Programendringsblekke #3 Årsmøte Oslo MDG 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programendringsblekke #3 Årsmøte Oslo MDG 2015"

Transkript

1 Programendringsblekke #3 Årsmøte Oslo MDG 2015 Tilhører navn: delegatnummer: Dette er en blekke med alle endringsforslag til programmet som har kommet etter fredag klokken 19. Under hvert forslag kan du krysse av for om du er enig eller uenig med forslaget, redkom har gjort det samme og vil dele ut en stemme oversikt du kan sammenligne dine kryss med før møtestart. Redkom1 Overordnet Linjenummer: hele dokumentet Foreslått av: redaksjonskomiteen Fylkesstyret får mandat til å gjøre redaksjonelle endringer som skrivefeil, språkvask, rette opp i begrepsbruken og lignende. Redaksjonelle endringer foreslått i forkant av og på møtet årsmøtet oversendes fylkesstyret. Fylkesstyrets endelige versjon skal godkjennes av lokallagslederne. 250 Endring av program Kapittel 1 Linjenummer: Foreslått av: Andreas Børde Endre starten av punktet om grønne lunger til: "Vi vil beholde de grønne lungene, som f.eks. Ekebergsletta, Ekebergskrenten, Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya og Østensjøvannet og Ravnkollen." 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget nærmiljø og med tilstrekkelig antall pedagoger."

2 Opprinnelig kulepunkt er ufrivillig tvetydig og kan tolkes til at det bare er noen steder man skal få gå i barnehager og på skoler i nærmiljøet. 251 Endring av program Kapittel 1 Linjenummer: 37 Foreslått av: Stig E Rygh Johansen Vi ser at næringslivet er en av de viktigste motorene som skal drive utviklingen mot det grønne skiftet. Dette gjelder både de grønne bedriftene og de bedriftene som ikke er dårlige for miljøet. Vi vil gi næringslivet gode og langsiktige rammevilkår blant annet ved å stimulere til smartere offentlige innkjøpsordninger 256 Endring av program Linjenummer: 39,54 Foreslått av: Lan Marie Nguyen Berg Linje 39. Endre overskrift til: "En nullutslippsby" Linje 54. Endre kulepunkt til: Å sette igang en utredning som viser hvordan Oslo kan bli en nullutslippsby innen 2030" Vi vet ikke hvordan vi skal få dette til og må utrede det. Endre ord til nullutslippsby fordi dette er en innarbeidet term. 257 Endring av program Linjenummer: 56 Foreslått av: Børge A. Roum Forslag til å legge til en setning fra det opprinnelige underkapittelet (En trivelig storby) inn i endringsforslag 20. Resulatet vil bli å forlenge setning nummer tre i forslag 20 til:

3 Miljøpartiet De Grønne ønsker et Oslo med rom for alle, vi legge til rette for en fortettingspolitikk som ivaretar livskvaliteten og den økologiske balansen. Fortetting, livskvalitet og økologisk balanse er viktig! Ble borte i endringsforslag Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 67 Foreslått av: Heidimarie Evensen Samordne både kulepunkter og tekst i forslaget i nr. 20 med det opprinnelige forslaget. Særlig viktig å få med psykisk helse, som er ny ift det opprinnelige forslaget. Endre overskriften til "en mangfoldig og trivelig storby". Beholde linje 67 som oppsummering av visjonen. 253 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 69 Foreslått av: Elsa Britt Enger Endre "Færre biler" til "Redusere vei og gatetrafikk" 258 Endring av program kapittel 3 Linjenummer: 88 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Tillegg til Ingressen for kapittel 3. MDG vii tillegg til oppnå null drepte i trafikken, øke helsegevinsten med transport som fysisk aktivitet og redusere helseplagene som støy, vibrasjoner, luft og vannforurensning, samt øke framkommeligheten ved å redusere kø og trengsel på veiene og inne i kollektivtransportmidlene.

4 Foruten klima, er dette de tre viktigste overordnede faktorene vi burde fokusere på når vi skal forbedre samferdselssektoren. 233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 108 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: "Kartlegge best mulig balanse mellom tilgang på holdeplasser og raskest mulig ruter, for å opptimalisere kollektivbruken." Grunn: Noen steder er det for få holdeplasser, så folk må gå for langt. Andre steder kan det være for mange, så kollektivtransporten ikke er rask nok. Denne balansen kan være hårfin og må kartlegges. 272 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 116 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Endre til "Påby tydelig merking av retusjering av mennesker i reklame" 262 Endring av program Linjenummer: Foreslått av: Øyvind Elgstøen Stryke punktet om å bygge trikk/bybane istedenfor de mest trafikkerte bussrutene 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 125 Foreslått av: Vegard Nordin Løvå Ny linje: Iverksette bygging av Manglerudtunellen med forutsetning om at det legges til rette for økt

5 fremkommelighet for kollektivtrafikk, syklende og gående i veinettet og områdene i og rundt den nye tunellen. 235 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 141 Foreslått av: Børge A. Roum Erstatte "Gjøre det enklere for eldre og bevegelseshemmede å bevege seg i byen, blant annet med lengre ''grønn mann''." med "Gjøre det enklere for eldre og bevegelseshemmede å bevege seg i byen, samtidig som vi reduserer tomgangskjøringen, gjennom å innføre bevegelsessensorer på fotgjengeroverganger. Lengre grønn mann vil i løpet av et år føre til svært mye mer luftforurensing pga oppsamlet tomgangskjøring. Med bevegelsessensor kan vi hindre nesten all unødig tomgangskjøring ved fotgjengeroverganger fordi grønn mann vises kun når det trengs. Vi kan også få lyskryssene til å gi gående prioritet framfor bilene, så det blir grønt får gående med én gang de kommer til krysset, om ønskelig. 259 Endring av program Linjenummer: 153 Foreslått av: Kristoffer Robin Haug Tilføre: "Fotgjengere, syklister og biler skal kunne bevege seg mest mulig uavhengig av hverandre. Å skille disse tre typene trafikanter gir både økt effektivitet, fremkommelighet og færre ulykker men først og fremst gir det en økt opplevelse av trygghet som gjør at mange flere grupper vil tørre å ta sykkelen og beina i bruk." Erfaringer fra Nederlad og andre steder viser at for at folk flest skal sykle eller gå så er det den subjektive opplevelsen av trygghet som er en av de viktigste forutsetningene for at folk skal se det som et mulig alternativ.

6 236 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 161 Foreslått av: Jarle Fagerheim Tillegg til linje 161 *Bussholdeplasser på innsiden av sykkelfelt bør bygges om slik at sykkelveien legges bak holdeplassen. 254 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 166 Foreslått av: Sindre Buchanan Legge til rette for økt bruk av elsykler, herunder utvide bysykkelordningen slik at den også omfatter sykler med elmotor. Vi ønsker oss en vesentlig høyere sykkelandel, og elsykkelen vil kunne bidra til dette. Elsykkelen «fjerner» nemlig motbakker og motvind, og er et effektivt alternativ til å bruke buss eller bil hvis du bare har noen kilometer til jobb. Vi vil også få store helsegevinster ved å få flere over på sykkel. Nyere forskning viser at helsegevinsten er like stor ved å bruke elsykkel som vanlig sykkel. Miljøpartiet De Grønne har, som eneste stortingsparti, programfestet å «Tilrettelegge mer for el sykkel som et miljøvennlig, praktisk og effektivt kjøretøy». Vi har også i vårt alternative statsbudsjett tatt til orde for å fjerne momsen på El sykler. Nylig har bl.a. Drammen Arbeiderparti gått inn for å få elsykler inn i sin bysykkelordning. De Grønne i Oslo kan ikke være dårligere. 255 Endring av program Linjenummer: Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm "*Lokaltog og gods* Satsning på jernbanen er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Lokaltogene er helt sentrale i det regionale kollektivsystemet og for å redusere veitrafikken over Oslos grenser. Godstrafikken står for store deler av klimagassutslippene i og bidrar i stor grad til dårlig luftkvalitet i byen. Mer gods over fra vei til bane vil avlaste veinettet.

7 Miljøpartiet De Grønne vil: Arbeide for at staten følger opp utbygging av jernbanen i Osloområdet og prioriterer lokaltrafikken på jernbanenettet høyere. Arbeide for at bygging av en ny jernbanetunnel gjennom sentrum kommer i gang så raskt som mulig. Innføre gratis sykkel på tog utenom rushtiden. At Flytoget kun skal kjøres mellom Oslo S og Oslo Lufthavn, og at Oslotunnelen skal prioriteres for lokalreiser fra Gjøviksbanen, Hovedbanen og Østfoldbanen. At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru. At knutepunktstoppende tog mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5 min frekvens og at kommunen skal fortette rundt jernbanestasjonene i hele kommunen for å bygge opp om togtilbudet Arbeide for rask utbygging av dobbeltspor for InterCity fra Oslo til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden. Arbeide for å få mer gods over på jernbane. Innføre avgift for tungtransport i indre by. Etablere flere forsøk med omlastningssentraler for å redusere tungtransporten i Oslo." Se begrunnelse for endring fra endrin 75, 77, 78,79 og Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 238 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Kartlegge beste muligheter for å redusere etterspørselen etter parkeringsplasser, for eksempel gjennom å diferansiere parkeringsavgiften basert på sted og tid

8 238 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 238 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Støtte initiativer som kan gjøre det enklere å la være å eie egen bil, selv for de som trenger det fra tid til annen, inkludert samkjøring, bildelingsordninger, bilkollektiv og selvkjørende biler. Mange vegrer seg for å kvitte seg med bilen fordi de trenger den en sjelden gang iblant, som for å komme seg på hytta eller hente store ting. Vi må legge tilrette for at disse kan få alternativer i de få tilfellene. 239 Endring av program Ka væ pittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 242 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Endre kulepunktet til: "Redusere antall fossilbiler og busser i Oslo med 90% innen 2030 (basert på 2015 nivå)" Jeg kan ikke se at det vil re realistisk å innføre forbud i Mange vil fortsatt ha forholdsvis nye fossilbiler, og det vil ikke være spesielt grønt å kassere alle disse. Vi bør jobbe gradvis frem mot et fravær av fossile transportmidler. 240 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 249 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Endre punktet "Utvide beboerparkeringen slik at den i 2030 dekker hele byen og la en viss andel av plassene være reservert elbiler og bildelingsordninger." til "Utforme en konkret plan for å gradvis redusere antall normale parkeringsplasser. Hvert år kan et visst antall omgjøres til parkeringsplasser for bildelingsordninger, mens andre kan brukes til sykkelfelt, vegetasjon, bymøbler eller annet." Hva er "beboerparkering"? For uinvidde høres det ut som at vi vil ha mer parkeringsplasser. Vi må ha mer støtte for bildeling.

9 267 Endring av program Linjenummer: 255 Foreslått av: Eirik Befring Tillegg etter linje 255: Miljøpartiet vil jobbe for at nyttetransport og varelevering skal foregå på en måte som reduserer utslipp og plager, men samtidig på en smidig og gjennomførbar måte. 271 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 272 og 318 Foreslått av: Sindre Buchanan Endre to linjer i kapittel 4: Linje 272, etter "for ivaretakelse", tilføye "og restaurering". Linje 318, etter "bevare og oppgradere", tilføye "og restaurere". Naturvern fokuserer alt for ofte kun på vern eller forbedring av eksisterende områder eller biologisk mangfold, og ikke restaurering av allerede tapte områder. Mine tillegg som øker fokuset på restaurering, og ikke bare bevaring av natur, grøntområder og biologisk mangfold. Restaurering av naturverdier er møtt med stadig økende interesse i norske fagmiljøer, norsk forvaltning og blant andre brukere og forbrukere av natur og friluftsområder. Det foregår i dag restaurering i en mengde små og store prosjekter over hele landet, drevet fram av forskere, forvaltningen, frivillige organisasjoner eller utbyggere. For mer informasjon om dette, se f.eks Endring av program Linjenummer: 304, 313 Foreslått av: Beate F. Habhab Slå sammen og endres til "Avvikle bruken av parker og turområder som rigg og anleggsområder for utbygging". Mer presist, "midlertidige inngrep" kan misforstås, vi vil f.eks. ikke forby festivaler etc.

10 241 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 311 Foreslått av: Håkon Møller Legge til "... til fordel for flere permanente fellesgriller." Bør ha med et positivt tiltak i tillegg til forbudet. 260 Endring av program Linjenummer: 321 Foreslått av: Kristian Vea Tidligere innsendt endringsforslag #90 trekkes. Forslag: Nytt punkt: "Vi vil jobbe for at det etableres en tilskuddsordning for privatpersoner som ønsker å legge til rette for økt biologisk mangfold i egne nabolag og hager." Forenkling av tidligere innsendt punkt. Private eiendommer og borettslag har ofte grønne utearelaer som er preget av monokultur som hverken understøtter biologisk mangfold eller opplevelsesverdier. En gressplen er en biologisk ørken. Å innføre en insentivordning for biologisk oppgradering er et viktig tiltak for å få "naturen tilbake i byen, og gir folk flest en veldig konkret mulighet til å bidra til en grønnere og renere by. 269 Endring av program Kapittel 4 - Natur.. Linjenummer: 327 Foreslått av: Stig E. Rygh Johansen Stryke punktet om forbud mot all bunntråling. 264 Endring av program Linjenummer: 338 Foreslått av: Beate F. Habhab

11 Innføre grønne tak der det bidrar til både overvannshåndtering og biologisk mangfold. Grønne tak er ikke alltid bedre løsning eller en fornuftig investering f.eks. der overvann går rett i fjorden kan det være unødvendig. Feil bruk av grønne tak kan også true biologisk mangfold (innvaderende arter er ofte brukt i sedum matter) 265 Endring av program Linjenummer: 340 Foreslått av: Beate F. Habhab Tillegg: "Innføre klimagassregnskap på bydelsnivå" 266 Endring av program Linjenummer: 345 Foreslått av: Beate F. Habhab Tilleggsforslag til avsnittet om "Luftforensing, støy og lys": Oslo kommune skal konsekvent følge nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging og ikke tillate boligbygging barnehager eller annen følsom arealbruk i soner med helsefarlig luftforurensing og støybelastning. Kommunen følger ikke disse retningslinjene i dag, men tillater bl.a. boliger i helsefarlige soner med henvisning til fortettingspolitikk. 242 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 372 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Vurdere mulige tiltak for å redusere matkasting, inkludert diferansierte avgifter for forskjellige typer avfall, strengere regler for matbutikker og å styrke Matsentralen og tilsvarende ordninger Matsentralen er en ordning hvor mat som ellers ville blitt kastet fra lagere, allerede før de kommer ut i butikkene, isteden blir distribuert til trengende organisasjoner. Bør absolutt nevnes som noe vi vil støtte opp om i programmet.

12 270 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 378 Foreslått av: Helene Gallis, Gamle Oslo MDG Nytt punkt: Tilrettelegge for bruktmarkeder i bydelene Bruktmarkeder er en viktig arena for avfallsreduksjon, dessuten er det en viktig arena for å gjøre forbruksvarer tilgjengelig til en rimelig pris. 274 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Harald Nissen og Emma Langmoen Nytt punkt: Få satt i gang en evaluering av styringsmodellen til Oslo kommune 275 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Adam T. Nytt punkt "Innføre stemmerett for 16 åringer i Oslo" 276 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Oslo GU Nytt punkt: "Jobbe for at Oslo går inn for stemmerett for 16 åringer både på kommunalt og nasjonalt plan" 277 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer: 400 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav

13 Endringsforslag: "Innføre merking av retusjert reklame i det offentlige rom." 278 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 451 Foreslått av: Jon Julius Sandal, Lan Marie Nguyen Berg Endringsforslag 128 trekkes til fordel for: Sikre videreføring av støtte til gratis og rusfrie kulturfestivaler som for eksempel Granittrock og Melafestivalen. Dette er integreringstiltak i praksis og en viktig bidragsyter til det lokale kulturtilbudet, bidrar til å løfte frem og gi lokale kunstnere en plattform. 281 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 456 Foreslått av: Børge A. Roum Utrede muligheten for å innføre en form for minstekompensasjon for artister som spiller på utesteder. 285 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 468 Foreslått av: Adam T. Nytt punkt: Styrke den økonomiske selvråderetten til kulturinstitusjoner slik at de kan bruke penger på kultur og ikke husleie, slik som Filharmonien, som må betale husleie på eget konserthus." 279 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 494 Foreslått av: Øyvind Elgstøen

14 Nytt punkt etter 494: "Legge tilrette for at verneverdige og fredede bygninger kan tas i bruk på en fornuftig og ikke ødeleggende måte." 273 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 498 Foreslått av: Isa Maline A. Isene Styrke bevaring og formidling av immateriell kulturarv i bybildet, som kommer til uttrykk blant annet i håndtverkstradisjoner, folkemusikk og folkedans. Viser at vi følger opp UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv og styrker punktet ved å vise til flere slike kulturarvsformer. 280 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 507 Foreslått av: Marion Godager Tveter og Julie Ness Nytt punkt Støtte organisert breddeidrett og sørge for at slike tilbud er tilgjengelig for alle. Mangler idrett 282 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer: 507 Foreslått av: Adam T. Nytt kulepunkt: "GI økonomiske insentiver/kompensasjon til personer som gir av sin tid til å trene og bidra sportsfaglig til idrettslag i Oslo" 268 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 521 Foreslått av: Marion Godager Tveter

15 Ny innledning (kapitlet mangler innledning): Oslos skoler og barnehager skal sikre at barn og unge utvikler seg til skapende mennesker med selvtillit og selvinnsikt, og med forståelse og vilje til å ta ansvar for seg selv, miljøet og omgivelsene. Vi vil sikre at det er pedagoger nok i barnehagene og skolene, og sørge for at de som trenger det får kvalifisert psykososial oppfølging. Miljøpartiet De Grønne vil ha nærskoler der barn med ulik sosial, etnisk og økonomisk bakgrunn møtes og lærer å respektere hverandre, og der det samtidig tilbys tilpasset opplæring for det enkelte barn. Som GU har påpekt mangler kapitlet innledning. Innledningsteksten foreslått i endringsforslag 142 er imidlertid for kort og oppsummerer i for liten grad kapitlets innhold. 243 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 528 Foreslått av: Børge A. Roum Fremme bruken av fri programvare og åpne filformater i skoler og kommunale institusjoner. Tatt fra nasjonalt program 287 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 541 Foreslått av: Heidimarie Evensen Trekker forslag 146. Fremmer nytt forslag som erstatter forslag 146. "Jobbe for at alle barnehager, aktivitetsskoler og skoler skal ha ansatte som er kurset i å gjenkjenne tegn på sårbare barn som lider under rus, vold eller psykisk uhelse i familien. De ansatte skal vite hvordan de kan tilby lavterskel hjelp som kan fremme familiens evne til å forhindre at barnets problemer vokser seg store." Prinsipp programmet til MDG slår fast at "En trygg oppvekst legger det avgjørende grunnlaget for et godt liv. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, samt fravær av overgrep og forsømmelse må alltid prioriteres foran andre hensyn". Forskning viser at barn av psykisk syke eller rusmisbrukere, samt barn som opplever vold i hjemmet, har stor sannsynlighet for å utvikle egne problemer. Barnehager og skoler er samfunnets viktigste arenaer for å "se" sårbare barn som bærer foreldrenes problemer med seg. Tidlig hjelp forhindrer at det utvikler seg en negativ spiral. Det er både etisk og samfunnsøkonomisk fornuftig å forebygge på denne måten.

16 283 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 597 Foreslått av: Beate F. Habhab Nytt punkt: "Innføre et felles program i Osloskolen for dialogbaserte foreldremøter om barn og unges helse og psykososialt miljø på skolen." Godt tilrettelagte foreldresamtaler kan styrke foreldrenettverk og forståelse på tvers av bakgrunn, kultur etc. 244 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Støtte uavhengige innovasjonssentre og hackerspaces, etter mønster av for eksempel FabLab, Mesh og Bitraf, der potensielle gründere får muligheten til å utvikle sine ideer til fysisk prototyper og forretningskonsepter." Fra før er det kun tre punkter i dette viktige underkapittelet. Dette punktet er tatt fra det nasjonale programet, kun endret litt for å være mer gjenkjennelig for folk i det innovative miljøet i Oslo. Vi trenger støtte fra disse folka, som bygger framtidas oljefrie, kunnskapsbaserte næringsliv. Jeg er redd for å bli totalt akterutseilt av Venstre her. 245 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Gjøre alle kommunale data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, såfremt det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet. Fra før er det kun 3 punkter i dette viktige underkapittelet. Undersøkelser har vist at åpne offentlige data kan utløse innovasjon til en verdi av svært store summer.

17 246 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 652 Foreslått av: Børge A. Roum Jobbe for at Teknisk museum blir minst på høyde med vitensentrene i sammenliknbare byer i Europa, for å bidra til å vekke og opprettholde nysgjerrigheten og forskertrangen i flest mulig barn og unge Fra før er det kun 3 punkter i dette viktige underkapittelet. Det er svært trist at en så viktig ting som et vitensenter er i så dårlig forfatning i Norges hovedstad at det ikke engang kan sammenliknes med tilsvarende sentere i Amsterdam og Warszawa. 284 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: 660 Foreslått av: Torkil Vederhus Nytt punkt: "Sikre god tilgang til fibernett for gründerbedrifter og forskningsinstitusjoner" Rask internetttilkobling er viktig infrastruktur for både forskning og innovasjon. 288 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer: Foreslått av: Torkil Vederhus Flytte kapittelet (og alle endringsforslag/tilleggsforslag) til næringslivskapittelet og stryke "nyskaping" kapittel tittelen Samkjøring av forslag. Folk må stemme for dette hvis de stemmer for næringslivskapittelet. 291 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 688 Foreslått av: Sindre Fjeldstad Nytt kulepunkt: "Styrke demokrati og medvirkning ved å gå inn for folkeavstemninger i saker av særlig betydning for byen.

18 Fjerner "bindene" fra forslag 166 ettersom dette kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Folkeavstemninger kan legges til stortingsvalg og kommunevalg for å hindre store ekstrakostnader. 247 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 698 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Legge lokk over togsporene inn mot Oslo S, slik at dette store arealet midt i sentrum kan brukes til f.eks. park, torg og/eller boliger. Dette området er i dag utrolig stygt og foringer bymiljøet kraftig. Samtidig er nesten så midt i sentrum du kan få det. Se for deg hva dette store området kunne blitt brukt til om vi la et lokk over det! 248 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 702 Foreslått av: Børge A. Roum og Sirin H. Stav Tillegg til slutten av punktet, så det lyder "Senke kravet til antall parkeringsplasser i parkeringsnormen for nye byggeprosjekter, samt pålegge at et minimum antall plasser forbeholdes el biler, bildelingsordninger, sykler og el sykler." 290 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer: 703 Foreslått av: Øyvind Elgstøen Nytt punkt: Stille krav om at nye parkeringsplasser i indre by anlegges under bakkeplan, med mindre spesielle forhold gjør det ufornuftig. Samtidig vil vi jobbe generelt for at åpne parkeringsplasser på bakkeplan flyttes under jorda, eventuelt at andre ting bygges over, slik at verdifullt areal blir godt utnyttet. 295 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer: 791 Foreslått av: Håkon Møller

19 Nytt punkt: Støtte ordningen 60+ som gir mange eldre anledning til å delta i aktiv trim. 294 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer: 836 Foreslått av: Børge A. Roum Erstatte «rusmisbrukere» med «aktive narkomane og alkoholikere». 249 Endring av program Kapittel 9 Linjenummer: Usikkker hvor Foreslått av: Børge A. Roum Styrke varsleres rettigheter 300 Endring av program Næringsliv Linjenummer: Foreslått av: Emma Langmoen Stryke fra "Samtidig vil vi sammen med" til "det grønne omstillingsarbeidet." Innledninga er alt for detaljert og langt, og ved å kutte dette får vi et kapittel som henger mer sammen med resten av programmet. 308 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: Foreslått av: Matias Holte Stryk punktene om lokaler. Hvis vi vedtar nytt punkt om hackerspaces (se forslag fra Børge til Kap 7, linje 652), trenger vi ikke si mer om lokaler. Spesielt siden hackerspace, der gründere kommer i kontakt med andre, er mye mer verdifullt for gründere enn kun tomme lokaler.

20 296 Endring av program Næringspolitikk Linjenummer: Foreslått av: Emma Langmoen Stryke "og andre som ønsker billige kontorfellesskap." Hvem i denne verden vil ikke ønske billige kontorfellesskap? 286 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skiftet Linjenummer: 911 (Næringspolitikk kapittel Foreslått av: Jan Tank Nielsen Nytt punkt: MDG vil ha like avgiftsfordeler for el biler og hybridbiler, inkludert varevogn, lastebil og buss. 306 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: 911 Foreslått av: Matias Holte Stryk punktet om innovasjon norge punktet gjentas på linje 955 med nesten samme ordlyd 299 Endring av program Næringsliv Linjenummer: Foreslått av: Emma Langmoen Stryke fra "Vi ser at" til "investeringene sine." Oljefondet har ingenting i et Osloprogram å gjøre, dette er nasjonalt. 297 Endring av program Foreslått kapittel om næringsliv Linjenummer: Foreslått av: Eivind Trædal og Gjert Laadning

21 Slette punktet For dyrt og konkret. 298 Endring av program Foreslått kapittel om næringsliv Linjenummer: Foreslått av: Eivind Trædal Strykes. Kolliderer for mye med andre behov i arealplanleggingen. 303 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: Foreslått av: Pål Thygesen Stryke linjene om gasellebedrifter og flytte punktene i linje til 912 og nedover 293 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: Foreslått av: Torkil Vederhus Stryk hele delkapittelet "Strukturene som skaper Grønne arbeidsplasser" Kapittelet omhandler samferdsel og infrastruktur som vi har egne kapittel for. Næringslivskapittelet er veldig langt. Risikoen for motstridende forslag/politikk blir stor hvis vi går inn på de samme politikkområdene i flere kapitler. 302 Endring av program 10. Næringspolitikk Linjenummer: Foreslått av: Bjerke, Grorud og Stovner MDG. Strykes Groruddalslagene tar sterk avstand fra dette forslaget da det vil medføre ytterligere økning i fossil tungtransport og helsefarlig forurensning i Groruddalen.

22 301 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skiftet Linjenummer: Foreslått av: Sindre Fjeldstad Stryke disse linjene. Dette er tydelig dekket i andre kapitler. 307 Endring av program Næringspolitikk for det grønne skftet Linjenummer: Foreslått av: Vidar Hillesland Stryke setningen "Oslo havn har gode forutsetninger... " Innenlandsk godstrafikk på skip har omtrent like store klimagassutslipp per tonnkilometer som godstrafikk på vei, så det er neppe noen god ide å overføre innenlandsk godtrafikk på vei til sjø. Uansett er det meste av godstrafikken over Oslo havn containertrafikk fra utlandet, og den utenlandstrafikken som kan erstattes (som den fra Göteborg containerhavn) bør heller erstattes med jernbane. 305 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: Foreslått av: Sindre Fjeldstad Stryk punkt. Er dekket andre steder i programmet 292 Endring av program Næringslivskapittelet Linjenummer: Foreslått av: Torkil Vederhus Kutte hele kapittelet om "Næring og læring" Jeg mener kapittelet om næringslivspolitikk er litt for langt og vidt, dette burde nok heller vært et forslag til skolepolitikk kapittelet hvis vi skal ha det med.

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 36 37 Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget

Detaljer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 36 37 Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget

Detaljer

REFERAT FRA OSLO MDGs ÅRSMØTE 2015

REFERAT FRA OSLO MDGs ÅRSMØTE 2015 Til Kopi til Fra Medlemmer i Oslo MDG Sentralstyret MDG Styret i Oslo MDG Dato 22.2.2015 REFERAT FRA OSLO MDGs ÅRSMØTE 2015 Møtedato 21.1 22.2.2015 Møtested Persbråten videregående skole SAKSLISTE LØRDAG

Detaljer

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP 2019-2023 HVORFOR DE GRØNNE NÅ? Nå stiller Miljøpartiet De Grønne for første gang til valg i Nordkapp kommune. Vi stiller til valg fordi vi er glad i Nordkappsamfunnet

Detaljer

Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015

Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015 Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015 Tilhører navn: delegatnummer: Dette er blekka med alle programendringer sendt inn før 18.00 fredag kveld. Den vil danne basis for mye av debatten på årsmøtet.

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

SAK 4B ÅRSBERETNING FRA BYSTYREGRUPPA

SAK 4B ÅRSBERETNING FRA BYSTYREGRUPPA 1! 2! 3! 4! 5! 6! 7! 8! 9! 10! 11! 12! 13! 14! 15! 16! 17! 18! 19! 20! 21! 22! 23! 24! 25! 26! 27! 28! 29! 30! 31! 32! 33! 34! 35! 36! 37! 38! 39! 40! 41! 42! 43! 44! 45! 46! 47! SAK 4B ÅRSBERETNING FRA

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

På lag med. framtida. Karmøy

På lag med. framtida. Karmøy På lag med framtida. Karmøy Venstre er miljøpartiet. Vi kjemper for flere grønne lunger, renere luft, og ta grep for å senke klimautslippene. Det skal alltid være enklest og billigst å ta miljøvennlige

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

- At lavterskeltilbudet i kommunene utvikles sammen med aktuelle aktører.

- At lavterskeltilbudet i kommunene utvikles sammen med aktuelle aktører. Rita Hirsum Lystad, Akershus 20150414 17:01 Kapittel: Levekår og velferd #8 Forebygging av psykiske lidelser og selvmord Mange unge opplever store utfordringer som er vanskelig å takle. Manglende mestring,

Detaljer

FOR MENNESKER OG MILJØ

FOR MENNESKER OG MILJØ FOR MENNESKER OG MILJØ Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for

Detaljer

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330 Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan 2019-2023 Fredag 8.juni 2018 kl 1330 V3 Våre utfordringer: Redusert vekst siste 3 år (0,6%, 0,2% og 0,15% i 2017) Altfor lav skatteinngang (ca 83%, kompensert

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Nr.: Fra: Resolusjon : Linje nr: 1 Sagene Høyre Rune Aale Hansen. 25 Nytt kulepunkt: Anbefales vedtatt. 2 Sagene Høyre Rune Aale Hansen

Nr.: Fra: Resolusjon : Linje nr: 1 Sagene Høyre Rune Aale Hansen. 25 Nytt kulepunkt: Anbefales vedtatt. 2 Sagene Høyre Rune Aale Hansen Nr.: Fra: Resolusjon : nr: Endring: Komiteens Årsmøtets innstilling vedtak 1 Høyre 2 Høyre 25 kule: at finansieringen av t- baneutbyggingen til Fornebu må avklares slik at utbyggingsarbeidet kan påbegynnes

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Programutkast Sagene MDG 2015-2019

Programutkast Sagene MDG 2015-2019 Programutkast Sagene MDG 2015-2019 Utkast til diskusjon ons 15 april kl 17.30 i Sandakerveien 33 Tenk nytt, stem grønt på Sagene Sammen med likesinnede i andre land er Miljøpartiet de Grønne med på en

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Signert Kristin Viko Rasmussen, Martin Nielsen, Finn Dyrkorn og Marie Storli

Signert Kristin Viko Rasmussen, Martin Nielsen, Finn Dyrkorn og Marie Storli c Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes uten merknader d Dagsorden med tidsplan F1: Valg flyttes til første sak etter lunsj Signert Valgkomiteen F1: Valg flyttes til første sak etter lunsj

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40 Saksprotokoll Regionplan Agder 2030 Arkivsak-dok. 17/9305 Saksbehandler Anita Henriksen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.06.2019 19/41 2 Fylkestinget 18.06.2019 19/40 Fylkesrådmannen fremmer

Detaljer

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger.

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger. Miljøpartiet De Grønne ønsker å modernisere Østensjø og skape en bærekraftig bydel med mennesker i sentrum. Østensjø mangler i dag en overordnet grønn politikk, spesielt byplanlegging. Vårt utgangspunkt

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2017

Klimaundersøkelsen 2017 Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Befolkningen

Befolkningen 2019-05-03 Oppslutning om politiske mål og ambisjoner 2 Viktighet av mål om reduserte klimagassutslipp Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Protokoll Representantskapsmøte I Oslo MDG 24.mai

Protokoll Representantskapsmøte I Oslo MDG 24.mai Protokoll Representantskapsmøte I Oslo MDG 24.mai Tid: 17.30 21.00 Sted: Schafteløkken 1 Konstituering Godkjenning av saksliste og innkalling. Saksliste og innkalling ble godkjent. Valg av ordstyrer og

Detaljer

2. Planprogrammet med følgende tillegg skal legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel:

2. Planprogrammet med følgende tillegg skal legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel: Planprogram for ny kommuneplan 2015-2030 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 061114 sak 265-14 og avga følgende innstilling: 1. Bergen bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima

Detaljer

Saksprotokoll. Side 17. Strekpunkt 2: Rv 3 og Rv 25 bygges ut med 100% statlig andel.

Saksprotokoll. Side 17. Strekpunkt 2: Rv 3 og Rv 25 bygges ut med 100% statlig andel. Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 05.06.2012 Sak: 40/12 Resultat: Vedtatt m/endringer Arkivsak: 12/846 Tittel: Saksprotokoll: Regional samferdselsplan 2012-2021 Behandling:

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Lindesnes Venstres partiprogram For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune.

Lindesnes Venstres partiprogram For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune. Lindesnes Venstres partiprogram 2019-2023 For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune. Grønn. At Lindesnes kommune skal ansette en klima- og miljørådgiver i full stilling. Bevare og videreutvikle

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2019

Klimaundersøkelsen 2019 Klimaundersøkelsen Det regner ikke bare nedover i Bergen. Også bortover, oppover, hitover og ditover... Bilde: Endre Hovland Fra kommunens nettsider Holdninger til klimatiltak blant bergensere Spørreundersøkelse

Detaljer

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM Forslaget er Helena Hitland Lokallag/ Hordaland Til politisk program innledning: Jeg foreslår å ha Juventes medlemsløfte under innledningen. 41 1 Medlemsløftet inngår i politisk program gjennom det vi

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE

4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE 4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE Kommunestyret behandlet i møte 04.02.2009 Kommunestyret vedtak: Kommunestyret vedtar framlagte forslag til klima- og energiplan for Vefsn kommune med følgende

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Hvorfor skal flere sykle? Påstand: En drøm fra «Grønne» ekstremister? Fakta: Bilen kan og skal ikke

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune.

For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune. Lindesnes Venstre partiprogram 2019-2023 For en grønn, fremtidsrettet og raus storkommune. Grønn For Venstre er det et grunnleggende liberalt prinsipp å leve slik at det ikke går utover fremtidige generasjoners

Detaljer

TENK NYTT STEM GRØNT 2015-2019

TENK NYTT STEM GRØNT 2015-2019 2015-2019 TENK NYTT STEM GRØNT HVA ER GRØNN POLITIKK? Grønn politikk er noe annet enn de gamle ideologiene. For oss går ikke det viktigste skillet mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått. Grønn

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen

Detaljer

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på? 2019-05-29 1 2019-05-29 2 Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på? Argumentasjon for sykkelsatsningen i prosjekter Hvordan «trumfe» gjennom med sykkelsatsningen? Mye motgang eksternt internt i befolkning/politisk.

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Fylkesutvalgets behandling:

Fylkesutvalgets behandling: Fylkesutvalgets behandling: Representanten Andreas Lervik (Ap) fremmet følgende forslag til nytt punkt 5 på vegne av Ap, Krf, Sp og SV: Partiene vil jobbe videre med å samordne sine forslag inn mot fylkestinget.

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune

Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune Lardal Venstre 2015-2019 Nytt liv i Lardal. Idag skjer det best i egen kommune Økt innflytting gir en robust kommune Lardal kan fint både driftes og utvikles som egen kommune. Er du usikker på hva du skal

Detaljer