EVALUERINGSRAPPORT. LRS- øvelse Vikna LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERINGSRAPPORT. LRS- øvelse Vikna 2013. LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum"

Transkript

1 LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum LRS- øvelse Vikna 2013 EVALUERINGSRAPPORT

2 Denne rapporten er ment å sammenstille de inntrykk alle involverte sitter igjen med etter øvelsen hva angår hvilke forbedringsmuligheter / problemområder som er avdekket. Videre å peke på mulige tiltak i den forbindelse. Dette begrenser seg til først og fremst det som har med samvirke å gjøre men unntak kan finnes der det kan ha vært tvil om 1. Innledning EVALUERINGSRAPPORT LRS-ØVELSE I VIKNA 14. NOVEMBER FM Nord-Trøndelag og Forsvaret 2 Politiet på stedet - innsatsieder Politiet på stedet - Kommunikasjon mellom nødsentraler - stor forbedring fra tidligere Øvelser. innsatslederllrs Trippelvarsling fungerte bra. Nytt telefonsystem fungerte bra. Politiet på stedet - Alle Innsatsleder hadde god orden på de som var i KO. hadde samme situasjonsbilde. innsatsieder fungerer bra. fungerer bra. AMK og Helseforetaket God måloppnåelse. Alle momenter ble trent. AMK og Helseforetaket God deling av informasjon med de andre nødsentralene - i lo-sentralen God deling av informasjon med de andre nødsentralene - nytt nytt ledere var samlet i KO. telefonsystem telefonsystem Innmeldt av Ting som fungerte 2.1 Dette fungerte bra: LRS Statusrapporter mellom nødsentralene ble kjørt underveis i konferanse så alle LRS Staben ble satt tidlig. 2. Evaluering av faglige forhold Fylkesmannen lager en egen rapport som omhandler kommunens håndtering av hendelsen. rapportene studert, og forbedringspunkter samt det som gikk bra, trukket ut og satt opp i tabeller som gjengis nedenfor. Siste møte i Øvingsledelsen I plangruppen ble avholdt i Rørvik 28. november, altså 14 dager etter Øvelsen. Her ble alle Det er laget en egen oversikt for det faglige og en for det Øvingstekniske. Av de faglige forbedringspunktene som fremkom er de tre viktigste, (slik øvingsledelsen ser det), pekt på, gulet ut og satt øverst, øvrige er i tilfeldig rekkefølge slik de kom opp på møtet. Under tabellene for forbedringspunkter er det som øvingsledelsen anser som viktigst kommentert. øvingsledelsens observasjoner øvingsdagen. Rapporten er utarbeidet med støtte i: Førsteinntrykkssamling øvingsdagen. Rapporter fra deltagerne etter deres interne evalueringsmøter / samlinger. Rapporter og tilbakemeldinger fra kontrollere / evaluatorer og medlemmer av planleggingsgruppen. Evalueringsmøter i øvingsledelsen / planleggingsgruppen. som er utarbeidet ifm Øvelsen, (øvingsdirektiv, gjennomføringsdirektiv og HMS-direktiv), for hånden da detaljer omkring en enkelt etat eller organisasjon omhandles derfor ikke her. Disse regnes som interne forhold som må ordnes deretter. hvorvidt det dreier seg om interne forhold eller samvirkeforhold. Forbedringspunkter eller forbedringsornråder som eies av Rapporten peker også på ting som gikk bra. I tillegg til rapporten vil det være nødvendig å ha øvrige offisielle dokumenter for eksempel antall deltagere, markørvirksomhet osv finnes der. For å gå i dybden på forløpet hos den enkelte deltagende etat / organisasjon vil det være nødvendig å se på disses egne rapporter, logger osv. Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport

3 Ambulanse OLH er svært proaktiv, og ber tidlig om bistand fra FIS. Ambulanse Bra alarmering og disponering av ressurser. Ambulanse Gode tilbakemeldinger fra personell Ambulanse Bra organisert samleplass. Ambulanse Bra triagering. Sivilforsvaret Bra med tidlig varsling. Securitas øvingsmålene ble nådd. Securitas Sperreposten fungerte. 3 Etablering av samleplass skadde. Fylkesmannen Ble varslet fort av politiet. Lennsmannen kom fort inn i kommunens alle. Røde Kors Bra med tidlig varsling. Røde Kors Innsatsieder var flink i.f.m. at man fortsatte søk til man hadde oversikt over Fylkesmannen Gunstig at Avinor også er representert i kommunens kriseledelse. Fylkesmannen Kommunen hadde god kommunikasjon med de andre. Fylkesmannen Pårørende-/evaksenter fungerte bra. Fylkesmannen Både politi og Avinor stilte på evaksenteret. Fylkesmannen Politiet stilte på pårørendesenteret. kriseledelse. Ambulanse God måloppnåelse. Alle momenter ble trent borsett fra bruk av satelittelefon.

4 Ambulanse Pasienttransporten kommer i gang alt for sent. For mye fokus på tall Politi I Helse Avinor PBR Det ble ingen overtagelse fra PBR til politiet. Utrykningsleder syntes Politi 2.2 Faglige forbedringspunkter og ID. Pasienter ble holdt igjen til dette var på plass. oppfølging Innmeldt av Tema Ansvarlig for FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret 4 Ambulanse Merking er generelt for dårlig. Gjelder brann og helse. Vestene fungerer for dårlig. Nasjonal forskrift??? det var vanskelig å få kontakt med innsatsleder. Skyldes LRS Operasjonsledere var ikke samkjørt med stab. Bør Øve mer med stab. Politi sannsynligvis at innsatsleder trodde at fagleder brann hadde innsatsiedelsen mens PBR i praksis hadde innsatsiedelsen helt til politiet ankom. (Uklar kommando og kontroll manglende presis Brann Det var uheldig å flytte KO i så langt bort fra skadested. Spesielt med tanke på kommunikasjon mellom KO og UL. Helse Meget kritisk til plassering av KO. Det burde vært plassert ved stedet - Evaluator IL KO kunne vært plassert nærmere skadested? Politi overtagelse) samleplass. OLH blir også lite synlig for sine mannskaper. Røde Kors Uhensiktsmessig plassering av KO. Medførte at søket ikke ble så måtte hentes av ordonnans. WiderØe bør være mer proaktiv og å få ut LRS Må trene mer på å snakke i konferanse med nødstedte. Nødsentralene effektivt som det kunne vært. Politiet på Politiet syns det er utfordrende i forhold til kapasitet å avgi personell Politi/Avinor innsatsleder Avinor om at politiet burde ringt WiderØe i Bodø for å få listene. Brann Dårlig kommunikasjon mellom fagleder brann og i lo-sentralen - AMK og Må ha mer/bedre kommunikasjon mellom OLH og AMK. Helse tilbakemeldinger helseforetaket. AMK og Usikkerhet om hvordan kommunikasjonen mellom AMK og Helse / kommune helseforetaket. kommunalt kriseteam skulle være. AMK og Det tar for lang tid før sykehuset får identitet fra politiet. Politi helseforetaket. Helse Utrykningsteamet mangler tilstrekkelig merking. Kan forveksles med Helse Helse Utrykningsteamet mangler tilstrekkelig kunnskap om organisering av Helse skadested. Brann / helse ambulansepersonell. få Brann til Avinor. Planverk bør gjennomgåes. LRS Det var utfordrende for politiet å få passasjerlister. Innspill fra Politi I WiderØe WiderØe lokalt har også passasjerlister. Gikk ut beskjed om at listene listene._planverk_må_gjennomgås._dette_holder_ikke. Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport

5 Avinor tårn Samtalen med nødsentralene tok alt for lang tid (3 min og 41 sek). Nødsentralene Avinor PBR For dårlig plan over trafikkflyt på og ved skadested. Førte til Politi / Avinor bårepakke. Disse må kunne brukes i ambulanse. antall, type osv. Oversikten viser at det finnes for få bårer av riktig Innspill fra politiet om at tårnet kunne ha trukket seg ut fra konferansen. Må uansett trene mer på å snakke i konferanse. Securitas Uklare beskjeder fra STY til innsatsieder. Politi alle etater I organisasjoner har meldt inn type. Alle etater I organisasjoner bør som minimum ha hver sin 5 Evakuering pasienttransport fra skadested. Foto NA til feildisponeringer ved at man binder seg til disse løsningene. øvelsen_avdekket_imidlertid_ikke_at_dette_skjedde. ikke helt klarlagt. Forhåndsplaner slik som de AVINOR har med opphopning og forsinkelser. Helse Evakueringspunkt ble plassert for langt unna. Årsaken til dette er Politi Røde Kors Ble stående for lenge i STY før de slapp inn. Politi tanke på rekkefølgen man snakker til pressen på. evaksenter. politiet Widerøe kunne vært proaktive og tilbydd. Kommunen Det må være en bedre forståelse ang hvem som har ansvar for, og Politi hvem som leder, evakuertsenteret. til_at_varmeteltet_ble_15-20_unødige_minutter_forsinket. forhåndsutpekte plasser for de forskjellige funksjoner kan også føre Sivilforsvaret Ble stående for lenge i STY, før de slapp inn. Dette førte blant annet Politi I Securitas Fylkesmannen Organisering av pressekonferansen burde vært bedre. Spesielt med Kommunen Fylkesmannen Pårørende bør orienteres før pressen. Gjelder spesielt på pårørende- / Kommunen / Politiet Det tok for lang tid å opprette samleplass. Helse Avinor Widerøe hadde bestilt to busser. Politiet spurte aldri etter disse. Politi / Widerøe Ambulanse Hver pasient bør ha sin egen båre. Mye flytting kan forverre Alle etater. pasientens tilstand. Bårekapasiteten bør gjennomgås. En oversikt er utarbeidet av øvingsforum

6 2.3 Kommentarer: Uttransport av pasienter: Med så stor transportkapasitet til stede, og med tanke på hvor viktig det er for å redde liv at kritisk skadde kommer hurtig til behandling ved sykehus, er dette helt klart forbedringspunkt nummer en. Det tok alt for lang tid før transport ble iverksatt. Fra PBR var på stedet, (kl.08.13), tok det 1,33 timer,(kl.09.46), til første pasient ble fraktet ut. Det var fire ambulanser på stedet kl Allikevel tok det 1, og SEAKING SEAKING ble satt i søk etter savnede i stedet for uttransport av kritisk skadde. timer etter det før transport fant sted. Luftambulansen fra Brønnøysund landet ki.08.55, fra Trondheim landet FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret 6 informasjon om dette på forhånd. øvingsforum Brann Bør være bedre samband mellom øvingsledelse og evaluator. Bedre LRS Brann Bra med pågang fra media mot 1 I 0-sentralen Brann 1 lo-sentalen ønsker mer trening i samband med sine folk ute. LRS-Øvingsforum LRS-øvingsforum må ta ansvar for samband mellom øvingsledelse LRS deltar i planleggingen må også styre markørene under selve Øvelsen. Brann Bra Øving i samvirke. Politi Etterlyser bedre markørledelse. En del markører gikk over i funksjon LRS Namsos ble sittende å vente p.g.a. uklar kommunikasjon. Offentlig øvingsforum som observatør. Det skapte en del forvirring og frustrasjon. Døde øvingsforum Politi Det bør finnes busskapasitet til å evakuere uskadde og lettere skadde. LRS PolitiIHV Program og gjennomføring av gjesteprogram kan forbedres. Leder LRS for gjestene bør ha samband for å få informasjon. Lederen bør øvingsforum orientere gjestene. Positivt at man får se alle stedene det øves. besøkende. Fylkesmann Det er viktig at man bruker markørene man inviterer. Markører i LRS Sivilforsvaret øvingsledelsen bør sjekke ut hver enkelt markør etter at jobben er LRS Politistudentene bør være en egen gruppe, ikke sammen med skal ikke gå inn i innsats som hjelpestyrker. Markøransvarlig som gjort. øvingsforum og kontrollere øvingsforum oppfølging øvingsforum beklagelse_er_gitt_til_disse. Innmeldt av Hva Ansvarlig for 3.1 øvingstekniske forbedringspunkter og øvingstekniske forhold som gikk bra 3. Evaluering av øvingstekniske forhold omstendigheter som manglende overgivelse av kommando samt feilpiassering av KO har nok vært medvirkende som om helse har hatt feil fokus ift pasientbehandling. De to andre forbedringspunktene som er gulet ut må ikke tilstrekkelig oversikt og kontroll med det som foregikk til å kunne gripe inn og få iverksatt ting. Uheldige Årsaken synes noe uklar men mye har antagelig opphav i manglende kommando og kontroll. I tillegg synes det derfor sees i sammenheng med dette. De I den som til enhver tid hadde kommandoen og ledet innsatsen hadde sviktet mht prinsippet om bad and go. faktorer men det forklarer ikke alt. Det ser også ut til at ryggmargsrefleksene hos ambulansepersonellet har JlJ3 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport. Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013

7 organiseres. øvingsforum gjester. øvingsforum mer aktiv under selve øvelsen. øvingsforum Helse Det er en fordel å samle nøkkelpersoner kvelden før eventuelt LRS tidligere og ta en skikkelig briefing på Øvelsen. Kanskje t.o.m. en øvingsforum Helse Vi bør brife kontrollerne bedre på forhånd. LRS tabletop-øvelse. LRS-øvingsforum Vi bør se på forskjellig merking av kontrollere, observatører og LRS LRS-øvingsforum Vi bør se på antallet gjester og observatører som er med. Disse må LRS LRS-øvingsforum Leder for gjestene bør være med og lage Øvelsen. Han / hun bør være LRS 7 Ambulansepersonell ankommer skadestedet. Røde Kors Det er viktig at alle får øvd. Sea-King fant markører som var LRS styring med hendelsesforløpet. øvingsforum Helse Man bør vurdere å styre Øvelsen bedre for å sikre at alle LRS Sivilforsvaret Man bør vurdere å innføre bruk av dreiebok igjen for å ha bedre LRS Kommunen Det er viktig at nye representanter fra kommunene som skal inn i LRS øvingsledelsen får god informasjon om hvordan man skal organisere øvingsforum Avinor Det er bra at nabovarsel ble utsendt. Dette må vi fortsette med. LRS Øvingsmomenter blir gjennomført. I den forbindelse er det viktig med øvingsforum man får bedre trening. Helse Alle markører ble fulgt av en fasilitator på sykehuset. Dette gjør at Her bør alle bli bedre. Politi Man må vurdere å Øve redningsledelse. LRS LRS-øvingsforum Luftambulansen bør være med i planleggingen av Øvelsen hvis de LRS LRS-øvingsforum Alle etater/organisasjoner er for sene med å melde inn Øvingsmål. Alle en øvelse. Ønsker det selv. øvingsforum tiltenkt hjelpestyrker. øvingsforum god kommunikasjon mellom øvingsledelse og kontrollere. øvingsforum øvingsforum øvingsforum synliggjort og at vi derigjennom får aksept og ressurser til å Øve. LRS-øvingsforum Det er viktig at vi har gjester, slik at vi og jobben vi gjør blir

8 dokumenter, terminologi osv. Dette bør legges inn som en del av oppstarten for hver plangruppes arbeid. 3.2 Kommentarer øvingspianlegging I plangruppen som senere blir øvingsledelse under gjennomføringsdelen: For hver ny LRS-Øvelse kommer det et antall mennesker med i plangruppen som har noe mindre erfaring i det å lage slike Øvelser enn de som sitter i Øvingsforum. Det er åpenbart behov for en innføring i faget mtp aktuelle FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret 8 bærer følgelig blå vest. forskjellige lederfunksjoner, for bestemte punkter mtp sikkerhet og en kan ha kontrollere som gjør en Bortsett fra sikkerhetsieder oppholder Øvingsledelsen seg normalt i øvingsleders KO og bare unntaksvis blant de spillende. Den som leder gjestene, (guiden), hører også til øvingsledelsen og Kontrollere, (som også fyller funksjonen evaluator), bærer sorte vester. En kan ha kontrollere for de opplæring før Øvelsen. utgangspunktet ikke merking. Hvis en velger å merke dem kan gule armbind brukes. Mellomkategorien tillates normalt ikke. Enten er du øvingsledelse, presse / fotograf, kontroller eller kontrollervesten betyr at du som bærer den har en spesiell dedikert oppgave. gjest. Kontrollervest skal ikke deles ut for å skjule at noen bare har lyst til å se på alle skal vite at > Kun øvingsledelsen og presse eller dedikerte fotografer bærer blå vester med forskjellig merking. > Gjester er under ledelse av guiden, skal ikke tillates å bevege seg fritt blant de spillende, og trenger i jobb innenfor bestemte tidsrom. Alle disse rapporterer til Øvingsledelsen og gis god informasjon / øvingsledelse, kontrollere, gjester, presse og observatorer mange som hadde observatørstatus og var iført blå vest og som egentlig verken var gjest eller kontroller. Disse problemer med å få tatt et bilde uten at en blå vest ble med, slik det ble uttrykt. Følgende tiltak kan bøte på dette: gikk nærmest fritt omkring på skadestedet. Dette illustreres ved at de som skulle ta bilder av øvelsen hadde øvelsen viste at det lett blir kaos hvis en ikke har kontroll med disse forskjellige kategoriene. Det var altfor merking m.m. lage spillet. Videre må gjestene styres slik at de ikke forstyrrer de spillende, de må kunne lytte på Øvingsleder om hvor gjestene kan oppholde seg, hvilke innfartsvei de skal nytte, hvor bussen skal vente på dem striks guide. osv ift skadestedet. Alle gjestene trenger ikke nødvendigvis å være merket med vester hvis de er underlagt en Vedkommende må kunne forklare og veilede underveis noe som er vanskelig hvis en ikke har vært med på å redningskanalen osv. Guiden, hvis vi velger å kalle ham / henne det, må på forhånd ha blitt enig med planleggingen av Øvelsen fra første stund, og ved det ha førstehånds kjennskap til den Gjester Det er naturlig, nødvendig og Ønskelig at gjester får overvære øvelsene. Hvis gjestene skal få godt utbytte av å besøke våre Øvelser må vi legge bedre til rette for det. Den som er guide eller leder for dem må ha vært med på Kontrollerne, som hos oss samtidig er evaluatorer, må knyttes til øvingsledelsen på en mye bedre måte. Det må understrekes at disse er underlagt øvingsledelsen og ikke egen etat. Det må opprettes et eget sambandsnett til skadestedet og må på en enkel måte kunne styres fra Øvingsleders KO. De må samkjøres og instrueres enda Kontrollere og evaluatorer: disse hvor lederstasjonen befinner seg i Øvingsledelsens KO. Kontrollerne er Øvingsledelsens Øyne og Ører på bedre i forkant av Øvelsen. Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport

9 merket Presse. Alle må da vite at dette betyr at de ikke er med i spillet men at de skal lage reportasje om øvelsen og har fritt leide. > Presse og I eller personer som er innleid for å fotografere eller filme utstyres med egne vester som er FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret 9 players action. Så kan en heller vurdere når klokkeslettet er der om det er nødvendig å spille inn noe, eller om savnede noe som var ment som en oppgave for hjelpestyrkene. En kan gjerne også sette inn klokkeslett som angir når det og det tiltaket skal sjekkes utført selv om det er det er naturlig å gi spillerne noe mer tid. Jevnfør hendelsen i øvelsen der SEAKING ble satt inn i søk etter nødvendig å lage en enkel dreiebok som først og fremst er hendelsesbasert Dreiebok For å ha bedre kontroll med at tiltak som plangruppen ønsker skal bli utført faktisk blir det er det antagelig en vil. En kontroller må ha som egen oppgave å sjekke ut alle markørene etter at de har gjort jobben sin og sørge for at de kommer seg dit de var tenkt å komme seg. En slags Øvingsledelsens evakueringspunkt om den. Han eller hun er å betrakte som en kontroller, og må ha hjelpere etter behov som også er kontrollere Markøransvarlig under øvelsen bør ha deltatt i planleggingen av øvelsen og ha førstehånds kjennskap til under ledelse av markøransvarlig. Alle merkes som kontrollere men med egen påskrift på vesten. vanskeligheter for de spillende. Det skjedde uheldige ting rundt de markørskadde under Øvelsen. Noen av dem stod opp fra de døde og gikk Markører I rollespill over i rollen som innsatspersonell mens andre bare forsvant fra skadestedet. Dette skapte selvfølgelig Følgende tiltak kan gjøres for å bedre på kontrollen med markørene og deres gjøren og laden: Samleplass skadde og triagering. Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret. FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport

10 skulle kunne nås, og at de enkelte deltagende etater / organisasjoner / institusjoner skulle kunne nå sine Øvingsmål. Hovedinntrykket etter Øvelsen er at det var laget en god arena fra plangruppens side for at hovedmålene med Øvelsen 4.1 Generelt 4. Oppsummering / Konklusjoner I Avsluttende bemerkninger FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret 10 øvingsleder Politioverbetjent Stig Fredriksen Torkild Bruun Sekretær Sivilforsvarsinspektør LRS Øvingsforum takker alle som har bidratt til å gjøre dette til en god og viktig øvelse for Nord-Trøndelag. Det er derfor av avgjørende betydning at deltagende etater I organisasjoner selv tar fatt i forbedringspunktene. Det kan og bør gjøres både internt og / eller i samarbeid med andre. øvingsforum oppfordrer sterkt til at man i tillegg til interne først da øvelsen blir vellykket. øvingsforum anbefaler sterkt at det gjennomføres en samling av et eller annet slag der en oppfølginger tar initiativ til forskjellige samvirketiltak lokalt som seminarer, tabletops, spilløvelser eller lignende. Det er tar for seg årsakene til for sen uttransport slik at en vet hvorfor dette ble slik, og dermed kan treffe tiltak. Målgruppe for samlingen bør være innsatsledelsen. seg erfaringene fra øvelsen inn i planleggingsprosesser for senere øvelser. LRS-øvelsen rullerer i LRS Nord-Trøndelag sitt øvingsforum kan ikke pålegge noen å treffe noen tiltak etter øvelsen, bare oppfordre til det. Forum vil imidlertid ta med 4.2 Oppfølging av rapporten I videre arbeid rammen av en stor uønsket hendelse som er så kompleks at alle aktører innenfor redningstjenesten blir Øvd og prøvd. LRS øvingsforum sin oppgave er på vegne av LRS Nord-Trøndelag å skape en årlig arena der en Øver samvirke innenfor store geografiske område og kommer normalt ikke tilbake til sanmie område før etter 6 år. ville mistet mange pasienter som var kritisk skadde på grunn av manglende behandling ved sykehus. men også mye som er bra. Det som overskygger er dette med sen uttransport, og som i verste fall ville kunne medført at en Når det gjelder de spillendes håndtering av utfordringene så er det avdekket mange forbedringspunkter / problemområder Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, LRS-Øvelse Vikna 2013 LRS Nord-Trøndelag øvingsforum Evalueringsrapport

11 7901 Rørvik Vikna kommune Postboks 133 Sentrum E-post: Vår ref.: 201 3/1 000 Arkivnr: Tlf. direkte: Saksbehandler: Knut Bakstad Deres ref.: Vår dato: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett: Ntw.fyIkesmannen.no/nt Postboks 2600 Statens hus Telefax: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: fmntpostfylkesmannen.no Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrfl Kommunalavdelingen Seniorrådgiver Knut Bakstad Kommunalavdelingen Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavnås Med hilsen under øvelsen. Vi takker for gode kommentarer på rapporten og for omfattende tilrettelegging forut for og november Øvelsen var en del av LRS øvelsen 2013 og rapporten om kommunens Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte øvelse for Vikna kommune torsdag 14. deltagelse inngår som en del av den samlede evalueringen. Rapport etter øvelse - Vikna kommune 14. november 2013 i Nord-Trønde ag Fylkesmannen

12 Hovedmål for Lokal Redningssentral (LRS) øvelsen kriseledelsen, sentralbord, evakuert- og pårørendesenter. Øvelse for den enkelte kommune gjennomføres hvert fjerde år som del av Fylkesmannens embetsoppdrag punkt 54.2 Øvelser. Hensikten med øvelsen var å trene den kommunale beredskapsorganisasjonen med fokus på Bakgrunn Rapport etter øvelse for Vikna kommune 14. november 2013 Savner at kommuneoverlegen ikke inngår i kommunens faste kriseledelse, dette er en viktig funksjon for å vurdere bruk av POSOM i samspill med politiet og etter oppdrag fra politiet. teamet og andre helserelaterte forhold. Avdelingsleder rus- og psykiatri (leder POSOM) tiltrådte kriseledelsen når pårørende og mottakssenter var etablert og personell fordelt. Loggen var god og innholdsrik, samtidig redusert effektivitet grunnet dårlig luft. Helse og sosialsjefen var imidlertid en del av kommunens kriseledelse. kunne det blitt brukt flere loggførere i den mest hektiske perioden. I DSB-CIM kunne også funksjonen «Frigitt logg» blitt utnyttet. Rommet til kriseledelsen er ikke stort og gir over tid Når kriseledelsen settes så var også loggfører tilstede. Lensmann var på plass kort tid etter. 1.1 Hvordan virket kriseledelsen organisert/bemannet? Kriseledelsen Evalueringspersonellet som fulgte kommunens aktiviteter har kommentert følgende: ble klart at en skoleklasse tilhørende ungdomstrinnet var blant passasjerene. nærmere. fra flyplassen var de første som ankom ulykkesstedet. LRS hovedrapporten beskriver dette Ulykkesstedet var plassert rett på utsiden av flyplassens område, men slik at Brann- og havari Kommunen ble raskt berørt da hendelsen var lokalisert i kommunen i tillegg til at det tidlig øvelsen tok utgangspunkt et fly fra Rørvik lufthavn havarerte rett etter avgang fra flyplassen. Beskrivelse av aktiviteten: Øve bruk av krisestøtteverktøyet CIM Videre skal det øves etablering og drift av pårørendesenter og mottakssenter for evakuerte Det skal også øves kommunikasjon mellom politiets operasjonssentral og den kommunale Øve kriseteam (POSOM-team) i samarbeid med Nærøy kommune kommunal kriselede lse med serv icekontor og infotj eneste. kriseledelse. Øve så stor del av den kommunale organisasjon som anses nødvendig og med vekt på Hovedmål for Vikna kommune redningsarbeidet i ekstraordinære situasjoner. Øve samvirke mellom de forskjellige etater og organisasjoner i ekstraordinære situasjoner med utgangspunkt i LRS plan. Å sørge for at de forskjellige etater og organisasjoner blir bedre kjent med hverandres muligheter og begrensninger samt til organiseringen av Side 2 av 8

13 Innledningsvis så hadde ikke kriseledelsen oversikt over situasjonen, noe som er normalt. Oversikten kom med lensmannen, som hadde god kontroll på det som hadde skjedd. Lensmannen informerte godt om situasjonen og de tiltak som var iverksatt. Han kunne videre Grunnet ulike meldinger inn til kommunen hersket det tvil om de 42 om bord i flyet var inkludert besetning, uten at noen prøvde å avklare hva som var riktig. Senere så ble det også kjent om rapporter på skadde og døde hvor antallet oppsummert oversteg 42 personer. Denne på telefon oppdatere kriseledelsen fortløpende om det som skjedde på ulykkesstedet. 1.2 Hadde kriseledelsen oversikt over situasjonen? Rådmannen leder arbeidet i kriseledelsen og det virket som at det var en god arbeidsdeling oppgaver til de enkelte i kriseledelsen. Rådmannen er tydelig på hva som er kommunens mellom de enkelte i kriseledelsen. Der hvor nye elementer dukket opp så fordelte rådmannen ansvar og denne presiseringen er meget bra og klargjørende for de øvrige i kriseledelsen. 1.3 Hvordan virket arbeidsfordelingen mellom de enkelte medlemmer? bidrar også til at kriseledelsen velger å samles lenger enn i en reel situasjon. håndtering. Kommunen ble ikke klar over at denne informasjonen var tilgjengelig og særlig lenge. Nå var riktignok ulykken av en slik art at den ville ha en ende innen rimelig tid, iverksatte ikke tiltakskortet på dette området. Slik kriseledelsen nå jobbet kontinuerlig uten pause, ville man ikke vært i stand til å holde på ulik for eksempel en flom eller et leirras som har et lengre perspektiv. En tidsavgrenset øvelse Man bør følge bedre med på hvordan media omtaler hendelsen og spesielt kommunens samlet. Rådmannen gir deretter føringer på hva som må iverksettes av øyeblikkelige tiltak og Et forslag er å starte med å få alle inn i situasjonen og grunnlaget for at kriseledelsen er Når kriseledelsen kontinuerlig er samlet gjør dette at mange må forlate kriseledelsen for å ta ber om andre innspill fra den øvrige kriseledelsen. Kriselede Isen tar deretter 30 min pause til å nødvendige telefoner underveis. Da oppstår det klart situasjoner hvor enkelte medlemmer av kriseledelsen ikke har like god kontroll på situasjonen samtidig som all trafikk inn og ut forstyrrer arbeidet i kriselede Isen. tilbakemelding fra den enkelte til kriseledelsen når det er samling vil alle lettere få samme iverksette ulike tiltak, og alle får melding om å rapportere tilbake om hvilke tiltak som er iverksatt neste gang de er samlet. Med hyppige pauser til åjobbe med hendelsen, situasjonsforståelse. som lensmannen. Dette medførte rask beslutning, men kriseledelsen burde vært sentral i og andre. Lensmannen iverksatte bruk av POSOM-teaniet uten at kriseledelsen var involvert i beslutningen. Det samme gjaldt beslutningen om å opprette pårørende- og evakueringssenter beslutningsprosessen. Resultatet ble flere misforståelser og uklare beskjeder ut til pårørende det hadde gått lang tid. usikkerheten forplantet seg fra skadestedet da politiet ikke fikk passasjerliste og kontroll før Side 3 av 8

14 1.5 Var kriseledelsen sikret arbeidsro? et større omfang en først antatt. Loggen var oppe på veggen hele tiden og det ble gjort en meget god jobb av rådmann og loggfører med å få alle viktige hendelser inn i loggen. Ingen situasjonstavle var å finne hos kriseledelsen. Det ble aldri vist på kart hvor ulykken hadde funnet sted, men en vil anta at alle orienteringer til personer som ikke var lokalkjent og om det skulle vise seg at ulykken hadde i kriseledelsen selv var godt kjent i området. Et situasjonskart hadde gjort seg for med? 1.4 Var logg eller situasjonstavle synlig på veggen slik at alle kunne følge Man fikk et godt inntrykk av servicekontoret. Det var lett å bemanne opp. God brukes innledningsvis, dette ble ikke benyttet. Imidlertid fikk servicetorget melding om hva arbeidsfordeling og gode arbeidsforhold. Kommunen har et «standard-budskap» som kunne Servicekontoret: alle var kjent med hva som var frigitt av informasjon Pressemelding ble sendt ut, men ansvaret for innholdet ble delegert. Her burde hele kriseledelsen gått igjennom pressemeldingen for å sikre at man fikk dekket alt, samtidig som tilbakemelding til Vikna om hva de kan støtte med. kommune selv er forberedt på å måtte bidra overfor egne innbyggere, samt å kunne gi Det var oppe til diskusjon om hvorvidt man skulle varsle nabokommuner om ulykken. Dette er og bør være normalrutine nedfelt i instruksverket. Dette for å varsle slik at den enkelte bør være er det Politiet som med sin innsatsleder og/eller operasjonssentralen som eier ulykken og skal informere de enkelte instanser, herunder kommunens kriseledelse. Avinor tok direkte kontakt med rektor på skolen som hadde elever med på flyet i stedet for å ta dette via Avinor sin rolle som kilde til kriseledelsen kan bidra til uklar rolleforståelse. Slik det normalt kommunens kriseledelse noe som er uheldig. 1.7 Spesielle forhold i kommunen? er en situasjon som kommunen har trenet på, flyttingen er derfor planlagt med tiltakskort og Sentralbordet ble tidlig flyttet bort fra servicetorget for å lette arbeidet til servicetorget. Dette beslutningen om flytting ble tatt av kriseledelsen. Kommunikasjonen med servicetorget i hovedsak via CIM og tiltakskort, dette ble fulgt opp av assisterende rådmann jevnlig. 1.6 Hvordan var kommunikasjonen med servicetorget? i kriseledelsen har samme gode situasjonsforståelse er en forutsetning for en effektiv mens kriseledelsen jobbet, noe som skapte uro og vanskeliggjorde arbeidet til kriseledelsen. seg selv arbeidsro. Det ble også meddelt at telefoner ikke skulle benyttes i kriseledelsen og uten kontakt med omverdenen. Det ble mange som måtte forlate rommet eller tok telefoner Kriseledelsen startet innledningsvis med å låse ytterdøren og trekke for gardiner for å sikre under arbeidet. Av naturlige årsaker så kunne ikke kriseledelsen kontinuerlig jobbe i et vakum mulighetene for at alle i kriseledelsen ville vært tilstede når viktig informasjon ble gitt. At alle kriseledelse som tar riktige beslutninger. Annen organisering med innlagte pauser ville bedret strukturen på arbeidet, og bedret Side 4 av 8

15 henvendelser. Spillniedia opplevde at aktørene hadde god rolleforståelse, og at samhandlingen var god. Det krisehåndteringsperspektiv er dette uheldig, om dette ikke var koordinert med Politiet. fikk likevel pressen informasjon om døde og skadde fra en annen aktør enn Politiet, og det før Politiet gikk ut med tall. Dette er naturligvis noe pressen ikke «tar så tungt». Sett fra et rat ikke lett å sette de ulike aktørene opp mot hverandre. Det er bra. Et stykke ut i øvelsen Tilbakemelding fra mediaspillere: de skulle si, samtidig som de brukte den frigitt informasjonen i DSB-CIM for å informere ved Kommunen hadde lagt opp til god styring av pressekonferansene, og man stilte med relevante kilder. Vi ønsker likevel å påpeke at Politiet burde fått en enda mer sentral rolle. Etter innledning kunne Politiet med fordel være den som får ordet først, med siste nytt fra hendelsen. Foruten å levere tjenester til Politiet under slike hendelser, er kommunens, og ikke Dette var informasjon som pressen fikk kunnskap om mot slutten av øvelsen, og pressen rakk minst ordførerens, rolle å være omsorgsperson. Det betyr at ordføreren bør konsentrere sine budskap til de som er berørt, de etterlatte, egne ansatte og til de som håndterer krisen. Pressen fikk etter hvert tips om at to personer «var glemt» på skadestedet under transport fra ulykkessted til mottakssenter. Disse to måtte for egen maskin komme seg til Rørvik sentrum. Mulig mediekrise gi - på i større grad blitt benyttet som informasjonskanal av øvelsesaktørene. Pressen er dyktig på å ulike lokasjoner. Det var to grupper fra Hint, samt at NRK Trøndelag stilte med flere Under denne kriseøvelsen var det tre ulike «mediehus» som dekket øvelsen journalistisk fra innhente informasjon raskt, selv om informasjoneri ikke gir det hele og fulle bildet. Uansett gir info fra pressen aktørene et bilde av hva som skjer, og på den måten kan en penses inn på hva man bør undersøke nærmere og hvilke tiltak som kan være aktuelle å iverksette. for kommunen som benyttet informasjonen til forberedelser forut for pressekonferanser. det tidspunktet de ble kontaktet. Det å være tilgjengelig for pressen kan være Den kommunale kriseledelsen viste stor vilje til å informere pressen, med pressekonferanser som kanal. I en tidlig fase av krisen var det vanskelig for pressen å få noe informasjon fra Medieovervåkning fjernsynsteam og radioreportere. Det disse mediehusene dekte journalistisk ble lagt ut som nyhetsartikler, eller sågar distribuert live som stream over nettet. Nettsidene kunne med fordel overvåker hva media skriver Analysen og funn i mediebildet må rapporteres til de som håndterer krisen f.eks. den kommunale kriseledelsen. Etter hvert ble mediespillet mer kjent Informasjon til pressen Under en så stor krisehendelse, som det ble øvd på i Vikna, bør man sette av ressurser som Aktørene viste i stor grad både vilje og evne til å dekke pressens behov for å gi informasjon til publikum. Vårt inntrykk er at de ulike aktørene stilte opp, og ga den informasjonen de kunne avgjørende i en krisehåndtering, da pressen uansett vil skaffe kilder til sine saker. Ved å være tilgjengelig vil man i større grad være premissleverandør for hva pressen formidler fra en hendelse som dette. kommunen. Dette kunne man løst ved å lage et budskap som kunne blitt formidlet av noen utvalgte personer, i stedet for å vente til pressekonferanser. Side 5 av 8

16 kommet på plass, men kanskje litt seint. Det gikk greit å få alarmert teamet og få det på plass. POSOM-teamet: øvelsen: Kommunen selv vektla følgende i tilbakemeldingen umiddelbart etter dermed ikke å utnytte dette momentet i særlig grad. I en reell situasjon ville dette kunne ha fort til en mediekrise, som ville ha kommet på toppen av selve krisen. Det at to personer, som har vært med i en ulykke, for egen maskin måtte ta seg til mottakssenter ville pressen har laget store oppslag rundt. Det har vært stor utskifting i teamet, og det er stort behov for skolering. Tiltakskort er Det var planlagt å øve skoleledelsen ved den aktuelle skolen og dette ble gjort. I en reell situasjon ville man naturligvis informert lærerne umiddelbart. Man ville også hatt stor pågang Befaring på skolen med POSOM ble gjennomført. til skolen av bekymrede foreldre og andre. Skolebygningene har ikke plass for en slik pågang og det ville blitt krevende å opprettholde ordinær drift dersom skolen skulle tatt imot berørte. Skolen: Lederen kommuniserte med kommunal kriseledelse, lensmann, operasjonssentralen og innsatsleder. Eksempelvis fikk senteret beskjed fra innsatsleder om at en buss med 15 berørte ville komme, og disse ble tatt imot og gruppert sammen med personalet. første berørte kom. Hallen er stor og er godt egnet til formålet. Klokka 0915 var driften av senteret igangsatt og man hadde god tid til forberedelse før de og at flere ikke fikk ovd slik det er planlagt hos kommunen. Det at Politiet overtok ledelsen av senteret gjorde at det ikke ble etablert slik det var planlagt Mottakssenteret som ble opprettet var med grunnlag i kommunens planverk og det er kommunen som leder dette. Politiet har iht politiets beredskapssystem (PBS) et betydelig ansvar for å ivareta evakuerte, herunder identifisering og besørge underretning til berørte og mottakssenteret skal virke godt. pårørende. Politiet er således en av flere fagfelt som skal bidra på et slikt mottakssenter. Fysisk og psykisk helse, varme, mat og informasjon er også fagfelt som må virke for at ut fra Politiet at evakuert senteret var etablert selv om det kun var besluttet etablert. Beslutning om opprettelse kom raskt, imidlertid skal personellet på plass og det skal gjennomføres klargjøring før alt er klart for å være et fullverdig tilbud. Det ble kommunisert Mottakssenter for evakuerte ved Rorvikhallen: registrering av pårørende og hvem de var pårørende til. Nærmeste pårørende (foreldre) ble Det ble etablert et sekretariat for registrering, og til sammen var det 5 personer som foretok Fordeling av personell fra POSOM-teamet til de forskjellige gjøremål på senteret gikk greit. samlet på moterom Riggen i 3. etasje, mens mer perifere pårørende (venner) ble samlet i spisesalen. Forbedringspunkt: Informasjon til pårørende må bli gitt før gjennomføring av pressekonferanse slik at pårørende får informasjon før pressen. Pårørendesenteret ved Kysthotellet: Side 6 av 8

17 Kommunen har forberedt seg godt etter at den stilte med observatorer til fjorårets tilsvarende politiressurs (en person) til hvert av sentrene. Man fikk 2 store utfordringer på hvert senter: Fylkesmannen. Det tar lang tid før man klarer å få kontroll med tall og navn. øvelse i Lierne. Det har vært gjennomført mye egentrening og også en miniøvelse i regi av Øvelsen opplevdes spesielt hektisk før første pressekonferanse. Lensmannen tiltrådte Rådmannen: Det vil være behov for vakthold ved begge sentrene. Det ble rykket ut med 3 patruljer da ulykken var et faktum. I tillegg ble det fordelt Lensmannen: på kommunens oppgaver i hendelsen, noe som er meget bra. Oversikten kunne ytterliggere som har eget tiltakskort og som ble besluttet. Kommunikasjon mellom sentralbord og bidro til å oppklare misforståelser og bedre kommunikasjonen til publikum. Sentralbordet Kommunen maktet å holde oversikt på overordnet nivå, kommunens kriseledelse hadde fokus vært bedre dersom det hadde vært organiserte pauser i arbeidet, og statusoppdateringer ved møtestart. burde raskere fått en førstemelding fra kriseledelsen om hva de skulle svare, Kriseledelsen var godt oppdatert på situasjonen, og lensmannens tilstedeværelse var medvirkende til dette, ved at han hadde kommunikasjon med politiets operasjonssentral. bort noe som nok medførte mer arbeidsro både for sentralbord og resepsjon. Dette var et tiltak gikk meget raskt. Det er kommunen som leder arbeidet på disse stedene etter sitt planverk. Sentralbordet/resepsjonen responderte raskt på hendelsen og sentralbordet ble raskt flyttet kriseledelsen ble gjennomført via CIM og fulgt opp med hyppige besøk fra kriseledelsen som Opprettelse av kommunens evakuertsenter i idrettshallen og pårorendesenter på Kysthotellet gjenforene de evakuerte med sine pårørende. Media ble godt håndtert av kommunen og gitt gode arbeidsforhold med tilgang til nett og lokaler noe som er godt for å dekke hendelsen på best mulig måte. Kommunen iverksatte ikke hadde pågått en stund. Dette er gunstig å følge med hva mediene er opptatt av bla. For selv å kunne svare på forventede spørsmål og opptre offensivt. Innholdet i pressemeldinger kunne med fordel ha vært gjennomgått i kriseledelsen slik at alle deltok i kvalitetssikringen og var fagpersoner og politiet er tilstede for å støtte denne virksomheten og har sine oppgaver knyttet medieovervåkning, da meldingen om medienes publisering ikke ble forstått før hendelsen til dette. Personellet her arbeidet godt, ikke minst vil vi fremheve den gode rutinen for å som hadde strukket seg over en lang tidsperiode. Hovedinntrykket er at kommunen løste utfordringene på en meget god måte til tross for et dramatisk scenario der kommunen ble veldig berørt, da en skoleklasse med barn fra kommunen var passasjerer på flyet. Dette ville medført et langsiktig og omfattende arbeid redningstjeneste, kommunens kriseledelse, sentralbord, resepsjon, evakuert- og Kommunen fikk på denne omfattende øvelsen prøvd hele sin organisasjon fra brann- og pårorendesenter, egne etater og samarbeid med flere eksterne aktører. Konklusjon Informasjon (både eksternt og internt) må vies mer oppmerksomhet. Øvelsen viste at det meste fungerte greit, men følgende forbedringspiinkter skal listes: Mer jobbing med/trening på loggføring. Kommunen skal jobbe videre med tiltakskort. kriseledelsen fort. Likeså liaison fra AVINOR. Side 7 av 8

18 informert om innholdet. Kommunen var flinke til å tilrettelegge for pressekonferanser, men deretter å slippe til kommunen. Dette kunne bedret tilhørernes forståelse og gjort det lettere å Kommunen er en aktiv bruker av DSB-CIM og systemet ble brukt på en god måte og sikret Fylkesmannen er meget godt fornøyd med kommunens innsats, der det vises at kommunen oppkjøringen til øvelsen. Alle deltagere på øvelsen har erfaringer fra årets øvelse som det er samarbeidspartneres planer så raskt som mulig. viktig å ta med i det videre arbeidet og bør vurderes implementert i kommunens og På pressekonferansene kunne med fordel politiet innledet med fakta om hendelsen, for nå frem med budskapet. det kunne med fordel ha vært et klarere budskap fra kommuneledelsen. god oversikt underveis og sporbarhet etter akuttfasen. Side 8 av 8 har arbeidet målbevisst med å utvikle eget planverk, opplæring og trening/øvelser som ledd i

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013 Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen Mål for kurset Vite hva CIM er ha et oversiktsbilde Pålogging opprette hendelse logge meldinger

Detaljer

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum Nord-Trøndelag LRS øvingsforum Årsrapport 2012 Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum 1 LRS Øvingsforum Nord-Trøndelag Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale

Detaljer

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum LRS øvingsforum Årsrapport LRS - Øvingsforum 1 2 LRS NORD-TRØNDELAG ØVINGSFORUM 1.Generelt om øvingsforum 1.1. Mandat / historien LRS opprettet i november 2004 et øvingsforum for å samordne øvingsvirksomheten

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Levanger 2011. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Levanger 2011. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum EVALUERINGSRAPPORT LRS- Øvelse Levanger 2011 LRS - Øvingsforum LRS-ØVELSE I LEVANGER 2. NOVEMBER 2011 EVALUERINGSRAPPORT 1. Innledning Denne rapporten er ment å sammenstille de inntrykk alle involverte

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Eksempler på tabletop øvelser

Eksempler på tabletop øvelser Eksempler på tabletop øvelser Klassetur 1 Du blir oppringt en dag du er på vei hjem fra jobb. Du er den første medlem i kriseteamet det oppnås kontakt med. Lederen av kriseteamet er på ferie i utlandet.

Detaljer

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum EVALUERINGSRAPPORT Samvirkekurs vannredning 2012 LRS - Øvingsforum 1 Sivilforsvaret, FORF og FM i 1. OVERORDNET INFORMASJON OM SAMVIRKEKURSET 1.1. Kurset navn Samvirkekurs i vannredning. 1.2. Mandat/bakgrunn

Detaljer

Læring frå tidlegare hendingar

Læring frå tidlegare hendingar Læring frå tidlegare hendingar Ei ukvalifisert evaluering av evaluering Prosessane følgjer i stor grad faglinja Oppfølgingstiltak kunne ha vore tydelegare adressert Evalueringstidspunkt Korleis går vi

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Hva skal jeg snakke om

Hva skal jeg snakke om Hva skal jeg snakke om Forventninger til NVE`s bistand ved kriser? Raset akuttfasen Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet Bistand til kommunen etter akuttfasen Berging og uthenting av verdier Planlegging

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ

Detaljer

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser Krav til utførelse av Beredskapsøvelser 1. Hensikt Hensikten med beredskapsøvelser er å kontrollere at beredskapen fungerer etter sin hensikt. Beredskapsøvelser fungerer som grunnlag for å evaluere og

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

«Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke Jamoda

«Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke Jamoda «Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke 15.10.2019 Jamoda Mitt fokus i dag Kommunens arbeid med beredskap Selve hendelsen 23 og 24 mars Varsling/mobilisering

Detaljer

Samarbeid med lokalt brannvesen

Samarbeid med lokalt brannvesen Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner

Detaljer

Skredet i Råbygda

Skredet i Råbygda Foto Avisa Sør-Trøndelag Skredet i Råbygda 16.02.2019 Tidslinje Hendelsen ble varslet til en av nødetatene 15:29 Utkalling 110, 112 og 113 15:33 Brannsjefen på stedet 15:35 Første bil fra brann på stedet,

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27. Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - StatoilHydro - Njord A - konsernberedskapsøvelsen 2009 Aktivitetsnummer 001107004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig

Detaljer

HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy

HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy 1 HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy 2 HENSIKT Denne handlingsplanen har til hensikt å være en veiledning for NLFs klubbers forhold til overlevende, pårørende og offentligheten,

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige

Detaljer

Beredskapsplan for NABSF

Beredskapsplan for NABSF Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert 14.01.19 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,

Detaljer

Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet 2014. IUA Vest Agder

Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet 2014. IUA Vest Agder Erfaring fra øvelse Sør-Vestlandet 2014 IUA Vest Agder Øvelse Sør-Vestlandet 2014 NOFO IUA Vest-Agder Sør-Rogaland Haugesund region 1. og 2. april 2014 Mål/delmål for øvelsen Overordnet målsetting: Øvelsen

Detaljer

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Innledning Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Uavhengig av gren og rittkategori vil det alltid være en risiko

Detaljer

Årsrapport 2016 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Aust- Agder og Vest-Agder

Årsrapport 2016 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Aust- Agder og Vest-Agder for fylkesmannens tilsyn med everninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og i Aust- Agder og Vest-Agder 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter evernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

Varslingsøvelse Evalueringsrapport Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta

Detaljer

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Teori er når man forstår alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen forstår hvorfor.

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Ambulanseoppdrag psykisk syke

Ambulanseoppdrag psykisk syke Verdig vei videre Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Et knippe av de ansatte i tjenestene «Vår organisasjon er så komplisert at den eneste som ser helheten

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer