Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015"

Transkript

1 Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015 Tilhører navn: delegatnummer: Dette er blekka med alle programendringer sendt inn før fredag kveld. Den vil danne basis for mye av debatten på årsmøtet. Noen forslag vil komme i etterkant av denne blekka, de vil bli referert til fra talerstolen og delt ut søndag morgen skriftlig før vi stemmer. Husk å referere til forslagsnummer når du diskuterer forslag! Under hvert forslag kan du krysse av for om du er enig eller uenig med forslaget, slik at hvis du bestemmer deg i løpet av debatten husker du det lettere dagen etter. En redaksjonskomite vil før søndag morgen gå igjennom alle forslagene og lage en innstilling som vil være grunnlaget for avstemningen søndagen. Innholdsfortegnelse: Kapittel 1: forslag 1 13 side 2 5 Kapittel 2: forslag side 6 9 Kapittel 3: forslag: side Kapittel 4: forslag side Kapittel 5: forslag side Kapittel 6: forslag side Kapittel 7: forslag side Kapittel 8: forslag side Kapittel 9: forslag side Nye/Uten kapittel: 231, 219 side Redaksjonelle: side

2 Kapittel 1 1 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 5 17 Foreslått av: Sirin H. Stav og Leif Ing Erstatte hele det innledende avsnittet med en kortere versjon: "Miljøpartiet De Grønne ønsker å modernisere Oslo og skape en bærekraftig by med mennesker i sentrum. Oslo mangler i dag en overordnet grønn politikk. Vi vil jobbe for å føre Oslo ut av oljealderen og inn i den fornybare tidsalderen. Vårt utgangspunkt at mennesket er en del av naturen, og at alt vi foretar oss må skje med respekt for naturens tålegrenser. Vi vil verken til høyre eller venstre, men fremover. Samfunnets økologiske og sosiale bærekraft må komme i første rekke. Den ideologiske beskrivelsen bør være mer begrenset i et lokalvalgprogram. Dette kan man lese mer om i partiprogrammet. 2 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 14 og 15 Foreslått av: Sirin H. Stav Stryke: "Ingen andre problemer er viktigere enn å unngå økologisk kollaps". Hvis ikke omskrivingen av linje 5 17 foreslått av meg og Leif vedtas bør vi stryke dette. Selv om vi mener dette, er det kanskje ikke nøvendig å fremheve det her? Lyder litt dommedagsprofeti. Spesielt på første side og under visjonene bør vi ha en overveiende positiv vinkling. 3 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: Foreslått av: Finn Dyrkorn Sette inn tungtransport og varebiler bak biltrafikk I 2011 utslipp av NO2 fordelt slik, tungtransport 31%, varebiler (diesel) 27%, diesel personbiler 27%. Tungtransport utgjør en vesentlig del av forurensningen. 2

3 4 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 23, Foreslått av: Einy L ren, gjennom både umiddelbare og langsiktigetiltak mot forurensning fra bl.a. biltrafiff og vedovnet mer presist språk 5 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 23 Foreslått av: Einy Langmoen...Oslolufta ren, gjennom både umiddelbare og langsiktige tiltak mot forurensing fra bl.a. biltrafikk og vedovner Mer presist språk 6 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: Foreslått av: Kristoffer Robin Haug Tilføre "Ulven byskog" til listen Ulven byskog er at av de beste eksemplene i byen på en svært utsatt grønn lunge som er omgitt av industri og trafikkmaskiner. På tross av plasseringen opprettholder byskogen på Ulven et rikt dyreliv med bl.a. rovdyr som rev, grevling og hauk. Med utbyggingen av Hovinbyen kommer tusenvis av mennesker til å trenge nettopp denne lungen i nærområdet og MDG har mye å vinne på å markere oss som partiet som klarte å forsvare Ulven byskog fra utbygging, slik f.eks. Ruter nå forsøker å gjøre den om til en asfaltørken. 3

4 7 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: Foreslått av: Finn Dyrkorn Ta inn Persveien 25, Ulvenparken, inn sammen med de andre grønne lungene Dette er sannsynligvis Norges mest trafikerte punkt, mellom E6 og Ring 3 og Ulvensplitten. Er også et grønt nav i forbindelse med den nye Hovin byen. Vi kan ikke asfaltere den siste grønne flekken på Ulven. 8 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: Foreslått av: Julie Ness Stryk: "Det er derfor nødvendig å sikre Ekebergsletta, Ekebergskrenten, Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya og Østensjøvannet og Ravnkollen mot utbygging" Det er unødvendig å komme med en liste når den ikke er utømmende. Vi er uansett for vern av grønne lunger, som innebærer alle disse punktene 9 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 29 Foreslått av: Einy L Maridalen, Sørkedalen... Vern av Sørkedalen 10 Endring av program redaksjonelt Linjenummer: 29, 315 Foreslått av: Julie Ness Fjerne "miljøpark" fra "Akerselva miljøpark" bekgrepet "akerselva miljøpark" er ikke et etablert begrep (og man får knapt noen gode resultater om man googler det) så jeg ønsker at det skal stå "Akerselva" så alle umiddelbart forstår at det er langs hele akerselva man snakker om. 4

5 11 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 30 Foreslått av: Julie Ness Sett inn: Tøyenparken og Valle Hovin Dersom styrkningsforslaget mitt på den lista ikke går igjennom ønsker jeg å få inn to grøntområder som er viktige for folk som har vokst opp på Hasle. 12 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 32 Foreslått av: Einy L Nytt kulepunkt: Vi ønsker en evaluering av byparlamentarismen i Oslo for å sikre at det pr i dag er det mest demokratiske styresettet for byen vår Byparlamentarisme kan føre til at mer politikk drives i lukkede rom, særlig når tilfellet er, som i Oslo, at et rent bystyreflertall er de som er representert i byrådet. Oslo har hatt byparlamentarisme lenge nok til at det er på tide med en evaluering. Mange hevder at den gamle formannskapsmodellen gir et bedre samarbeidsklima i kommunestyret og åpner for større kompromissvilje enn dagens Oslosystem 13 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 33 til 36 Foreslått av: Einy L Vi vil gjøre Oslo til en aktiv kulturhovedstad, og også skape bedre og fler lokale kulturtilbud over hele byen Mer presisjon. Punkt om lokaler for kunstnere kommer også under kulturpolitikk 5

6 Kapittel 2 14 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 39 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Endre overskriften fra "En by uten klimagassutslipp i 2030" til Alternativ 1: "En nullutslippsby i 2030" eller Alternativ 2: "En nullutslippsby" 1. Vi bør bruke innarbeidede betegnelser som nullutslippsby, som folk vet hva innebærer, heller enn betegnelse som en by uten klimagassutslipp. Det sistnevnte åpner også for tolkninger som at vi også skal bort fra utslipp som inngår i det karbonkretsløpet. 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. 15 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Hanna E. Marcussen Endre "..det ingen grunn til at Oslo skal slippe ut noen nevneverdig mengde klimagasser overhodet i Alt som trengs er politisk vilje." til alternativ 1: "..det ingen grunn til at Oslo ikke skal bli en nullutslippsby i Alt som trengs er politisk vilje." eller alternativ 2: "..det ingen grunn til at Oslo ikke skal bli en nullutslippsby. Alt som trengs er politisk vilje." 1. Bedre språk 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. 6

7 16 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 54 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Endre "At Oslo er uten klimagassutslipp i 2030." til Alternativ 1: "At Oslo er nullutslippsby i 2030" eller Alternativ 2: "At Oslo blir en nullutslippsby" 1. Vi bør bruke innarbeidede betegnelser som nullutslippsby, som folk vet hva innebærer, heller enn betegnelse som en by uten klimagassutslipp. Det sistnevnte åpner også for tolkninger som at vi også skal bort fra utslipp som inngår i det karbonkretsløpet. 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. 17 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 54 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre tiltakspunktet til: "Gjøre Oslo til en by uten netto klimagassutslipp innen 2030, uten kjøp av klimakvoter." Det er urealistisk at Oslo noen gang skal være uten noen klimagassutslipp, og det viktig at vi gjør det klart at vi ikke skal bli en nullutslipsby gjennom kvotekjøp. 18 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 54 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Legge til nytt punkt: "Satse sterkt på lokal produksjon og forskning på fornybar energi." Vi må være partiet med løsningene for fremtiden, ikke bare med forbudene mot utslipp. 7

8 19 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 54 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Legge til nytt punkt: "Fase ut all bruk av fossil oppvarming i bygg i Oslo innen 2020." 20 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Bytte ut underkapittelet "En trivelig storby" med: "En mangfoldig storby Oslo vokser raskt. Dette innebærer ikke bare fysisk endringer, men også en ny befolkningssammensetning, med andre ønsker og behov enn tidligere. Miljøpartiet De Grønne ønsker et Oslo med rom for alle. Vi vil styrke bydelene, og legge vekt på inkluderende tiltak i nærmiljøet. Vi vil ha et Oslo som består av mange levende lokalsamfunn. Miljøpartiet De Grønne vil: Styrke og videreutvikle bydelene til å bli bærekraftige lokalsamfunn som bygger opp under verdier som tilhørighet, verdighet, mening og enkeltmenneskets frihet til å være seg selv. Legge til rette for lokale møteplasser som samfunnshus, ungdomsklubber og seniorsentre, og bidra til møter på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon. Utvikle og støtte lavterskeltilbud i bydelene mot ensomhet og psykiske lidelser. Støtte organisasjoner som arbeider med marginaliserte grupper og for større mangfold i samfunnet. Prioritere livskvalitet fremfor materiell vekst. Styrke bydelenes handlingsrom, både politisk og økonomisk. Legge til rette for utvikling av nye møteplasser, parkområder og lokale torg der folk bor." En av våre tre hovedsaker må handle om mennesker. Vi vil bevise at vi ikke bare er et ensaksparti, men at vi også har den beste politikken for menneskene i Oslo. 21 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 65 Foreslått av: Børge A. Roum 8

9 Nytt avsnitt: Alle mennesker har noen helt grunnleggende behov, som hvile, vann og toalettbesøk. I en god by finner du både gratis sitteplasser, toaletter og drikkefontener i alle deler av byen til nytte og glede for alle, spesielt turister, eldre og hjemløse. Forbruket av engangs vannflasker er enormt. Det finnes ingen gratis offentlig toaletter i Oslo. Det er viktig å sørge for sitteplasser også for dem som ikke har råd til å kjøpe noe på en kafé. Dette er spesielt viktig for de fattigste og de som sliter med helsa, men alle som bruker byen vil ha glede av dette. 22 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: 69 Foreslått av: Sirin H. Stav og Leif Ing Stryke og endre tittel til: "Grønn mobilitet" Positiv vinkling, fengende overskrift. Også uheldig at overskriften "færre biler" forekommer to ganger nesten etter hverandre. 23 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre underkapittelet "Færre biler" til: "En aktiv samferdelspolitikk Omlag en femtedel av Norges totale klimagassutslipp kommer fra trafikksektoren, men Oslos samferdselpolitikk er allikevel preget av å fortsette å legge til rette for privatbilisme. Vi er nødt til å endre kurs nå: Miljøpartiet De Grønne vil ha en klar prioritering av myke trafikanter, syklister og kollektivreisende på bekostning av biltrafikk, slik at vi får en sosial, effektiv og sunn måte å håndtere reisende på. Miljøpartiet De Grønne vil: Føre en samferdselspolitikk som klart prioriterer myke trafikanter og kollektivtrafikk på bekostning av privatbilisme. Ha en kraftig utbygging av kollektivtrafikken, slik at offentlig transport blir et attraktivt og reelt alternativ til bil. Ha et sentrum innenfor Ring 1 fritt for privatbiler innen 2017." Gjør hovedsaken vår tydeligere og mer konkret. 9

10 Kapittel 3 24 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 81 Foreslått av: Emma Langmoen Endre titlene i kapittel 3 til "En omdisponering av hovedveinettet", "Myke trafikkanter", "Sykkel", "T bane", "Trikk", "Tog", "Elektrisk transport" og "En tilgjengelig by for alle". For å få et program som framstår enhetlig, og hvor det er lett å finne fram til det en leter etter. 25 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre til: "Oslotrafikken står for rundt halvparten av alle direkte klimagassutslipp i Oslo og det meste av støyplagene og luftforurensningen, og den økningen av kapasitet vi trenger i årene fremover vil både koste penger og kreve plass. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre det attraktivt, effektivt og billig å reise miljøvennlig. Vi vil ha en klar prioritering av myke trafikanter, syklister og kollektivreisende på bekostning av biltrafikk, slik at vi får en sosial, effektiv og sunn måte å håndtere reisende på. Miljøpartiet De Grønne vil: Gi fotgjengere, syklister og kollektivreisende førsteprioritet i samferdselspolitikken. Fjerne klimagassutslippene fra samferdsel i Oslo innen Fremme en samferdspolitikk som på en klimaforsvarlig måte håndterer trafikkveksten. Holde kostnadene på et realistisk nivå uten å måtte ta opp store lån. Bedre formuleringer, mer konkret, og mer framtidsretta. 26 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 88 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Endre "..som domineres av Oslopakke 3." til ".. som domineres av prioriteringene gjort i samferdselssatsningen Oslopakke 3." Ikke alle kjenner til Oslopakke 3, så det bør forklares hva det er for noe. 10

11 27 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 94 til 96 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk prioritet 4, 5 og 6. Ved å ikke prioritere de nederste transportgruppene favoriserer vi heller ingen. På denne måten fokuserer vi kun på de tre øverste som vi mener er viktigst. 28 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Emma Bytte ut innledningsteksten til delkapittelet "Færre biler" til: "I løpet av noen år må alle biler i Oslo være nullutslippsbiler, men selv om bilparken blir elektrifisert, må vi ta den største økningen i reiser med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Vi vil gi plass til de mest miljøvennlige transportmidlene, og transportere flest mulig mennesker på det eksisterende veinettet. Miljøpartiet De Grønne vil ha en plan for omdisponering av Oslos veinett." Forenklende. 29 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 97 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt: Gjøre det enklere for enkeltpersoner å la bilen stå i hverdagen, blant annet gjennom å overoppfylle planene for sykkelveier, styrke bysykkelordningen, legge tilrette for bildelingsordninger med el biler og gjøre kollektivtransport mer atraktivt gjennom bedre holdeplasser, bedre ruter og enklere informasjon. Å redusere bilbruken handler ikke bare om de store planene, Oslo pakker, etc. Det hander også om komfort og enkelhet i hverdagslivet for vanlige folk. La oss anerkjenne dette med et punkt. 11

12 30 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Hanna E. Marcussen Stryk "En prioritering av miljø og helsevennlig bruk av veiene våre vil også trolig kreve en reduksjon av biltrafikken med rundt en tredjedel i samme periode." Så lenge det ikke forklares hvordan dette er beregnet, bør ikke setningen stå. 31 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 108 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav Stav og Leif Ingholm Legg til tre kulepunkt først: Oppnå null drepte i trafikken Øke helsegevinsten med transport som fysisk aktivitet og redusere helseplagene som støy, vibrasjoner, luft og vannforurensning Øke framkommeligheten ved å redusere kø og trengsel på veiene og inne i kollektivtransportmidlene Foruten klima, er dette de tre viktigste overordnede faktorene vi burde fokusere på når vi skal forbedre samferdselssektoren. 32 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 109 Foreslått av: Stig E. Rygh Johansen Etablere en blå og grønn sirkel av kollektivtrafikk rundt Oslo sentrum. Hvor vi omdisponerer ett felt av ring 3 til kollektivfelt. Og stimulerer til at bussene blir nullutslippskjøretøy så snart som mulig. Samtidig vil vi bygge ut et større og effektivt fergenett i indre Oslofjord basert på el ferger. Denne satsingen vil dirigere mye av trafikken utenom Oslo sentrum og gjøre kollektivtrafikken grønnere og mindre sårbar for feil og forsinkelser midt i Oslonavet. To enkle tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Sammen er de forholdsvis billige og svært raske å gjennomføre. Det vil gjøre gjøre store utslag for utslippene i byen og senke bilandelen. Det er også en styrke at dette grepet er forholdsvis enkelt å forklare og at ingen andre partier har tatt saken. 12

13 33 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 113 Foreslått av: Jon Julius Sandal Endre "oppgradere" til "nedgradere" Språklig. Det er alltid snakk om nedgradering, dvs. å redusere trafikken og hastigheten på RV4 Trondheimsveien. Å "oppgradere" Trondheimsveien vil bli oppfattet som at vi ønsker det motsatte, og det er jo ikke det vi vil. 34 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre til "Reforhandle Oslopakke 3, og skrinlegge all planlegging av kapasitetsøkende bilveier, som E18 Vestkorridoren." Det er naivt å tro at vi kan skrinlegge Oslopakke 3 med et enkelt pennestrøk. Vi vil heller ha pakka fokusert på klimavennlig transport, enn å forkaste alt allerede påbegynt arbeid. 35 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 119 og 120 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk kulepunktet: "Arbeidet for å få stoppet flere av veiprosjektene i andre fylker som vil øke bilkapasiteten på innfartsveiene til Oslo." Unødvendig gjentakelse. Sier i prinsippet det samme som punktet over (linje 117 og 118) om å skrinlegge "all planlegging av kapasitetsøkende bilveier". 36 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 123 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk dette kulepunktet som onhandler "bussbaner" 13

14 Kollektivfelt er dekket av kulepunkt på linje 109. Oslo kommune burde satse på skinnegående transport der det er flest reisende. Dette vil fungere som ryggraden i systemet. Buss vil da kunne mate inn til stasjoner fra steder som ikke har like stort transportgrunnlag. Såkalte «superbusser» med egne baner og påstigningsplattformer, kan være aktuelt i andre byer som ikke allerede har baneløsninger, men i Oslo som allerede har tog, trikk, t bane og buss. Ennå et nytt transportsystem vil kreve ny infrastruktur, nye driftsbaser og ny driftsorganisasjon. Vi kan med andre ord ikke få stordriftsfordelene av å utvide de transportmidlene vi allerede har. 37 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 124 Foreslått av: Jarle Fagerheim Stryk heile punktet. Prioritert gjennomgangstrafikk i sentrum bør vera fotgjengarar, syklande og trikk/bybane. Buss får vi eventuelt koma tilbake til dersom det er plass når desse gruppene har fått sitt. 38 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 124 Foreslått av: Grünerløkka MDG ref. Børge Roum Nytt punkt: "Oslo kommune skal legge til rette for bildeling, blant annet ved å tilby gratis oppstillingsplasser for bildelingsformål i alle bydeler." 39 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre innledninga til underkapittelet til: "Å gjøre det attraktivt og enkelt å gå, dreier seg både om avstander, trivsel og sikkerhet. Vi vil ta gatene tilbake, slik at vi får en trivelig og lett tilgjengelig by for alle. Vi vil øke trafikksikkerheten ved å redusere hastigheten og tungtrafikk gjennom byens boligmiljøer og skoleveier." 14

15 40 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Stryke "slik at det kan utvikles et gateliv på fotgjengernes premisser." Begrunnelse hører ikke hjemme i et tiltakspunkt. 41 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 130 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk kulepunkt og erstatt med: "At det utvikles et gateliv på fotgjengernes premisser, med flere områder hvor fotgjengeren er prioritert" Setningen blir snudd i en positiv retning og vi favoriserer ingen byområder 42 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Finn Dyrkorn Forby bruk av dieselbiler innenfor Oslo fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Problement med forurensing er ikke begrensent til innenfor ring 3. Det er et stort problem langs hele E18, langs R4, Østre Aker vei og E6. Grenseverdiene for NO2 på timemiddelkonsentrasjon overskrides mest på E18, Alna, Ulven og langs E6 nordover. Over mennesker er berørt av dette (mer enn 18 timer med timemiddel over 200 mikrogram m3). 43 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 135 Foreslått av: Jon Julius Sandal 15

16 Utvidelse av kulepunkt: Forby bruk av dieselbiler i Groruddalen og innenfor ring 3 fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Groruddalen er minst like mye plaget af luftforutrensning pga av diselbiler og tungtrafikk, 60% av luftforutrensningen i dalen kommer fra tungtrafikken. Groruddalen fungerer som en trakt der forutrensningen siger nedover dalen og samler seg i dalbunnen og inn til byen. Dalbunnen og Alnabru er en av de mest helsefarlige områdene i Oslo. Det er her den fremtidige Hovinbyen skal bygges, da må vi først få kontroll på luftforutrensningen i Groruddalen før vi plasser fler titalls tusener mennesker her. Tør vi og f.eks. være like radikale og fremtidsrettet som Venstre og foreslå nedbygging av Alnabruterminalen? Trafikken til dette området må uansett begrenses. 44 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 136 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk kulepunktet Begrenset mulighet til kjøring mellom sonene er ment for å hindre gjennomgangstrafikk, men i realiteten vil et slikt tiltak føre til mer kjøring for å komme en kort vei, at kameratkjøring på tvers av nabolag blir vanskeligere og at de som ikke er kjente i byen vil ha problemer med å finne fram og dermed kjøre mye rundt. 45 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 140 og 141 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryke begge kulepunktene og erstate med ett: 1. "At hensynet til myke trafikanter alltid prioriteres i byutviklingsprosjekter, med spesielt fokus på barn og unge, eldre og bevegelseshemmede." 2. "At hensynet til fotgjengere alltid prioriteres i byutviklingsprosjekter, med spesiell spesielt fokus på barn og unge, eldre og bevegelseshemmede." Slå sammen/ korte ned ved å si det samme i et punkt, da de to punktene allerede delvis overlapper. Fjerne delsetning om lengre grønn mann, fordi det blir for detaljert. 16

17 46 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Jarle Fagerheim Endra til: «Etablere flere strøksgater i indre by, uten gjennomkjøring for biltrafikk.» Forenkling og konkretisering. 47 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 147 Foreslått av: Jon Julius Sandal Nytt kulepunkt: Begrense tungtrafikken fra Huken pukkverk gjennom bomiljøene på Ammerud og Grorud En konkret vinnersak MDG må ta eierskap til. 48 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 147 Foreslått av: Emma Langmoen Legge til nytt punkt: "Innføre køprising innenfor bygrensa som et strakstiltak." i oslo bade lonnsomt for miljo og samfunn article html 49 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 153 Foreslått av: Lan Marie Berg Tillegg på slutten av avsnittet: "Vi vil øke ambisjonsnivået og arbeide for at 25% av daglige reiser i Oslo gjennomføres på sykkel i Vårt mål er at det alltid skal være lettere å sykle enn å ta bilen for å gjennomføre dagens gjøremål." Vi må si noe om ambisjonsnivået vårt og det bør fortrinnsvis være høyere enn AP sitt. 17

18 50 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 155 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk og erstatt med: "Starte en omdisponering av gate og veiareal som underbygger sykling og etablere egne sykkelfelt som oppleves trygge av brukerne" Den forrige teksten var for detaljert med tanke på løsning. Om biler skal vises bort fra byområdene, så trenger vi ikke invester mye penger i nye sykkelanlegg 51 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Julie Ness Endre punktet til: Starte en omdisponering av gate og veiareal for å skape et trygt sykkelveinett. Dette innbærer en prioritering av adskilte sykkelveier, merking gjennom kryss og rundkjøringer og andre tiltak som gjør øker trygghetsfølelsen til de syklende. I sykkelutredningen som ble laget ifbm utarbeidelse av Oslo Kommunes sykkelstrategi så ble det påpekt at den viktigste hindringen til å øke sykkelandelen var at potensielle syklister følte seg utrygge. 52 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Jarle Fagerheim Stryk «med opphøyde rabatter eller lave pullerter» Det finst fleire alternativ for fysisk separering, inkludert kantstein og bilparkering på utsida av sykkelfelt. Skal vi nemna nokre, bør vi nemna alle, men det er det ikkje plass til. 53 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 158 Foreslått av: Jarle Fagerheim 18

19 Endra «rødmalt» til «rød» Raudmaling på svart asfalt forsvinn fort. Oslo brukar allereie i dag ordentleg raud asfalt. 54 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Jarle Fagerheim Utbedre høye kantsteiner og andre unødvendige hindringer i sykkeltraseene. Forenkling. 55 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 159 Foreslått av: Jarle Fagerheim Set inn nytt punkt og skuv resten nedover: «Prioritere ombygging av kryss og rundkjøringer etter modell fra Nederland, slik at syklende, fotgjengere og motortrafikk skilles i størst mulig grad.» Skikkeleg tilrettelegging av viktige kryss bør ha minst like høg prioritet som nye strekningar. Nemner Nederland fordi dei er åleine om å ha gjennomgåande høg kvalitet på sykkelinfrastruktur i kryss. Her er Danmark langt dårlegare. 56 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Julie Ness Stryk bombepunktet: "Utbedre alle kantsteiner og andre hindringer i dag som hindrer fremkommeligheten for sykklister på sykkeltraseene" Her mener jeg det blir for detaljert. I tillegg så er ikke dette et av tiltakene som blir trukket frem som en faktor som gjør at folk ikke bruker sykkelen. 19

20 57 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 159 Foreslått av: Julie Ness Nytt punkt: "at det i større grad åpnes for å sykle mot kjøreretningen i enveiskjørte gater i sentrum" dette er et tiltak som jeg personlig synes fungerer bra. 58 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 159 Foreslått av: Julie Ness Nytt punkt: "Gjennomføre et sykkelløft for byens skolebarn. Ambisjonen er at alle skolebarn skal ha en trygg skolevei og mulighet til å benytte sykkel til skolen." Dette mangler 59 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 161 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Tillegg til punktet "Bussholdeplasser i sykkelfeltene må på sikt også fjernes, og det må ikke anlegges flere slike." Det oppstår fort farlige situasjoner når bussene kjører ut og inn av sykkelfeltene for å ta på passasjerer. 60 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 161 Foreslått av: Julie Ness Stryk bombepunktet: "At p plasser på innsiden av sykkelfelt fjernes og det ikke anlegges nye slike". 20

21 Dette punktet dekkes av endringsforslag nr xx til linjene som fokuserer på trygge sykkelveier. I tillegg er dette for detaljert. 61 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 162 Foreslått av: Jarle Fagerheim Endra punktet til «Holde sykkeltraseene frie for snø og is om vinteren». Hålke er verre enn snø. Erfaringar frå Sverige viser at det er mogleg å halda bar asfalt i ein typisk Oslovinter med kosting, brøyting og moderat salting. Saltmengdene er minimale jamført med det kommunen brukar på hovudvegene. 62 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 163 Foreslått av: Jarle Fagerheim Endra punktet til «Oppgradere gang og sykkelveiene langs innfartsårene til sykkelekspressveier, med nye traseer der det i dag er for bratte bakker og krappe svinger.» Konkretisering. Alle utanom FrP fablar om sykkelekspressveger, ingen ser ut til å vita kva det faktisk dreier seg om. 63 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 166 Foreslått av: Viktor Rakov Gjengaar Nytt kulepunkt "utrede reklamefri utvidelse av bysykkelordningen" I tillegg til at utendørsreklame utgjør visuell forurensing så bidrar den til økt forbruk og økt kroppspress. Det pågår nå en anbudskonkurranse i forbindelse med utvidelse av bysykkelordningen som vil innebære en tredobling av reklamen sammenlignet med eksisterende ordning. Til og med Clear Channel har sagt at de vil bli nødt til å pepre Oslo med reklame for å tjene penger på dette. Bymiljøetaten vet heller ikke hvor mye det ville 21

22 kostet kommunen å drive tjenesten uten reklame. Det er gode grunner til å tro at det samfunnsøkonomisk vil være bedre om ordningen ikke er reklamefinansiert. 64 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 167 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre "Ruter.no app og bysykkelapp" til "systemene til ruter og bysykkelordningen". Vi bør ikke favorisere dem som har telefoner en kan ha apper på. 65 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 172 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Legge til nytt punkt: "Gjøre det mulig å delta i bysykkelordningen fra og med fylte 16 år." I dag er dette 18 år. 66 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 173 Foreslått av: Sirin H. Stav 1. Å stryke kulepunktet 2. Å endre kulepunktet til "At nye holdeplasser som bygges eller rustes opp som hovedregel skal ha minst et sykkelstativ tilknyttet seg." For detaljert og generell. Holdeplassenes utforming, beliggenhet og størrelse er og vil være veldig varierende rundt om i byen. Ikke *alle* steder vil det være hensiktsmessig eller nok plass til å etablere sykkelstativ på holdeplassen (f.eks. der holdeplassen ligger på et smalt fortau). 67 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 173, Foreslått av: Julie Ness 22

23 Endringsforslag: Bombepunktene: Alle nye holdeplasser som bygges må minst ha et sykkelstativ tilknyttet seg. At det bygges flere sykkelparkeringsanlegg med tak og ulike servicetilbud for syklister ved kollektivknutepunkt og sentra Erstattes med nytt bombepunkt: "Gjennomføre et sykkelparkeringsløft i hele byen. Dette innbærer stortilt utbygging av sykkelparkeringsmuligheter i sentrum og ved bydelssentra, utbygging av sykkelhotell i nærheten av kollektivknutepunkt. Det skal også tilrettelegges for parkering av fraktsykler og ladestasjoner for elsykler." Samle punktene om parkering i ett punkt og være litt mer spenstig i språket. Her er det mange muligheter, men dette punktet innebærer feks å erstatte bilparkeringsplasser med sykkelparkering og at vi krever at feks alle dagligvarebutikker har sykkelparkering. 68 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 177 Foreslått av: Sirin H. Stav Endre punktet til: "At det bygges flere sykkelstasjoner ved kollektivknutepunkter og sentra med servicetilbud som tak, tyverisikrede parkeringsanlegg, sykkelpleiere og ladestasjoner for el sykler." Forsøk på presisering. Inkluderer punkter som ikke nevnes i programmet for øvrig, som sykkelpleiere (pumpe opp dekk, justere gir og bremser), sikkerhetsaspektet og ladestasjon for el sykkel. Dersom sykkelpleier er et for ukjent begrep kan det evt. strykes. Ladestasjon for el sykkel burde i byen være en like stor, om ikke større, selvfølge som ladestasjon for el biler. 69 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer: Foreslått av: Julie Ness Stryk: "Utvide kapasiteten i Plan og bygningsetaten slik at de kan prioritere reguleringsplaner for sykkeltrafikk. 23

24 Kjedelig punkt, og ikke nødvendigvis veldig presist ettersom det også er noe sykkelforvaltning hos bymiljøetaten. 70 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryke de to avsnittene og erstatte med en sammenslått versjon, inkl. noen få språklige/faglige justeringer: *Trikk og T bane* Oslo trenger nye trikker og prosessen med å velge trikker er allerede i gang. Vi må investere for en langt større trafikk en dagens. Dette betyr vogner med flere seter, høyere hastighet og frekvens. Vi må gå fra bytrikker til blandet trafikk til bybaner og separate traseer. Vi trenger også å utvide linjenettet, spesielt på østkanten, hvor mye av befolkningsveksten forventes å komme. Fellestunnelen for T banen mellom Majorstuen og Tøyen er en flaskehals som begrenser passasjerkapasiteten kraftig. Derfor må det bygges en ny t banetrasé gjennom sentrum raskest mulig. Kommende utredninger og planarbeid vil vise hvor det er mest hensiktsmessig, Miljøpartiet De Grønne vil: Omgjøre dagens trikkenett til et bybanenett med separate traseer og bruke lange trikker som kan kjøre raskt. Gjøre om de mest trafikkerte bussrutene til bybane. Bygge en bybanering langs ring 2. Bygge trikketrasé i Frederiks gate, mellom Nationaltheateret og Tullinløkka, noe som vil gi trikken fleksibilitet ved vedlikehold og andre driftsavbrudd. Ha en ny t bane trasé gjennom sentrum raskest mulig. Forlenge T banelinje 2 eller tog til Ahus. Starte byggingen av Fornebubanen. Bygge t banelinjen mellom Økern og Furuset. Ha flere kvelds og nattruter på t banen. Kontinuerlig ruste opp t banenettet for å få flere avganger og bedre stasjoner. Forkorte og sammenstille, forbedre språk (samt et par faglige baserte justeringer). 24

25 71 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 183 Foreslått av: Julie Ness Tillegg: "overføre skiltmyndighet til Oslo kommune" 72 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 195 Foreslått av: Jarle Fagerheim Redaksjonelt: «opprustning av» > «opp» 73 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Stryke "og bedre stasjoner" Det er opp til hver enkelt hva en god stasjon er. 74 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Stryke "noe som vil understøtte trafikken ved vedlikehold og andre driftsavbrudd" Hører ikke hjemme i et tiltakspunkt. 75 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm 25

26 Stryke avsnittet og erstatte det med et nytt som inkulderer gods. "*Lokaltog og gods* Satsning på jernbanen er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Lokaltogene er helt sentrale i det regionale kollektivsystemet og for å redusere veitrafikken over Oslos grenser. Godstrafikken står for store deler av klimagassutslippene i og bidrar i stor grad til dårlig luftkvalitet i byen. Mer gods over fra vei til bane vil avlaste veinettet. Miljøpartiet De Grønne vil: Arbeide for at staten følger opp utbygging av jernbanen i Osloområdet og prioriterer lokaltrafikken på jernbanenettet høyere. Arbeide for at bygging av en ny jernbanetunnel gjennom sentrum kommer i gang så raskt som mulig. Innføre gratis sykkel på tog utenom rushtiden. At Flytoget kun skal kjøres mellom Oslo S og Oslo Lufthavn, og at Oslotunnelen skal prioriteres for lokalreiser. At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru" At strekningen mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5 min frekvens og at kommunen skal prioritere fortetting rundt jernbanestasjonene. Arbeide for dobbeltspor for høyhastighetstog fra Oslo til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden. Arbeide for å få mer gods over på jernbane. Innføre avgift for tungtransport i indre by. Etablere flere forsøk med omlastningssentraler for å redusere tungtransporten i Oslo. Inkluderer gods og varetransport som står for brorparten av klimagassutslippene fra transportsektoren. 76 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre innledningsteksten til "Oslo kommune må ta større ansvar når det gjelder utbygging av jernbanen i Osloområdet. I et grønt samfunn er elektrisk tog en hovedpilar i mellom og langdistanse samferdsel og transport. Vi vil bygge ut togtilbudet til å bli et effektivt og attraktivt tilbud, spesielt på regionalt nivå." 26

27 Gjør det mer allkvinngyldig, og legger mindre vekt på å detaljforklare hvor og hvordan lokaltogene skal kjøre. 77 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 228 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk "På bekostning av Flytoget" Dette er forklart i kulepunktet over. 78 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 229 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk og erstatt med: "At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru" Overgang mellom tog, trikk og T bane er ikke bare viktig langs Gjøvikbanen, men på alle stasjoner som ligger i nærheten av hverandre 79 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 231 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Stryk kulepunkt og erstatt med: "At knutepunktstoppende tog mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5 min frekvens og at kommunen skal fortette rundt jernbanestasjonene i hele kommunen for å bygge opp om togtilbudet" 5 min frekvens vil bidra til å avlaste E18 og E6. Det er viktig å påpeke at det er de knutepunktstoppende togene. For lokaltogene vil det være tilstrekkelig med 15 min. 80 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 232 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm 27

28 Nytt kulepunkt: "At alle Østfoldbanens tog skal kjøres gjennom Oslotunnelen til Lysaker eller lengere vest. Dette vil gi de reisende færre overganger" Rushtidsavganger på lokaltoget (L2x) og Haldentoget terminerer i dag på Oslo S. Dette gjør at de reisende må bytte til andre tog eller t bane her. Hvis togene kunne kjøre gjennom tunnelen ville det gjøre reisen kortere for mange. 81 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 240 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Endre "elbilfelter" til "miljøfelter" Gir noe mer fleksibilitet ved at vi f.eks. kan åpne for at også plug in hybrider og hydrogenbiler kan benytte feltet dersom det er hensiktsmessig. 82 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 250 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Nytt kulepunkt: "30 % av gateparkering og parkering til nye bygg skal være forbeholdt bilkollektiv" Bedre tilgang til bilkollektivbiler vil gjøre at færre trenger eller ønsker å eie egen bil. 83 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 255 Foreslått av: Sirin Hellvin Stav Ekstra kulepunkt etter linje 255: "At alle kommunale virksomheter skal kunne tilby sine ansatte å bruke el sykkel framfor bil på tjenestereiser." 28

29 Effektivt tiltak for å redusere biltrafikk knyttet til tjenestereiser. Arbeidsplassen er også en fin arena å eksponere folk for nye transportmiddel, som de ellers kanskje ikke ville testet ut. Forskningen sier at de som først har prøvd el sykkel er mer tilbøylig for å sykle mer senere. Oslos topografi inviterer for øvrig i større grad til el sykling enn til vanlig sykling og vil kunne bidra til å gjøre hverdagssykling mer "mainstream" ved å tiltrekke seg helt nye brukergrupper. 84 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 265 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Stryke punktet "Kreve at Ruter anvender universell utforming i tråd med loven." Vi kan kreve at alle offentlige aktører følger lovverket uten at vi programfester dette. Dersom vi programfester det for én aktør, sier vi også implisitt at det er ok at andre offentlige aktører bryter lovverket når vi ikke nevner dem. 85 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer: 269 ny linje helt til slutt Foreslått av: Viktor Rakov Gjengaar Tilføyelse av kulepunkt: utrede fergetilbud fra Bispevika til de innerste øyene i Oslofjorden Rutebåtene til de innerste øyene i Oslofjorden flyttes vestover fra Vippetangen til Rådhuskaia samtidig som det demografiske Oslo beveger seg stadig østover. Hovedøya ligger i luftavstand knappe 500 meter fra Sørenga, men øya ligger likevel mentalt milevis unna. Man har snakket mye om å åpne fjorden for østkanten men lite har skjedd. Administrativt tilhører øyer som Bleikøya, Gressholmen, Hovedøya, Lindøya, Nakkholmen alle Bydel Gamle Oslo. 29

30 Kapittel 4 86 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 298 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre tittel til "Parker, friområder og urbant naturvern" 87 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 319 Foreslått av: Jon Julius Sandal Tilføyelse til kulepunkt: "og Ulven byskog" Se: 88 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 321 Foreslått av: Jon Julius Sandal Nytt kulepunkt etter 321: ta vare på naturmangfoldet langs Alnaelva med sammenhengende grøntdrag gjennom hele Groruddalen og i størst mulig grad få samtlige bekker og andre vassdrag opp i dagen 89 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 321 Foreslått av: Grünerløkka MDG ref. Kristian Vea Nytt punkt: "Oslo kommune skal utarbeide et arealregnskap for grønnstruktur i byggesonen og forplikte seg til at byutvikling skal foregå uten at grønnstrukturen reduseres. Inngrep skal kun tillates hvis et tilsvarende areal av minst like god kvalitet opparbeides til grønnstruktur et annet sted i byggesonen." 30

31 Dette vil sikre at byutvikling ikke går på bekostning av grønnstruktur og samtidig sikre en viss fleksibilitet. 90 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 321 Foreslått av: Grünerløkka MDG ref. Kristian Vea Nytt punkt: "Oslo kommune skal etablere en tilskuddsordning for støtte til privatepersoner eller borettslag som ønsker å opparbeide eller vesentlig forbedre grønnstruktur som er stedegen for Oslo på sin eiendom." Private eiendommer og borettslag har ofte grønne utearelaer som er preget av monokultur og hverken understøtter biologisk mangfold eller opplevelsesverdier. Dette er et viktig tiltak for å få "naturen tilbake i byen". 91 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 321 Foreslått av: Grünerløkka MDG ref. Julie Ness Nytt punkt: "Plan og bygningsetaten utarbeidet i 2010 en ny Grøntplan for Oslo, som på en god måte viser hvordan grøntstrukturen i byen kan bevares og styrkes. Planen er imidlertid ikke blitt formelt vedtatt. MDG vil jobbe for at planen blir vedtatt og får den status som er nødvendig for å sikre byutvikling som ivaretar og styrker grøntverdier." 92 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 321 Foreslått av: Jon Julius Sandal Nytt kulepunkt etter linje 321: ta vare på naturmangfoldet langs Alnaelva med sammenhengende grøntdrag gjennom hele Groruddalen og i størst mulig grad få samtlige bekker og andre vassdrag opp i dagen 31

32 93 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre til: "Oslofjorden har vært hovedinnfartsåren til Norge, og er uløselig knyttet til byens identitet. Miljøpartiet De Grønne vil forsvare allemannsretten, redusere forurensningen og holde strandlinjen og øyene tilgjengelige som rekreasjonsområder." 94 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 331 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre tittel til "Vann". Kapittelet omhandler både overvann og drikkevann. 95 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 342 Foreslått av: Hanna E. Marcussen Stryke "..med tryggere drikkevannskilder.." Denne delen av setningen bør strykes med mindre vi forklarer hva drikkevannskildene skal være tryggere enn. Setningen står fint uten denne delen, og mister ikke innholdet. 96 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 345 Foreslått av: Oslo GU ref. Emma Langmoen Endre tittel til "Luft, støy og lysforurensning" 32

33 97 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 345 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt under Luftforurensning, støy og lys: Jobbe for at bystyret utformer en konkret plan for å minimere lysforurensingen, både med tanke på nåværende strukturer og krav som stilles for framtidige bygninger, skilt, kunst, og annen lyssetting. Lysforurensing = sløsing av elektrisitet på lys som stråler opp i himmelen, hvor den ødelegger stjernehimmelen for oss. Mye forskning tyder også på at dette kan være svært skadelig for mange dyrs naturlige utfoldelse. Det er flott med et punkt om å bytte ut kommunale lysarmaturer, men det er ikke nok. Svært mye av lysforurensingen kommer fra private bygninger, reklameskilt, lyskunst, og hvor det offentlige plasserer lys. Det splitter nye torget i Drammen har f.eks. mye lys i bakken, som altså kun lyser oppover. Vi trenger en helhetlig plan og retningslinjer for å unngå slikt i framtiden og ta tilbake nattehimmelen. 98 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 349 Foreslått av: Jon Julius Sandal Nytt avsnitt: Groruddalen har spesielt store utfordringer knyttet til tungtransport, luftforurensing og støy. For å redusere plagene av dette vil Miljøpartiet De Grønne blant annet begrense tungtrafikken fra Huken pukkverk gjennom bomiljøene på Ammerud og Grorud, bygge lokk over deler av E6, samt nedgradere RV4 Trondheimsveien til miljøgate. Groruddalen er den delen av byen som er mest plaget med tungtrafikk,luftforutrensning og støy. 99 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 355 Foreslått av: Jarle Fagerheim 33

34 Set inn nytt punkt og dytt resten nedover: «Sette i verk fartsreduserende tiltak for å redusere luftforurensning og støy.» Såkalla miljøfartsgrenser har dokumentert god effekt der dei faktisk reduserer farten på trafikken. Føreslår ei meir generell formulering sidan det ikkje alltid er nok å skilta lågare fart. 100 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 367 Foreslått av: Jon Julius Sandal Nytt kulepunkt etter linje 367: bygge grønne lokk over deler av E6 for å for å redusere forurensing og støy og for å gi mer grøntareal og mulighet for boligbygging langs og over E6 Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre har alle programfestet lokk over deler av E6 i sine programmer. Det disse partiene vi konkurerer med i Groruddalen og det finnes ingen god grunn for at ikke MDG også skal ha en slik formulering i sitt program om vi vil ta miljøutfordringene i Groruddalen på alvor. Vi kan gjøre det smartere, med «grønne lokk» for å gi mer grøntareal og mulighet for boligbygging langs og over E6, som vil gi mer attraktive bomiljøer og et sammenhengende grøntdrag fra dalbunnen og inn i marka. 101 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 368 Foreslått av: Børge A. Roum Nytt punkt under Resirkulering og gjenbruk: Utvide og styrke ordningen med Minigjennbruksstasjoner. Vi vil ha flere steder å gi bort og få brukbare ting, og gjøre tjenesten bedre kjent og brukt. Kommunen henter alt du setter utenfor døren din til å kaste. Men nesten ingenting gjøres for å gjøre det lett å gi bort brukbare ting, så folk slipper å kjøpe nytt. Det lille som gjøres må styrkes og bli kjent. 102 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer: 368 Foreslått av: Børge A. Roum 34

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 36 37 Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget

Detaljer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer 232 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer: 36 37 Foreslått av: Håkon Møller Endre kulepunkt til: "Vi vil sørge for at alle barn og unge får gå i barnehager og på skoler i eget

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP 2019-2023 HVORFOR DE GRØNNE NÅ? Nå stiller Miljøpartiet De Grønne for første gang til valg i Nordkapp kommune. Vi stiller til valg fordi vi er glad i Nordkappsamfunnet

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger.

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger. Miljøpartiet De Grønne ønsker å modernisere Østensjø og skape en bærekraftig bydel med mennesker i sentrum. Østensjø mangler i dag en overordnet grønn politikk, spesielt byplanlegging. Vårt utgangspunkt

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.

Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere. Lund Torv åpent møte Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere. På møtet innledet plan-, bygg- og oppmålingsetaten med

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart transport i by? Gå og sykle det enkleste er det smarteste Dele kollektiv, bildeling, samkjøring, nyttetransport

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Programutkast Sagene MDG 2015-2019

Programutkast Sagene MDG 2015-2019 Programutkast Sagene MDG 2015-2019 Utkast til diskusjon ons 15 april kl 17.30 i Sandakerveien 33 Tenk nytt, stem grønt på Sagene Sammen med likesinnede i andre land er Miljøpartiet de Grønne med på en

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2019

Klimaundersøkelsen 2019 Klimaundersøkelsen Det regner ikke bare nedover i Bergen. Også bortover, oppover, hitover og ditover... Bilde: Endre Hovland Fra kommunens nettsider Holdninger til klimatiltak blant bergensere Spørreundersøkelse

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram 2015-2019. Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Bydelsprogram 2015-2019 Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV Grorud SV Ta kampen for et varmt samfunn GRORUD SOM MILJØBY Grorud bydel vil i

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Bodø Bodø kommune v/byplan. Innspill til sykkelplan sak 2017/3580

Bodø Bodø kommune v/byplan. Innspill til sykkelplan sak 2017/3580 Bodø 5.05-2017 Bodø kommune v/byplan Innspill til sykkelplan sak 2017/3580 Naturvernforbundet i Salten er glad for forslaget for sykkelveinettet i Bodø sentrum. Vi ser positivt på Vegvesenet og kommende

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 24.04.2014 Sak: 51/14 Tittel: Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/6610 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Byvekstavtale NVTF

Byvekstavtale NVTF Byvekstavtale NVTF 29.11.2018 Hvordan vil Oslo bidra til at målene nås uten at det går på bekostning av mobilitet og god miljøkvalitet? Ellen-Christine Koren, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byvekstavtale=

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Status Bygging pågår. Åpning 1. mars 2013. Kart og illustrasjon

Status Bygging pågår. Åpning 1. mars 2013. Kart og illustrasjon Sykkelhotellet ved Drammen stasjon For å gjøre det mer attraktivt å sykle blir det etablert et sykkelhotell ved Drammen stasjon. Her kan sykkelen stå trygt innelåst og under tak. Sykkelhotellet vil ha

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017 Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet

Detaljer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer 3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING OG KULTUR Møtedato: 03.09.2013 Fra saksnr.: 31/13 Fra/til kl. 17.00/19.30 Til saksnr.: 37/13 Møtested: Formannskapssalen kl 17.00 Utvalgets medlemmer:

Detaljer

Befolkningen

Befolkningen 2019-05-03 Oppslutning om politiske mål og ambisjoner 2 Viktighet av mål om reduserte klimagassutslipp Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Handlingsprogram for samferdsel i Akershus

Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2020-2023 Innspill fra Bærum kommune, 29.04.2019 Lisbeth Hammer Krog - ordfører Arthur Wøhni - kommunaldirektør Regional plan for areal og transport Prioriterte

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer