innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "innovative i Public Organic food Procurement for Youth Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk."

Ingve Edvardsen
8 år siden
Visninger:

1 ipopy økologisk mat til ungdommen! innovative i Public Organic food Procurement for Youth Sluttkonferanse Norges forskningsråd, Oslo 2. September 2010 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no

2 Hvorfor? Trenger mye og riktig mat (vekst, aktivitetsnivå) Økende frekvens av overvekt, allergi og andre problemer knyttet til mat Gode vaner etableres tidlig Framtidas matkjøpere Økologisk forbruk er grønnere Lengre skoledager krever bedre skolemat

3 Økologisk forbruk er grønnere Takk til Fødevareøkonomisk Institut, Københavns Universitet og Anvendt Kommunal Forskning, Danmark: Denver, Sigrid; Christensen, Tove and Krarup, Signe (2007) Får økologiske forbrugere oftere 6 om dagen? Tidsskrift for Landøkonomi 2:pp

Sigrid; Christensen, Tove and Krarup, Signe (2007) Får økologiske forbrugere

4 Skoledagen blir stadig lenger Årstimer per elev trinn Barnetrinn (1-7) U-trinn (8-10)

trinn Barnetrinn (1-7) U-trinn (8-10) 600

5 Rammene for prosjektet 8 pilotprosjekt ble innvilget i forskningssamarbeidet CORE Organic I (ERA net) 11 europeiske land deltok i CORE Organic I: DK, FI, NO, SE, UK, FR, NL, DE, CH, AT, IT Tre prioriterte områder i 2006: Dyrehelse og - velferd, matkvalitet og markedsforskning (= ipopy) Hovedmålet H d t for markedsforskningen: k Å øke forbruket av økologisk mat i Europa Land som finansierte ipopy: Finland, Danmark, Italia og Norge 8 deltakende institutt/universitet i 5 land Prosjektperiode juni juni 2010 Hjemmeside:

markedsforskning (= ipopy) Hovedmålet H d t for markedsforskningen: k Å øke forbruket av økologisk mat i Europa Land som finansierte

6 Mål og aktiviteter Undersøke hvordan forbruket av økologisk mat kan økes gjennom strategier og virkemidler innen offentlig matforsyning rettet mot barn og ungdom. Fire arbeidspakker (WP) har undersøkt: -Politikk, strategier og virkemidler -Selve matforsyningen, matvarekjedene og sertifisering -Brukernes oppfatninger og deltakelse -Samspill mellom økologisk mat og helse En WP, presentert i dette innlegget, har ledet og sammenfattet hele prosjektet.

Fire arbeidspakker (WP) har undersøkt: -Politikk, strategier og virkemidler -Selve matforsyningen,

7 Skolemat: Varm lunsj hver dag i Finland og Italia Milano,Italia

8 Forstad til Helsinki,Finland

9 Matpakke-lunsj i Danmark og Norge Abbonnementsordninger for melk og frukt Photos from EAT project, Coepnahgen Ulike salgstilbud, her EAT i København

10 Viktige resultat fra prosjektet som helhet: Sammenlikning av fem land Type servering 5 4 Forsyning Finansiering Danmark Finland Italia Norge Tyskland Ideell situasjon Støtte til Ø Involvering

Forsyning 3 2 1 0 Finansiering Danmark Finland

11 Fem kriterier for sammenlikning Type matservering - fra ingen til komplett lunsj Grad av offentlig finansiering -fra ingen til 100% Grad av off. involvering fra (nesten) ingen til sterk Grad av støtte til Ø mat og forbruk Utvikling av egnet matforsyning, både mht skolemat og Ø Forsyning Støtte til Ø Type servering Finansiering Involvering Ideelt for størst mulig forbruk av Ømatpå skolen: Komplett måltid, gratis, sterk off. involvering, god støtte til Ø og godt utviklet tmatforsyning Ideell situasjon

involvering fra (nesten) ingen til sterk Grad av støtte til Ø mat og forbruk Utvikling av egnet matforsyning, både mht skolemat

12 Hvert land vurdert på en skala 1-5 for hvert kriterium Finland Forsyning Type servering Finansiering Støtte til Ø Involvering Finland Ideell situasjon

13 Hvert land vurdert på en skala 1-5 for hvert kriterium Finland, Italia og Tyskland Forsyning Type servering Finansiering Støtte til Ø Involvering Finland Italia Tyskland Ideell situasjon

Type servering 5 4 3 2 1 0 Finansiering Støtte

14 Hvert land vurdert på en skala 1-5 for hvert kriterium Finland, Italia, Tyskland, Danmark Forsyning Type servering Finansiering Støtte tt til Ø Involvering Danmark Finland Italia Tyskland Ideell situasjon

Forsyning Type servering 5 4 3 2 1 0 Finansiering

15 Hvert land vurdert på en skala 1-5 for hvert kriterium Finland, Italia, Tyskland, Danmark og Norge Type servering 5 4 Forsyning Finansiering Danmark Finland Italia Norge Tyskland Ideell situasjon Støtte til Ø Involvering

servering 5 4 Forsyning 3 2 1 0 Finansiering Danmark

16 Avslutningsvis litt om Norge Tanken om et offentlig betalt skolemåltid er ikke godt forankret et eksempel fra Østfold (Indre Smaalenenes avis, ): Sa nei til skolemat Er unødvendig og dyrt mener markingene MARKER: Den svenske modellen med mat i skolen er ikke noe for markingene. Hovedutvalget for oppvekst og omsorg sa nei til mat i skolen. Svenskene har servert varm mat i skolen siden 1930-tallet, og elever ved Marker skole syntes det hadde vært ok med mat i skolen. Ap kastet seg på, og rektor ved skolen, Trygve Beyer-Olsen har sett på hvordan det praktisk skal kunne gjennomføres, og hva det vil koste. Saken ble ikke engang diskutert i utvalget, man var enige i konklusjonen til de som hadde uttalt seg i saken, og sa nei til skolemat.

Hovedutvalget for oppvekst og omsorg sa nei til mat i skolen.

17 Hva vil elevene? Elever etterspør lengre matpause, og hyggeligere steder å spise enn pulter og klasserom (SIFO, Bugge 2007) Ved kantinesalg ønskes salat og brødbasert mat (wraps, baguetter etc.) like mye som varm mat Bugge, A.B Ungdoms skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon? Fagrapport nr SIFO (National Institute for Consumer Research) Oslo, Norway. Fleksibilitet koster kvalitet! Danske erfaringer viser at det er vanskelig å etablere kvalitativt gode mattilbud hvis elevene skal kunne velge fra dag til dag om de vil benytte tilbudet. Kjøkkensjefen trenger forutsigbarhet.

mat (wraps, baguetter etc.) like mye som varm mat Bugge, A.B. 2007. Ungdoms skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon? Fagrapport nr. 4-2007.

18 Skolemat for barnetrygd? en idé fra Bioforsk 970 kr per mnd utbetales i barnetrygd til alle norske barn fra 0 til 18 år 970 kr /20 = 48,50 kr per skoledag i måneden Dette passer godt med kostnadene til et komplett skolemåltid!

19 Økologisk mat i skolen Økologisk skolemelk kun i Midt- Norge, høy merpris og ingen markedsføring og sviktende salg BAMA målsetning om 20% økologisk skolefrukt i 2007, men i i praksis 2% i og 1 % i (Kilde: Skolefrukt) kt) Interessante forsøk i enkelte skoler, blant annet via Økoløft Ny giv fra Tine? I følge Tine gjelder tilbudet om vanlig økologisk lettmelk uten ekstra smakstilsetting over hele landet, om det er nok bestillinger til at dette fungerer med leveringer. (Oikos, )

Interessante forsøk i enkelte skoler, blant annet via Økoløft Ny giv fra Tine?

20 Økologisk mat i skolen Forankring i hele skolekulturen gir best utbytte Ildsjeler kreves for å få ting i gang når ordninger ikke er godt etablert Foreldre en heterogen gruppe; brukerbetaling med merpris er vanskelig å pålegge Vanskeligheter med leveranser Økoløft prosjektene viser vei -mer på slutten av dagen!

Foreldre en heterogen gruppe; brukerbetaling med merpris er vanskelig å

Like dokumenter

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Presentasjon av sluttrapporten på Økologifagdagen Nofima Mat 8. Oktober 2008 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)