SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Følgende oppsett til møtet: Før møtestart: Kl :Befaring av kommunale byggeprosjekter (Planutvalget) Kl :Møtestart Planutvalget Kl. : Møtestart Økonomiutvalget Kl. : Møtestart Formannskapet Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/17 17/3100 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL /17 17/3261 BUDSJETTREGULERING 2 - INVESTERING /17 15/279 K465 - ALTA OMSORGSSENTER 81/17 17/3276 KARTLEGGING OG UTRENING AV BIOGASS I ALTA Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 38 82/17 17/3128 STARTLÅN FRA HUSBANKEN ØKNING AV LÅNERAMME FOR /17 17/3292 LOVLIGHETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK 36/17 FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA 84/17 16/4716 HØRINGSUTTALELSE - PARTNERSKAPSAVTALE FOR VERDENSARVEN STRUVES MERIDIANBUE 85/17 17/2163 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) 86/17 17/1887 Unntatt offentlig ofl 25 Ofl 25 PSYKOMOTORIKER 100 % DRIFTSAVTALE - HJEMMEL 87/17 17/3268 Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 Ofl 13, fvl 13 KJØP AV TJENESTER FRA STIFTELSEN BETANIA FOR BRUKER MED RESSURSKREVENDE TJENESTER 88/17 17/2115 Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 Ofl 13, fvl 13 KJØP AV TJENESTER FRA ALERIS TIL BRUKER MED RESSURSKREVENDE TJENESTER 89/17 17/2117 Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 Ofl 13, fvl 13 KJØP AV TJENESTER FRA ALERIS TIL BRUKER MED RESSURSKREVENDE TJENESTER Medlemmer i utvalget: Saksdokumenter som er unn.off kan hentes hos Politisk Sekretariat. Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 78/17 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL 2017 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 17/3100 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2017 til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen iverksette alle nødvendige tiltak for å redusere merforbruket resten av året, herunder: Det innføres begrensninger i inntak av vikarer, ekstrahjelp, overtid og reisevirksomhet Ledige stillinger holdes vakant ut året. Eventuelle unntak behandles av Administrasjonsutvalget Innkjøp av varer og tjenester skal stoppes/reduseres der det er mulig, og ikke får store konsekvenser for brukere Det fastsettes følgende fordeling av Kommunestyrets lønnskutt på 8,9 mill: o Fellestjenesten: 0,478 mill o Samfunnsutvikling: 0,101 mill o Oppvekst og kultur: 3,924 mill o Helse og sosial: 3,732 mill o Drift og utbygging: 0,667 mill Det iverksettes ingen nye driftstiltak resten av året Hovedutvalgene i samarbeid med kommunallederne må ha fokus på innsparingstiltak resten av året innenfor sine respektive ansvarsområder. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Side 3 av 38

4 Sak 78/17 Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2017 til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen iverksette alle nødvendige tiltak for å redusere merforbruket resten av året, herunder: Det innføres begrensninger i inntak av vikarer, ekstrahjelp, overtid og reisevirksomhet Ledige stillinger holdes vakant ut året. Eventuelle unntak behandles av Administrasjonsutvalget Innkjøp av varer og tjenester skal stoppes/reduseres der det er mulig, og ikke får store konsekvenser for brukere Det fastsettes følgende fordeling av Kommunestyrets lønnskutt på 8,9 mill: o Fellestjenesten: 0,478 mill o Samfunnsutvikling: 0,101 mill o Oppvekst og kultur: 3,924 mill o Helse og sosial: 3,732 mill o Drift og utbygging: 0,667 mill Det iverksettes ingen nye driftstiltak resten av året Hovedutvalgene i samarbeid med kommunallederne må ha fokus på innsparingstiltak resten av året innenfor sine respektive ansvarsområder. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2017 til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen iverksette alle nødvendige tiltak for å redusere merforbruket resten av året, herunder: Det innføres begrensninger i inntak av vikarer, ekstrahjelp, overtid og reisevirksomhet Ledige stillinger holdes vakant ut året. Eventuelle unntak behandles av Administrasjonsutvalget Innkjøp av varer og tjenester skal stoppes/reduseres der det er mulig, og ikke får store konsekvenser for brukere Det fastsettes følgende fordeling av Kommunestyrets lønnskutt på 8,9 mill: o Fellestjenesten: 0,478 mill o Samfunnsutvikling: 0,101 mill o Oppvekst og kultur: 3,924 mill o Helse og sosial: 3,732 mill o Drift og utbygging: 0,667 mill Det iverksettes ingen nye driftstiltak resten av året Hovedutvalgene i samarbeid med kommunallederne må ha fokus på innsparingstiltak resten av året innenfor sine respektive ansvarsområder. Side 4 av 38

5 Sak 78/17 Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2017 til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen iverksette alle nødvendige tiltak for å redusere merforbruket resten av året, herunder: Det innføres begrensninger i inntak av vikarer, ekstrahjelp, overtid og reisevirksomhet Ledige stillinger holdes vakant ut året. Eventuelle unntak behandles av Administrasjonsutvalget Innkjøp av varer og tjenester skal stoppes/reduseres der det er mulig, og ikke får store konsekvenser for brukere Det fastsettes følgende fordeling av Kommunestyrets lønnskutt på 8,9 mill: o Fellestjenesten: 0,478 mill o Samfunnsutvikling: 0,101 mill o Oppvekst og kultur: 3,924 mill o Helse og sosial: 3,732 mill o Drift og utbygging: 0,667 mill Det iverksettes ingen nye driftstiltak resten av året Hovedutvalgene i samarbeid med kommunallederne må ha fokus på innsparingstiltak resten av året innenfor sine respektive ansvarsområder. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regnskapsrapport 2. kvartal 2017 Bakgrunn: Side 5 av 38

6 Sak 78/17 Netto budsjett/regnskap pr. tjenesteområde Konto Navn Regnskap Forbr i % KorrBud 2017 OpprBud 2017 Regnskap Regnskap 2016 Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,9 % POLITISK VIRKSOMHET ,6 % Sum inntekter -7 11,0 % Sum utgifter ,9 % RESERVER ,4 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,2 % FELLESTJENESTENE ,0 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,3 % SAMFUNNSUTVIKLING ,5 % Sum inntekter ,6 % Sum utgifter ,0 % OPPVEKST OG KULTUR ,5 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,8 % HELSE- OG SOSIAL ,1 % Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,2 % NÆRINGSFONDS ,0 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,1 % DRIFT- OG UTBYGGING ,9 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,5 % SELVKOSTOMRÅDET ,5 % Sum utgifter ,8 % REVISJONEN ,8 % Sum utgifter ,1 % HAVNEVESEN ,1 % Sum utgifter ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,3 % Sum utgifter ,9 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,3 % Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,5 % RENTER OG AVDRAG ,6 % Sum inntekter ,0 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBR ,0 % Sum inntekter ,6 % Sum utgifter ,4 % FONDS ,3 % Sum inntekter ,2 % AVSKRIVNINGER ,2 % Rådmannens kommentarer og vurdering: Regnskapsrapport 2. kvartal 2017 viser at Alta kommune kan styre mot et merforbruk i år på ca 30 mill. Regnskapssituasjonen etter 2. kvartal er bekymringsfull i forhold til å komme ut minimum i økonomisk balanse i år. Sannsynligheten for at Alta kommune får et negativt netto driftsresultat er reelt. Side 6 av 38

7 Sak 78/17 Som det fremgår av regnskapsrapporten er det i all hovedsak innenfor helse og sosial at de økonomiske utfordringene ligger. Rådmannen har heller ikke klart å dekke inn kommunestyrets budsjettvedtak om å redusere lønnsbudsjettet i 2017 med 8,9 mill. For å prøve å oppnå denne reduksjonen er innsparingen fordelt på tjenesteområdene i forhold til totalt lønnsbudsjett. Mye av merforbruket innen Helse og sosial kan relateres til økt ressursbehov hos brukere, samt et meget stramt arbeidsmarked. I tillegg så driver tjenesteområdet dyrt på noen områder. Helse og sosial har startet en prosess med å ta ned driften på noen spesifiserte områder, gjennom betydelige bemanningsreduksjoner. Dette skal gjennomføres på en ryddig måte, men vil nok føre til litt støy. Ut over dette vil det bli iverksatt et prosjekt (krever Kommunestyrets godkjenning) som skal omstille Alta kommune med mill innen utgangen av Tidligere år har økte skatteinntekter bidratt til et akseptabelt regnskapsresultat. Det er lite som tyder på at dette vil skje i år. De økte skatteinntektene i 2016 var engangs midler, som vi ikke oppnår i år. Rådmannen har fortsatt tro på at kommunen skal klare å redusere merforbruket frem mot regnskapsavslutningen, men dette krever felles innsats fra rådmannen, de ansatte, fagforeningene og kommunestyret. For nærmere analyser og kommentarer fra de enkelte tjenesteområdene vises det til regnskapsrapporten Side 7 av 38

8 Sak 79/17 BUDSJETTREGULERING 2 - INVESTERING 2017 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 17/3261 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjett 2017 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2018 justeres med de virkningene som reguleringen utløser Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjett 2017 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2018 justeres med de virkningene som reguleringen utløser Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjett 2017 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2018 justeres med de virkningene som reguleringen utløser Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 8 av 38

9 Sak 79/17 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjett 2017 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2018 justeres med de virkningene som reguleringen utløser SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Justering investeringsbudsjett september 2017» Andre saksdok.: Regnskap 2. kvartal 2017 Bakgrunn: Budsjettregulering 2 fremmes med basis i regnskap 2. kvartal Budsjettreguleringen omfatter bare investeringsbudsjettet. Regnskapet for både 1. og 2. kvartal signaliserte også i år at vi har en vesentlig lavere framdrift av investeringer enn forutsatt i budsjettet. Investeringsvolumet blir derfor i denne reguleringen ytterligere nedjustert. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: 110 Felles K618 Digitalt rådhus Bevilgningen i budsjett 2017 tas ut, jamfør regnskap 2. kvartal 116 Samfunnsutvikling K231 Industriområde Forventet forbruk nedjusteres med 2 millioner, jf. regnskap 2. kvartal. K349 Møllenes industriområde Påløpte kostnader dekkes med 10 tusen, jf. regnskap 2. kvartal K354 Skoddavarre boligfelt Bevilgningen i 2017 overføres til 2018, jf. regnskap 2. kvartal. K469 Skillemo industriområde Side 9 av 38

10 Sak 79/17 Utgiftene i 2017 nedjusteres med 48,7 millioner. Budsjettert inntekt på 10 millioner tas ut. Både utgift og inntekt overføres til 2018/2019. K472 Langnes industriområde 10 millioner overføres til K599 Forlengelse rullebane Det forventes ingen aktivitet i Bevilgningen tas ut. K617 BIM 1,7 millioner tas ut av 2017 og fordeles på 2018, 2019 og Oppvekst og kultur K466 Haldde renovering Bevilgningen for 2017 tas ut K576 AUSK renovering østfløy Prosjektet har forsinket framdrift. 15 millioner overføres 2018 K577 Investeringer skolestruktur Investeringsrammen for 2017 økes til 9 millioner, jf. regnskap 2. kvartal K589 Finnmarkshallen utvidelse Budsjettrammen for 2017 økes med 4,3 millioner på grunn av økte kostnader, jf. regnskap 2. kvartal. K603 Ridehall Budsjettrammen for 2017 reduseres til 1 million. Resten overføres JF regnskap 2. kvartal. K608 Alta museum stornaust Prosjektet er ferdig. Det tilleggsbevilges 39 tusen til dekning av påløpte kostnader. K953 Inventar Alta voksenopplæringssenter Kostnader til nettverksutstyr i det nye bygget var ikke med da kommunestyret bevilget midler til inventar. Dette tas nå med jf. regnskap 2. kvartal. NYTT PROSJEKT Ny sentralskole Det bevilges 500 tusen i 2017 til oppstartarbeider med ny sentralskole. Det planlegges for en totalramme på 400 millioner 300 Helse og sosial K458 Alta helsesenter 9 millioner overføres 2018 jf. regnskap 2. kvartal K583 Skansen aktivitetssenter Forsert framdrift. Rammen for 2017 økes med 12 millioner, og remmen for 2018 reduseres med 7 millioner. Netto styrkes rammen med 5 millioner i økte kostnader. I tillegg blir en feilaktig oppført refusjon fra budreg 1 tilbakeført med 128 tusen. 600 Drift og utbygging K462 Brannbil Prosjektet er forsinket, og overføres til Rammen økes fra 3,5 million til 5,5 million. K610 Ny Brannstasjon Forsinket framdrift. 32 millioner overføres til 2018 K620 Planlegging nytt parkeringshus Bevilgningen på 500 tusen overføres til 2018 Side 10 av 38

11 Sak 79/ Selvkost I følge regnskap 2. kvartal forventes et merforbruk på 1,765 millioner i Rammen styrkes tilsvarende, og fordeles på konkrete prosjekter i henhold til spesifikasjonene i regnskapsrapport for 2. kvartal. 900 Renter og avdrag K207 Startlån Budsjettet for mottatte avdrag på startlån nedjusteres med 9,5 million. Nedjusteringen dekkes fra tidligere mottatte ekstraordinære innfrielser som står på fond. K281 Egenkapitaltilskudd KLP Innbetalt beløp er 425 tusen høyere enn budsjett. Finansieres fra pensjonsreserven. K800 Finansiering av investeringsporteføljen Mottatte spillemidler for tidligere fullfinansierte kommunale prosjekter reduserer årets låneopptak tilsvarende. Oppsummering 2017: Investeringsutgiftene i 2017 reduseres i denne regulering med 121,992 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 107,780 millioner, momskompensasjon reduseres med 10,497 millioner, salgsinntekter reduseres med 10 millioner, tilskudd og refusjoner økes med 5,86 millioner, avsetning til fond reduseres med 9,925 millioner, og mottatte avdrag startlån reduseres med 9,5 millioner. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 197,762 millioner. Denne reguleringen innebærer en betydelig nedskalering av forventet investeringsvolum i og etterfølgende år: I denne regulering økes investeringene i 2018 og etterfølgende år med 117,853 millioner, låneopptak økes med 96,222 millioner, momskompensasjon økes med 11,631 millioner, salgsinntekter økes med 10 millioner. Den konkrete fordelingen mellom 2018 og de øvrige år i økonomiplan vil endelig avklares i økonomiplanen for Det viser seg at vi også i år starter med et investeringsbudsjett som er alt for optimistisk i forhold til faktisk framdrift på store investeringsprosjekter. Vi må bli bedre både administrativt og politisk til å få mer realistiske framdriftsplaner knyttet til de større investeringene våre. Vi har knyttet prosjektlederne for investeringer tettere på budsjettarbeidet, og forventer at dette skal resultere i at behovet for å justere investeringsbudsjettene skal bli mindre fra Forsinket framdrift betyr at låneopptakene er utsatt, ikke at de er tatt bort. Sett under ett forventes låneopptakene i bare å bli nedjustert med 11,558 millioner. For å ha en sunn og bærekraftig økonomi må aktivitetsnivået i drifta og veksten i renter og avdrag tilpasses til kommunens tilgjengelige ressurser. Side 11 av 38

12 Sak 80/17 K465 - ALTA OMSORGSSENTER Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: PRO K 465 Arkivsaksnr.: 15/279 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar videre utbygging av Alta omsorgssenter for en samlet prosjektkostnad på inntil kr. 898,0 mill. Administrasjon gis fullmakt til å iverksette fase 1, Samspillfasen, med entreprenør Bjørn Bygg AS, med mål om en revidert tilbudssum (målsum) på maksimalt kr. 693,0 mill inkl. mva. Oppnås ikke målsummen avsluttes samspillfasen og saken bringes inn til kommunestyret for ny behandling. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar videre utbygging av Alta omsorgssenter for en samlet prosjektkostnad på inntil kr. 898,0 mill. Administrasjon gis fullmakt til å iverksette fase 1, Samspillfasen, med entreprenør Bjørn Bygg AS, med mål om en revidert tilbudssum (målsum) på maksimalt kr. 693,0 mill inkl. mva. Oppnås ikke målsummen avsluttes samspillfasen og saken bringes inn til kommunestyret for ny behandling. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 12 av 38

13 Sak 80/17 Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret vedtar videre utbygging av Alta omsorgssenter for en samlet prosjektkostnad på inntil kr. 898,0 mill. Administrasjon gis fullmakt til å iverksette fase 1, Samspillfasen, med entreprenør Bjørn Bygg AS, med mål om en revidert tilbudssum (målsum) på maksimalt kr. 693,0 mill inkl. mva. Oppnås ikke målsummen avsluttes samspillfasen og saken bringes inn til kommunestyret for ny behandling. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: K.sak 57/16 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 57/16 den oppstart av detaljplanlegging og bygging av Alta omsorgssenter innafor en kostnadsramme på kr. 832 mill. inkl. mva. En forutsetning for vedtaket var at det ble gitt et investeringstilskudd fra Husbanken på kr. 290 mill. Kommunens ordinære låneopptak var kalkulert til kr. 376,0 mill. mens momskompensasjon var beregnet til kr. 166,0 mill Vedtaket var gjort på bakgrunn av et skisseprosjekt datert mai Kalkylen i skisseprosjektet omfatter fastmontert inventar/utstyr, slik som kjøkkenmaskiner, plattform for velferdsteknologi, bekkenspylere o.l, men inkluderer ikke løst inventar og utstyr slik som møbler, lagerreoler, senger og sluttbrukerutstyr ol. Kostnader utenfor byggetomta, slik som off. infrastruktur og parkering o.l var ikke medtatt og likeså var prisstigning frem til byggestart ikke innarbeidet. Usikkerhetsfaktor/margin/reserve var innarbeidet med 15 %. Høring/merknader: Vurdering: Side 13 av 38

14 Sak 80/17 Etter kommunestyrets vedtak om videreføring av prosjektet ble dette høsten 2016 og våren 2017 bearbeidet i samarbeid med brukerne, Husbanken og arkitekt. Denne gjennomgang medførte at arealet i prosjektet økte fra m2 i skisseprosjektet til m2 i forprosjektet. Dette utgjør totalt 856 m2 hvor hovedårsaken til økningen bl.a. er brukertilpasninger og tilpasninger pga. Husbankens krav ifm. godkjenning for tilskudd. I tillegg er det økt teknisk areal ifm. samarbeide med Finnmarkssykehuset omkring tekniske løsninger. Forprosjektet ble sendt ut på anbud våren 2017, som en totalentreprise med samspill, hvor 3 tilbydere leverte tilbud. Laveste tilbyder, Bjørn Bygg AS, Alta, ble innstilt med en tilbudssum på kr. 730,5 mill inkl. mva. Tilbudssummen fra Bjørn Bygg medfører at et samlet budsjett ved gjennomføring av prosjektet uten kostnadsreduserende tiltak ville medføre at totalkostnadene for prosjektet vil bli på ca. kr. 935 mill. I en innledende dialogfase med entreprenøren er det imidlertid synliggjort at det vil være mulig å finne besparelse for ca. kr. 30 mill. eks. mva. uten at areal og funksjoner berøres. Forslagene til besparelser går bla.a. ut på endret tekniske og arkitektoniske løsninger, valg av alternative materialer og utførelser samt reduksjon av kvalitet på en del fast inventar og utførelser. Det videre arbeid med prosjektet vil være delt i to faser: Fase 1, Samspillfasen. I denne fase bearbeides prosjektet sammen med entreprenøren og hans rådgivere i samarbeid med brukerne, og fasen avsluttes med at entreprenøren kommer med en revidert tilbud (målsum). Denne vil da danne grunnlag for en eventuell videre kontrakt som da baseres på de endringer som foretas i samspillfasen. Oppnås det ikke enighet kan samarbeidet mellom partene avsluttes i denne fase. Fase 2, Utførelsen I denne fase inngås en bindende kontrakt på utførelsen, kontrakten utformes som en totalentreprisekontrakt og kontraktssummen vil ikke bli endret uten at byggherre foretar/bestiller endringer i utførelsen. Byggeprosjektet gjennomføres da som avtalt i samspillfasen og innafor de rammer som er avtalt. Administrasjonen anbefaler at kommunestyret godkjenner en videreføring av prosjektet inn i fase 1, Samspillfasen, hvor prosjektet bearbeides med mål om å oppnå en målsum som minimum er kr. 30,0 mill. eks. mva. lavere en opprinnelige tilbudssum. Samlet prosjektkostnad ved en eventuell gjennomføring vil således ikke overstige kr. 898,0 mill. Økonomiske konsekvenser: Investeringskostnader Side 14 av 38

15 Sak 80/17 Totalkostnadene for prosjektet settes til kr. 898 mill. Prosjektkostnadene inkluderer alle kostnader med prosjektet innafor tomta inkl. normal prisstigning (2,5 %) frem til ferdigstillelse. Prosjektkostnadene inkluderer ikke løst inventar og utstyr, utstyr til velferdsteknologi, driftsutstyr eller sluttbrukerutstyr til beboere og ansatte. Disse kostnader er vurdert til kr. 15,0 mill. Kostnader for prosjektets anleggsbidrag ifm en eventuell utbyggingsavtale med Alta kommune for opparbeiding av infrastruktur i forbindelse med bygging av Omsorgssenteret og Nærsykehuet er ikke medtatt. De totale kostnader med dette er beregnet av Rambøll AS til ca. kr. 81 mill, og kostnadene er ikke medtatt da det ikke er avklart hvorledes kostnadene skal fordeles mellom Alta kommunen og de nevnte byggeprosjekt. I hovedsak gjelder disse infrastrukturkostnadene nytt kollektivfelt, rundkjøring, kryssløsninger og vegomlegging. Disse kostnadene vil i all hovedsak påløpe i 2021/2022. I prosjektet er kostnader med etablering av utvendig VA-anlegg som sikrer forbruks- og brannvann, samt avløp og overvannshåndtering for Omsorgssenteret og Nærsykehuset medtatt med ca. kr. 10,0 mill, en kostnad som skal fordeles likt (50/50) med Finnmarkssykehuset. Videre ble det høsten 2016 gjort avtale med Finnmarkssykehuset om at det i Omsorgssenteret skulle etableres ett felles varemottak, felles trafo/hovedtavle, reservekraftanlegg, varme-/kjøleanlegg samt avfall- og tøysug hvor partene skulle fordele kostnadene med investeringen. Dette ville samlet sett gi en rimeligere løsning for begge parter, og vil også driftsmessig være en vinn/vinn situasjon for begge prosjekt. Bla.a vil overskuddsvarme fra tekniske installasjoner og CT/MR benyttes til å lade grunnvannsbrønner som skal stå for 50% av energibehovet til oppvarming av begge bygg. Beregningen av kostnadsfordelingen er ikke foretatt, men antas at bidraget fra Finnmarkssykehuset her vil være ca. kr. 8 mill. I tillegg har Alta kommune påtatt seg kostnader omkring diverse planarbeide/utredninger mv. for ca. kr. 1,6 mill, en kostnad som skal fordeles likt mellom Alta kommune og Finnmarkssykehuset Utomhusarbeider er innarbeidet i prosjektet og utarbeides som en egen entreprise som tiltransporteres totalentreprenør og utføres sommeren 2019 og Entreprisen forventes sendt ut ila 2018 og har en budsjettramme på kr mill. Kunstnerisk utsmykking er innarbeidet i prosjektet med kr. 4,2 mill. Finansiering: Husbanken har i tilsagn datert gitt et investeringstilskudd til bygging av Alta omsorgssenter på kr. 295,34 mill. Side 15 av 38

16 Sak 80/17 Prosjektet finansieres på følgende måte: Investeringstilskudd fra Husbanken: kr. 295,3 mill. Momskompensasjon kr. 178,0 mill. Refusjon fra Finnmarkssykehuset: kr. 15,0 mill. Ordinært låneopptak: kr. 409,7 mill. Sum finansiering kr. 898,0 mill. I finansieringen er inntekt ved salg av Ekornsvingen- og Kåfjord sykehjem ikke medtatt. Disse eiendommer anses ved omsetning å kunne oppnå en betydelig verdi som da skal gå til fradrag i finansieringskostnadene. Side 16 av 38

17 Sak 81/17 KARTLEGGING OG UTRENING AV BIOGASS I ALTA Saksbehandler: Tor Håvard Sund Arkiv: V70 &32 Arkivsaksnr.: 17/3276 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune vil kartlegge og utrede biogasspotensialet i Alta kommune. Arbeidet er stipulert til kr Alta kommune bevilger kr til kartlegging og utredning. Beløpet belastes kraftfondet med kr og landbruksplanmidler med kr Øvrig kostnad dekkes av tilskudd fra Miljødirektoratet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Tilsagn Søknad om tilskudd til kartlegging av biogasspotensialet - Miljødirektoratet Elektronisk søknad - Søknad om tilskudd til kartlegging ab biogasspotensialet Saksutredning: Energi står høyt dagsordenen i norsk klimapolitikk og fornybar energi er særlig i fokus. En kartlegging og utredning om muligheten for fornybar energi er et ledd i denne satsingen. I kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret , heter det at Alta kommune vil arbeide for reduserte klimagassutslipp og økt miljø- og klimabevissthet. En ny kommunedelplanen for energi, miljø og klima ligger i kommunens planstrategi som ble vedtatt av kommunestyret Her er planprogrammet vedtatt og planen under utarbeidelse. På bakgrunn av dette søkte Alta kommune Miljødirektoratet om midler til kartlegging og utredning av biogasspotensialet i Alta kommune. Dette inngår som et av de foreslåtte tiltakene i Energi, miljø og klimaplan for Alta kommune. Bakgrunn: Side 17 av 38

18 Sak 81/17 Med snart innbyggere er Alta kommune Finnmarks største by. Kommunen er også Finnmarks største jordbrukskommune. Altafjorden med alle konsesjoner er Finnmarks største og Norges 4. største oppdrettskommune. Med denne befolkningen og aktiviteten blir det biogass, men hvordan få tak i den? I forbindelse med ny energi, miljø og klimaplan ønsker Alta kommune å kartlegge og få en utredning om muligheten til produksjon av biogass fra husholdningsavfall, skog, kugjødsel og oppsamling av ekskrementer fra oppdrettsnæringa. Alta kommune vil sende oppdraget ut på anbud til konsulentfirmaer som vil utføre kartlegging og utredning for å se om det er mulighet for «Biogass i Alta». Ved positiv tilrådning vil prosjektet ha oppstart høsten Økonomiske konsekvenser: Alta kommune vurderte kartlegging og utredning til en kostnad på kr Miljødirektoratet bidrar med kr Dette betyr at Alta kommune har en egenandel på kr Vurdering: Alta kommune er positiv til en kartlegging og utredning om biogass. Kommunens næringsavdeling med næring og landbruk ønsker å få se potensialet med nye næringer og arbeidsplasser. Dette viser innovasjon samt styrker omdømmet, kompetansen og nye muligheter for primærnæringene. På bakgrunn av dette vil Alta kommunes egenandel belaste kraftfondet med kr og landbruksplan med kr Side 18 av 38

19 Sak 82/17 STARTLÅN FRA HUSBANKEN ØKNING AV LÅNERAMME FOR 2017 Saksbehandler: Bjørn Conrad Berg Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 17/3128 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å øke lånerammen for startlån fra 40 millioner til 55 millioner i SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av startlån Startlån er et viktig boligsosialt virkemiddel. Hensikten med startlånsordningen er å bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg egnet bolig og beholde den. Alta kommune har de siste årene hatt en låneramme på 40 millioner pr år. I perioden har det vært en merkbar økning i gjennomsnittlig lånebeløp i forhold til antall innvilgede lån. Dette kan forklares med prisveksten i boligmarkedet, samt at kommunen i mindre grad gir toppfinansiering (det vil si tilleggslån for å dekke egenkapital for å få lån i privat bank). Av tabellen under (kilde «Forvaltningsrevisjon 2015 av startlån i Alta kommune») ser vi at Alta kommune tildeler færre startlån enn sammenligningskommunene, men beløp pr innbygger er høyere enn landsgjennomsnittet. Side 19 av 38

20 Sak 82/17 I 2017 har det vært ekstra stor pågang for å søke startlån og pr. 31. juli har Alta kommune brukt opp lånerammen på 40 millioner. Det er mange søknader som nå ligger på vent siden årets lånemidler er brukt. Flesteparten av startlånene gjelder familier med barn. Administrasjonen ber kommunestyret godkjenne en økning i lånerammen på 15 millioner slik at kommunen totalt kan låne ut 55 millioner i Side 20 av 38

21 Sak 83/17 LOVLIGHETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK 36/17 FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 033 &58 Arkivsaksnr.: 17/3292 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre fastholder at vedtak i sak 36/17 Framtidig skolestruktur i Alta er et lovlig fattet vedtak. Vedtaket er innholdsmessig lovlig og vedtaket har blitt til på lovlig måte. Lovlighetsklagen oversendes Fylkesmannen i Finnmark. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Lovlighetsklage, datert Saksfremlegg i kst.sak 36/ 17 Framtidig skolestruktur i Alta m/ vedlegg 3. Innkomne høringsuttalelser i alt 32 stk 4. Notat vedrørende lokalisering av skoletomt per 21. mars Kostnadsoverslag for renovering og vedlikehold av skoler i Alta per 13. mars Skisser Holmen skole 7. Skisse Ytre Enebakk skole 8. Skisse Alta skole 9. Notat med folkeregisterdata over barn i barnehage og skolealder i Alta per januar Brev fra Alta Sentrumsutvikling per 1. mars Mulighetsstudie, ny 4-parallellers 1-7 skole på Prestegårdsjorda 12. Illustrasjonsplan Prestegårdsjorda 13. Kopi av protokoll fra kommunestyrets møte Høringsbrev om Framtidig skolestruktur i Alta ny skole i sentrum. 15. Utredning om Framtidig skolestruktur i Alta ny skole i sentrum med vedlegg Side 21 av 38

22 Sak 83/17 I saksframlegg og i høringsrunde er vedleggene 4-12 felles. De er bare vedlagt en gang her. Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyrerepresentantene Raymond Londal, Trine Noodt, Tommy Hæggernes og Asbjørn Danielsen har i brev av 11.juni 2017 påklaget Alta kommunestyrets vedtak i sak 36/17. Alta kommunestyre vedtok følgende i møte den i sak 36/17: 1. Kommunestyret vedtar at det bygges ny sentrumsskole. I tilknytning til skolen bygges det idrettshall. Komsa og Bossekop skole slås sammen når den nye skolen tas i bruk. I tillegg inkluderes 5.-7.klassetrinn fra Aronnes i den nye skolen. Rektorene SKAL involveres jmf. budsjettvedtak desember Etter at kommunestyret har gjort vedtak, vil sak vedrørende de formelle høringsprosesser knyttet til videre framdrift igangsettes. 2. Skolen skal bygges på sentrumsnær tomt. 3. Tomten skal primært ikke ligge på dyrkbar mark. Punkt 1 vedtatt med 23 mot 11 stemmer Punkt 2 vedtatt med 22 mot 12 stemmer Punkt 3 vedtatt med 30 mot 4 stemmer De ovennevnte representanter har klaget på vedtaket som de mener er ugyldig. Rådmannen vurderer at kommunestyrets vedtak er et lovlig fatter vedtak. Vedtaket er innholdsmessig lovlig og vedtaket har blitt til på lovlig måte: Alta kommune har over tid arbeidet med å sikre skoler gode og moderne lokaler. Det er gjennomført arbeid der det er kartlagt kostnader ved å renovere skolebygg. Samtidig konkluderte en ekstern rapport om framtidig skolestruktur i Alta utført av Norconsult desember 2012 på oppdrag for Alta kommune at kommunen hadde mange og relativt små skoler. Bakgrunnen for at det ønskes bygd en ny sentrumsskole i Alta sentrum er at Komsa og Bossekop skole alle har behov modernisering og renovering. Aronnes skole har behov for mer areal og mer tidsriktige løsninger. Det er et behov for betydelige oppgraderinger for å kunne tilby et forsvarlig skolemiljø til elevene. Skolene har ikke en bygningsmessig standard som møter elevers og læreres forventinger. Det vises til saksfremlegget til kommunestyret hvor dette begrunnes nærmere samt tilsynsrapporter som viser at det er et behov for omfattende renoveringsarbeider/nybygg. Kommunestyret vedtok at fremtidens skolebehov best kan løses ved å bygge en ny skole i sentrum. Vedtaket er begrunnet ut fra skolefaglige og økonomiske vurderinger Rådmannen har ønsket å utrede og vurdere skolestrukturen som ledd i å utvikle skolene i Alta og sikre at vi gir elever det beste læringsmiljøet samt sikrer best mulig ressursutnyttelse. Kommunestyret gjorde i desember 2016 slikt vedtak: «..at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 3 4 -parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ 2020». Side 22 av 38

23 Sak 83/17 Rådmannen sendte derfor på høring et forslag om endringer i skolestrukturen der Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole ble slått sammen til en ny skole. Saken ble utredet slik at rådmannen kunne få på plass kommunestyrets vurderinger som grunnlag for videre arbeid. Rådmannen foreslo at det skulle bygges en ny skole i sentrum til erstatning for de tre skolene. Rådmannen ønsket å få innspill fra skoler og innbyggere, og saken ble derfor sendt på høring med høringsfrist I høringsbrevet skriver kommunen: «Medvirkning og merdemokrati er viktig for Alta kommune. Saken sendes på høring så tidlig i prosessen og før det er lovmessig krav om det, slik at så mange innspill som mulig kan inngå som grunnlag i den videre behandlingen av saken.» På bakgrunn av innspill i høringsprosessen ble det utformet et saksframlegg der innkomne høringsuttalelser er tatt med og vurdert. Det er avgitt i alt 32 uttalelser. Samlet utgjør høringsuttalelsene et vedlegg i saken på 70 sider. Rådmannen har i saksframlegget gjennomgått de ulike innspillene. Kommunestyret ble således fullt ut informert om alle forhold knyttet til forslaget om å slå sammen 3 skoler. Det er gjort vedtak om endring av skolestrukturen slik vedtaket beskriver. Kommunestyret valgte å slå sammen Bossekop og Komsa skole, og slo fast at ny skole skulle bygges på annen tomt i sentrum. Aronnes skole skal bestå videre som egen skole. Formelle prosesser knyttet til nedlegging eller sammenslåing av skoler vil følge når kommunestyret vedtar at en ny skole skal bygges. Da må kommunen sikre at det sendes på høring sak om nye kretsgrenser i Alta kommune. Ettersom tomtevalg for den nye skolen ikke er avklart, kan det heller ikke sendes ut et forslag til kretsgrenser. Sak om ny skole vil bli presentert til politisk behandling i form av valg av lokalisering (tomt), investeringsvedtak og evt romprogram. Det skal gjøres et betydelig utrednings- og vurderingsarbeid før saken er klar for realitetsbehandling i kommunestyret. Her er det ikke medtatt de prosesser som følger av behandling i medhold av Plan og bygningslov. Dernest må det utarbeides et forslag til nye kretsgrenser. En sak om kretsgrenser vil bli sendt ut fra kommunen sin side med 2 mnd høringsfrist slik det er anbefalt i rskriv fra Utdanningsdirektoratet. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Vurdering: Alta kommune sendte på høring et forslag om endring av skolestrukturen. Denne høringen ble gjennomført med mange høringsinnspill. Det var satt en høringsfrist på 3 uker, og der er ingen lovmessig anbefaling eller regulering av høringsfrister i slike saker. Ingen av innspillene tok til orde for at fristen var knapp. I rundskriv fra Udir heter det også: «Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak.» «I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes.» Side 23 av 38

24 Sak 83/17 Det er ikke levert forslag eller innspill knyttet til at saken er utilstrekkelig opplyst. Der foreligger en uenighet der noen mener at nedlegging av en skole skal ha samme saksbehandling som en forskrift om skolemønster. Alta kommune har fastsatt egen forskrift om skolemønster, og Alta kommune vil sende et forslag om ny forskrift om skolemønster ut på høring når tomtevalg er avklart, når trafikale forhold og skyss for elever er avklart. En slik høring vil få minst 2 mnd høringsfrist slik det er anbefalt. Det er riktig at saken hadde relativt kort høringsfrist, men Alta kommune mottok i alt 31 uttalelser. Videre ble det avviklet møter, og saken var behørig dekket i media og på sosiale medier. I tillegg ble det samlet inn i alt 1254 underskrifter som protesterte mot en ny stor skole i sentrum. Rådmannen ba i kommunestyresak 36/17 om avklaring på sammenslåing av 3 skoler i sentral Alta, og det ble bedt om fullmakt for videre planlegging. Kommunestyret valgte å endre sakens materielle innhold ved at det ble vedtatt å slå sammen to skoler, og kommunestyret vraket det foreslåtte tomtevalg. Kommunestyret er klart innenfor sitt myndighetsområde når det fatter vedtak om skolestrukturen. Samtidig skaper det en ny situasjon fordi viktige hensyn som må ivaretas i en sak om skolestruktur ikke er avklart med kommunestyret sitt vedtak. Dette gjelder trafikale forhold og forhold knyttet til skoleskyss. Det vil være viktig å sikre god belysning og gode prosesser for disse områdene i den videre planprosess. Det er også slik at det er krevende å finne en ny tomt. Dette arbeidet ivaretas av en bredt sammensatt arbeidsgruppe der skoler, administrasjon og politikere deltar. Det vil være kommunestyret som vedtar ny tomt for den nye skolen i sentrum. Under følger en kort gjennomgang av de anførsler som er tatt inn i lovlighetsklagen (tall henviser til klagen): 1. Vedtaket er ugyldig fordi det bryter med nærskoleprinsippet. Kommentar: Det er gjort et vedtak om sammenslåing av 2 skoler. Tomtevalg for en ny skole skal avklare nærskole for elevene. Her kan andre skoler enn de sammenslåtte være aktuelle. Når skolestrukturen endres, vil nærskolen for den enkelte bli definert. Det vises her til Otprp nr 46 ( ) der nærskolebegrepet er kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Nærskolebegrepet er mer nyansert, og det skal anvendes etter at ny skoletomt er valgt. 2. Alta kommune har feil forståelse av Udir sitt rskriv Kommentar: Det ligger i kjerneområdet av det kommunale selvstyret å fatte vedtak om skolestrukturen i en kommune. Vedtaket om å slå sammen 2 skoler er behandlet fullt ut forsvarlig. Alta kommune vil sikre ytterligere bred utredning av skolevei, barns beste og andre relevante forhold når det lages forslag til ny forskrift om skolemønster. Dette forslaget vil bli sendt alle berørte til høring. Kommunens behandling vurderes å være i tråd med rundskrivet. Det fremkommer av rundskrivets pkt 4 bokstav a ) at nedleggelse og forskriftsendring etter kommunens eget valg kan behandles som to separate saker, først et vedtak om nedleggelse, dernest en forskriftsendring som følge av nedleggelsen. 3. Vedtaket om nedleggelse av Komsa skole og Bossekop skole er ugyldig. Kommentar: Det ligger i kjerneområdet av det kommunale selvstyret å fatte vedtak om skolestrukturen i en kommune. Forslaget var å legge ned 3 skoler, men kommunestyret vedtok å legge ned 2 skoler og erstatte disse med en ny skole. Dette er fullt ut innenfor kommunestyrets kompetanse. Side 24 av 38

25 Sak 83/17 Høringsprosessen har sikret bredt engasjement, og det er gitt verdifulle innspill i prosessen. Høringen førte til at kommunestyret endret på rådmannens innstilling i saken. Vedtaket om å slå sammen 2 skoler er behandlet fullt ut forsvarlig. Barnets beste er vurdert i kommunens saksfremlegg og vil også bli vurdert i forbindelse med tomtevalg og ved ny behandling av kommunens forskrift om skolemønster. Kommunens viktigste argument i forhold til barns beste er knyttet til at en skole vil være bedre for barn miljømessig og læringsmessig. 4. Vedtak om elever på trinn fra Aronnes Kommentar: Elever på 5.-7.trinn fra Aronnes skole har i dag Bossekop skole som skolested. Dette følger av gjeldende forskrift om skolemønster i Alta kommune. Det foreligger ingen vedtak som endrer på dette. Når det bygges en ny sentrum skole skal elever på trinn fra Aronnes få definert sin nærskole. Det kan bli den nye skolen i sentrum eller annen skole som møter lovens vilkår. 5. Vedtak om bygging av ny storskole har ikke tomt. Kommentar: Dette er riktig. Tomt er ikke avklart, og det betyr at det ikke er mulig å fatte vedtak om bygging. Kommunestyret har imidlertid vist retning for videre utredning og ønsket mål for prosessen. Tomtespørsmålet arbeides med i en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Og her er naturligvis en rekke forhold knyttet til Plan og bygningslov som må ivaretas. 6. Høring med 3 ukers frist Kommentar: Det er riktig at høringsnotat og høringsbrev ble sendt ut med høringsfrist Høringen gjaldt spørsmål om nedlegging av 3 skoler samt det å bygge en ny skole i sentral Alta til erstatning for disse. Høringen viste et bredt engasjement, og kommunestyret la flere av innspillene i prosessen til grunn da vedtak ble gjort. Det er ingen som har tatt til orde for at det var behov for mer tid til høring. 7. Kort høringsfrist hindret allmennhetens innsyn Kommentar: Det er riktig at høringsfristen var kort. Imidlertid var engasjementet stort. Kommunen fikk mange innspill, og det var stor aktivitet gjennom møter og media. Oppsummerende vurdering: Saken ble initiert fra kommunestyret gjennom møte i desember 16. Rådmannen valgte en strategi med merdemokrati gjennom å sende sak vedrørende nedlegging av tre skoler på høring. Høringen medførte stort og bredt folkelig engasjement. Høringen hadde betydning for kommunestyrets vedtak. Etter kommunestyrets vedtak gjenstår flere runder med avklaringer og planlegging,- herunder spørsmålet om tomtevalg. Det betyr at innbyggere vil få muligheter til å gi innspill i ulike deler av prosessene som skal gjennomføres. Endelig vil alle berørte få mulighet til å si sin mening knyttet til behandling av ny Forskrift om skolemønster i Alta kommune. Rådmannen vurderer at kommunestyret har truffet et lovlig vedtak og kan ikke se at noen av anførslene som er anført i lovlighetsklagen kan føre til at kommunens vedtak må kjennes ugyldig. Rådmannen ber om en rask tilbakemelding fra fylkesmannen dersom fylkesmannen har behov for ytterligere opplysninger i saken. Side 25 av 38

26 Side 26 av 38 Sak 83/17

27 Sak 84/17 HØRINGSUTTALELSE - PARTNERSKAPSAVTALE FOR VERDENSARVEN STRUVES MERIDIANBUE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C51 Arkivsaksnr.: 16/4716 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyre slutter seg til fremlagte forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue og anbefaler avtalen/vedtektene vedtatt. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre slutter seg til fremlagte forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue og anbefaler avtalen/vedtektene vedtatt. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Alta kommunestyre slutter seg til fremlagte forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue og anbefaler avtalen/vedtektene vedtatt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til Partnerskapsavtale/ vedtekter av fra Finnmark fylkeskommune, datert Finnmark fylkeskommunes vedtak i sak 25/16 ang. opprettelse av verdensarvråd. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Side 27 av 38

28 Sak 84/17 Arbeidsgruppa for verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue har hatt følgende sammensetning: leder av hovedutvalget for kultur, samferdsel og miljø Geir Ove Bakken, som også har vært leder av arbeidsgruppa. Representanter fra styringsgruppa/ midlertidig faglig råd for Struve: Hammerfest kommune v/kultursjef Gerd Hagen Alta kommune v/rådgiver kultur Sylvi Bellika Kautokeino kommune v/ enhetsleder Karen Inger Anne Proksi. Verdensarvansvarlig i FFK har vært sekretær. Det har vært avholdt 2 møter. Arbeidsgruppas forslag er at verdensarvrådet skal være partssammensatt og sammensatt av politikere fra de tre involverte kommunene: Hammerfest, Alta og Kautokeino, samt Finnmark fylkeskommune. Som observatører er foreslått representanter fra Riksantikvaren og Kartverket, samt øverste administrative leder fra fylkeskommunen (fylkesrådmann) og de involverte kommunene (rådmann). I forbindelse med arbeidet for å nedsette verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue er det laget et forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for rådet. Verdensarvrådets mandat og sammensetning er skissert i avtalen. Forslaget til partnerskapsavtale/ vedtekter er bygget på de anbefalinger som er gitt i St. meld. 35 Framtid med fotfeste, vedtatt forvaltningsplan for verdensarven Struves meridianbue og hva planen sier om bl.a. formål, sammensetning, sekretariatfunksjon, rådets møtevirksomhet, hva skal være faste oppgaver for verdensarvrådet, stillingen som verdensarvkoordinator (VAK) og hva som skal være VAKs arbeidsoppgaver. Videre er det tatt med hvem som skal være partenes kontaktpersoner, økonomiske betingelser og muligheten for endring av partnerskapsavtalen/vedtektene. Høring/merknader: Alta kommune er sammen med Hammerfest og Kautokeino kommuner høringsinstanser før saken endelig behandles av fylkestinget i oktober. Vurdering: Det er gjort et grundig og godt arbeid med fremlagte partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue. Med bakgrunn i St. meld 35 Framtid med fotfeste og vedtatt forvaltningsplan for verdensarven Struves meridianbue er det vist stor lojalitet til disse dokumenters innhold og krav, for på denne måten å sikre en fremtidig god forvaltning og formidling av verdensarven Struves meridianbue. Side 28 av 38

29 Sak 85/17 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 17/2163 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Alta kommune vil legge til rette for bruk av den rettighetsfestede ordningen med BPA. For å ha god kvalitet og oppfylle lovens forsvarlighetskrav, trengs det en helhetlig organisering av tilbudet. Kommunen må ha systemer og rutiner som sikrer at tjenesten er forsvarlig. For å få god kvalitet på tjenesten stiller Alta kommunen krav til at assistenter får et forsvarlig arbeidsmiljø, og det stilles kvalitetskrav til leverandører. Alta kommune ønsker å legge til rette for valgfrihet og kommunestyret vedtar at innbyggere som har rett til BPA kan velge en av følgende arbeidsgivere i organisering av tjenester; Alta kommune, private tilbydere av BPA eller tjenestemottak. Administrasjonens innstilling: Alta Kommune vil legge bedre til rette for bruk av den rettighetsfestede ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse. For å bedre den faglige kvaliteten og oppfylle lovens forsvarlighetskrav, trengs en helhetlig organisering av tilbudet. Kommunen må ha systemer og rutiner som sikrer at tjenestene er forsvarlige. Kommunestyret vedtar derfor at kommunen selv skal organisere tjenesten Praktisk bistand som Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), der denne rettigheten slår inn. I den forbindelse opprettes det en 100 % stilling i Virksomhet for bistand for å administrere og drifte ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse. Stillingen plasseres organisatorisk under virksomhetsleder i Virksomhet for bistand. Årskostnaden beregnes til ca. kr og tas innenfor egne rammer i Virksomhet for bistand. Side 29 av 38