EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Levanger Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Levanger 2011. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum"

Transkript

1 EVALUERINGSRAPPORT LRS- Øvelse Levanger 2011 LRS - Øvingsforum

2 LRS-ØVELSE I LEVANGER 2. NOVEMBER 2011 EVALUERINGSRAPPORT 1. Innledning Denne rapporten er ment å sammenstille de inntrykk alle involverte sitter igjen med etter øvelsen hva angår hva som gikk bra og hvilke forbedringsmuligheter som finnes. Videre peke på mulige tiltak der det er forbedringsmuligheter. Først og fremst vil den ta for seg det som angår samvirke etater og organisasjoner mellom. I tillegg til rapporten vil det være nødvendig å ha øvrige offisielle dokumenter som er utarbeidet ifm øvelsen, (øvingsdirektiv, gjennomføringsdirektiv og HMS-direktiv), for hånden da detaljer omkring for eksempel antall deltagere, markørvirksomhet osv ikke er tatt inn i her. For å gå i dybden på forløpet hos den enkelte deltagende etat / organisasjon vil det være nødvendig å se på disses egne rapporter. Rapporten er utarbeidet med støtte i: Øvingsledelsens observasjoner øvingsdagen. Førsteinntrykkssamling øvingsdagen. Rapporter fra deltagerne etter deres interne evalueringsmøter / samlinger. Rapporter og tilbakemeldinger fra kontrollere og medlemmer av planleggingsgruppen. Evalueringsmøter i øvingsledelsen / planleggingsgruppen. Fylkesmannen lager en egen rapport som omhandler kommunens håndtering av hendelsen. Dette er derfor ikke berørt i stor grad her stort sett bare i de tilfeller det er naturlig for å klargjøre helheten i ting. 2. Samordning og kommunikasjon/informasjonsutveksling 2.1 Erfaringer fra samordning og informasjonsutveksling etater imellom og i egen linjeorganisasjon Varsling Politiet fikk første melding om hendelsen kl.0922 og sendte ut trippelvarsling. Samtalen ble etter hvert satt i konferanse med AMK-sentralen men ikke med 110- sentralen. I følge rapporten fra operasjonssentralen blir dette sjelden gjort, og årsaken kan være at melder / innringer høres dårlig hos de andre to tilkoblede sentralene. Operasjonssentralen velger da som regel heller å varsle manuelt med en ekstra oppringing. I dette tilfellet måtte 110 ringe opp AMK for å få flere opplysninger.

3 Forbedringspunkter: Det kan være uheldig at 110 ikke tas med i konferanse og/eller at ingen av sentralene tas med. Verdifull tid og informasjon kan gå tapt på denne måten. (Alle sentralene har i sine rapporter vært innom dette på et eller annet vis). Mulige tiltak Sentralene ettergår sine rutiner på området og blir enige om praksis. Sentralene ettergår sine tekniske systemer for å se på muligheter for å forbedre gjengiving av innringers / melders samtale ved oppretting av konferanse. Viderevarsling fra sentralene etter trippelvarslingen Det har ikke fremkommet opplysninger som skulle tyde på at dette ikke fungerte godt. Det må bety at alle etater / organisasjoner som skulle delta med innsatspersonell ble varslet, og uten unødig opphold eller forsinkelse Informasjonsutveksling vertikalt og horisontalt Ut over innledende varsling var det lite kommunikasjon mellom fagsentralene. Årsaken ligger sannsynligvis i at behovet for det ikke var så stort eller at en oppfattet det slik. Forbedringspunkter: Sentralene bør sammen se på om det kan være behov for å systematisere informasjonsutveksling, for eksempel ved tidsintervaller. Kommunikasjon mellom sentralene og underliggende ledd og egen ledelse / lignende Politiets operasjonssentral 112: Samarbeidet med politimesterens stab ble prøvd med litt forskjellig erfaring. Utfordringen er å ha gode metoder for overføring av informasjon fra sentralen til staben. Forbedringspunkt: Stab og sentral må øve mer på loggføring og metodikk for å kunne utnytte verktøyet godt nok. Mulig tiltak: Interne øvelser med jevne mellomrom for stab og sentral. Kommunikasjon mellom sentral og sentralbord: Det var ikke direkte kommunikasjon mellom sentral og sentralbord noe som medførte at operasjonsleder ikke var klar over for liten bemanning av sentralbordet (kun en person). Forbedringspunkt: Operasjonsleder må rutinemessig skaffe seg oversikt over bemanningen i oppstartfase slik at tiltak kan treffes på tidlig tidspunkt. Kommunikasjon med innsatsleder foregikk primært med radiosamband og fungerte godt. Man innførte situasjonsrapportering i forkant av stabsmøter slik at medlemmene fikk fersk informasjon.

4 AMK 113: Kommuniserte med skadestedet via operativ leder helse (OLH). Litt lite tilbakemelding fra skadestedet om skadeomfang. Blant annet viktig at prehospital ID og hvilken ambulanse vedkommende blir fraktet med blir meldt til AMK. Dette er forbedringspunkt. Mulige tiltak: Interne øvelser, for eksempel tabletop, der dette øves eventuelt endring av rutiner. Kommunikasjon med sykehuset Levanger (SHL) fungerte bra. En erfaring er at det krever mye ressurs dersom pasientmeldinger må kommuniseres via telefon og skriv. SHL sin kommunikasjonssentral kvitterte ikke alltid for at meldinger var mottatt. Forbedringspunkter: SHL må bli mer aktiv på samband. Mulige tiltak: Interne øvelser og rutinegjennomgang. 110 : 110-sentralen opplevde generelt lite kommunikasjon under øvelsen. Mulig forbedringspunkt: Bedre kommunikasjon mellom sentralen og utestyrke fra brannvesen.. Mulig tiltak: Det innføres rutiner for situasjonsrapportering fra skadestedet til sentralen Samordning Hvis en ser på hvilke nivåer som ble øvd så kan en grovt si at det var operasjonelt og taktisk nivå. Unntak er Helse som også øvde strategisk ledelse. Redningsledelsen ble ikke øvd, kun politiets operasjonssentral og politimesterens stab. I den grad det ble behov for samordning ble dette derfor tatt vare på av operasjonelt og taktisk nivå. Håndtering på selve skadestedet er omhandlet i hovedpunkt 3 nedenfor Ressursoversikt og koordinering av ressurser Sentralene hadde oversikt over alle ressurser som ble sendt til skadestedet, SHL hadde oversikt over egne ressurser ved sykehuset. Levanger kommune over egne ressurser ved pårørende og evakuertsenter. Koordinering av ressurser etater / organisasjoner imellom foregikk stort sett på skadestedet og under ledelse av innsatsleder. Unntak er utplassering av politi ved SHL og pårørendesenter. Se hovedpunkt 3 nedenfor om skadestedet. Forbedringspunkter: Politifolkene som utplasseres ved sykehus og senter bør være uniformerte og de bør være opplært slik at de kjenner oppgavene sine. Politiet må være konstant til stede ved evakuertsenter og ikke bare deler av tiden. Også sivilt ansatte i politiet som tildeles en oppgave i slike sammenhenger må merkes på et eller annet vis. Mulige tiltak: Politiet har allerede tatt dette til etterretning og vil drive opplæring med sine folk. 2.2 Ledelse og organisering Håndteringen av hendelsen ble ledet av politimesterens stab med hjelp av operasjonssentralen. Organisering av arbeidet på skadestedet, ved SHL og hos kommunalt pårørende og evakuertsenter samt kommunal kriseledelse med underliggende ledd, må sies å være etter normal-modellen med blant annet opprettelse av tverrfaglig innsatsledelse på skadestedet.

5 3. Kapasitet, samvirke og håndtering av skadesituasjon (I hovedsak arbeidet på skadestedet) 3.1 Erfaringer fra samvirke under håndtering av skadesituasjon og kapasitet til å håndtere et slikt skadebilde Ledelse, innsats og samvirke håndtering av skadesituasjon Kommandoplass(KO): Ble etter manges oppfatning opprettet for utydelig, og for nært skadestedet noe som medførte at innsatsleder (IL) og hans hjelpere ble litt usynlige i vrimmelen av vester. FAGL Helse var for det meste fraværende fra KO noe som gjorde koordinering av tiltak utfordrende. Arbeidet på skadestedet bar preg av litt uklar ledelse og mangel på koordinering mellom de ulike innsatsstyrker. Eksempel på det er at pasientuttak fra buss ble iverksatt av brannvesenet uten hjelp av helse, at sivilforsvarets telt ble satt opp midt i veien, at det ikke ble opprettet venteplass for hjelpestyrker, ingen trafikkdirigering osv. Forbedringspunkter: Bedre strategisk plassering av KOPL, samle fagledere og andre ledere i KOPL, opprette alle nødvendige funksjoner som for eksempel venteplass for hjelpestyrker, innfør en tydeligere ledelse og koordinering av arbeidet. Mulige tiltak: Øve samvirke i form av TØUS(taktisk øvelse uten styrker) eller i form av tabletop eller spilløvelse.

6 Øvingstekniske forbedringspunkter: Markørene kunne med fordel ha vært kjørt ut slik at de var på plass på skadestedet et kvarters tid tidligere. Det er mye arbeid med klargjøring av et så omfattende skadested Kapasitet Øvelsen avdekket ikke mangel på innsatsstyrker, alle rapporter og observasjoner tyder på stor nok kapasitet på skadestedet og ved SHL. Litt uklart om det var nok folk ved de sentrene som kommunen opprettet men det vil komme frem i egen rapport fra fylkesmannen om kommunens håndtering. Øvingstekniske forbedringspunkter: For å få sikret at det var en realistisk ambulansekapasitet under øvelsen var en nødt til å overdimensjonere kapasiteten noe. Dette var riktig og helt nødvendig, men det førte til at målene som var satt for ambulansetjenesten ikke lot seg innfri. Mulige tiltak: Målene burde vært justert slik at de stod i forhold til antall ambulanser som deltok Samband Det er ikke avdekket problemer med radiosambandene mellom de respektive nødsentraler og deres innsatsstyrker. Politiet sier for eksempel at dette fungerte svært bra. Telefonsamband ble benyttet i liten grad. Det er marginale dekningsforhold på skadestedet. IL opprettet ikke radiosamband på REDNING 1 slik det skal gjøres. Dette forsterket ledelsesutfordringene på skadestedet. Dette er et klart forbedringspunkt se under punkt om mulige tiltak Kvalitet Redde flest mulig liv Helse organiserte seg slik på skadestedet: Initialt gjennomførte operativ leder helse(olh) sammen med ambulansepersonell samt tre leger triage. FAGL Helse fungerte etter hvert som leder for SAPL skadde med bistand fra annen lege og var altså ikke hos IL. OLH hadde sambandet med AMK mens FAGL Helse hadde medhør. Mellom de to var det muntlig kontakt.

7 Noe er nevnt i tidligere punkter men følgende refleksjoner / observasjoner har fremkommet i tillegg: Pasientuttak av bussen foretatt av brannvesenet uten bistand av helse førte til at dette ble utført litt for hardhendt, og uten at de enkelte pasienters tilstand var godt nok vurdert. Individuell behandling ifm uttakket ble derfor kanskje ikke godt nok ivaretatt. Det var uklart for helse om bussen var sikret eller ikke på dette tidspunktet. Etter uttaket ble pasientene liggende for lenge og vente på videre transport og behandling. Fare for hypotermi var aktuelt men ble ikke forsøkt forebygget i stor nok grad. Pasienter ble liggende en stund også etter at sivilforsvarets varmetelt var på plass. Sivilforsvarets to varmetelt kom unødig seint på plass. Dette må tilskrives manglende koordinering fra IL sin side og manglende samband på REDNING 1. Triagering tok unødig lang tid og ble uoversiktlig. Man antar at årsaken til dette var at flere leger deltok uten at dette ble organisert i gode triageringsteam. Triageringsteamet må bestå av en ambulansearbeider og en lege. Det er viktig at dette teamet har det riktige hjelpeverktøyet som består av tusj, liste og refleksbånd. Bruken av refleksbånd ga en blandet erfaring og må nærmere utredes. Kombinasjonen av litt brokete triagering og feilplasseringer av refleksbånd gjorde at prehospital ID delvis manglet. Arbeidet på samleplass kan med fordel organiseres bedre. Kapasiteten til hjelperne ble ikke utnyttet godt nok. Det var fravær av skriftlig medisinsk dokumentasjon i hele evakueringskjeden. Hos skadepasienter er det viktig med revurdering av situasjonen underveis. Dette vanskeliggjøres ift tidligere da vi hadde skadelapper. Tungbergingsbil ble satt inn for tidlig ift pasientuttak. Mangel på kommunikasjon førte til at man ikke var klar over at bussen allerede var sikret og at en således kunne ha ventet til etter pasientuttak.

8 Alle punkter ovenfor er forbedringspunkter. Mulige tiltak: Lokale samvirkeøvelser der pasientbehandling og samvirke står i fokus, muligens først som spilløvelse, tabletop el.l. Øvingstekniske forbedringspunkter: Transporten av personer som var på skadestedet på vegne av øvingsledelsen burde vært koordinert bedre. Trangt som det var fra før skapte bilene til disse ytterligere utfordringer. Mulige tiltak: Øvingsledelsen må planlegge egne transportbehov bedre og gi forhåndsordrer om parkering osv til egne folk. 4. Strategi og mediehåndtering for ekstern informasjon 4.1 Erfaringer fra ekstern informasjonsstrategi og mediehåndtering Det har ikke fremkommet forbedringspunkter på dette området. Levanger kommune har fått mye ros blant annet for at pressekonferansene ble lagt ut på internett og live. Lensmann Anne Birgit Ulvin og ordfører Robert Svara gjennomførte pressekonferansen 5. Støtte, hjelp og informasjon til ofre og pårørende 5.1 Erfaringer fra samvirke og koordinering av støtteapparatet for ofre og pårørende. Det henvises i det alt vesentlige til rapport fra Fylkesmannen i NT for dette området. Øvingstekniske forbedringspunkter: Pårørendestatistene startet i følge SHL sitt arbeid for tidlig, nærmest før ulykken inntraff. Dette var selvsagt svært uheldig. Videre var det uheldig at det i hvert fall i et tilfelle var slik at statistmor var yngre enn markørdatter. Dette hadde vært uproblematisk hvis kontakten hadde vært pr. telefon, men skapte problemer da mora møtte opp ved SHL. Mulige tiltak: Området må planlegges bedre på detaljnivå.

9 Pårørende kontaktet Servicekontoret på Rådhuset Levanger 6. Helse, miljø og sikkerhet 6.1 Erfaringer fra ivaretakelse av eget personell under en krevende håndtering som går over tid Ivaretakelse av personell Øvingsteknisk var det laget eget HMS-direktiv for øvelsen. Øvingstekniske forbedringspunkter: Markører ble liggende for lenge ved bussen pga at spillerne ikke agerte som de burde i en startfase. Det var en viss fare for reell hypotermi. Ved uttak fra bussen skal en markør ha blitt så redd at vedkommende skrek, noe som feilaktig ble oppfattet som spill fra brannfolkenes side. Mulige tiltak: Selv om opptreden ved virkelig skade er omtalt i HMS-direktivet bør øvingsledelsen vurdere å innføre en eller annen form for tegngivning som markører kan bruke ved uønskede hendelser. 7. Informasjonssikkerhet Det er viktig å være presis i forbindelse med informasjon. Det er to hovedregler som gjelder: Kvalitetssikre og Kan dette legges ut? Ved et tilfelle ble feilinformasjon om antall personer i bussen / antall skadde / uskadde sendt ut etter forveksling på skadestedet av pårørendestatister verses markørskadde. Dette førte til mye unødig ressursbruk og kunne vært unngått hvis en hadde brukt noe mer tid på kvalitetssikring. 8. Annet Øvingstekninsk forbedringspunkt: Øvelsen ble avsluttet litt kaotisk. Årsaken var at den delen av øvelsen som omfattet skadestedet og SHL var ferdig tidligere enn den delen som omfattet kommunal kriseledelse, pårørende- og evakuertsenter. Da det ble bestemt at skadestedsdelen skulle avsluttes ble dette oppfattet dit hen at hele øvelsen skulle avsluttes. Dette førte igjen til at den kommunale delen ble avsluttet før en hadde øvd ferdig.

10 Mulig tiltak: Øvingsledelsen må ha større fokus på dette i planleggingsfasen og bedre styring på det i gjennomføringsfasen. 9. Oppsummering / Konklusjoner / Avsluttende bemerkninger Hovedinntrykket etter øvelsen er at det var laget en god arena fra planleggingsgruppens side for at de enkelte deltagende etater / organisasjoner / institusjoner skulle kunne nå sine øvingsmål. Det har nesten ikke fremkommet kritiske bemerkninger til øvingsopplegget. Det som har kommet må sies å være av en slik art at de ikke berører kjernen i øvelsen. Flere har spesielt påpekt at prosessen i forkant var viktig. Ja kanskje like viktig som selve øvelsen. For øvingsforum har det vært spesielt gledelig å se det store engasjementet som er vist fra helse sin side på denne øvelsen, på alle nivå. At øvelsen oppleves så bra av de fleste skyldes sannsynligvis for en stor del akkurat det. Når det gjelder de spillendes håndtering av utfordringene så er det selvsagt mange forbedringspunkt, men ingen synes å være avgjørende for om pasienter overlevde eller ikke. Dette er det selvsagt vanskelig å vurdere eksakt i en øvingssituasjon. Allikevel ble det gjort en del feil som kan være fatale hvis de kommer i tillegg til andre uheldige omstendigheter. Hovedtrekkene er at det er mye å hente på ledelse og koordinering av jobben som gjøres på skadestedet, på prioritering av skadde, og på oppfølging av disse i evakueringskjeden. Dette er ikke uventet fordi spillerne her blir stilt overfor helt andre utfordringer enn de møter i det daglige, blant annet fordi de må forholde seg på tvers av etater / organisasjoner. Å håndtere en slik ulykke ville vært en stor utfordring selv om den ble håndtert innenfor rammene av en etat / organisasjon. Samvirke på tvers av etater / organisasjoner er krevende og øvelsen var nok et bevis på dette. Samvirke må være kvalitetssikret gjennom mye trening over lang tid. Oppfølging av rapporten / videre arbeid LRS øvingsforum sin oppgave er på vegne av LRS å skape en årlig arena der en øver samvirke innenfor rammen av en stor uønsket hendelse som er så kompleks at alle aktører innenfor redningstjenesten blir prøvd. Øvingsforum kan ikke pålegge noen å treffe noen tiltak etter øvelsen, bare oppfordre til det. Forum vil imidlertid ta med seg erfaringene fra øvelsen inn i planleggingsprosesser for senere øvelser. LRS-øvelsen rullerer i LRS sitt store geografiske område og kommer ikke tilbake til samme område før etter 6 år. Det er derfor av avgjørende betydning at deltagende etater / organisasjoner selv tar fatt i forbedringspunktene. Det kan gjøres både internt og / eller i samarbeid med andre. Øvingsforum oppfordrer sterkt til at man i tillegg til interne oppfølginger tar initiativ til forskjellige samvirketiltak lokalt som seminarer, tabletops, spilløvelser eller lignende. Det er først da øvelsen blir vellykket.

11 Markøransvarlig for øvelsen har laget en egen rapport for sitt område. Denne vil bli brukt internt i øvingsforum ved planlegging av senere øvelser. Deltagelse i øvelsen I etterkant er det lett å se at HINT som stilte med markører, og Trønderbilene som riktignok ikke stilte med buss, men uansett ble oppfattet som aktør i hendelsen, tidlig burde vært invitert med. Særlig uheldig var det kanskje at ikke HINT var med. Det hadde for eksempel vært naturlig å legge pårørendesenteret dit. LRS øvingsforum takker alle som har bidratt til å gjøre dette til en god og viktig øvelse for Nord- Trøndelag. Stig Fredriksen Politioverbetjent/leder LRS-øvingsforum Torkild Bruun Svilforsvarsinspektør sekretær Vedlegg: Fylkesmannens øvelsesrapport nr. 2/2011.

12 RAPPORT ETTER ØVELSE FOR LEVANGER KOMMUNES KRISELEDELSE, NØDVENDIG STØTTEAPPARAT, AKTUELLE TJENESTEENHETER OG SÆRSKILT ETABLERTE FUNKSJONER SOM DEL AV ÅRETS LRS-ØVELSE (LRS=LOKAL REDNINGSSENTRAL) Fylkesmannens øvelsesrapport nr. 2/2011. Øvelsesdato: 2. november 2011 Fra kommunen: Fra Levanger: lensmannskontor Den kommunale kriseledelse med nærmeste støtteapparat, kommunens servicekontor/informasjonstjeneste, berørte tjenesteenheter og personell for bemanning av pårørendesenter/mottakssenter for evakuerte. Lensmannen i kriseledelsen og politirepresentant både ved pårørendesenter og ved mottakssenter for evakuerte. Fra øvelsesledelsen: Fylkesberedskapssjef Tore Wist Rådgiver Camilla Støre Rådmann Karl Audun Fagerli Avdelingsleder Merete Gjertsås Sosionom Aud Randi Gjertsås Rådgiver Finn Christiansen Fylkesmannen Fylkesmannen Lierne kommune Lierne kommune NAV Lierne Levanger kommune Mediastatister: Pårørendestatister: Studenter og lærerkrefter fra HiNT under ledelse av seniorrådgiver Robert Morberg fra Fylkesmannen. Elever og lærerkrefter fra Aglo videregående skole og studenter fra HiNT under ledelse av seniorrådgiver Per Arne Stavnås fra Fylkesmannen. Hensikt/hovedmål, delmål og øvingsmål: Hensikten/hovedmålet er å øve samvirke mellom de forskjellige etater og organisasjoner i ekstraordinære situasjoner med utgangspunkt i LRS plan. Å sørge for at de forskjellige etater og organisasjoner blir bedre kjent med hverandres muligheter og begrensninger samt bedre kjent med organiseringen av redningsarbeidet i ekstraordinære situasjoner. For Levanger kommune gjelder følgende delmål: Kommunikasjon mellom (først og fremst) politiets operasjonssentral og den kommunale kriseledelse.

13 Levanger kommunes øvingsmål: Øve så stor del av den kommunale organisasjon som anses nødvendig og med vekt på kommunal kriseledelse med servicekontor og infotjeneste. Videre øve etablering og drift av pårørendesenter og mottakssenter for evakuerte i samspill med politiet (etter oppdrag fra politiet). I tillegg kommer naturligvis øvingsmå også for kommunal helsetjeneste, interkommunal legevakt og interkommunalt brannvesen, men disse tas med i rapporten som omhandler håndteringen på skadested/ulykkessted og som utarbeides av LRS sitt øvelsesutvalg. Konklusjon: Levanger kommune ga et solid inntrykk både i forhold til krisehåndteringsevne og vilje. Øvelsen viste at kommunen har en stor grad av kunnskap både i krisehåndtering innenfor egen oppgaveportefølje, når det gjelder intern rollefordeling og hva angår rollefordelingen i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Kommunens innsats ble beklageligvis noe hemmet av at Gjennomføringsdirektivet, på grunn av en misforståelse, ikke var bekjentgjort tilstrekkelig på forhånd. Dette medførte at kommunen ikke var godt nok kjent med de gjeldende forutsetninger og begrensninger. Blant annet var man ukjent med spillmedias nettsider slik at man ikke fikk øvd medieovervåking og derved mistet noe informasjon. Til tross for kommunens dyktighet og enkelte øvelsestekniske feil og mangler, avdekket øvelsen forbedringspotensiale, se eget avsnitt om forbedringspunkter. Gjennomføring: Øvelsen ble gjennomført som en del av en større samvirkeøvelse i regi av LRS sitt øvelsesforum med deltakelse fra bl.a.: Helse HF o AMK/ ved Sykehuset Namsos o Ambulansetjenesten o Sykehuset Levanger politidistrikt o Felles Operativ Enhet, LRS/OPStab/112 o Levanger politistasjon/region Midt 110-sentral Innherred Brann- og Redningskorps IKS Innherred Interkommunale Legevakt IKS Levanger kommune o Kriseledelsen o Servicekontor/Informasjonstjenesten

14 o Kommunehelsetjenesten o Pårørendesenter o Mottakssenter for evakuerte sivilforsvarsdistrikt o Distriktsledelsen o FIG-P Levanger Røde Kors Hjelpekorps Norske Kvinners Sanitetsforening Trønderbilene HiNT Steinkjer (mediastatister) HiNT Levanger (markører og pårørendestatister) Aglo VGS (pårørendestatister) bilhjelp, Steinkjer Det var tilstrebet å gjøre øvelsen mest mulig lik en reell hendelse. Dette betyr at øvings-tekniske tilpasninger var lagt på et minimum. Ordinære, gjeldende varslingsveier ble benyttet, og det var vesentlig å få satt fokus på den nødvendige dialogen som må finne sted mellom kommunens kriseledelse og operasjonssentralen/lrs. Denne rapporten omhandler kun det arbeidet som fant sted i Levanger kommune, dvs. kriseledelsen m/nærmeste støtteapparat, servicekontor/informasjonstjeneste og pårørendesenter/ mottakssenter for evakuerte. Kommunehelsetjenestens arbeid og likeså arbeidet ved interkommunal legevakt og interkommunalt brann- og redningskorps er beskrevet i egen rapport om ulykkes-/skadestedsbehandlingen utarbeidet av LRS sitt øvelsesforum. Det samme er tilfelle for Levanger lensmannskontors deltakelse i arbeidet på ulykkes-/skadestedet og tjenesten ved Sykehuset Levanger. De to rapportene må naturlig nok ses i sammenheng. Scenario: Scenariet er i utgangspunktet en pågående søksaksjon i området Torsbustaden. Her deltar blant annet hjelpestyrker fra Sivilforsvaret og frivillige som først og fremst dreier seg om Røde Kors Hjelpekorps. Man søker etter savnede som ikke kom frem til avtalt sted til avtalt tid om kvelden den 1. november. Ca. kl den 2. november kommer det inn en melding til nødsentralene om en alvorlig trafikkulykke hvor en buss har kjørt av veien. Passasjerene i bussen er visstnok letemannskaper som skal delta i den pågående søksaksjonen. Det er et førtitalls personer i bussen, og bussen var på vei inn mot søksområdet.

15 Rapportdetaljer: Selve rapporten baserer seg på skriftlige tilbakemeldinger fra Levanger kommune selv og fra utpekte fagobservatører. Disse tilbakemeldingene vil det bli referert utdrag fra nedenfor. For øvrig vil de bli oppbevart hos Fylkesmannen. Avslutningsvis vil rapporten ende opp i et eget avsnitt om forbedringspunkter samt et avsnitt om oppfølging av disse. Fra rådmannen: Rådmannen melder at øvelsen ble litt preget av at Gjennomføringsdirektivet ble bekjentgjort så sent at man ikke fikk nyttiggjort seg den informasjonen som stod der. Dette resulterte i uklarheter i forhold til forutsetninger og begrensninger og likeså at man kom sent i gang med overvåking av spillmedia. Det oppsto også en del frustrasjon på servicekontoret som sannsynligvis skyldtes at kriseledelsen ikke var kjent med at det skulle øves spesielt på samhandling mellom kriseledelse og servicekontor. Opplegget med fagobservatører fungerte godt, men dette var heller ikke kjent på forhånd. Det var dessuten en utfordring at leteaksjonen ikke fikk noen naturlig avslutning, og det ble opplevd en litt kunstig og tidlig slutt på øvelsen. For øvrig ble øvelsen opplevd realistisk. Samhandling med politi og sykehus ble gjennomført på en god måte. Pressekonferansene var også gode øvelsesmoment. Etablering av pårørendesenter på LBAS gikk i h. t. til beredskapsplanen. Bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM var en stor del av øvelsen. Kommunens beslutning om bruk av Internett og sosiale medier som hovedkilde for informasjon, var tydeligvis ikke kommunisert godt nok internt. Servicekontoret var imidlertid av den oppfatning at frigivelse av informasjon for spredning til publikum og media skulle skje via DSB-CIM, så dette skapte nok en del frustrasjon. Dette skal det tas tak i. Fra fagobservatør i kriseledelsen: Helhetsinntrykket var at kriseledelsen jobbet godt og med en god forståelse for arbeidsoppgavene og kommunens ansvar i en slik krisesituasjon. Kriseledelsen var proaktiv i forhold til å ta de nødvendige kontakter med relevante støttespillere, ressurser og berørte. Scenariet i øvelsen var av en slik art at kriseledelsen fikk muligheter for å skape seg litt ro og se fremover på hva som kunne skje. Det ble raskt opprettet kontakt med Lensmannen som tiltrådte kriseledelsen, og dette var en stor styrke for kommunikasjonsflyten mellom kommune og politiets operasjonssentral. Kommunen

16 fikk da raskt siste oppdaterte informasjon fra skadestedet, og kunne rådføre seg med politiet i forhold til hva som kunne frigis og ikke av informasjon. Kommunen benyttet krisestøtteverktøyet DSB-CIM til intern kommunikasjon mellom kriseledelse og servicekontoret samt til å fordele oppgaver internt i kriseledelsen. Kriseledelsen satt samlet hele tiden under øvelsen. Dette er kanskje ikke helt naturlig da det ofte kan være mer formålstjenlig med korte og relativt hyppige statusmøter og for øvrig bedrive krisehåndtering fra de enkelte kontorer. Det var tydelig at kommunen hadde en bevisst mediestrategi. Man ønsket å styre informasjonen pressen fikk også i forhold til tidspunkt, noe som var positivt og ryddig. Det ble tidlig sperret fysisk for pressen slik at de ikke fikk tilgang til kriseledelsens kontorer. Likeså var kommunen opptatt av å fremstå samlet sammen med politi og sykehus slik at pressen ikke skulle kunne sette aktørene opp mot hverandre. Felles pressekonferanser ble løsningen på dette. Fagobservatør i kriseledelsen melder også om noen øvelsestekniske feil og mangler slik: Gjennomføringsdirektivet ble bekjentgjort for sent slik at man ikke var klar over gjeldende forutsetninger/begrensninger. Dermed ble man også sent klar over spillmedias nettsider. Det oppsto misforståelser i forhold til etablering av mottakssenter for evakuerte. Gymsalen på sykehuset som var tenkt til dette formålet, var i utgangspunktet opptatt som samlingsrom for markørene. Avblåsningen av øvelsen kom noe skjevt ut i og med at ryktet om at øvelsen var slutt begynte å bre seg. Dette gikk spesielt ut over kriseledelsen som kunne ha tenkt seg å jobbe mer med neste fase av håndteringen (normaliseringen). Forholdet mellom søksaksjonen og bussulykken var ikke godt nok avklart og skapte misforståelser ganske lenge. Fra fagobservatør servicekontor: Servicekontoret ble varslet gjennom DSB-CIM om hendelsene. Dette fungerte greit, men denne informasjonen kunne ikke brukes av servicekontoret da den ikke var frigitt. Servicevertene var flinke til å holde tilbake informasjon som de satt på, men som ikke var frigitt. De var meget konsekvente, og dette medførte at det etter hvert ble mindre telefoner da både publikum og media skjønte at man ikke fikk noe informasjon. Det ble også smått med personlig oppmøte i servicekontoret.

17 Hovedinntrykket er at servicekontoret gir presis og god informasjon når det er noe å gi. Lederen har god oversikt over situasjonen, men manglet den direkte kontakten til kriseledelsen. Servicekontoret fikk ikke utnyttet potensialet med verktøyet DSB-CIM på den måten dette ble brukt under øvelsen. Fra fagobservatør pårørendesenter: Pårørendesenteret ble opprettet meget raskt etter at ordre om etablering var gitt. Leder for LBAS hadde gjort en god jobb på forhånd med å tilrettelegge registreringsoppstart. Politiet overtok registreringen da de kom. Det hadde vært en fordel med egne registreringsskjema. Politiet overtok ledelsen på pårørendesenteret og deretter var det ingen synlig kommunal leder på fagnivå. Pårørendesenteret ble etablert i et stort, oversiktlig rom og godt skiltet når man først fant hovedinngangen. De som er ukjente i forhold til LBAS vil ha problemer med å finne frem uten bedre skilting. Hjemmesiden til Levanger kommune ble vist på storskjerm og likeså begge pressekonferansene. Kjempefine tiltak. Fem ansatte fra kommunens psykososiale tjeneste ankom, men ingen av disse var utpekt som fagansvarlig leder. De hadde heller ingen merking. Det ankom også seks personer fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Disse var godt merket, men det var uklart hvilke oppgaver de hadde. Det ble meget godt mottatt av de pårørende at det var synlig politi til stede hele tiden. Likeså god servering. Det er viktig å se nærmere på en rolleavklaring for den kommunale delen av pårørende-senteret, inkludert de frivillige. Fra fagobservatør mottakssenter for evakuerte: I planverket står det ikke noe om hvor mottakssenter for evakuerte skal etableres. Selv om det kanskje kan være nødvendig å endre dette fra hendelse til hendelse, kan det være fornuftig å ha ett sted planlagt som et utgangspunkt. Kriseledelsen besluttet i samråd med politiet å gå for et mottakssenter for evakuerte på sykehuset. Man fikk også bekreftet at gymsalen ved Psykologisk avdeling kunne benyttes, men dette viste seg å være feil da gymsalen allerede var i bruk som samlingsrom for markører. Etter en litt uklar periode ble kantina stengt og mottakssenter for evakuerte etablert der. I og med at rommet for markører og mottakssenter for evakuerte ble liggende så tett opp til hverandre, ble det en del uklarheter hvor de enkelte skulle.

18 Politiet var til stede ved mottakssenter for evakuerte kun i en kort periode. Spillmedia som prøvde å få adgang ble kontant men høflig avvist. Fra leder for pårørendestatistene: De pårørende ble gjennomgående tatt godt imot både ved pårørendesenteret på sykehuset og ved LBAS. Til å begynne med tok sykehuset imot alle som mente de var pårørende, men etter hvert valgte de å ta i mot bare de nærmeste. Det oppstod derfor noen små misforståelser rundt hvilket pårørendesenter man skulle til, noe som sikkert også ville oppstått i en reell situasjon. Fremmedspråklige ble godt mottatt. Det ble raskt opprettet pårørendetelefoner hvor man fikk god informasjon. De pårørende ringte til kommunens servicekontor en god del i den første fasen, men siden de ikke hadde noen informasjon å gi, ble det fort uinteressant. Det tok også ganske lang tid før det sto noe om bussulykken på kommunens hjemmeside, og informasjonen som lå der tidlig, omhandlet kun de savnede som det ble søkt etter. Dette bidro til å skape forvirring når de som hadde ringt kommunen om ulykken fikk beskjed av servicekontoret om å følge med på hjemmesidene. For de pårørende lå det mye mer relevant info på medieportalene og kommunens hjemmeside ble derfor ikke så interessant. Et paradoks her er at det lå svært mye informasjon tidlig i kommunens logg på DSB-CIM som kunne vært presentert på hjemmesiden og/eller frigitt som informasjon til servicekontoret. Forslag til forbedringspunkter: Med bakgrunn i det som er sagt foran under rapportdetaljer lister Fylkesmannen følgende forslag til forbedringspunkter: 1. Gjennomgå dialogen og samhandlingen mellom kriseledelsen og servicekontoret. Vurder på hvilken måte dialogen/samhandlingen skal foregå for eksempel bruk av funksjonene i DSB-CIM, Internett, sosiale medier, direkte kontakt og en evt. kombinasjon av disse. 2. Revider planene for henholdsvis mottakssenter for evakuerte og pårørendesenter. Dette gjelder både drift, oppgaver, bemanning og i nødvendig grad lokalisering. Vurder merking av de forskjellige funksjoner og bruk av skjemamateriell for registrering. Dette revisjons-arbeidet bør gjennomføres i samråd og samarbeid med Levanger lensmannskontor. 3. Vurder sammensetningen av kriseledelsen i h. t. egne observasjoner. 4. Vurder bruk av fellesressursene som finnes i Innherred samkommune i samråd med Verdal kommune. Vurder om det er formålstjenlig å samarbeide med Verdal kommune om mest mulig identiske beredskapsplaner.

19 I tillegg til disse forbedringspunktene inneholder rapportdetaljene foran en rekke tips som det kan være nyttig å vurdere. Oppfølging av forbedringspunktene: Fylkesmannen foreslår at overnevnte forslag til forbedringspunkter behandles så snart som mulig og at nødvendige tiltak iverksettes. Frist for tilbakemelding på rapporten med plan for oppfølging av tiltak settes til 31. januar Det anmodes også om tilbakemelding etter hvert som tiltakene gjennomføres. I den grad tiltakene medfører endringer i plan for kriseledelse, er det ønskelig at denne sendes inn elektronisk til h.h.v. Fylkesmannen og Politimesteren på følgende adresser og Steinkjer 5. desember 2011 Tore Wist (e.f.) Fylkesberedskapssjef / øvelsesleder

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum Nord-Trøndelag LRS øvingsforum Årsrapport 2012 Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum 1 LRS Øvingsforum Nord-Trøndelag Helsevesenet, Brannvesenet, Politiet, Sivilforsvaret, FORF, FM i Nord-Trøndelag og Forsvaret

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

Eksempler på tabletop øvelser

Eksempler på tabletop øvelser Eksempler på tabletop øvelser Klassetur 1 Du blir oppringt en dag du er på vei hjem fra jobb. Du er den første medlem i kriseteamet det oppnås kontakt med. Lederen av kriseteamet er på ferie i utlandet.

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning 2012. Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum EVALUERINGSRAPPORT Samvirkekurs vannredning 2012 LRS - Øvingsforum 1 Sivilforsvaret, FORF og FM i 1. OVERORDNET INFORMASJON OM SAMVIRKEKURSET 1.1. Kurset navn Samvirkekurs i vannredning. 1.2. Mandat/bakgrunn

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- øvelse Vikna 2013. LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- øvelse Vikna 2013. LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum LRS Nord-Trøndelag - øvingsforum LRS- øvelse Vikna 2013 EVALUERINGSRAPPORT Denne rapporten er ment å sammenstille de inntrykk alle involverte sitter igjen med etter øvelsen hva angår hvilke forbedringsmuligheter

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Lierne LRS Nord-Trøndelag - Øvingsforum

EVALUERINGSRAPPORT. LRS- Øvelse Lierne LRS Nord-Trøndelag - Øvingsforum EVALUERINGSRAPPORT LRS- Øvelse Lierne 2012 LRS Nord-Trøndelag - 1 LRS-ØVELSE I LIERNE 18. OKTOBER 2012 EVALUERINGSRAPPORT 1. Innledning Denne rapporten er ment å sammenstille de inntrykk alle involverte

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Læring frå tidlegare hendingar

Læring frå tidlegare hendingar Læring frå tidlegare hendingar Ei ukvalifisert evaluering av evaluering Prosessane følgjer i stor grad faglinja Oppfølgingstiltak kunne ha vore tydelegare adressert Evalueringstidspunkt Korleis går vi

Detaljer

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum

Nord-Trøndelag LRS øvingsforum LRS øvingsforum Årsrapport LRS - Øvingsforum 1 2 LRS NORD-TRØNDELAG ØVINGSFORUM 1.Generelt om øvingsforum 1.1. Mandat / historien LRS opprettet i november 2004 et øvingsforum for å samordne øvingsvirksomheten

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Lokal redningssentral

Lokal redningssentral Lokal redningssentral -ansvar og oppgaver ved storulykker Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon"

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013. Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde

Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013. Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde Brannen i Gudvangatunellen Lengde: 11.428 m Dato: 5.8.2013 Stian Sægrov ambulansesjef - Helse Førde Disposisjon Prehospital Hospitalt Leiing Utfordringar Læringspunkt Samhandling mellom nødetatar Samhandling

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Beredskapshendelser Helse Sør-Øst Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV Hendelser i vår region 2016 Beredskapshendelse ved SiV HF 1-2 juni 2016 Postsending med potensielt biologisk trusselstoff Hva skjedde?

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Teori er når man forstår alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen forstår hvorfor.

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - StatoilHydro - Njord A - konsernberedskapsøvelsen 2009 Aktivitetsnummer 001107004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE rtn Fylkesmanneni Finnmark Finnmårkkufylkkamånni RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE Øvingsdato: 9. april 2014. Øvingsstab fra Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup (øvingsleder)

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Fylkesadministrasjonen

Fylkesadministrasjonen VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylkesadministrasjonen Regionalavdelingen Vår saksbehandler Anne Cathrine Sverdru /33 34 42 73 1 av 1 Vår dato Vår referanse 29.10.2009 2009/02982-5 Deres dato Deres referanse 10.07.2009

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskapsplan for NABSF

Beredskapsplan for NABSF Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon Og Varslingsliste

Detaljer

Kvikkleireskredet i Sørum

Kvikkleireskredet i Sørum Slik lever dei der Kvikkleireskredet i Sørum 10.11.2016 Kommunesamling for Nord- og Sør KoreaTrøndelag Steinkjer, 27.10.2017 Ketil Matvik Foldal 2 3 Sørum kommune 17500 no Stor, liten kommune Bygd by,

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

SAMLOK Fremtidens organisering?

SAMLOK Fremtidens organisering? SAMLOK Fremtidens organisering? Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK Vestre Viken Nasjonal konferanse om Prehospitale tjenester 28.11.2016 Kort historikk Intensjonsavtale underskrevet i 2005 Offisiell

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer