Gatenært og lett tilgjengelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gatenært og lett tilgjengelig"

Transkript

1 Gatenært og lett tilgjengelig Evaluering av 22 B Kontaktsenter for barn og unge Et trekantsamarbeid mellom Trondheim kommune, Vital forsikring ASA og Salem menighet 1

2 2 Forord Tittelen på rapporten er formulert av en av informantene. På spørsmål om hva som er 22 Bs faglige profil, var svaret gatenært og lett tilgjengelig. Tittelen uttrykker den gunstige beliggenhet lokalene til 22 B har i forhold til Trondheim Torg. Tittelen gir også uttrykk for at 22 B har en åpen dør her er det bare å stikke innom for alle og enhver. Rapporten er utarbeidet av Raustøl Utvikling AS på oppdrag fra 22 B. Arbeidet med rapporten har pågått fra mai august Raustøl Utvikling AS har hatt et fruktbart samarbeid med daglig leder på 22 B Arne Christian Rokseth underveis med rapporten. Innholdet i rapporten er vårt eget ansvar. Oslo Raustøl Utvikling AS

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon s.4 Initiativtagerne De andre aktørene i trekantsamarbeidet 22 B målgruppe og formål 22 B - personell 2 Hovedfunn s.7 3 Innspill til mulige forbedringer s.8 4 Evalueringsdesign s.9 5 Kriminaliteten på og rundt Trondheim Torg har gått ned s.11 6 Økonomi s.14 Innledning Stor velvillighet beskjedne bevilgninger 7 Kontaktmønsteret s.18 Miljøtiltakene på 22 B Oppslutningen om tiltakene 8 Bruk av frivillige s.21 9 Hvilken nytte har brukerne av tiltakene ved 22 B? s Bs styrke, svakhet og faglig profil s.22 Styrke Faglig profil Svakhet 11 Jentegruppe og voldsgruppe s Drøfting s.26 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Sammensettingen av styringsgruppa 22 B Turer og fritidsaktiviteter

4 4 1 Introduksjon Initiativtagerne Det var to grunner til at 22 B ble etablert. Salem menighet så nøden på og rundt Trondheim Torg, og hadde et sterkt ønske om å etablere og utvikle et diakonalt arbeid som en integrert del av virksomheten ved Salem menighet. Som nærmeste nabo til Trondheim Torg hadde Salem menighet merket seg det store innslag av barn og unge på torget. Mange av dem befant seg i uheldige situasjoner hvor det var fare for negative utviklinger i forhold til skolegang, rus og kriminalitet. Nøden var med andre ord rett utenfor deres egne lokaler. Tradisjonelt sett beskrives det diakonale arbeidet som kirkens omsorg for mennesker i nød. Både i Normisjon, som Salem menighet tilhører, og i Den norske kirkes menigheter er det et stort engasjement for hvordan menighetenes eget diakonale arbeid bør utformes. Høsten 2007 vedtok Kirkemøtet en plan for diakoni. Her heter det at Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Salem menighet ønsket å bygge opp sitt diakonale engasjement gjennom det de så og erfarte i og rundt Trondheim Torg. Salem menighet var initiativtager og er prosjekteier til 22 B. Dette kommer klart til uttrykk i hvordan styringsgruppa for 22 B er sammensatt. Tre medlemmer fra Salem menighet utgjør styringsgruppa. To av dem har helse og sosialfaglig bakgrunn. Den tredje representerer hovedstyret i Salem menighet. Daglig leder i 22 B og prosjektleder i 22 B Kvalifisering, deltar. Oversikt over styringsgruppas medlemmer følger vedlagt. Se vedlegg 1. Et av de strategiske grepene som menigheten tok for å få 22 B av bakken var å etablere et trekantsamarbeid, med Salem menighet som en av partene. Faktaboks Faser i arbeidet med å etablere 22 B: Forprosjekt: November 2004 til sommeren 2005 Etablering: Høsten 2005 til desember 2006 Fra til d.d. Driftsfase

5 5 De andre aktørene i trekantsamarbeidet For å få realisert prosjektet ble det i 2006, på bakgrunn av et forprosjekt fra , etablert et trekantsamarbeid mellom Salem menighet, Trondheim Torg/Vital Forsikring ASA og Trondheim kommune. Samarbeidspartnerne Trondheim Torg/Vital Forsikring ASA og Trondheim kommune ble valgt fordi Trondheim Torg hadde interesse av å få gjort noe med den uheldige utviklingen på og rundt Trondheim Torg. Vital Forsikring ASA eier Trondheim Torg. Trondheim kommune arbeider langs mange kanaler for å påvirke ungdomsmiljøet i Trondheim sentrum. Vital Forsikring ASA ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift, med fokus på miljø, etikk og sosiale forhold. Vital Forsikring ASA skal være med på å gjøre framtiden enklere. Fra kommunens side ble behovet for samarbeid mellom ulike aktører framhevet. Kommunen var i 2006 opptatt av å få til en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser til beste for ungdom, som for eksempel SLT-arbeidet, Ungdomsbasen, ressurssenteret for barn og unge, skolehelsetjenesten, helsetjenesten i videregående skole, helsetjenesten for ungdom, lavterskel innen kultur, og ungdomstilbud tilknyttet Salem og Kirkens bymisjon. 22 B blir her bl.a. betraktet som et lavterskeltilbud. Det er et begrep som brukes av alle enheter som enten jobber helsefremmende inn mot alle ungdommer, forebyggende med ungdom i risiko eller for ungdom med alvorlige problemer. Et lavterskeltilbud kjennetegnes ved at: det er lett tilgjengelig det har en åpningstid som passer målgruppen det er kort ventetid på en samtale/hjelp ungdom blir sett og anerkjent ansatte er tilgjengelig for ungdom til samtale og refleksjon ansatte skaper tilhørighet og trivsel, og legger til rette for mestring det er stabilt og forutsigbart tilbudet er frivillig 1 De tre partene hadde et felles mål om å være med på et prosjekt som kan bidra til en positiv utvikling av miljøet rundt Trondheim Torg. Kravet til langsiktighet ble fra alle tre parter kraftig understreket i forbindelse med oppstarten i Kfr. utkast saksframlegg om lavterskeltilbud for ungdom. Trondheim kommune 2006

6 6 22 B målgruppe og formål I 2006 ble det formulert følgende målgruppe for 22 B. Ungdom i alderen år som oppholder seg på eller i tilknytning til Trondheim Torg, og som står i fare for å falle utenfor hjem, skole, arbeid og fritid. Formålet ble utformet slik: Formålet med 22 B er å styrke og støtte ungdommen slik at han/hun mestrer sitt eget liv og kommer i gang med å gjenskape forbindelsen til hjem, skole/arbeid og fritid, ved å bidra med omsorg, tid og tilstedeværelse. 22 B personell Daglig leder Arne Chr. Rokseth har fulgt prosjektet fra forprosjektet høsten Forprosjektet varte fram til sommeren Fra da av var han prosjektleder i halvannet år. Siden har han vært daglig leder for 22 B. Rokseth er sosionomutdannet med diakonal tilleggsutdannelse. Han har også kristendom og psykologi fra NTNU i Trondheim. Tordis Varhaug var ansatt som barnevernspedagog i 75 % stilling fra til Hun avsluttet sitt arbeidsforhold etter eget ønske på grunn av flytting. Bjørn Storm Johansen er ansatt som miljøarbeider. Fra mars 2007 i 75 % stilling. Fra august 2007 i hel stilling. Dag Chr. Sørum har fra vært ansatt som Prosjektleder 22 B Kvalifisering, et samarbeid som 22 B har etablert med Arbeid og kompetanse. Enheten Arbeid og kompetanse er en del av den totale helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Enheten har som hovedoppgave å sikre arbeidstrening, sysselsetting og rådgivning til personer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp. I samarbeid med dem utarbeides en vei å gå fra deres nåværende ståsted. Dette innebærer bl.a. egenkartlegging, nøye samhandling om bistandsbehov, utprøving av arbeidsevne (via intern- eller ekstern arbeidspraksis), og råd og veiledning i forhold til utdannings- og arbeidsmuligheter. Arbeid og kompetanse legger avgjørende vekt på at den enkelte selv bidrar med sine ressurser, talenter, kunnskaper og sitt pågangsmot. Arbeid og kompetanse samarbeider med ulike aktører, både offentlige og private. Eksempler på samarbeidspartnere er Helse og velferd for øvrig, Nav og 22 B. Bakgrunnen for tilkoblingen til Arbeid og kompetanse var at 22 B i 2007 jobbet opp mot NAV og Sør-Trøndelag fylke med tanke på å få tildelt midler for å etablere en arbeidstreningsbedrift for ungdom. Resultatet av denne prosessen, og en prosess i forhold til Arbeid og kompetanse i Trondheim kommune, er at 22 B fra fikk departementsmidler til å ansette en person som prosjektleder innen Arbeid og kompetanse. Målgruppen er i stor grad ungdom som er i ferd med å droppe ut av

7 7 videregående skole. Gjennom dette arbeidet har 22 B tiltaksplasser til disposisjon. Det er viktig å legge merke til at pr.d.d. er 22 B bemannet med menn. De ansatte er svært opptatt av at når de økonomiske rammene gir anledning til det, så ansettes en kvinne som prosjektmedarbeider. I tillegg til ansatte kommer bruk av frivillige. For nærmere omtalte av denne ressursen, se kap. 8 Bruk av frivillige. 2 Hovedfunn I dette kapitelet presenteres noen faktiske funn. For nærmere drøfting av materialet, og innspill til mulige forbedringer, se neste kapitel samt kap.12. Hovedfunnene kan oppsummeres kort slik: Kriminaliteten på og rundt Trondheim Torg har gått ned. Et samvirke av flere aktører, hvor 22 B er en av dem, kan være en mulig forklaring. Stor velvillighet beskjedne bevilgninger Driftsutgifter fra 2004 til 2008 er på vel 5 millioner kr. Salem diakonistiftelse, Salem menighet og Trondheim redningsmisjon har dekket 56 % av driftsutgiftene Dekning av driftsutgifter fra 2006 til 2008 viser en betydelig skjevfordeling i bevilgningene fra aktørene i trekantsamarbeidet Partene i trekantsamarbeidet Bevilgning Relative tall Salem diakoni/salem menighet ,- kr 79,1 % Trondheim kommune ,- kr 9,3 % Vital Forsikring ASA ,- kr 11,6 % Samlet bevilgning ,- kr 100 % Stor oppslutning blant ungdommen om tiltakene på 22 B 22 B har utviklet seg til et tydelig miljøtiltak, et alternativ til Trondheim Torg, og et flott tilbud med billig mat og mye omsorg De voksne på 22 B har stor troverdighet i forhold til ungdommene. De unge blir sett og lyttet til, og møtt på en betingelsesløs måte Den oppsøkende virksomhet som 22 B står for er mer tilfeldig enn systematisk 22 Bs økonomi og faglige profil er sårbar

8 8 3 Innspill til mulige forbedringer Formålsparagrafen bør utdypes med et nytt punkt. En mulig formålsformulering kan derfor se slik ut: Formålet med 22 B er å skape et miljøtilbud for ungdommen på og rundt Trondheim Torg, tilby individuell oppfølgning og drive systematisk oppsøkende virksomhet på Trondheim Torg. Å styrke og støtte ungdommen slik at han/hun mestrer sitt eget liv, og kommer i gang med å gjenskape forbindelsen til hjem, skole/arbeid og fritid, ved å bidra med omsorg, tid og tilstedeværelse. Begrunnelser for dette forslaget se kap.7 og 12 Både ungdommen og vekterne framholder at 22 B bør ha flere åpningsdager i uken. Ungdommen påpeker at det er behov for at 22 B er åpent også på mandager. Vekterne mener at 22 B også bør holde åpent på fredager og lørdager. Vekterne viser til at det nesten uten unntak er mest ungdom på torget på fredager. Da starter festhelgen. Noen av ungdommene vi snakket med var noe spørrende til om det var hensiktsmessig for 22 B å holde åpent også på fredager. Noen informanter framholder at 22 B har gjort for lite for å informere foreldre/pårørende om hva 22 B er. Det er i følge dem viktig å få forklart hva 22 B er og hva virksomheten står for. Det er også nødvendig at 22 B forklarer foreldrene hvordan de ivaretar sin verdimessige profil, og hvordan tilknytningen til Salem virker inn på virksomheten. Vekterne oppfordrer 22 B til å ta kontakt med ledelsen på Trondheim Torg, med tanke på at 22 B kunne delta på et butikkledermøte i løpet av høsten 2008 for å informere om virksomheten. Vekterne oppfordrer 22 B til å forsterke kontakten med nye vektere som ansettes på Trondheim Torg. Det påpekes at alle vektere bør til enhver tid vite hva 22 B er, og hvilke tilbud de har til ungdommen.

9 9 4 Evalueringsdesign Det har siden etableringen i 2006 vært forutsatt at 22 B skal evalueres i Prosjektperioden går ut ved årsskiftet 2008/2009, og avtalen mellom partene i trekantsamarbeidet skal vurderes og eventuelt fornyes. Partene i trekantsamarbeidet var samlet til møte i begynnelsen av mai 2008 for å komme med innspill til hvordan evalueringen burde gjennomføres. På bakgrunn av møtet ble det utformet et notat som partene kommenterte. På denne bakgrunn ble det besluttet at Arbeid og kompetanse ikke skulle være en del av evalueringen i denne omgang. Prosjektet har hatt så kort levetid at resultatet av å trekke dem inn i evalueringen neppe ville bli troverdig. Men for å få kunnskap om hvorfor og hvordan 22 B etablerte et samarbeid med Arbeid og kompetanse, ble det gjennomført samtaler med sentrale aktører fra prosjektet i Trondheim kommune, en representant fra Byåsen videregående skole og en frivillig som jobber med ungdom tilknyttet prosjektet på 22 B. Samtalene med dem har gitt en fruktbar forståelse for prosjektets bakgrunn, og muligheter som ligger i samarbeidet med Arbeid og kompetanse. I samtalen med representanter fra Ungdomsbasen ble imidlertid Arbeid og kompetanse tatt opp som tema. Da samtalen blant annet handlet om det offentliges rolle i forhold til andre aktører i barne- og ungdomsarbeidet, var det naturlig å informere om 22 Bs samarbeid med Arbeid og kompetanse, og stille noen spørsmål i den sammenheng. Gjennom Arbeid og kompetanse er det inngått et samarbeid mellom et tiltak som er eid og drevet av en menighet i byen og et offentlig program/tiltak. Vi var opptatt av hvordan Ungdomsbasen vurderte et slikt samarbeid. Informantene fra Ungdomsbasen var noe spørrende til at 22 B har inngått et slikt samarbeid. De framholdt at en slik praksis kan medføre sammenblanding av roller. 22 B får fort både en kontrollørrolle og en bistands/oppfølgende rolle. Med bakgrunn i en utarbeidet intervjuguide ble det gjennomført samtaler med informanter fra Ungdomsbasen, UNGPRO/Kirkens bymisjon, Sør-Trøndelag politidistrikt og ressurssenter for barn og unge (RBU). Temaene var knyttet til Trondheim Torg og 22 B. I forhold til 22 B ble det bl.a. stilt spørsmål om 22 Bs styrke, svakhet, faglige profil, og spørsmål om i hvilken grad og på hvilken måte 22 Bs verdiprofil kommer til uttrykk i det praktiske arbeidet på senteret. Spørsmål og grad av måloppnåelse ble også drøftet. I arbeidet med å få fram relevante data som belyser utviklingen på Trondheim Torg, har det vært kontakt med sentrale aktører i Sør-Trøndelag politidistrikt og i VaktService AS som er vekterselskapet på Trondheim Torg. Gruppa for utagerende gutter, som har fungert ukentlig fra september 2007 og fram til mai 2008, ble det i særlig grad fokusert på, blant annet på bakgrunn av uttrykte interesser fra Trondheim kommune.

10 10 På grunn av sommerferietid har det vært vanskelig å få tilstrekkelig antall ungdommer i tale. Men det er gjennomført samtale med en gruppe ungdommer som deltar på 22 B. Ut fra tidspunktet evalueringen er gjennomført på, og på bakgrunn av økonomiske og tidsmessige rammer for evalueringen, er det ikke gjennomført samtaler med frivillige som arbeider på Treffstedet på 22 B. I notatet som ble utarbeidet på bakgrunn av møtet i begynnelsen av mai, ble det formulert følgende spørsmål som var tenkt stilt til de frivillige medarbeiderne på 22 B: Hvordan og hvorfor ble du frivillig? Faglig bakgrunn? Hvilke oppgaver utfører du? Hva betyr ditt engasjement for deg? I hvilken grad er du tilfreds med måten du blir fulgt opp på? Har du forslag til forbedringer? Virksomheten på 22 B, samarbeidet mellom aktørene i trekantsamarbeidet og med Arbeid og kompetanse, reiser noen velferdspolitiske utfordringer. I arbeidet med å skape lokal velferd er det mange som etterlyser nye former for møteplasser som kan dekke ulike behov. Er 22 B svar på en slik etterlysning? Eller sagt på en annen måte: I hvilken grad er 22 B en nyskapende arena for omsorg og oppfølgning på tvers av samfunnets mange og ulike skillelinjer? Kan næringslivet få ivaretatt sitt samfunnsansvar ved å delta i slike løsninger? Hvilke forutsetninger bør være til stede for at næringslivet finner det relevant å delta? Bør trekantsamarbeidet mellom VITAL ASA/Trondheim Torg, Trondheim kommune og Salem fortsette? Hvis så, på hvilken måte og i hvilken form? I samtalene med informantene har vi valgt å ikke reise slike velferdspolitiske spørsmål. Vi har berørt temaet, men gjort det konkret og nært knyttet til praksisen ved den enkelte virksomhet. Men blant annet på bakgrunn av den erfaringsbaserte kunnskap og innsikt som presenteres i denne rapporten, drøftes temaene noe nærmere i kap.12. I evalueringen er bl.a. følgende dokumenter benyttet: Rapport 2006 og 2007 for 22 B Datamateriale fra politi og VaktService AS om utviklingen på og rundt Trondheim Torg. Datamateriale fra praksis på 22 B utarbeidet av daglig leder Notater etter intervjuer med informanter, hvor informantenes egne kommentarer er innarbeidet. Årsregnskap 2007 for Salem menighets kontaktsenter for barn og ungdom Samfunnsansvar, partnerskap og lokal velferd TRR-rapport 2:2006 Rapport fra samtalegruppe vold, fra miljøarbeider Bjørn Storm Johansen

11 11 5 Kriminaliteten på og rundt Trondheim Torg har gått ned En av begrunnelsene for å etablere 22 B, var situasjonen for barn og unge på Trondheim Torg. Siden den gang har 22 B vært en av flere aktører som arbeider blant barn og unge på og rundt Trondheim Torg. Andre aktører er bl.a. oppsøkende virksomhet og miljøtilbud fra Ungdomsbasen, Sommerprosjektet i kommunens regi og ulike virksomheter drevet av Kirkens bymisjon. Men hvordan har så utviklingen på Trondheim Torg vært siden oppstarten av 22 B, hvor 22 B har vært en av flere aktører som ønsker å påvirke utviklingen? Er situasjonen blitt verre eller bedre? Og hva kan være forklaringer på mulige endringer? For å få belyst denne utviklingen presenteres to tabeller. Dataene er stilt til disposisjon av forebyggende enhet, politiet i Trondheim og av VaktService AS. I tillegg trekker vi inn vurderinger fra sentrale informanter hos politiet og i VaktService AS. Den første tabellen belyser utviklingen av antall anmeldte saker pr. år. Den andre tabellen viser utviklingen av antall mistenkte, siktet og eller domfelte etter gjerningsalder, år og kjønn. Tabellene kommenteres samlet. Tabell 1 Anmeldte saker pr. år Tallene er basert på anmeldelser i området Prinsensgt.19-29, Dronningensgate 9-17, Munkegata 22 og Danielsveita i perioden Kriminalitetstype Annen (ulike ordensforstyrrelser og falsk legitimasjon) Årstall Totalt Endring * ,00 % Narkotika ,57 % Sedelighet ,00 % Skadeverk ,00 % Trafikk ,67 % Undersøkelsessaker ,00 % Vinning ,89 % Vold ,50 % Økonomi ,00 % Totalt ,59 %

12 12 * Gjelder for 1. halvår 2008 Tabell 2 Antall mistenkte, siktet og eller domfelte etter gjerningsalder, år og kjønn Alderskategori År, kjønn og totalt pr. år Endring * Både for menn K M Totalt K M Totalt K M Totalt K M Totalt og kvinner ,00 % ,43 % ,63 % ,31 % ,87 % Totalt ,71 % * Gjelder for 1. halvår 2008 Materialet fra politiet viser at både når det gjelder anmeldte saker pr. år og antall mistenkte, siktet eller domfelte, så har det vært betydelige reduksjoner fra 2005 til Tabell 1 Fra 2005 til 2007 er antall anmeldte saker redusert med 48.6 %. Den største reduksjonen er i vinningssaker. Antall anmeldte vinningssaker er fra 2005 til 2007 er redusert med 59,9 %. Denne reduksjonen vil nok være av særskilt interesse for Trondheim Torg/Vital Forsikring ASA, og selvfølgelig også for de andre aktørene i trekantsamarbeidet. Det er imidlertid viktig å legge merke til at hvis antall vinningssaker fra 1.halvår 2008 holder seg konstant resten av året, så vil det kunne bli en økning av vinningssaker i 2008 i forhold til Den nest største reduksjonen fra 2005 til 2007, finner vi innen kategorien annen : ulike ordensforstyrrelser og falsk legitimasjon, hvor reduksjonen er på 50 %. Utviklingen av antall anmeldte saker i 2008 er mer åpen. Hvis den samme utviklingen for 1. halvår fortsetter i 2. halvår 2008, så kan det tyde på at det blir en viss økning av antall anmeldte saker i forhold til utviklingen i Tabell 2 Fra 2005 til 2007 er antall mistenkte, siktet og/eller domfelte redusert med 53.7 %. Utviklingen i 2008 er noe mer åpen. Hvis den samme utviklingen for 1. halvår 2008 fortsetter i 2.halvår, så kan det bety en viss økning.

13 13 VaktService AS viser til at de mest markante hendelsene som har skjedd innefor åpningstidene på Trondheim Torg er (nevnt i tilfeldig rekkefølge): bortvisninger åpenlys drikking/rus trusler mot vektere assistanse politi alarm butikk tyveri fra kunde ordensforstyrrelser hærverk på bygningsmassen tilkalling førstehjelp/medic Sammenlignet med 2007, så har antall hendelser som innebærer et bortvisningsvedtak eller korttidsbortvisning gått noe ned. Reduksjonen anslås til å være på ca. 30 %. Mest markant er reduksjonene på bortvisningsvedtak i gruppen år. VaktService AS viser videre til tilbakemeldinger som de får både fra deres vektere og fra kunder om at Trondheim Torg nå oppleves som roligere. Det merkes først og fremst på mengden av ressurser som benyttes i enkelte saker. Der VaktService AS og Trondheim Torg tidligere har gått tungt inn for å løse opp vanskelige situasjoner, for eksempel ordensforstyrrelser, så løses nå lett slike situasjoner med enkel kommunikasjon. Sentrale informanter fra VaktService AS gav i 2007 uttrykk for følgende hovedinntrykk av utviklingen på Trondheim Torg: Antall ungdommer på torget går i bølger Hele tiden tilsig av nye grupper Flere ungdommer har sluttet å henge på torget Lavere alder. Nå er det også åringer som henger på torget. I særlig grad på lørdager og søndager Enkeltpersoner opptrer som ledertyper og drar andre med seg I 2008 gir informanter fra VaktService AS uttrykk for at det nå er færre ungdommer som henger på Trondheim Torg. Det er også mindre gjengdannelser. De framhever at situasjonen på torget er blitt roligere og stillere. Ungdommen synes å ha blitt mer dannet. De hører etter. Det er mindre opposisjon. Informant fra Ungdomsbasen hevder at det nå er mindre store grupper utenfor Trondheim Torg. Vedkommende framholder følgende forklaring på utviklingen: Noen bruker 22 B Vekterordningen Mer aktivt politi Ungdommene oppsøker mer bydelene Økende grad av privatiserte samværsformer.

14 14 Samlet sett synes dette å bety at sitasjonen på og rundt Trondheim Torg er blitt roligere. Oppsummerende synes det som om informanten fra Ungdomsbasen gir en meget plausibel og sannsynlig forklaring på denne utviklingen. Forklaringen på utviklingen virker svært relevant. Men det er også viktig å vise til tilbudene fra andre tilbydere i Trondheim sentrum som sannsynligvis er med på å påvirke utviklingen. På denne bakgrunn er det nok grunn til å framholde at 22 B har vært en av flere aktører som har vært med på å påvirke utviklingen på og rundt Trondheim Torg. For det foreligger ingen direkte årsakssammenheng mellom tilbudet på 22 B og utviklingen på og rundt Trondheim Torg. Samvirke av flere aktører har nok vært samlet sett med på å påvirke utviklingen på og rundt Trondheim Torg. 6 Økonomi Innledning Helt fra oppstarten i 2004 har daglig leder i 22 B arbeidet med å få etablert en sikker og forutsigbar økonomi for driften. Fra 2006 har partene i trekantsamarbeidet vært trukket inn i bestrebelsene. Ønsket om økonomisk forutsigbarhet har med andre ord vært tydelig uttrykt helt fra starten av. Forutsigbarhet er nødvendig først og fremst i forhold til ungdommen, men også til samarbeidspartnerne og de ansatte. Så langt har prosjektet vært drevet uten tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet. Fra 22 B sin side, håper man at forhandlingene om videre drift fra skal føre til at den økonomiske situasjon blir betydelig mer forutsigbar enn det den har vært til nå. Forhandlingene skal gjennomføres med partene i trekantsamarbeidet i løpet av høsten I 2006 ble det for eksempel gjort et omfattende arbeid med å prøve å få etablert en langsiktig og forutsigbar finansiering av prosjektet. Egne møter i trekantsamarbeidet mellom Vital Forsikring ASA/Trondheim Torg, Trondheim kommune og Salem menighet ble avholdt. I september samme år ble 22 B presentert for oppvekstkomiteen i Trondheim kommune. Egen henvendelse om økte budsjettmidler for 2007 ble sendt ordføreren i Trondheim kommune. Det ble også søkt midler til 22 B hos Psykisk helsevern ved St. Olavs hospital. Stor velvillighet beskjedne bevilgninger Erfaringene fra prosjektet viser at det er vanskelig å få trekantsamarbeidet mellom Salem, Trondheim Torg/Vital Forsikring ASA og Trondheim kommune til å etablere et sikkert økonomisk og forutsigbart grunnlag for driften ved 22 B. Velvilligheten er stor hos alle parter. Alle gleder seg over hvilke resultater som er oppnådd så langt i 22 B, men å få etablert en sikker og forutsigbar økonomi for driften er og blir en stor utfordring.

15 Intensjonen har vært at trekantsamarbeidet skulle gi et stabilt tilbud til ungdom basert på fast drift, en mulighet for Salem, en anledning for næringslivet til å konkretisere sitt samfunnsansvar og en sjanse for kommunene til å se hvordan det kan skapes nye sammenhenger og effektiv ressursutnyttelse i arbeidet for barn og unge. 15

16 16 Tabell 3 presenterer en samlet oversikt over økonomiske bevilgninger til utviklingen og driften av 22 B, fra og med forprosjektet høsten 2004 og fram til Tabell 3 Driftsmidler til 22 B fra 2004 til 2008 etter finansieringskilder Finansieringskilde Diakoni og menighet Stiftelsen Salem diakoni og Salem menighet Trondheim redningsmisjon Offentlige tilskudd Trondheim kommune 2006: Kr : Kr : Kr Barne- og familiedepartementet 2006 til og med 2008: kr (storbymidler) Arbeid og kompetanse Kr for 2008 Økonomisk bevilgning til drift Kr Kr ,- Næringslivet Kr Vital forsikring ASA 2006: Kr : Kr : Kr Sparebanken Midtnorge Kr Organisasjoner og stiftelser/andre gaver Kr Driftsinntekter Kr Kioskslag Utleie mm Samlede driftsutgifter Kr Tabellen viser at de samlede driftsmidler for perioden 2004 til 2008 er på vel 5 millioner. Stiftelsen Salem diakoni og menighet og Trondheim redningsmisjon har dekket 56 % av driftsutgiftene til 22 B i etablerings- og driftsfasen fra 2004 til Utgiftene til etablering og opp-pussing av lokalene til 22 B er også dekket av Salem menighet. Trondheim redningsmisjon var et eksempel på en av de eldre diakonale virksomhetene i Trondheim. Misjonen ble stiftet i I følge lovene har organisasjonen satt seg til oppgave på Guds ords grunn å reise og ophjelpe forkomne mennesker til selvhjelp og gudsfrykt. I 2006 ble Trondheim redningsmisjon omgjort til Stiftelsen Salem diakoni i Trondheim. I perioden 2006 til 2008 har Trondheim kommune bevilget kr ,- til prosjektet.

17 17 Den største enkeltbevilgningen av offentlige tilskudd kommer fra Arbeid og kompetanse for 2008 på nærmere en halv million kroner er siste året for tildeling av storbymidler fra Barne- og familiedepartementet. Bevilgningen fra Trondheim kommune startet på ,- i 2006 og har økt til ,- i Bevilgningen fra Vital Forsikring ASA startet på ,- i 2006 og har økt til ,- i Samlet bevilgning fra Vital Forsikring ASA er på ,-. Bidraget fra Organisasjoner og stiftelser/andre gaver er bevilget av bl.a. Stiftelsen Fredheim, Normisjon region Trøndelag, Byåsen byggservice, Trondheim Vineyard, Kristent Fellesskap, Uni- stiftelsen og Gjensidige- stiftelsen og ulike privatpersoner. Den økonomiske oversikten viser en betydelig skjevfordeling i bevilgninger fra aktørene i trekantsamarbeidet. Bevilgningene fra Trondheim kommune og Vital Forsikring/Trondheim Torg må sies å være mikroskopiske i forhold til at Salem har bevilget nærmere 3 millioner i perioden fra 2004 til Det er viktig å huske på at det her er en skjevfordeling i forhold til tidsperiode. Bevilgningene fra Salem er over en femårsperiode, mens bevilgningen fra de to andre aktørene er over en treårsperiode. Fra høsten 2004 og fram til sommeren 2006, finansierte Trondheim redningsmisjon utviklingsarbeidet med i alt Fra 2006 og til 2008 blir derfor fordelingen mellom Stiftelsen Salem diakoni/salem menighet og de andre aktørene i trekantsamarbeidet slik: Tabell 4 Bevilgning til 22 B fra partene i trekantsamarbeidet Partene i trekantsamarbeidet Bevilgninger Relative tall Salem diakoni/salem menighet Kr ,- 79,1 % Trondheim kommune Kr ,- 9.3 % Vital Forsikring ASA Kr , % Samlet bevilgning fra partene Kr ,- 100 % Tabellen viser variasjoner i de økonomiske bevilgningene fra partene i trekantsamarbeidet, i treårsperioden Salem menighet/salem diakoni har finansiert 8o prosent av driften, mens kommune og næringsliv har tatt ansvar for 10 prosent hver. Finansieringen av driften viser en betydelig skjevfordeling mellom de tre aktørene i trekantsamarbeidet. Spørsmålet er om det kan kalles et trekantsamarbeid når de finansielle bidrag til driften er så ulike.

18 18 7 Kontaktmønsteret Miljøtiltakene på 22 B Miljøtiltakene på 22 B kan deles inn i tre områder: Miljø Treffsted 22 B har åpent tirsdager, onsdager og torsdager fra kl Bakdøra har åpent hver mandag og fredag fra kl Bakdøra er en mulighet til ungdommen for kontakt og samtaler. 22 B arrangerer også en rekke ulike turer og fritidsaktiviteter. Individuell oppfølgning Individuell oppfølgning av ungdommen for å bistå dem i deres kontakt med familien, skolen, hjelpeapparatet og annen ungdom, står sentralt. Sjelesørgeriske og eksistensielle spørsmål er også vesentlige elementer i oppfølgningen av og kontakten med hver enkelt. Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet i forhold til barn og unge på og rundt Trondheim Torg. I tillegg kommer samarbeidsprosjektet Arbeid og kompetanse. I denne evalueringsstudien skal vi fokusere på de tiltakene som har vært drevet i hele prosjektperioden. Derfor blir ikke Arbeid og kompetanse beskrevet nærmere, bortsett fra det som er nevnt innledningsvis under kap.1 Oppslutning om tiltakene Tabell 4 viser oppslutningen om og aktivitetene i de ulike tiltakene, fra 2006 til og med 1.halvår 2008 Tabell 5 Oppslutning om og aktiviteter i de ulike tiltakene halvår 2008 Kategori halvår B Miljø Besøk Treffsted og Bakdøra. 22 B Individ Individuell oppfølgning oppfølgningssamtaler (2.halvår) 22 B Trondheim Torg Oppsøkende virksomhet Tabellen viser at 22 B har en stor og omfattende kontakt med barn og ungdom. Antall besøk på miljøtiltakene er nærmere 6000 pr. år. Men erfaringene viser at det er store sesongmessige variasjoner i antall besøk. Første halvår 2007 var det for

19 19 eksempel vel 1000 flere besøk til miljøtiltakene enn i 2. halvår En mulig forklaring er nok de naturlige svingningene i tilstrømning til sentrum. Vinterstid er det behov for ulike miljøtiltak. Sommerstid søker barn og ungdom ut av byen. En annen forklaring er et påtagelig generasjonsskifte og tilsig av nye grupperinger. Det er viktig å legge merke til at barn/ungdom på under 14 år har vært aktive deltagere på 22 B. Daglig leder opplyser at det fra sommeren 2008 er satt en tydelig grense på at deltagere på 22 B må være 15 år. Ut i fra de skisserte sesongmessige variasjoner er det grunn til å tro at antall besøk i 2008 også vil nærmere seg Oppsplitting av besøkstallene for 1.halvår 2008 gir følgende mønster: Antall besøk pr. måned: 432 Antall besøk pr. uke: 108 Antall besøk pr. dag: På Treffsted : 32,3 På Bakdøra : 5,7 Det ligger an til å bli en betydelig vekst i individuelle oppfølgningssamtaler. I løpet av 1. halvår 2008 er det gjennomført nærmere 400 oppfølgningssamtaler. Gitt samme nivå i resten av 2008, vil 22 B ha gjennomført nærmere 800 oppfølgningssamtaler med deltagerne på 22 B. Praksis tyder på at ungdommens relasjon til voksenpersoner på 22 B synes å bety mye. Et betydelig antall oppfølgninger av enkeltpersoner utføres. Ledelsen på 22 B er opptatt av å få frigjort mer tid og ressurser til denne delen av arbeidet. Daglig leder viser til at hovedinntrykket fra disse samtalene er: problemer på skolen og i hjemmet forholdet til politiet vold og utagerende adferd relasjonelle forhold rus og alkohol kropp og seksualitet eksistensielle spørsmål Representanter fra 22 B følger også opp enkelte av ungdommene i deres møte med hjelpeapparatet. De deltar også i ansvarsgrupper, da som støttepersoner for ungdommen. Det tredje tiltaksområdet i 22 B er oppsøkende virksomhet blant barn og unge på Trondheim Torg. I 2007 var det i alt 240 samtaler knyttet til den oppsøkende virksomheten. Det er en viss reduksjon i forhold til året før. Daglig leder forklarer med at det har vært nødvendig å nedprioritere det oppsøkende arbeidet i 2007, blant annet på grunn av mangel på personalressurser. Behovet for å være til stede på de ulike miljøsamlingene, er en annen viktig begrunnelse. Daglig leder uttrykker at det er unaturlig å forlate miljøsamlingene hvor det hele tiden er fullt av ungdommer i ulik

20 20 alder. Ledelsen i 22 B har hele tiden framholdt ønsket om å kunne få utføre mer oppsøkende arbeid. I 2007 registrerte også vekterne at 22 B hadde mindre tid til oppsøkende virksomhet, og beklaget dette. Mer tid på kjøpesenteret var deres forslag til hvilke forbedringer som burde gjennomføres på senteret. I tillegg til miljøtiltakene, arrangerer 22 B en rekke turer og fritidsaktiviteter. Vedlegg 1 viser en oversikt over hvilke turer og fritidsaktiviteter som ble gjennomført i 2007, og så langt i Flere ungdommer rapporterer at disse tiltakene betyr svært mye for dem. På bakgrunn av erfaringstallene fra 22 B og den oppsøkende virksomheten til Ungdomsbasen, på og rundt Trondheim Torg, er det mye som tyder på at 22 Bs oppsøkende virksomhet er tilfeldig, mens den for Ungdomsbasen er mer systematisk. Den oppsøkende virksomhet ved 22 B karakteriseres som tilfeldig fordi denne delen av virksomheten blir utført når man har ressurser til det, det vil si når ikke miljøarbeidet tar all tid og oppmerksomhet. Det kan også være grunnlag for å stille spørsmål om hva som er det faktiske innholdet i det oppsøkende arbeidet til 22 B. Er det først og fremst et rekrutteringsarbeid til 22 B? Eller er det et oppsøkende arbeid som tar sikte på å være mer helhetlig og målrettet i forhold til bestemte definerte utfordringer? Ungdomsbasen har mange tiltak som likner på profilen til 22 B: Jentekafe på onsdager Rådgivningsbasen Treffsted 3 dager i uken fra kl Målgruppe år. Alltid fire voksne tilstede. Ca deltagere. Driver også med ulike aktiviteter, som fotballgruppe, klatring o.s.v. Informantene fra Ungdomsbasen er klar over at Salem og Bymisjonen ønsker å drive med oppsøkende virksomhet. Da er det i følge informantene viktig å få til et samarbeid omkring utfordringene på Trondheim Torg. Det blir da viktig at aktørene setter seg ned og planlegger til hvilke tider de ulike aktørene kan drive oppsøkende arbeid. Informantene framholder også at det er viktig å trå nøye på hvordan vi samarbeider.

21 21 8 Bruk av frivillige I 2007 ble bruk av frivillige mer systematisk og mer omfattende enn tidligere. Ved årsskiftet 2007/2008 var det registrert 24 frivillige medarbeidere. Alle er tilknyttet Salem menighet. Antall frivillighetstimer utført i 2007 var vel 1800 timer. Det betyr at det i 2007 ble utført frivillig arbeid tilsvarende ett 1 årsverk. Fram til og med juni 2008 er det i alt utført frivillighetstimer. Hvis vi antar at det blir samme bruk av frivillige timer i resten av 2008, så betyr det en betydelig økning av frivillige i 2008 i forhold til I 2008 ligger det an til å bli utført nesten timer fra frivillige medarbeidere. Tabell 5 Antall frivillige timer på Treffsted jan - juni 2008 Tidsenhet Jan. Febr. Mars April Mai Juni Pr.mnd. 271, , Pr.uke ,5 50,5 57,5 59,5 Pr.dag 13,5 10, ,5 11,9 De frivillige medarbeiderne deltar først og fremst på Treffstedet og på turer og fritidsaktiviteter. Aldersspredningen blant de frivillig er fra år. Tre pensjonister deltar bl.a. aktivt på kjøkkenet når Treffstedet har åpent. I følge daglig leder har denne aldersspredningen en fruktbar innflytelse på ungdomsmiljøet. De frivillige må forplikte seg til å delta som frivillige minimum en gang hver 14. dag. Pr. halvår er det tre samlinger for de frivillige. Da blir ulike faglige og verdimessige temaer belyst. Profilen på de ulike tilbudene drøftes også. Alle frivillige medarbeidere har tilbud om personlig oppfølgning fra daglig leder på 22 B. Som frivillig medarbeider på 22 B må man forplikte seg til å delta i minst ett år. Etter hver kveld på Treffsted er det en felles debriefing. Dagens opplevelser og hendelser gjennomgås. Samlingene avsluttes med aftenbønn. Noen av ungdommene mener de frivillige av og til tar opp plassene på 22 B. Noen ganger er det 6-7 frivillige. Ofte sitter de og prater med hverandre. Det blir en overvekt av frivillige. Det er i følge de unge ikke tjenlig. Vital Forsikring ASA, som er en av partnerne i trekantsamarbeidet omkring 22 B, forsøkte i 2007 å etablere en ordning i firmaet hvor de ansatte kunne få bruke noe av sin arbeidstid som frivillige på 22 B. Av ulike organisatoriske grunner lot ikke ordningen seg gjennomføre. Noen av de frivillige, som har markedsføringsbakgrunn, deltar i en arbeidsgruppe som skal sikre langsiktig og fast finansiering av 22 B.

22 22 9 Hvilken nytte har brukerne av tiltakene ved 22 B Ungdommen sier, at på 22 B er det voksne som det går an å snakke med. De er lette å snakke med. I tillegg er de hyggelige og omsorgsfulle, og har alltid et smil på lur. De hjelper til med skole, og de hjelper til med å skaffe jobb. På bakgrunn av samtaler med ungdommer, både i 2007 og 2008, kan følgende utsagn gi et mer utfyllende bilde av hvilken nytte de mener at de har av 22 B. Et sted hvor man treffer andre Funnet fram til voksenpersoner som jeg kan snakke med. De holder kjeft Kan få hjelp til å løse problemer i livet mitt De ansatte prøver å få oss på rett vei De spør oss om hvordan det går Mange aktiviteter. Ansatte deltar også Blir ikke sett ned på Gleder meg til å komme Alle blir tatt vare på De ansatte stiller opp for deg Kan få kjøpe billig mat Hyggelig å spise her sammen med venner Her er det rolig De ansatte kan det de gjør Gjennom 22 B kommer vi oss bort fra miljøet på torget Synes det er flott på 22 B Hovedinntrykket av utsagnene synes å vise at relasjonene til voksenpersonene på 22 B betyr mye Bs styrke, svakhet og faglige profil Styrke Fra en gruppe informanter framholdes det at ungdommen trives på 22 B. Stort tilsig av ungdommer. Mange ungdommer slutter opp om senteret. De unge har et godt forhold til daglig leder. Stedet ligger sentralt og har en unik beliggenhet. De framholder også at det er fint at 22 B gjør bruk av frivillige medarbeidere. En informant mener styrken ved 22 B er den gunstige beliggenheten. Stedet er preget av åpenhet. De ansatte synes å ha kontroll og styring på stedet. Ungdommen ser på stedet som et godt sted for dem. Hvorfor? Jo, fordi de trives der. De som driver stedet viser interesse for dem. De ansatte har tid til å høre på dem, og det er fint med samtalegrupper. 22 B er både et treffsted og en varmestue, og et godt tilskudd til bymiljøet. Det er en fin avlastning for de som henger på Trondheim Torg, framheves det. En annen informant sier, at en styrke ved 22 B er engasjementet for ungdomsgruppen, og motet til å starte opp noe så nær Trondheim Torg, og i

23 23 konkurranse med det offentlige, med så få ressurser. Lokalene er blitt flotte, og 22 B er en plass med åpne dører, hvor man kan komme inn, si hei og slå av en prat. Andre informanter framholder at det på 22 B er tilgjengelige voksne som stiller opp på ungdommens premisser. 22 B er et lavterskeltilbud. 22 B er til stede der ungdommen er. En annen informant opplever at det er sjelden ungdommen blir lyttet til. Men på 22 B blir ungdommen lyttet til. Her blir de møtt med i betingelsesløse relasjoner. Gutta som arbeider på 22 B har høy troverdighet, det vil si stor egnethet til å arbeide med og blant ungdom. De har en utsøkt evne til å komme i kontakt med hvem som helst. De voksne er gode forbilder. De unge blir sett og anerkjent. Informantene viser med disse utsagnene at 22 B har bygd opp fine lokaler som er gatenære og lett tilgjengelige. Stor oppslutning, betydelig engasjement, lydhørhet, kontroll og styring framholdes også som sentrale stikkord for hva som ses på som 22 Bs styrke. Faglig profil Informantene ble også spurt om hva de oppfatter som 22 Bs faglige profil. De viser til at den faglige profilen og den faglige forankringen ligger hos daglig leder Arne Chr. Rokseth. Han er fagpersonen. Han har et menneskelig uttrykk og profil. En mulig forklaring på at den faglige forankringen knyttes opp til daglig leder, er at han har vært med på å etablere og utvikle 22 B helt fra forprosjektet startet i november Det er nok også han som har vært den drivende kraften i å etablere kontakt med samarbeidspartnere. I 2005 hospiterte han bl.a. noen måneder hos Kirkens bymisjon. Han fronter også 22 B på de løpende samarbeidsmøter i Ungdomsforum. Ungdomsforum er en arena hvor det blir etablerte kontakt mellom ulike virksomheter i Trondheim by som arbeider med barn og unge. Det er imidlertid også en fare ved at den faglige profilen knyttes opp til en enkelt person, slik informantene gir uttrykk for. Den faglige profilen blir svært sårbar. Hva skjer med den hvis/når Arne Christian Rokseth ikke lenger ønsker å arbeide på 22 B. Informantenes vurderinger kan tyde på at den faglige profilen ikke er tilstrekkelig institusjonalisert, d.v.s. brakt inn i fastere former i 22 Bs kultur og struktur, slik at den ikke blir så personavhengig som informantenes vurderinger kan tyde på. Svakhet En av informantene gir uttrykk for hva som er 22 Bs svakheter på følgende måte: En av svakhetene med 22 B er at de har gapt/gaper over for mye. I 22 B er det for få fagfolk. De har ikke nok folk til å kunne forstå hva som foregår. Godhet og snillhet er ikke nok. Kan den kameratslige tonen være en fare? Er 22 B nok grensesettende?

24 24 Denne informanten peker på et sentralt poeng for 22 B nemlig antall ansatte. Hvis økonomien hadde tillatt det, hadde det nok for lengt vært ansatt en kvinnelig prosjektmedarbeider. Som nevnt innledningsvis er det et sterkt behov for å få en kvinnelig ansatt i staben som nå består av bare menn. Få ansatte er ikke nødvendigvis en svakhet, det avhenger bl.a. av hva man legger opp til på 22 B. Derfor dreier spørsmål om antall ansatte seg om hva Salem og trekantsamarbeidet vil med 22 B. Skal de prioritere ungdom som de kan ta vare på, og ikke først og fremst ungdom som de kan bringe tilbake til hjem og samfunn? Det er mye som tyder på at 22 B er i ferd med å utvikle seg til et sterkt og tydelig miljøtiltak. Et alternativ til Trondheim Torg, et flott tilbud med billig mat og omsorg. Hvis det er en riktig antagelse, så må profilen på et slikt tilbud videreutvikles og tydeliggjøres. I tillegg har 22 B ført, og kommer til å føre, flere ungdommer tilbake til heimen, til arbeid og det sosiale liv. Men kanskje ikke det skal være primæroppgaven slik det nå er formulert i formålet for 22 B? Innspill fra noen vektere kan tyde på at 22 B har utviklet seg i retning av å bli et miljøtiltak. Vekterne formulerer seg ofte slik overfor ungdommen: Hvis du trenger noen å snakke med og du har noe som er vanskelig, så er det folk på 22 B som kan hjelpe deg. I tillegg får du billig mat. Du kan også få leksehjelp. Flere informanter er opptatt av at alderssammensetninger er/kan bli et problem. Det synes som om 22 B er blitt et så lavterskeltilbud at de har gått utover den aldersgruppen de først og fremst skulle hjelpe. Det er ikke heldig at svært unge som nå kommer på 22 B får en kobling til eldre ungdommer. Her kan de skje en form for sosialisering og identifisering med eldre ungdommer som virker svært uheldig. Hvis 22 B blir populært for unge, så kan det bli et sted hvor de treffer både byhengere og kriminelle. Daglig leder har imidlertid allerede i sommer gitt uttrykk for at nedre aldersgrense for deltagelse på 22 B nå er 15 år. Informanter viser også til at det er blitt en oppdeling blant ungdommen i byen om hvem som går på Ungdomsbasen og hvem som går på 22 B: Til 22 B går de hvite og til Ungdomsbasen de mørke. Flere viser til at Ungdomsbasen er blitt stedet som utlendingene går til. På denne bakgrunn gir informantene 22 B råd om at de bør sette i gang med mer oppsøkende arbeid, slik at de også får kontakt med ungdom med flerkulturell bakgrunn. Ved at Trondheim kommune støtter 22 B, og har innlemmet dem i sine planer og programmer, blir det offentliges ansvar for sosiale problemer utydelig, framholdes det fra noen av informantene. Barn og ungdoms oppvekstvilkår er et offentlig ansvar. Videre viser de til at et tiltak med et klart definert kristent fundament vanskeliggjør arbeidet, spesielt i forhold til ikke-kristne ungdommer. Mange ungdommer utelukker 22 B fordi det har en kristen plattform, framholder de.

25 25 11 Jentegruppe og voldsgruppe Vedlegg 2 viser at 22 B i stor grad gjør bruk av ulike grupper. I dette avsnittet nevnes to av dem. Høsten 2007 samarbeidet Kirkens bymisjon og 22 B om en jentegruppe. Det var tre samlinger hvor teamene var jenter, seksualitet, mat og prat. I følge informantene var det flotte diskusjoner med stor deltagelse og mye plass til god mat. Erfaringene med denne jentegruppa er ikke evaluert, og heller ikke fulgt opp så langt. Både Kirkens bymisjon og 22 B ønsker å ta tak i erfaringene fra denne gruppen, med tanke på en form for oppfølgning. Høsten 2007 startet 22 B en voldsgruppe for gutter. Fire deltagere i alderen år. Alle var i risikosonen for vold og rus. Gutta ble spurt om de ville delta. Formålet med gruppen var at den skulle være et forum der de kunne få delt synspunkter rundt egen og andres problemer ut fra følgende temaer: bli mer bevisste på seg selv, redusere alkoholforbruket og redusere voldsepisoder. Gruppa har vært samlet én gang i uken, fra kl på torsdager. Daglig leder Arne Chr. Rokseth og miljøarbeider Bjørn Storm Johansen har deltatt på samlingene. Det har vært lagt opp til stor grad av medvirkning og involvering fra guttas side. Gruppa hadde sitt siste møte i mai På første samling tok gutta selv opp helgene som et særlig problem, og ønsket et tilbud i helgene. Andre temaer har vært: Sex med mindreårige Møte med politiet Alkohol og slåssing Kristen tro Resultater i gruppa, er at fra årsskiftet 07/08 og fram til mai 2008 hadde ingen av gutta glattcellebesøk. Alkoholforbruket er kraftig redusert. De er også blitt mer bevisste på seg selv og sine egne valg. Gutta gir selv uttrykk for at gruppen har hjulpet dem.

26 26 12 Drøfting Den betydelige skjevfordelingen mellom partnerne i den økonomiske bevilgningen til 22 B, reiser spørsmål om trekantsamarbeid kan fortsette ut fra slike premisser. Det er naturlig at prosjekteier betaler en større andel av driftsutgiftene enn andre samarbeidspartnere, men her er imidlertid forskjellen for stor. Fra 2006 til 2008 betaler Salem diakoni/salem menighet 80 % av driftsutgiftene. Siden det nå er dokumentert at kriminaliteten på og rundt Trondheim Torg har gått ned, så kan det være et avgjørende argument for at både Vital Forsikring ASA/Trondheim Torg og Trondheim kommune øker sine andeler av driftsutgiftene betydelig. Men materialet viser at formålet med 22 B også bør drøftes. 22 B har utviklet seg til et tydelig miljøtiltak, et alternativ til Trondheim Torg, et flott tilbud med billig mat og mye omsorg. 22 B synes nå å tilfredsstille flere av kjennetegnene på et lavterskeltilbud slik de ble introdusert innledningsvis. 22 B er lett tilgjengelig 22 B har åpningstider som passer målgruppen Kort ventetid på samtaler Ungdommen blir sett og anerkjent Ansatte er til stede for de ungdommen 22 B skaper tilhørighet og trivsel g legger til rette for mestring 22 B er frivillig Det eneste kjennetegnet som ikke 22 B oppfyller, er kravet om å være stabil og forutsigbar. Mangel på økonomisk og faglig forutsigbarhet er et problem. I tillegg til å være et miljøtiltak, har 22 B hjulpet, og 22 B kommer til å hjelpe, ungdommer med å komme tilbake til heimen, arbeidet/skolen og fritiden. Hvis vi da på denne måten tar utgangspunkt i det som 22 B i dag faktisk gjør, så får vi en formålsformulering med to punkter Formålet med 22 B er å skape et miljøtilbud for ungdommen på og rundt Trondheim Torg, tilby individuell oppfølgning og drive systematisk oppsøkende virksomhet på Trondheim Torg. Å styrke og støtte ungdommen slik at han/hun mestrer sitt eget liv, og kommer i gang med å gjenskape forbindelsen til hjem, skole/arbeid og fritid ved å bidra med omsorg, tid og tilstedeværelse Det første leddet i formålsparagrafen er nytt. De to første tiltakene, miljøtilbud og individuell oppfølgning, er i tråd med innarbeidet praksis og synspunkter og kommentarer fra ulike informanter. Det er grunn til å tro at daglig leder alltid har hatt som mål å lage et tydelig og inkluderende miljøtilbud, selv om dette ikke er eksplisitt formulert i formålet til 22 B. Vår gjennomgang viser at ulike aktører i omgivelsene er

27 27 av den oppfatning at 22 B først og fremst er et miljøtilbud. Derfor blir oppfølgningen av denne rapporten en mulighet til å bestemme seg for hvordan miljøtilbudet bør utformes videre, både i forhold til formulerte formål, ungdommens behov, situasjonen i Trondheim sentrum, andres oppfatninger og egne forestillinger. Den oppsøkende virksomheten bør bli mer systematisk. Dette grepet er tatt for å gjøre noe med at 22 B nå synes å drive en mer tilfeldig enn systematisk oppsøkende virksomhet. I tillegg er det et forsøk på å ta på alvor den invitasjonen Ungdomsbasen kommer med, både til Kirkens bymisjon og til 22 B. På slutten av kap.7 heter det, i følge informantene fra Ungdomsbasen, at det er viktig å få til et samarbeid omkring utfordringene på Trondheim Torg. For å få det til, er det helt nødvendig at nevnte og andre aktørene setter seg ned og planlegger til hvilke tider de ulike aktører kan drive oppsøkende arbeid. Hvis det i det videre arbeid kan etableres et kreativt samarbeid mellom nevnte aktører om oppsøkende virksomhet på og rundt Trondheim Torg, er det stor grunn til å anta at Trondheim kommune vil kunne øke bidraget til driften og fortsatt være interessert i å være partner i trekantsamarbeidet. Kommunen er blant annet opptatt av å få til en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser, til beste for ungdommen i sentrum. Næringslivet er i særlig grad opptatt av resultater. En nødvendig forutsetning for å delta videre i trekantsamarbeidet, er at resultater så langt er oppnådd. At kriminaliteten har gått ned, er et slikt resultat.

22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim

22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim 1 Rapport 2007 22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim et trekantsamarbeid mellom Trondheim kommune, Vital forsikring ASA/Trondheim Torg og Salem. 2 Forord Rapporten er skrevet

Detaljer

Forord. Rapporten er skrevet av ekstern rådgiver Tellef Raustøl (TRR) på oppdrag fra prosjektleder for 22 B.

Forord. Rapporten er skrevet av ekstern rådgiver Tellef Raustøl (TRR) på oppdrag fra prosjektleder for 22 B. 1 Rapport 2006 22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim et trekantsamarbeid mellom Trondheim kommune, Vital forsikring/trondheim Torg og Salem. 2 Forord Rapporten er skrevet av ekstern

Detaljer

22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim

22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim 1 Rapport 2009 22 B Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim et trekantsamarbeid mellom Salem Menighet, Trondheim kommune og Vital forsikring ASA/ Trondheim Torg Skrevet av: Arne Christian

Detaljer

Rapport 2011. 22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim

Rapport 2011. 22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim 1 Rapport 2011 22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim et trekantsamarbeid mellom Salem Menighet, Trondheim kommune og Trondheim Torg 2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon s.3 2

Detaljer

22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim

22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim 1 Rapport 2012 22 B, Salem menighets kontaktsenter for barn og unge i Trondheim 2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon s.3 2 Målgruppe, formål og arbeidsmetode s.3 3 Tiltakene 22 B`s kontaktflate, besøk

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233 j_) Barne-, ungdomsog famihedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

Møtestruktur. Innhold og evaluering. Kjelle videregående skole

Møtestruktur. Innhold og evaluering. Kjelle videregående skole Møtestruktur Innhold og evaluering Kjelle videregående skole Møtestruktur I og med at Kjelle er en holdningsstyrt virksomhet vil møtestrukturen være et viktig element i forbindelse med klargjøring, avgrensning

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

UKM 06/15 Ungdomsdiakoni

UKM 06/15 Ungdomsdiakoni UKM 06/15 Ungdomsdiakoni «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.»

Detaljer

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs Energiindeksen Samlet for Horten vgs Driver Påstand 2013 2014 2015 Mål Avvik Fokus Ressurser Talent Tilbakemelding Omsorg Utvikling Jeg vet hva som forventes av

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s.

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3 o INNLEDNING s.5 o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5 o UKAS BARN s.6 o DAGSRYTME SALTKRÅKAN s.7 o TIDSLINJEJOBBING s.8 o BARNS MEDVIRKNING

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 36 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 01. september

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Aktivitetshuset Blåmandag Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Hva er Blåmandag? Blåmandag ble dannet som et enmannsforetak i 2008 og er i dag en frivillig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer