SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Barnevernsprosjektet v/ Siss-Mari Solli (30 min) Sykefravær i BU-tjenesten, gjennomgang og tiltak per avdeling v/svein O Hansen (30 min) Månedsrapport/status fravær SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/17 17/3100 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL /17 17/3261 BUDSJETTREGULERING 2 - INVESTERING /17 17/2895 BUDSJETTDRØFTINGER /17 17/3245 BEREDSKAPSPLANER - FOREBYGGING AV SEKSUELLE OVERGREP FOR BARNEHAGER OG SKOLER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 24 34/17 17/3199 ETABLERING AV KOMMUNALE FORELDREUTVALG FOR BARNEHAGER OG SKOLER 35/17 17/2492 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN, 36/17 16/4716 HØRINGSUTTALELSE - FORVALTNINGSPLAN FOR VERDENSARVEN STRUVES MERIDIANBUE 37/17 17/695 NY VEI THOMASBAKKEN SØR 38/17 17/695 NAVN PÅ NY VEI - BOSSEKOP BRYGGE 39/17 17/695 NAVN PÅ NY VEI - KRONSTAD BOLIGOMRÅDE Alta, den Hilde Søraa Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 30/17 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL 2017 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 17/3100 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2017 til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen iverksette alle nødvendige tiltak for å redusere merforbruket resten av året, herunder: Det innføres begrensninger i inntak av vikarer, ekstrahjelp, overtid og reisevirksomhet Ledige stillinger holdes vakant ut året. Eventuelle unntak behandles av Administrasjonsutvalget Innkjøp av varer og tjenester skal stoppes/reduseres der det er mulig, og ikke får store konsekvenser for brukere Det fastsettes følgende fordeling av Kommunestyrets lønnskutt på 8,9 mill: o Fellestjenesten: 0,478 mill o Samfunnsutvikling: 0,101 mill o Oppvekst og kultur: 3,924 mill o Helse og sosial: 3,732 mill o Drift og utbygging: 0,667 mill Det iverksettes ingen nye driftstiltak resten av året Hovedutvalgene i samarbeid med kommunallederne må ha fokus på innsparingstiltak resten av året innenfor sine respektive ansvarsområder. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regnskapsrapport 2. kvartal 2017 Bakgrunn: Side 3 av 24

4 Sak 30/17 Netto budsjett/regnskap pr. tjenesteområde Konto Navn Regnskap Forbr i % KorrBud 2017 OpprBud 2017 Regnskap Regnskap 2016 Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,9 % POLITISK VIRKSOMHET ,6 % Sum inntekter -7 11,0 % Sum utgifter ,9 % RESERVER ,4 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,2 % FELLESTJENESTENE ,0 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,3 % SAMFUNNSUTVIKLING ,5 % Sum inntekter ,6 % Sum utgifter ,0 % OPPVEKST OG KULTUR ,5 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,8 % HELSE- OG SOSIAL ,1 % Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,2 % NÆRINGSFONDS ,0 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,1 % DRIFT- OG UTBYGGING ,9 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,5 % SELVKOSTOMRÅDET ,5 % Sum utgifter ,8 % REVISJONEN ,8 % Sum utgifter ,1 % HAVNEVESEN ,1 % Sum utgifter ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,3 % Sum utgifter ,9 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,3 % Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,5 % RENTER OG AVDRAG ,6 % Sum inntekter ,0 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBR ,0 % Sum inntekter ,6 % Sum utgifter ,4 % FONDS ,3 % Sum inntekter ,2 % AVSKRIVNINGER ,2 % Rådmannens kommentarer og vurdering: Regnskapsrapport 2. kvartal 2017 viser at Alta kommune kan styre mot et merforbruk i år på ca 30 mill. Regnskapssituasjonen etter 2. kvartal er bekymringsfull i forhold til å komme ut minimum i økonomisk balanse i år. Sannsynligheten for at Alta kommune får et negativt netto driftsresultat er reelt. Side 4 av 24

5 Sak 30/17 Som det fremgår av regnskapsrapporten er det i all hovedsak innenfor helse og sosial at de økonomiske utfordringene ligger. Rådmannen har heller ikke klart å dekke inn kommunestyrets budsjettvedtak om å redusere lønnsbudsjettet i 2017 med 8,9 mill. For å prøve å oppnå denne reduksjonen er innsparingen fordelt på tjenesteområdene i forhold til totalt lønnsbudsjett. Mye av merforbruket innen Helse og sosial kan relateres til økt ressursbehov hos brukere, samt et meget stramt arbeidsmarked. I tillegg så driver tjenesteområdet dyrt på noen områder. Helse og sosial har startet en prosess med å ta ned driften på noen spesifiserte områder, gjennom betydelige bemanningsreduksjoner. Dette skal gjennomføres på en ryddig måte, men vil nok føre til litt støy. Ut over dette vil det bli iverksatt et prosjekt (krever Kommunestyrets godkjenning) som skal omstille Alta kommune med mill innen utgangen av Tidligere år har økte skatteinntekter bidratt til et akseptabelt regnskapsresultat. Det er lite som tyder på at dette vil skje i år. De økte skatteinntektene i 2016 var engangs midler, som vi ikke oppnår i år. Rådmannen har fortsatt tro på at kommunen skal klare å redusere merforbruket frem mot regnskapsavslutningen, men dette krever felles innsats fra rådmannen, de ansatte, fagforeningene og kommunestyret. For nærmere analyser og kommentarer fra de enkelte tjenesteområdene vises det til regnskapsrapporten Side 5 av 24

6 Sak 31/17 BUDSJETTREGULERING 2 - INVESTERING 2017 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 17/3261 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjett 2017 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2018 justeres med de virkningene som reguleringen utløser SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Justering investeringsbudsjett september 2017» Andre saksdok.: Regnskap 2. kvartal 2017 Bakgrunn: Budsjettregulering 2 fremmes med basis i regnskap 2. kvartal Budsjettreguleringen omfatter bare investeringsbudsjettet. Regnskapet for både 1. og 2. kvartal signaliserte også i år at vi har en vesentlig lavere framdrift av investeringer enn forutsatt i budsjettet. Investeringsvolumet blir derfor i denne reguleringen ytterligere nedjustert. Høring/merknader: Side 6 av 24

7 Sak 31/17 Økonomiske konsekvenser: Vurdering: 110 Felles K618 Digitalt rådhus Bevilgningen i budsjett 2017 tas ut, jamfør regnskap 2. kvartal 116 Samfunnsutvikling K231 Industriområde Forventet forbruk nedjusteres med 2 millioner, jf. regnskap 2. kvartal. K349 Møllenes industriområde Påløpte kostnader dekkes med 10 tusen, jf. regnskap 2. kvartal K354 Skoddavarre boligfelt Bevilgningen i 2017 overføres til 2018, jf. regnskap 2. kvartal. K469 Skillemo industriområde Utgiftene i 2017 nedjusteres med 48,7 millioner. Budsjettert inntekt på 10 millioner tas ut. Både utgift og inntekt overføres til 2018/2019. K472 Langnes industriområde 10 millioner overføres til K599 Forlengelse rullebane Det forventes ingen aktivitet i Bevilgningen tas ut. K617 BIM 1,7 millioner tas ut av 2017 og fordeles på 2018, 2019 og Oppvekst og kultur K466 Haldde renovering Bevilgningen for 2017 tas ut K576 AUSK renovering østfløy Prosjektet har forsinket framdrift. 15 millioner overføres 2018 K577 Investeringer skolestruktur Investeringsrammen for 2017 økes til 9 millioner, jf. regnskap 2. kvartal K589 Finnmarkshallen utvidelse Budsjettrammen for 2017 økes med 4,3 millioner på grunn av økte kostnader, jf. regnskap 2. kvartal. K603 Ridehall Budsjettrammen for 2017 reduseres til 1 million. Resten overføres JF regnskap 2. kvartal. K608 Alta museum stornaust Prosjektet er ferdig. Det tilleggsbevilges 39 tusen til dekning av påløpte kostnader. K953 Inventar Alta voksenopplæringssenter Kostnader til nettverksutstyr i det nye bygget var ikke med da kommunestyret bevilget midler til inventar. Dette tas nå med jf. regnskap 2. kvartal. NYTT PROSJEKT Ny sentralskole Side 7 av 24

8 Sak 31/17 Det bevilges 500 tusen i 2017 til oppstartarbeider med ny sentralskole. Det planlegges for en totalramme på 400 millioner 300 Helse og sosial K458 Alta helsesenter 9 millioner overføres 2018 jf. regnskap 2. kvartal K583 Skansen aktivitetssenter Forsert framdrift. Rammen for 2017 økes med 12 millioner, og remmen for 2018 reduseres med 7 millioner. Netto styrkes rammen med 5 millioner i økte kostnader. I tillegg blir en feilaktig oppført refusjon fra budreg 1 tilbakeført med 128 tusen. 600 Drift og utbygging K462 Brannbil Prosjektet er forsinket, og overføres til Rammen økes fra 3,5 million til 5,5 million. K610 Ny Brannstasjon Forsinket framdrift. 32 millioner overføres til 2018 K620 Planlegging nytt parkeringshus Bevilgningen på 500 tusen overføres til Selvkost I følge regnskap 2. kvartal forventes et merforbruk på 1,765 millioner i Rammen styrkes tilsvarende, og fordeles på konkrete prosjekter i henhold til spesifikasjonene i regnskapsrapport for 2. kvartal. 900 Renter og avdrag K207 Startlån Budsjettet for mottatte avdrag på startlån nedjusteres med 9,5 million. Nedjusteringen dekkes fra tidligere mottatte ekstraordinære innfrielser som står på fond. K281 Egenkapitaltilskudd KLP Innbetalt beløp er 425 tusen høyere enn budsjett. Finansieres fra pensjonsreserven. K800 Finansiering av investeringsporteføljen Mottatte spillemidler for tidligere fullfinansierte kommunale prosjekter reduserer årets låneopptak tilsvarende. Oppsummering 2017: Investeringsutgiftene i 2017 reduseres i denne regulering med 121,992 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 107,780 millioner, momskompensasjon reduseres med 10,497 millioner, salgsinntekter reduseres med 10 millioner, tilskudd og refusjoner økes med 5,86 millioner, avsetning til fond reduseres med 9,925 millioner, og mottatte avdrag startlån reduseres med 9,5 millioner. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 197,762 millioner. Denne reguleringen innebærer en betydelig nedskalering av forventet investeringsvolum i Side 8 av 24

9 Sak 31/ og etterfølgende år: I denne regulering økes investeringene i 2018 og etterfølgende år med 117,853 millioner, låneopptak økes med 96,222 millioner, momskompensasjon økes med 11,631 millioner, salgsinntekter økes med 10 millioner. Den konkrete fordelingen mellom 2018 og de øvrige år i økonomiplan vil endelig avklares i økonomiplanen for Det viser seg at vi også i år starter med et investeringsbudsjett som er alt for optimistisk i forhold til faktisk framdrift på store investeringsprosjekter. Vi må bli bedre både administrativt og politisk til å få mer realistiske framdriftsplaner knyttet til de større investeringene våre. Vi har knyttet prosjektlederne for investeringer tettere på budsjettarbeidet, og forventer at dette skal resultere i at behovet for å justere investeringsbudsjettene skal bli mindre fra Forsinket framdrift betyr at låneopptakene er utsatt, ikke at de er tatt bort. Sett under ett forventes låneopptakene i bare å bli nedjustert med 11,558 millioner. For å ha en sunn og bærekraftig økonomi må aktivitetsnivået i drifta og veksten i renter og avdrag tilpasses til kommunens tilgjengelige ressurser. Side 9 av 24

10 Sak 32/17 BUDSJETTDRØFTINGER 2018 Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 17/2895 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomiutvalget / Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar Rådmannens forslag til prioriteringer fra kommuneplanens samfunnsdel for 2018 Rådmannen ber om konkrete forslag til kostnadsreduserende tiltak SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Budsjettdrøftingsnotat KOSTRA-analyse Bakgrunn: I budsjettdrøftingsnotatet fremkommer en del økonomiske analyser av tjenesteproduksjonen i Alta kommune. Analysene gir et godt bilde av de politiske prioriteringene som er gjort de siste årene. Alta kommune bruker mer penger enn vi objektivt sett burde sammenlignet med landsgjennomsnittet og de største kommunene i Nord-Norge (korrigert for ulikheter i utgiftsbehov) på de fleste områdene. KOSTRA-tallene for Alta kommune viser at vi har et høyt kostnadsnivå på flere sentrale tjenester. Når vi sammenligner oss med de andre store byene i Nord-Norge så fremkommer det tydelig at Alta kommune driver sine tjenester dyrt. Side 10 av 24

11 Sak 32/17 Analysene viser videre at vi har et betydelig teoretisk innsparingspotensial sammenlignet med de kommunene som vi har valgt å sammenligne oss med. Det er imidlertid viktig å ikke ta disse analysene som absolutte sannheter. Sammenligningene gir grunnlag for refleksjoner over egne prioriteringer. Vi har i dag god kunnskap om egen tjenesteproduksjon, og på hvilke områder vi skiller oss ut (driver dyrere). Administrativt er budsjettprosessen for 2018 kommet langt, slik at utfordringsbildet for å komme i mål er avklart. For budsjett 2018 har vi et omstillingsbehov på 50 mill. kr. Det som gjenstår er å finne de konkrete tiltakene som vil gi et akseptabelt netto driftsresultat. I kommuneplanen har vi satt oss et mål om å ha et netto driftsresultat på 2 % over tid. Vi er ikke der i dag, og det vil bli en stor utfordring å nå dette målet i økonomiplanperioden. Alta er en kommune i vekst. Vi har økte behov innenfor tjenesteproduksjonen, vi tilrettelegger for næringsutvikling samt at investeringsbudsjettet er ekspansivt de kommende årene. Dersom kommunen skal klare å holde seg «flytende», må vi iverksette nødvendige tiltak både på inntektssiden og utgiftssiden. Etter rådmannens vurderinger ligger mulighetsrommet innfor følgende områder: Eiendomsskatt o Dersom vi øker eiendomsskatten på verker/bruk til 7 promille vil det gi 9 mill. og boliger fra 2 til 4 promille 18,4 mill. o Det skal i løpet av 2018 gjennomføres ny taksering av alle eiendommer i kommunen. Rådmannen forutsetter at dette vil gi ca. 30 mill. i økte eiendomsskatteinntekter. I tillegg er det i gjeldende økonomiplan tatt høyde for ytterligere 10 mill. i økte eiendomsskatteinntekter fra verk, bruk og næring fra Netto driftsresultat o I gjeldende økonomiplan har vi et budsjettert netto driftsresultat i 2018 på 1,04 %. Dette utgjør ca. 19 mill. kr. Det er mulig å redusere dette resultatet, men er ikke å anbefale. Omstillingstiltak o I prosessen så langt ligger det inne 37 mill. i MÅ tiltak. Dette er driftstiltak som enten allerede er iverksatt eller som kommer i 2018 på bakgrunn av politiske vedtak. Dette beløpet må reduseres. o Tjenesteområdene har til sammen kommet med omstillingstiltak på 10 mill. Dette arbeidet er foreløpig ikke ferdigstilt fra rådmannens side. Det må tas noen flere runder på dette området, slik at totalsummen økes betydelig. o Under forutsetning av Kommunestyrets godkjenning vil det til høsten bli startet opp et omstillingsprosjekt «Alta kommune endret for livskraftig drift i 2018». Prosjektet skal konkret bidra til at Alta kommune omstiller seg med mill. kr. innen utgangen av Dersom vi skal klare å oppnå omstillingsmålsettingen er det rådmannens vurdering at all Side 11 av 24

12 Sak 32/17 tjenesteproduksjon må underlegges et kritisk lys, samt at det ikke må legges for mange begrensninger i arbeidet («hellige kyr») Strukturendringer o I forbindelse med bygging av nytt omsorgssenter vil det fra 2020 komme store strukturendringer innen pleie- og omsorg. Det planlegges for samme omlegging innen bistandsavdelingen o Den samme strukturendringen må komme innenfor grunnskole. Rådmannen har synliggjort en effekt av denne strukturendringen i økonomiplanperioden Ta bort tilbud/tjenester o En mulighet som så langt ikke er synliggjort i drøftingsnotatet er å ta bort tilbud. Dersom det skal være mulig å få til et netto driftsresultat på 2 % i snitt i økonomiplanperioden må tilbud tas bort. Dette vil være en krevende prosess, og må vurderes opp mot de andre nevnte tiltakene. Dette vil i tillegg sannsynligvis bli en del av omstillingsprosjektet. Alta kommune har for tiden en stram, men fortsatt kontrollerbar økonomisk situasjon. Dette betinger imidlertid at vi snarest tar de nødvendige grepene for å få et nødvendig økonomisk handlingsrom de kommende årene. Årets budsjettopplegg utfordrer i større grad sunnheten i den kommunale økonomien enn tidligere år. Reservene er på et minimum, investeringsnivået er høyt og kommuneøkonomiproposisjonen for 2018 gir ingen drahjelp. Derfor er konklusjonen at vi må gjøre jobben selv innenfor de inntektsrammene vi har ved å identifisere omstillingsgrep og innovative endringsprosesser som bidrar til mer effektiv drift og smartere måter å løse oppgavene på. Høring/merknader: Rådmannens forslag til prioriteringer for 2018 fra kommuneplanens samfunnsdel har vært på intern høringsrunde blant fagforeningene og tjenesteområdene. Side 12 av 24

13 Sak 33/17 BEREDSKAPSPLANER - FOREBYGGING AV SEKSUELLE OVERGREP FOR BARNEHAGER OG SKOLER Saksbehandler: Mona Solheim Arkiv: F73 Arkivsaksnr.: 17/3245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar beredskapsplanene for forebygging av seksuelle overgrep for barnehager og skoler til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: BEREDSKAPSPLAN FOR FOREBYGGING AV SEKSUELLE OVERGREP I BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR FOREBYGGING AV SEKSUELLE OVERGREP I SKOLER Andre saksdok.: Ingen. Bakgrunn: I Alta kommunes skoler og barnehager har det manglet beredskapsplaner for forebygging og avdekking av seksuelle overgrep. Det ble derfor satt sammen en tverrfaglig gruppe bestående av barnehagefaglig ansvarlig, rektor, inspektør, barnehagestyrere, SMISO og kommunepsykolog som har jobbet fram slike planer. Planene har vært behandlet i rådmannens ledergruppe, som har gitt innspill, og legges her frem for Hovedutvalget til orientering. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Side 13 av 24

14 Sak 33/17 Beredskapsplanene blir et viktig arbeidsdokument for barnehagene og skolene i Alta kommune. De vil være til stor hjelp for ledelse og ansatte i tilfeller der det er mistanke om seksuelle overgrep. Det er viktig at alle vet hva som må gjøres, og det er lett å trå feil. Planene skal gjøres lett tilgjengelige for alle skoler og barnehager både på nett og papir, og den enkelte virksomhetsleder er ansvarlig for at planen gjøres kjent og implementeres ved den enkelte virksomhet. Side 14 av 24

15 Sak 34/17 ETABLERING AV KOMMUNALE FORELDREUTVALG FOR BARNEHAGER OG SKOLER Saksbehandler: Mona Solheim Arkiv: A12 Arkivsaksnr.: 17/3199 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommune etablerer ett kommunalt foreldreutvalg for skolene og ett for barnehagene i kommunen. Administrasjonen utarbeider retningslinjer og igangsetter arbeidet med etablering slik at foreldreutvalgene er klare fra og med 1. januar SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Kommunalt foreldreutvalg (FUB) - hefte Kommunale utvalg (KFU) hefte %C3%A5l+%282012%29.pdf Bakgrunn: Administrasjonen har over tid sett at det er behov for å etablere foreldreutvalg på kommunalt nivå, og anbefaler at det etableres ett slikt utvalg for barnehage og ett for skole. Formålet med etableringen er å styrke medvirkning, samarbeid og dialog mellom politisk nivå, administrasjon og foreldre/foresatte i kommunen. Foreldreutvalgene skal ivareta foreldresynspunkter overfor administrasjonen og de politiske beslutningsorgan i kommunen. De vil også kunne være høringsutvalg i saker som omhandler barns oppvekst og læringsmiljø, og vil gi et godt grunnlag for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike barnehager og skoler i kommunen. Side 15 av 24

16 Sak 34/17 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Det er ingen økonomiske konsekvenser ved etablering av foreldreutvalgene. Dersom det skulle bli aktuelt at utvalgene igangsetter aktiviteter eller tiltak som koster penger, må dette søkes om og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vurdering: Ved etablering av foreldreutvalg på kommunalt nivå vil en kunne få et bedre samarbeid mellom foreldrene/foresatte, administrasjon og politikere. Dette vil igjen bidra til en bedre barnehage/skolehverdag for kommunene innbyggere. Foreldrene vil enklere få fram sine synspunkter i saker og vil kunne bidra positivt i arbeidet med å utvikle barnehagene og skolene i Alta. For skoleadministrasjonen og politikere vil en lettere nå ut til foreldrene med informasjon, og kunne få innspill i aktuelle saker. Det foreslås å etablere et Foreldreutvalg for skole med en sammensetning på 7 til 9 medlemmer, og et for barnehage med 5 til 7 medlemmer slik de nasjonale anbefalingene tilsier. Alle typer skoler og barnehager må være representert i utvalgene. Det bør velges en egen leder av hvert utvalg. En møtehyppighet på 6 ganger per år vurderes som nødvendig i begge utvalgene, både for at medlemmene skal bli kjent med hverandre og for å holde seg og hverandre oppdatert. Foreldreutvalgene bør ha faste møtetidspunkt med administrasjonen. Videre bør de ha møte- og talerett i Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Andre utvalg eller organisasjoner kan invitere de til møte etter behov. Utvalgene selv bør også ha mulighet for å invitere organisasjoner, politiker eller andre til sine møter ved behov. Det må utarbeides konkrete retningslinjer for de to utvalgene. Side 16 av 24

17 Sak 35/17 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN, Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 17/2492 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommune støtter forslagene til endringer i opplæringsloven. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Kunnskapsdepartementet ønsker å endre opplæringslovens med: Ny 1-4 Tidleg innsats på trinn På 1. til 4. årstrinn, skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Og Ny 15-8 Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar. Begge forslagene en omtalt i Stortingsmelding 21 ( ) om Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Regjeringen mener det er behov for en praksisendring slik at elevene som sliter skal få ekstra støtte så tidlig som mulig. Både gjennom tiltak direkte i skolen, og at støttetjenestene i større grad enn i dag bistår i elevens læring. Lovforslaget er drøftet mellom regjeringen og KS. KS utrykker at forslagene ikke anses som nødvendige, fordi de mener gjeldende rett allerede dekker det som foreslås i endringene. Administrasjonen støtter seg på regjeringen og er positiv til endringene. Vi er av den oppfatning at gjeldende rett ikke har fungert godt nok, og ser at det er behov for en ytterligere innskjerping av innsatsen. Side 17 av 24

18 Sak 35/17 Vedlegg: HØRINGSBREV FLERFAGLIG SAMARBEID.PDF MELDINGSTEKST HØRINGSNOTAT FLERFAGLIG SAMARBEID.PDF Bakgrunn: Ny 1-4 Tidleg innsats på trinn Læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring. Dersom det ikke settes i verk tiltak tidlig i opplæringsløpet, blir forskjellene i læringsutbytte mellom elevene forsterket og de blir større utover i opplæringsløpet. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for opplæring for alle elever. Regjeringen mener det er behov for en praksisendring slik at elevene som strever med lesing, skriving og regning raskt får ekstra støtte. Tidlig innsats innebærer at skolene setter i verk tiltak for elever med en gang det er behov. For å sette skolene bedre i stand til å lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil regjeringen foreslå en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på trinn tidlig innsats. Ny 15-8 Betydningen av forebyggende arbeid og å ta tak i utfordringer så tidlig som mulig gjelder ikke bare i skolen, men også på mange andre områder som berører barn og unge. Forskning viser at læring foregår i et samspill mellom kognitive og sosiale og emosjonelle ferdigheter. Sosiale og emosjonelle ferdigheter som utholdenhet, håndtere egne følelser, nysgjerrighet, takle motgang spiller en stor rolle for elevenes læring. Årsaken til at en elev sliter faglig, er ofte sammensatt. Det kan ha sammenheng med ulike sosiale, emosjonelle, psykiske eller fysiske faktorer. Dersom andelen elever som ikke fullfører opplæringen med tilfredsstillende kunnskaper øker, kan det være utilstrekkelig å bare satse på tiltak med en skolefaglig innretning. Fullføring av grunnopplæringen har også betydning for barn og unge på andre områder enn skolen, slik som helse og arbeid. Fullføring av skolen kan dermed bidra til at virkningen av helsetjenester, sosiale tjenester og barnevernstiltak for barn og unges livsmuligheter blir større enn de ellers ville vært. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Ny 1-4 Tidleg innsats på trinn I statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt å øke bevilgningen til økt lærertetthet på trinn med 460 mill. kroner for å styrke kommunenes arbeid med tidlig innsats. Den samlede bevilgningen er på med dette på 1,3 mrd. kroner. Midlene skal benyttes til lærerårsverk som skal støtte arbeidet med tidlig innsats. Etter departementets vurdering legger tilskuddet til rette for at kommunene kan følge opp den nye plikten om intensiv opplæring. Ny 15-8 Side 18 av 24

19 Sak 35/17 Kunnskapsdepartementet mener denne endringen ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser. Administrasjonen tror begge tiltakene i en overgangsfase vil ha en del økonomiske konsekvenser knyttet til omlegging og OU-prosesser. KS har i sitt innspill påpekt at konsekvensene av en slik lovendring ikke er tilstrekkelig klar. De mener at reglene vil utløse nye kontrollrutiner, statlig tilsyn og økt saksbehandling. Vurdering: Administrasjonens har satt elevens beste opp mot de økonomiske og administrative konsekvensene, og mener at behovet for å sikre elevene best mulig opplæring må gå foran andre konsekvenser. Både nasjonalt og lokalt har vi utfordringer med å oppnå de faglige resultatene vi ønsker, og da mener vi at dette lovforslaget kan være med på å bidra. Side 19 av 24

20 Sak 36/17 HØRINGSUTTALELSE - FORVALTNINGSPLAN FOR VERDENSARVEN STRUVES MERIDIANBUE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C51 Arkivsaksnr.: 16/4716 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre slutter seg til fremlagte forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue og anbefaler avtalen/vedtektene vedtatt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til Partnerskapsavtale/ vedtekter av fra Finnmark fylkeskommune, datert Finnmark fylkeskommunes vedtak i sak 25/16 ang. opprettelse av verdensarvråd. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Arbeidsgruppa for verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue har hatt følgende sammensetning: leder av hovedutvalget for kultur, samferdsel og miljø Geir Ove Bakken, som også har vært leder av arbeidsgruppa. Representanter fra styringsgruppa/ midlertidig faglig råd for Struve: Hammerfest kommune v/kultursjef Gerd Hagen Alta kommune v/rådgiver kultur Sylvi Bellika Kautokeino kommune v/ enhetsleder Karen Inger Anne Proksi. Verdensarvansvarlig i FFK har vært sekretær. Det har vært avholdt 2 møter. Arbeidsgruppas forslag er at verdensarvrådet skal være partssammensatt og sammensatt av politikere fra de tre involverte kommunene: Hammerfest, Alta og Kautokeino, samt Finnmark fylkeskommune. Som observatører er foreslått representanter fra Riksantikvaren og Kartverket, samt øverste administrative leder fra fylkeskommunen (fylkesrådmann) og de involverte kommunene (rådmann). Side 20 av 24

21 Sak 36/17 I forbindelse med arbeidet for å nedsette verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue er det laget et forslag til partnerskapsavtale/ vedtekter for rådet. Verdensarvrådets mandat og sammensetning er skissert i avtalen. Forslaget til partnerskapsavtale/ vedtekter er bygget på de anbefalinger som er gitt i St. meld. 35 Framtid med fotfeste, vedtatt forvaltningsplan for verdensarven Struves meridianbue og hva planen sier om bl.a. formål, sammensetning, sekretariatfunksjon, rådets møtevirksomhet, hva skal være faste oppgaver for verdensarvrådet, stillingen som verdensarvkoordinator (VAK) og hva som skal være VAKs arbeidsoppgaver. Videre er det tatt med hvem som skal være partenes kontaktpersoner, økonomiske betingelser og muligheten for endring av partnerskapsavtalen/vedtektene. Høring/merknader: Alta kommune er sammen med Hammerfest og Kautokeino kommuner høringsinstanser før saken endelig behandles av fylkestinget i oktober. Vurdering: Det er gjort et grundig og godt arbeid med fremlagte partnerskapsavtale/ vedtekter for et verdensarvråd for verdensarven Struves meridianbue. Med bakgrunn i St. meld 35 Framtid med fotfeste og vedtatt forvaltningsplan for verdensarven Struves meridianbue er det vist stor lojalitet til disse dokumenters innhold og krav, for på denne måten å sikre en fremtidig god forvaltning og formidling av verdensarven Struves meridianbue. Side 21 av 24

22 Sak 37/17 NY VEI THOMASBAKKEN SØR Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 17/695 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Navnekomitéens forslag til innstilling legges frem i møte. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kart over ny vei gatekode Andre saksdok.: Forslag på veinavn Bakgrunn: Hovedutvalget for oppvekst og kultur er navnemyndighet ved opprettelse av vei- og områdenavn i Alta kommune. Dette gjøres etter oppdrag fra oppmålingsavdelingen som er ansvarlig kartmyndighet. I forbindelse med etablering av Thomasbakken Sør B12 kommer det en ny vei til området. Høring/merknader: Navnesaken har vært gjort kjent på Alta kommunes hjemmeside med en høringsfrist på 4 uker. Det er kommet inn et forslag. Vurdering: Navnekomiteen behandler saken og fremmer forslag til innstilling i hovedutvalgets møte. Side 22 av 24

23 Sak 38/17 NAVN PÅ NY VEI - BOSSEKOP BRYGGE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 17/695 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Navnekomitéens forslag til innstilling legges frem i møte. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kartskisse over ny vei gatekode Andre saksdok.: Forslag på veinavn Bakgrunn: Hovedutvalget for oppvekst og kultur er navnemyndighet ved opprettelse av vei- og områdenavn i Alta kommune. Dette gjøres etter oppdrag fra oppmålingsavdelingen som er ansvarlig kartmyndighet. I forbindelse med etablering av Bossekop brygge, Havspeil kommer det en ny vei til området. Høring/merknader: Navnesaken har vært gjort kjent på Alta kommunes hjemmeside med en høringsfrist på 4 uker. Det er kommet inn et forslag. Vurdering: Navnekomiteen behandler saken og fremmer forslag til innstilling i hovedutvalgets møte. Side 23 av 24

24 Sak 39/17 NAVN PÅ NY VEI - KRONSTAD BOLIGOMRÅDE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 17/695 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Navnekomitéens forslag til innstilling legges frem i møte. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kartskisse over ny vei gatekode Andre saksdok.: Forslag på veinavn Bakgrunn: Hovedutvalget for oppvekst og kultur er navnemyndighet ved opprettelse av vei- og områdenavn i Alta kommune. Dette gjøres etter oppdrag fra oppmålingsavdelingen som er ansvarlig kartmyndighet. I forbindelse med etablering av Kronstad boligområde/kronstad camping kommer det en ny vei til området. Høring/merknader: Navnesaken har vært gjort kjent på Alta kommunes hjemmeside med en høringsfrist på 4 uker. Det er kommet inn et forslag. Vurdering: Navnekomiteen behandler saken og fremmer forslag til innstilling i hovedutvalgets møte. Side 24 av 24