MAORI BOY GENIUS. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

Transkript

1 Studiemateriale til MAORI BOY GENIUS New Zealand t 24 min. Regi: Pietra Brettkelly Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

2 OM FILMEN Urfolksemansipasjon og andre tenåringsproblemer 16 år gamle Ngaa Rauuira Pumanawawhiti er langt over gjennomsnittlig intelligent. Såpass intelligent, faktisk, at han har blitt utpekt som mannen som skal frelse maorifolket på New Zealand fra senskadene etter de overgrep som gjennom århundrenes løp har blitt begått mot dem av kolonistene fra det nordvestlige Europa og deres etterkommere. Å bli tildelt ansvaret for et helt folkeslags fremtid lenge før myndighetsalder er imidlertid ikke bare enkelt. Ngaa Rauuira sikrer seg plass på sommerkurs ved det verdenskjente Yale- universitetet i USA, men kursene i internasjonal politikk, menneskerettigheter og juss er tunge. Engasjement for saken og hardt arbeid kan likevel ta unggutten langt. MAORI BOY GENIUS er et åpenhjertig og inkluderende portrett av en 16 år gammel gutt som har fått en nærmest uoverkommelig oppgave i fanget, men som på tross av sin unge alder eller kanskje heller på grunn av den skrider til verket med friskt mot.

3 MAORI BOY GENIUS rører ved en rekke av de mest sentrale aspektene ved demokratibegrepet. Maoriene er en minoritet som lever i opposisjon til en majoritetskultur. Et demokrati skal i prinsippet garantere minoriteters rettigheter, men disse kan være i konflikt med majoritetens goder. Ngaa Rauuira engasjerer seg for å forsvare maorienes rettigheter, som han mener ikke ivaretas av politikerne i hovedstaden, Wellington, der økonomisk vekst er i fokus. Tidligere har staten prøvd å få maoriene til å tilpasse seg den dominerende europeiskættede kulturen på New Zealand. Dette resulterte blant annet i at språket ikke ble videreført via mellom generasjoner. Maorienes kultur er tett knyttet til naturen, og de er opptatt av bærekraftig utvikling. Vern om naturressurser er en kjernesak for Ngaa Rauuira og maoriene, og et felt hvor de tydelig kommer på kant med styresmaktene. Ngaa Rauuira har ambisjoner om å forbedre maorienes posisjon i hjemlandet, og kunnskap er makt. Med sommerkursene ved Yale skal han utvikle seg som politisk leder. Det er ikke for hvem som helst. Han har utmerket seg som usedvanlig talentfull, men det koster å ta en utdanning på hans nivå. Faren overdrar kredittkortet sitt med over kroner for å virkeliggjøre drømmen. Sammen risikerer de mye for å skape en bedre framtid for sitt folk. Listen henger høyt: Ngaa Rauuira ønsker å bli første maori som statsminister i New Zealand. Spørsmål til filmen 1. Hvorfor engasjerer Ngaa Rauuira seg politisk? 2. Livet på Yale i USA er ikke enkelt. Hvilke utfordringer møter Ngaa Rauuira? Kunne du selv tenkt deg å ta et slikt kurs? Hva ville du selv slitt med? 3. Tror du det er vanskelig å oppnå politisk makt samtidig som man holder på sin minoritetskultur? Har minoriteter mye makt i Norge? 4. På hvilke måter kan maoriene oppnå politisk innflytelse? 5. Tror du Ngaa Rauuira blir statsminister på New Zealand?

4 VIKTIGE BEGREPER I FILMEN ancestors campus colonization environment Human Rights kiwi law native oppress origin participation political science power rural areas tradition tribe xenophobia forfedre universitetsområde kolonisering miljø menneskerettigheter en person fra New Zealand, men også en fugl og en frukt derfra lov, lovgivning innfødt undertrykke opprinnelse deltakelse statsvitenskap makt landsbygda, rural er antonym til urban. tradisjon stamme fremmedfrykt GEOGRAFI New Zealand. Kart fra Wikipedia NETTSIDER Filmens hjemmeside: Om New Zealand:

5 DEMOKRATIKAKE I årets undervisningsopplegg har vi laget en øvelse som heter demokratikake. Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere demokrati- ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva grupper mener bør komme først. Denne øvelsen passer best for elever på 10. trinn, men kan også fungere på lavere trinn. Vi anbefaler å gjøre øvelsen i klassen i forkant av filmdagen. Forarbeid for lærer Ta utskrift av kaken (landet) og ingrediensene som du finner under. Gi ett sett til hver gruppe. Dersom mulig kan kaken med fordel skrives ut på A3- ark. Ingrediensene må klippes opp. I klasserommet 1. Del opp i grupper på 3-5 elever. Del ut kaken og stats- ingrediensene. Du kan fortelle elevene følgende: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulighet å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid. Bruk 10 minutter. Begrunn rekkefølgen gruppen har valgt. Forklar ingrediensene dersom eleven synes de er vanskelige. Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati opererer innenfor. 2. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokrati- ingrediensene. Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først fem ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene? Hvordan høres begrunnelsene ut? Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Diskuter gjerne. Velg så de andre ingrediensene. Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratier? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere? 3. Som lærer putter du oppi noen dårlige ingredienser i kakene, gjerne ulike for hver gruppe. Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene. Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler?

6 DEMOKRATIKAKEN KLIPP GJERNE UT SIRKELEN: DEMOKRATIKAKE

7 Ingredienser til statsbygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Klipp ut hver ingrediens og plasser dem i valgt rekkefølge. Statlig voldsmonopol Staten er den eneste aktør som legitimt kan bruke fysisk tvang. Politi og militære utøver statens voldsmonopol. Avgrenset territorium Økonomisk (f.eks. handel, skatt) og geografisk avgrensning som skiller et område fra et annet. Et statsapparat Staten har det øverste ansvaret for territoriet. Staten har en administrasjon som forvalter dette ansvaret. Bevissthet om tilhørighet At man basert på felles verdier, kultur, og interesser anser seg selv som en del av staten/ nasjonen. Tilhørighet er kanskje enda mer avgjørende i en nasjonsbyggingsprosess. Felles valuta Betalingsmiddel som godtas i bytte mot varer og tjenester innenfor et eller flere lands økonomi. Den norske kronen (NOK) og euroen (EUR) er eksempler på felles valutaer.

8 Ingredienser til demokratibygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Ytringsfrihet Enhver har rett til ytrings- og meningsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding. Organisasjonsfrihet Rettigheten til å organisere seg fritt ved friheten til å danne organisasjoner, være medlem av organisasjoner og å velge å melde seg ut. Pressefrihet Hvordan journalister og andre fritt skal kunne uttrykke seg og etablere aviser og andre medier. Trygdeordninger Økonomisk støtte og tilbud om nødvendige tjenester for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få egen inntekt. Rett til utdanning Uansett kjønn, rase, legning, foreldre, religion, har man rett til tilbud om utdannelse. Beskyttelse av minoriteters rettigheter Stater har et ansvar for å beskytte ulike minoriteter i samfunnet fra diskriminering og ivareta deres rettigheter. Personvern Den beskyttelse man har fra at myndigheter eller andre kan blande seg inn i ditt privatliv på ulike områder.

9 Allmenn stemmerett Retten til å stemme ved nasjonale valg enten ved stortings- eller folkeavstemning. Politisk organisering Retten til å danne partier og å delta i politikk. Frie valg At det er flere partier å velge mellom, og at man kan stemme på hvem man vil uten at noen kan påvirke ditt valg med makt eller bestikkelser. Hemmelige valg Stemmen du avgir skal være hemmelig både for myndighetene og andre sivilpersoner. Lobby Betegnelsen på hvordan man kan snakke med og påvirke myndighetspersoner utenfor formene hvor de formelle samtalene og diskusjonene foregår før en avgjørelse eller et vedtak fattes. Et sivilt samfunn F.eks. organisasjoner som fungerer som talerør og vaktbikkjer for grupper som er underrepresentert i de demokratiske organene. Høringsrunder Åpen og formell utspørring av relevante organisasjoner og personer før eller under en politisk beslutningsprosess, dette for å sikre at alle synspunkter kommer med før det fattes vedtak. Folkeavstemninger Valg over ulike saker eller avgjørelser hvor myndighetene ber befolkningen gi sin mening gjennom votering. Maktfordeling Definert av den politiske filosofen Montesqieu: den politiske makten bør deles i tre mellom utøvende, lovgivende, og dømmende makt.

10 Dårlige ingredienser Korrupsjon Bestikkelser ved avgjørelsesprosesser. Statlig overvåkning Statlig initiativ til å samle informasjon om innbyggere ved wiretapping, filming, registrering av nettrafikk, mobilbruk, etc. Tortur Bevisst og overlagt angrep på en persons psyke, kropp og verdighet, her utført av en offentlig tjenestemann eller andre som handler på vegne av staten. Organiseringsforbud Begrenset rett til å organisere seg i politiske partier, fagforbund, eller ikke-statlige organisasjoner. Mistillit til demokrati i befolkningen Ønske om regimeskifte og systemutskiftning. Maktmisbruk Folkevalgte representanter i offentlige organisasjoner som misbruker sin makt. Stor maktdistanse Representanter og makthavere distanseres fra befolkningen i den grad at det ikke lenger oppfattes som styring av og for folket, men styring over folket.