Svanhilds reise SVANHILDS REISE

Transkript

1 Svanhilds reise 1 svane-barnehagehefte-03.indd 1

2 Bra for miljøet bra for deg! Barna våre er det viktigste vi har. De er fulle av glede, nysgjerrighet og muligheter. Det vi voksne ser som problemer og utfordringer i dag, vil de finne løsninger på i framtida. Og den egenskapen trenger de, for ikke alt vi etterlater oss er like bra. Vi vil hjelpe folk til å gjøre gode valg for miljøet ikke ved å skremme og svartmale, men ved å minne om den frodige, vakre og kraftfulle naturen. Hver minste del av den har betydning. Vi har så mye å glede oss over, så mye å ta vare på. Miljømerking er opprettet av norske myndigheter for å hjelpe forbrukere og innkjøpere med å ta gode miljøvalg. Vi forvalter Svanemerket, som viser hvilke varer og tjenester som tilfredsstiller de strenge miljøkravene vi stiller. 2 Vi håper dette undervisningsopplegget gjør det enklere og mer inspirerende å jobbe med miljøspørsmål sammen med barna. Lykke til! Hilsen Anita Winsnes, direktør i Miljømerking utgiver: Miljømerking tekst: Anne Elvedal pedagogisk rådgiver: Trond Kristoffersen (Barnehageforum) og Bente Roestad konsept og design: Jimmy Royal illustrasjon: Siri Stranger/Jimmy Royal trykk: 07 Oslo Svanemerket er en garanti for at det merkede produktet holder høy miljømessig standard. For et trykkeri innebærer det at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig trykksak. 07 Oslo oppfyller Miljømerkings krav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. svane-barnehagehefte-03.indd 2

3 VELKOMMEN TIL 4 Velkommen til Svanhilds reise 4 Slik bruker du pakken 5 Miljøkonferansen 6 Forkortelser for fagområdene 7 HISTORIER & AKTIVITETSFORSLAG 8 1 Den mystiske barkebåten 8 Aktivitetsforslag, Den mystiske barkebåten 12 2 Rederydderne 14 Aktivitetsforslag, Rederydderne 18 3 Badevaktene 21 Aktivitetsforslag, Badevaktene 25 4 Ispikene 27 Aktivitetsforslag, Ispikene Fargeklattene 34 Aktivitetsforslag, Fargeklattene 38 6 Tryllekunstnerne 40 Aktivitetsforslag, Tryllekunstnerne 44 7 Miljøkonferansen 46 Aktivitetsforslag, Miljøkonferansen 50 SVANEMERKET OG MILJØ 53 SVANHILDSANGEN 54 SVANEMERKEJAKT 55 ORIGAMISVANE 56 svane-barnehagehefte-03.indd 3

4 VELKOMMEN TIL Svanhilds reise er en aktivitetspakke laget til barnehager som gjør det enkelt å lære barna om natur og miljø. Gjennom fantasifulle fortellinger, fargerike illustrasjoner, oppgaver og forslag til aktiviteter, favner aktivitetspakken alle fagområdene i rammeplan for barnehagen med hovedvekt på natur, miljø og teknikk. Pakken tar utgangspunkt i syv samlingsstunder, der barna inviteres til å følge en reise som Svanhild legger ut på. Reisen starter med at dere legger et kort fra Svanhild til barna i postkassen, og sammen med disse postkortene følger en fortelling, en illustrasjon, oppgaver og forslag til aktiviteter knyttet til tema i fortellingen. Det følger også med et stort oversiktskart der barna kan studere reisen steg for steg og som kan henge oppe hele perioden dere jobber med Svanhilds reise. Målgruppen er barn på 4 6 år. Det er Miljømerking som har utarbeidet denne aktivitetspakken med støtte fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, og i samarbeid med Barnehageforum. 4 Svanhilds reise er et ikke-kommersielt produkt som har til formål å gi barna gode og gøyale opplevelser knyttet til vår mangfoldige natur, og vise barna at vi som enkeltpersoner kan gjøre mye for å løse dagens miljøproblemer. HVEM ER SVANHILD? Svanhild er Svanemerkets barnefigur. I flere år har hun hjulpet til med å lære barn om miljø, og nå har hun oppstått i ny drakt som venn av Blekkulf. Med Svanhild tilbyr Miljømerking både helsestasjoner og barnehager materiell og opplegg for å lære barn og foreldre om natur og miljø. Formålet er at barna kan leke seg fram til en gryende forståelse av at det vi driver med i hverdagen vår kan ha konsekvenser for planter, dyr og andre mennesker, og ikke minst for jorda vi lever på. svane-barnehagehefte-03.indd 4

5 SLIK BRUKER DU PAKKEN 7 POSTKORT Opplegget starter med at dere legger det første kortet fra Svanhild til barna i postkassen til barnehagen. Deretter legger dere ett kort i postkassen hver gang en ny historie skal fortelles. 1 HEFTE Inneholder selve historiene, instruksjoner og aktiviteter. For hvert kapittel ligger historiene først, og så kommer aktivitetsforslagene rett etterpå. 1 OVERSIKTSKART Dette er en plakat som er ment til å henge oppe hele perioden dere jobber med Svanhilds reise, og etter hver samlingsstund kan postkortet fra Svanhild henges opp på denne. Bruk post-it lim så opplegget kan brukes igjen. 7 ILLUSTRASJONER Dette er detaljerte tegninger som hører til hver historie, og som kan henges opp mens historien leses, og brukes hvis dere bestemmer dere for å ha en miljøkonferanse. 5 1 CD Inneholder Svanhildsangen, som synges i hver historie. 7 X 30 SMÅKORT Det er et kort for hver historie, med en illustrasjon på den ene siden og en liten tekst om dagens historie på baksiden. Barna skal få med seg hvert sitt kort hjem, for at de foresatte skal kunne snakke med barna sine om hva de har gjort i barnehagen den dagen. Pakken inkluderer 30 stykker av hvert kort. Hvis dere trenger flere ligger det klart til utskrift på hjemmesidene våre svane-barnehagehefte-03.indd 5

6 MILJØKONFERANSEN Hvert kapittel i Svanhilds reise (minus introduksjon og miljøkonferansen) inneholder en miljøutfordring. Det er fem totalt. Målet er at ikke bare barna, men også foreldrene, får bevissthet rundt disse utfordringene, og får en forståelse av hvordan ting henger sammen i naturen. For å sikre dette foreslås det at Svanhilds reise avsluttes med en miljøkonferanse der barna inviterer foreldrene sine på besøk. På konferansen skal de sammen se og snakke om alle de aktivitetene barna har gjennomført i barnehagen. De aktivitetene som er gjennomført underveis stilles ut sammen med relatert miljøtema. I denne pakken ligger det 5 «plaketter» med tittel og beskrivelse av de fem miljøutfordringene. Heng de opp på veggen i rommet hvor miljøkonferansen skal være, og plasser de aktivitetene som gjøres i relasjon til hvert kapittel. Eksempelvis har episode 5, Fargeklattene, miljøutfordringen «Miljøgifter». Heng denne plaketten på veggen sammen med resultatet dere fikk da dere gikk på fargejakt. Avslutningsvis foreslås det at barna sammen med foreldrene fatter noen vedtak, slik at de sammen kan prøve å gjøre sitt for å løse de miljøutfordringene barna har møtt underveis. Forslag til vedtak finner du i kapittelet Aktivitetsforslag Miljøkonferansen. 6 MILJØKONFERANSENS MÅL: Den er en fin avslutning på et prosjekt barnehagen har jobbet med over tid. Barnehagen får vist frem hva de jobber med. Dere får engasjert foreldrene, og sammen kan dere faktisk fatte noen miljøvedtak som gjelder for barnehagen og kanskje også for hjemmene? Barna opplever at de faktisk kan bidra og at det nytter. I kapittelet Aktivitetsforslag Miljøkonferansen følger det med en egen beskrivelse for planlegging og forberedelser til miljøkonferansen, men dere står selvfølgelig fritt til å organisere det slik dere vil. Vi tror uansett at dere vil finne gode tips og ideer i beskrivelsen. Kanskje blir det så bra at lokalavisen også har lyst å komme på besøk? svane-barnehagehefte-03.indd 6

7 FORKORTELSER FOR FAGOMRÅDENE AR&F NM&T N&S KS&T KB&H KK&K ER&F Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi 7 svane-barnehagehefte-03.indd 7

8 1 Den mystiske barkebåten Svanhild er en hvit svane. Kanskje den hviteste svanen av alle svaner. Hun bor ved en strand ved havet, og det hun liker aller best er å være ute i naturen og passe på at den er ren og fin. Det er kanskje derfor hun er så ren og fin selv. En dag, for ikke så mange dager siden, skjedde det noe merkelig. Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun lå og fløt på vannet og gjespet høyt. Det var helt stille. Det eneste hun hørte var lyden av bølgene som slo inn mot stranden. Da kjente hun plutselig at noe nappet henne i foten. Hun dukket hodet under vann og så rett på Blekkulf, Sprelline og Pelle. De tre bestevennene hennes. De bor under vann, mens Svanhild bor over vann. Nå lekte bestevennene seg ved korallrevet nede på havbunnen. 8 Vil du være med å leke gjemme-skremme, Svanhild? spurte Blekkulf. Plis? sa Pelle. Selvfølgelig! sa Svanhild. Kan jeg stå først? Ja, da må du telle til ti, sa Sprelline. Fra NÅ! Blekkulf, Sprelline og Pelle pilte av sted for å gjemme seg, mens Svanhild lukket øynene og begynte å telle. En, to, tre, hi hi hi! Svanhild åpnet øynene. Det var noe som dyttet borti rumpa hennes over vann så det kilte i fjærene. Hun løftet hodet over vannet og så seg rundt. Men hun så ingen. Og det eneste hun hørte var lyden fra bølgene som slo inn mot stranden. Merkelig, tenkte Svanhild. Hun dukket hodet ned under vann igjen, lukket øynene og fortsatte å telle. Fire, fem, seks, hi hi hi! Der skjedde det igjen! Noe dyttet borti rumpa hennes over vann og kilte henne i fjærene. Svanhild løftet hodet over vannet en gang til. Hun så seg rundt. Og da fikk hun øye på den. En liten barkebåt lå og duppet i vannet ved siden av henne. Det var den som kilte henne i fjærene, fordi bølgene i havet dyttet barkebåten bort i rumpa hennes. svane-barnehagehefte-03.indd 8

9 Svanhild så på barkebåten. Hun hadde aldri sett en slik båt før. Den var laget av en tykk barkebit, og hadde et stort og grønt blad til seil. Men ikke nok med det. Da Svanhild så nærmere på det grønne bladseilet så hun at det stod noe på det. Bokstavene var veldig, veldig små så hun måtte holde bladet helt inntil øynene for å lese dem: Kjære Svanhild. Hjelp! Menneskene har glemt oss. Kan du hjelpe oss med å få hjelp av barna i barnehage? Oi, tenkte Svanhild. Hvem er det menneskene har glemt? Da var det plutselig noen som nappet henne i foten. Hun dukket hodet ned under vann og så rett på Blekkulf, Sprelline og Pelle. De så litt triste ut. Glemte du å lete etter oss, eller? spurte Blekkulf. Vi har ventet i en evighet! sa Sprelline. Hun sprellet utålmodig med halen. Oi, unnskyld, sa Svanhild. Jeg glemte dere et lite øyeblikk. Hvordan klarte du å glemme oss? spurte Pelle. Fordi denne båten kilte meg sånn i rumpa. Svanhild viste dem barkebåten og det grønne bladseilet med de små bokstavene. Noen har skrevet at de trenger hjelp av meg og noen menneskebarn. Både Blekkulf, Sprelline og Pelle så veldig nysgjerrige på båten. Hvem er det som trenger hjelp? spurte Blekkulf. 9 Det vet jeg ikke, sa Svanhild. Hva trenger de hjelp til da? spurte Sprelline. Det vet jeg heller ikke. Det står bare at menneskene har glemt dem. Kanskje de også har lekt gjemsel og så har menneskene glemt å lete etter dem? sa Pelle. Slik du glemte å lete etter oss, Svanhild? Kanskje det, sa Svanhild. Men menneskene har sikkert ikke glemt dem med vilje. Skal du lete etter dem som har blitt glemt, da? spurte Sprelline. Ja, sa Svanhild. Men jeg vet jo ikke hvor jeg skal lete etter dem. Hun så på barkebåten for å se om hun kunne finne noen spor etter de som hadde sendt den. Hun ante jo ikke hvem de var eller hvor de bodde. Da så hun at noe var tegnet bak på bladseilet. Se her! Et kart! Alle så på kartet. Det var ikke et skattekart, men en slags tegning av en reise med flere stoppesteder. Et reisekart. svane-barnehagehefte-03.indd 9

10 Er det noen som trenger hjelp på alle de stedene der? spurte Pelle. Det ser sånn ut, sa Svanhild. Så det jeg må gjøre er å dra til alle disse stedene og finne ut hvem som bor der og hva de trenger hjelp til. Og til slutt, Svanhild pekte på det siste stedet på kartet som var en barnehage, skal jeg besøke barna i barnehagen der og høre om de kan hjelpe dem som trenger hjelp. Det er en god plan! sa Blekkulf. Ja, men det er synd dere ikke kan bli med meg, sa Svanhild. For denne reisen er jo bare over vann. Det går bra, sa Blekkulf. Du er jo ekspert på å hjelpe andre, Svanhild. Fordi du hjelper alltid oss! Svanhild smilte til de tre bestevennene sine. Husker dere den gangen dere hjalp meg? De andre nikket. Da var du syk av olje som du hadde fått på deg, sa Blekkulf. Svanhild tenkte på den viken hun bodde i før og båten som hadde krasjet og sølt olje både over hele stedet og henne. Oljen hadde satt seg fast i fjærene hennes så hun ble kald og syk. Men dere hjalp meg med å dra til menneskene som vasket oljen av meg slik at jeg ble frisk og fin igjen. Og så fikk jeg lov til å bo her og fikk mange nye venner. Og vi fikk også en ny venn, sa Blekkulf. 10 Den som hjelper andre får seg fort venner, sa Svanhild. Kanskje jeg vil få meg nye venner på denne reisen også? Svanhild tenkte på barna i barnehagen hun skulle besøke. Kanskje de ville bli vennene hennes? Hun burde jo egentlig si ifra at hun kom på besøk og at hun trengte hjelp av dem. Hun så på barkebåten. De som trengte hjelp hadde jo sendt denne båten til henne. Kanskje hun kunne sende noe til barna i barnehagen? Jeg må si ifra til barna at jeg kommer på besøk til dem, sa Svanhild. Men hvordan skal du få til det? spurte Blekkulf. Jeg skal skrive et postkort til barna fra hvert sted jeg er på, sa Svanhild. Hun hadde nemlig sett at det var det menneskene brukte å gjøre når de var ute og reiste. Da vil barna få vite at jeg kommer på besøk og hvor på reisen jeg er. Og kanskje er det noe de kan hjelpe til med før jeg kommer i barnehagen også. Det var lurt, sa Blekkulf. Superlurt, sa Pelle. Når drar du da? spurte Sprelline. I morgen, sa Svanhild. I morgen starter Svanhilds reise! svane-barnehagehefte-03.indd 10

11 Svanhild var så spent at det begynte å krible i magen, og hun fikk lyst til å synge en sang. Bestevennene ville også bli med å synge. Og det har kanskje du også lyst til? Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen sa Svanhild god natt til bestevennene sine, og satte seg ned og skrev det første postkortet til barna i barnehagen. Hun fortalte dem om barkebåten hun hadde funnet og sendte med et kart over alle stedene hun skulle reise til før hun kom på besøk til barnehagen. Nå håpet hun at barna også ville hjelpe dem som trengte hjelp. Hun tok frem barkebåten og så på kartet som var tegnet inn på det grønne bladseilet. På det første stoppestedet på kartet var det tegnet en liten skog. Dit skulle hun reise i morgen. Jeg lurer på hvem som bor i skogen der? tenkte Svanhild. Og det lurer kanskje dere også på? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. 11 svane-barnehagehefte-03.indd 11

12 A AKTIVITETSFORSLAG DEN MYSTISKE BARKEBÅTEN TEMA: Introduksjon til miljø som tema og til Svanemerket MÅL: Oppdage naturens mangfold og utvikle en nysgjerrighet til den. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Å oppdage lukter, farger og stemninger i naturen (NM&T) Å oppleve at det å være alene og føle seg glemt kan skje med mange, og at vi kan hjelpe hverandre (N&S) Å lære noe om bølger og hva de gjør, for eksempel med en barkebåt (NM&T) Å lære at vi noen ganger søler til naturen, og da får dyrene lide, som da Svanhild fikk olje over hele seg (NM&T) SNAKK OM ORDENE 12 Korallrev: Koraller er små dyr som vokser sammen i grupper, også kalt kolonier. Disse koloniene kan vokse i små grupper, eller danne store rev og ha mange ulike former. Korallrev finnes fra Nordpolen til Sydpolen, fra havets overflate til adskillige tusen meters dyp. Korallrev er et område under havet, der det vokser koraller. Korallene har vært under havbunnen i millioner av år, helt siden dinosaurenes tid. De største og mest kjente korallrevene finner vi i tropiske strøk, der det er veldig varmt. I dag finnes det knappe 800 arter i tropiske farvann. Uheldigvis er mange korallrev truet, både av uforsiktige turister og uvettig bruk av bunntråler ved fiske. Bølger: Hva er egentlig en bølge? Og hvorfor blir det bølger i havet? Bølger er energi som flytter på seg, for eksempel i vann. Vinden kan blåse og herje langt ute på havet, så reiser denne energien gjennom vannet helt opp til stranden, der bølgene til slutt stopper mot sanden, eller kanskje noen barn som leker i strandkanten. Det er rart å tenke på at den bølgen kanskje ble startet av en vind mange mil ute på havet. Prøv å holde i enden av et langt tau og slenge det forsiktig frem og tilbake. Kan du se at det går bølger gjennom tauet? Da gir du energi til tauet, akkurat som vinden gjør med havet. SAMTALETEMA Har du noen gang blitt glemt, eller vært helt alene? For eksempel her i barnehagen, uten noen å leke med? Hvordan var det? svane-barnehagehefte-03.indd 12

13 Har du vært på en reise noen gang? Kanskje med mamma og pappa? Kjente du det kriblet i magen av spenning, slik som Svanhild? Hvordan reiste dere dit dere skulle? Var det noe der som var annerledes? FAKTA Mye av den oljen som vi bruker til å varme opp husene våre eller putter på tanken på bilene våre blir fraktet med båt på havet og langs kysten. Store båter brukes til å frakte mange av de varene vi finner i butikkene, og er også en fin måte å frakte olje på. Men av og til skjer det ulykker: tankbåtene går på grunn eller kommer ut for sterke stormer. Ofte lekker da oljen ut i havet, og bølgene fører oljen med seg inn mot land. Hvis det bor fugler og andre dyr i strandkanten kan de bli tilgriset av olje, akkurat som Svanhild ble. Dyrene klarer vanskelig å fjerne oljen selv, og må ofte ha hjelp av oss mennesker eller andre venner. Hvis du vil vite mer om oljesøl og andre miljøproblemer, kan du lese mer på AKTIVITETER Lag en barkebåt. Denne kan dere ta med på miljøkonferansen når dere skal fortelle de foresatte om den reisen barna har vært med på. Ta barna med ut i naturen. Finn en stamplass hvis dere ikke har det. Oppdag farger, lukter, temperatur osv. Finn et fint sted du kan stå, helt stille. Lukk øynene og fokuser på andre sanser. Først bare på lukt. Er det en lukt her? Hvordan vil du beskrive den? Så på lyder. Hvilke lyder kan vi høre? Hvor tror du de kommer fra, hvem eller hva lager lydene? Så på berøring. Kjenner du noe mot huden? Temperatur? Vind? Noe annet? Hvilken årstid er din favorittårstid? Hvorfor det? Lag et postkort til de foresatte. Bruk gjerne noe dere fant ute i naturen. Naturen er full av formingsmaterialer. Hjelp barna med å skrive hva de synes det beste med naturen er. 13 svane-barnehagehefte-03.indd 13

14 2 Rederydderne Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag starter Svanhilds reise, sa Svanhild. Hun hadde dukket hodet ned under vann til de tre bestevennene sine Blekkulf, Sprelline og Pelle. Svanhild viste frem barkebåten hun hadde funnet dagen før. På det grønne bladseilet var det tegnet et kart, og skrevet en beskjed om at noen trengte hjelp fra henne og noen menneskebarn i en barnehage. Nå skal jeg finne ut hvem som har sendt barkebåten og trenger hjelp, sa Svanhild. God tur! sa bestevennene i kor. Vi skal passe godt på hjemmet ditt mens du er borte. 14 Svanhild så på det første stoppestedet på kartet. Der var det tegnet en liten skog, og under skogen stod det med små bokstaver hva hun måtte gjøre for å komme seg dit. Og det viste seg å være veldig morsomt! Reis dere opp, og prøv å gjøre det samme; Ta sju vingeslag. Tre snurr rundt deg selv. Fem klapp på magen. To blunk, og lag et bjørnebrøl! Svanhild kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Sola stod høyt på himmelen og skinte over en skog. Eller det vil si. Det som en gang hadde vært en skog. For nå var alle trærne hogd ned og bare stubber stod igjen. Merkelig, tenkte Svanhild. Da hørte hun plutselig noen små, lyse stemmer som ropte. Hallo, hallo! svane-barnehagehefte-03.indd 14

15 Svanhild fløy nærmere bakken, og da fikk hun øye på dem. Noen bitte små folk løp mellom trestubbene og vinket til henne. Hallo, hallo! ropte de. Svanhild fløy ned til dem og landet på en av trestubbene. De bitte små folkene samlet seg rundt henne. Det var et lite småfolk. De lignet på mennesker, men var like små som fyrstikker og hadde mose til hår og koster til armer og ben. Du fant oss, Svanhild! jublet de. Hurra, hurra! Svanhild tok frem barkebåten som hun hadde gjemt under den ene vingen. Var det dere som sendte denne barkebåten? Ja, sa småfolkene i kor. Vi har hørt at du er ekspert på å ta vare på naturen og alltid hjelper andre. Men hvem er dere da? spurte Svanhild. Hun hadde jo aldri sett noen som dem før. Vi er rederydderne, sa de. Vi rydder redene til hakkespettene. Rederydderne fortalte at hakkespettene som bor i skogen hakker hull i trærne som de lager reder av. Men hakkespettene bor ikke så lenge i redehullene sine selv. Hvert år flytter de ut og hakker nye redehull i nye trær. I skogen er det mange fugler som ikke kan lage reder selv, og som flytter inn i de gamle redene til hakkespettene. Uten hakkespettene har ikke de andre fuglene noen steder å bo. Og vi rydder redene når hakkespettene flytter ut, forklarte rederydderne. For ingen fugler vil flytte inn i et rotete hjem! 15 Men nå har menneskene glemt oss, sa en rederydder trist. De har tatt alle trærne våre. Han pekte på alle trestubbene med de små kostearmene sine. Uten trær er det ingen reder å rydde. Akk og ve, sa rederydderne i kor. De så alle veldig triste ut. Tror du barna kan hjelpe oss med å få trærne våre tilbake? De voksne ser oss ikke og vi skjønner ikke hvor de har gjort av trærne. Men det visste Svanhild. Menneskene hogger ned trær fordi de lager forskjellige ting av dem, sa hun. De bygger seg hus og møbler. Og lager masse papir. Alt fra dopapir til tegneblokker. Rederydderne så overrasket på Svanhild. Så barna kan ikke få de gamle trærne våre tilbake? Nei, det blir litt vanskelig siden trærne har blitt til papir eller hus, sa Svanhild. Rederydderne ble veldig lei seg. Hva skal vi gjøre da? Skal vi aldri få rydde et rede igjen? svane-barnehagehefte-03.indd 15

16 Svanhild så hvor lei seg rederydderne ble og fikk en idé. Sett dere på ryggen min så flyr vi oss en tur! Å se verden høyt oppe fra hjelper alltid meg når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Fugleperspektivet er det noen som kaller det. Akk og ve, nei, det tør vi ikke, sa rederydderne. Vi har aldri flydd før. Hvis dere vil bli glade igjen må dere tørre å gjøre noe nytt, sa Svanhild. Dere kan ikke bare sitte på stubbene her til dere blir gamle og grå. Uff nei. Gamle og grå? Det høres kjedelig ut, sa rederydderne. Så de klatret opp på ryggen til Svanhild. Alle sammen. Hold dere godt fast i fjærene! sa Svanhild. Hun slo ut vingene og fløy opp mot himmelen. De fløy høyere og høyere. Det kiler i magen! ropte den ene rederydderen. Det kiler i magen min også! ropte en annen. Alle rederydderne fniste og lo. Da plutselig fikk Svanhild øye på noe. Rett under dem lå en splitter ny skog! En skog med høye, grønne trær. Se! ropte hun. Kanskje den skogen trenger noen rederyddere! 16 Svanhild fløy ned i skogen, og da de kom under tretoppene hørte de en kjent lyd. Hakk-hakk-hakk EN HAKKESPETT! jublet rederydderne. HURRA, HURRA! Fuglene som bodde i denne nye skogen ble veldig glade for at det endelig kom noen rederyddere. Mange hakkespetter hadde allerede flyttet ut av redene sine, men redene var så rotete at ingen andre fugler kunne flytte inn i dem. Rederydderne fikk det travelt med å rydde de ledige redene. De kostet dem rene med både armer og ben, og det så nesten ut som de danset der de holdt på. Og det gikk ikke lang tid før den ene fuglefamilien etter den andre kunne flytte inn i sine nye hjem. Tusen takk for hjelpen, Svanhild! sa rederydderne. Hvis vi ikke hadde turt å gjøre noe nytt så hadde vi aldri funnet denne nye skogen. Men tenk om menneskene hogger ned alle trærne i denne skogen også da, sa en rederydder og så veldig bekymret ut. Nei, nå må alle mennesker forstå at de ikke kan hogge ned alle trærne i en skog, sa Svanhild. De svane-barnehagehefte-03.indd 16

17 må alltid la noen gamle trær stå igjen, samtidig som de må plante nye trær. For da vil det alltid være nok trær i skogen til rederydderne og alle fuglevennene deres. Men hvordan skal vi få menneskene til å forstå det da? De voksne ser oss jo ikke, sa rederydderne. Tror du barna kan hjelpe oss? Ja, barna kan se etter meg neste gang de er med familien sin i butikken og de skal kjøpe noe som er laget av trærne i skogen, sa Svanhild. For jeg skal sette et merke av en svane på alle tingene som kommer fra en skog der det alltid er nok trær til rederydderne. Et Svanemerke? sa rederydderne. Det var en god idé! Ja, sa Svanhild. Den som velger svanemerket tar vare på rederydderne og naturen rundt seg. Akkurat slik du gjør, Svanhild! sa rederydderne. Du tar vare på naturen og hjelper alle de som trenger hjelp. Nå håper vi barna vil hjelpe oss også, sa rederydderne. Det vil de helt sikkert, sa Svanhild. Nå skal dere aldri bli glemt av menneskene igjen. Hun var så glad for at hun hadde klart å hjelpe rederydderne at hun fikk lyst til å synge en sang. Rederydderne ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen begynte rederydderne å rydde flere reder, og Svanhild satte seg ned på en gren. Hun tok frem barkebåten og så på kartet på det grønne bladseilet. Rederydderne hadde hørt om flere småfolk som trengte hjelp, og på kartet hadde de tegnet inn hvor de bodde. På det neste stoppestedet var det tegnet en liten innsjø. Jeg lurer på hvem det er som trenger hjelp der? tenkte Svanhild. 17 Og det lurer kanskje dere også på? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 17

18 A AKTIVITETSFORSLAG REDERYDDERNE TEMA: Biologisk mangfold MÅL: Se at naturen er mangfoldig. Lære at vi bruker råstoffer fra naturen for å lage produkter. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Barna skal lære om grunnformene, sirkel, trekant og firkant. Svanemerket er en sirkel. Kan du finne andre former på varene i butikken? (AR&F) Barna skal lære at vi bruker av naturen, og at vi passer på ikke å hugge alle trærne, eller fiske opp all fisken. (NM&T) Barna skal forstå at et kart er en tegning av et landskap, eller av rommene inne. For å lage et kart må de finne noen synlige elementer, og se hvordan de står i forhold til hverandre. (AR&F) Barna skal oppleve at de er en del av et samfunn, og at deres stemme betyr noe. (N&S) Barna skal lære noen nye ord, og lære om å undre seg over ordenes betydning. (KS&T) 18 SNAKK OM ORDENE Stubbe Hva er egentlig en stubbe? Har dere sett en stubbe en gang? Hvordan blir en stubbe til? Studér gjerne årringene på stubben for å finne ut hvor gammelt treet var før det «ble» en stubbe. Hva kan vi bruke stubber til? Perspektiv I fortellingen snakker Svanhild om fugleperspektiv. Hva tror dere hun mener med det? Alle har sitt eget perspektiv. Hvis jeg bøyer meg ned så jeg blir like høy som deg, ser jeg ting fra ditt perspektiv. Hvis jeg løfter deg opp, så kan du se hvordan mitt perspektiv er. Da kan du se hvordan barnehagen ser ut for meg. Svanhild kunne fly kjempehøyt opp så hun fikk fugleperspektiv. Da kunne hun se veldig mye, også at det var en annen skog der borte som rederydderne ikke så. Hva slags perspektiv tror du en maur har? Rede Alle dyr og mennesker må ha et sted å bo. Vi bor i hus og hytter og leiligheter. Noen dyr graver hull i bakken, eller bygger seg hi av gamle maurtuer. Og fuglene, de bor i reder. Hakkespetten er jo ganske flink som kan hakke hull i treet, og ganske snill når den lar andre fugler få bo i huset sitt når den skal flytte. Har dere flyttet noen gang? Hva skjedde med det gamle huset deres da? svane-barnehagehefte-03.indd 18

19 Kart Et kart er en fantastisk ting. Man kan lage en tegning over et område, for eksempel på utelekeplassen. Så kan noen andre bruke tegningen eller kartet og finne frem, selv om de aldri har vært der. Kanskje kan vi grave ned en skatt og tegne den inn på kartet? Så kan vi se om noen andre klarer å finne skatten, selv om de ikke vet hvor den er gravd ned. SAMTALETEMA Hvor lang tid bruker et tre på å vokse seg stort? En uke? Ett år? Mange år? Vi lærte i fortellingen om rederydderne at fuglene trenger trærne til å bo i. Kan du komme på andre som bruker trærne? Hva kan du selv bruke et tre til? Hva tror du rederydderne mener med at menneskene «har glemt dem»? FAKTA Hakkespetten Hvis du går ut i skogen tidlig om våren er det en god sjanse for å høre en hakkespett. De hakker stort sett for å finne mat, men også for å lage rede og tilkalle potensielle kjærester. Hakkespettene hakker ut reirhull i trær, og oftest hakkes det nytt hull hvert år. Når de har forlatt redene sine brukes redehullene av andre arter, for eksempel stær, meiser og ugler. På denne måten skaper hakkespetten nye områder for redebygging. Hakkespetten lever av kongler og insekter. Lurer du på om hakkespetten får hjernerystelse eller i det minste en kraftig hodepine av det voldsomme hakkearbeidet, som får treflis til å fly i alle retninger? De gjør ikke det. Hakkespettens hode er konstruert med en rekke bevegelige knokler mellom det sterke, skarpe nebbet og hjerneskallen. Denne anatomiske oppbygningen virker som en effektiv støtdemper. 19 Skogbruk Skogen er en viktig del av naturen vår, og er hjemmet til tusenvis av planter og dyr. Også vi mennesker er avhengige av skogen. Vi får ved av skogen til å tenne bål og til oppvarming av hjemmene våre. Men også mange andre produkter som vi trenger hver dag kommer opprinnelig fra skogen: toalettpapir, tegnepapir og møbler er noen eksempler. For at ikke skogen skal bli brukt opp, må vi mennesker passe på at skogen har det bra: hogger vi ned et tre, må vi plante et nytt. På den måten vil alle de som bor i skogen ha et fint hjem, og vi mennesker kan fortsette å lage de produktene vi trenger. Svanhild passer på at de produktene som er stemplet med Svanemerket ikke ødelegger skogen. Hvis du vil vite mer om skog og bærekraftighet, kan du lese mer på svane-barnehagehefte-03.indd 19

20 AKTIVITETER 20 Gå på Svanemerkejakt i butikken med en voksen. Send skjema som du finner bak i heftet med barna hjem, og foreslå at de fyller ut i løpet av en uke og returnerer til barnehagen. Vi vil så anbefale at dere formulerer funnet i et brev og sender det til rådmannen eller liknende i kommunen. Hvilke produkter var det Svanemerke på? Hvilke butikker hadde flest svanemerkede produkter? Hvilke produkter skulle dere ønske var svanemerket? Det er selvfølgelig viktig at dere får svar, så det kan være nødvendig å følge opp med en telefon. Svarbrevet sammen med funnene fra butikkene kan bli en fin utstilling til miljøkonferansen (og kanskje en sak for lokalavisen). Så må dere sjekke hva slags papir barnehagen bruker. Finn en pakke og se etter Svanemerket. Og hva med stolene i barnehagen? Og de andre møblene? Hva tror dere disse produktene er laget av? Denne aktiviteten handler om naturens mangfold. Gå til en naturplass i nærområdet og fortell barna at alle skal finne hver sin unike og spesielle naturgjenstand. Ingen skal være like. Vi skal for eksempel bare ha en kongle, en stein, en pinne. Kan vi klare det? Finnes det så mange spesielle naturgjenstander her? La oss prøve! Legg gjenstandene på et teppe etter hvert som barna kommer med dem. Dersom noen finner en kongle, men et annet barn allerede har funnet en kongle, så må vi ut og lete etter noe annet. La gjerne barna hjelpe hverandre, for dette er en gruppeoppgave. Ta med alle gjenstandene tilbake til barnehagen, fotografer og lag et lite kunstverk av dem. Bruk trelim og sett det sammen til en installasjon. Kunstverket kan stilles ut på miljøkonferansen. Lag et kart over et område, for eksempel uteplassen. La barna prøve å tyde kartet for å finne frem til skatten. Når du er trygg på at barna forstår hva et kart er og hvordan man kan lese det for å finne frem, kan du la barna selv tegne kart og grave ned skatter. Så kan de andre prøve å bruke kartet til å finne skatten. Snekre en fuglekasse som dere henger opp i skogen. Alle lager et kart som viser hvordan man kan finne fuglekassen. Så kan barna ta med seg mamma og pappa til fuglekassen og se om det har flyttet inn noen fugler der. TIL DISKUSJON TILTAKSFORSLAG Hva kan dere gjøre i barnehagen for å hjelpe rederydderne? La barna komme med alle sine forslag. Hva tror dere voksne at dere kan gjøre annerledes i barnehagen for å hjelpe rederydderne? svane-barnehagehefte-03.indd 20

21 3 Badevaktene Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag skal jeg dra til innsjøen og hjelpe småfolket som bor der, sa hun til rederydderne. De var i full gang med å rydde reder i den nye skogen som Svanhild hadde hjulpet dem med å finne. God tur, sa rederydderne. Og tusen takk for hjelpen, Svanhild! Svanhild så på kartet som rederydderne hadde tegnet på det grønne bladseilet på barkebåten. På det neste stoppestedet var det tegnet en liten innsjø, og under innsjøen stod det med små bokstaver hva hun måtte gjøre for å komme seg dit. Og det viste seg å være veldig morsomt! Reis dere opp og prøv å gjøre det samme; 21 Ta tre snurr rundt deg selv. Fem klapp på magen. To blunk. Sju vingeslag, og lag et bjørnebrøl! Svanhild kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Sola stod høyt på himmelen og skinte over en innsjø. Men det var ingen å se. Merkelig, tenkte Svanhild. Da hørte hun noen små, redde stemmer som ropte. Psst! Hjelp! Svanhild fløy nærmere innsjøen, og da så hun dem. Et lite småfolk gjemte seg i gresset ved siden av innsjøen. De lignet på mennesker, men var like små som vannliljeblader og hadde stort hår av gress. Svanhild fløy bort til dem. Så bra du fant oss, Svanhild, hvisket småfolket. Vi har hørt at du er ekspert på å ta vare på naturen og alltid hjelper andre. Men hvem er dere da? spurte Svanhild. Hun hadde aldri sett noen som dem før. svane-barnehagehefte-03.indd 21

22 Vi er badevaktene, hvisket småfolket. Vi passer på alle dyrene og insektene som pleier å bade i innsjøen her. Men nå har menneskene glemt oss. De har puttet et monster i vannet vårt! Småfolket var så redde at de skalv. Et monster? Svanhild så overrasket på dem. Jepp. S-s-se! Badevakten pekte mot innsjøen og Svanhild skvatt til. For midt i innsjøen lå det faktisk et digert monster! Monsteret så kjempeskummelt ut. Bare hodet lå over vann. Et stort, grønt og ekkelt hode med svære øyne og en diger, sulten kjeft som det frådet hvitt skum ut av. Alle er sinte på oss fordi vi ikke jager vekk monsteret, sa badevaktene. M-m-men se på den store munnen hans da. Vi kommer til å bli spist alle sammen! Først nå så Svanhild at mange dyr og insekter også lå gjemt i gresset rundt dem. Alle så varme og sinte ut. Jeg må bade NÅ! skrek en krepsegutt som var så varm at han var helt rød i skallet. Jeg tørker ut snart, jamret en bestefarpadde. Jeg er så tørst, gråt en flue. 22 Dette haster visst! sa Svanhild bestemt. Jeg må jage vekk monsteret! Hun flakset med vingene og fløy opp i luften. Badevaktene så redde etter henne. V-v-vær forsiktig, Svanhild! Svanhild fløy mot monsteret. Hun turte ikke å fly for nærme, for hun hadde aldri snakket med et monster før. BØ! ropte hun til monsteret for å skremme det vekk. Monsteret rørte ikke på seg. BØ! ropte Svanhild en gang til og viftet med vingene. Bort med deg! Husj, husj! Men monsteret rørte ikke på seg. Ikke sa det noe heller. Svanhild fløy forsiktig nærmere. Og nærmere. Og enda litt nærmere. Hun trakk pusten inn for å lage et kjempebø. Svanhild stoppet. Og så begynte hun å le. For nå som hun var så nærme monsteret så hun at det ikke var et monster likevel. Det er ikke et monster! ropte hun til badevaktene som tittet nysgjerrige frem fra gress og blader. Det er bare en klump med alger! Alger? Hva er det? spurte badevaktene. svane-barnehagehefte-03.indd 22

23 Alger er små planter, sa Svanhild. Og nå har alle plantene klistret seg sammen til en stor klump som ser ut som et monsterhode. E-e-er du sikker på at det ikke er et monster? spurte badevaktene. De så fortsatt redde ut. Ja, sa Svanhild. Men det er noe rart her. Svanhild så at det fløt et hvitt skum rundt algeklumpen, og at skummet kom fra en elv som rant ut i innsjøen. Jeg må se hvor det skummet kommer fra! sa Svanhild og fløy oppover elva. Da Svanhild hadde fløyet et lite stykke, kom hun frem til en liten by som lå rett ved elva. I byen var det mange menneskehus. Svanhild fløy nærmere husene og så inn gjennom vinduene. Her var menneskene i full gang med å vaske. De vasket kopper og klær. Hender og hår. Gulv og tak. De vasket alt. Overalt. Og alle menneskene brukte forskjellige såper som ble skylt ned i vasker og rør. Ut av husene og ned i elva. Til slutt kom det ut i innsjøen der det ble liggende som et hvitt skum. Svanhild fløy tilbake til badevaktene. Nå vet jeg hvorfor det er så mange alger i innsjøen, sa Svanhild. Menneskene som bor i byen der borte vasker med såper som ødelegger naturen. For når såpen kommer ut i innsjøen vokser det frem mange alger. Badevaktene så redde på algene i innsjøen. Ødelegger alger naturen også? 23 Ja, hvis det blir for mange av dem blir det vanskelig å puste for de som bor i innsjøen. Hvis alle dyrene og insektene skal få bade igjen må vi få algeklumpen opp fra vannet. Kom igjen! Men badevaktene ble bare stående. E-e-er du helt sikker på at det ikke er et monster? Helt sikker, sa Svanhild. Ting er ofte ikke så farlige som man tror! Bare se her. Svanhild dyttet i algeklumpen med nebbet sitt. Algene fløt fra hverandre, og nå lignet ikke klumpen lenger på et monsterhode. Det er ikke et monster! sa badevaktene og smilte fra øre til øre. Nå var ingen redde lenger. Du hadde rett Svanhild. Ting er ikke så farlige som man tror! Og nå skal det dumme algemonsteret opp fra innsjøen vår, sa badevaktene. De flettet et garn av strå, hoppet ut i innsjøen og surret garnet rundt algeklumpen. Så tok både badevaktene og Svanhild et godt tak i hver sin kant av garnet. Vi drar på tre, ropte Svanhild. En to TRE! Svanhild og badevaktene dro garnet og algeklumpen opp fra innsjøen. Alle jublet. svane-barnehagehefte-03.indd 23

24 Kan vi bade nå? spurte krepsegutten. Jepp! ropte badevaktene. Bad så krampen tar dere! Krepsegutten tok fart og hoppet ut i vannet som ei kule. BOMBA! skrek han og landet i vannet med et bombeplask. De andre lo og hoppet ut i vannet de også. Nå håper vi menneskene ikke lager et nytt monster med såpene sine, sa badevaktene. Tror du barna kan hjelpe oss så det ikke skjer igjen? De voksne ser oss ikke. Ja, sa Svanhild. Barna kan se etter meg neste gang de er med familien sin i butikken og skal kjøpe såpe. For jeg skal sette et merke av en svane på alle såper som ikke lager et algemonster. Et Svanemerke! sa badevaktene. Det var en god idé. Ja, sa Svanhild. De som velger svanemerket tar vare på badevaktene og naturen rundt seg. Akkurat slik du gjør, Svanhild! sa badevaktene. Du tar vare på naturen og hjelper alle de som trenger hjelp. Nå håper vi barna vil hjelpe oss også, sa badevaktene. 24 Det vil de helt sikkert, sa Svanhild. Nå skal dere aldri bli glemt av menneskene igjen. Hun var så glad for at hun hadde klart å hjelpe badevaktene at hun fikk lyst til å synge en sang. Badevaktene ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen måtte badevaktene passe på alle dyrene og insektene som badet. Svanhild tok seg et bad hun også. Hun tok frem barkebåten, og så på kartet på det grønne bladseilet. Det var jo flere småfolk som trengte hjelp. På det neste stoppestedet på kartet var det tegnet en isbre. Jeg lurer på hvem det er som trenger hjelp der? tenkte Svanhild. Og det lurer kanskje dere også på? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 24

25 A AKTIVITETSFORSLAG BADEVAKTENE TEMA: Kjemikalier og utslipp til vann MÅL: Lære at det vi heller i vasken havner et sted, og at en del produkter skader naturen. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Barna skal lære noe om livet i en innsjø, hva alger er, og forstå at det vi mennesker gjør påvirker naturen. (NM&T) Barna skal reflektere over hva det vil si å være modig, og hva vi er redde for. (ER&F) SNAKK OM ORDENE Innsjø En innsjø er et vann som ligger inne i landet. Altså et vann som ikke er hav. I havet er det saltvann, og det kan vi ikke drikke. Men i en innsjø er det ferskvann, uten salt, og det kan vi drikke. Det lever helt andre fisker og dyr i en innsjø enn det gjør i havet. Vannliljer Vannlilje er en vannplante som flyter på skogstjern, sjøer og elver, og har lange stengler ned til bunnen. Nøkkerosa er den mest vanlige i vannliljefamilien, og er Norges største blomst. Det er flere legender og sagn knyttet til vannliljer. I gamle dager trodde menneskene at Nøkken, som er et slags troll, bodde i elver, tjern, kulper, skogsvann og myrer. Han ville lokke mennesker ut i vannet. Nøkken kunne også ta form av en vannlilje, og hvis du plukket den, kom han opp av vannet og tok deg. I dag vet vi at Nøkken bare finnes i eventyrene. 25 Alger Har du sett alger i vannkanten noen gang? De var kanskje grønne og litt slimete? Alger er vannplanter, og det finnes tusenvis av ulike typer alger. Man kan faktisk bruke alger som mat. Hva sier du til en algesuppe? Eller hva med litt algepostei på brødskiven? Algene er faktisk ganske viktige, og de gjør mange nyttige småjobber i havet. Læren om alger kalles noe morsomt: fykologi. Lær deg det ordet, så kan du overraske mamma og pappa en dag ved strandkanten: Pappa, kan du noe om fykologi? Det er masse alger her, skjønner du. Monster Et monster er noe skummelt som bare finnes i vår fantasi. Noen ganger kan ting som ikke er farlig likevel virke skummelt. Har du trodd du har sett et monster noen gang, slik som badevaktene? Er det skumlest når det er mørkt eller lyst? Hvorfor det? svane-barnehagehefte-03.indd 25

26 SAMTALETEMA Hva er du redd for? Svanhild var ganske modig da hun turte å fly ut til «monsteret». Har du vært modig en gang? Hva gjorde du da? Hva betyr det egentlig å være modig? FAKTA Algeoppblomstring Alger er det mye av i både ferskvann og saltvann. Hvis de får for mye næring, blir det raskt veldig mange alger i vannet så mange at de kan farge vannet grønt, blått eller rødt. Dette er en algeoppblomstring. Den eksplosjonsaktige veksten skyldes at det blir for mye næringssalter i vannet. Det kan for eksempel skje rundt oppdrettsanlegg eller i jordbruksområder når rester av fôr eller gjødsel kommer ut i vannet. Algene lever ikke så lenge. De dør, og de små organismene brytes ned. Denne prosessen krever oksygen. Når det blir så mange alger, og de dør i så stor målestokk, kan det bli mangel på oksygen i vannet, og dette kan skade andre dyr som lever der. Noen alger produserer også giftstoffer som kan forgifte fisk og skalldyr og i siste instans oss mennesker. Det er på grunn av alger at vi noen ganger må unngå å spise blåskjell, for eksempel. Vil du vite mer om vannforurensing eller algeoppblomstring kan du lese på 26 AKTIVITETER Algemonsteret er vel verdt å bruke litt tid på! Barna kan lage hvert sitt algemonster av leire/pappmache+hønsenetting/modelleire. Eller man kan velge ut noen litt mørke farger og male algemonsteret. En elegant måte å lage algemonster på er å dryppe en malingsklatt på pairet og blåse malingen utover med et sugerør. Når malingen har tørket kan man legge til flere detaljer med en tusj. Det blir et flott algemonster! Dette kan stilles ut på miljøkonferansen. Gå på monsterjakt i skogen eller nærområdet. Se etter stubber, steiner, trær og andre gjenstander som med litt fantasi kan likne et monster. Ta bilder av monstrene og lag en fotoutstilling på miljøkonferansen. Har dere anledning, er det veldig spennende å besøke et vannrenseverk. Hvis dere i tillegg sender kapittelet om badevaktene til folkene på vannrenseverket, kan de snakke om hva de gjør for å unngå algemonster i vannet. TIL DISKUSJON TILTAKSFORSLAG Hva kan dere gjøre i barnehagen for å hjelpe badevaktene? La barna komme med alle sine forslag. Hva tror dere voksne at dere kan gjøre annerledes i barnehagen for å hjelpe badevaktene? svane-barnehagehefte-03.indd 26

27 4 Ispikene Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag skal jeg dra til isbreen og hjelpe småfolket som bor der, sa hun til badevaktene. De svømte rundt i innsjøen og passet på alle dyr og insekter som tok morgenbadet sitt. God tur, sa badevaktene. Og tusen takk for hjelpen, Svanhild! Svanhild så på kartet som var tegnet på det grønne bladseilet på barkebåten som hun hadde funnet for noen dager siden. På det neste stoppestedet var det tegnet en isbre, og under isbreen stod det med små bokstaver hva hun måtte gjøre for å komme seg dit. Og det viste seg å være veldig morsomt! Reis dere opp, og prøv å gjøre det samme; 27 Ta to blunk. Sju vingeslag. Tre snurr rundt deg selv. Fem klapp på magen, og lag et bjørnebrøl! Svanhild kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Sola stod høyt på himmelen og skinte over en isbre som strakk seg ut i havet. Merkelig, tenkte Svanhild. Det var mye mindre is på havet enn det pleier å være på et sted som dette. For her var det sikkert kaldt og vinter hele året. Svanhild fløy ned og satte seg på isbreen. Da skvatt hun til. Isen rundt henne ble levende! Føtter og armer spratt ut av isen, og plutselig stod et småfolk foran henne. En liten jentegjeng. De lignet på mennesker, men var like små som ispinner og så veldig tøffe ut. Hva gjør du her!? sa de, og så på Svanhild med iskalde blikk. Er det dere som trenger hjelp? spurte Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 27

28 Hjelp? Småfolket lo. Vi trenger ikke hjelp! Ellers takk. Men hvem er dere da? spurte Svanhild. Hun hadde aldri sett noen som dem før. Vi er ispikene, sa de. Vi hjelper isbjørnene med å komme seg ut på isen på havet. Og så hjelper vi mammaselene til å finne trygge steder på isen hvor de kan føde barna sine. Men det trenger vi ikke hjelp til, sa ispikene. Så takk for besøket. Ha det bra! Nei vel, hvis dere ikke trenger hjelp så får jeg bare dra igjen da, sa Svanhild. Hun skulle til å fly av gårde, men da stoppet den ene ispiken henne. Vent! sa hun. Det er jeg som har bedt om hjelp, Svanhild Jeg har hørt at du er ekspert på å ta vare på naturen og alltid hjelper andre. De andre ispikene ble sinte. Er du klin kokos!? Ispiker trenger aldri hjelp! Jo, menneskene har glemt oss, sa den ene ispiken. Isen smelter jo bort. Vi smelter bort! Før var vi over hundre ispiker her. Oi, sa Svanhild. Det høres ut som dere trenger hjelp. Pøh! Ellers takk, sa de andre ispikene. 28 Men tenk om vi også smelter bort, sa den ene ispiken. Isbjørnene og mammaselene overlever ikke uten is og ispiker. Dere må ha hjelp, sa Svanhild. Alle ispikene så plutselig litt triste ut. Men vi ispiker er de tøffeste pikene i hele verden, sa de. Det er ikke tøft å be om hjelp. Tull og tøys, sa Svanhild. Tøffe piker ber alltid om hjelp! Ispikene så overrasket på Svanhild. Men da trenger vi hjelp da, sa de i kor. For vi er jo de tøffeste pikene i hele verden! Men vi vet ikke hvorfor isen smelter, sa den ene ispiken. Det skal jeg finne ut! sa Svanhild. Hun flakset med vingene og fløy opp i luften. Svanhild fløy mot toppen av et fjell som var dekket av is og snø. Merkelig, tenkte Svanhild. Det var mye lettere å fly her. Lufta virket mye tynnere. Og da hun fløy bak fjellet så hun hvorfor. Bak fjellet var det veier der det kjørte mange biler. Eksosrøyk kom ut fra alle bilene. Og ikke nok med det. Det var fabrikker der også. Utenfor fabrikkene lå det nedhogde svane-barnehagehefte-03.indd 28

29 trær, og da Svanhild fløy nærmere så hun at det var en fabrikk som laget papir av trærne. Masse røyk kom ut fra de høye pipene på fabrikkene. Hun fløy tilbake til ispikene. Isen smelter fordi det er for mye CO2 i lufta, sa hun. CO2? Hva er det? spurte ispikene. Se for dere at lufta er en stor iskake som er laget av mange forskjellige ting, sa Svanhild. En iskake har sukker i seg. Lufta har et stoff som heter CO2. Men hvor kommer CO2 fra da? spurte ispikene. Svanhild pekte mot fjellet. Bak fjellet der er det biler og fabrikker som promper CO2 ut i lufta. Ispikene fniste. Promper de CO2? Ja, og blir det for mye CO2 i lufta blir lufta tynnere og varmere, sa Svanhild. Og når lufta blir varmere smelter isen. Vi vil ikke ha for mye CO2 i lufta. Ellers takk! sa ispikene. Vi vil heller ha is i havet. Jeg skal lage is til dere, sa Svanhild. En svane kan vel ikke lage is, sa ispikene. Vent og se, sa Svanhild. Hun flakset med vingene og fløy mot fjellet igjen. Ispikene så etter henne. Er Svanhild helt klin kokos, eller? spurte de hverandre. 29 Svanhild fløy helt øverst på fjelltoppen og laget en liten snøball. Så la hun den lille snøballen på bakken. VARSKO HER! ropte hun, og så rullet hun den lille snøballen nedover fjellsiden. Snøballen rullet i racerfart, og ble større og større jo lenger den rullet. Den ble stor. Diger. Enorm! Og akkurat i det snøballen dunket ned i bakken ved foten av fjellet eksploderte den i tusen biter. Snø føyk rundt til alle kanter. Det snør, det snør! ropte ispikene glade. Det er det det gjør, sa Svanhild. Ny is la seg på havet, og endelig kunne ispikene hjelpe både isbjørnene og mammaselene ut på isen igjen. Men ikke nok med det. I all den nye isen ploppet det frem nye ispiker. De som hadde smeltet! Plopp, sa det her. Plopp, sa det der. Alle ispikene jublet og kastet snøballer i rumpa på hverandre og danset på isen. Nå håper vi ikke isen smelter igjen, sa ispikene. Tror du barna kan hjelpe oss så det ikke skjer? De voksne ser oss ikke. svane-barnehagehefte-03.indd 29

30 Ja, sa Svanhild. Jeg skal spørre barna om de kan putte mindre CO2 i lufta. Hvordan skal barna klare det da? spurte ispikene. Ved å gjøre små ting hver dag, sa Svanhild. Fordi små ting kan bli til stor hjelp. Akkurat som da jeg rullet en liten snøball som ble kjempestor. Snøballeffekten er det noen som kaller det. Hvilke små ting er det barna kan gjøre for at isen ikke skal smelte da? spurte ispikene. De kan for eksempel sykle istedenfor å kjøre i biler som promper CO2, sa Svanhild. Eller de kan se etter meg neste gang de handler papir i butikken. For jeg skal sette et merke av en svane på alt papir som lages på fabrikker som promper lite CO2. Et Svanemerke! sa ispikene. Det var en god idé. Ja, sa Svanhild. Den som velger svanemerket tar vare på ispikene og naturen rundt seg. Akkurat slik du gjør, Svanhild! sa ispikene. Du tar vare på naturen og hjelper alle de som trenger hjelp. Nå håper vi barna vil hjelpe oss også, sa ispikene. 30 Det vil de helt sikkert, sa Svanhild. Nå skal dere aldri bli glemt av menneskene igjen. Hun var så glad for at hun hadde klart å hjelpe ispikene at hun fikk lyst til å synge en sang. Ispikene ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen hjalp ispikene isbjørnene og mammaselene ut på isen, og Svanhild satte seg ned på isbreen. Hun tok frem barkebåten og så på kartet på det grønne bladseilet. Det var jo flere småfolk som trengte hjelp. På det neste stoppestedet på kartet var det tegnet en skjærgård. Jeg lurer på hvem det er som trenger hjelp der? tenkte Svanhild. Og det lurer kanskje dere også på? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 30

31 A AKTIVITETSFORSLAG ISPIKENE TEMA: Klima, CO2, global oppvarming og snøballeffekt MÅL: Lære hva global oppvarming er, og at det er summen av de små tingene vi gjør som gir store resultater. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Barna skal forstå viktigheten av å samarbeide, og at det vi gjør påvirker naturen (NM&T) Barna får øving i å telle (AR&F) SNAKK OM ORDENE Isbre En isbre er på en måte et sted det er vinter hele året, også om sommeren. I Norge er det flere isbreer, og det finnes mange flere rundt om i verden. Det er så mye og så tykk is at selv om det er varmt i været, smelter ikke isen bort. Du vet kanskje at is er frosset vann? Men visste du at isbreene på jorden inneholder mer ferskvann enn alle innsjøer til sammen i verden? Eksos Bilene trenger drivstoff for å kunne kjøre. Akkurat som at vi mennesker trenger mat. De fleste bilene i Norge i dag bruker bensin eller diesel. Når drivstoffet forbrennes lager bilene en gass som heter eksos, som kommer ut gjennom eksosrøret. Eksos inneholder CO2, og bidrar dermed til oppvarmingen av atmosfæren. 31 Noen nye biler og busser bruker strøm eller gass når de kjører. Disse bilene slipper ikke ut så mye CO2 som de andre. Men det beste er å heller gå, sykle eller ta bussen. Eller kanskje skal kameraten din akkurat samme veien, sånn at dere kan kjøre flere sammen? Snøballeffekten I fortellingen bruker Svanhild et litt rart ord, snøballeffekten. Hun flyr opp til toppen av isfjellet, lager en snøball og ruller den nedover. Hele tiden blir snøballen større og større, fordi snø fra bakken den ruller på fester seg til snøballen og blir med videre. Til slutt har den lille snøballen blitt til en enorm snøkule. Vi kan nok ikke redde ispiker og lage ny snø, slik det skjedde i eventyret. Men små ting som vi gjør, kan bli til store ting hvis alle gjør denne lille tingen. Hvis du rydder en kloss er det ingen som ser at noen har ryddet. Men hvis alle barna i barnehagen tar en kloss hver ja da blir det ryddig på Det er det som er snøballeffekten. svane-barnehagehefte-03.indd 31

32 FAKTA Om global oppvarming Vi mennesker, og alt annet liv på jorden, er avhengige av atmosfæren vår. Atmosfæren er en slags ballong rundt jordkloden. I denne ballongen trenger vi CO2. CO2 slipper gjennom varmen fra sola slik at det blir passe varmt for oss her på jorda. Men CO2 bremser også tilbakestrålingen fra jorda. Det betyr at desto mer CO2 vi har i atmosfæren, desto varmere blir det her på jorda. Litt som å ha på seg en alt for varm jakke som ikke slipper noe av varmen ut. Varmere vær betyr blant annet at isbreene smelter, været blir villere og våtere, og mange arter i naturen får problemer med å overleve. Kretsløpet i naturen både lager og bruker CO2. Blant annet tar planter og trær opp CO2, og gir fra seg den luften vi mennesker trenger for å puste. Naturen sørger for en balanse i dette kretsløpet. Det er når vi mennesker også produserer CO2, at denne balansen ødelegges. Forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass lager CO2 og bringer det inn i det naturlige kretsløpet. Når vi mennesker hogger for mange trær, vil det også bli mer CO2 i atmosfæren. Det er fordi det da er færre trær igjen som kan ta imot CO2 og lage luft til oss. Vi mennesker må derfor se hva vi kan gjøre for å leve slik at vi ikke påvirker naturens kretsløp så mye som vi gjør i dag. Blant annet kan vi kjøre mindre bil, huske å slukke lyset når vi går ut av et rom og vi kan passe på å kjøpe produkter som produseres med så lite energi som mulig. Svanemerket hjelper deg med det. 32 Om isbjørnen Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter, og verdens største landlevende rovdyr. Den kan bli inntil 2,5 til 3 meter lang og veie 300 (hunnen) 600 (hannen) kg. Den finnes i hele Arktis, og oppholder seg for det meste på havisen. Isbjørnen har en kraftig hvit pels og et tykt spekklag under pelsen. Den er altså godt tilpasset et liv i kulde. Isbjørnen er et rovdyr som utelukkende spiser kjøtt. Den lever først og fremst av sel (90 prosent), men også småhval, fisk, fugl, egg, gress og tang. Isbjørnen er avhengig av isdekt hav for å overleve. På havisen finner den det meste av maten sin, og den bruker isen for å forflytte seg mellom jakt- og boområder. Den pågående globale oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang. Det er spesielt om sommeren, hvor vi forventer et isfritt polhav om sommeren om få år. Dette vil få stor innvirkning på isbjørnen. Hvis du vil vite mer om klimagasser og klimaproblemet, kan du lese mer på SAMTALETEMA Å hjelpe hverandre Hvorfor tror du ispikene ikke ville be om hjelp? De sa det ikke var tøft? Har du hjulpet noen en gang? Har noen hjulpet deg? Hva trenger du hjelp til? Når du spør om hjelp, hva svarer vi voksne da? Får du også hjelp av de andre barna her? Hva kan du gjøre for å hjelpe naturen? svane-barnehagehefte-03.indd 32

33 AKTIVITETER Ta med en gruppe barn til en vei i lokalområdet. Målet er å kartlegge hvor mange som kjører bil alene, og hvor mange biler som har to eller fler mennesker i seg. Det kan være lurt å dele barna i to grupper, slik at de kun skal registrere en av kategoriene. Det er viktig at barna forstår hvorfor vi gjør dette, og at det å kjøre flere i samme bil sparer miljøet. Siden dette handler om issmelting vil vi anbefale at barnehagen lager saftis på forhånd, som dere kan ta med og kose dere med. Er det en varm dag, er dere kanskje så heldige at isene smelter underveis, og kan lage et aldri så lite pedagogisk poeng av det. Bland vann og farger, og bruk ulike former til å lage isskulpturer. Frys dem ute, eller i fryseren. Alt skal utstilles på miljøkonferansen, og sakte stå og smelte mens konferansen pågår. TIL DISKUSJON TILTAKSFORSLAG Hva kan dere gjøre i barnehagen for å hjelpe ispikene? La barna komme med alle sine forslag. Hva tror dere voksne at dere kan gjøre annerledes i barnehagen for å hjelpe ispikene? 33 svane-barnehagehefte-03.indd 33

34 5 Fargeklattene Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag skal jeg dra til skjærgården og hjelpe småfolket som bor der, sa hun til ispikene. De var i full gang med å hjelpe både isbjørner og mammaseler ut på isen på havet. God tur, Svanhild! sa ispikene i kor. Og tusen takk for at du hjalp oss med å få mer is. 34 Svanhild fant frem barkebåten hun hadde funnet for noen dager siden, og så på kartet på det grønne bladseilet. På det neste stoppestedet var det tegnet en skjærgård, og under skjærgården stod det med små bokstaver hva hun måtte gjøre for å komme seg dit. Og det viste seg å være veldig morsomt! Reis dere opp, og prøv å gjøre det samme; Ta sju vingeslag. Fem klapp på magen. To blunk. Tre snurr rundt deg selv, og lag et bjørnebrøl! Svanhild kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Det var kveld og sola var i ferd med å gå ned ved en skjærgård, men det var nesten ingen farger på himmelen slik det pleier å være. Merkelig, tenkte Svanhild. Da hørte hun noen små, myke stemmer som ropte. Kjære vakre vinge! Svanhild fløy nærmere skjærgården, og da fikk hun øye på dem. Et lite småfolk stod og vinket til henne fra en holme. Svanhild fløy ned til dem, og småfolket samlet seg rundt henne. De lignet på mennesker, men var like små som markblomster, og hadde purpurfargede luer, flekkete malefrakker og malekoster til hender. Vidunderlig! Du fant oss, Svanhild! jublet de. Vi har hørt at du er ekspert på å ta vare på naturen og alltid hjelper andre. svane-barnehagehefte-03.indd 34

35 Men hvem er dere da? spurte Svanhild. Hun hadde aldri sett noen som dem før. Vi er fargeklattene! Det er vi som maler alt i naturen som er purpurfarget. En pen blomst. Et vakkert høstblad. Eller vår fantastiske himmel. Fargeklattene så opp på himmelen. Bare en tynn purpurfarget stripe var å se der oppe. De ble plutselig veldig triste. Men nå har menneskene glemt oss, sa de. Det er nesten ikke mer purpurfarge igjen. Oi, hvorfor er det ikke det? spurte Svanhild. Det er purpursneglene som lager purpurfargen som vi maler himmelen med, sa fargeklattene og viste frem to snegler. To purpursnegledamer. Men nå er det bare disse to purpursnegledamene igjen, og de klarer ikke å lage farge til en hel himmel. Fargeklattene fortalte at det var mange purpursnegler i sjøen her før, men så plutselig forsvant flere og flere snegler. Nå var det bare disse to unge damene igjen. Snegledamene skulle ønske de hadde funnet seg en kjæreste hver slik at de kunne lage nye purpursneglebarn, men det var ikke en eneste purpursneglemann å se noen steder. Magefølelsen vår sier at det har skjedd noe galt med de andre purpursneglene, sa fargeklattene. Magefølelsen? Svanhild skjønte ikke helt hva de mente. Ja. Vi bare føler det er noe galt. Det kribler i magen. Men det er ikke som å ha sommerfugler i magen når vi gleder oss til noe. Nei, denne kriblingen er vond. 35 Alle fargeklattene holdt seg på magen og var veldig triste. Tenk om alle purpursneglene i hele verden forsvinner, sa de. Da vil naturen miste en farge! Tenk om tenk om naturen mister alle fargene sine! Fargeklattene fikk enda mer vondt i magene sine. En verden uten farger er som en verden uten barn! Livet vil bli grått og trist! Verden vil bli som et stort sort hull! Fargeklattene begynte å gråte. De falt ned på knærne foran Svanhild. Å, kjære vakre vinge. Kan du få fargen tilbake i livene våre? Jeg skal prøve! sa Svanhild. Hun flakset med vingene og fløy av gårde. Hun måtte finne ut hvorfor de andre purpursneglene hadde blitt borte. Fargeklattene så etter henne og smilte gjennom tårer. Der flyr vår engel i hvitt, sa de. Svanhild fløy over holmer og skjær for å se hvor det kunne ha blitt av de ande purpursneglene. Og da svane-barnehagehefte-03.indd 35

36 plutselig så hun noe. På en stor holme var det mange menneskehytter som lyste i flere farger. Svanhild fløy nærmere. Hun så mennesker som stod utenfor hyttene sine og skrapte vekk gammel maling før de malte hyttene i nye farger. Rød. Gul. Oransje. Noen stod og skrapte av gammel maling under båtene sine som lå ute i sjøen før de malte på nye farger. Brun. Grå. Beige. Alle menneskene hadde på seg klær i forskjellige farger også. Grønn. Blå. Lilla. Noen hadde til og med farget håret sitt svart. Eller malt leppene sine rosa. Svanhild skulle ha blitt glad over å se alle fargene, men hun ble ikke det. For nå skjønte hun hva som hadde skjedd med de andre purpursneglene. Svanhild fløy tilbake til fargeklattene, og fortalte dem om hyttene og båtene og malingen. Problemet er at den gamle malingen som menneskene har skrapt av hyttene og båtene sine har kommet ut i sjøen, sa Svanhild. Og der har malingen skadet purpursneglene slik at de ikke klarte å få barn. Så da sneglene ble gamle og døde ble det ingen purpursnegler igjen i sjøen, fordi det hadde ikke blitt født noen nye purpursneglebarn. Så magefølelsen vår stemte, sa fargeklattene. Det hadde skjedd noe alvorlig med de andre purpursneglene. De klarte ikke å få barn. De så på de to purpursnegledamene. Vil ikke de to damene heller få barn da? 36 Jo, sa Svanhild. Ta med damene og sett dere på ryggen min. Det er mange skjær i sjøen, men ett sted må det jo finnes noen kjærester. Å, vidunderlig, sa fargeklattene. De klatret opp på ryggen til Svanhild, og så fløy de inn i solnedgangen. Etter en stund kom de til en annen holme langt unna hyttene og båtene. Her er det ikke noe maling i sjøen som skader purpursneglene, sa Svanhild. Så her finnes det kanskje noen purpursneglemenn. Fargeklattene la purpursnegledamene ned i sjøen, og ikke før de hadde gjort det så dukket det opp to purpursneglemenn som gjerne ville være kjærester med damene. Og tro det eller ei, men det gikk ikke lang tid før sjøen ble fylt av mange små purpursneglebarn. Vidunderlig! jublet fargeklattene. Barn er like vidunderlig som en regnbue! Og nå kan vi endelig male ferdig solnedgangen! De nye purpursneglebarna laget masse purpurfarge. Fargeklattene tok malingen på malekosthendene sine, strakte hendene høyt opp mot himmelen og malte så det sprutet. svane-barnehagehefte-03.indd 36

37 Nå håper vi menneskene slutter å bruke maling som skader purpursneglene så de ikke kan få barn, sa fargeklattene. Tror du menneskebarna kan hjelpe oss så det ikke skjer igjen? De voksne menneskene ser oss ikke. Ja, sa Svanhild. Barna kan se etter meg neste gang de er med familien sin i butikken og skal kjøpe maling. For jeg skal sette et merke av en svane på all maling som ikke skader purpursneglene. Et Svanemerke? sa fargeklattene. Det var en god idé! Ja, sa Svanhild. Den som velger svanemerket tar vare på fargeklattene og naturen rundt seg. Akkurat slik du gjør, Svanhild! sa fargeklattene. Du tar vare på naturen og hjelper alle de som trenger hjelp. Nå håper vi barna vil hjelpe oss også, sa fargeklattene. Det vil de helt sikkert, sa Svanhild. Nå skal dere aldri bli glemt av menneskene igjen. Hun var så glad for at hun hadde klart å hjelpe fargeklattene at hun fikk lyst til å synge en sang. Fargeklattene ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen fortsatte fargeklattene å male himmelen. Svanhild satte seg ned i gresset og så hvordan solnedgangen ble fylt av purpurfarge. Hun tok frem barkebåten, og så på kartet på det grønne bladseilet. Det var jo flere småfolk som trengte hjelp. På det neste stoppestedet på kartet var det tegnet en søppelhaug. 37 Jeg lurer på hvem det er som trenger hjelp der? tenkte Svanhild. Og det lurer kanskje dere også på? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 37

38 A AKTIVITETSFORSLAG FARGEKLATTENE TEMA: Miljøgifter MÅL: Lære at enkelte produkter inneholder stoffer som kan være skadelig for miljøet. At stoffer hoper seg opp i naturen. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Barna skal lære om hvordan man kan blande farger for å lage nye farger. De skal oppleve at ulike kombinasjoner lager ulike effekter. (KK&K) Barna skal oppleve farger i naturen og i nærmiljøet. (KK&K) Barna skal oppleve og lære om sneglen. (NM&T) Barna skal lære om hvordan menneskeskapte ting, som maling, kan lage store problemer for naturen. (NM&T) SNAKK OM ORDENE 38 Magefølelse Vi voksne kan ofte snakke om magefølelse. Vi kan si ting som: «Jeg hadde en magefølelse på at jeg kom til å vinne.» Eller vi kan si: «Jeg fikk en dårlig magefølelse.» Hva tror du vi mener da? Har du noen gang kjent at følelsen liksom sitter i magen. Noen ganger, når man gleder seg til noe, eller kanskje når man husker eller kjører en karusell på tivoli. Har du da kjent en magefølelse? Andre ganger kan en magefølelse ligge der dag etter dag. Da kan det kanskje være noe man er bekymret for eller noe man gruer seg til. Har du opplevd dette? Purpurfargen Purpur er en form for lilla farge, og den ble faktisk laget av purpursneglene, i oldtiden, som er veldig, veldig lenge siden. En gresk legende, som er et slags eventyr, forteller at guden Herkules oppdaget purpurfargen da hunden hans kom hjem etter å ha tygget på en purpursnegle. Fordi purpurfargen ble sett på som så spesiell og vakker, ble den mye brukt av de kongelige. Kanskje dere kan prøve å lage verdens fineste purpurfarge? SAMTALETEMA Hvor kommer fargene fra? Hvordan hadde verden sett ut uten farger? Prøv å assosiere følelser eller stemninger til de ulike fargene. Varme farger. Kalde farger. Glade farger. Hva er din favorittfarge? Hvorfor liker du den spesielt godt, tror du? svane-barnehagehefte-03.indd 38

39 FAKTA Bioakkumulering Å akkumulere betyr å samle opp eller bli mer av. Bioakkumulering betyr at noen stoffer ikke blir borte med tida eller når vi går på do, men lagrer seg i kroppen vår gjerne i fettvev. Når slike stoffer kommer ut i naturen, lagres de i alle kroppene oppover i næringskjeden. Kvikksølv vil for eksempel lagre seg i fisken, og i fuglen som spiser fisken, og i oss som spiser fuglen. Den som står øverst i næringskjeden, får i seg mest slike stoffer. Det er derfor vi finner såpass mye miljøgifter lagret i kroppene til isbjørner og mennesker. Når slike stoffer kommer ut i naturen og inn i kroppen, er de nesten umulige å bli kvitt. Derfor er det beste å unngå dem. Hormonhermende stoffer Kanskje så mange som ulike stoffer brukes i industrien og i for eksempel farmasøytiske produkter, kosmetikk, parfyme og plastprodukter. Disse stoffene likner så mye på kroppens naturlige kjønnshormoner at den kjemiske balansen kan komme i ulage. Resultatet kan i verste fall være nedsatt fruktbarhet, misdannelser av kjønnsorganene og bryst- og testikkelkreft. Når purpursneglene ble utsatt for hormonhermende stoffer, mistet de nesten evnen til å formere seg. Etter at en del hormonhermende stoff i maling ble faset ut, har tilstanden bedret seg for purpursneglene, men det finnes fremdeles mange andre hormonhermende stoffer i omløp for eksempel enkelte parabener, som mange har hørt om i forbindelse med kosmetiske produkter. Vil du vite mer om kjemikalier og hormonhermende stoffer, kan du lese på AKTIVITETER Lag purpurfargen. La barna prøve seg frem med blått, rødt og hvitt. Hvilke blandinger synes barna lager de vakreste purpurfargene? 39 Kan dere finne noen snegler ute? Undersøk sneglen. Hvordan ser den ut? Hva skjer med følehornene når man tar på dem? Hvor lang tid bruker den på å gå 10 cm? Gå på fargejakt. Hvor mange farger kan dere finne ute? Hvilke farger finner man i naturen? Kan dere male med ting fra naturen? Kull, en stein, blader, bær? Finn så mange «fargekilder» som mulig og utforsk disse. Lag en utstilling til miljøkonferansen av kilden og det lille kunstverket som ble tegnet. TIL DISKUSJON TILTAKSFORSLAG Hva kan dere gjøre i barnehagen for å hjelpe fargeklattene? La barna komme med alle sine forslag. Hva tror dere voksne at dere kan gjøre annerledes i barnehagen for å hjelpe fargeklattene? svane-barnehagehefte-03.indd 39

40 6 Tryllekunstnerne Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag skal jeg dra til søppelhaugen og hjelpe småfolket som bor der, sa hun til fargeklattene. De stod i soloppgangen og malte himmelen purpurfarget. God tur, Svanhild! sa fargeklattene. Og tusen takk for at du hjalp oss med å få purpurfargen tilbake i livene våre. 40 Svanhild fant frem barkebåten hun hadde funnet for noen dager siden, og så på kartet på det grønne bladseilet. På det neste stoppestedet var det tegnet en søppelhaug, og under søppelhaugen stod det med små bokstaver hva hun måtte gjøre for å komme seg dit. Og det viste seg å være veldig morsomt! Reis dere opp, og prøv å gjøre det samme; Ta fem klapp på magen. Sju vingeslag. To blunk. Tre snurr rundt deg selv, og lag et bjørnebrøl! Svanhild kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Sola stod høyt på himmelen og skinte over en stor søppelhaug. Svanhild fløy ned til søppelhaugen, men hun så ingen småfolk. Merkelig, tenkte Svanhild. Da skvatt hun til. For søppelhaugen rørte på seg. Og ikke nok med det. Den snakket også! MMJEP! ropte den med en pipende stemme. MJELP MEG! Svanhild ble litt redd. Hun hadde aldri sett en levende søppelhaug før. Trenger du hjelp? spurte hun forsiktig. MJA! pep søppelhaugen. MA MORT MØPLA! svane-barnehagehefte-03.indd 40

41 Eh, ma mort? Svanhild skjønte ikke hva søppelhaugen sa. MTA MBORT MØPLA! Skal jeg ta bort møpla? Mmzmzz-MZØPLA! pep søppelhaugen, og ristet på seg så søppel falt av den. Da skjønte Svanhild hva søppelhaugen ropte. Å, skal jeg ta bort søpla, sa hun, og tok bort en tom melkekartong. Sånn? MALT! Alt? Svanhild syntes det var litt rart at søppelhaugen ville at hun skulle plukke den fra hverandre, men hun gjorde som den sa. Det tok sin tid, fordi det var mye søppel. Alt fra brukte plastflasker og kaviartuber til mobiltelefoner og klær. Svanhild plukket en og en ting bort fra søppelhaugen. Til slutt var det bare en hermetikkboks igjen, men da hun løftet på den skvatt hun til. For der, under boksen, stod en liten mann og viftet med en liten tryllestav. Zvappedido-hoo! sa han. Han lignet på et menneske, men var like liten som hermetikkboksen og hadde på seg one piece og en svart flosshatt. Under nesen var en stor snurrebart. Var det du som ropte om hjelp? spurte Svanhild. 41 Ja, jeg har hørt at du hjelper andre, serru, og tar vare på naturen rundt deg, sa den lille mannen. Men hvem er du? spurte Svanhild. Hun hadde aldri sett en som ham før. Jeg er en tryllekunstner, serru. Zvappedido-hoo! sa han, og svingte på tryllestaven sin over en plastflaske og vips ble den til en flytende olje. Oi. Tryller du om søpla til hva det er laget av? spurte Svanhild, for hun visste at plast var laget av olje. Jeg tryller nye ting av søpla, serru, sa tryllekunstneren, og svingte med staven sin igjen. Zvappedido-hoo! Og vips ble oljen til en splitter ny plastkopp. Tryllekunstneren ble plutselig veldig trist. Men nå har menneskene glemt oss. De kaster så mye søppel at vi ikke klarer å trylle. Vi? Er dere flere tryllekunstnere? spurte Svanhild. Hun så seg rundt, men hun så ingen andre tryllekunstnere. De andre forsvant da det kom mer og mer søppel, sa tryllekunstneren. svane-barnehagehefte-03.indd 41

42 Har de tryllet seg selv bort? spurte Svanhild. Hakke pipling, sa tryllekunstneren. Han tok tryllestaven over hodet. Zvappedido-hoo! Tryllekunstneren ble ikke borte, men flosshatten hans ble til en solhatt! Svanhild begynte å lete etter de andre tryllekunstnerne, for hvis de ikke hadde tryllet seg bort måtte de være her et sted. Hun løftet på en gammel sko, og da oppdaget hun noe rart. For inne i skoen lå det en tryllekunstner og sov! Tryllekunstneren våknet. Zvappedido-hoo! sa han. Svanhild lette blant resten av søpla og så at det lå tryllekunstnere og sov overalt! En lå og sov i et gammelt syltetøyglass, en annen på en plastlekebil, en tredje i en veske. Zvappedido-hoo! sa de alle sammen da Svanhild fant dem. Zvappedido-hoo! Har dere ligget her og sovet hele tiden? spurte tryllekunstneren som hadde vært stengt alene inne i søppelhaugen. 42 Vi ble så trøtte av å se på at søppelhaugen bare ble større og større, serru, sa de andre tryllekunstnerne. Så vi lukket øynene for å få bort søpla, men så sovnet vi visst. Søpla blir ikke borte av at dere lukker øynene, sa Svanhild. Dere må jo trylle den om til nye ting. Men vi bruker så lang tid på å lete etter det vi trenger, sa alle tryllekunstnerne. For å trylle frem en plaststol trenger vi ti plastflasker. Minst. Og det tar jo en hel dag å finne i den store søppelhaugen her. Da kom Svanhild på noe lurt. Jeg skal sortere søpla for dere, sa hun. For da kan dere trylle hele tiden istedenfor å bruke tid på å lete etter ting. Svanhild begynte å sortere søpla i flere forskjellige hauger. Glass. Papir og papp. Metall. Plast. Og en egen haug for mobiltelefoner, for det er farlig avfall som alltid skal kastes på et eget sted. Da all søpla lå fint sortert i hver sin haug begynte alle tryllekunstnerne å trylle. En tryllekunstner svingte staven sin over brukte makrellbokser og kaviartuber. Zvappedido-hoo! sa han, og vips smeltet metallet, før det vips lå en trompet der! En annen tryllekunstner svingte staven sin over noen tomme melkekartonger. Zvappedido-hoo! sa han, og vips ble det først til et lite tre. Zvappedido-hoo! sa han en gang til, og vips lå det en haug med doruller der! svane-barnehagehefte-03.indd 42

43 En tredje tryllekunstner tryllet frem en tåteflaske av noen gamle plastposer. Da kom det plutselig en søppelbil med mer søppel. Tryllekunstnerne ble redde. Tenk om det kommer så mye nytt søppel at vi må lukke øynene igjen, sa de til Svanhild. Tror du barna kan hjelpe oss så det ikke skjer? De voksne ser oss ikke. Ja, sa Svanhild. Barna kan sortere søpla for dere slik at dere bare kan trylle. Og så kan barna gi bort eller bytte gamle leker og ting som ikke er ødelagte, istedenfor å kaste dem. For da vil det bli mindre søppel. Men det er jo mange ting som går fort i stykker og må kastes, sa tryllekunstnerne. Ja, men barna kan se etter meg neste gang de eller familien deres skal kjøpe nye ting, sa Svanhild. For jeg skal merke alle ting som ikke går så fort i stykker med en svane. Et Svanemerke? sa tryllekunstnerne. Det var en god idé! Ja, sa Svanhild. Den som velger svanemerket tar vare på tryllekunstnerne og naturen rundt seg. Akkurat slik du gjør, Svanhild! sa tryllekunstnerne. Du tar vare på naturen og hjelper alle de som trenger hjelp. Nå håper vi barna vil hjelpe oss også, sa tryllekunstnerne. Det vil de helt sikkert, sa Svanhild. Nå skal dere aldri bli glemt av menneskene igjen. Hun var så glad for at hun hadde klart å hjelpe tryllekunstnerne at hun fikk lyst til å synge en sang. Tryllekunstnerne ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? 43 Sang på CD, sangtekst bak i heftet Etter sangen tryllet tryllekunstnerne enda mer. Svanhild fant frem barkebåten og så på kartet på det grønne bladseilet. Svanhild så på alle stedene hun hadde besøkt; skogen til rederydderne, innsjøen til badevaktene, isbreen til ispikene, skjærgården til fargeklattene, og søppelhaugen til tryllekunstnerne. Jeg lurer på om barna husker hvordan de kunne hjelpe alle de forskjellige småfolkene, tenkte Svanhild. Da fikk hun en idé. Hun så på et fjell ved en fjord som var tegnet på kartet, og som hun måtte fly forbi for å komme til barnehagen. Der skal jeg gjøre et ekstra stopp på det fjellet, tenkte hun. Og nå lurer dere kanskje på hvorfor Svanhild skal reise dit? Det får dere helt sikkert vite neste gang det kommer et postkort fra Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 43

44 A AKTIVITETSFORSLAG TRYLLEKUNSTNERNE TEMA: Gjenvinning og ressursbruk MÅL: Lære at hvis man gjenvinner søppel kan det bli til nye produkter. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Barna skal forstå at produkter består av mange deler (NM&T) Barna skal lære noe om hvordan de ulike delene virker (NM&T) Barna skal sortere og kategorisere, også ut fra form (AR&F) Barna skal oppleve at naturen gjenvinner noe, mens til andre ting trenger den hjelp (NM&T) SNAKK OM ORDENE 44 Batteri Et batteri har lagret strøm i seg. Man kan også få strøm ut av kontakten i veggen, men noen ganger er vi ikke i nærheten av en slik, og da er det fint å ha et batteri. Når batteriet er brukt opp, er det tomt for strøm. Noen batterier kan lades opp, mens andre bare må kastes. Batterier skal kastes på et spesielt sted, fordi de kan være farlige for naturen. Har du noen ting hjemme som bruker batteri? Sortere Å sortere vil si å dele inn noe etter et system slik at det som har noe felles kommer i samme gruppe. For eksempel kan du sortere klosser etter farge. Legg alle de gule ett sted, alle de blå et annet osv. Men du kan også sortere etter størrelsen. Kan du komme på andre ting vi kan sortere? Et eksempel på sortering er hvordan vi plasserer avfallet vårt i ulike beholdere avhengig av hva det er. Glass Glass er et materiale som vanligvis er gjennomsiktig og forholdsvis sterkt. På grunn av dette har det mange bruksområder. Glass brukes for eksempel i vinduer, til å drikke av, og til oppbevaring av væsker og matvarer. Vanlig vindusglass blir lagd av sand, soda og kalk som smeltes sammen ved cirka 1500 varmegrader. Metall Metall er en fellesbetegnelse på stoffer som gull, jern, bly og kobber. Metaller er harde, men formbare stoffer som ofte leder strøm godt. Alle metaller er grunnstoffer. Det betyr at vi må utvinne dem fra naturen, de kan ikke bli framstilt syntetisk, i et laboratorium. Dette igjen betyr at mengden metaller er endelig. Vi har det vi har, og det blir ikke noe mer. Derfor er det viktig at vi gjenvinner alle metaller. Hva har dere i barnehagen som er av metall? Gå på metalljakt i avdelingen. Hvilke ting har metall i seg? svane-barnehagehefte-03.indd 44

45 Plast Vi bruker plast til utrolig mye, men materialet gir oss mange miljøproblemer, også. For det første lages det meste av plasten av fossil olje, en ikke-fornybar ressurs som påvirker klimaet negativt når vi bruker den. I tillegg blir mye plast tilsatt andre stoffer for å bli myke eller elastiske eller få andre egenskaper. Disse stoffene, som for eksempel mykgjørere, kan være helse- og miljøfarlige. Plasten er også problematisk når den havner ute i naturen. Det kan ta flere hundre år for naturen å bryte ned noen plasttyper. I det siste har flere begynt å lage plast som er planteolje-basert. Dette er et steg i riktig retning for miljøet. SAMTALETEMA Hva er egentlig søppel? Hender det at vi kaster noe som vi egentlig ikke hadde trengt å kaste? Har vi noen leker eller møbler i barnehagen som er ødelagt? Kan vi klare å reparere det, eller må vi kjøpe nytt? Hva gjør vi da med den ødelagte leken? FAKTA Avfall Avfallsmengdene i den rike delen av verden er enorme og økende. I 2011 kvittet vanlige folk seg med 2.2 millioner tonn avfall i Norge. Avfall er et miljøproblem, særlig hvis vi ikke behandler det riktig. Hvis vi kaster giftige eller ikke nedbrytbart avfall ute i naturen, kan det skade både planteog dyreliv i lang tid. Avfall som inneholder stoffer som er farlige for naturen, må leveres på et egnet sted. Alle kommuner i landet har opplegg for dette. Hvis vi gjenbruker og gjenvinner avfallet, er det positivt for miljøet. Da bruker vi råvarene om igjen i stedet for å utvinne nytt fra naturen. Avfall er derfor en viktig ressurs. 45 Hvis du vil vite mer om avfall og gjenvinning, kan du lese mer på AKTIVITETER Barna deles inn i grupper, og får i oppdrag å demontere for eksempel gamle leker. Dere skal så sortere delene i ulike kategorier: plast, tre, metall, elektronisk, annet. Det kan være fint å ta et bilde av produktet først, og så lage en utstilling der bildet henger over de sorterte delene. En tilleggsaktivitet kan være å fylle en eske med for eksempel noe i metall, tre, plast eller mat, og grave den ned i jorda. Så graver dere den opp etter for eksempel fire måneder og ser hva om har skjedd. TIL DISKUSJON TILTAKSFORSLAG Hva kan dere gjøre i barnehagen for å hjelpe tryllekunstnerne? La barna komme med alle sine forslag. Hva tror dere voksne at dere kan gjøre annerledes i barnehagen for å hjelpe tryllekunstnerne? svane-barnehagehefte-03.indd 45

46 7 Miljøkonferansen Det var tidlig om morgenen. Sola hadde nettopp stått opp. Akkurat som Svanhild. Hun hadde våknet mye tidligere enn hun pleide fordi hun var så spent. I dag skal jeg besøke barna i barnehagen, sa hun til tryllekunstnerne. De var i full gang med å trylle nye ting av søpla. God tur! sa tryllekunstnerne. Og tusen takk for at du hjalp oss med å sortere søpla, Svanhild. Men Svanhild fløy ikke av gårde. Hun hadde jo bestemt seg for å ta et ekstra stopp før barnehagen. Før jeg drar til barnehagen vil jeg invitere en av dere på en miljøkonferanse, sa hun. 46 En miljøkonferanse? Hva er det? spurte tryllekunstnerne. Det er noe som menneskene bruker å ha, sa Svanhild. Det er nesten som en samlingsstund der forskjellige mennesker samles for å hjelpe hverandre med å løse problemer i naturen. Svanhild fant frem barkebåten hun hadde funnet for noen dager siden, og viste dem kartet som var tegnet på det grønne bladseilet. Hun pekte på et fjell ved en fjord som hun måtte fly forbi for å komme til barnehagen. Jeg har sendt noen andre fugler av gårde for å invitere en fra hvert småfolk til en miljøkonferanse her oppe på fjellet, sa hun. Barna har jo blitt kjent med så mange småfolk nå. Så det er lurt at vi alle samles og finner ut hva som er det viktigste barna kan gjøre for å hjelpe dere alle sammen. Jeg blir med på konferansen jeg, serru! sa en av tryllekunstnerne, og klatret opp på ryggen til Svanhild. For jeg vet hvordan vi skal komme oss til fjellet på null komma svisj! Bare gjør som meg, Svanhild. Svanhild gjorde som tryllekunstneren sa og det viste seg å være veldig morsomt. Reis deg opp og prøv å gjøre det samme; Ta fem klapp på magen, tre snurr rundt deg selv, sju vingeslag, to blunk og rop: ZVAPPEDIDO-HOO! svane-barnehagehefte-03.indd 46

47 Svanhild og tryllekunstneren kom til en stor fjellvegg. Og midt på den store fjellveggen var det et hull. Hullet var akkurat stort nok til at Svanhild og tryllekunstneren kunne fly gjennom det. Oi, tenkte Svanhild da hun kom ut på den andre siden av fjellet. Her har jeg aldri vært før. Sola stod høyt på himmelen og skinte over et annet fjell ved en fjord. Svanhild og tryllekunstneren fløy mot toppen av fjellet og satte seg ned ytterst på kanten. Og det gikk ikke lang tid før det kom en fra hvert småfolk flyvende på ryggen til andre fugler og sommerfugler. En rederydder, en badevakt, en ispike og til slutt en fargeklatt. De fem forskjellige småfolkene hilste sjenerte på hverandre, fordi de hadde bare hørt om hverandre, men aldri møttes før. Så satte de seg i en ring rundt Svanhild. Velkommen til Småfolkets miljøkonferanse, sa Svanhild. Nå har jeg bare ett stopp igjen på Svanhilds reise, og det er barnehagen. Før jeg drar dit vil jeg at vi sammen finner ut hva som er det aller viktigste barna kan gjøre for å hjelpe dere alle sammen. Alle småfolkene ble plutselig veldig ivrige. De må ikke hogge ned alle trærne i skogen, sa rederydderen. De må sortere søpla, serru, sa tryllekunstneren. De vidunderlige menneskene må ikke bruke maling som skader purpursneglene, sa fargeklatten. De må ikke kjøre så mye i biler som promper CO2, sa ispiken. 47 De må ikke bruke såpe som lager algemonster i innsjøen, sa badevakten. Akk og ve, sa rederydderen. Det viktigste er at vi har skog. Pøh! sa ispiken. Det viktigste er at isen ikke smelter. Nei, det viktigste er å ikke kaste så mye søppel, serru, sa tryllekunstneren. Hør på meg, sa Svanhild. Det viktigste nå er at dere ikke krangler. Men ingen av småfolkeene hørte på henne. De så sinte på hverandre. Hvis det kommer algemonster i sjøen får ikke de som bor der puste! sa badevakten. Hvis jorda fylles med søppel får ingen puste, serru! sa tryllekunstneren. Men kjære vakre vene, sa fargeklatten. Hvem kan leve i en verden uten purpurfarge?! Fargeklatten var så ivrig at han hadde reist seg og stod og veivet med armene helt ytterst på kanten av fjellet. Da plutselig gikk det galt. Fargeklatten snublet i en stein og falt bakover Pass deg! ropte Svanhild. svane-barnehagehefte-03.indd 47

48 Men for sent. Hjeeeeeelp! ropte fargeklatten idet han falt utfor kanten av fjellet. Å nei! gispet de andre småfolkene i kor. Svanhild fløy mot kanten av fjellet. De andre småfolkene løp etter henne. Og da så de det. Fargeklatten hadde ikke falt langt. Han hadde landet i en sprekk bare noen meter under fjellkanten. Kjære vakre vinge, ropte fargeklatten opp til Svanhild. Kan du hjelpe meg opp? Selvfølgelig! sa Svanhild. Hun flakset med de store vingene sine og prøvde å fly ned til fargeklatten, men sprekken var altfor smal for henne. Jeg er for stor til å komme meg ned til deg, ropte hun til fargeklatten. De andre småfolkene ble veldig redde. Akk og ve. Dette er din feil, sa redeydderen til badevakten. N-n-nei, det er d-d-din feil, hvisket badevakten til ispiken. Pøh! Det er din! sa ispiken til tryllekunstneren. Nei, det er din, serru, sa tryllekunstneren til rederydderen. 48 Da fikk Svanhild nok. STOPP! ropte hun så høyt hun kunne. På en miljøkonferanse skal vi ikke krangle, men hjelpe hverandre. Og nå må vi alle hjelpe fargeklatten opp fra den sprekken. M-m-men hvordan da? hvisket badevakten. Hakke pipling, sa tryllekunstneren. Hvis alle samarbeider kan vi hjelpe hvem som helst, sa Svanhild. Ta hverandre i hendene og så lager vi en lang rekke. Alle småfolkene gjorde som Svanhild sa, og holdt hverandre i både hender og føtter. Nå later vi som om dere er et langt tau og så firer vi tauet ned til fargeklatten, sa Svanhild. Ja vel, sa småfolkene i kor. Rederydderen som stod først i rekken gikk forsiktig utfor kanten. De andre fulgte etter. Ispiken stod øverst og holdt tak i de andre, mens Svanhild fløy utfor kanten og passet på. Langsomt firte småfolket seg ned mot sprekken, og da de kom helt ned grep fargeklatten tak i foten til rederydderen. Jeg har ham! ropte rederydderen. Ispiken begynte å dra rekken opp, og fikk god hjelp fra Svanhild. Og det gikk ikke lang tid før svane-barnehagehefte-03.indd 48

49 fargeklatten og alle de andre småfolkene var trygt oppe på fjelltoppen igjen. Alle jublet og var enige om at det var mye bedre å samarbeide enn å krangle. Selv om dere alle har forskjellige problemer så henger alt sammen med alt i naturen, sa Svanhild. Akkurat som dere henger sammen når dere holder hverandre i hendene. Så nå må dere bli enige om hva som er det viktigste barna kan gjøre for å hjelpe dere alle sammen. Småfolkene hvisket og tisket litt sammen, og det tok ikke lang tid før de ble enige. Barna kan se etter deg, Svanhild! sa de i kor. For du er jo ekspert på å ta vare på naturen og har hjulpet oss alle sammen. Og så har du satt et merke av en svane på alle ting som passer like godt på naturen og alle småfolkene som du gjør. Den som velger svanemerket tar vare på småfolket og naturen rundt seg, sa alle småfolkene i kor. Det skal jeg fortelle barna i barnehagen, sa Svanhild. Og så skal jeg be barna fortelle om Svanemerket og småfolkene til sine foreldre og alle de kjenner. For hvis alle mennesker velger svanemerket når de handler i butikken, så vil ingen småfolk bli glemt av menneskene igjen. Svanhild var så glad for at miljøkonferansen hadde gått så bra at hun ville synge en sang. Alle småfolkene ville også bli med å synge. Og det har kanskje dere også lyst til? 49 Sang på CD, sangtekst bak i heftet Da sangen var ferdig kom de andre fuglene for å fly småfolkene hjem igjen. Og for Svanhild var det på tide å dra til siste stopp på Svanhilds reise. Nå skulle hun endelig besøke barna i barnehagen. God tur, sa alle småfolkene. Og tusen takk for hjelpen Svanhild! Svanhild slo ut de hvite vingene sine og fløy opp mot himmelen. Og det tok bare litt lenger tid for Svanhild å fly til barnehagen som det tok å sende postkort om miljøkonferansen. Så nå som denne historien er ferdig så har kanskje Svanhild kommet frem til barnehagen. Kanskje står hun utenfor døren allerede? svane-barnehagehefte-03.indd 49

50 A AKTIVITETSFORSLAG MILJØKONFERANSEN TEMA: Alt henger sammen med alt. Bærekraftig utvikling. MÅL: Lære at alle miljøproblemene er like viktige fordi naturen er så kompleks. OPPLEVELSES- OG LÆRINGSMÅL: Lære hva bærekraftig utvikling betyr, og hva de kan gjøre for å bidra (NM&T) Lære hvor viktig det er å samarbeide (N&S) SNAKK OM ORDENE Konferanse Det er nesten som en samlingsstund der vi diskuterer og hjelper hverandre med å løse problemer. Målet er å komme frem til noen ting vi skal gjøre annerledes, slik at vi i større grad hjelper miljøet. Det er veldig fint hvis alle kan bli enige slik at alle gjør det samme, for det er først da det virkelig hjelper. 50 Samspill i naturen Alt i naturen henger sammen. Over mange tusen år har alle planter og dyr funnet akkurat sin plass i sin skog, sitt vann eller på sitt fjell. Det er ingenting som er betydningsløst i naturen alle plantene og dyrene er avhengig av hverandre. Derfor må vi passe godt på både store og små dyr og planter i naturen. Alle er viktige for noe, selv om vi ikke ser det eller skjønner det helt. Diskutere Mange tror at når noen diskuterer så krangler de. Men selv om noen er uenige, så betyr det ikke at de er uvenner og krangler. Når du diskuterer prøver du å overbevise de andre om at du har rett, eller å komme fram til en løsning der alle har litt rett. SAMTALETEMA Når diskuterte du sist med noen? Hva diskuterte dere da? Har du opplevd at noen diskuterer så mye at du tror de krangler? svane-barnehagehefte-03.indd 50

51 FAKTA Helhetlig miljø Hva er det viktigste miljøproblemet? Er klima viktigere enn miljøgifter? Er det verre at det biologiske mangfoldet blir mindre enn at vi bruker mer og mer energi? Fordi alt henger sammen med alt i naturen, kan vi ikke si at det ene alltid er viktigere enn noe annet. Vi må løse miljøproblemene på bred front. Bare slik kan vi få varige og positive resultater. Dette perspektivet gir oss mange muligheter til å gjøre gode miljøvalg i hverdagen vår. Vi kan både kutte ned energiforbruket, finne produkter uten miljøgifter og ta vare på naturen omkring oss. Svanemerket gjør det lettere å gjøre slike helhetlige miljøvalg. Hvis du vil vite mer om miljø, kan du lese mer på AKTIVITETER MILJØKONFERANSEN For å oppnå en bærekraftig utvikling er det viktig at vi tar vare på naturen, og at vi prøver å være litt smartere i hverdagen. For det er mulig å leve slik vi gjør nå uten å ødelegge naturen. Men for å få det til, må alle bidra litt hver dag. Hva kan dere gjøre i barnehagen og hva kan dere gjøre hjemme? Det er dette miljøkonferansen skal handle om. På miljøkonferansen kan dere ha en utstilling for å vise fram det dere har laget til de forskjellige episodene, sammen med fakta om hvert tema. Legg også fram de forslagene til tiltak dere kom fram til under hvert tema. På slutten av konferansen kan dere ha en høytidelig avstemning over hvilke tiltak som barnehagen bør gjennomføre og hver familie kan velge seg noen tiltak de vil gjennomføre hjemme. Vær realistisk i forhold til hvor mange tiltak dere klarer å følge opp. 51 Dere kan også printe ut origamisvaner som foreldrene kan brette sammen med barna under selve konferansen. Origamisvanen finner dere på FORSLAG TIL TILTAK SOM KAN FATTES AV BARN OG FORELDRE PÅ MILJØKONFERANSEN Rederydderne Kjøpe svanemerkede papirprodukter og møbler Skrive ut 2-sidig Badevaktene Kjøpe svanemerket såpe og vaskemidler Bruk mikrofiberkluter Ikke bruk mer enn nødvendig av såpe og vaskemidler svane-barnehagehefte-03.indd 51

52 Ispikene Oppfordre til å gå, sykle, reise kollektivt eller kompiskjøring Slukk lyset i rom dere ikke bruker og når dagen er slutt Fargeklattene Bruk svanemerkede tusjer og fargeblyanter Velg svanemerket maling ved oppussing Gammel maling er spesialavfall Tryllekunstnerne Sortere søppel Levere til gjenvinning Lag et kreativt resirkuleringsrom 52 svane-barnehagehefte-03.indd 52

53 SVANEMERKET OG MILJØ Alt i naturen har sin plass Gjennom millioner av år med gradvis utvikling har hvert treslag, hver blomst og hver levende skapning i skogen, på savannene eller i sjøen funnet sin plass i helheten. Akkurat der. Sammen med akkurat de andre plantene og dyra som lever i nærheten. Når vi slipper ut miljøgifter, CO2 eller legger igjen søppel i naturen, påvirker vi helheten. Når vi utnytter naturressursene som skog eller fisk for hardt, forrykker vi den finstemte balansen som naturen har utmeislet. Produktets reise er lang Alle tingene vi omgir oss med store og små kommer fra et sted, og har vært gjennom en produksjonsprosess der råvarer har blitt tatt ut, enten i form av trevirke eller mineraler eller andre ressurser. Deretter er det brukt energi og kjemikalier for å lage selve produktet. Det er pakket inn og transportert rundt i verden. Det blir brukt av deg nå, og senere skal du antakelig kaste det. De miljøproblemene vi står overfor i dag global oppvarming, miljøgifter og rovdrift på ressurser er uløselig knytta sammen med produksjon og forbruk. Vi forbruker mer og mer, og det belaster naturen og miljøet mer og mer. Prøv å tenke tilbake på hvor mange leker du selv hadde som barn mot alle lekene du finner på et vanlig barnerom i dag. Sammenligner vi oss med den jevne verdensborger, lever de aller fleste i Norge i overflod; vi har mange flere ting enn vi strengt tatt trenger for å leve. 53 Miljøproblemene skyldes produksjon og forbruk. Også av produkter vi trenger! Vi kommer til å trenge transport, husly og klær i dag, og i morgen og dagen etter det. Men vi vil gjerne påvirke både små og store til et bedre forbruk som i mindre grad påvirker natur og miljø negativt. Vi vil gjøre det enklere for alle å ta de beste miljøvalgene. Helhetlig perspektiv Alle deler av produktets livssyklus belaster miljøet. Det er ikke til å komme i fra. Svanemerket har et helhetlig perspektiv, og stiller miljøkrav i hele produktets livssyklus, ovenfor alle relevante miljøaspekt. Dette gjør Svanemerket for at du og jeg skal slippe å sette oss inn i dette kompliserte fagområdet; det er bare å se etter det lille grønne merket. svane-barnehagehefte-03.indd 53

54 SVANHILDSANGEN Hei du, bli med. Her kommer Svanhild med brevet. Hei du, bli med. Jeg er en svane som gjerne vil bli din venn. Hei du, så bra! Nå skal vi alle stå sammen. Jorda er vår. Det er noe som alle barn forstår. Flyr over by og land med fjær som bruser. Svever i ren natur med vind som suser. Våre valg, de vil fremtida merke. Har du hørt en lerke, synge om Svanemerke? Hei du, bli med. Her kommer Svanhild til dere. Hei du, bli med. Jeg er en svane som gjerne vil bli din venn. Hei du, så bra! Nå skal vi alle stå sammen. Jorda er vår. Det er noe som alle barn forstår. 54 Reiser til vakre steder rundt om i landet. Småbølger fisk og krabber der nede i vannet. Jeg har svaneblikk, ser mer enn du aner. Sammen er vi sterke, det vil naturen merke. Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre sitt, litt og litt. Blir vi mange nok så skal du se at vi får ting ja, vi får ting til å skje! Hei du, bli med. Her kommer Svanhild til dere. Hei du, bli med. Jeg er en svane som gjerne vil bli din venn. Hei du, så bra! Nå skal vi alle stå sammen. Jorda er vår. Det er noe som alle barn forstår. svane-barnehagehefte-03.indd 54

55 SVANEMERKEJAKT 55 Antall: Navn: svane-barnehagehefte-03.indd 55

56 SVANEMERKEJAKT 56 Antall: Navn: svane-barnehagehefte-03.indd 56

57 ORIGAMISVANE FORSIDE 57 svane-barnehagehefte-03.indd 57

58 ORIGAMISVANE BAKSIDE 58 svane-barnehagehefte-03.indd 58

59 ORIGAMISVANE Brett en origamisvane som kommer på besøk til barnehagen etter siste historie. Du kan gjerne bruke et eget ark som du lager til et kvadrat før du begynner. 59 svane-barnehagehefte-03.indd 59

60 HVA ER SVANEMERKET? 60 Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden. Merket ble opprettet av nordiske myndigheter for å hjelpe store og små innkjøpere med å gjøre de beste miljøvalgene i mylderet av produkter og miljøaktige merker vi omgir oss med. Fordi vi forvalter landets offisielle miljømerkeordninger, legger vi stor vekt på faglighet, dokumentasjon og helhetlige miljøvurderinger. Våre nordiske miljøeksperter utvikler miljøkrav for et svanemerket produkt. Forslaget blir sendt ut på åpen høring der alle, både bedrifter, myndigheter og privatpersoner kan si sin mening. Deretter går fagfolkene gjennom alle innspill og justerer kravene slik at det bare er de miljømessig beste produktene som skal kunne bli merket. Så blir kravene vedtatt av en uavhengig nordisk nemnd. Alle som søker om Svanemerket må dokumentere at de tilfredsstiller alle de strenge miljøkravene. Vi er like grundige uansett hvor produksjonen foregår, i Snåsa eller Kina. Samtlige krav må tilfredsstilles, det nytter ikke bare å love å skjerpe seg neste år. Miljømerking Henrik Ibsens gate 20 b, 0255 Oslo Telefon: Miljømerking svane-barnehagehefte-03.indd 60