MØTEINNKALLING SAKLISTE 78/18 UTBYGGINGSAVTALE - NORDRE HAVE GNR/BNR 200/ /1948

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Wiese Møtedato: Tid: 10:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 77/18 BOMPENGEFINANSIERING AV E6 MOELV - ØYER 78/18 UTBYGGINGSAVTALE - NORDRE HAVE GNR/BNR 200/ / /18 FINANSIERING AV KJØP AV GRUNN - MOTORSPORTANLEGG PÅ KORSÅSEN 80/18 NÆRINGSFONDET HØSTEN /18 KLAGE - EIENDOMSSKATT GNR/BNR 50/235 - BIRKEBEINERVEGEN 50 - USBL EIENDOM AS 82/18 JOREKSTAD AS - KJØP AV AKSJER 83/18 SALG AV AKSJER I FILMPARKEN AS 84/18 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , ÅRSBUDSJETT 2019

2 Lillehammer, (dato) Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 77/18 Sak 77/18 BOMPENGEFINANSIERING AV E6 MOELV - ØYER Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: Q33 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 77/18 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: E6 Moelv Øyer. Forslag til delfinansiering med bompenger. Sakgrunnlag fra Nye Veier AS datert Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen kommunestyret å vedta forslaget fra Nye Veier AS om hvordan bomfinansieringen av E6 Moelv-Øyer skal innrettes. Bakgrunn: Utbygging av strekningen E6 fra Moelv til Ensby som firefelts vei ble vedtatt av Stortinget som en del av behandlingen av Stortingsmelding 25, På rett vei, i Prosjektet ble utvidet til å omfatte strekningen videre nordover til Øyer i Stortingsmeldingen legger til grunn at både statlige midler og bompenger skal benyttes til å finansiere utbyggingen. Det er veglovens 27 som åpner for at samferdselsdeprtementet etter samtykke fra Stortinget kan fastsette at det skal kreves bompenger på offentlig vei for å finansiere veiutbygging. Før saken fremmes for Stortinget må det foreligge bindende vedtak om bompengeordning i kommuner og fylkeskommuner som berøres av prosjektet. Fylkeskommunene må i tillegg stille garanti for bompengeselskapets gjeld. Fakta: E6 Moelv Øyer starter ved krysset i Moelv i Ringsaker kommune og slutter der det ferdig utbygde prosjektet E6 Øyer Tretten i Øyer kommune starter. Strekningen er ca. 44 km.det foreligger kommundelplaner for strekningen Moelv Ensby. Det er Statens vegvesen som sammen med de berørte kommunene har utarbeidet disse planene. Nye Veier AS tok over den videre planleggingen i 2018, herunder arbeidet med å få fram et beslutningsgrunnlag for de vedtak som samferdselsdepartementet trenger for å fremme sak om bompengefinansiering for Stortinget. Nye Veier AS vil også være ansvarlig for utbyggingen, som i følge selskapet vil kunne starte tidlig i 2020 på den nordligste delen av strekningen (Storhove-Øyer). Nye Veier AS har kostnadsberegnet E6 Moelv Øyer til 11 milliarder 2018-kroner. Dette er en reduksjon på rundt 30 % i forhold til det anslag som lå til grunn i Stortingsmeldingen. Det forutsettes at omlag halvparten av utbyggingen, 5,4 milliarder 2018-kroner, skal dekkes av bompenger. I tillegg kommer driftskostnader og gjeldsrenter som påløper i innkrevingsperioden, slik at brutto bompengeinntekter forventes å bli rundt 7,8 milliarder 2018-kroner. Side 3

4 Sak 77/18 I NTP , som ble vedtatt av Stortinget i 2013, er det lagt føringer for hvordan bompengefinansiering skal innrettes. Hovedprinsippet er at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av det prosjektet bompengene finansierer. På samme måte må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. I tråd med nytteprinsippet skal innkrevingspunktet alltid være plassert i eller nær prosjektet. På lengre strekninger skal det etableres flere innkrevingspunkt. Innkrevingspunkt på sidevegnettet tillates kun unntaksvis. Videre skal innkrevingen som hovedregel skje etterskuddsvis, og anlegget skal nedbetales over maksimum 15 år. Etablering av bompengestasjoner fører til mindre bruk av vegen enn et tenkt alternativ uten bom. Dette skyldes flere forhold, som økt bruk av andre transportmidler, færre reiser og økt bruk av sidevegsnettet. I tillegg til takstene har antallet bomstasjoner, og plasseringen av dem, stor betydning for hvor stor avvisningen blir. Det er derfor viktig å finne plasseringer som gjør at flest mulig velger å bruke den nye vegen, både for å sikre nødvendig inntjening og for å unngå uheldig bruk av sideveger. Med utgangspunkt i prinsippene for bompengefinansiering fra NTP og modellberegning av trafikkgrunnlaget har Nye Veier AS anbefalt at det etableres fire bompengestasjoner på strekningen Moelv Øyer, og at disse plasseres på Mjøsbrua, ved Biristrand i Gjøvik kommune, mellom Vingnes og Storhove i Lillehammer kommune og nord for Ensby i Øyer kommune. De foreslåtte plasseringene er vist i figur 2 på side 7 i vedlegget. Samlet sett vil dette alternativet gi en trafikkavvisning på 19 %, som Nye Veier AS vurderer som akseptabel. En oversikt over trafikkavvisning på utvalgte punkter på sidevegsnettet er vist i tabell 3 på side 10 i vedlegget. Beregningene viser at noen punkter vil få økt trafikk som følge av bompengeinnkreving. Nye Veier AS vurderer at trafikkøkningene ikke er store nok til å forsvare sidevegsbommer. I utgangspunktet er det heller ikke nødvendig å legge inn andre trafikkreduserende tiltak, men selskapet åpner for at dette eventuelt kan bli aktuelt dersom trafikkutviklingen i ettertid viser seg å bli annerledes enn forutsatt, jfr. punkt 5 i forslaget til vedtak. Forslaget til takster tar utgangspunkt i beregnet trafikkgrunnlag, brutto bompengeinntekter på 7,8 milliarder kroner (jfr. tidligere beskrivelse) og nøkterne forutsetninger når det gjelder lønns- og prisvekst, samt rentenivå. Det forusettes en nedbetalingstid på 15 år fra den nye veien tas i bruk. Videre legges det til grunn at tunge kjøretøy (takstgruppe 2, tillatt totalvekt 3500 kg eller mer) skal betale 2,5 ganger taksten for biler (takstgruppe 1), at det gis 20 % rabatt for biler med elektronisk brikke og avtale i takstgruppe 1, men ingen rabatter i takstgruppe 2. I tråd med Stortingets vedtak i Prop. 87S i 2018 legges det til grunn en takst på nullutslippsbiler på 50 % av takst i taktsgruppe 1, både ordinær og rabbatert. Forslaget til takster finnes i vedtaktspunkt 3. Med rabatt vil det koste 91 kroner for en bil i takstgruppe 1 å kjøre hele strekningen mellom Moelv og Øyer, som gir en pris pr. kilometer på om lag 2,5 kroner. For en nullutslippsbil med rabatt vil det koste 47 kroner. For kjøretøy i takstgruppe 2 vil prisen være 285 kroner. Nye Veier AS har også utarbeidet en oversikt som viser bompenger mellom Tretten og Gardermoen som følge av både ferdigstillte og planlagte prosjekt. Denne finnes i figur fire på side 14 i vedlegget og viser samlet takst for en vanlig bil med rabatt i perioden 2019 til Denne viser at samlet takst vil stige fra rundt 130 kroner i dag til en topp på 214 kroner i 2025, Side 4

5 Sak 77/18 men deretter falle etter hvert som en del av de første utbygde strekningene er ferdig innkrevd. Innkrevingen på E6 Moelv Øyer forutsettes innfaset i 2023 (Storhove Øyer) og i Nye Veier AS har analysert prosjektets sensitivet ved å beregne effekten for bompengeselskapet av en kostnadsøkning på 10 %, kombinert med økt lånerente og halvert trafikkvekst gjennom hele innkrevingsperioden. Man vil da måtte søke om forlenge nedbetalingstiden med 4,5 år, som er innenfor de 5 år som loven åpner for. Vurdering: Lillehammer kommune har ikke modellverktøy eller kompetanse til å foreta selvstendige beregninger av trafikkgrunnlag, herunder trafikkavvisning og konsekvenser for sidevegsnettet. Vi er imidlertid kjent med at Nye Veier AS har utarbeidet flere altenativer, både når det gjelder antall bomstasjoner og plassering, men at disse gir større trafikkavvisning og dermed behov for høyere takster samlet sett enn det foreslåtte alternativet. Prosjektet vurderes å være nøkternt kalkulert. I den grad noen av forutsetningene viser seg å ikke holde gir regelverket anledning til, etter søknad, å forlenge innkrevingstiden med inntil 5 år og/eller øke takstene med inntil 20 %. Beregninger som Nye Veier AS har foretatt viser at man vil kunne dekke betydelige avvik i finansieringen innenfor ett av tiltakene, som tilsier en høy grad av robusthet. Trafikkberegningene som Nye Veier AS har foretatt viser høye avvisningstall for noen punkter på sidevegsnettet. For Lillehammer gjelder dette særlig Fv 330 ved ny E6, Vingrom S og Fv 213 ved fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland. Nye Veier AS mener at dette i hovedsak vil være lokaltrafikk, men åpner for trafikkregulerende tiltak hvis tellinger etter at ny E6 er tatt i bruk viser at belastningen på sidevegsnettet blir høyere enn antatt. Dette er ivaretatt i vedtakets punkt 5. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta forslaget fra Nye Veier AS om hvordan bomfinansieringen av E6 Moelv-Øyer skal innrettes. Lillehammer, 28. oktober 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Rådmannens innstilling: 1. Utbyggingen av E6 på strekningen Moelv Øyer delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i 4 automatiske bomstasjoner på ny E6. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. Side 5

6 Sak 77/18 2. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst. rabatt. Trafikanter i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 3. Ved start på innkreving forutsettes det at gjennomsnittstakstene ikke overskrider (i 2018-kr) i de ulike bommene: Bom Gjennomsnittstakst Grunntakst takstgruppe 1 Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Mjøsbrua -Nullutslippsbiler E6 Biristrand -Nullutslippsbiler E6 Lillehammer vest -Nullutslippsbiler E6 Øyer sør -Nullutslippsbiler Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. 4. Dersom økonomien i prosjektet blir vesentlig gunstigere enn det som er lagt til grunn i finansieringsanalysen, forutsettes det at takstvedtak legger til grunn bl.a. samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. Endelig takst- og rabattsystem skal legges frem for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar til. 5. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, skal det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse veiene. Til grunn for trafikkgrunnlaget i bompengeopplegget legges det til grunn at eksisterende Mjøsbru er åpen for trafikk. Nye Veier AS vil legge til grunn bruk av eksisterende Mjøsbru som en del av det samlede vegnett i en ferdig utbygget situasjon. Side 6

7 Sak 78/18 Sak 78/18 UTBYGGINGSAVTALE - NORDRE HAVE GNR/BNR 200/ /1948 Saksbehandler: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: L80 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 78/18 Formannskapet Vedlegg: Utbyggingsavtale Nordre Have Utvikling AS, datert 31. mai 2018 Sameiet Park Terrasse merknad datert 15. august 2018 Sammendrag: I denne saken legges det fram en framforhandlet avtale med Nordre Have Utvikling AS om utbygging på eiendommen gnr 200 bnr 226, og del av 118 innenfor kvartal 21 i reguleringsplanen for Lillehammer sentrum. Bakgrunn: Rammetillatelse for utbygging på eiendommen ble gitt 7. februar Bygget er under oppføring. Fakta: Kvartal 21 er en del av sentrumsplanen for Lillehammer. I planen er det regulert inn gang- og sykkelveg fra Løkkegata til Nordre Park og gang- og sykkelveg fra Storgata til Nordre Park. Gang- og sykkelvegene skal være ferdig opparbeidet til en standard som kommunen kan godkjenne før nybygg kan tas i bruk. Det er utbyggers ansvar å gjennomføre utbyggingen. Videre er drift og vedlikehold av gang- og sykkelvegene et ansvar for eiere av berørte eiendommer. Det skal videre tinglyses en erklæring om at allmenheten ikke kan nektes bruk av disse atkomster. Nordre Park kan tjene som nærlekeplass for beboerne i området og Nordre Have, men før parken kan fungere som en nærlekeplass må det tilrettelegges for formålet gjennom en utbygging. Som et bidrag til planlegging og gjennomføring av en nærlekeplass yter utbygger i henhold til avtalen et anleggsbidrag på kr til Lillehammer kommune. Vurdering: Avtaleforslaget innebærer at Nordre Have Utvikling AS opparbeider gangveger som sikrer tilgang til Nordre Park fra Løkkegata og fra Storgata. Vedlikeholdet av arealene skal bekostes av den som har hjemmelen til arealet. Det er ikke ønskelig at kommunen overtar arealer selv om de er regulert til offentlig gangveg da dette innebærer økte kostnader for kommunen. Fra kommunens side er det en bedre løsning at hjemmelen til arealene beholdes av f.eks. beboerne mens det tinglyses en erklæring om at allmenheten ikke kan nektes bruk av disse atkomster. I denne saken er det heller ikke ønskelig at kommunen påtar seg noe driftsansvar for gangvegforbindelsen. Side 7

8 Sak 78/18 Lillehammer kommune har igangsatt et arbeid med opprusting av Nordre Park, herunder lekeplass som kan fungere som en nærlekeplass i henhold til reguleringsbestemmelsene. Til dette arbeidet yter utbygger et anleggsbidrag på kr Det er under planlegging andre utbyggingsprosjekter i samme område. Det vil være naturlig at en eventuell utbyggingsavtale knyttet til disse prosjektene vil bygge på samme prinsipp. Eventuell avtale knyttet til andre utbyggingsprosjekter vil bli framlagt for formannskapet til behandling. Avtaleforslaget mellom Nordre Have Utvikling AS og Lillehammer kommune har ligget ute til offentlig ettersyn. Det har kommet inn en merknad. Merknad fra Sameiet Park Terrasse går på forhold knyttet til sen fremleggelse av avtale, forhold som vedrører reguleringsbestemmelsene samt spørsmål om det er inngått tidligere avtale med utbygger om fjerning av trær. Det er beklagelig at utbyggingsavtalen ikke har kommet til politisk behandling før nå, men dette bør være av mindre betydning, da det er reguleringsbestemmelsene som gir føringer på hva som skal gjennomføres av tiltak og til hvilket tidspunkt. Sameiet Park Terrasse ønsker ikke at gangvegen mellom Storgata og Nordre Park etableres, men ønsker at utbyggers kostnader til bygging av denne overføres til utvikling av Nordre Park. Rådmannen vil bemerke at denne gang og sykkelvegen framgår av vedtatt reguleringsbestemmelse for kvartalet og skal være ferdig opparbeidet før prosjektet Nordre Have kan tas i bruk. Sameiet Park Terrasse stiller spørsmål knyttet til hogging av trær og om det er inngått avtale med utbygger om dette på et tidlig stadium. Rådmannen vil avkrefte dette, Lillehammer kommune har ikke har inngått noen avtale slik Sameiet Park Terrasse etterspør. Konklusjon: Utbyggingsavtale mellom Nordre Have Utvikling AS og Lillehammer kommune signert av Nordre Have Utvikling AS 31. mai 2018 vedtas. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Rådmannens innstilling: Fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale mellom Nordre Have UtviklingAS og Lillehammer kommune datert 31. mai 2018 vedtas. Side 8

9 Side 9 Sak 78/18

10 Sak 79/18 Sak 79/18 FINANSIERING AV KJØP AV GRUNN - MOTORSPORTANLEGG PÅ KORSÅSEN Saksbehandler: Lars Rudi Arkiv: 202 D11 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/18 Formannskapet Vedlegg: - Søknad fra NMK Sør-Gudbrandsdal med tilleggsdokumenter - Uttalelse fra Lillehammer Idrettsråd - Intensjonsavtaler mellom NMK Sør-Gudbrandsdal og grunneiere - Tillegg til intensjonsavtale Sammendrag: Norsk Motorklubb Sør-Gudbrandsdal(NMK Sør-Gudbrandsdal) søker Lillehammer kommune om at kommunen erverver grunn for et område på Korsåsen på ca. 360 daa regulert til idrettsformål Motorsportanlegg. Forhandlet pris for arealet er ca. 3,6 mill.kr. Klubben ber om at det utarbeides en avtale mellom kommunen og klubben for gradvis belastning for leie og bruk av området, alternativt at arealet stilles vederlagsfritt til disposisjon. Lillehammer idrettsråd har uttalt seg til søknaden og råder Lillehammer kommune til at søknaden imøtekommes og at det inngås en langsiktig bruksavtale uten leiekostnad for klubben. Adkomstveg er nå etablert inn til området som muliggjør en videre anleggsutvikling. Første byggetrinn for motorsportanlegget er prioritert for gjennomføring i 2019 og framgår av vedtatt kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Rådmannen er av den oppfatning at det nå er viktig at grunneierforholdene avklares slik at NMK Sør Gudbrandsdal trinnvis kan etablere anlegg og legge til rette for aktivitet i området. Rådmannen anbefaler i saken at Lillehammer kommune erverver de regulerte 360daa og gjennom en langsiktig bruksavtale stiller arealene vederlagsfritt til disposisjon for ordinær lokal motorsportaktivitet. Bakgrunn: NMK Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer Skytterlag utarbeidet forslag til reguleringsplan for skytebane og motorsportanlegg på Korsåsen i perioden Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Lillehammer den 27. september Av flere årsaker har anleggsutvikling av området tatt lang tid. Ferdigstillelse av adkomstvegen i 2018 gir nå mulighet for utvikling av området i henhold til reguleringsplanens intensjon. NMK Sør-Gudbrandsdal har ikke økonomisk evne til både erverv av grunn og anleggsutbygging i området. For å gjøre anleggsutvikling og aktivitet mulig søker NMK Sør-Gudbrandsdal om at Lillehammer kommune erverver grunnen. Fakta: Side 10

11 Sak 79/18 Lillehammer kommune har mottatt søknad fra NMK Sør-Gudbrandsdal om bistand til finansiering for kjøp av grunn for Korsåsen motorsportanlegg. NMK Sør-Gudbrandsdal benytter i dag arealer i Hovemoen til sin aktivitet. Arealene ligger innenfor området som omfattes av vedtatt reguleringsplan for grusuttak/næringsområde i Hovemoen. NMK Sør-Gudbrandsdal har en midlertidig tillatelse til bruk fram til anlegget berøres av masseuttaket. Klubben må innen kort tid flytte sin aktivitet fra Hovemoen. Reguleringsplan for et felles område med skytebane og motorsportanlegg på Korsåsen ble vedtatt av kommunestyret i Lillehammer den 27. september Kommunestyret vedtok, i tillegg til å godkjenne reguleringsplanen, følgende: - Det skal foretas en politisk evaluering av tiltaket i forhold til byggetrinn 1 etter at dette er tatt i bruk. - Dersom tiltaket medfører uakseptable konsekvenser for miljøet, skal det iverksettes tiltak før neste byggetrinn kan godkjennes. Det totale regulerte området på Korsåsen omfatter ca. 500 daa hvor ca. 150 daa er avsatt til idrettsanlegg-spesialområde skytebane og ca. 340 daa er avsatt til idrettsanlegg-spesialområde motorsportanlegg. Tilknyttet motorsportanlegget er det i tillegg avsatt ca. 20 daa til vegetasjonsbelte/støyskjerming. Totalt areal motorsportanlegg utgjør da ca. 360 daa. Areal regulert til motorsportanlegg eies i dag av 3 grunneiere. NMK Sør-Gudbrandsdal har signert en likelydende intensjonsavtale med grunneierne om erverv av grunn. Denne intensjonsavtalen har en varighet til den 31. desember Forhandlet pris er kr ,- pr. daa, dvs. at total kostnad for erverv av grunn til motorsportanlegg på Korsåsen vil utgjøre ca. 3,6 mill.kr eksklusive omkostninger. Det er inngått en avtale som et tillegg til intensjonsavtale mellom grunneiere og NMK Sør- Gudbrandsdal. Avtalen innebærer at Lillehammer kommune kan tre inn i intensjonsavtalen mellom grunneiere og NMK Sør-Gudbrandsdal, herunder muligheten til å erverve grunn på de vilkår som er inntatt i intensjonsavtalen. Arealet på ca. 150 daa regulert til skytebane er tidligere ervervet av Lillehammer Skytterlag og erverv av areal til skytebane berørte de samme grunneiere som berøres av areal til motorsportanlegg. Grunnervervskostnadene her var, etter det kommunen erfarer, om lag på samme nivå pr daa som det som nå er forhandlet fram for arealet til motorsportanlegg. Adkomstveg fra fylkesveg 313, Saksumdalsvegen, til regulert område for skytebane og motorsportanlegg ble ferdigstilt i Vegen har en total lengde på ca. 2 km og etablering omfattet, i tillegg til grunneieravtaler, heving av en kraftlinje. Både NMK Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer Skytterlag har lagt ned en betydelig dugnadsinnsats og investeringsmidler for etablering av vegen. En ferdigstillelse av vegen muliggjør nå å påbegynne utbygging av skytebane og motorsportanlegg. Lillehammer Idrettsråd har uttalt seg til NMK Sør-Gudbrandsdal sin søknad. Idrettsrådet ønsker å være en pådriver for å få etablert motorsportanlegget som henvender seg til en brukergruppe som øvrig organisert idrett ikke naturlig fanger opp. Idrettsrådet anbefaler Lillehammer kommune til å imøtekomme søknaden om at Lillehammer kommune erverver grunn og at det inngås en langsiktig bruksavtale uten leiekostnad for klubben. Side 11

12 Sak 79/18 Vurdering: NMK Sør-Gudbrandsdal Klubben ble stiftet i 1952 og den gang under navnet NMK Jørstadmoen. Klubben endret navn til NMK Sør-Gudbrandsdal i 1961 i den hensikt å utvide nedslagsfeltet og medlemsgrunnlaget. Klubben er i dag en godt etablert motorklubb og et fleridrettslag med god bredde i alle grener. Klubben har stor annerkjennelse som arrangør og har arrangert Norgescup, Norgesmesterskap og landskamp. I 2011 arrangerte de også Nordisk mesterskap i biltrail på en midlertidig bane. Det er imidlertid vanskelig for klubben å få ut sitt fulle potensiale når det gjelder medlemsmasse så lenge det er usikkerhet omkring anleggene klubben er avhengig av for sin aktivitet. Motorsport er organisert gjennom to særforbund, Norges Motorsportforbund(NMF) som er underlagt Norges Idrettsforbund og Norges Bilsportforbund(NBF) som organiserer, kontrollerer og overvåker all bilsport i Norge. NMF organiserer motorsykkelidrett, motorisert vannsport, snøscooter, ATV og radiostyrt bil. NBF organiserer grener som bilcross, rally, bakkeløp og rallycross. NMK Sør-Gudbrandsdal har lisensierte kjørere i begge forbund. Hovedaktiviteten til klubben målt i antall brukere er motocross og aktiviteten er stor i alle aldersgrupper. Fra og med 2001 har kjørere fra 5 år lov til å kjøre motocross og dette har resultert i stor aktivitet i aldersgruppen 5-25 år. Klubben hadde pr ca. 200 registrerte medlemmer og har pr ca. 130 medlemmer. Medlemstallet har variert noe avhengig av aktivitetsnivået og nedgangen de siste årene skyldes bl.a. usikkerhet rundt avklaringer på bane og anleggssituasjonen. Anlegg, Hovemoen og Korsåsen. NMK Sør-Gudbrandsdal har i dag sin motocrossbane i Hovemoen hvor de mer eller mindre har vært fast i over 50 år. Klubben har i mange år brukt mye tid og ressurser på å redde aktiviteten i Hovemoen fra å bli lagt ned på grunn av masseuttak. Bruken er pr. i dag tuftet på velvilje fra grunneiere. Anlegget har nå status som et rent treningsanlegg og er ikke godkjent for arrangement. Klubben har fått beskjed om at det skal foretas masseuttak i.h.t. vedtatt reguleringsplan for området i Hovemoen, noe som innebærer at de må avvikle anlegget innen forholdsvis kort tid. Et kort eller langt opphold fra aktiviteten på grunn av manglende anlegg vil i stor grad skade klubben og dens miljø. Etter mange års utredninger uten avklaringer av alternativ lokalisering av skytebane og anlegg for motorsport, gikk Lillehammer Skytterlag og NMK Sør-Gudbrandsdal sammen for å utvikle et felles anleggsområde i Lillehammer. Begge aktiviteter måtte ta hensyn til støybelastning til omgivelsene og anleggene ville være vanskelig å innpasse i eller nært inntil bebygde områder og friluftsområder som er sårbare i forhold til støy. En samordning av anlegg ville redusere konflikt med tanke på miljø og samfunn, samtidig med at de to aktørene kunne ha felles nytte av investerings- og driftsmidler. Felles ambisjon var å sikre et område for å skape anlegg med høy kvalitet og med mulighet for et bredt spekter av anleggselementer og aktiviteter innenfor et felles avgrenset område. Kommunestyret i Lillehammer vedtok den 27. september 2007 reguleringsplan for Skytebane og motorsportanlegg på Korsåsen. Reguleringsplanen omfatter et aktivitetsareal på ca. 500daa i tillegg til adkomstveg inn til området fra Fv Arealer avsatt til motorsportanlegg Side 12

13 Sak 79/18 omfatter ca. 360daa og gir mulighet for utbygging og framtidig utvikling av alle klubbens prioriterte anleggselementer. Søknaden NMK Sør-Gudbrandsdal sine begrensede økonomiske ressurser tilsier at utbygging av anlegg på Korsåsen må skje gradvis og over en forholdsvis lang periode. En finansiering av anlegget baseres på egenkapital, låneopptak, dugnadsinnsats og statlige spillemidler. Det gis ikke spillemidler til leie eller erverv av grunn og heller ikke til veg og parkeringsplasser. NMK Sør-Gudbrandsdal ber om at Lillehammer kommune forestår kjøp av regulert område avsatt til motorsportanlegg på Korsåsen. Det har vært ført forhandlinger med grunneiere om både leie og kjøp av grunn. Primært ønsket klubben leie eller kjøp av arealer i to eller flere etapper med hensyn til en etappevis utbygging. Klubbens bakgrunn for dette er å bygge opp anlegg over tid, øke medlemsmassen/aktiviteten og gjennom dette generere inntekter til drift og videre utvikling av anlegg. En forutsetning fra grunneiere har vært at hele arealet på ca. 360 daa leies eller kjøpes samlet og det er nå inngått en intensjonsavtale om kjøp av hele området. Klubben har konkludert med at dersom de skal ha en økonomisk mulighet for etablering og utvikling av anlegg på Korsåsen må de ha bistand fra Lillehammer kommune til erverv av grunn. Dersom kommunen kjøper arealet kan dette stilles vederlagsfritt til disposisjon til idrettsformål, alternativt at klubben gradvis belastes med leie for de deler av området hvor det bygges anlegg og tilrettelegges for aktivitet. En etablering og utvikling av motorsportanlegget på Korsåsen vil i prioritert rekkefølge inneholde motocrossbane(motorsykkel), bilcrossbane og gokart-bane. I tillegg skal det bygges klubbhus med nødvendige fasiliteter og parkerings- og publikumsområde. Totalt vil byggetrinn 1 beslaglegge fra daa. Totalkostnad for klubben ved gjennomføring av byggetrinn 1(ekskl. grunnerverv), er kostnadsberegnet til ca. 10 mill.kr. En finansiering av utbyggingen for klubben vil, i tillegg til egenkapital og låneopptak, forutsette spillemidler og en betydelig dugnadsinnsats. Spillemidler En forutsetning for å være stønadsberettiget til spillemidler er at anlegget er en del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. I tillegg må forholdet til grunn være avklart, enten i form av eie eller leie i minimum i 30 år. Motorsportanlegget på Korsåsen, byggetrinn 1, har over flere perioder vært prioritert i handlingsprogrammet i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Ved siste revisjon, vedtak i kommunestyret februar 2018, er byggetrinn 1 prioritert for gjennomføring i 2019 og forutsettes finansiert ved klubbens egenkapital, låneopptak, dugnad og spillemidler. Motorsportanlegg er stønadsberettiget til spillemidler med stønadssats i hovedsak oppad til 1 mill.kr pr. anleggselement. Dersom et anlegg inneholder flere banetyper/grener, som er tilfelle på Korsåsen, vurderes den totale tilskuddssatsen særskilt av departementet. Som nevnt tidligere i saken gis det imidlertid ikke spillemidler til leie eller erverv av grunn og heller ikke til veg og parkeringsareal. Side 13

14 Sak 79/18 Dersom den totale andelen av spillemidler går over 4 mill.kr vil dette utløse et krav om kommunal garanti. Dette vil ikke være et krav knyttet til byggetrinn 1 på Korsåsen, da de totale spillemidler her beløper seg til ca. 2,5 mill.kr. Areal avsatt til idrettsformål. I Lillehammer er områder regulert til idrettsformål i all hovedsak eid av kommunen. Unntak for større områder/idrettsanlegg er OL-anleggene og Jorekstad hvor kommunen er eier eller medeier i selskapene. Når det gjelder sentrale idrettsanlegg som eks. Stampesletta og Sportsplassen har kommunen selv investert i de enkelte anleggselementene (Haller, kunstgressbaner, gressbaner etc.) og har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. For andre større områder avsatt til idrettsanlegg er kommunen grunneier og idrettslag/klubber bygger, drifter og vedlikeholder anlegg. Dette gjelder eks. for Vingar idrettspark, Vingrom og Søre Ål/Engsvea. For noen anlegg er det også en kombinasjon ved at kommunen eier og bygger anlegg, alene eller sammen med lag/foreninger, og hvor lag og foreninger drifter anlegg med et kommunalt tilskudd. Lillehammer kommune mottar leieinntekter på flere anleggselementer som haller, fotballanlegg og friidrettsanlegg men krever ikke leie av grunn avsatt til idrettsformål for bruk til lokal idrettsaktivitet. Kommunalt erverv av grunn Framforhandlet intensjonsavtale med grunneierne gir mulighet for kjøp av regulert areal for kr ,- pr. daa. For det totale arealet på ca. 360 daa utgjør dette en kjøpesum på ca. 3,6 mill.kr. Avtalen forutsetter at endelige avtaler vedrørende eiendomsoverdragelse skjer senest innen og at kjøper dekker dokumentavgift og eventuelt andre utgifter som oppstår ved en eiendomsoverdragelse. Omkostningene, herunder dokumentavgift, oppmåling og oppgjør vil utgjøre ca. kr ,-. Total kostnad ved et kjøp vil med disse forutsetningene utgjøre ca. 3,85 mill.kr. Kjøp av grunn avskrives ikke i kommunens regnskap, kapitalkostnaden omfatter således kun rentekostnaden. Med en kjøpesum og omkostninger på inntil 3,85 mill.kr, og med et rentenivå på 3 %, gir dette en årlig utgift for Lillehammer kommune på kr ,-. For 360 daa utgjør dette kr. 321,- pr. daa pr. år. Med bakgrunn i søknaden fra NMK Sør-Gudbrandsdal ser de ikke mulighet for kjøp av arealet og heller ikke å betjene en leiekostnad på hele området samtidig med at de skal investere i anlegg. Det framgår av søknaden at klubben gradvis kan belastes for leie i takt med at områdene tas i bruk. Med henvisning til planlagt prioritert utbygging av området vil dette berøre fra daa. Dersom Lillehammer kommune legger kapitalkostnad pr. daa til grunn for leie av areal som gradvis tas i bruk vil dette tilsi en leieinntekt pr. år for kommunen på mellom kr ,- og kr ,-. Dersom det ikke skal kreves leie av grunn til ordinær aktivitet kan det gjennom en bruksavtale legges inn en forutsetning om leie av grunn ved gjennomføring av nasjonale og internasjonale arrangement. Det er heftet stor usikkerhet ved om, og eventuelt når, klubben vil ha mulighet til å utvikle ytterligere deler av anlegget utover byggetrinn 1. Lillehammer kommune kan da som grunneier ved et eventuelt kjøp inntil videre forvalte de resterende ca. 210 daa som en del av kommuneskogen. Finansiering av kommunalt erverv av grunn Side 14

15 Sak 79/18 Ved at Lillehammer kommune eventuelt kjøper dette arealet kjøper kommunen et areal regulert til idrettsformål. Kjøpesum på ca. 3,6 mill.kr, med tillegg for omkostninger, kan i 2018 dekkes innenfor avsatt låneramme ved en omdisponering av investeringsmidler innenfor TO Eiendom. Dette innebærer at det ikke vil være behov for ytterligere låneopptak for å finansiere et slikt kjøp av grunn. Omdisponering av lånemidler vil ikke få konsekvenser for investeringsprosjektene da dette gjennomføres på prosjekter som fullføres innen utgangen av 2018 og hvor det er et lavere forbruk enn budsjettert. Konklusjon: Lillehammer kommune vedtok i 2007 reguleringsplan for skytebane og motorsportanlegg på Korsåsen. Formålet var å sikre et område for anlegg med god kvalitet og muligheter for et bredt spekter av anleggselementer og aktiviteter innenfor et felles avgrenset område, og gjennom dette redusere belastningen med tanke på miljø og samfunn. Av flere årsaker har utviklingen av området tatt lang tid men fullføring av adkomstvegen inn til området i 2018 muliggjør nå utbygging og videre utvikling i området. Rådmannen er av den oppfatning at det nå er viktig at grunneierforholdene avklares slik at NMK Sør-Gudbrandsdal trinnvis kan etablere anlegg og legge til rette for aktivitet i området. Bruksavtale på grunn må sikres i minimum 30 år slik at klubben er stønadsberettiget til spillemidler som vil utgjøre en viktig andel av deres finansiering til anleggsutvikling. Lillehammer kommune har også tidligere ervervet grunn regulert til idrettsformål og som grunneier lagt til rette for anleggsutvikling og aktiviteter i områdene. Der hvor kommunen selv investerer i idrettsanlegg må det påregnes leie og i dag omfatter dette i hovedsak haller, Stampesletta og Røyslimoen. Når det gjelder Korsåsen forutsettes det at NMK Sør Gudbrandsdal tilrettelegger for aktivitet ved selv å investere i anlegg og drifte og vedlikeholde disse på en forsvarlig måte. Rådmannen anbefaler at Lillehammer kommune erverver de regulerte 360daa og gjennom en langsiktig bruksavtale stille arealene vederlagsfritt til disposisjon for ordinær lokal motorsportaktivitet. I en slik bruksavtale bør det imidlertid vurderes en arrangementsleie ved gjennomføring av større nasjonale og internasjonale arrangement. Lillehammer, den 2. november Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Rådmannens innstilling: 1. Lillehammer kommune erverver grunn på totalt ca. 360 daa regulert til idrettsformål- Motorsportanlegg på Korsåsen på de vilkår som framgår av intensjonsavtalen mellom grunneierne og NMK Sør Gudbrandsdal Side 15

16 Sak 79/18 2. Kjøp av grunn på ca. kr ,-, med tillegg for omkostninger på ca. kr , dekkes innenfor vedtatt låneramme 2018 ved en omdisponering av investeringsmidler innenfor Tjenesteområde Eiendom. 3. Det utarbeides en bruksavtale for disponering av grunn mellom Lillehammer kommune og NMK Sør-Gudbrandsdal hvor grunn til ordinær lokal aktivitet stilles vederlagsfritt til disposisjon. Det må påregnes leie for grunn ved gjennomføring av nasjonale og internasjonale arrangement. 4. Bruksavtalen med en varighet på minimum 30 år skal forutsette at NMK Sør- Gudbrandsdal selv dekker alle kostnader som påløper for utbygging av anlegg, drift og vedlikehold av disse. Side 16

17 Sak 80/18 Sak 80/18 NÆRINGSFONDET HØSTEN 2018 Saksbehandler: Eirik Haagensen Arkiv: 223 U01 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 80/18 Formannskapet Vedlegg: 7 søknader Sammendrag: Rådmannen foreslår i dette saksfremlegget at det innvilges i kroner i støtte, og i tillegg legges en av søknadene fram uten forslag til vedtak. Søker Prosjekt/tiltak Omsøkt beløp Foreslått innvilget Fabrikken AS Mulighetsstudie Einar Andreas Utbedring av Skjellerudsveen parkeringsplass Rannveig Funderud- Forbedret emballasje og IcyDreads produktpresentasjon Arvesøm Investeringer i symaskiner Det lille slakteriet Investeringer i videreforedling Kasim Sadikovic SWEPS-teknologi in havbruksnæringen Wedad Frisør Investeringer i frisørsalong, særlig rettet mot kvinner i hijab Bakgrunn: I henhold til Retningslinjer for disponering av Lillehammer kommunes næringsfond, vedtatt 31.mars 2016, er «hovedregel søknadsfristen for tilskudd fra næringsfond årlig 1. mars og 1. oktober. I særlige tilfeller kan tildelinger gjøres utenom de ordinære søknadsfristene og må da begrunnes særskilt.» Muligheten til å søke næringsfondet har vært annonsert i kommunens fellesannonse, på kommunens nettside og i etablerte nettverk.. Punkt 3 i retningslinjene for disponering, sier noe om hvordan fondet skal anvendes: «Næringsfondet i Lillehammer skal brukes til å stimulere og utvikle næringslivet i kommunen. Tilskudd fra næringsfond bevilges i tråd med de prioriterte satsingsområdene i gjeldende Regional næringsplan.» Side 17

18 Sak 80/18 Videre står det i punkt 5: «Ved behandlingen av søknader om støtte fra næringsfond bør følgende elementer vektlegges: Strategisk betydning for utvikling av den aktuelle næringssektoren Strategisk betydning for utvikling av den aktuelle virksomheten Tiltakets betydning for å sikre eksisterende eller potensial for nye arbeidsplasser» Fakta: Følgende søknader har kommet inn: Søker Prosjekt/tiltak Omsøkt beløp Totalbudsjett Fabrikken AS Mulighetsstudie Einar Andreas Skjellerudsveen Utbedring av parkeringsplass Rannveig Funderud- Forbedret emballasje og IcyDreads produktpresentasjon Arvesøm Investeringer i symaskiner Det lille slakteriet Investeringer i videreforedling Kasim Sadikovic SWEPS-teknologi in havbruksnæringen Wedad Frisør* Investeringer i frisørsalong, særlig rettet mot kvinner i hijab *Det opereres også med navnet Widad Frisør i søknaden, men navnet i Brønnøysundregisteret er Wedad Frisør Næringsfondet er i 2018 på kroner, hvorav kommer fra hjemfallsrettigheter. Vårhalvåret innvilget Formannskapet kroner fra Næringsfondet, og i tillegg har rådmannen innvilget kroner innenfor sin fullmakt. Det betyr at det gjenstår kroner disponibelt i I henhold til orienteringssak i Formannskapet 7. februar 2017, legges det opp til at omtrent av næringsfondet knyttes til ordinære søknadsfrister 1. mars og 1. oktober. Vurdering: Det er tidligere forankret politisk at følgende overordnede elementer skal tillegges vekt ved behandling av søknader: Strategisk betydning for utvikling av den aktuelle næringssektoren Strategisk betydning for utvikling av den aktuelle virksomheten Tiltakets betydning for å sikre eksisterende eller potensial for nye arbeidsplasser Videre er det slik at tildelinger tar hensyn til strategiske satsingsområder i regional næringsplan. Rådmannen foreslår at det i alt innvilges omtrent kroner, og dette gjør at Formannskapet totalt bevilget omtrent kroner for året Dette er noe over fordelingen som ble estimert i orienteringssaken 7. februar 2017, men må sees i sammenheng med at rådmannen har innvilget et svært lite beløp innenfor sin fullmakt dette året. Side 18

19 Sak 80/18 Under følger en vurdering av den enkelte søknad, basert på føringene nevnt over. Fabrikken AS Fabrikken AS har opsjon på å leie ytterligere 100 kvm lokaler i gjenstående del av første etasje av Løkkegata 9, der Fabrikken næringssenter i dag holder til med 1100 nåværende kvm. Tilegnelse av disse lokalene vil i følge søknaden gi Fabrikken nye utviklings- og inntektsmuligheter og komplettere dagens lokaliteter til en helhet som rammer inn hele indre bakgård. Det er pr. i dag flere aktuelle interessenter og mulige anvendelsesområder for nye lokaler. En slik tilegnelse vil også åpne mulighetene for å realisere en lenge ønsket utnytting av indre bakgård med bl.a. permanent utescene. De ledige lokalene har pr i dag i behov for betydelig renovering, hvor omfattende dette er må utredes nærmere. Fabrikken AS søker om kroner til et mulighetsstudie med mål om å utrede de potensielle lokalene m.h.t. - potensielle leietakere og anvendelsesområder - prosjektering av ombygging (innvendig) og utbygging (fasade og evt. scene) - kostnader og fordeling av kostnader på huseier, Fabrikken og evt. ny(e) leietaker(e) - finansieringsmuligheter - Fabrikken AS har tidligere mottatt støtte fra næringsfondet ved tre anledninger: 2008, 2010 og Ved alle tre anledninger ble det gitt i støtte. Formannskapet avviste 19. januar 2016 en søknad fra Fabrikken om støtte til profilering og markedsføring. Fabrikken ble i 2014 tildelt et tilskudd på kroner som medfinansiering til å utvikle en ny forretningsmodell. Tilskuddet var betinget av at tilstrekkelig finansiering ble hentet fra andre kilder, noe Fabrikken ikke lykkes med, og tilskuddet ble slik sett ikke utbetalt. Utover dette har Fabrikken ved flere anledninger mottatt mindre beløp som støtte til sine arrangementer. Lillehammer kommune er største eier i Fabrikken AS, med en eierandel på i overkant av 24 %. Både kommunens eiermelding og tidligere politiske vedtak, gir klare føringer i retning av at eierandelen over tid skal reduseres. Lillehammer kommune deltok med kroner i en aksjeemisjon i 2012, men aksjekjøpet var mindre enn forholdsmessig andel, og Lillehammer kommune reduserte sin eierandel i emisjonen. Eierandelen har ingen innvirkning på vurderingen i denne saken. Fabrikken har bidratt med svært mye positivt for Lillehammer, og har en nasjonal posisjon innen samlokaliseringer av kreative og kulturbaserte næringer. Når Fabrikken nå ønsker å utvide sin virksomhet, er det utelukkende positivt for utviklingen av kreative og kulturbaserte næringer i Lillehammer. En slik utvikling er et prioritert satsingsområde i regional næringsplan. Det søkes om kroner, noe som må sies å være et høyt beløp for en relativt begrenset mulighetsstudie. Beløpet utgjør mer enn 50 % av totalkostnaden. Det er ikke tradisjon for at bidrag fra næringsfondet utgjør mer enn 50 % av totalkostnaden. Rådmannen stiller seg positiv til at Lillehammer kommune via Næringsfondet bør bidra til mulighetsstudien, men mener kroner er et for høyt beløp basert på omfanget av studien. Rådmannen mener Fabrikken må kunne forventes å dekke noe mer av kostnadene, og innstiller på at søknaden innvilges med kroner. Side 19

20 Sak 80/18 Einar Andreas Skjellerudsveen Det vises i søknaden til at parkeringsplassen til Skjellerudsveen er blant få parkeringsmuligheter på Nordseter, og at et attraktivt parkeringsareal her er viktig for videreutvikling av vintersportstedet Lillehammer. Parkering er naturlig nok svært viktig for attraktiviteten til Nordseter, all den tid det er noe begrensede muligheter for å ta seg til området med kollektivtrafikk. Tiltaket handler i følge søknaden om følgende: - Grave og kjøre bort jord/leire på deler av parkeringsplassen som går i oppløsning om våren (påsketider). - Legge fyllmasse, bærelag, pukk og duk som bedrer bæreevnen på deler av parkeringsplassen. Dette skal gi en fast og jevn parkeringsplass også om høsten og våren (i tillegg til vinteren). Parkeringen til Skjellerudsveen har en årlig omsetning på rundt kroner, og den direkte verdiskapingseffekten er slik sett begrenset. Det forventes at tiltaket vil påvirke omsetningen noe i positiv retning, men at omsetningsøkningen er begrenset. Vurderingen av søknaden kan slik sett ikke basere seg på direkte verdiskapingseffekt av tiltaket, men av indirekte effekter og betydning for Nordseter som fjellområde. Det foreligger ikke entydige politiske signaler i Lillehammer om at Nordseter er et satsingsområde, og vurderingen må slik sett gjøres opp mot den generelle reiselivssatsingen i regionen. Lillehammerregionen skal være Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser. Tidligløypene på Nordseter er sterkt bidrag til dette, ved at de hvert år er blant de første i Norge som tilbyr gode skiforhold på natursnø. I 2017 var det gode skiforhold fra 26. oktober på fjellet, og dette bidrar i stor grad til etterlevelse av visjonen. Gjennom vinteren er Nordseter attraktivt for tilreisende og, ikke minst, byens egen befolkning. Parkering er avgjørende for folks opplevelse av Nordseter som destinasjon. Skjellerudsveen drifter det som er den største parkeringsplassen på Nordseter, og tilbudet hans er slik sett av vesentlig betydning. Lillehammer kommune støtter løypekjøring ut fra Nordseter med ca kroner i året. Støtten kanaliseres gjennom Lillehammerfjelelt tur- og løypeselskap. Skjellerudsveen bidrar med cirka årlig inn i dette selskapet. I noen år har også selskapet, som tidligere het Nordseter Utvikling, søkt om og fått innvilget støtte fra næringsfondet til konkrete utviklingstiltak på Nordseter, men det har ikke kommet inn noen slik søknad i år, og det er heller ikke varslet. Med bakgrunn i et ønske om å understøtte vinterdestinasjonen Nordseter, foreslår rådmannen at søknaden innvilges med kroner. Rannveig Funderud IcyDreads IcyDreads er et enkeltpersonforetak som produserer custom håndlagde syntetiske dreads og sender til privatkunder over hele verden. Dette er en i følge søknaden en nisje innen hair extensions som er unik på flere måter, og IcyDreads er gradvis bygget opp fra hobby til næring. Side 20

21 Sak 80/18 Bakgrunnen for søknaden er at produktene er etterspurt, men at IcyDreads oppnår for lave priser i markedet. Et tilskudd fra næringsfondet skal brukes til å løfte bedriften til kjøpegrupper med høyere betalingsevne. Omsetningen i selskapet begrenser seg i år til cirka kroner, men detta har økt betydelig år for år. Av søknaden fremgår det at kundene stort sett er enkeltpersoner i Nord-Europa og Nord-Amerika, og mange av dem er følgere på sosiale medier. Det virker som IcyDreads jobber godt i sosiale medier, men har mye å hente på viktige elementer som produktemballasje og kommunikasjon for øvrig. Slik sett virker tilnærmingen til hva det søkes om støtte til og være fornuftig. IcyDreads faller inn under satsingsområdet kulturbaserte og kreative næringer i regional næringsplan. Selskapet kan ikke anses å ha betydelige ringvirkningseffekter utover seg selv, og har slik sett ikke en særskilt strategisk betydning. Rådmannen går inn for at søknaden innvilges med kroner. Beløpet er satt ut fra tilsvarende saker der sysselsettingseffekten er begrenset og der tiltaket har liten betydning for et prioritert satsingsområde Arvesøm Trine Marie Hovind, som står bak Arvesøm, skriver i søknaden at hun har engasjert seg i diskusjonen om Kina-produserte bunader, og ønsker å videreutvikle den viktige kulturarven bunadsproduksjon er i Norge. Hun syr i dag bunader og annet tradisjonstøy selv, og ønsker nå å utvide virksomheten til en systue der mange kan produsere tradisjonstøy. I forbindelse med å skulle utvide til en større systue/fabrikk, er det behov for en større investering i maskinelt utstyr. For å drive profesjonell produksjon må Arvesøm ha bedre utstyr som er spesielt tilpasset slik produksjon. Hovind har fått tilbud om å få overta en komplett syfabrikk som har lagt ned fordi eieren har gått av med pensjon og det er ingen til å overta driften. Alt sammen kan Hovind få overta for kr ,-, noe som betyr over 50 forskjellige symaskiner og alt annet tilbehør som finnes av presser, mønstre o.l. Med tanke på at nye maskiner koster fra kr pr stk, mener Hovind i følge søknaden at dette er en god handel. En eventuell støtte fra Næringsfondet vil gå til innkjøp av dette utstyret. Arvesøm har foreløpig ikke lokaler, men vurderer flere lokaler. I følge søknaden er videre utvikling mye avhengig av drahjelp til å investere i utstyr. Norske bunader er en svært viktig kulturarv i Norge, og faller slik sett under satsingsområde kreative og kulturbaserte næringer i regional næringsplan. Søknaden er ikke tydelig på hvor stort verdiskapingspotensial som ligger i etableringen. Det er likevel mulig å anta at en systue som det her er snakk om vil en betydelig verdiskapings- og sysselsettingseffekt. Hovind skriver i søknaden at hun har 5 personer som er interessert i å jobbe for seg, og potensialet i systuen med det utstyret som anskaffes, er trolig på personer. Så vil etterspørselen avgjøre om det er mulig å komme seg dit, men markedet er økende, også fordi bevisstheten rundt ektheten norsk produksjon innebærer er økende. Rådmannen kunne tenkt seg en noe mer gjennomarbeidet søknad, spesielt når det gjelder økonomisk utsikter. Likevel innstiller rådmannen på at søknaden innvilges med kroner. Side 21

22 Sak 80/18 Dette basert på at etableringen er innenfor et viktig satsingsområde for kommunen og regionen, og at sysselsettingspotensialet er så stort som det er. Det lille slakteriet Søker om kroner av et totalbudsjett for investeringen på kroner. Det lille slakteriet åpnet i oktober, og er i gang med slakterivirksomheten. For å fordele aktiviteten mer utover året og bedre lønnsomhet, ønsker selskapet nå å satse på videreforedling. Selskapet er en viktig del av lokalmatsatsingen i regionen, der det særlig har vært viktig å få opp aktører som holder på med videreforedling. I tillegg til de mulighetene en slik satsing gir for selskapet isolert sett, så er det strategisk viktig for den totale satsingen i regionen. Det foreslås at søknaden innvilges i sin helhet. Kasim Sadikovic I følge søknaden prøver Sadikovic å stable på bena mitt eget firma som skal jobbe med utvikling av SWEPS-teknologi. Dette er forkortelse for SINGLE-WIRE ELECTRIC POWER SYSTEM dvs. overføring av elektrisk strøm gjennom kun én enkeltledning. SWEPSteknologien kan løse utfordringen knyttet til energiforsyning av blant annet oppdrettsanlegg til havs. Søkeren skriver i sin presentasjon at SWEPS-teknologien i dag befinner seg på nivå 6 på TRLskalaen (9-trinns skala for å måle en teknologis modenhet) og at målet med prosjektet er å føre teknologien til nivå 7. I praksis betyr dette at teknologien foreløpig er et godt stykke fra å være komersiell i stor skala (nivå 9). Innovasjon Norge har vurdert ideen såpass interessant at de har innvilget søknad om markedsavklaringsmidler med kroner. Søknaden til kommunens næringsfond gjelder kroner av et tilsvarende totalbudsjett til reisevirksomhet. Selv om teknologisk modenhet ikke framgår som et eksplisitt kriterium i retningslinjene for tildeling av midler fra næringsfondet, finner rådmannen at det her dreier seg om en teknologi som er i en så tidlig fase at det omsøkte prosjektet er mer forskning og utvikling enn næringsutvikling. Med bakrunn i dette foreslår rådmannen å avvise søknaden. Wedad Frisør Wedad frisør drives av Mahir Alathari fra Irak og Wedad Daware fra Syria. De åpnet en ny frisørsalong i april 2018, og har siden den gang fått ganske mange kunder og inntektene har økt hver måned. I følge oversendte omsetningsrapporter hadde de i august en omsetning på i overkant av kroner, og omsetningen øker betydelig hver måned. Frisørsalongen har fått mange forespørsel fra flere kvinner som bruker hijab angående frisørsalong og en spesiell plass hvor kan de klippe, farge og sminke. Det siste året har det kommet flere kvinner med hijab og sagt det er et stort behov for en frisørsalong for dem. I følge søknaden er det så langt ingen frisørsalong verken i Lillehammer eller i hele Oppland for Side 22