5.
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
Detaljer