Inhalasjonsteknikk hos innlagte pasienter Et POP prosjekt på lungeposten 2008

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inhalasjonsteknikk hos innlagte pasienter Et POP prosjekt på lungeposten 2008"

Transkript

1 1 Inhalasjonsteknikk hos innlagte pasienter Et POP prosjekt på lungeposten 2008 Organisering: Avdeling: Lungeposten, Medisinsk avdeling, SSK. Prosjektgruppa består av Anita Straumann, sykepleier og enhetsleder, Ingunn Orø Haugland, fysioterapeut, Anette Grødum Larsen, fysioterapeut, Heidi Fedog Jakobsen, sykepleier og Kathrine Aas, sykepleier. Bakgrunn: Tall fra Folkehelseinstituttet anslår at nordmenn har KOLS.(1) I 2003 var det i Norge innleggelser med KOLS som hoved eller bidiagnose. Med en gjennomsnittlig liggetid på 7,4 døgn utgjør det liggedøgn. På Sørlandet sykehus Kristiansand har vi en lungepost med 16 sengeplasser i sommer halvåret og 20 sengeplasser i vinter halvåret. Mange av disse sengene blir brukt av KOLS pasienter. De utgjør en av hoved diagnosene vi har på lungeposten. Av disse bruker et stort flertall inhalasjonsmedisiner. Det finnes ikke interne rutiner for kartlegging av riktig bruk av inhalasjonsmedisiner på lungeposten. Mange pasienter står på forstøver behandling som de ikke bruker hjemme, helt fram til utskrivelsesdag. Dette gjør at pasienter ikke får veiledning om riktig bruk av de medisinene som de skal bruke hjemme. Riktig bruk av inhalasjonsmedisiner kan forbygge og kontrollere symptomer på KOLS. Det kan forbygge forverringer og bedre pasientens allmenntilstand (2). Vi ville derfor undersøke videre om det nytter å undervise pasienter i inhalasjonsteknikk mens de er innlagt i sykehus. Prosjektet startet høsten Vi undersøkte om det fantes noe forskning om temaet. Vi fant flere treff i cochrane om KOLS og inhalsjonsteknikk. Effekten av undervisning er målt i forbindelse med at pasientene går på kurs som f.eks KOLS skole, og viser at det er effektivt.(3) Vi fant ingen treff som fortalte noe om effekten av undervisning mens de var innlagt på sykehus. Det er ikke gjort noen norske studier som vi kan finne om undervisning til pasienter med KOLS innlagt på sykehus. Vi søkte POP midler og kom i gang med arbeidet vinteren 2008.

2 2 Avgrensning/Definisjoner: I dette prosjektet undersøker vi inhalasjonsteknikk ved bruk av inhalasjonsmedisiner. Med inhalasjonsmedisiner menes alminnelige medisiner som inhaleres av KOLS pasienter, og som taes ved hjelp av turbuhaler, diskus, spray/aerosol, handihaler og/eller autohaler. Vi har valgt å ikke se på forstøver behandling. Vi vil sjekke inhalasjonsteknikk og gi opplæring i bruk av inhalasjonsmedisiner til 21 pasienter. Det er valgt 21 pasienter fordi det er et normativt tall. Det er det minimumsantallet som kreves for å få et signifikant resultat. Vi har valgt pasienter med diagnosen KOLS, men har ikke spesifisert hvilken grad av KOLS de må ha. De må bruke en eller flere typer inhalasjonsmedisiner. Vi har ikke satt noen begrensning i forhold til alder og kjønn. Det er en forutsetning at pasientene er klare og orienterte og mottagelige for informasjon. Mål: Hovedmålet med oppgaven er å bedre bruk av inhalasjonsmedisiner i en tverrfaglig behandling. Herunder følgende delmål; undersøke om opplæring på sengeposten fører til bedre inhalasjonsteknikk. Metode: Vi startet prosjektet med å gjøre en forundersøkelse. Vi innhentet data fra DIPS med utgangspunkt i 21 KOLS pasienter innlagt i perioden fra januar til mars Vi undersøkte varigheten av forstøverbehandling og inhalasjonsbehandling under innleggelsen, om inhalasjonsteknikken var sjekket og om det var gitt opplæring. Videre så utarbeidet vi et observasjonsskjema (vedlegg 1) til kartlegging av inhalasjonsteknikk. Dette skjemaet ble brukt av sykepleiere. Pasientenes inhalasjonsteknikk ble kartlagt før og etter opplæring av fysioterapeut. Fysioterapeuten tok utgangspunkt i observasjonsskjemaet og gav pasienten en muntlig opplæring. I tillegg utarbeidet vi et informasjonsark om inhalasjonsteknikk og de ulike inhalasjonsdevicene (vedlegg 2) som pasienten fikk utlevert i forbindelse med opplæringen. I alt var 21 pasienter med i undersøkelsen. Fremdrift: Vi gjennomførte et godt planleggingsarbeid i forkant for søknad om deltagelse. Vi fikk da erfare at det er viktig å ha felles tilnærming til stoffet og at alle får et eieforhold til temaet. Rammen rundt POP prosjekt er tydelig og fungerte veldig bra som drahjelp, og Fouavdelingen sine på minnelser var veldig nyttige for oss. Det er avviklet 10 møter utenom felles samlinger.vi har fordelt ansvar, og alle har vært aktive og arbeidet strukturert i prosjektet. Den økonomiske støtten har blitt brukt til lønning av innleid pleiepersonal og utgifter til poster og brosjyrer. Vi har lagt vekt på å jobbe med et konkret og aktuelt tema i posten. Vi har fokusert på utforming og innhold av informasjon som skal gies til personal,

3 3 pasient og pårørende. Underveis har vi gitt informasjon til kolleger gjennom post avis, infotavler osv. Vi håper at dette er starten på å optimalisere pasientforløpet på lungeposten, og at vi få mulighet til å fortsetter med flere prosjekter. For oss har dette arbeidet vært energiskapende og gitt oss mulighet til å fremme kvalitet i pleie/behandling innen lungesykdom. Resultater/analyser: Forundersøkelsen Forundersøkelsen viste at det finnes ingen rutiner for å sjekke inhalasjonsteknikk eller gi opplæring på lungeposten. Kun 3 av 21 pasienter fikk inhalasjonsteknikken sjekket. Ingen av pasientene fikk opplæring. Resultatene viste i tillegg at pasientene i liten grad brukte egne inhalasjonsmedisiner under innleggelsen, men at forstøverbehandling var det som hadde fokuset. Resultater fra observasjonsskjemaene Gjennomsnittelig alder på pasientene som deltok i undersøkelsen var 71 år. Det var overvekt av menn som deltok, henholdsvis 15 menn og 6 kvinner. Det viste seg at omtrent 90 % av pasientene brukte diskus og/eller turbohaler. Resultatene viser at opplæringen har ført til betydelig bedre inhalasjonsteknikk. 16 pasienter oppnådde bedre teknikk etter opplæring, 2 pasienter hadde optimal teknikk i utgangspunktet og dermed ikke forbedringspotensial og 3 pasienter oppnådde ikke forbedring. Poengscore før og etter opplæring Score i % 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Pasient Før Etter Gjennomsnittelig score var 76,4 % før opplæring og 86,0 % etter. Dette gir en forbedring på 40,7 %. Det er regnet ut på bakgrunn av at forbedringspotensialet ligger fra 76,4 % og opp til 100 %. En økning fra 76,4 % til 86,0 % utgjør 40,7 % av forbedringspotensialet. Pasientene fikk poeng for ulike deler av inhalasjonsteknikk på en skala fra 1 til 4, der 1 var meget dårlig og 4 meget bra. De scoret lavest på å holde pusten etter medisintaking med en gjennomsnittelig score på 2,4 poeng før opplæring og 3,1 poeng etter. De scoret høyest på å lukke devicen etter bruk med henholdsvis 3,8 poeng og 3,9 poeng i gjennomsnitt før og etter

4 4 opplæring. Når det gjelder klargjøring av device, få devicen riktig i munnen og lukke den etterpå, scoret pasientene relativt høyt i utgangspunktet. Poengscore før og etter opplæring Lukke device Skylle munnen Holde pusten Trekke pusten dypt Riktig i munnen Puste ut før Klargjøring Riste medisin 2 2,4 3,9 3,8 3,7 3 3,1 3,8 2,9 3,7 3,5 3,6 2,9 3,57 3,6 3,5 Etter Før Poengscore Det viste seg at pasientene forbedret seg mest i å trekke pusten dypt og rolig inn. Gjennomsnittelig score økte da fra 2,9 poeng til 3,8 poeng, en forbedring på 80,8 %. Pasientene forbedret seg også vesentlig i å puste ut før medisintaking, holde pusten etter inhalering og skylle munnen etterpå. Forbedring i inhalasjonsteknikk Lukke device 50 Skylle munnen 68,8 Holde pusten 44,7 Trekke pusten dypt 80,8 Riktig i munnen 36,8 Puste ut før Klargjøring -1,8 67, % Utgangsstillingen viste seg å bli mye bedre. Andelen som brukte sittende som utgangsstilling økte fra 57,1 % til hele 90,5 %, en forbedring på 77,9 %. Andelen som brukte liggende stilling sank fra 33,3 % til kun 9,5 %. I tillegg økte andelen som hvilte armene fra 42,3 % til 81 %, en forbedring på 67,1 %. Dette tyder på at opplæringen gjorde pasientene mye mer bevisste på utgangsstilling og plassering av armer. Når det gjelder å ha bena i gulvet, var det like stor andel av de sittende som hadde bena i gulvet før opplæring som etter.

5 5 Utgangsstilling før og etter opplæring Hvile av armer før og etter opplæring Ant. pas a b c d e f a=liggende flatt, b=sideliggende, c=høytsittende med knekk, d=høytsittende uten knekk, e=sittende, f=stående 2 Før Etter Ant. pas Før 9 Etter 17 Hvile av armer Konklusjon/drøfting: Konklusjonen er at opplæring på sengeposten har hatt betydelig effekt. Inhalasjonsteknikken til pasientene ble vesentlig bedre. Det er imidlertid flere faktorer som kan ha påvirket resultatet. To av pasientene hadde ikke forbedringsspotensial. De scoret nemlig 100 % både før og etter opplæringen. Én pasient skilte seg ut ved at han scoret mye lavere etter opplæringen i forhold til før. Dette virker inn på totalscoren og dermed på den gjennomsnittelige effekten av opplæringen. I ettertid har vi blitt oppmersomme på svakheter ved prosjektet vårt. Det hadde vært en fordel å bruke observasjonsskjemaet i en prøveperiode. Da hadde vi hatt mulighet til å forbedre kvaliteten av skjemaet. Observasjonsskjemaet tok i stor grad utgangspunkt i observatørens subjektive oppfattelse. Det var ulike sykepleiere som observerte pasientene, og som regel var det forskjellige sykepleiere som observerte samme pasient før og etter opplæring. Resultatene ville vært mer reelle dersom skjemaet var utformet mer presist, slik at det gav mindre rom for subjektive meninger. Dersom de involverte sykepleierne hadde fått en felles innføring i hvordan de skulle tolke skjemaet, ville også den felles forståelsen av skjemaet øke. I utgangspunktet tenkte vi å gjøre en etteranalyse av DIPS data for å sammenligne med forundersøkelsen, men pga tidsmangel har ikke det blitt gjort. Avslutning: Vi har fått god drahjelp i konseptet POP og har lykkes med å gjennomføre et prosjekt som vi mener kan være til nytte. Resultatet viste at pasienten hadde behov for og nytte av undervisning om inhalasjon av medisiner. Dette gir personal også en bekreftelse på at undervisning til pasientene er nyttig. Med dette prosjektet mener vi at vi har satt mer fokus på fag. I løpet av høsten har vi hatt undervisning til alle sykepleiere på posten om dette temaet. Det er utarbeidet info folder til pasient og sykepleiere, og vi håper med dette at en ny og bedre rutine kan innarbeides på posten. Litteraturliste:

6 6 (1) Folkehelse instituttets nettsider www. fhi.no KOLS fakta om kronisk obstruktiv lungesykdom (2) Global Initiativ for Chronic Obstructiv Lung Disease, guidelines fra (3) American College of Chest Physicians and American Association of Cardiovascular and Pulmonary Rehabilitation. Pulmonary rehabilitation: Joint ACCP/AACVPR evidencebased guidelines. Chest 1997;112(5):

7 7 Vedlegg 1 NAVNELAPP OBSERVASJONSSKJEMA TIL POP PROSJEKT DATO: Det er viktig for prosjektet sin del at du ikke rettleder eller underviser pasienten i bruk av inhalasjonsmedisinene han/hun bruker, du skal kun observere Hvilke type device bruker pasienten Aerosol spray Inhalasjonskammer og aerosolspray Turboholder Diskus Autohaler Handihaler Utgangsstilling Liggende (flatt sengeleie) Sideliggende (flatt sengeleie) Høytsittende i seng med knekk Høytsittende i seng uten knekk (sklidd ned senga) Sittende på sengekanten/stol Skuldre Meget anspente, Anspente Litt anspente Ikke anspente

8 8 eleverte Overekstremiteter Ikke hvile av armer Hvile av armer Underekstremiteter (dersom sittende stilling) Bena i kryss eller hviler ikke mot gulvet Begge bena i gulvet Respirasjon i hvile Strek under det som passer: Hviledyspne JA NEI Overfladisk respirasjon JA NEI Respirasjonfrekvens (tell) Bruk av hjelpemuskulatur JA NEI Respirsajonslyder Piping Surkling Hvesing Knitring Andre: Undersøk hvor godt du synes pasient klarer følgende punkter: Ikke nødvendig Meget dårlig Dårlig Bra Meget bra

9 9 Rister/vender medisin før bruk Klargjøring av dose/sette sammen device Puster ut før medisinene inhaleres Klarer å få devicen riktig i munnene Koordinering av pust og medisintaking (gjelder kun aerosol uten kammer) Trekker pusten dypt og rolig inn Holder pusten etterpå (gjelder ikke aerosol med kammer) Skyller munnen etter bruk (gjelder kun medisiner med kortison i) Lukker devicen etter bruk Har du spørsmål til skjema, ta kontakt med noen i gruppa. Ferdig utfylte skjema legges i egen hylle på fagsykepleiers kontor. Tusen takk for hjelpen!

10 10 Med vennlig hilsen POP prosjekt gruppa Ingunn, Anette, Anita, Kathrine og Heidi Vedlegg 2 Hvordan ta sine inhalasjonsmedisiner En informasjon Inhalasjonsmedisiner er medisiner som skal pustes inn og virke lokalt i lungene Inhalasjonsmedisiner finnes som spray, pulver og væske Inhalasjonsmedisiner skal dempe anfall og/eller oppnå langtidskontroll Utgangsstilling er viktig for at medisinen skal kommet godt ned i lungene. Du skal aller helst sitte på en stol med rett rygg, skuldrene senket og begge føttene i gulvet. Albuene hvilende på et bord. Hvis du må ligge i sengen skal overkroppen være høyest mulig med knekken i hofteleddet Pusteteknikken du skal bruke for å få medisinene godt ned i lungene: Pust normalt ut Sett inhalatoren til munnen slik at leppene slutter tett om munnstykket Trekk pusten rolig og dypt inn til lungene er fulle av luft Ta bort inhalatoren og lukk munnen. Prøv å hold pusten i 10 sekunder eller så lenge det føles komfortabelt. Pust rolig ut Munnskylling. Skyll munnen godt med vann, gurgle bak i halsen og spytt ut. Dette gjelder dersom du har tatt medisiner som inneholder kortison.

11 11 Forskjellige typer inhalatorer Inhalasjonskammer og aerosol spray Inhalasjonskammer og aerosol spray anvendes sammen. Fjern beskyttelseshetten fra munnstykket på aerosolen Aerosol sprayen rystes 4-5 ganger Fjern munnstykkedekslet og press munnstykket på plass i inhalasjonskammeret Spray medisinen inn i kammeret som på tegningen. Hvis du skal ta mer enn en dose, skal du ta et spray avgangen. Sett kammerets munnstykke for munnen og pust rolig inn og ut i kammeret. Kammeret lager en fløytelyd om du puster for fort Sett beskyttelseshettene på plass. Turbohaler Skru av beskyttelseshylsen Hold inhalatoren loddrett med dreieskiven vendt nedover Vri dreieskiven først i en retning så langt det går og deretter tilbake til du hører et klikk. Det er nå frigjort en medisin dose Ta medisinen din som beskrevet på forrige side Skru beskyttelseshylsen godt på plass Diskus Hold med en hånd rundt inhalatoren Legg tommelen i tommelgrepet og skyv dette til siden så langet det kommer. Skyv deretter hendelen fra deg så langt den kommer til du hører et klikk. Det er nå frigjort en medisin dose Ta medisinen din som beskrevet på forrige side Lukk diskusen. Autohaler Vend autohaleren 2-3 ganger før bruk. Fjern beskyttelseshetten fra munnstykket Hold inhalatoren loddrett og pass på at du ikke tetter igjen luftinntaket på undersiden Dra opp laderen på toppen av inhalatoren slik at den står rett opp Ta medisinen din som beskrevet på forrige side. Obs ikke stopp å puste inne selv om du hører et klikk og kjenner smaken av medisin i munnen Skyv laderen tilbake og sett på beskyttleseshetten Ved førstegangsbruk eller hvis autohaleren har lagt ubrukt i 14

12 12 dager, må du skyte 2-3 doser manuelt før bruk. Dra opp laderen, og utløs en dose ved å skyve under authaleren, punkt 2 på bildet. Handihaler Åpne beskyttelseshetten og åpne munnstykket Plasser en medisinkapsel i kammeret Lukk munnstykket igjen til du hører et klikk Hold inhalatoren slik at munnstykket vender opp. Trykk den grønne knappen helt inn en gang og slipp den så helt Ta medisinen din som beskrevet på forrige side, men likevel så raskt at du hører kapselen vibrerer Åpne munnstykket, tøm ut den tomme kapselen og lukk igjen munnstykket og beskyttelseshetten

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE VEILEDER URDU Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk

Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk De fleste kolsmedisiner tas som inhalasjon og virker hovedsaklig lokalt i luftveiene. Det finnes ulike inhalatorer. Det er viktig at medisinen

Detaljer

Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk

Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk v/sykepleier Marit Fønstelien KOLS-seminar 23. oktober 2013 Mål med undervisningen: At dere skal få kjennskap til de ulike inhalasjonssystemene og bruken av disse Viktig

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Norges Astma- og Allergiforbund URDU VEILEDER Inhalasjonsmedisiner FOR BARN FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE. Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE Sisavuoiŋŋahatdálkasat RÁVIS OLBMUID VÁSTE Lievlaráhkadanápparahta Gávdnojit máŋggalágán lievlaráhkadanápparahtat.

Detaljer

Praktisk inhalasjonsbehandling. Sissel Frostad Oftedal, spl Msc

Praktisk inhalasjonsbehandling. Sissel Frostad Oftedal, spl Msc Praktisk inhalasjonsbehandling Sissel Frostad Oftedal, spl Msc Feil bruk av inhalatorer kan få store konsekvenser Underbehandlede astma- og KOLSpasienter Økt sykdomsbyrde Flere exacerbasjoner Flere sykehusinnleggelser

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE

Norges Astma- og Allergiforbund SAMISK. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN. Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE VEILEDER RÁVVEHUS SAMISK Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR BARN Sisavuoiŋŋahatdálkasat MÁNÁID VÁSTE Har du god nok astmakontroll? Ta AstmakontrollTest på www.naaf.no Sørg for å ha

Detaljer

Hvilke device skal man velge - bruk og vanlig feilbruk. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

Hvilke device skal man velge - bruk og vanlig feilbruk. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Hvilke device skal man velge - bruk og vanlig feilbruk Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter 2 Hvilken device til hvilken pasient? Kan man si noe om hvilken device som er best for den enkelte

Detaljer

Inhalasjonsdevice - bruk og vanlig feilbruk. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

Inhalasjonsdevice - bruk og vanlig feilbruk. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Inhalasjonsdevice - bruk og vanlig feilbruk Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen

Detaljer

COLOBREATHE BRUKSANVISNING

COLOBREATHE BRUKSANVISNING COLOBREATHE BRUKSANVISNING Innhold Innledning Om Colobreathe Innholdet i pakningen Hvordan man bruker Colobreathe Turbospin inhalator Hvordan man bruker Colobreathe ved hjelp av Turbospin -inhalatoren

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF Målet med opplæring l Egenkontroll l Ansvar l Fra lydighet til selvstendighet Skjematisk fremstilling av forløpet av en forverring med og uten trafikklysmodellen vurdert ut fra PEF Hva er astma? Astma

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Din veiledning til. Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn

Din veiledning til. Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn Din veiledning til Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn Penn Innhold Bruksanvisning 4 Bli kjent med GoQuick 5 Klargjøring av GoQuick 6 3 enkle trinn for daglig bruk 12 (MED nåleskjuler)

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Informasjon til brukeren på dansk. Brug af inhalationssprayen Flutiform, inhalationsspray, suspension

Informasjon til brukeren på dansk. Brug af inhalationssprayen Flutiform, inhalationsspray, suspension Informasjon til brukeren på dansk Flutiform 50 mikrogram/5 mikrogram per dose, inhalasjonsaerosol, suspensjon Flutiform 125 mikrogram/5 mikrogram per dose, inhalasjonsaerosol, suspensjon Flutiform 250

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder HVORDAN DU BRUKER INSTANYL Pasientveiledning Viktig informasjon om Instanyl Gjør deg kjent med denne viktige informasjonen og sørg for å lese pakningsvedlegget i boksen

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS

GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS Theresa Hansen Klinisk farmasøyt 1 DIAGNOSE Diagnose KOLS: Ved spirometriske målinger graderes sykdommen i fire stadier hvor alle har en FEV 1

Detaljer

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Metoderapport fokusgruppeintervju: Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg PASIENTCASE 1 Mann, 70 år Har kols Henter ut Atrovent inhalasjonsaerosol Atrovent inhalasjonsaerosol (ved behov, 2 doser inntil 4 ganger daglig) PASIENTCASE 1 Jeg er en mann, 70 år Jeg har kols Jeg henter

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON HVORDAN DU BRUKER INSTANYL FLERDOSEBEHOLDER ENDOSEBEHOLDER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Poengberegning av DASH Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Dysfunksjon/symptom (De første 30 spørsmålene) Svaralternativene for hvert spørsmål poengsettes fra 1 (ingen funksjonsnedsettelse/symptomer) til

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Ellipta - en brukervennlig inhalator 1,2

Ellipta - en brukervennlig inhalator 1,2 Ellipta - en brukervennlig inhalator 1,2 GSK, Postboks 180 Vinderen, 0372 Oslo. Telefon: 22 70 20 00. Faks: 22 70 20 04. www.gsk.no 2017 GSK group of companies or its licensor. Ellipta and Diskus are owned

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Seretide 25/50 inhalasjonsaerosol, suspensjon Seretide 25/125 inhalasjonsaerosol, suspensjon Seretide 25/250 inhalasjonsaerosol, suspensjon salmeterolxinafoat

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innholdsfortegnelse 1. REGISTRERING SOM NY BRUKER OG INNLOOGGING... 3 1.1 REGISTRERING SOM NY BRUKER... 4 1.2 INNLOGGING...

Detaljer

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

KOLS nettverksmøte 18 september 2017 KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Onbrez Breezhaler 150 mikrogram inhalasjonspulver, harde kapsler Onbrez Breezhaler 300 mikrogram inhalasjonspulver, harde kapsler Indakaterol maleat Les nøye gjennom

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Skjoldtunet sykehjem

Skjoldtunet sykehjem REDUKSJON AV FALL I SYKEHJEM Skjoldtunet sykehjem Kjersti Øpstad Sønneve Teigen SKJOLDTUNET PILOT Skjoldtunet pilot fra Bergen kommune i Pasientsikkerhetskampanjen i TRYGGE HENDER Hordaland: Os kommune,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5

Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5 Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5 Genotropin Pen 5 er et injeksjonshjelpemiddel som brukes til å blande og injisere Genotropin (somatropin) pulver og væske til injeksjonsvæske. Dette injeksjonshjelpemidlet

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

1. Målgruppe og omfang Brukerveiledningen beskriver hvordan cytostatika rekvireres i CMS. Dokumentet gjelder rekvirerende lege.

1. Målgruppe og omfang Brukerveiledningen beskriver hvordan cytostatika rekvireres i CMS. Dokumentet gjelder rekvirerende lege. Brukerveiledning MKB Rekvirere kjemoterapi i CMS BV Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø Medikamentell kreftbehandling Dokument ID: 110433 Versjon: 1 Status: Godkjent Dokumentansvarlig: Godkjent av:

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune KOLS En folkesykdom. Trolig 200 000 personer med KOLS i Norge, bare halvparten er diagnostisert 35% økning de siste 15 år 2/3 av KOLS-tilfellene er røykerelatert,

Detaljer

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer