Smak txt Del 1A. Tittel. Kva trur du boka. 1 av 11

Transkript

1 Del 1A. Tittel. Kva trur du boka 1 av 11 handlar om?

2 1. Les tittelen nøye Kva trur du ei bok med denne tittelen handlar om? Kva tenkjer du på når du høyrer tittelen? Kva for kjensler eller assosiasjonar får du? Skriv stikkord 2. Del stikkorda i klassen eller i grupper, får de nye tankar, idear, assosiasjonar, så skriv dei ned! 3. Ut frå det du trur dei ulike bøkene handlar om, veljar du nokre du har lyst til å lese og nokre du ikkje kunne tenke deg å lese. Grunngje svara. 4. Del med klassen eller gruppa, kva bøker du valte Din vakre jævel Hver dag Rookie Rekrutten Playground Åndejegerne Skriv i sanden 2 av 11

3 Verdensredderne Erebos Synnes puslespill Sammen skal vi holde himmelen Nærmere høst Picassokvinnen Den mørke porten Del 1B. Omslaget. Kva trur du boka handlar om? 1. Se nøye på bilda skildre i stikkordsform kva du ser, kva for tankar, idear og assiosiasjonar du får når du ser bildet og les tittelen og si noko om kva du trur boka handlar om 3 av 11

4 2. Del stikkorda i klassen eller i grupper. Får de nye tankar, idear, assosiasjonar, så skriv dei ned! 3. Ut frå det du trur dei ulike bøkene handlar om, vel du noen du har lyst til å lese og noen du ikkje kunne tenke deg å lese. Grunngje svara 4. Del med klassen eller gruppa, kva for bøker du valte Del 1C. Utdrag. Kva trur du boka handlar om? 1. Les utdraga kva trur du boka handlar om? 2. Del stikkorda i klassen eller i grupper, får de nye tankar, idear, assosiasjonar, så skriv dei ned! 3. Ut frå det du trur dei ulike bøkene handlar om, velg du nokre du har lyst til å lese og nokre du ikkje kunne tenke deg å lese. Grunngje svara 4. Del med klassen eller gruppa, kva for bøker du valte Din vakre jævel Dama er en pinne av skrekk. Blikket er på langtur. Hun ser ut som en dukke. En sånn fin en som egentlig ikke ligner på virkelige mennesker. Et nytt slikk mot huden. Dette er ikke sånn vi driver med. Føkk Hver dag Det er vanskelig å være i kroppen til noen du ikke liker, for du må alikevel respektere den. Jeg har ødelagt liv før, og jeg vet at hvis jeg tabber meg ut, sliter jeg med det etterpå. Så jeg prøver å være forsiktig. Rookie En voksen mann som fikk unge jenter til å legge ut bilder av seg selv? Det stinket litt. Rekrutten «Hugs at dette ikkje er noko treningsområde. Gjør de feil, kan de bli drepne. I eit nødstilfelle må de aktivere det elektroniske armbandet dykkar. «Playground Jeg skjønte opplegget cirka to sekunder før Rodney kom ut fra lageret, så jeg fikk ikke mye til forsprang. De neste sekundene står temmelig uklart i hukommelsen. 4 av 11

5 Åndejegerne Eirik siktet inn knyttneven, men nølte da han så frykten i guttens øyne, måten de flakket på før de lukket seg for å ta imot slaget. «Skal du kysse ham eller klinke til ham? Skriv i sanden Sjarmer og penetrer synes å vere slagordet til Tróndur. Súni ristar oppgitt på hovudet, og kva er hans eige slagord? La ver, og masturber? Diktar har han gud hjelpe meg også vorti. Súni, den poetiske soparen! Verdensredderne - Hør her. Hva heter du? - Emilie. - For å være helt ærlig, Emilie, så tror jeg ikke Verdensredderne er noe for deg. Du ser i hvert fall ikke sånn ut. Erebos En motbydelig knasende lyd høres. Sverdet forsvinner dypt inn i dyret, som nå besatt prøver å treffe Sarius med brodden. Men den klarer ikke å bevege seg, sverdet nagler skorpionen fast til fjellet. Synnes puslespill - Det blir også sagt at kona hans går igjen på Austad gård, og i området rundt den. Henrik avbrøt Maria med en enkel kommentar. - Området rundt? Dette er jo området rundt. Sammen skal vi holde himmelen Rett etterpå er alt bare mørkt kaos av smerte og asfalt. Sykkelen er stille, femti meter unna ligger den og spinner med hjulene opp i lufta. Jenta han traff vrir seg med øynene lukket, Gard skjønner ingentng, vet ingenting, hva var det som hendte? Nærmere høst Hun har kommet seg ut av leiligheten uten at mor har stoppet henne med alt maset sitt. Ikke et ord om at hun bare tenker på seg selv, at hun ikke tar hensyn, ikke noe pass på ditt og pass på datt, og at hun har å være hjemme igjen før portforbudet. Picassokvinnen «brannmann.nord» Jeg fantaserer om brystene dine «Rebekka4ever» Tenk om jeg ikke har noen «brannmann.nord» Dine er runde og akkurat store nok til å holde hånden min 5 av 11

6 rundt. Med en liten sukkertopp ytterst. Til å suge på «(.)(.)» Den mørke porten Da han opna pakka heime i lelegheita, visste han at han var lagt i øyde. Katteliket med eit djupt snitt i strupen brente seg inn på netthinna. Synet forfølgde han. Den livlause bylten. Tunga som stakk ut mellom dei tynne, spisse kattetennene, stivna i dødsaugeblikket. Del 2. Smak, txt Les utdraga frå bøkene du valte frå antologien Smak, txt 2013, både utdrag frå dei bøkene du hadde mest lyst til å lese og utdrag frå dei du ikkje ville lese og prøv å lese alle utdraga med ein positiv innstilling. Fyll ut leseloggen nedanfor mens du les og etter du har lest ferdig kvart utdrag. 6. Del leseloggene i klassen eller i grupper sei noko om korleis forventningane dine vart møtt. Var dei utdraga du ikkje likte, verkeleg så ille og var dei utdraga du likte like bra som du trudde? Tokolonne leselogg: Tittel og forfattar Gi eit kort samandrag Korleis opplevde du teksten? Tankar den sat i gong? Kjensler? Assosiasjonar? Kva trur du er temaet, kva trur du forfattaren ønskjer å seie? ENTEN: Finn eit kort utdrag du liker forklar kvifor du liker det ELLER: Finn eit kort utdrag du ikkje liker forklar kvifor du ikkje 6 av 11

7 liker det Smak txt 2013 Til slutt kunne du tenkje deg å lese heile boka grunngje kvifor eller kvifor ikkje Del 3. Samtale om litteratur utifrå Smak Sjå nærmare på det utdraget du likte best eller på det utdraget du likte minst. Prøv å seie noko om kva du likte og ikkje likte? Prøv å gjere det utifrå desse forslaga: Er utdraget fengande eller kjedelege? Kjem ein rett inn i handlinga eller er det skildringar først? Var det vanskeleg å legge frå seg, gripande, truverdig, overraskande, morosame, ekkel provoserar forfattaren med vilje kanskje? Er det indre eller ytre spenning? Lett å kjenne seg igjen i, lett å leve seg inn i eller heilt fjernt? Verkar personane og/eller handlinga truverdig, Korleis klarer forfattaren å fenge interessa? Korte eller lange setningar? Er det mye banning, dialektord og replikkar eller er språket meir skildrande med språklige bilde, metaforar o.l. Verker det som om språkbruken passer til boka eller blir det forstyrrande? Er den skrevet på en måte som gjør den spesielt interessant? Etter Twilight ble det veldig populært med bøker/filmar om vampyrar og varulvar, verker denne boka som en slik trend i tida? Minner boka deg på andre bøker du har lest eller høyrt om? Kva trur du denne boka eigentleg handlar om kvifor har forfattaren orka å bruke tid på å skrive denne? Trur du den har noko viktig å seie deg eller noko viktig å seie til andre? Trur du boka seier noko om å være ung, eller seier ho noko som ungdom treng/liker å lese om? Er det ein grunn til at nokon bør lese denne boka akkurat no eller ikkje? Kva trur du er målgruppa, alder og kjønn? 2. Av dei utdraga du leste, kva for eit utdrag overraska deg mest forklar kvifor 7 av 11

8 Opplegget Dei første delane av opplegget, 1A, B og C, handlar om å assosiere kva utdraget handlar om ut i frå tittel, omslagsillustrasjon og nokre få setningar. Del 1A tek berre for seg tittelen, kva ein tenkjer boka handlar om ut frå tittelen og korleis desse tankane påverkar lysten til å lese ho. Del 1B tek for seg omslagsillustrasjonen. Her er oppgåva todelt, å kunne skildre det ein ser og å kunne tenke seg fram til ei handling ut frå illustrasjon og tittel, før ein igjen ser på korleis det ein ser verker inn på ønsket om å lese meir. I Del 1C går ein litt inn i teksten, elevane blir presentert for nokre setningar frå kvart utdrag i Smak Her kan det reflekterast over kva boka handlar om, og om dei få setningane ein les gjer at ein får lyst til å lese meir. Ingen fasitsvar, alt kjem an på kva ein sjølv opplev og kva ein sjølv meiner. 1 A, B og C, er triggarar til vidare arbeid med utdraga i Smak Dei kan brukast kvar for seg, ein kan plukke ut to eller nytte alle tre for å sjå om inntrykket av dei ulike bøkene endrar seg undervegs. Intensjonen er at etter å ha arbeida med del 1, så skal elevane sitte igjen med eit eller fleire utdrag dei har lyst til å lese og eit eller fleire utdrag dei ikkje har lyst til å lese. Så skal Smak 2013 deles ut, slik at elevane kan gå vidare i leseprosessen. ELLER om du ikkje ønskjer å gjere del 1, så kan du dele ut boka med ein gong og gå til del 2 som skildra under. Del 2 er ganske enkelt ein leselogg, som brukast mens ein les utdrag frå Smak Leseloggen er eit godt utgangspunkt for ei muntlig deling, ein mulegheit til å gi eit kort samandrag av ein tekst, seie noko om korleis ein las teksten, om ein ville lest heile boka eller ikkje, eller for å seie noko om korleis de forventningane ein hadde til ein tekst vart møtt. Heller ikkje del 2 har fasitsvar, og leseloggen kan også brukast uavhengig av dei andre delane i opplegget, eks. som oppsummering etter arbeid med del 1, eller som ein start på arbeid med del 2 og 3. Del 3 er stikkord til å ha ein samtale eller til å skrive ein tekst om korleis elevane har opplevd å lese utdrag frå Smak Stikkorda er hjelp til elevane, ei lita verktøykasse med omgrep for å uttrykke sine meiningar om litteratur. Det er heller ingen riktige svar i denne delen, alt dreier seg framleis om smak. Og som de vil sjå, denne delen kan også brukast uavhengig av dei to første, eller i den rekkefølga som passar for dykk og elevane. 8 av 11

9 For å presisere - du kan gjennomføre alle tre delane i oppsatt rekkefølge, eller gjere utvalgte delar, uavhengig av kvarandre. På dei to siste sidane i pdf-dokumenta finn de oversikt over kva for kompetansemål og grunnleggjande krav ein arbeidar med ved å bruke opplegga. I tillegg er det laga nokre ekstra forslag til meir omgripande muntlege og skriftlege oppgåver. Desse dreier seg ikkje om Smak, men dekker andre kompetansemål i læreplanen. Undervisningsopplegget kan knyttast opp mot følgjande hovudområde i norskfaget: Munnleg kommunikasjon - Aktivt lytte, lære og forstå gjennom å samanholde, tolke og vurdere andres utsagn - Uttrykke kunnskap, tankar og idear, tilpassa til kommunikasjonssituasjonen Skriftleg kommunikasjon - - Stimulere elevens lyst til å lese, lese ulike tekstar for å oppleve og bli bevisst sin eigen utvikling som lesar - Uttrykke, bearbeide og kommunisere tankar og meiningar, evne å tilpasse tekst til formål og mottakar Språk, litteratur og kultur - - Lese og reflektere over et stort og variert utval tekster i ulike sjangrar Undervisningsopplegget kan knyttes opp mot følgjande kompetansemål i norskfaget: Munnleg kommunikasjon - Samtale om form, innhald og formål i litteratur - Delta i diskusjoner med begrunnede meininger og saklig argumentasjon Skriftlig kommunikasjon - - Lese et bredt utval tekster i ulike sjangrar, på bokmål og nynorsk, og formidle ulike tolkingar - Skrive kreative, informative, reflekterande og argumenterande tekster med begrunnede meiningar, tilpasset mottakar og formål Språk, litteratur og kultur - - Presentere tema og uttrykkmåtar i sentrale samtidstekster - Skildre samspelet mellom estetiske verkemiddel i samansatte tekstar, og reflektere over korleis vi blir påverka av språk og bilde Undervisningsopplegget kan knyttes opp mot følgende grunnleggjande ferdigheiter: Munnlige ferdigheiter - Å kunne skape meining gjennom å lytte, samtale og tale - Å kunne bruke det munnlige språket nyansert og presist i samtale om norskfaglige emnar Skriftlig ferdigheiter - - Å kunne skrive teksttypar som er relevante, med hensiktsmessig bruk av norskfaglige omgrep - Å kunne planlegge og bearbeide tekster tilpasset formål og mottakar Leseferdigheiter - - Å kunne skape meining frå tekster i ulike sjangrar, engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskes tankar og opplevingar - Å kunne stelle seg kritisk og sjølvstendig til leste tekster, arbeide med lesestrategiar tilpasset formålet med lesinga - Å kunne forstå, tolke og reflektere over og vurdere tekster med ulik kompleksitet 9 av 11

10 Forslag til mer omfattende oppgaver som dekker følgende kompetansemål: Munnlig kommunikasjon - Presentere fagstoff med formålstenlig bruk av digitale verktøy og medium Skriftlig kommunikasjon - - Skrive ulike typar lengre tekster på hovudmålet og kortare tekster på sidemålet, etter mønster frå eksempeltekster og andre kjelder for skriving - Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. Integrere, referere og sitere relevante kjelder på ein slik måte at det er tenleg Språk, litteratur og kultur - - Presentere resultatet av djupdykk i tre sjølvvalte emnar: eit forfattarskap, eit litterært emne og eit språklig emne, og grunngje val av tekst og emnar Munnlig: 1. Velg to av utdragene du likte, og forbered en muntlig presentasjon av forfatterne til disse utdragene. Forslag til innhold: Biografi, bibliografi, bøker du syns verker lesbare, kvifor du syns desse bøkene virker verdt å lese 2. Finn utdrag som er i same sjanger, og gjer klar ein munnlig presentasjon om likskap og ulikskap i dei valte utdraga. Forslag til innhald: Sjanger, presenter dei valte utdraga og forklar kvifor dei høyrer til i denne sjangeren, presenter kva du meiner er likskap og ulikskap i dei valte utdraga, presenter korleis likskap og ulikskap i dei valte utdraga pregar lysten eller interessa for å lese vidare i bøkene Skriftlig: 1. Ta utgangspunkt i ein av titlane (rettleiinga del 1A), og skriv ei novelle som passar til tittelen 2. Ta utgangspunkt i eit av utdraga (rettleiinga del 1C), og skriv ein skjønnlitterær tekst der dette utdraget er ein del av teksten 3. Ta utgangspunkt i eit av utdraga i Smak 2013 og skriv ein skjønnlitterær tekst med utdraget som inspirasjon. Det må komme tydelig fram i teksten kva for utdrag som har inspirert deg 4. Fordjupningsoppgåve 1. Eit forfattarskap. Vel ein av forfattarane i Smak 2013 og skriv ei oppgåve om han/ho. Forslag til innhald: Biografi, bibliografi, presentere ein eller fleire av bøkene grundig Presenter tema forfattaren har skrive om og korleis dette har blitt presentert, sjå på tida bøkene er skrive i, og sjå bøkene i lys av dette 1. Fordypningsoppgave 2. Litteratur. Vel eit litterært tema ut frå utdraga i Smak Forslag til innhald: Ta for deg ungdomslitteraturen no og presenter ulike forfattarar og forfattarskap Ta for deg en sjanger og presenter korleis ulike forfattarar bruker denne sjangeren Ta utgangspunkt i bruk av litterære verkemiddel, korleis ulike forfattarar bruker desse i bøkene sine Vel tema ein eller fleire forfattarar har skrevet om eks. kjærleik, mobbing, konfliktar og presenter korleis temaet blir tatt opp Samanlikn forfattarskap, ta utgangspunkt i. sjanger eller tema, bruk av ulike litterære virkemiddel o.l. 10 av 11

11 11 av 11