Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap

Transkript

1 Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap Pilotprosjekt i Lyngen kommune Utsikt nordøstover mot Nordlenangen med Straumen og fjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap. Pilotprosjekt i Lyngen kommune, Troms fylke. Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN

2 Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap P ILOTPROSJEKT I L YNGEN KOMMUNE, T ROMS FYLKE

3 Rapport 2012:42 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Prosjektmedarbeider(e): Pål Alvereng Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Troms Kontaktperson hos oppdragsgiver: Inge Berg og Jacqueline Randles Referanse: Melby, M. W Utprøving av metode for kartlegging og verdivurdering av landskap. Pilotprosjekt i Lyngen kommune, Troms fylke. Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms har gjennomført en utprøving av Veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i samarbeid. Veilederen er utprøvd i Lyngen kommune. Denne rapporten inneholder konsulentens bidrag av rådata til bruk i den kommunale planprosessen. Disse leveransene er utarbeidet i tråd med veilederens anbefaling og i henhold til avtalen som er inngått mellom Lyngen kommune og. Rapporten gir ingen vurdering av det arbeidet som har vært gjort, eller på noen måte hva som er erfaringene fra utprøvingen av veilederen. Konsulentens ressurser i prosjektet har vært brukt på å innhente landskapsdata for Lyngen kommune og deres lokale planprosess. Rapporten er derfor bare en saksmappe med landskapsdataene samlet. Utprøvingen av veilederen vil bli fulgt opp med en evaluering av utprøvingen i Lyngen, hvor både konsulenten, Lyngen kommune, Fylkesmannen i Troms og de to fagdirektoratene som har utarbeidet veilederen, vil komme til orde. I tillegg til de dataene som er samlet i denne rapporten, er georefererte, digitale foto og digitale kartdata oversendt kommunen. 4 emneord: Landskap Kartlegging Verdi Veileder

4 1 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms har gjennomført en utprøving av Veileder Metode for landskapsanalyse i kommuneplan, utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i samarbeid (Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren 2011). Veilederen er utprøvd i Lyngen kommune. Denne rapporten inneholder konsulentens bidrag av rådata til bruk i den kommunale planprosessen. Disse leveransene er utarbeidet i tråd med veilederens anbefaling og i henhold til avtalen som er inngått mellom Lyngen kommune og. Kontaktpersonene i Lyngen kommune har vært Steinar Høgtun og Oddrun Skjemstad. Oddrun gikk over i ny stilling i august 2012, og hennes funksjon ble erstattet av nyansatte Ingeborg Johnsen. Hos Fylkesmannen i Troms, som har vært oppdragsgiver på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, har Inge Berg vært kontaktperson fram til august 2012, da Jacqueline Randles tok over oppgaven. Hos oss i Miljøfaglig Utredning AS er det Morten W. Melby som har hatt prosjektlederansvaret, med god hjelp fra Pål Alvereng, som også bidro under feltregistreringene. Jeg vil benytte anledningen til å takke for et svært godt og hyggelig samarbeid. Steinar Høgtun og Oddrun Skjemstad fra Lyngen kommune har vært svært hjelpsomme og interesserte under prosessen, og deltok blant annet i den innledende feltregistreringen. De har også etablert en god planprosess lokalt og tatt eierskap i prosjektet. Takk også til lokale bidragsytere som vi møtte under befaringene og ellers alle som har gitt innspill til registreringene. Tingvoll 21/ Morten Wewer Melby

5 2 Innhold 1 Forord Innhold Fase I Forberede Fase II Beskrive Fase III - Landskapskarakter Delområdebeskrivelser og karakter Helhet og Fase IV - Verdi Fase V Konsekvens... 53

6 3 Fase I Forberede I samrådsmøte mellom oppdragsgiver, representert ved Fylkesmannen i Troms og Riksantikvaren, prosjektleder, representert ved Lyngen kommune og konsulenten, ble det bestemt at alt areal i Lyngen kommune utenfor Lyngsalpan landskapsvernområde skulle inngå i utredningsområdet for uttesting av veilederen (Figur 1). Formålet med landskapsanalysen skulle være av generell karakter og tilpasset kommunens pågående arealplanprosess. Det ble med andre ord ikke satt fokus på spesielle utfordringer eller problemstillinger lokalt. Figur 1. Alt areal i Lyngen kommune som ikke ligger innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde (det største verneområdet), inngår i utredningsområdet eller analyseområdet for utprøving av veilederen. Rapport 2012:42 6

7 4 Fase II Beskrive Utredningsområdet ble inndelt i til sammen 24 delområder (Figur 2) i henhold til veilederen, men også med grunnlag i de økonomiske rammene for arbeidet med utprøving av veilederen. Ansatte i Lyngen kommune deltok under deler av feltbefaringen og bidro med å mobilisere lokale informanter som ble besøkt på ettermiddag/kveld de tre dagene i oktober 2011 da befaringen ble gjennomført. Til hjelp undere registreringsarbeidet ble det benyttet ipad med GIS-verktøy som gjorde det mulig å avgrense delområdene digitalt på stedet, og knytte registreringer og fotografi opp mot hvert enkelte delområde. I kommunikasjonen med ansvarlige i kommunen i ettertid, viste også ipad seg som et nyttig verktøy for datautveksling ved KMZ-filer og illustrasjon på Google Earth. Figur 2. Illustrasjonskart i Google Earth som viser delområdeinndelingen som ble foretatt under befaringen og som ble enheter for landskapsbeskrivelser, fastsatt landskapskarakter og verdisetting. Rapport 2012:42 7

8 5 Fase III - Landskapskarakter ne fra fase II ble brukt til å fastsette landskapskarakter for det enkelte delområdet. Delområdebeskrivelsene fra fase II omfatter seks registreringstema, hvor opplysningene er innhentet gjennom befaring, skriftlige og muntlige kilder. Resultatet fra fase II utgjør teksten under overskriften Landskapets innhold i tabellene på de neste sidene. I fase III er også andre forhold ved registrert og beskrevet. Disse opplysningene, som også gir grunnlag for fastsettelsen av landskapskarakter, utgjør den øvrige teksten i tabellene. Først presenteres en tabell for hvert delområde, som avslutningsvis konkluderer med en beskrevet landskapskarakter (5.1). Etter tabellene presenteres viktige overordnete registreringer fra utredningsområdet, på tvers av delområdene (5.2). 5.1 Delområdebeskrivelser og karakter Kartet (Figur 3) viser delområdeavgrensning og delområdenummer. Lyngen landskapsdelområder Figur 3. Utredningsområdet inndelt i 24 delområder og enhet for beskrivelse, fastsettelse av landskapskarakter og verdisetting. Rapport 2012:42 8

9 D1: Russelv/Lyngstuva Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige er/ Funksjonelle er/ Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte En bratt fjordli mellom høgfjell i øst og havflaten i vest. Strandflaten er smal og strandlinjen markert, men samtidig uten vesentlig form. Lavereliggende partier er vegeterte, men stort sett uten busker og trær. Mindre holt er framtredende, og skaper mosaikk med kulturmarka. Høyereliggende partier er vegetasjonsfrie. På den smale, landliggende strandflaten finnes spredt, tradisjonell gårdsbebyggelse med enkelte nyere boliger innimellom. Beiter og små engarealer holdes i hevd. Strekningen langs stranden er dels tilrettelagt og mye brukt til friluftsliv. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig, både samisk og norrøn brukstradisjon. Fiskerbonden er representert i den eldre bebyggelsen, og det er gjort flere registreringer av bosetning tilbake til steinalder. Det er registrert flere kulturelle referanser knyttet til delområdet, ikke minst til Lyngstuva. De storskala formelementene dominerer uttrykket med en smal, lineær strandflate mellom fjellfoten i bakgrunnen og den vide Ullsfjorden utenfor. Det er et svært åpent landskap med en ensartet horisontlinje. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene. Noe friluftslivsbruk, særlig innenfor strandsonen. Ingen pågående virksomhet utenom ordinær jordbruksdrift. Spredte fastboende linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Ikke tekniske inngrep utenfor kulturmarka. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon. Bare enkelte krigsminner skaper i dette mønsteret. Enkelte kvartærgeologiske formelementer er tydelige i det trebare, blant annet flere strandnivåer. Lyngstuva fyrlykt er naturlig fremtredende i nord. Det er registrert skipsvrak i dette området, foruten 15 sikre steinaldertufter. - Rapport 2012:42 9

10 Landskapskarakter: Et oversiktlig landskap med storskala, tydelige formelementer. Hav og fjell møtes i en smal, kultivert og bebodd strandflate. Det åpne, skogfattige avdekker et relativt ensformig terreng i mindre skala. Spredt bebyggelse og relativt få bosatte, men en brukshistorie med svært lang kontinuitet. D2: Straumen Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige er/ Funksjonelle Historiske Ytre deler av en nord-sør rettet og relativt vid fjordarm. Sjøen er innrammet i vest av et slakt åsterreng, mens en vesentlig brattere fjordli avgrenser området i øst. Sammenhengende bestand av bjørkeskog dominerer lavereliggende partier, bare stedvis avløst av små granplantinger, beiter og engarealer. Over skoggrensa finnes grashei og etterhvert vegetasjonsfattige til vegetasjonsfrie høydelag. Det er en blanding av eldre gårdsbebyggelse, nyere bolighus, havneanlegg, fabrikklokaler og servicebygg langs begge sider av fjorden. Stedvis finnes preg av tettsted, men det meste av bygningsmassen står fremdeles i mosaikk med kulturmarka. Det er en sammensatt og rik kulturhistorie knyttet til særlig fiske og jordbruk helt fram til vår tid. Det knytter seg kulturminneregistreringer til Straumen fra helt tilbake til steinalder, både samisk og norrøn. Det er et sterkt tradisjonelt læstidiansk miljø i Straumen. Det finnes etablerte treffpunkter lokalt. Flere samiske referanser. Fjordformen danner en tydelig visuell avgrensning, mens forbindelsen til de markerte høgfjellsformene i øst er lite tydelig. Kulturelementet øker srikdommen, dels ved de uvanlige og tydelige formelementene som brua over Straumen, hamneanlegget og spredte industribygg. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene samt beiting fra sau og rein. En konsentrasjon av fiskere med tradisjoner langt tilbake. En relativt tett bebyggelsesstruktur og omfattende lokal sysselsetting danner grobunn for stor aktivitet. Dette inkluderer omfattende båt- og biltrafikk. linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Brua over Straumen samt tettstedsstruktur i form av industri og service former lokale kontraster. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Nærheten til fiskefeltet med dyrkingsmulighetene, utgjør tettstedspotensialet. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon fra helt tilbake til steinalder. Bare enkelte, spredte krigsminner skaper i dette mønsteret. Rapport 2012:42 10

11 Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Straumen representerer et kvartærgeologisk og visuelt element i lokal. Kirka i Straumen og den nyetablerte kirkegården framstår som tydelige og samlende elementer. Tettstedskarakteren, helt lokalt, er uvanlig i kommunen utenfor Lyngseidet. Landskapskarakter: Et rolig, slakt, storlinjet terreng i møtet mellom sjø og land. Kulturelementet er karakterdannende i form av stedets tettstedsdannelse med delvis pendlerbosetning, fiskeri, industri, infrastruktur og som kirke, skole, butikk, offentlig havn og hurtigbåtanløp. Aktive prosesser er knyttet til både tradisjonelle bruksformer og nyere etableringer. D3: Nordlenangsbotn Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Indre deler av en lineær, nord-sør rettet fjordarm, videreført gjennom en åpen dalgang til en markert botnform i et massivt høgfjellsområde. Elva, elveosen og fjordbotnen er tydelig eksponerte formelementer. Lavereliggende fjord- og dalsider er dekt av bjørkeskog, mens trebare myrflater inntrer massivt i den slake dalbunnen og på elveoset. Med unntak av spredte hytter, finnes ikke bebyggelse lokalt. Området beites av sau og rein, og enkel tilrettelegging har resultert i en betydelig friluftslivsbruk. Det er ikke registrert spor etter tidligere bosetning, bruk eller aktivitet, men potensialet er vurdert som stort. Det er registrert kulturelle referanser knyttet til både sjøsamisk bosetning og reindrift innenfor delområdet. De storskala formelementene dominerer innenfor delområdet, med fjordbotnen som forlenges av botndalen innenfor, omgitt av et storlinjet høgfjellsmassiv. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive Hovedelva er delvis meandrerende ned mot fjordbotnen. naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske er/ Bortsett fra beiting og enkel friluftslivsbruk, er det liten aktivitet eller endringsprosesser som pågår i dag. Betydning for landskapskarakteren Ingen pågående virksomhet. - Intakt geologisk landskap uten vesentlige menneskelige inngrep. Ingen tydelige naturgitte eller kontraster. Lav bruksintensitet både i dag og historisk, i tråd med de relativt svake, naturgitte forutsetningene. Lite fremtredende brukshistorie og heller ingen registrerte hendelser/unntak Rapport 2012:42 11

12 Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Hovedelvas meandrerende parti er lokalt interessant. Landskapskarakter: Et landskap med storskala, tydelige, naturgitte formelementer nærmest uten synlig menneskelig påvirkning i dag. Dal- og fjord møtes. De kvartære formingsprosessene er fremdeles i arbeid, og har skapt hovedtrekkene i. Kulturelle referanser knyttet til sjøsamisk og reindriftssamisk aktivitet. D4: Arnenga-området Forhold ved Landskapets innhold Betydning for landskapskarakteren Landformer og vann Vestvendt, slak og relativt lav fjordli Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske er/ Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Det meste av området dekt av lavtvoksende bjørkeskog i fattige utforminger, med unntak av det høyestliggende partiet hvor tresjiktet glisner ut. Et nedlagt gårdsbruk, enkelte spredte hytter og planer om ytterligere hyttebygging, gir i hovedsak opphav til enkel friluftslivsbruk. Det er registrert tidligere samisk bosetning i Arnengaområdet, men kulturhistorien er lite tydelig. Det er registrert enkelte kulturelle referanser knyttet til delområdet. Det er de storskala formelementene som dominerer, med en homogent, tresatt fjordli, en lineær og ensformig strandlinje mot havet utenfor og svake kulturspor. Svak hevd av jordbruksarealene og relativt lav beiteintensitet. Planlagt hyttebygging, men foreløpig ingen anleggsvirksomhet. linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. e deler av området er vegløst i dag. Ingen tydelige funksjonelle er/. - Ingen tydelige historiske er/. - Nordlenangsneset er et naturgitt orienteringspunkt i relativt stor skala. Rapport 2012:42 12

13 Landskapskarakter: Et lite variert landskap med lav, tradisjonell bruksintensitet historisk og i dag. De store linjene formes av fjordlien som strekker seg fra sjøen i vest til ås innenfor. Friluftslivsbruken er relativt omfattende og forventes samtidig å øke ved en realisering av omfattende hytteplaner. D5: Eidstranda-Båtnes Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske er/ Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Lavereliggende deler av en relativt slak, vestvendt fjordli. Fjorden er vid over strekningen og tar karakter av åpent hav. Relativt småvokst bjørkeskog dekker hele lia under fjellfoten. Små og spredte arealer med grasproduksjon samt enkelte myrpartier gir åpninger i skogdekket. Et geitebruk setter tydelig lokalt preg på vegetasjonen. Langs vegen, i strandkanten, finnes spredt, tradisjonell gårdsbebyggelse, enkelte hytter og idrettsanlegg. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon knyttet til reindrift og jordbruk. Det er ikke registrert vesentlige kulturelle referanser knyttet til delområdet. Slake former og liten lokaltopografisk, dominert av storskala formelementer. En ubrutt, lineær strandlinje framhever storformene på bekostning av den relativt svake formen i mindre skala. Sjøen, skogen og det relativt slake fjellet i bakkant, er karaktergivende. Betydning for landskapskarakteren - Aktiv hevd av jordbruksarealene. Geitebeitet framstår tydelig i. Ingen pågående virksomhet utenom ordinær jordbruksdrift. Enkelte, spredte fastboende. linjet landskap stort sett uten tydelige naturgitte eller kontraster. Beiting fra geit gir imidlertid lokale utslag i vegetasjonen. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. En smal stripe med marine strandavsetninger i de lavest liggende partiene er tatt i bruk til jordbruksformål. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon. Rapport 2012:42 13

14 Landskapskarakter: Et storlinjet landskap med liten form og relativt svake kontraster. De store linjene formes av fjordlien som strekker seg fra sjøen i vest til ås innenfor. Kulturelementet er konsentrert til den smale strandflaten i form av tradisjonell gårdsbebyggelse og -aktivitet. Bruken gjenspeiles også i registrerte kulturminner som dokumenterer historisk kontinuitet. D6: Sør-Lenangen/Lenangsøyra Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske En nord-sør rettet fjordarm skjærer inn i en rolig kupert terrengtype vest for og liggende inntil et massivt, alpint høgfjellsparti. Slake fjordlier på begge sider, i øst under høgfjellet, preger fjordstrekningen fra nord til sør. t sett bjørkeskog, men stedvis i mosaikk med myr og granplantinger i sørvest. På gunstige masser, ned mot fjorden på begge sider, er det etablert forholdsvis store jordbruksarealer. Spredte gårdsbruk med sau, storfe, ku og/eller geit finnes langs fjorden, på begge sider. Butikk, skole, idrettsanlegg og noe industri, finnes på Lenangsøyra. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig jordbrukstradisjon, inkludert stedfast, intensiv reindrift. Potensiale for ytterligere funn. Det knytter seg sagn til spesielle steinformasjoner på Nesodden. Flere formelementer av ulik skala gjør seg gjeldende samtidig. Fjordløpet skiller et slakt åslandskap i vest og et bratt høgfjell i øst. Dette storskala tverrsnittet orienterer. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene. Mange besetninger av ulike beitedyr. Geita har påvirket vegetasjonsbildet radikalt enkelte plasser. Tidligere granplanting og spredt friluftslivsbruk preger enkelte partier. Lite annen virksomhet enn tradisjonell jordbruksdrift. Veg på begge sider av fjorden, butikk og fastboende, genererer noe trafikk. linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Antydning til tettstedsstruktur. Med servicefunksjoner. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon. Ingen vesentlige, nye utviklingsretninger. Rapport 2012:42 14

15 Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Spesielle steinformasjoner på Nesodden, som det også knytter seg sagn til. Landskapskarakter: Flere tydelige storskala formelementer representert med fjordarmen som splitter et østlig høgfjellsterreng og et vestlig åslandskap. Et småskala, variert og rikt jordbrukslandskap er konsentrert til den smale bremmen ned til fjorden hvor disse forutsetningene er til stede. Relativt tett befolket med antydning til konsentrasjoner. Den bebodde strandflaten kan vise til en historisk kontinuitet i bruk og bruksformer, både samiske og norrøne. D7: Ravik-Jægervatnet Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport En relativt homogen, vestvendt fjordli under et rolig kupert og ganske lavt åslandskap lenger øst. Formene blir skarpere tegnet og noe mer dramatiske lenger sør, hvor fjordlien grenser inn mot et mer høyereliggende parti. Havflaten åpner mot vest. Bjørkeskog dominerer fjordlien, stedvis i veksling med åpen kysthei. I enkelte små partier åpnes skogen av velhevdete engareal og innmarksbeiter. Gårdsbebyggelsen ligger i flere mindre konsentrasjoner langs fjorden i de nordlige delene og mer som et ende jordbrukslandskap lengre sør. Spredt innimellom ligger enkelte nye hytter. Bebyggelsen genererer jordbruksdrift og friluftslivsbruk. Jægerelva er varig vernet mot kraftutbygging. Selnes kirkested og kapellet på Lyngmo er viktige kulturminner. Eksisterende gårdsbruk og eldre kulturminner dokumenterer en tradisjonell, samisk og norrøn brukshistorie med lang kontinuitet. Det er registrert enkelte kulturelle referanser knyttet til delområdet. En homogent, tresatt fjordli avgrenset mot et stort sjøareal av en relativt formfattig strandlinje. Bebyggelse, kulturmark og dagens infrastruktur skaper i mindre skala. Landskapet har bare svakt utviklede orienteringspunkter og oppleves monotont, muligens med unntak av fyrlykta på Nesodden. Lyngsalpene er imidlertid et blikkfang som orienterer. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene. Ingen pågående virksomhet utenom ordinær jordbruksdrift. Enkelte, spredte fastboende. Rapport 2012:42 15

16 Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Konsentrasjon av bebyggelse og kulturmark nord for utløpselva fra Jægervatnet. Konsentrasjonen av kulturmark i flere mindre partier avspeiler de naturgitte forutsetningene. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon. Bare enkelte krigsminner i Laupvika skaper i dette mønsteret. Utløpet fra Jægervatnet er kort men fremtredende lokalt. Gir opphav til brukstradisjoner knyttet til fiske etter sjørøya. Shelternaustet i Jægervatnet er et viktig, men ikke tydelig kulturminne. Selnes kurkested og kapellet på Lyngmo. Landskapskarakter: Et landskap med beskjeden storskala formrikdom, svake kontraster, men stedvis nokså konsentrerte karaktergivende kulturlandskap med viktige enkeltelementer og historie. De store linjene formes av fjordlien som strekker seg fra sjøen i vest til ås innenfor. Gjennomgående dokumenterer de registrerte kulturminnene en historisk kontinuitet i samisk og norrøn bruk og bruksformer. D8: Sørlenangsbotn Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Indre deler av en rolig avrundet nord-syd rettet fjordarm som skjærer seg inn i et rolig åsterreng nedenfor og vest for et markant høgfjellsmassiv. En markert dalgang leder inn i dette massivet i sørøst, mens overgangen mot Jægervatnet i sørvest er vesentlig slakere. Gjennomgående finnes bjørkeskog opp mot skoggrensa, men store myrflater på eidet mot Jægervatnet og relativt mange og dels omfattende granplantinger, bryter dette uttrykket. Enkelte rester av kystfuruskog finnes spredt, dessuten flekker av jordbruksmark. Her ligger et av fylkets største geitebruk, samt den eneste setra som er i drift i Lyngen kommune. For øvrig er det stor avstand mellom kulturmarksarealene og bare enkelte hytter. Et omfattende arbeid med nydyrking er satt i gang på myrflatene på eidet. Det er registrert 2000 da dyrkbar myr, og over halvparten er allerede ryddet. Flere områder vernet etter naturmangfoldloven, og Botnelva vernet mot kraftutbygging. Det er foreløpig ikke registrert kulturminner, men potensialet er vurdert som stort. I dag er det en svært spredte bebyggelse innenfor delområdet. Det er ikke registrert vesentlige kulturelle referanser knyttet til delområdet. Landskapet er sammensatt hvor flere formelementer gjør seg gjeldende. Hovedformen utgjøres av en vid fjordbotn med svak innramming i sør. Småskala elementer som smådaler, lauvskog, granplantinger, vann og myrflater er mer Betydning for landskapskarakteren - Rapport 2012:42 16

17 fremtredende Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Løsmassene som er avsatt innover Strupskardet, bearbeides fremdeles av aktive, fluviale prosesser. Særlig tydelig fremgår dette av den manglende vegetasjonen på ustabile masser. e nydyrkingsarealer er under opparbeidelse. Et stort samlegjerde for rein synliggjør denne driftsformen. Bygge- og Veg og nydyrkingsarealer genererer periodevis stor aktivitet. anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Viktige naturkvaliteter, bevart i dag i form av flere reservater, dokumenterer kontinuitet i den biologiske tilstanden. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Nydyrkingsfeltene og samlegjerdet i tillegg til en svært spredt bosetning og historisk oppdyrking, er illustrerende eksempler. Enkelte kvartærgeologiske formelementer i Strupskardet er tydelige i det vegetasjonsfattige. Gruntvannsområdet innerst i Sørlenangbotn trekker til seg et rikt fugleliv. Geitebruken har påvirket vegetasjonsutviklingen innenfor et relativt stort område. Landskapskarakter: Et sammensatt og innholdsrikt landskap både formmessig, kvartærgeologisk, biologisk og bruksmessig. Nærheten til og innsynet mot et særdeles alpint høgfjellsmassiv, er karaktergivende. Relativt tynt befolket, rike naturkvaliteter og med en pågående, storstilt oppdyrking av myr til jordbruksformål. D9: Selnesåsen Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Et høydedrag innenfor et større åslandskap. form og ingen fremtredende vassdragsavsnitt. Lavereliggende partier er tett skogkledd med bjørk som dominerende art. Høyere opp inntrer store heiområder, som imidlertid i liten grad beites i dag. Det er ingen bebyggelse og generelt liten bruksintensitet. Noe husdyrbeiting forekommer. Lite kartlagt. Liste over finnerydninger fra 1723 inneholder registreringer fra delområdet. Det er ikke registrert vesentlige kulturelle referanser knyttet til delområdet. Betydning for landskapskarakteren Romlig-estetiske Området er lite i utstrekning, og svært homogent både - Rapport 2012:42 17

18 forhold formmessig og innholdsmessig. Det finnes ikke tydelige orienteringspunkter lokalt, men utsynet mot havet i vest og høgfjellet i øst dekker i noen grad dekker opp for mangelen. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Et gjennomgående svakt beitetrykk. Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Landskapskarakter: Et skogkledd, ensformig åslandskap uten vesentlig kulturpåvirkning eller spor. Lite tydelige endringsprosesser, verken naturfaglige eller menneskeskapte. D10: Jægervatnet Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse En tydelig senkning innenfor en åpen dalgang (eid). Senkningen er fylt av Jægervatnet, som formmessig er en typisk fjordsjø og naturlig forlengelse av fjorden i nord. Jægervatnet er eneste lavlandssjø i kommunen av noen størrelse. Det er utviklet en visuell kontakt til dramatiske avsnitt av høgfjellsmassivet i øst. Liene som innrammer Jægervatnet er i stor grad skogdekt, og med bjørka som dominerende art. Relativt store arealer er imidlertid tilplantet med gran. Skogdekket brytes av små myrarealer og dyrkamark. Enkelte gårdsbruk og tilliggende jordbruksarealer finnes særlig i nordvestlige deler. Hytter, inkludert en leirskole og turlagshytte, ligger spredt rundt hele vannet, og det er ført vei langs nord- og vestsida. Det er gjennomført flere tilretteleggingstiltak for friluftsliv lokalt, og bruken er betydelig. Ikke minst fordi Jægervatnet er (potensielt) et Betydning for landskapskarakteren Rapport 2012:42 18

19 Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold svært godt sjørøye-vassdrag. Det er flere registrerte kulturminner fra Jægervatnet, og de aller fleste befinner seg i nærheten av dagens jordbruksområder. Jægervatnet er regnet som et svært viktig samisk kulturlandskap, både med tanke på bofast og reindriftsamisk tilstedeværelse. Det er registrert enkelte samiske kulturelle referanser knyttet til delområdet. Filosofen og forfatteren Peter Wessel Zapffe er nært knyttet til området, hvor han også i sin tid hadde hytte. skala formelementer dominerer. Jægervatnets vannflate omgitt av skogdekte lier. Det slake terrenget åper for eidet mot fjorden i sør og fjorden i nord. Jægervatnets strandlinje er jevnt avrundet og formfattig. Høgfjellsmassivet i øst er svært tydelig eksponert. Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Aktiv hevd av jordbruksarealene og kultivering av fisket. Virkesproduksjon av gran. linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Et unntak er en relativt omfattende granplanting. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Oppgang av sjørøye, nærhet til sjø og høgfjell, friluftslivsbruk, tilrettelegging. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer et begrenset bruksomfang, men uten vesentlige. Jægervatnet og særlig utløpselva, har en viktig visuell og biologisk funksjon. Landskapskarakter: Et rolig, storlinjet landskap med Jægervatnet som tyngdepunktet, innrammet av skogdekte lier. Nærheten til, og innsynet til høgfjellsmassivet i øst, er en svært tydelig karakter. Det er bygd, og det planlegges bygd flere hytter omkring Jægervatnet, motivert av særlig innlandsfisket og høgfjellsterrenget. Rapport 2012:42 19

20 D11: Barheia/Jægervassåsen Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Et markert høydedrag innenfor et rolig åsterreng med en slak toppflate og Jægervassåsen (365 m oh.) og Barheia (352 m oh.) som de høyeste punktene. Bjørka dominerer liene, og er ofte skogdannende. Noen granplantinger finnes i lavereliggende deler, ikke minst nær gårdsbebyggelsen. Over skoggrensa finnes store heiområder som i beskjeden utstrekning beites i dag. Det finnes ikke bebyggelse, og beitepresset (sau) er lavt. Friluftslivsbruken er imidlertid omfattende og dels et resultat av enkel tilrettelegging. Ikke kartlagt. Potensiale for funn. Enkelte slåttemarker. Det er ikke registrert vesentlige kulturelle referanser knyttet til delområdet. skala formelementer dominerer. De mykt avrundede storformene støttes opp av et visuelt, enhetlig skogdekke. Toppflaten er mer variert, mer vekslende topografisk og dermed også innholdsmessig, med små vann, knauser og myrflater. Dette innholdet er repeterende. Tydelige siktlinjer mot sjøen i vest og høgfjellsmassivet i øst. Svak gjengroing lokalt på grunn av et redusert beitepress. Friluftslivsbruk langs merkede stier, tilrettelegging. Betydning for landskapskarakteren - Ingen vesentlige. Gjennomgående lite påvirket av tekniske inngrep. Redusert beiteomfang i nyere tid. Friluftslivsbruks og - omfang er en konsekvens av naturgitte forutsetninger og tilrettelegging. Landskapskarakter: Et skogkledd, småkupert åslandskap uten vesentlig kulturpåvirkning eller spor. Lite tydelige endringsprosesser verken naturfaglige eller menneskeskapte. - Rapport 2012:42 20

21 D12: Ulsneset-Bakkeby Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk En relativt homogen, vestvendt fjordli under et rolig kupert og lavtliggende åslandskap lenger øst. Havflaten åpner mot vest. Fjordlien er for det meste kledd med bjørkeskog, men lokalt er det flere granplantinger som begynner å gjøre seg visuelt gjeldende. Små jordbruksarealer finnes i et smalt belte mot sjøen. Spredt, tradisjonell gårdsbebyggelse innblandet relativt mange hytter. Flere av boligene står tomme eller benyttes som fritidsboliger i dag. Lokal reiselivsaktør selger opplevelsen av fiskerbondens miljø. Det er en aktiv landbruksvirksomhet med gris, ungdyr av storfe og sau. Utgangspunkt for turer mot Barheia/Jægervassåsen langs tydelige, merkede stier. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter, løsfunn og andre registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon, både samisk og norrøn. Det er ikke registrert vesentlige kulturelle referanser knyttet til delområdet. Mellom- og storskala formelementer dominerer, med en homogen, tresatt fjordli og en formfattig strandlinje. Bebyggelse med kulturmark og infrastruktur skaper lokal. Betydning for landskapskarakteren - Aktiv hevd av jordbruksarealene. Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske er/ Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte linjet landskap uten tydelige naturgitte eller kontraster. Bruksformer og -omfang lokalt er en konsekvens av de naturgitte forutsetningene Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon. Rapport 2012:42 21

22 Landskapskarakter: Et landskap med beskjeden storskala formrikdom, svake kontraster, bortsett fra strandlinja. Stedvis et karaktergivende kulturlandskap med viktige enkeltelementer. Gjennomgående dokumenterer de registrerte kulturminnene en historisk kontinuitet i samisk og norrøn bruk og bruksformer. Spredte, små konsentrasjoner av fastboende i dag. D13: Svensby-Bensnes Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og En omfattende, slak overgangssone mellom nærliggende fjordsystemer i nord og sør. Terrengtypen representerer en uvanlig vidstrakt landform i Lyngen kommune, og finnes ellers bare i noen utstrekning omkring Vardu, på innsida. Småformene blir dermed mer karakterdannende. Bjørkeskogen dominerer med granplantinger innimellom, enkelte mer enn 50 år gamle. Flere gjør seg lokalt sterkt gjeldende. Spredte innslag av furu finnes i høyereliggende partier. Et lite parti (Bensnes) er beskrevet som botanisk interessant. Omfattende landbruksdrift fremdeles, med ku/sau. Enkelte hytter og planer om flere. Foredlingsindustri (Lyngen-lam) og reiselivsbedrifter. Omfattende friluftslivsbruk, dels på grunn av terrengegenskaper. En sammensatt bebyggelsesstruktur og gjennomgående mangfoldig arealbruk. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon tilbake til steinalder. Nord-Troms Museum eier og holder ved like Gamslett, en regionalt typisk toromsstue og fiskerbondegård. Spor etter sjøsamisk bosetning og reindriftssamisk virksomhet. Bensnes nevnes som samisk bosetting i svenske skattelister fra 1500-tallet, og står også oppført i listen over finnerydninger fra Dominert av både storskala og småskala elementer. To hovedformer møtes og delvis utlikner hverandre i et tilpasnings - landskap uten en tydelig orden og med svak orientering. Den småskala terrengen forsterkes av små vann, myrflater, granplantinger samt kulturmarka og bebyggelsen langs fjorden. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene. Virkesproduksjon av gran. Flere virksomheter utenom ordinær jordbruksdrift. Industri, fergeanløp, reiseliv, fastboende. Geografiske og Rapport 2012:42 22

23 romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Tradisjonelle bruksformer og -omfang lokalt er en konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Fergeanløp og foredlingsindustri representerer dreininger, men ikke. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en kontinuerlig brukstradisjon tilbake til steinalder. Fergekaia og industribygg. Plantede alléer inn mot flere gårdsbruk. Landskapskarakter: Et sammensatt og innholdsrikt landskap, hvor de noe uvanlig, slake terrengformene gir åpning for ulike valg og i mindre grad overstyrer bruksutnyttelsen. Et aktivt jordbruksmiljø danner basis for annen virksomhet, inkludert industri, reiseliv og friluftsliv. Registrerte kulturminner dokumenterer norrøn og samisk bosetning med historisk kontinuitet langt tilbake. D14: Kjosen Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser En øst-vest rettet fjordarm skjærer seg dypt inn i og nesten deler den massive Lyngenhalvøya. Fjorden er skarpt skåret, trang og med bratte fjordlier på begge sider. Betydelige skredmasser er avsatt, særlig langs nordsida av fjordarmen. Tytebærdalselva fra nord og Rødbergdalselva fra sør er to lokalt framtredende vassdragsavsnitt innenfor delområdet. Et stort areal med kystfuruskog og flere gamle enkeltindivid, dekker deler av nordsida av fjorden. For øvrig tett bjørkeskog med spredte granplantinger imellom. Jordbruksarealer finnes spredt. Industrikai, asfaltverk, stein og knuseverk er etablert på nordsida av fjorden. Det er omfattende drift på stedet, og planer om ytterligere opptrapping av virksomheten. Periodevis støy og tungtrafikk preger dette partiet, og kan være blant årsakene til at friluftslivsbruken er redusert de siste årene. Et sauebruk holder de fleste grasarealene i hevd i dag. Det er generelt liten utvikling av delområdet på grunn av omfattende rasfare. Dagens bebyggelse har i stor grad sitt utspring i sildefisket i fjorden, som sysselsatte mange fram til 1950-tallet. Dette gjaldt både selve fisket og den tilknyttede foredlingsindustrien. Fjorden var del av en viktig kommunikasjon nord- og østover fra Tromsø, med eget dampskipsanløp innerst i fjorden. Det var vanlig å trekke båter over eidet mellom Kjosen og Lyngseidet i forbindelse med sildefiskeriet i Kjosen. En dramatisk rashistorie, også hendelser i nyere tid, er godt kjent fra området. Betydning for landskapskarakteren Rapport 2012:42 23

24 Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte skala formelementer dominerer. Et nedskåret og trangt fjordløp skjærer seg gjennom et massivt høgfjell former bratte, tusenmeterhøye fjordlier. Landskapet er svært lukket, og uttrykket er ekstremt. rasaktivitet. Aktiv hevd av jordbruksarealene, som imidlertid er få og små i utstrekning. Omfattende og planlagt utvidet industrivirksomhet som genererer støy og tungtrafikk. Veien langs fjorden representerer et inngrep som i liten grad er stedstilpasset og vanskelig lar seg underordne visuelt. Bryter inn i en aktiv naturprosess. Steinet med knuseverk og industrikai er naturlig begrunnet i råstofftilgangen, men representerer likevel et funksjonelt med det øvrige. De massive raskjeglene som danner et nærmest ende dekke gjennom dalformen. Kystfuruskogen er biologisk interessant og svært iøynefallende. Industrivirksomheten i utgangen av Tytebærdalen er blikkfang innenfor store partier av delområdet. Landskapskarakter: Et dramatisk landskap med sterke storskala kontraster, svært stort relieff med omfattende og aktive raskjegler har etterlatt få og lite tydelige kulturkvaliteter. En særegen, nyere kulturhistorie og flere kulturelle referanser er imidlertid registrert. Omfattende industrivirksomhet i utvikling. D15: Koppangen-Elvejord Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Geologiske bergartsskiller har gitt tydelige formmessige kontraster. Området utgjør nordlig utpost mot sjøen av en terrasse mellom høgfjellsmassivet (gabbro) i vest og fjorden. Holmene, som dukker opp i fjorden utenfor, er deler av den samme formasjon. Nord for delområdet er terrassen dykket under havet, og gabbromassivet stuper direkte i fjorden og danner et svært dramatisk landskap uten forutsetninger for verken jordbruk eller bosetting i dag. Terrassen er for øvrig småkupert, hvor særlig Fastdalselvas avsetninger har gitt grobunn for småskala jordbruksarealer. Bjørka dominerer, mens furua opptrer mer spredt. En rekke granplantinger står fremdeles under skjerm av bjørka, men Betydning for landskapskarakteren Rapport 2012:42 24

25 Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport vil etter hvert vil bli stadig mer dominerende. Plantingene ligger i stor grad i lavereliggende partier. Små velholdte jordbruksarealer finnes spredt langs fjorden. Spredt gårdsbebyggelse, private hytter både i definerte felt og mer spredt, private kaianlegg, utleiebygg og offentlig forsamlingshus utgjør den viktigste bebyggelsen. Det planlegges samtidiog bygd nye hytter, småbåthavn og servicebygg. Det finnes tydelige spor av tidligere aktivitet, helt tilbake til steinalder. Mest iøynefallende er krigsminner og forsvarsanlegg fra den kalde krigen. Et stort antall registrerte hus- og gammetufter, løsfunn og gravminner vitner om fast bosetning langt tilbake i tid. Elvejord er klassifisert som verdifullt kulturlandskap i nasjonalt perspektiv. Et sjøsamisk gårdstun fra 1600-tallet innenfor delområdet ble utgravd i 1961, og flere kilder omtaler Fastdalen som bosted for reindriftssamer. Det knytter seg flere godt kjente referanser til området. Sagn og fortellinger. Både storskala og småskala formelementer gjør seg gjeldende i denne avsatsen mellom fjellmassivet i vest og fjorden i øst. Disse orienterer, åpner det østover og skaper visuell orden. Selve avsatsen er sammensatt av mindre formelementer, og illustreres ved et stort antall øyer, holmer, småvann og bekker samt en vekslende strandlinje med bukter og nes. Bosetting og arealbruk støtter opp om dette bildet. Gradvis utvikling av relativt nye plantefelt av gran under skjerm. Lokalt fiskeri og aktiv hevd av jordbruksarealene. Reindriftsanlegg i årlig bruk. Reiselivsetableringer knyttet mot sjøen sommerstid og høgfjellet i vinterhalvåret. Planer om og delvis igangsatt hyttebygging. Sammenhenger og Geografiske og romlige Ingen vesentlige. Betydelig granplanting. - Funksjonelle Historiske Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Tradisjonelle bruksformer og omfang, knyttet til naturgrunnlaget, er en konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Dette gjelder også reiselivsaktiviteter. Dagens bruk og registrerte kulturminner dokumenterer en rik og kontinuerlig brukstradisjon helt tilbake til steinalder. Årøyholmen er et landemerke lokalt og regionalt. Forsvarsanlegg og bygningsmasse fra en tidligere storhetstid på Bertholmen. Rapport 2012:42 25

26 Landskapskarakter: Et sammensatt landskap der storskala formelementer som sjø, høgfjell, skog og forfjell definerer tydelige overganger og kontraster, mens elver, vann, plantinger, kulturmark og bebyggelse utvikler og mangfold i en mindre skala. Et variert og spredt jordbrukslandskap er konsentrert langs fjorden på gunstige løsmasser. En rik norrøn og samisk kulturminnebestand dokumenterer en langvarig historisk kontinuitet i bruk og bruksformer. Flere kulturelle referanser er registrert. D16: Vardu Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Et småkupert høydedrag og strekning innenfor en relativt bred avsats mellom høgfjellet i vest og fjorden utenfor. Dette er nokså uvanlige terrengformer innenfor kommunen. Både de store linjene og mer småskala er lett identifiserbare. Tett skog av ulike treslag dekker det meste av arealet, bare unntaksvis opptrer åpne myrflater og mindre vann/tjern. Blandingen mellom lauv- og bartrær er stedvis markert og avdekker underliggende strukturer og avsetningsforhold. Det er ikke boligbebyggelse, men en del spredte hytter, særlig tilknyttet Elvejords-/Litlevatnet og Trollhaugen. Friluftsliv er dominerende bruksform, dels på grunn av terrengegenskaper og eksposisjon. Skogbruk skjer i enkelte partier. Ingen kjente registreringer, men potensiale for funn i utmarka. Betydning for landskapskarakteren Kulturelle referanser Sagnet om mordet på Varto er beskrevet i Lyngen Bygdebok. Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Formmessig og innholdsmessig homogent. Terrenget er vekslende, men samtidig repeterende topografisk og innholdsmessig med små vann, knauser og myrflater. De store linjene identifiseres ved lange siktlinjer mot fjorden i øst og høgfjellet i vest. Furua sprer seg og granplantingene er i ferd med å bryte gjennom lauvskjermen og bli mer iøynefallende flere steder. Hovedsakelig friluftslivsbruk samt noe skogsdrift. Lite fremtredende aktivitetsformer. Bygge- og Ingen pågående virksomhet. - anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Historiske er/ Få tekniske inngrep, men en del granplantinger utvikler kulturpreg i østlige deler, ned mot bebyggelsen. Beiteaktiviteten er vesentlig redusert, og kysthei-flekker er i gjengroing. Friluftslivsbruken er en konsekvens av gunstige terrengegenskaper og solinnstråling. - Rapport 2012:42 26

27 Nøkkelelementer Naturskapte Menneskeskapte Landskapskarakter: En noe uvanlig landskapstype lokalt med en gjennomgående slak hovedform på en terskel hevet opp fra strandsonen, med vekslende småskala former og generelt få tekniske inngrep og kulturspor. Et tett, men variert skogdekke samt tydelige innslag av store og små vann, øker sbredden. Godt egnet for enkle og lite utstyrskrevende friluftslivsaktiviteter. D17: Rottenvik-Skinnelv Forhold ved Landskapets innhold Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i Kulturelle referanser Romlig-estetiske forhold Endrings- og vedlikeholdsprosesser Aktive naturprosesser Jord- og skogbruk, reindrift, fiske, annen utmarksbruk Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Sammenhenger og Geografiske og romlige Funksjonelle Nedkant av et småkupert åslandskap som faller bratt ned mot fjorden i øst, men mer avtrappet og urytmisk mot sør, hvor også løsmassene er klart formgivende. Relativt rike utforminger av bjørkeskog med et stort antall granplantinger innimellom, særlig i tilknytning til bebyggelsen. Flere av feltene er gamle. Kalkrik berggrunn påvirker vegetasjonsdekket, og gir grunnlaget for en uvanlig flora.. Flere gårdsbruk, andre boliger, hytter og offentlige bygg ligger forholdsvis tett og er relativt svakt organisert. Små areal av innmark og beiter holdes i hevd. Det er registrert spesielle møteplasser for allmennheten, blant annet for opplevelse av midnattsolen. Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon. Det er registrert flere kulturelle referanser til området, ikke minst knyttet til tjudenes herjinger. Den varierte lokaltopografien illustreres ved antallet småvann og bekker, spredte jordbruksarealer samt en vekslende strandlinje med et stort antall bukter og nes. Betydning for landskapskarakteren Aktiv hevd av jordbruksarealene. Det er planlagt bygd felt for både boliger og hytter. Det er imidlertid ingen vesentlig, pågående virksomhet utenom jordbruksdrift og aktivitet knyttet til bebyggelsen. Bruksformer og -omfang lokalt er en tydelig konsekvens av de naturgitte forutsetningene. Nærheten til kommunesenteret Rapport 2012:42 27