Undervisningsopplegg til Demokratikaken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningsopplegg til Demokratikaken"

Transkript

1 Undervisningsopplegg til Demokratikaken I øvelsen vi har kalt «Demokratikaken» utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke ingredienser vil gjøre det spesielt bra? Kan et demokrati bli ferdig utviklet? Praktisk informasjon om opplegget Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva gruppen mener bør komme først. Lærerveiledningen til øvelsen begynner på side 4 i dette dokumentet. KOPLING TIL KOMPETANSEMÅL: FAG KOMPETANSEMÅL KOMMENTAR FRA RAFTO Samfunnsfag, etter 10. årssteget Utforske kva som krevst for at eit samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samalike to eller fleire samfunn. Øvelsen gir god trening i å se på demokrati som fundament for et samfunn, samt se på utfordringer og hindringer i en demokratiseringsprosess. Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Øvelsen trener elevene i forståelse av en rekke sentrale «ingredienser» i et demokrati. Gjennom diskusjoner på og mellom gruppene, kompliseres demokratiforståelsen. Øvelsen kan også brukes til å analysere en stats innføring av demokrati. Sosiale medier er med som en av ingrediensene elevene kan velge. Samfunnsfag etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet. Gjennom øvelsen må elevene diskutere ulike former for politisk påvirkning og vurdere hvilke av disse de mener er viktigst for sin stat. Etter hvert får også gruppene tildelt «dårlige ingredienser» som de må bekjempe med tilgjengelige midler. 1

2 Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar. Øvelsen koples til slutt til Norge og elevene må analysere svakheter og styrker med demokratiet her. Historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Vg2 Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. Elevene får i denne øvelsen anvendt kunnskapene sine om statsutvikling. Historie fellesfag i studieforberedende utdanningprogram Vg3, samt Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Gjøre rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. Elevene får i denne øvelsen anvendt og utforsket kunnskapene sine om demokratiutvikling. Etter at de er ferdig med å bygge sitt eget demokrati, kan de gjennom en egen oppgave plassere «demokratiingrediensene» i kronologisk rekkefølge ift utviklingen av demokratiet i Norge. Programfag Politikk og menneskerettigheter Gjøre rede for hovedlinjer i demokratiets utvikling. Finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer. Drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati Elevene skal i øvelsen utvikle sitt eget demokrati, og må innenfor et bestemt antall ingredienser bestemme seg for hva de skal med, samt begrunne sine valg. I disse diskusjonene må de anvende sine kunnskaper om demokratiets utvikling, argumentere for valg av ulike institusjoner og drøfte hva de mener er de beste betingelsene for et demokrati. Til slutt må de også se over de valgte ingrediensene og finne ut hvilke av dem som kan direkte koples til FNs menneskerettighets-erklæring. Beskrive forskjellen mellom stat og nasjon og drøfte problemstillinger knyttet til multinasjonale stater og nasjoner som har tilhold i flere stater. Den første oppgaven gruppene får er å bygge en stat. Hver gruppe får sin case med ulikt utgangspunkt ift heterogene og homogene samfunn. Historie og filosofi 2 Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og I øvelsen diskuterer elevene de ulike «ingrediensene» i et demokrati, og blir gjennom dette kjent med ulike begrep og institusjoner. De blir også 2

3 demokratiske idealer. utfordret med «ingredienser» som kan være ødeleggende i prosessen og må bestemme seg for hvilke virkemidler de allerede har valgt som kan bekjempe dem. Medie- og informasjonskunnskap 1 Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati Analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere åpne og skjulte funksjonar Blant ingrediensene elevene arbeider med er det flere som er knyttet opp mot ytringsfrihet og uavhengig presse. Elevene får trene seg i å forstå betydningen av disse i et demokrati. Ved at elevene må ta stilling til hvilke ingredienser de skal velge, må de vurdere betydningen av media og ytringsfrihet. 3

4 Lærerveiledning Demokratikaken Forarbeid for deg som lærer: Ta med statskaken, demokratikaken (begge symbol på landet) og ingrediensene ett sett til hver gruppe. Det er fem brettøvelser i en koffert, for et fullt klassesett, trenger dere to kofferter. Klasserommet må være møblert med gruppebord, gruppene trenger bordplass til alle ingrediensene. Forskriving Forberedelser i klasserommet: 1. Del ut forberedelsessarket om begrepet «stat». Elevene skriver navn på arket og bruker fem-ti minutter på å fylle det ut. 2. Del så ut forberedelsessarket om begrepet «demokrati». Elevene skriver navn på arket og bruker fem-ti minutter på å fylle det ut. Da er dere klare til å starte: 3. Del opp i grupper, 3, maks 4 elever på hver gruppe. Del ut statskaken og statsingrediensene. Fortell elevene: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulig å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid men gruppen må begrunne hvorfor. Bruk 10 minutter til å velge kronologien på ingrediensene. Alle gruppene må begrunne rekkefølgen de har valgt. Forklar ingrediensene dersom elevene synes de er vanskelige. Bakpå hver kort, står det en definisjon. 4. Diskusjon mellom gruppene. Hver gruppe presenterer sine valg av ingredienser. Hjelpespørsmål: Hvorfor valgte dere denne rekkefølgen, hva tenker de andre gruppene om denne gruppens valg av rekkefølge? Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati kan operere innenfor. Skriv på tavlen slik at de andre gruppene kan følge valg av ingredienser. Det er også interessant å få vite hvordan gruppen kom frem til sine valg var det ved konsensus, fikk de velge to hver, eller var det flertallavstemninger? 5. Gruppen gir til slutt navn til staten sin. Dette er en viktig del av øvelsen, vi ser at statsnavnet gir gruppeidentitet og øker gleden ved opplegget. Skriv navnet til staten over gruppens valgte ingredienser på tavlen. Bruk statsnavnet etter dette. 6. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokratikake-brettet og ingrediensene til den. Demokratikaken legges ved siden av statskaken slik at elevene kan se hvilke ingredienser de allerede har i statskaken. 4

5 Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først 6 ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene. Hvordan høres begrunnelsene ut? Diskuter før dere går videre. Hjelpespørsmål: Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Er det noen som synes at det finnes noen mindre viktige ingredienser i demokratikakene så langt? Hvis dere nå måtte ta ut EN ingrediens hver, hvilken ville det vært? Hvorfor denne? Begrunn. (bruk to minutter til diskusjon på gruppen dersom du velger å bruke dette spørsmålet) 7. Be elevene om å spre utover ingrediensene med tittelsiden opp, slik at du kan se symbolet på dem. Du legger så oppi en dårlig ingrediens i hver kake. Symbolene kan hjelpe deg med hvilken ingrediens du kan velge. Eks. dersom gruppene har utelatt ingredienser med for eksempel dette symbolet du en ingrediens med et slikt symbol oppi kaken deres. i kaken, legger 8. Velg så seks nye ingredienser. Bruk gjerne minutter før en ny gjennomgang i plenum mellom gruppene. Diskuter. Hjelpespørsmål: Er demokratiet blitt bedre? Hvorfor? Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratiet? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere, hva er helt nødvendig at vi gjør, hva vil gjøre demokratiet bedre at vi gjør som medborgere? 9. Som lærer putter du nå oppi en dårlig ingrediens til i hver av kakene, bruk symbolene i forhold til ingrediensene gruppene IKKE har brukt. Hjelpespørsmål: Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene? Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler? Dere kan nå velge om dere vil fortsette en hel runde til med seks nye ingredienser. Dette kan vøre en interessant runde fordi dere da vil få disktert hva som skal til for å videreutvikle et demokrati. Dere kan også velge siste runder: 10. Alle gruppene får velge EN ingrediens til, hva velger de? Hvorfor? Hjelpespørsmål: Hvorfor valgte dere denne? Har dere et godt demokrati nå? Er det noe som mangler? Oppsummer hva dere har. 11. Løft så blikket fra kaken mot vårt eget samfunn: Hvilke ingredienser har vi? Mangler vi noen? Finnes noen av de dårlige ingrediensene? Hvilke svakheter og styrker har det norske demokratiet? Fordypningsoppgave kan også brukes som lekse eller til historie fellesfaget. 5

6 Finn ut hvordan Norge ble 1) en stat, og 2) et demokrati. Legg ingrediensene i kronologisk rekkefølge ift. historisk utvikling i Norge. Sammenligne med staten og demokratiet dere har bygget opp hva er likt, hva er ulikt? 12. Se så generelt på stats- og demokratiutvikling: Hva er forskjell på en stat og en nasjon? Hvilken betydning mener dere at demokratiet kan ha for en nasjonsbyggingsprosess? Hvilke av ingrediensene som dere har valgt, kan koples direkte til en menneskerettighet? Kan noen koples indirekte det vil si - vil noen av ingrediensene føre til oppfyllelse av spesifikke menneskerettigheter? Fortell hvem Winston Churchill var (markant statsminister i Storbritannia, første periode , andre periode Sentral aktør for de allierte under Andre verdenskrig), diskuter dette sitatet fra ham: It has been said that Democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time. (Churchill 11. November 1947) Spør: Hva tror dere Winston Churchill mener med sitatet? Er han for eller mot demokrati? Må et demokrati være mangelfullt i sin perfekte form? Er demokrati en pågående prosess, noe som hele tiden er under utvikling? Hvis ja hva er det som utvikles? Hvis nei kan et demokrati stagnere bli dårligere? Hva må til for å holde det levende? TIL SLUTT: 13. Læringsarket. For å se hvilke frukter demokratikaken har båret, fyller elevene ut egne læringsark. Dette kan med fordel utføres noen dager eller en uke etter øvelsen. Del ut de to læringsarkene, ett for stat, ett for demokrati, til hver elev. Elevene skriver navn på arkene og fyller ut under spørsmålene. NB! Dersom dere er med på Raftostiftelsens undervisningspakke om ytringsfrihet, pakke 2, gjøres denne del av øvelsen som siste del i undervisningspakken. Del så ut forberedelsesarkene av stat og demokrati. Er det flere ingredienser med denne gang? Ser de selv en læringseffekt? Samle inne alle fire arkene fra hver elev, de kan være interessant for deg som lærer å se på for å vurdere opplegget. Demokratikaken er utviklet av Raftostiftelsen med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Vi takker elever og lærere ved Bergen Katedralskole, Bergen Handelsgymnasium og Akademiet Bergen for utprøving og tilbakemeldinger i prosessen. Vi takker også professor og samfunnsfagdidaktiker Kjetil Børhaug for nyttige kommentarer underveis. 6

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

Forord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret

Forord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret Forord De siste årene har sosiale medier gitt ungdom nye muligheter for sosial og politisk deltagelse- og nye utfordringer. På den ene siden åpner nettet enorme muligheter for å gi uttrykk for egne standpunkter

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

THE ISLAND PRESIDENT. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

THE ISLAND PRESIDENT. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen Studiemateriale til THE ISLAND PRESIDENT USA 2011. 1 t 40 min. Regi: Jon Shenk Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen OM FILMEN Han er

Detaljer

Lærerveiledning Snasen

Lærerveiledning Snasen Lærerveiledning Snasen Snasen er et digitalt læringsspill der elevene lærer om blant annet kommunens oppgaver, lokaldemokrati, medbestemmelse og beslutningsprosesser. Spillet er rettet mot elever i samfunnsfag

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Formålet med økten Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Samfunnsfag Hovedområde: Historie finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002976-2 Arkivnr. 522 Saksh. Hansen, Rolf Hall Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.05.2010 20.05.2010 HØYRING - JUSTERTE

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

MAORI BOY GENIUS. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

MAORI BOY GENIUS. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen Studiemateriale til MAORI BOY GENIUS New Zealand 2012. 1 t 24 min. Regi: Pietra Brettkelly Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen OM FILMEN

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom

Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom Lokalgitt eksamen sentralgitte retningslinjer og lokalt handlingsrom Av Mette Haraldsen Muntlig eksamen i samfunnsfag er lokalgitt, noe som åpner for lokale varianter på skole- eller fylkesnivå. De sentralgitte

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Kristin Tynes Vågen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Utforskeren

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen VEDLEGG 1 LÆREPLAN I NATURFAG Etter 7.trinn Kropp og helse beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten, drøfte betydningen av respekt for

Detaljer

Grunngjeving for krav 4

Grunngjeving for krav 4 Grunngjeving for krav 4 Det er tverrpolitisk semje om at seksualundervisninga skal styrkast (Soria Moria 2) og fleire NOU`ar (m.a Fra ord til Handling; Bekjempelse av voldtekt krever handling 2008:4, Struktur

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Studiemateriale til WE ARE LEGION: THE STORY OF THE HACKTIVISTS

Studiemateriale til WE ARE LEGION: THE STORY OF THE HACKTIVISTS Studiemateriale til WE ARE LEGION: THE STORY OF THE HACKTIVISTS USA 2012. 1 t 33min. Regi: Brian Knappenberger Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

Detaljer

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål

Detaljer

side 1 av 8 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 4 veker à 12 timar Makt og menneske 9. Kap 1.

side 1 av 8 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 4 veker à 12 timar Makt og menneske 9. Kap 1. side 1 av 8 Årsplan i samfunnsfag for 9.årssteg Vek e Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 34 Alt er politikk 35 Alt er politikk 36 Alt er politikk 37 Alt er politikk 38 Brotsverk

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Samfunnsfag UTFORSKEREN formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei Kunne formulere spørsmål, planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser.

Detaljer

Eksempel 8: Skrive sammensatt tekst med yrkesfaglig innhold

Eksempel 8: Skrive sammensatt tekst med yrkesfaglig innhold Meir om språkferdigheiter - nynorsk som hovudmål http://www.nynorsksenteret.no/nyn/alderssteg/ungdomstrinn 52 Eksempel 8: Skrive sammensatt tekst med yrkesfaglig innhold Vg1/Vg2 yrkesfag Mange kompetansemål

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Fagdag om vurdering. Lillehammer

Fagdag om vurdering. Lillehammer Fagdag om vurdering Lillehammer 10.12.2015 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Program 09.30 09.40: Velkommen v/christl Kvam, fylkesmann i Oppland 09.40 10:40: Vurderingsforskriften

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom INNHOLD KJÆRE LÆRER... 3 DET MAGISKE KLASSEROMMET FRED... 4-8 UNDERVISNINGSOPPLEGG

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Civilization IV: eleven som statsleder

Civilization IV: eleven som statsleder Dataspill i skolen Civilization IV: eleven som statsleder Civilization IV er et strategispill med en rekke tverrfaglige muligheter. I spillet tar eleven rollen som leder av en sivilisasjon og leder den

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2014/15 TID TEM A 35-37 Elev bedr ift KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Legge en plan for å starte og drive en bedrift

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Skriftlig eksamen. HUD2002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar

Skriftlig eksamen. HUD2002 Kommunikasjon og samhandling. Våren 2014. Privatister/Privatistar. VG2 Hudpleier/Hudpleiar Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HUD2002 Kommunikasjon og samhandling Våren

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Tips. Norsk RLE - SF. Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie. Schindlers Liste Historieboka kap 6(fra 9.trinn). Holocaust.

Tips. Norsk RLE - SF. Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie. Schindlers Liste Historieboka kap 6(fra 9.trinn). Holocaust. Årsplan SAMFUNNSFAG for 10.årssteg 2014-15 Læreverk: MAKT OG MENNESKE Tre veketimar i 1. og 2. semester for 10 A og 10B. Gjennomgang oppgåveløysing diskusjon/samtale har vore gjennomgåande på metodesida.

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kartlegging av læreplaner og kompetansemål med tema menneskerettigheter og demokratiforståelse

Kartlegging av læreplaner og kompetansemål med tema menneskerettigheter og demokratiforståelse Vedlegg 1 Oppdrag 34-2010 Kartlegging av læreplaner og kompetansemål med tema menneskerettigheter og demokratiforståelse Begrunnelse for valg av kompetansemål og temaer knyttet til menneskerettigheter

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan: Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Kristian Stensgård og Ole André Ljosland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer