Innledning. Rapport plan- og næring Lister 3,

Transkript

1 Rapport plan- og næring Lister 3, Innledning Mandat plan- og næring:. Beskrive hvilke områder i porteføljen som egner seg for vertskommunesamarbeid. Status, kapasitet og kompetanse. 2. Vurdere hva det er å vinne på et mer strategisk og forpliktende samarbeid. Prioritere i hvilke rekkefølge samarbeidende bør etableres (lavt hengende frukter først / gevinstrealisering). 3. Når det gjelder temaet næring, står man her fritt til å definere det til også å gjelde andre enheter, eks. landbruk/havbruk. Deltakere plan- og næringsgruppe: - Liv Øyulvstad - leder (næring Kvinesdal). - Steinar Ness - nestleder (plan Flekkefjord). - Johan Martin Mathiassen - sekretær. - Rolf Terje Klungland (næring Flekkefjord). - Petter Rappe (tillitsvalgt Flekkefjord). - Tor Arne Eiken (plan Kvinesdal). - Kjell Olaf Halland (tillitsvalgt Kvinesdal). - Just Quale (plan Farsund). - Berber Korf (tillitsvalgt Farsund). - Patricia Hartmann (næring Farsund). Hva har vi lagt vekt på?. Lovpålagte oppgaver. Levere gode tjenester og styringsverktøy. 2. Vekstutfordringene i Lister 3. Vi skal bidra til attraktive kommuner og vekst i folketall og arbeidsplasser. Vi har foretatt en beskrivelse og vurdering av plan, samt av næring. Deretter har vi sammenstilt plan- og næring og sett på synergier ved samarbeid og samlokalisering.

2 Plan Plan har tatt utgangspunkt i de lovpålagte oppgavene. Formålet er å levere gode tjenester og styringsverktøy (planer). Plan har valgt å ta med alle arealrelaterte tjenester i sin vurdering. I tillegg til areal- og samfunnsplanleggingen omfatter det byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, deling, kart og oppmåling. Dagens ressurssituasjon (årsverk) i de 3 kommunene er vist nedenfor. Tjenester Farsund Flekkefjord Kvinesdal Sum Plan: Areal- og samfunnsplanlegging* inkl. plansaksbehandling Byggesak: Bygge- og delingssaker* Kart og oppmåling Landbruk** (forvaltning) 2 2,4 3 7,4 4 Tjenesten kjøpes 2,2 Sum årsverk 8,2 9,4 8,6 26,2 Kjøp av tjenester i 205 unntatt plan * Enkelte oppgaver er forskjellig organisert. ** Jord- og skogbruk, vilt og fisk. I tillegg kommer innkjøp av plantjenester. Omfanget varierer strekt fra år til år avhengig av planaktiviteten. Den enkelte kommune har vurdert tjenestene i forhold til: Sterke og svake sider (hva er kommunen god på / mindre god på i dag?). Fordeler og ulemper med en felles vertskommune i forhold til dagens situasjon. Vurderingene viser små forskjeller mellom kommunene og er oppsummert nedenfor. Sterke sider i dag God kompetanse God lokalkunnskap Tett på pol. og adm. ledelse God brukertilgjengelighet 3 3 Svake sider i dag 2,5,5,6 Lite og sårbart fagmiljø Mangler noe spisskompetanse Den største utfordringen er de små og sårbare fagmiljøene. Selv om kompetansen er god, er den i stor grad personavhengig, og derfor sårbar. De små fagmiljøene er også sårbare på kapasitet. Midlertidig nedsatt kapasitet kan resultere i tap av gebyrinntekter, et dårligere omdømme osv. Manglende spisskompetanse er en mindre utfordring siden den kan kjøpes ved behov. Men kjøp av disse tjenestene har også sine svake sider i og med at man ikke får bygd opp egen spisskompetanse, og at det kan være ressurskrevende å benytte ekstern konsulent. Kommunenes vurdering av fordeler og ulemper med en felles vertskommune i forhold til dagens situasjon og hvor alle tjenestene ovenfor inngår er vist i tabellen nedenfor. 9,5 4,5 4,8 Fordeler med en felles vertskommune Styrket fagmiljø Mer allsidig kompetanse Bedre rekrutteringsmuligheter Enhetlig planutforming og saksbehandling på tvers av kommunene Synliggjør felles planutfordringer på tvers av kommunene Nye synergieffekter, se tabellen nedenfor Ulemper med en felles vertskommune Større avstand til politisk og adm. ledelse Kommunene mister muligheten til egen prioritering av ressursene Mindre brukertilgjengelighet Mindre lokalkunnskap Mister synergieffekter ift andre fagområder Mindre tverrsektorielt samarbeid 2

3 Ulempene med mindre brukertilgjengelighet kan sannsynligvis avbøtes med etablering av. linjetjeneste i servicekontorene og mer bruk av elektroniske verktøy (søknader). Kommunene har foretatt en felles vurdering av synergieffektene med en samlokalisering. I tabellen nedenfor er synergieffekter rangert fra A(stor) til E(liten). De største synergieffektene er vist med grønn farge (mørk grønn=størst synergi). Middels stor synergi er vist med gul farge. De minste synergieffektene er vist uten farge. Tjeneste Deling Landbruk Utredning Deling Landbruk Regelstyrt Politisk Digitalisering Utredning Areal- Samfunn- Plansaks- byggesak byggesak planlegg. planlegg. behandl. C D E E C E C D D Oppmåling Regelstyrt byggesak Politisk byggesak Digitalisering Arealplanlegging Samfunns planl. Plansaksbehandl. Oppmåling C B A A E E D E D D B E B D D B D B E A E A D E C E D E A B A D D B D B C E D D D D A D B E E D E D D A A A C D B C B A A B A D E D E D D A B A D D B D B B A A A Tabellen viser stor synergieffekt av å samle plantjenestene og tilsvarende stor synergi av å samle byggesak. En samling av plan og byggesak gir mindre synergieffekter. De tjenestene som er enklest å slå sammen (lavt hengende frukter) er rene fagtjenester. Eksempler på dette er: Plan: Kartlegging, digitalisering, utredninger og analyser. Oppmåling: Fysisk oppmåling. Eksempler på mer høyt hengende frukter: Kommuneplanlegging. Regulering. Byggesak. De høyt hengende fruktene kan bli lavt hengende med en felles politisk nemd. 3

4 Næring Næring har tatt utgangspunkt i vekstutfordringene i Lister 3 og hvordan næring kan bidra til attraktive kommuner og vekst i folketall og arbeidsplasser. Næring har valgt å ta med alle næringsrelaterte tjenester i sin vurdering. I tillegg til ordinær næring omfatter det landbruk og havn. Dagens ressurssituasjon, sett i forhold til hvor arbeidsgiveransvaret ligger er vist i tabellen nedenfor. Organisering Farsund Næring Landbruk* (næring) Havn Flekkefjord Næring Landbruk* (næring) Havn Kvinesdal Næring Landbruk* (næring) Havn Årsverk ansatt i kommunen 0,7 2,8 0,4 0,25 Årsverk som ikke er ansatt i kommunen (ansatte i lokale selskap) Kommunens årlige kjøp av tjenester fra lokale selskap 2, , , Kommunalt kjøp / samarbeidsavtaler med LN, VS, Havn Lister 4, ByReg, Lister Friluftsråd Sum 9,5 5, * Jord- og skogbruk, vilt og fisk Næring har foretatt en felles vurdering av: Sterke og svake sider i dag. Fordeler og ulemper med en felles lokalisering i forhold til dagens situasjon. Vurderingene er oppsummert nedenfor. Sterke sider i dag Nær kunden Nærhet til egne politikere «Alle» lokalt får være med i styringen Lokal kunnskap Svake sider i dag Små og sårbare fagmiljøer uten nødvendige muligheter for fordyping og spesialisering Delt lokalisering og ledelse Begrensede muligheter for å være proaktive og strategiske aktører Uklar rollefordeling i Lister 6-samarbeidet «Konkurranse» om lokalisering i stedet for helhetstenking og faglig fokus For lite integrert med plan og landbruk Den største utfordringen er «Konkurranse» om lokalisering i stedet for helhetstenking og faglig fokus. Det er også en stor utfordring med små og sårbare fagmiljøer og begrensede muligheter for å være proaktive og strategiske aktører. Næring sin vurdering av fordeler og ulemper med en felles lokalisering i forhold til dagens situasjon og hvor alle tjenestene ovenfor inngår er vist i tabellen nedenfor. Fordeler med en felles vertskommune Styrket fagmiljø Bedre og mer allsidig kompetanse Bedre rekrutteringsmuligheter Bedre styring og måloppnåelse Mer proaktive Fagfokus i stedet for lokaliseringsfokus Ulemper med en felles vertskommune Mindre lokal tilhørighet Større avstand til politisk og adm. ledelse Mindre brukertilgjengelighet 4

5 Ulempene med mindre brukertilgjengelighet kan sannsynligvis avbøtes med etablering av. linjetjeneste i servicekontorene og mer bruk av elektroniske verktøy. Næring har også foretatt en vurdering av synergieffektene med samlokalisering. Vurderingen viser stor synergieffekt på de fleste områder. De tjenestene som er enklest å slå sammen (lavt hengende frukter) er: Reiselivstjenester. Felles reiselivsstrategi / -plan. Digitalisering av tjenester. Koordinering av info med Servicekontorene. Markedsføring av næringsområder. Strategi for næringsområder og planlegging av næringsarealer. Grønne datasentre mer felles proaktive. Tettere samarbeid mellom plan og næring. De mer høyt hengende fruktene er: Sammenslåing av næringsselskapene i de 3 kommunene. Handelssamarbeid Sterk lokal tilknytning. Felles kontorsted for plan og næring. Kommunesammenslåing Lister 3. Næring påpeker følgende: Det er utfordrende å dele opp næringstjenestene at noe skal inngå i en vertskommunemodell og noe ikke. Alle tjenester bør inngå i en vertskommunemodell med politisk nemd. For å oppnå de høyt hengende frukter ser næring det nødvendig med full kommunesammenslåing. 5

6 Plan og næring Utgangspunktet for et samarbeid mellom plan og næring er de store vekstutfordringene vi står overfor i Lister 3. For nærmere beskrivelse av utfordringsbilde henvises det til Regional attraktivitetsanalyse for Lister 204 og 205 utarbeidet av Telemarksforskning, strategisk næringsplan for Lister, samt VINN planen (regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder ). Plan og næring har gjennomført en forventningsavklaring til hverandre. Den viser at de to er forskjellige. Mens plan er mest forvaltnings- og konsekvensorientert, er næring mer utviklingsorientert. Det er først og fremst i den strategiske planleggingen (kommuneplanleggingen) at plan og næring møtes og vil kunne dra nytte av et samarbeid. Sammen vil plan og næring kunne utgjøre en drivkraft til vekst i Lister. For å skape vekst må regionen være attraktiv for bosetting, besøkende og nye næringsetableringer. Kommunene i Lister 3 er forskjellige mht. attraktivitet, men sammen utgjør de en god helhet. For å løfte frem denne helheten, er det nødvendig at kommunene samarbeider tett både om planleggingen og tilretteleggingen for en mer attraktiv region. En felles plan- og næringsavdeling vil kunne fremme regionenes attraktivitet på en bedre måte enn hva den enkelte kommunene kan hver for seg. Visjon: Plan + Næring = Drivkraften til vekst i Lister. En felles plan- og næringsavdeling kan omfatte: Næring. Landbruk. Havn. Kartlegging, digitalisering, utredninger og analyser. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Fordeler og ulemper med en felles plan- og næringsavdeling: Fordeler for regionen Pådriver ift samfunnsutviklingen Felles strategisk planlegging (næringsutvikling, samfunnsutvikling og arealutvikling) Styrket fagmiljø Bedre og mer allsidig kompetanse Bedre rekrutteringsmuligheter Bedre styring og måloppnåelse Mer proaktive Fagfokus i stedet for lokaliseringsfokus Ulemper for den enkelte kommune i forhold til dagens situasjon Sentralisering Større avstand til politisk og administrativ ledelse og til brukere Mister synergieffekter ift andre fagområder Mindre tverrsektorielt samarbeid Mindre lokalkunnskap Kommunene mister muligheten til egen prioritering av ressursene 6