Punkt A, sak 03/07. Referent: Thomas André Syvertsen SP-AU

Transkript

1 Punkt A, sak 03/07 Referent: Thomas André Syvertsen SP-AU Tilstede: Guro (OSU), Rine (JSU), Sveinn (RSU), Junjie (HFSU), Erik (UVSU), Stian (MSU), Heine (SVSU), Ingvild (SVSU), Lina (SP-AU) og Thomas (SP-AU). Ex. phil: Mange motforestillinger til faget på MatNat. Lokal exphil variant kanskje? Under middels, det mister poenget når det kan tas mot slutten. Mange har ikke mulighet til å ta det før etter fjerde semester. Foreleserne på MatNat ønsker at studentene skal få grunnlaget i sitt eget fag først, og heller ha et filosofisk tilsnitt midt i studiene. Tidlig exphil kan avskrekke studenter i starten av studieløpet. Man oppfatter exphil som et hvileskjær. Det kan være lurt med mer vitenskapsfilosofi. Elendige seminarer. En gjennomgang av originaltekstene alene er lite givende, man får ikke noe igjen. Man bør lære å skrive og lære å lese akademisk pensum. Det er for mye fokus på originaltekster og for lite filosofipensum. Vanskelig å lære linjer. De går glipp av vesentlig tenkning selv hos de store tenkningene. Og tekstene er elendig oversatt. Bare Oslo kjører det fokuset på originaltekster, dette setter ikke exphil i perspektiv. Vi må tenke gjennom hva vi vil med exphil. Det har kun direkte faglig nytte for HF og SV. En må synliggjøre behovet for exphil. Mange er ikke motivert til å ta exphil, de som er det har alle forutsetninger for å gjøre det. Man bør kunne presentere stoffet selv. Litt under middels engasjerende å gå på de obligatoriske gruppene, de virker som om de er lagt opp for de uten noe arbeidsdisiplin. Man oppfatter det som et sted som man kan lære noe. Mer fagspesifikt stoff, mer innspill i fagspesifikk vitenskapshistorie. Kun etikkdelen er interessant for profesjonsutdanningene. Det kan tendere mot for mye undervisning. Studentene i dag klager mer over exphil. Hva er grunnen til dette? Individuell tilrettelegging av studier og eksamen. Positiv tilbakemelding for tilstandene på OD og TF, sakene SP har oppe er fra JUS. Lina har ikke fått noen spesielle tilbakemeldinger og at studentene virker gjennomgående fornøyde. Men vi ønsker en høring av reglene når de kommer. JUS mener det har bikket for langt i visse tilfeller. PC for å ha skrevet for stygt på eksamen. Det er viktig å slå ned på forskjellsbehandling. Er legeerklæring alene greit for tilrettelegging? Spørre fakultetene om hvilke typer søknader som kommer inn? Hvem søker tilrettelegging og hva søker de om og får de det? Det må hentes inn informasjon fra fakultetene. Man bør kunne ha like rettigheter i forhold til sykdom, graviditet og fødsel. Det må kunne finnes lokale varianter, fagene er forskjellige. Holder det med minimumskrav ved sykdom og graviditet? På JUS har du ikke utsatt eksamen ved sykdom engang. På 3. og 4. semester. Man bør få til minstestandarder. Programrett På MatNat mister man mulighet til å ta master hvis en leverer for sent. Ved sykemelding kan en kanskje få utsatt seks uker. På informatikk leverer man ved tiden eller får stryk ved kort oppgave, ved lang oppgave er man mer fleksibel.

2 På Statsvitenskap står det positivt hvis du lever på normert tid. Og det står hvis du ikke leverer innen normert tid. På sos.ant., mister en veileder, og en må levere etter et halvt år. På JUS får en også kun veiledningstiden innenfor normert tid. Lina: Det er ikke innlysende at alle skal ha identiske regler for studieprogresjon. Lina har inntrykk av at det strammes inn. Man bør snakke om minstekrav. Ikke tvinge fakultetene til å endre gode ordninger. Masterordninger når skal det begynne å røyne for studieretten? SVFF/ SVSU Saka. SV kjører saken opp mot SiO studentliv og VT. Hvilken rolle skal SiO ha? På MatNat har en tilgang til lokaler i foreningene. Så der har det aldri virket som et problem. Kjellerstyret på MatNat er stort sett basert på frivillighet, selv om de tar seg like godt betalt som SVFF. Uglebo er flinkere til å inkludere utvalgene. Det er viktig at kjellerne skal jobbe for fakultetene og ikke for hele UiO. Og må tenke på det beste for fakultetets studenters sosiale velvære. Kjellerne må kunne få kompensasjon for å stille opp for utvalgene. Og interne bør få bedre pris enn eksterne. Robin spiller inn at SiO studentliv ikke har noen formell rolle i dette, dette er et kjellerinitativ. Hva skal vi gjøre i saka? Man trenger ikke gjøre noe direkte med studentkjellerne. Vi angriper problemstillingen i feil retning. Hindringer for organisering av sosiale tiltak bør fakultetet ha lokaler til sosiale aktiviteter. Kan fakultetene kreve ting fra fakultetsforeningene? Fakultetsforeningene driver pub, ikke veldedighet.

3 Punkt B, sak 03/07 Referat fra HF-seminar Tid: 5. mars 2007 kl Sted: Rom 1226, NHA Tilstede: studenttillitsvalgte, instituttledelse, dekanat, fakultetsdirektør, fakultetssekretariat og studieseksjon ved HF (ca. 30 personer) Dekanen Trine Syvertsen åpner seminaret. Dekanatet ønsker å involvere studenter mer og tidlig i store saker ved HF. Om det er ønskelig vil det bli arrangert slikt halvdagsseminar i begynnelse av hvert semester. Dagens seminar er todelt, den første delen skal dekanatet gå igjennom store saker i 2007 (ca. 1,5 timer), og den andre delen skal HFSU ta opp saker som angår studenter ved HF (ca. 1,5 timer). Agenda: Store saker 2007 ved dekanat 1. Studier kvalitetssikring ved HF 2. Store forskningssaker 3. Faglige prioriteringer 4. Internkommunikasjon deltakelse Andre saker ved HFSU 1. Samarbeid mellom studenttillitsvalgte og program/institutt/fakultet 2. Informasjonsflyt Studiedekan Gro Bjørnerud Mo presenterer kvalitetssikring ved HF. Rammer for kvalitetssikring er bestemt av NOKUT, UiO og HF. Mange føringer kan HF ikke påvirke, likevel har HF et visst handlingsrom. Gjennom evalueringer skal kvaliteten på programmer, emner og læringsmiljøet sikres. Studenter har en aktiv rolle i kvalitetssikring, dvs. ved å delta aktivt i evaluering. HF har laget egne rutiner og utarbeidet egne skjemaer tilpasset lokale behov (ved HF). Evaluering skjer hovedsakelig periodisk, men også midtveis for emner. Det er høy studentdeltakelse (over 45%) i de årlige evalueringene for programmer, rapportene har høy kvalitet. Periodiske evalueringer for emner er varierende både når det gjelder deltakelse og kvalitet. Det blir nevnt at de vitenskapelige ansatte ikke er begeistret for mengden av rapporter, og noen ikke vet hvor rapportene skal videre i systemet. Det blir konkludert på møtet at rapporter må forandres i systemet slik at de brukes til forbedring. Studenter nevner også at midtveis rapport for emne er viktig siden foreleser har mulighet til å forbedre emne før semester er over. I arkeologi prøver man ut å gjøre evaluering ved hjelp av studentevalueringsgrupper. Gruppene kan gi tilbakemeldinger gjennom fagutvalget slik at anonymiteten til den enkelte student kan ivaretas. Trine Syvertsen presenterte resten av sakene. HF ønsker å satse tungt for å ta vare på forskningsmiljøene sine ved å bedre integreringen av Ph.d.- og masterstudenter. Ph.d.- kandidater skal få bedre mottak og veiledning. Masterstudenter skal trekkes inn i forskningsprosjekter som for eksempel forskningsassistent. HF skal også evaluere gjennomføringsstipend for Ph.d.-studenter. Studenter nevner at det er lurt å lære noe fra Mat.Nat. angående masterstudiet som er knyttet til et forskningsprosjekt. Det vil ikke koste noe særlig å få masterstudenter til å skrive oppgaver som brukes i prosjekter, og det vil gi en forsmak på forskning og bidra til bedre rekruttering til forskningsmiljøene.

4 Trine Syvertsen forteller at faglige prioriteringer har tre faser; langsiktige forskningsprioriteringer, tverrfakultære prioriteringer og langsiktige studieprioriteringer. Studenter involveres igjennom møter i programråd, instituttstyre og fakultetsstyre. Forskningsdelen er i ferd med å avsluttes og neste delen er tverrfakultære prioriteringer. En av grunnene til prioriteringer er knyttet til ansettelsesforholdet ved HF. Til 2010 vil det være ca. 80 ledige vitenskapelige stillinger på grunn av avgangsalder, og til 2015 vil det være ca. 165 stillinger. Det gir store muligheter til å prioritere fagområder og se hva HF vil satse mer på. Prosessen har vært en runde i instituttene, men flere instituttene hadde flere visjoner enn reelle prioriteringer, altså å prioritere noe opp og noe ned i forhold til ansettelser. Dette jobber instituttene med og det vil vedtas på fakultetsstyre senere i våren. Tverrfakultære prioriteringer gjelder først og fremst tverrfakultære felt med følgende kriterier, høy forskningsmessig kvalitet, kompetente entreprenører (også yngre forskere), stor samfunnsmessig betydning og fornyelse av fag, forskning og samarbeidsrelasjoner. 13. mars vil HF arrangere et åpent seminar for alle ansatte og studenter mellom om forskningssatsning ved HF. Alle er invitert. Internkommunikasjonen ved HF skal styrkes. Dekanatet ønsker å arrangere flere dialogmøter eller halvdagsseminar som dette mellom studenttillitsvalgte og institutt-/fakultetsledelse. Informasjon om praktiske forhold, flytting, oppussing mv., skal bedres. Flere synlig plakater kan være en av løsningene. Studentrepresentanter på HFSU vil bli invitert på ledermøtet når store studiesaker behandles. HFSU har også bedt dekanatet om å få både innkalling og referat fra ledermøte som holdes på tirsdagene. HFSU ønsker også å ha mulighet til å komme på ledermøte dersom HFSU mener sakene som behandles gjelder studenter. Ledermøte ønsker fortsatt å bruke møte som et sted instituttledelse kan snakke fritt om forskjellige utfordringer, men er positiv til forslagene fra HFSU. Studenter vil også bli invitert til prosjektarbeid rundt store saker. Leder for HFSU Junjie Cao takker først initiativ til fakultetsledelse for et slikt seminar. Det er en fin måte å få en dialog mellom studenter og ansatte ved HF slik at samarbeid kan bli enda bedre. Å ha et velfungerende studentutvalg på alle nivåer ved HF vil program/institutt/fakultet tjene på. Godt samarbeid mellom studenter og ansatte vil styrke institusjoner og forbedre læringsmiljø og arbeidsmiljø. Det er selvsagt studentenes ansvar å drive med studentaktivitet, men institusjonene bør være behjelpelige for å styrke studentdemokratiet. Utvalgene skal sammen med institusjonene skape et bra miljø. Programkonsulentene bør for eksempel ha et møte med programutvalgene i begynnelse av hvert semester slik at kontakt etableres. Utvalgene kan også få en nødvendig informasjon/opplæringsrunde via konsulenter. HFSU er interessert i å være med å bidra til å skape velfungerende studentutvalg ved HF. Det stilles spørsmål til hvordan faglige og sosiale midler kan brukes. Per i dag skal utvalgene søke midler til forskjellige arrangementer. Programkonsulentene ønsker å ha en viss kontroll slik at midlene kan brukes jevnt over året. Det kommer også forslag om utvalgene kunne ha en bestemt sum som utvalg kan disponere fritt selv. Det er programkonsulentene positive til og ønsker å invitere studentene gjennom HFSU til et møte slik at mulige løsninger kan diskuteres. Junjie Cao innleder problemstilling rundt informasjonsflyt ved HF. HF er et stort fakultet med litt uoversiktlig struktur. God informasjonsflyt er derfor viktig. Når informasjon kommer ut, er det lettere å samarbeide. Opplegget studieseksjon og HFSU samarbeider med på fagkritisk dag, er et godt eksempel. Det blir nevnt i salen at informasjon bør komme fra flere kanaler. Regelmessige og uformelle møter mellom program/institutt/fakultet og studenttillitsvalgte vil

5 være veien å gå for å forbedre informasjonsflyten. Å informere og inkludere studenter tidlig i behandlingsfase vil bidra til bedre løsning og et godt samarbeid. Når studenter får informasjon, vil det også styrke engasjement blant studenter. Å føle at studenter blir hørt, er viktig for et velfungerende studentutvalg. Til slutt avslutter Trine Syvertsen med evaluering av seminaret. Det har vært et bra seminar med mange gode og nyttige innspill fra alle deltakerne. Studentene er veldig fornøyd med initiativet og ønsker å fortsette med opplegget i fremtiden. Det er ønskelig å få flere ansatte fra instituttene med på slike seminarer. HFSU

6 Punkt C, sak 03/07 Notat fra møte i rådet for studiesaker 8. mars 2007 Orienteringssaker Orienterinssak c: Opptak til masterprogrammene. Studiedekanen påpekte at noen program har mange bachelorstudenter men rekrutterer få til masterprogrammet. Orienterinssak e: Karakterfordeling for HF høsten 2006 fordelt på fag. Den varierende praksisen i karakterfordelingen innad på HF og forskjellen mellom HF og andre fakulteter ble diskutert. Dette gjelder særlig på masternivå, hvor hovedtendensen er at ikke hele skalaen blir brukt. Musikk- og medievitenskap ble trukket frem som to fag som i stor grad har en normalfordelt karaktergivning også på master. Det ble påpekt en del murring blant studentene der, fordi dette blir oppfattet som svært streng sensur, særlig siden dette er to av fagene det er vanskeligst å få opptak på (Maasø). Det ble også påpekt at det oppfattes som vanskelig å normalfordele for en populasjon hvor studentene i utgangspunktet må ha B for å bli tatt opp (Refsum). Sak 2/2007: Studierådets mandat Studiedekanen orienterte om at mandatet var blitt tatt opp som sak i fakultetsstyret, men at dekanatet hadde blitt bedt om å utrede et nytt forslag. Det har kommet frem at å gi rådet innstillende myndighet strider mot normalreglene for fakultetet. Noe nytt forslag for mandat var ikke utarbeidet. Men studiedekanen så for seg to alternativer. Enten å beholde gjeldende mandat, eller å sette i gang en større prosess for å endre normalreglene. Sistnevnte vurderte hun som lite aktuelt. Hun ønsket likevel innspill på om rådets medlemmer ønsket å beholde det gamle mandatet eller vedta det nye, eventuelt forslag til endringer av det nye. Rådets rolle som rådgivende organ for studiedekanen ble diskutert. Med forslaget til nytt mandat vil rådet, og hvilke saker det forelegges, bli mer fleksibelt (studiedekanen). Det har vært vanskelig å rekke å behandle alle saker i rådet. Problemet med at studentene ikke er representert i andre fora ble påpekt. Derfor har vi ikke samme mulighet til å komme med innspill i beslutningsprosessen som andre grupper. Dette poenget var det stor forståelse for (Skramstad, Eitrem, studiedekanen). Det ble også påpekt at studierådet i mange saker får seg forelagt sakene så sent at eventuelle innspill føles som fånyttes (Maasø). Forrige møte hvor fakultetets årsplan ble diskutert ble trukket frem som eksempel (Hansen). Sak 3/2007: Kvalitetssikringssystemet ved HF Ulike sider ved kvalitetssikringssystemet og evalueringsprosesser ble diskutert, herunder rapportutforming, underveis- og sluttevalueringer samt tilsynssensorer. Evalueringer av veiledning ble trukket frem som et viktig tiltak som skjer i liten grad (Skramstad, Maasø, Hansen). Studiedekanen slo fast at underveisevalueringene må forankres mye bedre. I tillegg hadde det vært mulig å bruke intervjubasert evaluering i visse tilfeller.

7 Eventuelt Turid Henriksen tok opp at normene for undervisning, pensum og vurdering ved fakultetet bør tas opp til revidering. Ingrid Eitrem Tor Ivar Hansen

8 Punkt D, sak 03/07 Notat fra seminaret HF fram mot 2017, 13. mars 2007 HF fram mot 2017: - generasjonsskiftet; 54 % av de vitenskapelig ansatte vil gå av innen 2017 hvis de går av ved fylte 67 år (stort hvis) - ved bevilgninger vil det bli gitt litt mindre til lønn og litt mer til drift - de faglige prioriteringene skal bygge på instituttenes stillingsplaner og diskusjoner, men også mer overordnede strategier o HF er mer enn summen av instituttene Sesjon 1: Store prosjekter utfordringer og føringer Christel Fricke (IFIKK): - leder ved det nye SFF-senteret Centre for the Study of Mind in Nature - snakket om å bygge opp forskningssentre og miljøer - bra forskningsvilkår ved HF: vitenskapelig ansatte ikke overlesset med forelesningsansvar - forskningsområde for senteret: normativitet og menneskelig agency - graduate school viktig del av senteret, men de forskjellige master- og PhDstudentene skal ikke jobbe tverrvitenskapelig - Har til nå nytt godt av IFIKK s administrasjon, vil etter hvert få egen administrativ ansatt - Problem: lokalisering og lokaler o Håper at dette vil ordne seg Even Lange (IAKH): - om oppdragsforskningens muligheter - Hva er oppdragsforskning? Et definisjonsspørsmål o for eksempel fra forlag, departementer, private bedrifter o en del oppdragsforskning allerede ikke spørsmål om det skal utføres, men hvordan - kan fylle perioden etter avlagt doktorgrad - Farer ved oppdragsforskning? definitivt, men det overskygger ikke viktigheten av oppdragsforskning - kan skje på instituttnivå og fakultetsnivå, men bør samordnes og administreres sentralt Espen Ytreberg (IMK): - hvordan bygge forskningsmiljøer - ny modell for forskningsmiljøer; tettere samarbeid og fellesskap o tettere arbeidsprosess o samarbeid i alle faser - krever annen organisering enn løse paraplyprosjekter Diskusjon: - må våge å tenke stort - gode forskningsvilkår ved HF tross alt

9 Sesjon 2: Fornyelse og faglig bredde Karl-Gunnar Johansson (ILN): - om gamle forskningsfelt i nye tider - studiet av norrønt språk i Norge: både bredde og dybde o særegent i Norge - norrønt var lenge et nasjonsbyggende emne, men ikke lenger o trenger fornyelse o et lite emne må allikevel bevare sin identitet - kontinuitet i faget, må vite rammene 3-4 år fram i tid - må bygge opp kunnskap for fremtiden kunnskapen skal kunne brukes i lang tid Knut Stene-Johansen (ILOS): - Tverrfaglighet eller faglig tverrhet? - Tverrfaglighet må baseres på faglig selvforståelse o Kan da lettere se tverrfaglige kontaktflater - Samfunnsrelevans - Ikke et poeng å unngå ulikheter og kontroverser, men må anerkjenne dem - Trenger både unge og erfarne forskere o Heterogene forskningsmiljøer Dag T. Haug (IFIKK): - språklig mangfold - om fordelene med å tilby mange språkfag på fakultetet o samarbeidseffekter o nyttig for norsk språkforskning - språkfagene må gjøres relevante også for andre fagmiljøer Diskusjon: - den etterfølgende diskusjonen dreide seg mye om skillet mellom fagområder - reorganiseringen av HF ble også berørt i diskusjonen Linn Marie Krogsrud

10 Punkt G, sak 03/07 Status for HFSU-vedtak i 2007 Junjie Cao: JC Tor Ivar Hansen: TIH Thomas André Syvertsen: TAS Therese Foldvik: TF Knut Kasbo: KK Ingrid Eitrem: IE Linn Marie Krogsrud: LMK Wenche Åsheim: WÅ Saker Ansvarlig Status Sak 24/06 Studiefri i skoleferiene JC Ikke start Sak 31/06 Vitenskapsbutikken TAS Underveis Informasjon om lesesalsplasser etter oppussing TAS??? Sak 04/07 samarbeid med Filologen TIH OK Informasjon om distribusjon av sakspapir til rådet for TAS??? forskningssaker Sak 14/07 Fagkritisk dag Alle???

11 Sak 16/07 Foreløpig saksliste til 27/3 1. Studentspeilet 2. Læringsmiljøprisen 3. Bokskap 4. Fristasjonsavtaler; Hvilke avtaler har dere med fakultetene har dere når det gjelder nødvendig drift? (kontorlokaler, pcer, kontorrekvisita) Både medisin og sv har tatt opp dette med oss. 5. Studentkjellerne Studentspeilet Bakgrunn En institusjonsomfattende undersøkelse av studentenes tilfredshet, studievaner og læringsmiljø generelt er en del av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Studentenes tilbakemeldinger er en indikator for å illustrere virksomheten, og ved å gjennomføre tilfredshetsundersøkelser på en systematisk måte kan både kvalitetssvikt og god praksis i studiene fanges opp. Studentspeilet er en institusjonsomfattende tilfredshetsundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av Oppdragsgruppen ved PFI på oppdrag fra Studieavdelingen for første gang i Læringsmiljøutvalget vedtok i 2005 at undersøkelsen skulle gjentas om to år, og at frekvensen deretter vurderes. Undersøkelsen gjentas derfor nå våren Undersøkelsen er institusjonsomfattende, men det er også et mål at undersøkelsen skal være nyttig på fakultetsog programnivå. Resultatene av undersøkelsen i 2005 fikk mye medieomtale, og det var generelt stor interesse rundt undersøkelsen. For å sikre sammenlignbar informasjon vil spørreskjema, tidspunkt og utvalg være det samme som i Resultatene av undersøkelsen skal brukes til å forbedre læringsmiljøet og studiekvaliteten ved UiO. Det vises også til e-post av 1. mars 2007 og sak O.8-06 D om Studentspeilet i Studiekomiteen 23. november Gjennomføring Spørreskjemaet vil distribueres elektronisk og sendes ut i perioden 13. mars -17. april. Forespørsel om å delta i undersøkelsen, inkludert lenke til spørreskjema, sendes til studentenes UiO e-postadresse. Forespørselen og spørreskjema sendes ut både på norsk og engelsk. En kritikk ved gjennomføringen av Studentspeilet i 2005 var at undersøkelsen kolliderte med noen fakulteters egne undersøkelser. Studieavdelingen har gjort sitt beste for at fakultetene har blitt gjort kjent med datoer på en tidligere tidspunkt, og har også hatt mulighet til å melde inn eventuelle egne undersøkelser. Ingen undersøkelser er meldt inn. Undersøkelsen gjennomføres i tråd med UiOs retningslinjer for personvern og den er også meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Informasjon om hvordan personvernet sikres vil være tilgjengelig i e-postforespørsel som studentene mottar. Informasjon om Studentspeilet er tilgjengelig her:

12 Foreløpige resultater fra Studentspeilet vil foreligge innen utgangen av juni Disse vil offentliggjøres på Studentspeilets nettsider slik at fagmiljøene kan gjøre seg nytte av dem. Svarprosent I 2005 var svarprosenten 22.4 %, som tilsvarte 6064 studenter. Det er ønskelig å øke svarprosenten betraktelig i årets undersøkelse. For å få til dette er det viktig at enhetene både informerer studentene om at undersøkelsen er tilgjengelig på deres UiO e-post adresse i perioden 13. mars-17. april, samt oppmuntrer (på forelesning, obligatorisk undervisning osv) studentene til å delta. Jo flere studenter som svarer lokalt, jo mer nytte vil programmene få av undersøkelsen. Forutsatt at svarprosenten er tilfredsstillende, vil det være mulig å bestille flere analyser fra Oppdragsgruppen som gjelder egne programmer. Dette finansieres av enhetene selv. Informasjonsspredning En informasjonskonsulent vil ta kontakt med enhetene ift til spredning av informasjon, oppslag etc. Ta kontakt med Oppdragsgruppen ved PFI ved Jonas Hultman på og studentspeilet@uio.no dersom det er noen spørsmål rundt undersøkelsen. Utlysning av Universitetsstyrets tre priser: Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen 2007 Vi vil med dette lyse ut Universitetsstyrets tre priser for Vi ber fakultetene, sentrene og museene om å videreformidle utlysningen til institutter eller tilsvarende underliggende enheter, samt til programområdene, studentutvalgene og fag-/programutvalgene. I følge statuttene er fristen for å komme med forslag på kandidater 15. februar. Forslagene sendes til det aktuelle fakultetet, senteret eller museet. Vi ber om at det utarbeides 1 sides framleggsnotat med vedlegg. Vi vil understreke at det er enhetenes oppgave å kontrollere at forslagene er begrunnet og dokumentert i henhold til statuttene, jf 8.4, 9.5 og Statuttene ligger på nettadressen: Frist for å sende innkomne forslag til universitetsdirektøren er 1. april. Kandidatens navn er unntatt offentlighet inntil Universitetsstyret har fattet vedtak om hvem det er som skal få prisene. NY UTLEIEORDNING FOR UGLEBO FRA VÅREN 2007 Timelønnsatser: Skjenkemester og vakt: kr 120,- per time

13 Dj, bar og dør: kr 115,- per time Helgetillegg: kr 200,- per pers Veiledende pakker og mistekrav for folk på jobb: Antall besøkende: Personer på jobb: ansvarlig, 1 vakt, 1 dør ansvarlig, 1 vakt, 1 bar, 1 dør ansvarlig, 2 vakter, 1 bar, 1 dør Ansvarlig og vakt(er) må være FFs egne folk, bar og dør kan leietaker stille med selv hvis de ønsker det. I så tilfelle så skal det skrives på kontrakten hvor mange de stiller med selv. Edruansvarlig forplikter seg uansett å hjelpe til bak baren når det trengs. Hvis leietaker ønsker å bruke vårt musikkanlegg så må Dj leies fra Filologisk Forening. Hvis ikke Dj leies fra oss, så må leietaker ta med egen mp3-spiller eller bruke allerede eksisterende spillelister på macen. Hvis antall besøkende overskrider forventet besøkstall, så forbeholder FF seg retten til å kalle inn ekstra personale (som også skal få timebetalt etter gjeldende satser) eller at døren stenges, dvs at kun det antall besøkende som er forventet slippes inn i lokalet. Arbeidstid (som man må forplikte seg til på kontrakten): Kl eller kl 19 02, pluss en times vask (alle på jobb vasker for en time med timelønn). Dette er standard tidene, ønsker man kortere åpningstid avtales dette med utleieansvarlig når man skriverunder kontrakten. Overtid må avtales enten på forhånd eller med ansvarlig på dagen. I tilfeller der ansvarlig mener det trengs mer enn en times vask, så legges dette til på timelistene. Hvis leietaker ønsker å vaske selv så må dette avtales på forhånd med utleieansvarlig. Leietaker forplikter da å stille med edrue vaskefolk, og ansvarlig skjenkemester skal ha timebetalt for den tiden det tar å vaske. I tillegg skal ansvarlig skjenkemester ha betalt for en time før arrangementet starter pga forberedelser. Admninistrasjonsgebyr Dette er et gebyr som påløper i tillegg til lønn av vakter og er estimert til 25% av den totale låneprisen. Dette går til Vaktforeingen som utlånsordningen drives gjennom.