VEILEDER. Samleplass skadde

Transkript

1 VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010

2 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er det så mye ressurser tilgjengelig at transport fra skadested og inn til sykehus skjer så fort den skadde er frigjort og klargjort for transport. Prinsippet er å få den skadde raskest mulig til sykehus. Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor det vil være behov for å ta hånd om skadde fra ulykkesstedet før disse transporteres til sykehus. Ved store ulykker og katastrofer er det behov for å gjøre en prioritering (triage) og merking av tilskadekomne, med prioritet til videre behandling og transport. Dette kan være fordi det er svært mange skadde, det er for få til å behandle de tilskadekomne, det tar tid å frigjøre tilskadekomne, skadestedet er uoversiktlig eller det er vanskeligheter i forhold til transport ut av skadested eller samleplass for skadde. Det er medisinsk personell (fagleder helse eller den som bemyndiges) som gjennomfører prioritering (triage) av tilskadekomne og angir grad av prioritet. Grad av prioritet skal samsvare med de fargekoder som brukes i dagens nødmeldetjeneste, akutt (rød), haster (gul) og vanlig (grønn). Merkingen skal angi prioritet for oppfølging/videre behandling/transport, gi et synlig tegn på at vedkommende er tilsett av helsepersonell, synliggjøre den skadde samt være et hjelpemiddel for å organisere bistand fra støttepersonell. Merkingen må være enkel i bruk, ha fargekoder som er i samsvar med medisinsk indeks, være godt synlig (eks fluoriserende farge/refleks), være robust og lett tilgjengelig. Det pågår et arbeid i regi av Justis- og politidepartementet for å finne en løsning på problematikken knyttet til skadelapp, som tilfredsstiller både politiets behov for registrering av skadde og helsevesenets behov for merking. Inntil dette arbeidet er ferdigstilt vil dagens system med skadelapper beholdes. Norsk luftambulanse (NLA) er likevel i ferd med å introdusere refleksbånd i rødt (akutt), gult (haster), grønt (vanlig) og sort/hvit (livløs). Refleksbåndene festes på pasientens arm, sammen med at pasienten nummereres et sted på huden ved hjelp av vannfast tusj, fettstift eller liknende. På denne måten kan skadeprioritering og merking utføres raskt, effektivt og synlig uansett tid på døgnet. En skadelapp kan eventuelt benyttes fra samleplass og videre i behandlingskjeden. Medisinsk utstyr til behandling av skadde har helsevesenet selv ansvar for gjennom lovgivning. Tjenestepliktige i Sivilforsvaret bistår helsepersonell som kvalifiserte førstehjelpere. En førstehjelper skal være i stand til å avgjøre om en pasient er kritisk (livstruende) eller ikke-kritisk skadd, og gi riktig førstehjelp til profesjonell hjelp ankommer. Tjenestepliktige skal inneha kompetanse til å ha fokus på de enkle og viktigste grepene; fri luftvei, pusteevne, stans av livstruende blødninger og forebygge hypotermi. Andre relevante oppgaver som Sivilforsvaret kan bistå helsevesenet med er etablering av og infrastruktur på samleplass, for eksempel gjennom avsperring, merking, telt, lys, varme, bårer, ulltepper, enkel pleie og omsorg, samt bistå ved innbringertjenesten mellom skadested og samleplass. Sivilforsvaret vil kunne stille med personellressurser som gir utholdenhet og stor kapasitet på hender, føtter og omsorg. Hvilke ledelsesfunksjoner som opprettes på et skadested avhenger av omfang og type ulykke. Skadestedsleder/innsatsleder utøver skadestedsledelse og koordinerer innsatsen gjennom fagledere; fagleder politi, fagleder brann og fagleder helse. Fagleder helse utpeker operativ leder helse/operativ leder ambulanse. De endelige betegnelsene på ledelsesfunksjonene er ikke fastsatt gjennom revidert håndbok for redningstjenesten, denne ligger til fastsettelse i Justis- og politidepartementet. Helsetjenestens rolle og ansvar på et skadested ivaretas henholdsvis av den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I påvente av legevaktslegen kan oppgaven med å organisere og lede det medisinske arbeidet overlates til ambulansetjenesten. Ved store kriser og katastrofer vil spesialisthelsetjenesten delta med mye personell og utstyr. Ansvar for opprettelse av samleplass skadde Fagleder helse organiserer og leder det medisinske arbeidet på skadestedet, samt planlegger og iverksetter transport av syke og sårede. Fagleder helse er i samarbeid med innsatsleder fra politiet ansvarlig for å vurdere behovet for samleplass. En eventuell samleplass legges fortrinnsvis til hus, telt eller liknende lokaler så nær ulykkesstedet som mulig, slik at innbæringsveien blir kort. er underlagt operativ leder helse/operativ leder ambulanse. 2

3 Ledelse av samleplass skadde Fagleder helse og operativ leder helse/operativ leder ambulanse rekognoserer skadestedet for å få en oversikt over antall skadde og deres tilstand. Operativ leder helse/operativ leder ambulanse utpeker ledere innen eget ansvarsområde og plassering av aktuelle funksjoner; leder samleplass og leder innbringertjenesten. Ansvarlig for samleplass skadde har ingen spesiell merking, annet enn egen etat eller organisasjons uniform eller merking. Operativ leder helse/operativ leder ambulanse kommuniserer faglig med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Fagleder helse har kontakt med LRS legen for å orientere om den medisinske situasjonen på skadestedet. Organisering av samleplass skadde bør organiseres med følgende avdelinger: Samleplass inn (mottak) Registrering inn til samleplass og eventuell omprioritering. PRIO 1 Akutt (rød) I praksis går disse pasientene rett i gjennom samleplass, men akuttmedisinsk personell bør på denne avdelingen klargjøre hardt skadede pasienter for transport. PRIO 2 Haster (gul) Pasienter med store, men ikke livstruende skader kan her få nødvendig hjelp. PRIO 3 Vanlig (grønn) Pasienter med mindre skader vil her få nødvendig førstehjelp og pleie. Samleplass ut (avleverende) Registrering ut av samleplass. Skadelapper Ved søke- og redningsaksjoner med flere involverte skal det benyttes skadelapper, dette gir en oversikt over antall involverte, skadde og hastegrad. Skadelappene har 3 graderinger: PRIO 1 Akutt PRIO 2 Haster PRIO 3 Vanlig Skadelappene har en observasjonsside som viser den løpende endringen medisinsk tilstand og gjeldende prioritet. Side 2 er en dokumentasjonsdel hvor navn og personalia kan fylles inn sammen med andre viktige beskjeder. Hver skadelapp har et nummer som følger den skadde gjennom hele redningskjeden. Det rives av en lapp på 4 forskjellige kontrollpunkt: Skadestedet Samleplass inn Samleplass ut Evakueringskontrollpunkt Alle involverte på et skadested (skadde og uskadde) skal merkes med skadelapp. Medisinsk fagpersonell foretar skadeprioritering og fyller ut skadelapper. Fagleder helse har ansvaret for å organisere og lede det medisinske arbeidet på skadestedet og samarbeidet med øvrige helsetjenester. Dette innebærer ansvaret for å lede arbeidet med å undersøke, vurdere, prioritere og behandle tilskadekomne som er involvert i ulykken med sikte på videre transport behandling. 3

4 Mottak Det er viktig at alle pasienter registreres ved mottaket. Registrering kan være en oppgave for Sivilforsvaret. Det er alltid kvalifisert medisinsk personell som har ansvar for pasientundersøkelse, skadeprioritering og beslutning om behandling. Det skal til enhver tid være oversikt over antall skadde på samleplass, og hvor pasientene eventuelt er videresendt. Aktuelt materiell i mottak: o Skrivesaker for registrering o Engangshansker o Noen bårer o Ulltepper o Lys o Skadelapper o Skilt for merking av MOTTAK PRIO 1 Akutt (rød) Behandling av pasientene og behov for medisinsk utstyr vurderes av kvalifisert medisinsk personell. Til PRIO 1 bringes de hardest skadde pasientene, med størst behov for akutt behandling. I praksis går disse pasientene rett i gjennom samleplass, men akuttmedisinsk personell bør på denne avdelingen klargjøre hardt skadede pasienter for transport. PRIO 2 Haster (gul) Behandling av pasientene og behov for medisinsk utstyr vurderes av kvalifisert medisinsk personell. Til PRIO 2 bringes pasienter med store, men ikke livstruende skader. PRIO 3 Vanlig (grønn) Behandling av pasienter med mindre skader utføres på PRIO 3, hvor pasientene får nødvendig førstehjelp og pleie. Enkel pleie og omsorg kan være en oppgave for Sivilforsvaret. Samleplass ut (avleverende) Det er viktig at alle pasienter registreres ved samleplass ut (avleverende). Registrering kan være en oppgave for Sivilforsvaret. Vurdering knyttet til transportprioritering er en oppgave for kvalifisert medisinsk personell. Samleplass døde Samleplass døde blir opprettet for å etablere en forsvarlig plassering av døde personer. Samleplass døde bør om mulig opprettes i en bygning eller på et sted som er skjermet for innsyn. Hvis ikke dette er mulig bør samleplass opprettes på et avsperret område. Samleplass døde skal ha vakthold (politi) for å sikre seg mot at uvedkommende får adgang. Samleplass døde er underlagt fagleder politi. Ansvarlig for samleplass døde har ingen spesiell merking annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. En ulykkes karakter og form kan tilsi at døde personer ikke skal fjernes fra skadestedet, dette på grunn av den videre etterforskning. Døde personer skal ikke fjernes før politiet gir klarsignal om dette. 4

5 Samleplass evakuerte Samleplass evakuerte blir opprettet for å ta hånd om personer fra et ulykkessted og/eller fra faresonen rundt ulykkesstedet som i første omgang ikke trenger medisinsk behandling. Samleplass evakuerte opprettes i nærheten av skadestedet, men helst skjermet og i noe avstand til skadestedet. Personer som henvises til samleplass for evakuerte skal registreres og tildeles skadelapp. Evakuerte skal skjermes fra media og publikum. Samleplass evakuerte er underlagt fagleder politi. Ansvarlig for samleplass evakuerte har ingen spesiell merking annet enn egen etats eller organisasjons uniform eller merking. 5