Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend

Transkript

1 Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember 2015 Foto: Marit Sæbø.

2 FNS JORDÅR OG VERDENS JORDDAG Året 2015, som snart er omme, er faktisk FNs jordår og 5. desember var verdens jorddag. FN har valgt å gi jorda et eget år for å øke bevisstheten om jorda og få frem hvor mye den egentlig betyr for oss alle. Bondelaget, NIBIO og den norske jordvernforeningen gikk i den forbindelse sammen om en større markering i Oslo den 4.desember, om jordas betydning i Norge. Temaet var både hva jordsmonn er og hvilken betydning det har for oss mennesker. I tillegg var det fokus på det politiske rammeverket som ligger til grunn for hvordan vi forvalter jorda her til lands i dag. Innleggene ga ulike perspektiv på betydning av jorda i dag, og hvordan vi best kan utnytte den i framtiden. Den politiske delen av programmet handlet blant annet om arbeidet som er gjort med en ny nasjonal jordvernstrategi på Stortinget. Mye matjord i landet blir dessverre omdisponert til andre formål enn å produsere mat. Å lage ny jord tar jo tusenvis av år. Altså er ikke teknologi og effektivisering alene nok til å kunne brødfø en stadig voksende befolkning globalt. Næringskomiteen på Stortinget har gått inn for en styrking av jordvernet i Norge. Politikerne vil derfor redusere den årlige maksgrensen for omdisponering av jord fra dagens 6000 dekar til 4000 dekar. Jorda er grunnlaget for den maten vi et, men kan også spille en viktig rolle når vi nå skal dreie norsk økonomi vekk fra oljen til mer grønne og bærekraftige næringer. Styret i agronomlaget og skolens ledelse har allerede begynt å planlegge skolens 150 års jubileum til neste år og Agronomstevnet vil bli en del av dette. Vi har alt begynt å finne frem klasselister for 40-, 50- og 60-års jubilanter for å kunne begynne å lete etter deres bosteder. Vi i styret i Agronomlaget ønsker alle en god jul og ett godt nytt år! Med helsing fra Jan-Ole Skage, Stend Agronomlag TANKER VED ÅRSSKIFTET 2015 har vært et godt år for Stend. I løpet av året har vi fått avsluttet flere viktige byggeprosjekt som vi har gjennomført selv eller i samarbeid med eiendomsavdelingen. Vi har hatt relativt fulle klasser, noe som viser at skolen er attraktiv. Det gir oss også handlingsrom og en brukbar økonomi. Resultatene våre er gode. Et viktig mål for fylkeskommunen er at flest mulig elever skal fullføre og bestå. Her ligger vi høyt på rangeringen mellom skolene ser ut til å bli et spennende år for skolen. Til høsten skal vi markere at skolen er 150 år. Mer om dette kommer seinere i agronomen. Et viktig arrangement vi planlegger er jubileumsagronomstevne. Her er alle tidligere elever velkomne. Neste år vil etter all sannsynlighet elevtallet vokse endel. Et nytt programområde er under planlegging, og vi forventer økt elevtall på flere av de eksisterende tilbudene. Nye medarbeidere skal på plass. Det blir også endringer i skoleledelsen. Skolen har endret seg mye de siste årene. Alt tyder på at endringsprosessene vil holde fram. Slike prosesser er spennende, men også krevende. Takk for innsatsen til alle dere som står på og klarer å gjøre en god jobb selv om det skjer mye rundt dere. Riktig God Jul til elever, ansatte og lesere av agronomen. Hilsen Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidare gåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no Design og utforming: Grieg Medialog AS, 2 AGRONOMEN DESEMBER 2015

3 Stend best! Stend vgs kom best ut på statistikken med 94,7% fullføring, noe som vi er veldig stolte av.

4 HESTESPALTEN AV: ANNE KRISTIN MILDE DEN USYNLIGE OG GLEMTE ARBEIDSHESTEN I vår verden av forkjælte og stort sett velfødde og velstelte fritidshester hvis rolle er å glede oss i sport og fritid, glemmer vi at det fremdeles finnes 112 millioner hester, esler og muldyr som arbeider daglig for familiers utkomme. Under til dels elendige forhold strever disse dyrene i timevis som trekkdyr i jordbruk, på byggeplasser og i transport og deres mat og stell er prisgitt den enkelte eiers sviktende økonomi og evner. Internasjonale utviklingsprogram bevilger penger til velferd og sykdomsbehandling for dyrearter som bidrar direkte til menneskeføde: kyr, høns, sau, geit. Trekkdyrene er ikke med. Det blir opp til frivillige organisasjoner som Brooke, Blue Cross og andre å ta vare på helse og omsorg for syke og skadete hester og esler. Innen disse organisasjonene arbeides det utrettelig på ideelt grunnlag for å øke kunnskap blant de mennesker som bruker trekkdyrene og ta inn til behandling og pleie de dyrene son så sårt tenger det The Brooke Organisation prøver nå sammen med andre dyrevelferdsorganisasjoner å få også trekkdyrene anerkjent som livsviktige bidragsytere i verdens matforsyningskjede og derved få midler til nødvendig fôr, vaksiner, medisiner og stell. TØYLER og TØYLEFØRING. Det er opplest og vedtatt at riding og omgang med hest er bra for både kropp og sjel. Særlig for mennesker med ulike funksjonshemminger er terapiriding et godt behandlingstilbud. Men hva med hesten? Synes også den det er et bra tilbud? En rytter påvirker hesten på mange måter. Kirstie Parker, UK ønsket å undersøke en påvirkningsfaktor, nemlig tøyleføringen dvs trekket og presset som bitt og tøyler påfører hesten når det er funksjonshemmete som rir. Forsøket ble gjort på 15 hester som ble ridd i skritt med leiehjelp i 30 min og hvor tøyletrekket/-spenningen ble målt. K Parker fant at: Tøyler av lær gav minst trekk og flettete tøyler gav mest Trekket var tydelig hardere i høyre enn i venstre tøyle Rytterens funksjonshemming hadde stor betydning. Synshemmede personer drog hardere i tøylen enn ryttere med Downs, psykiske problemer eller lærevansker Hvis tøylen var festet i bittet, ble trekket mye hardere enn om tøylen ble festet i nesereim eller D ring. Ridesenter og rideskoler som tilbyr terapiriding bør være oppmerksom på de ulike virkninger funksjonshemming kan ha og tilpasse hodetøy og bitt for hestene etter den kunnskap som foreligger. 4 AGRONOMEN DESEMBER 2015

5 SKAL VI RI HESTER? Selv om hester er blitt ridd i tusen år, trenger det ikke bety at hester er laget for å bli ridd. Hestens lange ryggmuskler og virvler er skapt for galopp ikke for å bære vekt. Derfor bør vi tenke på at all aktivitet vi har på hesteryggen vil kunne virke negativt på hestens helse ikke bare i akutte skadetilfeller, men også med langtids slitasjeskader. Ujevn vektfordeling, dårlig balanse, krampaktig tøyleføring, litt for mange kilo, nervøsitet, humørsvingninger er noen av de mange faktorer som gjør livet på hesteryggen til en blandet fornøyelse både for hest og rytter. Bare noen ganske små korreksjoner vil kunne høyne gleden ved å ri, og bevare hestens helse i flere år. Hestens naturlige habitat er er ikke ridebanen, men det er mulig å kombinere aktivitetene med litt sunn fornuft og mye kunnskap. FRA VERANDAEN Stemningen i godstolen har vært noe trykket i det siste. Det er blitt en oppgave å kvitte seg med dommedagsfølelsen og la den mer velkjente, men kanskje like plagsomme, «julepanikken» overta. AV: A K MILDE Radio og TV, aviser og PC har til de grader informert om all verdens ulykker og elendighet at man undertiden lurer på om det er vits i å starte julerushet i år med fare for at man ikke rekker å nyte resultatet. Enskjønt: Julestrida er hva man gjør den til. De fleste har fromme tanker om at juletyranniet ikke skal få ta overhånd: Julegavene skal begrenses, bakingen er unødvendig, vaskingen enda mer bortkastet og all fråtsingen i mat og drikke er av det onde. Så sant, så sant. Men så er det forskjellen på liv og lære som igjen gjør seg gjeldende. Alle de hjemmelagete (hvordan finner man tid til den aktiviteten forresten?) sylteglass og bryggflasker får plutselig følge av noe innkjøpt i flott papir fordi det passet så utrolig bra til en kjent og kjær. Det er ingen fristelse hvis man ikke faller for den. Derfor skjer de små nederlag for viljestyrken de siste uker før jul, dommedag eller ikke dommedag. Fra godstolen til handling er det imidlertid et stykke vei. Det er fristende å gli litt lenger ned under teppet og heller beundre fuglene som setter ny personlig rekord i C- moment mens de prøver å få med seg litt mat fra et fuglebrett i frie vinddrevne hallingkast, enn å finne frem oppskrifter fra dazumal for enda en gang å mislykkes. Neste godstol bør være utstyrt med en selvutløsende katapult innstilt på maksimal sittetid i rolige og travle perioder. Førjulstiden er bestemt av siste kategori. I håpet om at dystre spådommer til tross, blir det en bra jul i år også, hilses det Vel blåst julestrid og GOD JUL til alle fra godstolen. AGRONOMEN DESEMBER

6 SPRÅKGRUPPENE PÅ SPRÅKREISE Alle språkgruppene i Vg2 var i desember på språkreise til storbyer. Spanskgruppen besøkte Barcelona, fransk var i Paris, og tyskgjengen var i Berlin. Turen bestod av ulike oppgaver, trening og skolebesøk. FRANSK VAR I PARIS

7 TYSKGJENGEN I BERLIN SPANSKGRUPPEN BESØKTE BARCELONA

8 Nytt fra skolen POSTHUSET Endelig har oppussingen av det gamle posthuset startet. Det er eiendomsavdelingen som står for oppussingen, og i første omgang er det nytt tak som blir lagt. Etter hvert skal også vinduer og deler av kledningen skiftes. FOAJE VED STEND FITNESS Her er nå de enkle vinduene og dørene skiftet slik at dette rommet blir mye luner og mulig til å benytte til noe annet enn en gang. I løpet av våren vil skolen utarbeide en plan for bruken av dette området. Ett av de aktuelle forslagene er at det blir en kaffebar her. NYE DØRER I TRAPPE - GANG I GUTTEINTERNATET Årets julegave fra Eigedoms - avdelingen blir at de skifter alle de gamle dørene inn til korri - dorene i bygg A eller Gutte - internatet som vi kaller det her på Stend. De gamle dørene som står her nå er svært slitt så vi ser virke - lig fram til å få nye dører her. Andreas Vindheim donerte drakt Fotballproff og tidligere elev Andreas Vindheim som spiller for Malmø, var tilbake på skolen og donerte en signert drakt. Det er alltid hyggelig når tidligere elever kommer tilbake og besøker oss, og vi ønsker Andreas lykke til i Malmø. 8 AGRONOMEN DESEMBER 2015

9 Naturbruk: arbeidspraksis Elevene på VG2 friluftsliv, dyrehelse og hundefag har i høst vært i tre ukers arbeidspraksis. De fleste hadde spennende opphold i Bergensområdet i klinikker, sports - butikker, kennel, dyrebutikker mm. Noen tok turen til utlandet. Frida og Johan reiste til Aalborg Zoo i Danmark hvor de jobbet som dyrepassere. Frida jobbet med bl.a nesebjørner, tapirer og flodsvin. Johan fikk jobb i den Sør Amerikanske avdelingen hvor de har sebra, struts, dvergflodhester og mye mer. Julie og Emma besøkte vår samarbeidspartner Newton Rigg College i England. Her deltok de på mange forskjellige friluftslivsaktiviteter. Nora fikk mange gode opplevelser på Raystede centre for animal welfare i som ligger sør for London. Her jobbet hun med stell og trening av hunder. Elevene får svært gode erfaringer ved å være utplassert i en bedrift i tre uker. De får se hvilke muligheter det er innen ulike yrker og de opplever hvilke krav som stilles til en arbeidstaker. Etter utplasseringsperioden har mange bedrifter gitt svært gode tilbakemeldinger på våre elever og flere har fått tilbud om videre jobb. Julie og Emma besøkte vår samarbeidspartner Newton Rigg College i England. Nora fikk mange gode opplevelser på Raystede centre for animal welfare. Den Sør Amerikanske avdelingen hvor de har sebra, struts, dvergflodhester og mye mer. AGRONOMEN DESEMBER

10 Anders (t.v.), Preben, Tine, Trine og Anne Lise, spiser lunsj og koser seg med muffins. Vi nærmer oss toppen, men enda et stykke igjen Disse ordene passer godt etter en slik tur. ULRIKEN OPP OG NED AV KARI HOLE FALCK, TRINE AULIN HALLERAKER OG SILJA FAGERÅS HOPE «Livet er hva dine tanker gjør det til» Tirsdag la fire spreke elever og tre ansatte ut på tur. Planen var å gå opp til toppen av Ulriken (643 moh.) og ta banen ned. Vi dro med friskt mot og høstglede, været var nydelig og solen skinte. Turen startet fra Montana kl og gikk videre oppover skiveien. Vi hjalp hverandre oppover og humøret og sangen satt løst. God stemning hele veien opp. Halvveis fant vi en fin rasteplass med utsikt over Bergen by. Da smakte nisten ekstra godt, spesielt muffinsene vi hadde lagd uken før. Da vi etter fire timer nærmet oss toppen, og vi nærmest kunne ta på masten, var gleden så stor at elevene la på sprang. Men, da de første elevene hadde komt opp fikk de en real overraskelse. Banen var stengt, kiosken og restauranten var stengt. Hva gjør vi nå? Det var full storm på toppen og det vi hadde gledet oss til hele veien var blåst bort. Gode råd var dyre og det var mye rart som fløy gjennom hodene til de voksene. Med friskt mot besluttet vi å ta den korteste og beste veien ned, nemlig skaret. Det var bare å holde seg fast. Det var ikke lenge vi hadde gått nedover før vi fikk de første henvendelsene fra turgåere om hjelp, og hjelp trengte vi. Tre staute og flinke damer hjalp oss nedover. Elevene smilte og lo og viste oss enorm tillit og glede. Overraskelsen over hvor fint elevene tok denne utfordringen var stor, helt overveldende. Etter 7,5 timer var alle elevene nede og brusen på butikken smakte ekstra godt. Dette har ikke skremt oss men motivert oss enda mer. Vi er klar for å nå nye mål. Den gleden, tilliten og idrettsprestasjonen elevene viste, står det virkelig respekt av. Vi er veldig stolt av å få være med på en slik tur.

11 Anne Lise, Tine og Kari på vei oppover. Tine nede igjen v ed Montana etter endt tur. Humøret er fremdeles på topp. Preben (t.v.), Anders og Anne Lise sitter og koser seg med godt humør etter endt tur.

12 Måbødalen. Parti frå gamlevegen UT PÅ TUR TANKAR RUNDT EI REISE AV: MARIT SÆBØ. Det er ikkje akkurat noko grensesprengjande reise eg har vore på, men noko så prosaisk som ein tur over fjellet med bil for å vitja slekt i Bærum. Det vart Hardangervidda denne gangen. Eg hadde ikkje køyrt Hardangerbrua, og var interessert i å sjå korleis det tok seg ut. Ein gang i tidleg ungdom vitja eg Vallavik. Den gang var det ein veglaus avkrok og ein vakker idyll. Vakkert er det vel kanskje framleis, men om det kan kallast idyll no når brua er næraste nabo er eg ikkje like sikker på. Ein får god tid til å fundera over ting ein ser når ein driv slik og køyrer aleine etter vegen. Heilt aleine var eg dog ikkje. Eg hadde med meg to hundar. Min eigen og ei til som skulle leverast austpå etter å ha vore på «herrebesøk» her vest. Greit nok alt, men det regna. Det regna så ille at sjølv som vestlending kan eg ikkje erindra eit slik regnver. Hadde endåtil fått namn og heitte Petra. Eg og begge hundane overnatta i bilen på ein campingplass på Geilo. Noko triveleg natt kan det ikkje kallast med to våte hundar. Den eine var i tillegg så lei seg over at me om kvelden framleis ikkje hadde «funne» eigaren hennar, at ho måtte få liggja under dyna med meg. Jaja, nok om det. Det eg tenkte medan eg køyrde gjennom det norske landskapet, var at nordmenn både har vore, og tildels framleis er, eit nøkternt folk. Det ser ein på alle disse små stovene (husa) som framleis er bebudd rundtom. Mange ser ut som dei er knapt 30 kvadrat. Og i slike hus har folk budd og levd i generasjonar, og tildels bur framleis. Ein annan ting eg kom til å undra meg over på veg ned Hallingdalen, var kvifor dei på dei kantar ikkje har steingardar. Ingen skal få innbilt meg at bruka oppe i Hallingdal ikkje har måtta rydda stein dengang dei skulle laga bøar av eigedomane sine. Men kva gjorde dei med steinen? Kvifor brukte dei han eksempelvis ikkje til å laga steingardar slik me gjorde på Vestlandet? EIN plass oppi dalen der såg eg ein steingard, og då tenkte eg: Der har ein gang i tida ein vestlending funne seg ei jente på austsia og gått i gang med å rydda seg gard. Dette med å greia seg med lite beit seg litt fast, og eg var i løpet 12 AGRONOMEN DESEMBER 2015

13 Ma bøgarden. To va ningshus og to løer. Huset til høgre er va ningshuset pa bruk 2. I tunet, med medbragt hund AGRONOMEN DESEMBER

14 To ørsmå rom og ei grue. Skorstein lagt opp av stein frå plassen av turen «i land» og tok eit gjensyn med to plassar eg har vitja før. To gardar som me i dag vil rekna som heilt marginale. Den øvste på kvar si sia av fjellet: Måbø i Eidfjord kommune og Fjellberg på Haugastøl i Hol kommune. Nygard heiter riktignok den øvste garden i Hallingdal, men den ligg noko lenger inne på Rallarvegen, mens både Fjellberg og Måbø ser ein frå riksvegen når ein svive forbi. I utgangspunktet hadde eg ikkje tenkt å skriva allverda, men mest berre visa nokre fotos. Men så vart eg litt hekta, og fann ut at eg måtte undersøkja litt, og dermed rota eg meg inn i ein haug med spørsmål, og måtte søkja ekstern hjelp. Sånn er det. Måbøgarden ligg på 246 meter over havet og ligg på ei elveflate mellom Randfjellet med 989 høgdemeter, og Hellefjell som er 1266 høgdemeter. Dei som har køyrt Måbødalen veit at dette er eit voldsomt landskap. Måbø har nok vore busett i uminnelege tider, men låg øyde ei tid etter svartedauden. Eg skal ikkje gå veldig langt tilbake i tid, berre nemna at i 1866 dyrka to oppsitjarar 7 mål åker, 20 mål england, avla 15 tønner bygg (ei tønne er ca90kg), 16 tønner poterer og 400 vågar høy (derav 200 vågar på tungvinte slåttar)( ein våg er ca 19 kg). Dette året hadde dei ein hest, nokre storfe og 38 sauer. I 1939 hadde dei 4 storfe og 16 sauer. I 1949 hadde dei 3 storfe, 31 sauer, 5 geiter og 4 høns. I 1959 hadde dei 21 sauer og 4 geiter. I tillegg hadde dei i ,2 dekar med potet og 18 dekar eng. Saman med jakt og fangst og fiske i fjellet, så har dei gjennom tidene vore sjølvberga på denne garden. Heilt enkelt har det nok likevel ikkje vore økonomisk sett. Garden vart nemleg selt til to konsular i 1905,og disse selte vidare til Staten i Var vassrettane staten var interessert i sjølvsagt. Dei tidlegare eigarane på garden, Ola og Helga fekk burett mot å betala ei årleg avgift på 50 kroner. To av døtrene til Ola og Helga, Ingebjørg ( ) og Gurid ( ) vart buande på garden, og søkte i 1939 Staten om å få kjøpa garden tilbake. Staten var ikkje interessert i sjølve garden, så søstrene fekk kjøpa den tilbake for 100 kroner mot visse vilkår. Søstrene vart buande på garden til dei døydde i henholdsvis 1959 og Bruk 2 vart skilt ut frå bruk 1 i 1750, men alle husa ligg i same tunet. Etter 1907 har denne eigedomen vore brukt som slåtteog beitemark for bruk 1 på Myklatun i Eidfjord. Men det budde visstnok paktarar i huset på bruk 2 like til Det er blitt meg fortalt at det budde folk i den minste stova i huset fram til 1930 og i den største stova like til Om dette stemmer kan eg ikkje gå god for, men det seier i så fall sitt om at folk måtte greia seg med lite. Stovene er svært små, og einaste oppvarming og kokeplass dei hadde, var i grua i rommet der ein kom inn i huset. Som det viser på biletet så er grua bygd opp av stein frå staden, og dagsljoset ser ein mellom steinane heile vegen. Eg deler denne artikkelen i to, og kjem tilbake med Fjellberg på Haugastøl i neste nummer, elles vert det for omfattande plassmessig. Måbø sett frå riksveg 7 14 AGRONOMEN DESEMBER 2015

15 STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG, 10. NOVEMBER 2015 Desse møtte: Jan Ole Skage, Erling Nesse og Jon Daltveit. Marit Sæbø møtte for Agronomen. Sak 1. Referat fra styremøte Vedtak: referatet godkjent. Sak 2. Konstituering av styret: Vedtak: nestleiar Erling Nesse, kasserar Nils Neteland, skrivar Siren Tømmerbakke Sak 3. Endring av styresamansetjing til Brønnøy - registeret: Underskrift av styremedlemer, dette ma opp pa neste styremøte. Sak 4. Styret fekk ei grei orientering om skulen av Tore Hordnes. Sak 5. Evaluering av Agronomstemna Styret var nøgd med gjenomføringa av stemna og vil prøva a halda fram etter same mal. Sak 6. Økonomien etter stemna. Vedtak: Utsett. Sak 7. Styret fekk ei oppdatering ved Atle Mildestveit om skulen sine planar for eit jubileumstemne i samband med at skulen er 150 a r i Agronomstemna vert starten pa jubileumsveka og er planlagd til 17. sept neste a r. Agronomlaget prøver og a finna fram ting fra laget si historie til ein utstilling. Sak 8. Marit Sæbø orienterte om planane for neste Agronomen som vert julenummer med frist for innlevering av fagstoff o.a. vert sett til 1. des. Sak 9. Jubilantlister. Det vert prøvd a fa listene til neste styremøte. Sak 10. Neste styremøte vert i slutten av februar Referent, Jon Daltveit God jul og Godt Nyttår AGRONOMEN DESEMBER

16 GOD GRANKONGLEHØST PÅ VESTLANDET AV JAN-OLE SKAGE, NIBIO-FANA I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter! Viktigst er nok det store produksjons - potensialet her vest, de høye bonitetene, og dermed høy volumproduksjon pr arealenhet. Det skyldes nok næringsrikt jordsmonn og godt klima med en lang vekstsesong og nok nedbør. I år var det en god grankongle - høst i store deler av Midt- og Sør-Norge, den tørre og varme sommeren i fjor ga et godt grunnlag for årets frøproduksjon i skogen. Derfor er det nå sanket mye kongler i de fleste av Skogfrøverkets granfrøplantasjer, blant annet i Kaupanger og Årøy i Sogn. Årøy frøplantasje er bygget opp med podekvist fra den beste kulturskogen som har vært plantet på Vestlandet. Spireprosenten i plantasjen var god (93 %) med meget høyt frøutbytte, imidlertid er plantasjen for liten til å kunne dekke Vestlandet behov for planteskog og ny «klimaskog» fremover. Imidlertid er det i høst også supplert med konglesanking fra noen få gode felt med planteskog på Vestlandet, men dette er dessverre ikke nok. Derfor er det nødvendig å etablere flere frøplantasjer på og for Vestlandet. Meget god konglesetting på Preststølen, Afdal på Voss. Foto: Jan-Ole Skage, NIBIO-Fana Skogeiernes erfaringer og målinger i NIBIO s langsiktige feltforsøk, viser imidlertid at den lange vekstsesongen favoriserer skogproduksjon med mellom-europeiske provenienser. På de høye bonitetene er det derfor viktig å heve kvaliteten på tømmeret. Det har vist seg at under disse forholdene er det importerte frøkilder fra Mellom-Europa som har gitt opphav til bestandene med høyest volumproduksjon og samtidig best kvalitet. Dette gjør frøforsyningen for Vestlandet spesiell, da ingen av de lokale frøkildene vi har i dag kan konkurrere mot det importerte frøet, bortsett fra plantasjen i Årøy som her vil få en forholdsvis fyldig omtale. Frøforsyning og testing av skurlast Kvaliteten på plantet gran fra Mellom-Europa er også betydelig bedre enn sitt rykte. Det er nå svært viktig å sikre en stabil frøforsyning gjennom lokal produksjon av frø på Vestlandet i frøplantasjer basert på utvalg fra den beste planteskogen. Samtidig må frøforsyning med de best egnede materialene sikres slik at produksjonspotensialet opprettholdes. Derfor søkte NIBIO Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet om finansiering av et 2- årig prosjekt ( ). Prosjektets hovedmål er å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. Dette skal oppnås ved å etablere nye frøplantasjer på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene, samt testing av importerte frøkilder. Prosjektet har også følgende delmål: 1) Karakterisere skurlastegenskaper hos avlsmaterialene i Årøy trearkiv. 2) Karakterisere avlsmaterialets opphav med DNA-analyser. 3) Høste kongler i Årøy trearkiv for at Skogfrøverket på Hamar skal kunne starte avkomtesting av materialet og at frøet kan nyttes til produksjon av skogplanter for skogbruksnæringen på hele Vestlandet. 4) Teste importerte frøkilder som vil være aktuelle for å forsyne landsdelen med frø på kort sikt. Mange av de aktuelle kildene er frøplantasjer med utvalgte materialer. 5) Utarbeide plan for planteforedling og frøforsyning for Vestlandet Utvalg i Årøy trearkiv og frøplantasje Årøy trearkiv og frøplantasje ligger i Sogndal, innerst i Barsnesfjorden, en fjordarm av Sognefjorden og ble etablert tidlig på 1990-tallet. Trearkivet består av 276 kloner fra ut - 16 AGRONOMEN DESEMBER 2015

17 valgte plantinger i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt Møre og Romsdal. Dette er de beste individene fra den beste granen på Vestlandet og det eneste arkivet med slike materialer. Materialet ble valgt ut på bakgrunn av individenes vekst og virkeskvalitet. Virkes kvalitet og densitet ble tillagt stor vekt, men et slikt fenotypisk utvalg i skogen er usikkert og gir moderat effekt. Arkivet ble derfor etablert for å oppbevare klonene i påvente av sikker avkomtesting i feltforsøk. Dessverre ble det nesten ingen produksjon av frø i arkivet og materialene er derfor fortsatt ikke blitt testet. Leiekontrakten for arealet går ut i 2020 og det er ingen mulighet for fornying av denne. Vi må derfor regne med at arkivet blir avviklet da. Uansett, nye frøplantasjer skal etableres på, og for, Vestlandet. I den forbindelse var det nå en «gyllen» anledning å gjøre utvalg av den beste delen av materialet for å heve tømmerkvaliteten ytterligere. Basert på klontesting direkte i trearkivet skal ytterligere utvalg gjennomføres slik at de beste klonene kan brukes som foreldre i de nye frøplantasjene for Vestlandet som Skogfrøverket nå skal etablere. I tillegg skal ytterligere 60 kloner velges ut til den langsiktige foredlingspopulasjonen på inntil 100 individer for Vestlandet. De 276 klonene i trearkivet på Årøy er gjentatt i mange rameter (podninger) av dimensjoner så store at skurlastkvalitet kan testes. Vi har derfor en unik mulighet til å gjennomføre grundig seleksjon for de egenskapene som er viktigst for styrke, dimensjonsstabilitet og visuelle egenskaper hos trevirket. Dette betyr i første rekke økt densitet, redusert fiberhelling og redusert forekomst av kvaelommer. Disse tre egenskapene har høy arvbarhet og sterk foredler-avkom korrelasjon, og seleksjon etter måling i trearkivet vil ha god effekt på framtidsskogen. Densitet og fiberhelling måles på alle podningene i trearkivet. Et utvalg av podningene vil felles og tømmeret vil bli skjært ved regionalt sagbruk og undersøkes for kvaelommer. Sikker karakterisering av norsk og mellom-europeisk opphav gjøres med DNA-markører som er godt testet og dokumentert tidligere. Nye frøkilder og frøplantasjer på Vestlandet På kort sikt må frøbehovet i regionen dekkes gjennom frø produsert i norske frøplantasjer beregnet for andre lands - deler, eller importert frø. En del av de beste og mest brukte Figur 1: Prognoser for dekning av frøplantasjefrø for de store skogregionene fram til Blå felt viser estimert produksjon i eksisterende frøplantasjer, mens grønt felt angir produksjonen i plantasjene Skogfrøverket etablerer i «Frøplantasjeprogrammet ». Referanselinjer, rød angir dagens plantebehov, mørkerød angir estimert plantebehov ved 50 millioner planter på lands basis (Data fra Skogfrøverket 2014). AGRONOMEN DESEMBER

18 Lokkrustangrep (åpne kongler) reduserte frøutbyttet betydelig i Årøy frøplantasje, Sogn. Foto: Jan-Ole Skage, NIBIO-Fana Litt av Årøy frøplantasje (40 dekar) i Sogn. Foto: Jan-Ole Skage, NIBIO-Fana frøkildene, som f.eks. Hartz, er det etter hvert blitt vanskeligere å skaffe frø fra. Prosjektet vil derfor også gjennomføre testing av fenologi og andre egenskaper hos frøplanter fra de forskjellige frøkildene for å finne materialer med egenskaper mest mulig likt de egenskapene som har vist seg positive ved det mellom-europeiske frøet vi kjenner godt. Skogfrøverket planlegger derfor etablering av en til to nye frøplantasjer for landsdelen innenfor frøplantasje - programmet i perioden (Figur 1). Samtidig, for kortsiktig dekning av frøbehovet og som supplement til frøplantasjene på lengre sikt, må vi identifisere frøkilder for import som kan erstatte de etter hvert utgående frøkildene. 18 AGRONOMEN DESEMBER 2015

19 Grankloner med kongler på rekke og rad i Årøy trearkiv i Sogn. Foto: Jan-Ole Skage, NIBIO-Fana På kort sikt må frøbehovet på Vestlandet dekkes gjenn om frø sanket i bestand på Vestlandet, frøplantasjer etablert for Østlandet eller import av frø fra utlandet. Frøkilder i utlandet kan være både bestandsfrø og frøplantasjer. Det viser seg å være stor variasjon i produksjon avhengig av frøkildene som er brukt. Ved bruk av bestandsfrø kan imidler tid produksjonen knyttes til vekstrytmen hos materialene. Provenienser som utnytter vekstsesongen godt vil kunne ha % høyere produksjon sammenlignet med mer gjennomsnittlige provenienser. Valg av gal proveniens kan slå like mye ut i negativ retning. Det er derfor viktig å få karakterisert vekstrytme og tidlig vekst for en rekke aktuelle frøkilder. Spesielt interessant er materialene fra frøplantasjer etablert fra øst- og mellom-europeiske bestand. Slike frøplantasjer finner vi i Sverige, Danmark, Latvia, Tyskland og Frankrike. Plantasjene i f.eks. Danmark er basert på utvalg der det er lagt stor vekt på kvalitet og sunnhet. Samarbeidspartnere og finansiering Det er Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaks - fondet som finansierer dette 2-årige prosjektet. NIBIOs samarbeidspartnere som også delfinansier prosjektet er Møre og Romsdal skogselskap, Sogn og Fjordane skog - selskap, Skogselskapet Bergen og Hordaland, Rogaland Skogselskap, FMLA Møre og Romsdal, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Hordaland, FMLA Rogaland, Vestskog, Skogfrøverket og Moelven, Granvin bruk. Det planlagte arbeidet har høy prioritet blant skogselskapene langs kysten og hos skogeierlaget. Både gran og nobeledelgran hadde mye kongler i år på Preststølen, Afdal på Voss. Foto: Jan-Ole Skage, NIBIO-Fana AGRONOMEN DESEMBER

20 Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidare gåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: eller skrivar Siren Tømmerbakke: Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa Marit Sæbø på telefon Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen. Laget har kontonummer Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år? Gode medlemmer! Tid for innbetaling av medlemspengar att. Det er medlemspengane som gjer det mogleg for laget å arrangera Agonomstemne kvart år, og senda ut lagsbladet Agronomen. VIKTIG: Hugs at namnet og adressa til MEDLEMMET må følgja innbetalinga, - uansett kven som står for betalinga! Medlemspengar 2016 Stend Agronomlag Stend Videregåande skule 5244 Fana

21 AGRONOMEN DESEMBER