Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB.

Transkript

1 Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017

2 Justis- og beredskapsdepartementet DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NUSB - Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap

3 Innhold Øvelsesplanlegging fra A til Å nesten, Hvordan øve så enkelt som mulig, Hvordan ivareta en god planprosess for øvelser.

4 MSB (2017)

5 DSB (2016)

6 Utdrag fra ISPS-koden (del A) 18.3 Det skal gjennomføres øvelser med jevne mellomrom, 18.4 Havneanleggets sikkerhetsansvarlig skal delta i øvelser med jevne mellomrom.

7 Utdrag fra ISPS-koden (del B) 18.4 Hensikt med øvelse er å sørge for tilstrekkelig kompetanse og for å påvise mangler ved sikkerheten, 18.5 Trening på elementer fra sikkerhetsplanen skal gjennomføres minst hver tredje måned, 18.6 Øvelser som er åpent for deltagelse fra andre relevante aktører skal gjennomføres minst én gang i året, med maks. 18 måneders mellomrom, Disse skal være en prøve på kommunikasjon, samordning, ressurstilgjengelighet og reaksjoner.

8 Hva er en øvelse?

9 «Det kommer tydelig frem at forskjellige grupperinger[ ] bruker forskjellige begreper som kan ha lik betydning, og like begreper som kan ha forskjellig betydning» Forsvarets Forskningsinstitutt (2015): Rapport 2015/00923 Tilnærminger til risikovurdering for tilsiktede uønskede handlinger. Side 42

10 Hva er en øvelse? «En øvelse består av planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging i etterkant av en tidsavgrenset aktivitet der hensikten er å bedre krisehåndteringsevnen, innad i organisasjonen og/eller i samvirke med andre institusjoner eller virksomheter.» (DSB, 2016) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2016: Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Side 10.

11 Øvelse vs. trening Øvelse omhandler organisasjoners kunnskaper og ferdigheter Trening er når individers kunnskaper og ferdigheter prøves og videreutvikles

12 Øvelsesgrunnlag

13 Selv enkle øvelser skal ha et læringsutbytte, For å få læringsutbytte må vi sette ord på hva vi skal øve på, via: Hensikt, Øvingsmomenter, Målsettinger, Indikatorer.

14 Punkt 1: Hensikt Hvorfor gjennomfører vi denne øvelsen? Hva skal øvelsen tjene til, og for hvilken målgruppe? Hensikten skal være ledende for det videre øvelsesarbeidet. Eksempel: Hensikten med øvelsen er å tilføre teoretisk og praktisk beredskapas kompetanse til nye medlemmer av kriseledelsen.

15 Punkt 2: Øvingsmomenter Hvilke funksjoner, rutiner, handlinger eller lignende ønsker vi å fokusere på i øvelsen? Eksempler på øvingsmomenter: Samvirke, Mediehåndtering, Vurderingsevne, Kommunikasjon.

16 Punkt 3: Målsettinger Hva ønsker vi å ha oppnådd med øvelsen? Hva er ønsket slutt-tilstand? Hvordan ønsker vi at øvelsen skal ha virket på ferdigheter, egenskaper, kunnskap og lignende? Eksempel på målsetting: Økt evne blant kriseledelsen til å utøve samvirke internt og med eksterne aktører, Oppnådd god forståelse i kriseledelsen for utfordringer knyttet til håndtering av ansatte og pårørende i en krise.

17 Punkt 4: Indikatorer Man kan måle til hvor stor grad en målsetting er oppnådd via indikatorer, Eksempel: Øvingsmoment: Strukturert krisehåndtering i kriseledelsen, Målsetting: Effektiv etablering av kriserommet, Indikator: Tid fra varsling til kriserommet er etablert og kriseledelse opperativ.

18 Øve enkelt: Enkelt øvelsesgrunnlag 1. Hvorfor skal vi øve? 2. Hvilke evner skal øves? 3. Hva ønsker vi å oppnå? 4. Hvordan måler vi oppnåelse?

19 Øvelsesform

20 Øvingsformer Funksjonsøvelser, Diskusjonsøvelser, Spilløvelser, Fullskalaøvelser.

21 Fullskalaøvelse Realistisk øvelse i felt, i sanntid, Gir mulighet for å øve strategisk, taktisk og operativt nivå sammen, Ekstremt ressurskrevende, men gir også de mest virkelighetsnære øvelsene.

22 Funksjonsøvelse Tester spesifikke funksjoner gjennom praktisk gjennomføring, Tids- og ressurseffektivt, men isolert og ofte kunstig læring, Bør sees i sammenheng med andre øvelsesformer

23 Diskusjonsøvelse Deltakerne diskuterer problemstillinger på bakgrunn av et scenario og gitte problemstillinger, Diskusjonene styres av en øvingsleder, Gir mulighet for gjennomgang av komplekse utfordringer, planer og rutiner. Men: Gir lite innsikt i realistisk, hektisk krisehåndtering.

24 Spilløvelse Simulerer en reel krisesituasjon på stabsnivå, Deltagerne skal håndtere krisen så realistisk som mulig, Deltagerne øver mot en spillstab ; Krever noe tid og ressurser, men er skjæringspunktet mellom ressurseffektivitet og realisme.

25 Øve Enkelt: Enkel øvelsesform Diskusjonsøvelser er fullverdige øvelser i seg selv, Det er viktigere at øvelsesdeltagere lærer av øvelsen, enn at vi prøver å strekke oss til mer komplekse øvelser enn vi evner.

26 Øve Enkelt: Enkel øvelsesform Kilde: Bjørn Pollestad og Tommy Steinnes (2012) - Masteroppgave UiS, "Øvelse gjør mester?"

27 Hendelsesforløp

28 Hendelsesforløp Under en øvelse vil deltagerne bli utfordret på å håndtere en simulert situasjon via en rekke innspill fra øvelsesledelsen, Disse stykkes gjerne opp i: Scenario, Hendelser, Episoder.

29 Scenario Scenario beskriver situasjonen som skaper rammen, eller bakteppet, for øvelsen, og er historien som driver øvelsen fremover, Desto større øvelse, desto større scenario.

30 Hendelser og episoder Hendelse Øvelsens scenario omfatter flere selvstendige hendelser som bidrar til å skape kompleksitet i krisen. Episoder Små situasjoner som oppstår som konsekvens av hendelsene. Skaper realisme Foto: shipspotting.com

31 Scenario, hendelser og episoder Scenario Hendelse Hendelse Episode Episode Episode

32 Øve enkelt: Enkelt scenario 1. Hva skal være rammen (scenario) for øvelsens problemstillinger? 2. Hvilke problemstillinger (hendelser) skal deltagerne bli stilt ovenfor? 3. Hvilke ekstra utfordringer (episoder) kan vi legge til for å gjøre problemstillingene realistiske?

33 Gjennomføring

34 OBSERVASJON KONTROLLER ROLLE- SPILLERE VEILEDNING ØVINGS- LEDELSE DELTAGERE SPILLSTAB I FELT

35 REAKSJON ØVINGSLEDER INNSPILL DELTAGERE

36 Dreiebok Enkleste måten å gjøre øvelser ryddige og organiserte er ved bruk av dreiebok, Dreieboken er et arbeidsverktøy for øvingsledelsen, en oversikt over planlagte innspill under øvelsen, Systematisering av hendelser og episoder, Sørger for bevist kobling mellom innspill og øvingsmomenter.

37 Innspill # DREIEBOK FOR ØVELSE Innspill overskrift Avsender Mottaker Øvingsmoment Ønsket Handling Faktisk handling 1. Lossekran mister tank med svovelsyre * * * * * 2. Stor alarm utløses på havneanlegget Vaktsentral Alle Varsling, Mobilisering Varsle de som ikke er til stede, mobiliser krisestab 3. Havnedirektøren får informasjon om ulykken fra vaktsentral Vaktsentral Havnedirektør Proaktivitet, kommunikasjon, Ansvar Kommuniser til krisestab, legg plan for worst-case hendelse 4. Politiets operasjonssentral tar kontakt Politi OPS Sambandsvakt/ Liaison Samvirke Gi konsis og relevant informasjon 5. Haugesund Avis ringer og vil vite hva som skjer på havna. Haugesund Avis Pressevakt Mediehåndtering Gi avtalt pressesvar og henvis til politiet for ytterligere spørsmål

38 Øve enkelt: Enkel flyt, enkle verktøy Keep it simple, Kompleksitet er ikke et mål i seg selv, Ikke organiser større øvelser enn du har ressurser til å gjennomføre på en god og forsvarlig måte, Planleggingsverktøy skal være til hjelp, ikke et hinder.

39 Evaluering

40 Kilde: Bjørn Pollestad og Tommy Steinnes (2012) - Masteroppgave UiS, "Øvelse gjør mester?"

41 Øvelse, oppfølging, og opplæring Man får erfaring av å utføre en øvelse, men erfaring leder ikke automatisk til læring, Øvelse uten oppfølging har begrenset verdi, Erfaringer fra øvelse må settes i system, Man må identifisere, bearbeide og presentere erfaringene som gjøres under øvelsen slik at læring finner sted.

42 Evaluering - After-action review Debriefing/Defusing/Hot-Washup/ Førsteinntrykkssamling, Rett etter øvelsen er avsluttet, Målet er å gi og samle førsteinntrykk, Bearbeiding av informasjon kommer senere, Hjelper deltagere å fordøye opplevelsen, Blir fort kaotisk: styres av evalueringsleder.

43 Evalueringsrapport og plan for oppfølging Kort oppsummering av øvelsens hensikt, målsettinger og forløp, Sammendrag av nødvendige forbedringstiltak, Frist for iverksetting og lukking av forbedringspunkter, Fastsetting av ansvar. «Oppfølgingen må ikke anses som fullført før endringer er iverksatt og implementert i dokumenter og organisasjon.» Fra NVE (2015) - Øvelser

44 Kilde: NSO (2013) Faghefte - Øvelser

45 Øve enkelt: Enkel evaluering 1. Samle inntrykk under øvelsen, 2. Gjennomgå øvelsen med deltagerne umiddelbart etter, 3. Fyll ut evalueringsskjema litt tid etter øvelsen, 4. Sett tidsfrist og ansvar for lukking av forbedringspunkter.

46 Oppskrift for å Øve Enkelt: 1. Fastsett: Hensikt Øvingsmomenter Målsetting og indikator 2. Velg øvelsesform: Husk lavterskelmulighetene 3. Velg scenario 4. Lag dreiebok med hendelser og episoder 5. Gjennomfør 6. Evaluer med deltagere, oppsummer forbedringspunkter i rapport.

47 Spørsmål?

48 Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017