Leveransemal/-skjema delprosjekt. Teknisk forvaltning/landbruk

Transkript

1 Nye Lindesnes Leveransemal/-skjema delprosjekt Teknisk forvaltning/landbruk [Denne fylles ut ved behandling.] Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: [dato] [navn] [navn] Beslutning: [Avsluttes/starte gjennomføring/ øvrige vurderinger må gjøres,] Bemanning av neste fase: Signatur (prosjekteier): Neste fase ferdig: [Dato]

2 1 INNLEDNING Det pågår 27 delprosjekter i kommunereformprosjektet nye Lindesnes pr september De fleste av disse er har vært gjennom - eller er i konseptfasen. I konseptfasen klarlegges delprosjektets hensikt og mandat, og da gjennomføres en kartlegging av dagens oppgaver, rutiner, ressurser mv. for det tjenesteområdet/ arbeidsområdet delprosjektet gjelder. De fleste delprosjektene er nå klare for planleggingsfasen, og prosjektleder ønsker med dette dokumentet/skjemaet å bidra til en enkel og god gjennomføring av denne fasen. Behov Prosjektidé Problem De 27 delprosjektene kan grupperes i 2 hovedtyper: Delprosjekter som har en egen (politisk) styringsgruppe eller som er tverrgående (sektorovergripende) (8 stk.). Disse delprosjektene er nå stort sett allerede i gjennomføringsfasen. Delprosjekter som koordineres av ett av de 4 prosjektstyrene (19 stk.). Disse er stort sett i eller klare for planleggingsfasen. Dette dokumentet/skjemaet gjelder i hovedsak disse delprosjektene. Dokumentet/skjemaet er utarbeidet for å angi hva planleggingsfasen må drøfte og beskrive som en forberedelse til gjennomføringsfasen. For enkelte delprosjekter er det allerede utarbeidet god dokumentasjon som er tilstrekkelig for å gå i gang med gjennomføringsfasen. For andre delprosjekter kan dette dokumentet/skjemaet ses på som en «bestilling» til delprosjektets planleggingsfase, og som en forutsetning for å kunne gå inn i gjennomføringsfasen. Planleggingsfasen skal for de fleste delprosjektene være gjennomført i løpet av 2018, slik at gjennomføringsfasen kan startes på nyåret Side 2 av 13

3 2 TEMAER SOM BØR VÆRE OMFATTET AV PROSJEKTFORSLAGET FRA KONSEPTFASEN, OG SOM MÅ BEARBEIDES OG BESVARES GJENNOM PLANLEGGINGSFASEN Fyll ut de feltene som er relevante for delprosjektet. 2.1 Tjenesteområde/oppgaver i delprosjektet Beskrive hvilke oppgaver/produkter/tjenester delprosjektet omfatter Utgangspunktet for delprosjektet er å slå sammen teknisk forvaltning i Lindesnes kommune, Mandal kommune og Marnardal kommune. Delprosjektet ønsker i tillegg at Landbruk blir en del av teknisk forvaltning i Nye Lindesnes. Oppgaver: Behandling av saker etter plan- og bygningsloven, jordloven, konsesjonsloven, matrikkelloven, friluftsloven, viltloven, skogloven, hundeloven, naturmangfoldloven, forurensingsloven, lov om eierseksjoner, lov om motorferdsel i utmark, stadnamnslova m.fl Oversikt brukergrupper (internt/eksternt) Grunneiere Næringsutøvere Konsulenter (entreprenør, advokat, arkitekt, eiendomsmegler m.m.) Eksterne myndigheter Interne (andre enheter/avdelinger i kommunen) 2.2 Tjenestestruktur for ny sektor/enhet/fagområde Vurdering av aktuelle strukturer (pro/contra) Teknisk forvaltning i Nye Lindesnes må være samlokalisert. Først da kan vi dra nytte av et større fagmiljø. En samlokalisering av landbruk og teknisk forvaltning kan gi en stor effektivitetsgevinst på saker som skal behandles både etter jordloven og plan- og bygningsloven. En samlokalisering vil også være en fordel ved at de ulike fagområdene innen forvaltning er tett på, og enkelt kan gi innspill når nye planer skal utarbeides. I tillegg er det en fordel at saksbehandlere i forvaltningen som ikke er så kjent med planarbeid og - bestemmelser fysisk er samlokalisert med de som har best kompetanse på dette, både med tanke på opplæring/kompetansedeling og for å få avklart konkrete problemstillinger som dukker opp i den daglige saksbehandlingen. Vi mener videre at vi forvaltningen må være lokalisert ved et publikumsmottak, og nær/helst i samme bygg som administrasjonen til teknisk drift. Fordel ved at teknisk drift og teknisk forvaltning er samlokalisert: Side 3 av 13

4 Teknisk drift og teknisk forvaltning har flere faglige områder med behov for samarbeid og avklaringer. Samlokalisering av forvaltning og drift vil for flere saker gi raskere og bedre saksbehandling for våre kunder ved at faglige avklaringer kan tas fortløpende mellom saksbehandlerne på tvers av enhetene. Samt at vi i større grad sikrer kommunens inntekt i form av anleggsbidrag og teknisk kvalitet på kommunaltekniske anlegg som kommunen overtar for drift og forvaltning. Det åpner for dialog underveis og avklare problemstillinger underveis i saker. Det går raskere og med bedre kvalitet når vi sitter tettere og kan avklare problemstillinger underveis. Her er noen eksempler på saksområder med utstrakt samarbeid og behov for avklaringer; -Kommunen mottar nabovarsel og møter på oppmålingsforretninger på vegne av kommunen som grunneier. Samlokalisering bidrar til å forenkle samarbeidet. Dette gjelder når kommunen er grunneier og i andre saker med behov for avklaring mellom enhetene. -I forbindelse med byggesaker kommer det i de fleste byggesaker spørsmål om privat/kommunalt vann/avløp. Spesielt i randsonene rundt tettbebyggelse samt i noe mere spredt bebyggelse må teknisk forvaltning avklare med teknisk drift mulighet for tilkobling til kommunale anlegg. Samt tekniske krav i forbindelse med tilkobling. -Utbyggingsavtaler gir kommunen hjemmel til å stille krav til teknisk kvalitet, rekkefølge for utbygging og utbyggers bidrag til bl.a kommunal infrastruktur. Arbeid med utbyggingsavtaler og oppfølging av disse krever utstrakt samarbeid mellom teknisk forvaltning og drift. Prinsippvedtak for krav til utbyggingsavtaler hjemles politisk iht plan- og bygningsloven, loven som forvaltning er satt til å håndheve. Oppstart og saksbehandling av utbyggingsavtaler skal iht loven politisk behandles parallelt med tilhørende reguleringsplan. Utbyggingsavtalene inneholder bl.a krav i reguleringsplan (teknisk forvaltning), tekniske krav knyttet til vei, vann, avløp, lekeplasser mm (teknisk drift). Utbyggingsavtalene kan ved behov stille krav om anleggsbidrag knyttet til opparbeidelse/bidrag til teknisk anlegg. Innkreving av anleggsbidrag forutsetter godt samarbeid med teknisk forvaltning. -Krav til avkjørsel både i regulert/ikke regulertområde forutsetter samarbeid mellom forvaltning og drift. Med tett samarbeid blir det enklere å avklare behov for uttalelser og omfang av tekniske krav. -Dispensasjon fra byggegrense på kommunal vei må faglig vurderes i samarbeid med teknisk drift. Kan f.eks legge inn krav om at utbygger må dekke skader veivedlikehold, brøyteskader mm. Dette er eksempler på områder der teknisk drift og teknisk forvaltning må ha et utstrakt samarbeid. Med samlokalisering av forvaltning og drift vil uttalelser og faglig samarbeid kunne flettes inn i det daglige arbeidet. Samt at enhetene på en enklere og mere effektiv måte kan innarbeide dette i fortløpende felles kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid Forslag til ny struktur med begrunnelse ORGANISASJONKART FOR TEKNISK FORVALTNING Før organisasjonskart slås fast må det avklares om landbruksavdelingen skal tillegges oppgaver innenfor miljø, forurensning, klima, friluftsliv og næringsutvikling, oppgaver som i dag løses forskjellig i de tre kommunene. Samlokalisering av byggesak, plan og landbruk vil gi redusert behandlingstid i delingssaker som skal behandles etter både PBL og Jordlov, og enklere dialog i plansaker. Det er i tillegg naturlig at Landbruk og byggesak forholder seg til samme politiske utvalg. Side 4 av 13

5 Landbrukssamarbeidet med Audnedal er sagt opp gjeldende fra Prosjektstyret for Teknisk, Landbruk og kultur har kommet til at det ikke tas initiativ til noe nytt interkommunalt samarbeid med Nye Lyngdal Endringer fra tidl. strukturer / hvordan skal dette håndteres? Må lokalisere i et bygg hvor det er tilstrekkelig plass for hele forvaltningen Saksbehandler får eget kontor Utarbeidelse av kommuneplanens arealdel områderegulering og detaljregulering må gjøres av samme avdeling, dette for å få samkjørt praksis, og bygge fagmiljøet Det må være tilstrekkelig med møterom (Antall og størrelse). Plan og byggesak må være samlokalisert Arbeidsoppgaver for en ny planavdeling under teknisk forvaltning Hvilke arbeidsoppgaver har teknisk forvaltning i de tre kommunene pr. i dag knyttet til plan? Utarbeide områdeplaner og detaljplaner (alle) Saksbehandling av områdeplaner og detaljplaner (alle) Ajourføring av planregister, planbasen (alle) Utarbeide planstrategi (Mandal) Behandling av kommuneplanens samfunnsdel (Mandal) Behandling av kommuneplanens arealdel (Mandal) Temaplaner (bidragsyter) Byromsplan (Mandal) Kulturminneplan (Mandal, Marnardal, Bidragsyter) Klima og energi planer (Mandal, Marnardal) Navnutvalget, sekretær (alle) Sekretær for rådet for folk med nedsatt funksjon (Mandal) Folkehelsekoordinator (Mandal) Sykkelby (Mandal) Side 5 av 13

6 0-visjon (Mandal) Hva er ikke naturlige arbeidsoppgaver for planavdelingen til teknisk forvaltning Behandling av kommuneplanens samfunnsdel (stab) Folkehelsekoordinator (stab) Friluftsloven (landbruk?, kultur?) Sekretær for rådet for folk med nedsatt funksjon (stab) Temaplaner (stab) Utarbeide planstrategi (stab) Klima- og energiplaner (stab) Sykkelby - (stab) 0-visjon - (stab) Er det nye oppgaver som bør legges til en planavdeling? Oppgaver som har vært vurdert Dispensasjon, byggesak bør skrive sakene i samarbeid med plansak Overordnet ROS analyse bør plasseres under stab Bør navnutvalget legges under kultur? Behandling av kommuneplanens arealdel. Skal denne legges til stab eller teknisk forvaltning Sykkelby - Bør legges til rådmannens stab 0-visjon - Bør legges til rådmannens stab Friluftsliv? Dersom oppgaver skal legges til en stabsavdeling må denne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Hvem må planavdelingen i teknisk forvaltning sitte i nærheten av/samarbeide med. Må sitte i nærheten av byggesak Bør sitte i nærheten av drift Delegasjon Delegasjoner, hva kan delegeres direkte til en planavdeling, Hvilke fora bør/må plan være med i. Dersom oppgaver flyttes fra planavdelingen til rådmannens stab. Må planavdelingen være en viktig bidragsyter for rådmannens stab i arbeidet med disse oppgavene. KONKLUSJON Hva er naturlige arbeidsoppgaver i en evt. ny planavdeling i nye Lindesnes? Utarbeide områdeplaner og detaljplaner Saksbehandling av områdeplaner og detaljplaner Ajourføring av planregister, planbasen Side 6 av 13

7 Vurdering av rutiner m.m Arbeidsoppgaver ny byggesaksavdeling Dagens oppgaver Byggesaksdelen av pbl. Kapittel 19 (dispensasjoner) etter pbl. Saker etter Forurensingsloven, med noen få unntak, utslipp, forsøpling, oljetanker, gjødsellager, avfall i landbruksnæringen. Motorferdsel i utmark (Mandal) Matrikkelloven, føring av bygninger og adresser (Mandal, en byggesaksbehandler fører alle bygg i Lindesnes) Deltar i tverrfaglige arbeidsgrupper (kommuneplan, kulturminneplan..) Saker som gjelder avkjøring og avstand til kommunale veier etter vegloven (Mandal, Marnardal) Hva bør ikke avdelingen jobbe med Motorferdsel i utmark (Mandal) - Legges til landbruk Håndtering av akuttforurensing - Legges til brannvesenet? Nye oppgaver Friluftsloven? Saker etter eierseksjonsloven Tilsyn bør styrkes (både byggesak og forurensning) Antikvar? Fagperson(er) innenfor vegloven? TF, lager fakturagrunnlag i forhold til tilknytning til offentlig VA (gjøres i Lindesnes i dag), feiing? Dette bør avklares i samarbeid med drift, regnskapskontoret og matrikkel. Innhenting av veiretter (Lindesnes og Marnardal) skal gjøres av byggesak PBL 27-4 Adresser, geodata eller byggesak? Oppgaver som har vært vurdert Friluftsloven, bør den ligge til byggesak, plan eller landbruk. Sekretær for navneutvalget, bør ligge til kultur eller plan siden det er nye planer som generer nye veinavn. Forurensing, bør deler av dette legges til landbruk og drift? Seksjonering bør dette ligge under geodata, (matrikkel) Bør alle byggesaksbehandlere føre i matrikkelen (bygg og adresse) Hva med lokal kunnskap dersom forvaltningen både skal vurdere og fatte vedtak om avkjøring Bør saker etter jordloven/dispensasjon etter pbl. behandles i samme saksfremstilling? Vurderinger av rutiner 1. Fullmaktsmatrise/delegasjonsreglement; Hvilke oppgaver ønsker forvaltningsavdelingen å utføre/vedta på delegasjon? Skal alle dispensasjoner til politisk behandling, eller ønsker vi å Side 7 av 13

8 dispensere kurante saker selv? Er det nok at politisk utvalg f.eks. kun behandle klagesaker? Altså; hva skal til av delegasjon for å lage en effektiv saksbehandling? Vi anbefaler at alle byggesaker, dispensasjonssaker, ulovlighetsoppfølging og klagesaker delegeres til teknisk forvaltning. Teknisk forvaltning kan velge å løfte prinsipielle saker til politisk behandling. Administrasjonen skal være lojale mot politiske føringer, og politikerne skal vise tillitt til at administrative vedtak. 2. Byggesak sin rolle rundt kommunale avgifter; tidspunkt og ansvar for tilkoblingsavgift, utfordring med tilkoblingsavgift på seksjonerte eiendommer. TF, lager fakturagrunnlag i forhold til tilknytning til offentlig VA (gjøres i Lindesnes i dag), feiing? Dette bør avklares i samarbeid med drift, regnskapskontoret og matrikkel. 3. Saksflyt og ansvar i delingssaker med jordlov/disp./delingsvedtak. -Alt i samme vedtak, eller tre politiske behandlinger? Mest mulig i samme vedtak. Må ha samme politiske utvalg, og samlokalisering mellom landbruk og byggesak. Dersom en ikke skal være samlokalisert, må jordlovens 9 og 12 vedrørende fradeling og byggverk delegeres til teknisk forvaltning ved byggesak. 4. Utarbeide arbeidsinstruks/sjekkliste for delingssaker/byggesaker? a. Tidspunkt og ansvar for krav forutsatt i delingstillatelse: utslippstillatelse, «godkjenning» av privat drikkevann, erklæring om private rettigheter (veirett) Går klart frem i pbl 27. Ved delingstillatelsen må det stilles vilkår om at veirett er tinglyst før det kan gis byggetillatelse. b. Faktureringstidspunkt jordlov/disp/deling/oppmåling/byggesak. Se punkt 3. Dersom vedtakene ikke gjøres samtidig må det opplyses om hvilke andre fakturerer som kan påregnes. c. Melding om MB/FA til kommunale avgifter,e-skatt, brann, MAREN... Må sees i sammenheng med nytt sakssystem Arbeidsoppgaver for en ny geodataavdeling Det er i dag tilsammen 6 fagansatte i Lindesnes, Mandal og Marnardal, men flere har stillingsprosenter som faller utenfor geodatatjenestene. Det er ikke ansatt mer enn anslagsvis 4 årsverk innenfor tjenesteområdet, men det kjøpes i tillegg tjenester tilsvarende anslagsvis ett årsverk. Merk at alt dette er et veldig grove anslag. Driften av digitale fagprogrammer ligger i dag hos «Geodatasamarbeidet i Lindesnesregionen» og kommer i tillegg. Når det gjelder eiendomsmåling, har man åpenbart ikke kapasitet til å utføre tjenesten med egne ansatte i dag. Dette kan fremover løses på 3 alternative måter i nye Lindesnes; 1. bemanne med nok landmålere til å Side 8 av 13

9 utføre all måling selv, 2. kjøpe alle landmålingstjenester fra private foretak og 3. en mellomting der man har én eller flere fast ansatte landmålere og i tillegg kjøper inn landmålingstjenester ved behov. I Marnardal og Lindesnes benyttes alternativ 2 der all oppmåling kjøpes, mens Mandal benytter alternativ 3 med både fast ansatt landmåler og innkjøp av tjenester. Det er diskutert om man bør kjøpe all oppmålingsforretning/eiendomsmåling og i stedet øke kapasitet på kontorarbeidet og matrikkelføring/kvalitetsheving. Alternativt om man skal ansette enten én landmåler som både måler og matrikkelfører selv, eller tilby kurs til dagens ansatte som måtte ønske å bekle en slik stilling. Det vurderes som forholdsvis enkelt å kjøpe oppmålingsforretning av eksterne tilbydere, mens det oppleves som langt vanskeligere å få kjøpt inn eksterne matrikkelførere på timebasis. Dersom man kjøper all eiendomsmåling, vurderes det likevel som en klar ulempe at man på sikt risikerer å miste oppmålerkompetansen og dermed får dårligere mulighet til å kvalitetssikre arbeidet som leveres av eksterne landmålere. Begrunnelsen for å øke kapasitet på kontorarbeidet er for å støtte opp om bedre grunnlagsdata til digitaliseringen av kommunen. Automatisering og effektivisering av kommuneadministrasjonen er viktige tema i både intensjonsavtalen og digitaliseringsstrategien. Automatiseringen forutsetter at kvaliteten på matrikkelen og geodataene heves og det er nødvendig med flere folk på kontoret dersom man skal få gjort kvalitetsheving som monner. Geodatagruppa er ikke samlet i dette spørsmålet, og har heller ikke konkludert. Kompetanse og kapasitet på geodataoppgavene forøvrig er foreløpig vurdert som tilstrekkelig, men det vil her være et kontinuerlig behov for kompetanseutvikling Arbeidsoppgaver for en ny landbruksavdeling Jord- og konsesjonslovbehandling Boplikt, 0-konsesjon Byggetillatelser skogsveger Tilskuddsforvaltning (mange statlige ordninger) Næringsutvikling stedbunden næring/nye næringer Viltforvaltning Kontroll av jord- og skogtiltak Motorferdsel i utmark Risikovurdering (Scenarier/konsekvens/sannsynlighet/forebyggende tiltak) Dersom vi ikke blir samlokalisert vil saksbehandlingen ta lengre tid. Det kan resultere i dårligere kvalitet på tjenestene. Vi mister også fordelen med å enkelt kunne lære av hverandre på tvers av fagfeltene. Åpne kontorlandskap sees på som lite effektivt. (Arbeidsmiljø, kundevennlighet) Dersom ikke kommuneplanens arealdel blir en del av teknisk forvaltning, vil forvaltningen miste verdifull kompetanse. Side 9 av 13

10 2.3 Gevinstoversikt for ny sektor/enhet/fagområde Beskrivelse av gevinster Et større fagmiljø, og dermed mindre sårbare med hensyn til bemanning. En samlokalisering, vil kunne gi bedre saksbehandling og en mer effektiv saksbehandling. For landbruk blir det en stor gevinst ved å redusere fra tre politiske utvalg til ett. Mest mulig bør delegeres til forvaltningen Forutsetninger inkl. behov for samhandling/bistand fra andre utenfor egen sektor/enhet/fagområde Det er svært viktig å få gode rutiner for hvordan vi skal håndtere saker som berører flere enheter. Vi må fremstå som en kommune og ikke som flere ulike enheter Gevinstansvarlig Enhetsleder(e) Måleindikator(er) Kostra Risikovurdering (for at gevinster ikke kan tas ut). Se Bemanningsplan for ny sektor/enhet/fagområde Forslag til ny organisering Årsverk Kompetansefordeling og -behov mm. I forbindelse med nyansettelser på forvaltningen i de tre kommunene, har det de siste to årene vært et fokus på hva slags kompetanse Nye Lindesnes kommune har behov for. For å få en robust forvaltning må det minst være to medarbeidere som blir spesialisert innenfor det enkelte fagområdet. Dette vil gjøre forvaltningen mindre sårbare i forbindelse med sykdom og dersom ansatte velger å si opp. Nedenfor beskrives antall årsverk for teknisk forvaltning. Leder og merkantile (3) Dersom forvaltningen blir samlokalisert sammen med drift, bør en vurdere samdrift av de merkantile oppgavene, Planavdeling (6) Plan: Bemanningen børstyrkes/ økes i noen år for å rullere eldre reguleringsplaner Planarkivet må ajourføres Byggesaksavdeling (12) Dagens bemanning opprettholdes. Side 10 av 13

11 Det er to jurister ansatt på byggesak. Denne resursen bør også resten av forvaltningen kunne benytte i forbindelse med juridisk kompliserte saker. Geodataavdeling (6) Oppmåling: Bemanningen bør styrkes/økes avhengig av hvor stor del av markarbeidet som skal gjøres av kommunen. Bør økes til 7 ansatte Landbruksavdeling (5) Det er i dag 5 årsverk ved landbruksavdelingen, der 0,2 årsverk(mankalk) blir finansiert utenfra. Dette vil være tilstrekkelig i den nye kommunen. Siden samarbeidet med Audnedal trolig opphører vil det være mulig at avdelingen bidra mer på f.eks dispensasjonsaker, plansaker og øvrig natur- og miljøforvaltning Begrunnelse Endringer fra tidl. organisering / hvordan skal dette håndteres? Dersom Teknisk forvaltning selv skal utføre markarbeidet i forhold til oppmålingsforretninger, bør geodataavdelingen forsterkes med en landmåler. I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Mandal kommune ble en stor resurs av oppmåling i Mandal satt til å arbeide med dette. Dette har resultert i at store deler av markarbeidet har blitt satt ut til en privat aktør. I Lindesnes og Marnardal kommune kjøpes alt av markarbeid i dag. Skal kommunen fortsatt drive med markarbeidet, bør det være et fagmiljø innenfor landmålingen. Det bør da tilsettes en ekstra person til dette. Det er en del oppgaver som plansak under teknisk forvaltning i Mandal driver med i dag, som ikke naturlig hører til teknisk forvaltning. Dette gjelder kommuneplanens samfunnsdel, folkehelsekoordinator, 0-visjon og sykkelby. Dette er oppgaver som bør legges til rådmannens stab. Med dette må en stilling flyttes fra teknisk forvaltning til rådsmannens stab Risikovurdering 2.5 Interkommunale samarbeid og løsninger for ny kommune Oversikt tidligere samarbeid Landbruksforvaltningen, Mankalk, Geodatasamarbeidet i Lindesnesregionen Begrunnet forslag til ny løsning i egen kommunal regi eller gjennom interkommunalt samarbeid Plan for gjennomføring av foreslåtte endringer Risikovurdering Side 11 av 13

12 2.6 Digitale løsninger for ny sektor/enhet/fagområde koordinert med overordnet digital strategi Begrunnede forslag til nye områder for digitalisering (kvalitet, økonomi) Dette løses gjennom DDV Plan for gjennomføring/implementering Overordnet kostnadsestimat (investering/drift/opplæring) Risikovurdering Forutsetninger (bistand fra andre, tekniske endringer, mv.) 2.7 Plan for samordning og implementering av reglement og rutiner for ny sektor Plan for innføring Det har vært en god prosess for samordning av teknisk forvaltning i de tre kommunene. Nedenfor nevntes hva vi har arbeidet med: Felles gebyrmaler er på plass Plan er godt i gang med felles maler, ventes ferdig Byggesak skal nå begynne å lage felles maler, utkast på plass i desember Teknisk forvaltning i de tre kommunene har hatt et fellesmøte i mars 2018 og en felles studietur i september Byggesak i Mandal har fra behandlet byggesøknadene til Marnardal kommune Geodata i Mandal tegner kommuneplanen for Lindesnes kommune. Mandal kommune har overtatt saksbehandlingen for utslippssøknader i Lindesnes og Marnardal kommune Lindesnes kommune skal behandle saker etter eierseksjonsloven for Mandal kommune Fra oktober 2018 har vi begynt å gjennomføre fellesmøter der vi gjennomgår saker som skal til politisk behandling i de tre kommunene. Fellesmøter for plan fra september Begrunnelse Beskrivelse av nødvendige endringer fra dagens reglementer / hvordan gjennomføres endringene? Gebyrregulativet håndteres som en ny forskrift. Ventes å være på plass sommeren Risikovurdering Side 12 av 13

13 2.7.5 Plan for innføring 2.8 Plan for samordning av planverk for sektoren Begrunnet forslag til løsning Samkjøring av planider Begrunnelse Implikasjoner / hvordan skal dette håndteres Risiko 2.9 Innspill til implementeringsplan for delprosjektets ansvarsområder Milepæler for implementeringen Se prosjektportalen Hva må implementeres og i hvilken rekkefølge? (Tidsplan) Hvilke aktiviteter har avhengigheter til andre delprosjekter? 2.10 Samarbeid/samspill med andre sektorer/enheter/ fagområder Oversikt over hvilke sektorer/enheter/fagområder som får tjenester/bistand, og beskrivelse av hvordan framtidige «leveranser» er avstemt med disse Oversikt over hvilke sektorer/enheter/fagområder som lever tjenester/bistand, og beskrivelse av hvordan framtidige «behov» er avstemt med disse. Side 13 av 13