Undervisningsopplegg til Demokratikaken

Transkript

1 Undervisningsopplegg til Demokratikaken I øvelsen vi har kalt «Demokratikaken» utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke ingredienser vil gjøre det spesielt bra? Kan et demokrati bli ferdig utviklet? Praktisk informasjon om opplegget Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva gruppen mener bør komme først. Lærerveiledningen til øvelsen begynner på side 4 i dette dokumentet. KOPLING TIL KOMPETANSEMÅL: FAG KOMPETANSEMÅL KOMMENTAR FRA RAFTO Samfunnsfag, etter 10. årssteget Utforske kva som krevst for at eit samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samalike to eller fleire samfunn. Øvelsen gir god trening i å se på demokrati som fundament for et samfunn, samt se på utfordringer og hindringer i en demokratiseringsprosess. Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Øvelsen trener elevene i forståelse av en rekke sentrale «ingredienser» i et demokrati. Gjennom diskusjoner på og mellom gruppene, kompliseres demokratiforståelsen. Øvelsen kan også brukes til å analysere en stats innføring av demokrati. Sosiale medier er med som en av ingrediensene elevene kan velge. Samfunnsfag etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet. Gjennom øvelsen må elevene diskutere ulike former for politisk påvirkning og vurdere hvilke av disse de mener er viktigst for sin stat. Etter hvert får også gruppene tildelt «dårlige ingredienser» som de må bekjempe med tilgjengelige midler. 1

2 Gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar. Øvelsen koples til slutt til Norge og elevene må analysere svakheter og styrker med demokratiet her. Historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Vg2 Gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. Elevene får i denne øvelsen anvendt kunnskapene sine om statsutvikling. Historie fellesfag i studieforberedende utdanningprogram Vg3, samt Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Gjøre rede for demokratiutviklingen i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. Elevene får i denne øvelsen anvendt og utforsket kunnskapene sine om demokratiutvikling. Etter at de er ferdig med å bygge sitt eget demokrati, kan de gjennom en egen oppgave plassere «demokratiingrediensene» i kronologisk rekkefølge ift utviklingen av demokratiet i Norge. Programfag Politikk og menneskerettigheter Gjøre rede for hovedlinjer i demokratiets utvikling. Finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer. Drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati Elevene skal i øvelsen utvikle sitt eget demokrati, og må innenfor et bestemt antall ingredienser bestemme seg for hva de skal med, samt begrunne sine valg. I disse diskusjonene må de anvende sine kunnskaper om demokratiets utvikling, argumentere for valg av ulike institusjoner og drøfte hva de mener er de beste betingelsene for et demokrati. Til slutt må de også se over de valgte ingrediensene og finne ut hvilke av dem som kan direkte koples til FNs menneskerettighets-erklæring. Beskrive forskjellen mellom stat og nasjon og drøfte problemstillinger knyttet til multinasjonale stater og nasjoner som har tilhold i flere stater. Den første oppgaven gruppene får er å bygge en stat. Hver gruppe får sin case med ulikt utgangspunkt ift heterogene og homogene samfunn. Historie og filosofi 2 Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og I øvelsen diskuterer elevene de ulike «ingrediensene» i et demokrati, og blir gjennom dette kjent med ulike begrep og institusjoner. De blir også 2

3 demokratiske idealer. utfordret med «ingredienser» som kan være ødeleggende i prosessen og må bestemme seg for hvilke virkemidler de allerede har valgt som kan bekjempe dem. Medie- og informasjonskunnskap 1 Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati Analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere åpne og skjulte funksjonar Blant ingrediensene elevene arbeider med er det flere som er knyttet opp mot ytringsfrihet og uavhengig presse. Elevene får trene seg i å forstå betydningen av disse i et demokrati. Ved at elevene må ta stilling til hvilke ingredienser de skal velge, må de vurdere betydningen av media og ytringsfrihet. 3

4 Lærerveiledning Demokratikaken Forarbeid for deg som lærer: Ta med statskaken, demokratikaken (begge symbol på landet) og ingrediensene ett sett til hver gruppe. Det er fem brettøvelser i en koffert, for et fullt klassesett, trenger dere to kofferter. Klasserommet må være møblert med gruppebord, gruppene trenger bordplass til alle ingrediensene. Forskriving Forberedelser i klasserommet: 1. Del ut forberedelsessarket om begrepet «stat». Elevene skriver navn på arket og bruker fem-ti minutter på å fylle det ut. 2. Del så ut forberedelsessarket om begrepet «demokrati». Elevene skriver navn på arket og bruker fem-ti minutter på å fylle det ut. Da er dere klare til å starte: 3. Del opp i grupper, 3, maks 4 elever på hver gruppe. Del ut statskaken og statsingrediensene. Fortell elevene: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulig å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid men gruppen må begrunne hvorfor. Bruk 10 minutter til å velge kronologien på ingrediensene. Alle gruppene må begrunne rekkefølgen de har valgt. Forklar ingrediensene dersom elevene synes de er vanskelige. Bakpå hver kort, står det en definisjon. 4. Diskusjon mellom gruppene. Hver gruppe presenterer sine valg av ingredienser. Hjelpespørsmål: Hvorfor valgte dere denne rekkefølgen, hva tenker de andre gruppene om denne gruppens valg av rekkefølge? Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati kan operere innenfor. Skriv på tavlen slik at de andre gruppene kan følge valg av ingredienser. Det er også interessant å få vite hvordan gruppen kom frem til sine valg var det ved konsensus, fikk de velge to hver, eller var det flertallavstemninger? 5. Gruppen gir til slutt navn til staten sin. Dette er en viktig del av øvelsen, vi ser at statsnavnet gir gruppeidentitet og øker gleden ved opplegget. Skriv navnet til staten over gruppens valgte ingredienser på tavlen. Bruk statsnavnet etter dette. 6. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokratikake-brettet og ingrediensene til den. Demokratikaken legges ved siden av statskaken slik at elevene kan se hvilke ingredienser de allerede har i statskaken. 4

5 Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først 6 ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene. Hvordan høres begrunnelsene ut? Diskuter før dere går videre. Hjelpespørsmål: Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Er det noen som synes at det finnes noen mindre viktige ingredienser i demokratikakene så langt? Hvis dere nå måtte ta ut EN ingrediens hver, hvilken ville det vært? Hvorfor denne? Begrunn. (bruk to minutter til diskusjon på gruppen dersom du velger å bruke dette spørsmålet) 7. Be elevene om å spre utover ingrediensene med tittelsiden opp, slik at du kan se symbolet på dem. Du legger så oppi en dårlig ingrediens i hver kake. Symbolene kan hjelpe deg med hvilken ingrediens du kan velge. Eks. dersom gruppene har utelatt ingredienser med for eksempel dette symbolet du en ingrediens med et slikt symbol oppi kaken deres. i kaken, legger 8. Velg så seks nye ingredienser. Bruk gjerne minutter før en ny gjennomgang i plenum mellom gruppene. Diskuter. Hjelpespørsmål: Er demokratiet blitt bedre? Hvorfor? Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratiet? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere, hva er helt nødvendig at vi gjør, hva vil gjøre demokratiet bedre at vi gjør som medborgere? 9. Som lærer putter du nå oppi en dårlig ingrediens til i hver av kakene, bruk symbolene i forhold til ingrediensene gruppene IKKE har brukt. Hjelpespørsmål: Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene? Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler? Dere kan nå velge om dere vil fortsette en hel runde til med seks nye ingredienser. Dette kan vøre en interessant runde fordi dere da vil få disktert hva som skal til for å videreutvikle et demokrati. Dere kan også velge siste runder: 10. Alle gruppene får velge EN ingrediens til, hva velger de? Hvorfor? Hjelpespørsmål: Hvorfor valgte dere denne? Har dere et godt demokrati nå? Er det noe som mangler? Oppsummer hva dere har. 11. Løft så blikket fra kaken mot vårt eget samfunn: Hvilke ingredienser har vi? Mangler vi noen? Finnes noen av de dårlige ingrediensene? Hvilke svakheter og styrker har det norske demokratiet? Fordypningsoppgave kan også brukes som lekse eller til historie fellesfaget. 5

6 Finn ut hvordan Norge ble 1) en stat, og 2) et demokrati. Legg ingrediensene i kronologisk rekkefølge ift. historisk utvikling i Norge. Sammenligne med staten og demokratiet dere har bygget opp hva er likt, hva er ulikt? 12. Se så generelt på stats- og demokratiutvikling: Hva er forskjell på en stat og en nasjon? Hvilken betydning mener dere at demokratiet kan ha for en nasjonsbyggingsprosess? Hvilke av ingrediensene som dere har valgt, kan koples direkte til en menneskerettighet? Kan noen koples indirekte det vil si - vil noen av ingrediensene føre til oppfyllelse av spesifikke menneskerettigheter? Fortell hvem Winston Churchill var (markant statsminister i Storbritannia, første periode , andre periode Sentral aktør for de allierte under Andre verdenskrig), diskuter dette sitatet fra ham: It has been said that Democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time. (Churchill 11. November 1947) Spør: Hva tror dere Winston Churchill mener med sitatet? Er han for eller mot demokrati? Må et demokrati være mangelfullt i sin perfekte form? Er demokrati en pågående prosess, noe som hele tiden er under utvikling? Hvis ja hva er det som utvikles? Hvis nei kan et demokrati stagnere bli dårligere? Hva må til for å holde det levende? TIL SLUTT: 13. Læringsarket. For å se hvilke frukter demokratikaken har båret, fyller elevene ut egne læringsark. Dette kan med fordel utføres noen dager eller en uke etter øvelsen. Del ut de to læringsarkene, ett for stat, ett for demokrati, til hver elev. Elevene skriver navn på arkene og fyller ut under spørsmålene. NB! Dersom dere er med på Raftostiftelsens undervisningspakke om ytringsfrihet, pakke 2, gjøres denne del av øvelsen som siste del i undervisningspakken. Del så ut forberedelsesarkene av stat og demokrati. Er det flere ingredienser med denne gang? Ser de selv en læringseffekt? Samle inne alle fire arkene fra hver elev, de kan være interessant for deg som lærer å se på for å vurdere opplegget. Demokratikaken er utviklet av Raftostiftelsen med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Vi takker elever og lærere ved Bergen Katedralskole, Bergen Handelsgymnasium og Akademiet Bergen for utprøving og tilbakemeldinger i prosessen. Vi takker også professor og samfunnsfagdidaktiker Kjetil Børhaug for nyttige kommentarer underveis. 6