Forord. Rapporten er skrevet av ekstern rådgiver Tellef Raustøl (TRR) på oppdrag fra prosjektleder for 22 B.

Transkript

1 1 Rapport B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim et trekantsamarbeid mellom Trondheim kommune, Vital forsikring/trondheim Torg og Salem.

2 2 Forord Rapporten er skrevet av ekstern rådgiver Tellef Raustøl (TRR) på oppdrag fra prosjektleder for 22 B. For å kunne presentere en mest mulig oppdatert og tidsaktuell rapport, er to av vekterne ved Trondheim Torg intervjuet. Samtaler med fem tilfeldig valgte ungdommer som har kontakt med 22 B er også gjennomført. Noen av hovedinntrykkene fra disse samtalene er innbakt i rapporten. Onsdag hadde Raustøl en lengre samtale med prosjektleder Arne Christian Rokseth om ulike sider av virksomhet. Nyttige innspill til rapporten ble presentert. Momenter til den oppsummerende drøftingen i pkt. 15 ble drøftet. Undertegnede er ansvarlig for rapportens form og innhold Oslo Tellef Raustøl

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon s.4 2 Oppstart s B Målgruppe, formål og framdrift s.5 4 Organisasjon s.6 5 Daglig ledelse/personell s.6 6 Arbeidet med å sikre finansiering s.7 7 Tiltakene i 22 B s.8 8 Brukerkontakt etter åpningen s.9 9 Hvilken nytte har brukerne av 22 B? s B og Trondheim Torg s B og Trondheim kommune s B og andre velferdsaktører i Trondheim by s B og Salem Trondheim s Overføringsverdi s Oppsummerende drøfting og vurdering s.12

4 4 I Introduksjon Erfaringene fra 2006 viser at satsningen på, og den stor oppslutningen om Værestedet, har gått på bekostning av tid og ressurser til individuell oppfølgning og oppsøkende virksomhet på Trondheim Torg. Den viktigste oppgaven i 2007 er å gjøre Værestedet og miljøarbeidet mer selvgående slik at personalressursene først og fremst kan knyttes opp til individuell oppfølgning og oppsøkende virksomhet. For å kunne imøtekomme individuelle behov og institusjonelle forventninger knyttet til prosjektet, er det et stort behov for å få flere ansatte. Samtidig må formålet med Værestedet, turer og aktiviteter, individuell oppfølgning og oppsøkende virksomhet, tydeliggjøres og konkretiseres. I pkt. 2 trekkes linjene tilbake til forprosjektet fra 2004 og oppstart i I pkt. 3-7 omtales ulike sider ved prosjektet. I de to neste punktene, pkt. 8-9, får brukerne ordet. Samarbeid og samhandling står sentralt i arbeidet med å etablere og utvikle 22 B. Prosjektet er et trekantsamarbeid. I pkt beskrives de ulike samhandlingsarenaene. Det er mye som tyder på at prosjektet 22 B også kan sees på som et av flere ledd i en nasjonal utvikling. Prosjektets overføringsverdi beskrives nærmere i pkt. 14. Oppsummerende drøfting og vurdering presenteres i pkt Oppstart Etter forprosjektet fra 2004 til 2006, ble trekantsamarbeidet formelt etablert fra juni Intensjonsavtale med Trondheim kommune var inngått og formannskapet bevilget kr i oppstartingstilskudd. Vital forsikring bevilget samme beløp. Det er avholdt tre møter mellom partene i trekantsamarbeidet; august, november og desember. I juni rapporterte prosjektlederen om at senteret hadde slikt kontaktmønster med brukerne i mars 2006: 103 oppsøkende samtaler 45 ungdommer til bespisning på senteret 17 personer til individuell oppfølgning Åtte personer med på dagstur 23 nye kontakter ble etablert. Fra april til september ble lokalene til kontaktsenteret pusset opp. I denne perioden hadde senteret kontakt med brukerne på følgende måte:

5 5 Tabell 1: Brukerkontakt april september 2006 Tidspunkt Samtaler med ungdom på torget eller i sentrum Antall besøk treffsted/hjalp til med opppussing Deltagere fritidsaktiviteter Deltagere Overnattingsturer April Mai Juni (2 netter) Juli (2 netter) August (3 netter) September Samlet i perioden Tabellen viser at 22 B allerede våren 2006 hadde etablert en bred kontaktflate med ungdommen både på torget og i sentrum og på Værestedet på 22 B som var under ferdigstilling. De fleste av ungdommen som var innom senteret hjalp til med ulike opp-pussingsoppgaver. Antall deltagere på fritidsaktiviteter og overnattingsturer kan tas som et utrykk for at senteret har etablert mer faste relasjoner til miljøet og personene på senteret. 3. oktober var det åpning av de nye lokalene til 22 B. Representanter fra ulike samarbeidspartnere i Trondheim deltok. Nærmere 100 mennesker var tilstede B Målgruppe, formål og framdrift Målgruppe: Ungdom i alderen år som oppholder seg på eller i tilknytning til Trondheim Torg og som står i fare for å falle utenfor hjem, skole, arbeid og fritid. Formålet med 22 B er å styrke og støtte ungdommen slik at han/hun mestrer sitt eget liv og kommer i gang med å gjenskape forbindelsen til hjem, skole/arbeid og fritid ved å bidra med omsorg, tid og tilstedeværelse. Det er utarbeidet en framdriftsplan for forsøksperioden fra juni 2006 til juni 2009.

6 6 4 Organisasjon Organisering Salem menighet Stiftelsen Salem Diakoni Trondheim Trondheim kommune Styringsgruppe 22 B Trondheim Torg Vital Forsikring Daglig leder 22 B 22 B Styringsgruppa består av: Leder: Medlemmer: Observatører: Prosjektleder: Dag Kristian Sørum, Salem menighet Berit Karlsen, Salem menighet Odd Hermann Randli, medlem i hovedstyret i Salem menighet Even Ytterhus, Trondheim kommune Viggo Stavnes, Trondheim Torg Arne Chr. Rokseth Stiftelsen Salem diakoni ble opprettet høsten Midlene fra Trondhjem Redningsmisjon som var med på å finansiere forprosjektet, er overført til Stiftelsen Salem diakoni. 5 Daglig ledelse/personell I 2006 har 22 B vært bemannet med prosjektleder i hel stilling og en prosjektmedarbeider i ¾ stilling. Førstnevnte er sosionomutdannet med diakonal tilleggsutdannelse, sistnevnte er barnevernspedagog. Fra midten av september har en sivilarbeider vært tilknyttet senteret. Fra oktober til desember var to ungdommer engasjert på senteret i arbeidspraksis formidlet gjennom NAV Trondheim. Fra oktober og til årsskiftet har det vært utført 300 frivillige arbeidstimer. 17 frivillige medarbeidere, alle fra Salem menighet, har deltatt i dette arbeidet. Ved årsskiftet er det planer om å videreutvikle det frivillige arbeidet og strukturere det på en tydeligere måte.

7 7 I Vitalsystemet er det utarbeidet et forslag om at Vitalansatte skal kunne bruke noe av arbeidstiden sin til frivillig arbeid på 22 B. 6 Arbeidet med å sikre finansiering I løpet av 2006 har det vært drevet et intenst og målrettet innsats for å sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering av kontaktsenteret. Arbeidet med å etablere Stiftelsen Salem diakoni Trondheim har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Erfaringene viser at det også tar tid å få gjennomslag for tilstrekkelig finansiering av tiltaket fra kommunens side. Det er foretatt flere henvendelser til ordføreren i Trondheim kommune. På møtet i oppvekstkomiteen for Trondheim kommune i september 2006 ble visjon og plan for 22 B presentert for komiteens medlemmer Høsten 2006 søkte 22 B St.Olavs Hospital om evalueringsmidler for å utforme faglig profil, struktur, innhold og metodikk på et evalueringsdesign for forsøksperioden fra 2006 til Det er også tatt kontakt med andre næringslivsaktører. Ved utgangen av året 2006 var det fortsatt utsikkert om det ville bli en sikker finansiering av 22 B for Pr.d.d. er fiansieringen av 22 B for 2007 tilnærmet sikret.

8 8 7 Tiltakene i 22 B Konseptet 22B Tiltakene på 22 B kan deles inn i tre deler: Miljø Værestedet 22 B med åpningstider tirsdag, onsdag og torsdager kl Turer og aktiviteter Individuell oppfølgning Individuell oppfølgning av ungdommer for å bistå dem i deres kontakt med familien, skolen, hjelpeapparatet og annen ungdom. Sjelsørgeriske og eksistensielle spørsmål er vesentlige elementer i disse samtalene Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet med ungdom på Trondheim Torg eller i sentrum

9 9 8 Brukerkontakt etter åpningen Tabell 2 Brukerkontakt oktober desember Tidspunkt Værestedetantall besøk Antall nye ungdommer på Værestedet Individuell Oppfølgning Oktober November Desember Totalt Tabellen viser at senteret opptrer på tre arenaer: Oppsøkende virksomhet på torget eller i sentrum Værestedet Tallene viser at det er en rekke ungdommer som har kontakt med 22 B. Nye slutter seg til. At det i desember bare var seks nye ungdommer som ble rekruttert til Værestedet skyldes at senteret var stengt 14 dager i desember. Prosjektleder rapporterer om at fra oktober til desember hadde senteret regelmessig kontakt med en kjerne på ca. 70 ungdommer. Videre framholder han at Værestedet har hatt kontakt med ca. 250 ulike ungdommer i Ungdomsgrupper med sin primærtilknytning til ulike bydeler har besøkt Værestedet, uten at det har ført til fast deltagelse Individuell oppfølgning En rekke av senterets kontakter er også knyttet til individuell oppfølgning. Prosjektleder rapporterer om at senteret har kontakt med en rekke ungdommer som de følger opp jevnlig og ukentlig med tanke på å nå noen av målene for senteret. I tallene for individuell oppfølgning ligger også fortrolige og sjelesørgeriske samtaler med ungdommen på senteret, innbakt. Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet på torget og i sentrum er fortsatt en sentral del av senteret virksomhet. Men sammenlignet med aktivitetene fra våren 2006 er antall samtaler på torget og i sentrum gått betydelig ned. En forklaring på det er at det har krevd betydelig ressurser høsten 2006 å etablere miljøet på Værestedet og de ulike aktivitetene.

10 10 9 Hvilken nytte har brukerne av 22 B? Samtalen med noen få, tilfeldig utvalgte brukerne av 22 B gav følgende hovedinntrykk: 22 B tilbyr fortrolige, tillitsfulle samtaler, med mye omtanke og kjærlighet Gjennom 22 B er flere av ungdommene blitt hjulpet bort fra Trondheim Torg ved at de er blitt tilbudt arbeidsoppgaver og et miljø på Værestedet med mat, voksenkontakt og venner. Ungdommen stiller seg kritisk til offentlige hjelpeordninger. Ungdommen synes å skille tydelig mellom hvordan de framstår i forhold til 22 B på den ene siden og offentlige hjelpeordninger på den andre siden. De rapporterer om at de synes å være mer fortrolige med voksenpersoner i 22 B enn med ansatte i offentlige hjelpeordninger. Disse fire punktene gir et visst bilde av hva ungdommen erfarer og hvordan de tenker og opptrer i forhold til andre aktører. Dette kan tyde på at prosjektet er i gang med å skape forutsetninger for at forbindelsene til hjem, skole, arbeid og fritid kan bli gjenskapt. Deres vurderinger synes å vise at den individuelle oppfølgningen først og fremst er knyttet til gode og nyttige samtaler med ungdommen. Miljøtilbudet hjelper ungdommen bort fra Torget B og Trondheim Torg Sentrale aktører fra vekterne på Trondheim Torg forteller at de ofte bruker samarbeidet med 22 B som modell når de arbeider med andre instanser om nye tiltak i tilknytning til kjøpesentrene. Et eksempel er utviklingen av ulike tiltak og tjenester på Melhustorget. Informantene understreker at det har stor betydning for ungdommen at de ser at prosjektlederen for 22 B og representanter fra vaktselskapet faktisk samarbeider. De har registrert at prosjektlederen i løpet av høsten har vært mindre på senteret enn vanlig. De mener det er nødvendig og svært viktig at prosjektlederen på 22 B prioriterer den oppsøkende virksomhet. Ungdommen har et godt forhold til vedkommende. Han bør være mye på senteret for å bli kjent med ungdommens atferd på senteret og ungdomskulturen som etableres og utvikles der. Den er annerledes enn kulturen på 22 B. Det er viktig at prosjektlederen på 22 B hele tiden holder seg orientert om kulturen som ungdommen kommer fra. Når informantene blir utfordret på hvordan de vil omtale 22 B så framholder de at 22 B er et værested på ungdommens premisser. Det er flott med tilbud om aktiviteter. 22 B er et alternativ til betongbenk. De viser også til at ungdommen stadig rapporterer om at det er fullt på Værestedet. Videre framholder informantene at den individuelle

11 11 oppfølgningen er sentral og meget viktig. Her kan man komme slik man er. Ungdommen kjenner tilhørigheten og føler seg velkommen. Nytten for Trondheim Torg er, i følge informantene fra vekterne, at 22 B bidrar til å bedre arbeidsmiljøet for de butikkansatte og med på å bedre miljøet på senteret slik at det blir triveligere å handle der B og Trondheim kommune Erfaringene fra 2006 har vist at det tar tid å innarbeide nye tiltak fra det sivile samfunn i kommunale planer og programmer. 22 B er svært tilfreds med intensjonsavtale med Trondheim kommune, finansielle bidrag til oppstart og at prosjektet 22 B er innarbeidet i kommunale budsjetter. Økte bevilgninger fra kommunen er forventningene til det kommunale budsjett i B og andre velferdsaktører i Trondheim by 22 B har i løpet av 2006 videreutviklet sine relasjoner til relevante samarbeidspartnere som Kirkens Bymisjon, Ungdomsbasen, RBU, Politiet og Frelsesarmeen Vurderingene og drøftingene i pkt. 15 aktualiserer noen felles utfordringer med disse aktørene, samt med Trondheim Torg/Vital forsikring og Trondheim kommune B og Salem Trondheim Miljøet og personene i Salem Trondheim representerer både personalmessige og økonomiske ressurser som er i ferd med å bli trukket inn i arbeidet med å videreutvikle 22 B. I tillegg til styrende organer er allerede flere frivillige engasjert. Denne utviklingen vil bli videreført i I høst ble det på en lørdagskveld gitt et offer på vel kr til nødvendig utstyr til Værestedet. 14 Overføringsverdi Noen av de store utfordringene som norsk arbeidsliv står overfor i framtiden er å få til en reelvant og nyttig sammenheng mellom verdiskapning, samfunnsansvar og økologiske utfordringer for å møte lokale velferdsoppgaver. Fra flere sammenhenger meldes det om et økende engasjement for mer samarbeid mellom kjøpesentra, kommuner, bedrifter og aktører fra det sivile samfunn for å løse felles lokale utfordringer i partnerskap. 22 B er et av flere prosjekter som kan plasseres inn i en slik sammenheng. På Sartor storsenter i Fjell kommune drives Basecamp i samarbeid mellom kjøpesenteret, kommunen og kirken. På Knarvik senter vil det i 2007 bli igangsatt et treårig tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Nordhordland, kirken, politi, videregående skole og Knarvik senter. I Lørenskog kommune planlegges et lignende tiltak. I Tønsberg arbeides det med å iverksette et lavterskeltilbud UngInfo på Farmanstredet.

12 12 På et seminar i Bergen i januar 2007 om Samfunnsansvar, partnerskap og lokal velferd ble 22 B presentert som et av flere case som aktualiserer slik samhandling. 22 B er også omtalt som et av flere case i rapport nr. 2/2006 fra TRR om Samfunnsansvar, partnerskap og lokal velferd. Overføringsverdien til andre miljøer blir også understreket ved at vekterne bruker erfaringene fra 22 B som modell når de gir råd om lignende prosjekter til andre kjøpesentra. 15 Oppsummerende drøfting og vurdering 22 B er en treleddet virksomhet; miljøarbeid, individuell oppfølgning og oppsøkende virksomhet. Miljøarbeidet drives gjennom Værestedet, turer og fritidsaktiviteter. Erfaringstallene viser at de tre arenaene har hatt bred deltagelse fra ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur og fritidstilbud. Værestedet, turer og aktiviteter er etablert som alternative mestringsarenaer. Alle tilbudene er gratis. På den måten er også fattigdomsproblematikken forsøkt ivaretatt. De individuelle oppfølgningene tar sikte på å bistå den enkelte ungdom for å forebygge uønsket atferd. Ved årsskiftet står 22 B overfor strategiske valg om hvordan miljøarbeid, individuell oppfølgning og oppsøkende virksomhet skal prioriteres i forhold til hverandre og hvordan det skal skapes en sammenheng mellom dem som er nyttig for ungdommen. Værestedet har krevd mye oppmerksomhet i forbindelse med opp-pussing, oppstart og etablering. Tilstrømningen av ungdom er betydelig. For å få ivaretatt de to andre elementene i konseptet er 22 B nå i gang med å strukturere opplegget på Værestedet både med hensyn til bruk av frivillige og ikke minst med innføring av forutsigbare rutiner og ordninger for drift av stedet. Turer og aktiviteter skal i hovedsak ivaretas av frivillige. Den individuelle oppfølgning reiser også mange utfordringer. For det første er det en tidkrevende virksomhet. For å få frigjort ressurser til denne oppgaven satses det på å effektivisere driften av Værestedet i For det andre er det spørsmål om hvilke funksjoner 22 B skal ha i den individuelle oppfølgning, både i forhold til hver enkelt ungdom, aktører i hjelpeapparatet, skole, fritid og i personer i hjemmet og i familien. Flere ungdommer søker 22 B for å få individuell hjelp og oppfølgning. Noen spør om bistand i forhold til ulike instanser i hjelpeapparatet. Andre om hjelp i forhold til nære relasjoner og om fortrolige samtaler om sjelesørgeriske og eksistensielle spørsmål. I tillegg er det mye som tyder på at det bør bli økt oppmerksomhet om at det er flere ungdommer som shopper ulike ungdomstilbud. Bør man igjen reise spørsmålet om

13 13 det er ville være lurt at det ble oppnevnt en hovedkontakt for hver enkelt ungdom som sammen med vedkommende kunne bistå han/hun med å se tilbud, tiltak, tjenester, arbeid og skole i en sammenheng. Bestillingene fra ungdommene til 22 B tyder på at de etterspør personer som kan være deres støttespiller, medhjelper, facilitator, advokat, pådriver o.s.v. De trenger bistand fra nære og fortrolige voksne. Ungdommens egne tilbakemeldinger hvor de skiller mellom hvordan de framstår i forhold til de ulike tilbudene (se pkt. 9), synes å peke i retning av at det ikke er behov for en slik hovedkontakt som opptrer på vegne av alle hjelpeinstansene. Det er mye som kan tyde på at tiden nå er inne for 22 b til å justere aktivitetene og aktivitetsnivået i forhold til de ressurser prosjektet faktisk har tilgang til. Prosjektlederen har som mål at ansatte i 22 B skal sette av en dag i uken som kan brukes til individuell oppfølgning. Som resultat av den sterke satsningen på Værestedet og individuell oppfølgning er den oppsøkende virksomhet nå begrenset til fredag fra kl B ønsker å utvide denne virksomheten. Viser bl.a. til vesentlige innspill fra noen av vekterne på Trondheim Torg (se pkt.10). I løpet av 2006 har 22 B registret at det skjer en nyrekruttering til ungdomsmiljøet av 13 og 14 åringer. 22 B mener dette er en felles utfordring for byens ulike miljø, hjelpetiltak og foresatt, og vil derfor ta initiativ så snart som mulig til en felles arbeidsdugnad for å drøfte hvilke strategier som det bør legges opp til for å takle denne ufordringen på en faglig og etisk måte. Litteratur Raustøl,T (2006) Samfunnsansvar, partnerskap og lokal velferd Erfaringer og muligheter i samhandlingen mellom kjøpesenter, kommune og kirke TRRs rapportserie 2006/2