JBDs Utredning : Historisk mulighet for Jernbane i Nord!

Transkript

1 JBDs Utredning : Historisk mulighet for Jernbane i Nord!

2 KURSENDRING Våren 2017: Samferdselsdepartementets innspill vedr. jernbane i Nord- Norge, pr (fremlegg av NTP forslag): «Jernbaneverket utarbeidet i 2011 en rapport om den foreslåtte Nord-Norgebanen på strekningen Fauske-Tromsø. Utbyggingen ble da grovt anslått til å koste milliarder kroner. Uten å ha gjennomført en egen samfunns-økonomisk analyse, ble det i rapporten pekt på at den samfunnsøkonomiske nytten trolig ville være negativ. Samferdselsdepartementet vil be Jernbanedirektoratet om å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for Nord-Norgebanen, i tillegg til en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging.»

3 Trasé som vurdert i Jernbanens rolle I nord (Jernbaneverket 2011). Oppdatert kostnadsanslag. Trinnvis utbygging skal vurderes. Samfunnsøkonomisk analyse. KVU-metodikk skal anvendes så langt JBD finner det hensiktsmessig. Fremdriftsplan som muliggjør inkludering i neste NTP-rullering ( ). Høringsversjonen skal foreligge innen 15.mai Høringsfrist ca. 1. september Endelig versjon, inkl merknadsbehandling, ferdigstilles og oversendes SD innen 1. oktober 2019

4

5

6 SJØMAT-FAKTA 2016 Kilde: Norges Sjømatråd Norge. Eksportverdien: Passerte for første gang NOK 90 milliarder ( totalt 91, 6, opp 17.1 mrd, +23%) Laks og ørret: 65.3 mrd Hvitfisk 13.8 mrd Pelagisk 7.8 mrd Skalldyr 1.9 mrd Kvanta: Eksporterte 2.4 millioner tonn sjømat til 146 land Tilsvarer 84 millioner måltider hver dag Nord-Norge Eksportverdien: 40 (38)% av total, tilsvarende ca. NOK 36 mrd) Kvanta: 40 (38?)% av totalvolum, tilsvarende ca tonn. Derav ca tonn laks og ørret -og NB!: Minst 5x økning fram mot 2050

7 Ytterligere incitamenter for godstransport på skinner: EUs styringsorganer utvikler lovverk og stimulans for dette (White Paper, 2011). Kan ramme sjømateksporten dersom vi ikke omstiller til skinner. Importørene og konsumentene i EU krever i økende grad dette, re. Etisk og bærekraftig transport av mat Halvparten av transport-tiden, halvparten av prisen, ekstra påslag i eksportverdi Pris bygging av Tromsbanen 40 mrd NOK for enkeltspor mrd for dobbeltspor Sammenlign med eksportverdien pr år!

8

9

10 Samstemt om prisen!

11 Prislappen? Det er jo bl.a. det utredningen skal avklare! MEN, basert på flere kilder : Fauske-Tromsø ca. 80 mrd Tromsø-Narvik med sidearm Harstad, ca. 40 mrd Tromsø-Narvik uten sidearm, ca. 27 mrd OG KA FÅR MAINN FØRR 40 MRD I DESSAN DAGAN? 2 nye U-båter (skrotes etter 30 år) 2 tuneller under Oslo sentrum 17 F-35 kampfly Dekning av 4 års skatteunndragelser I Norge

12

13 Befolkningsgrunnlag Med definisjon på ca. en times reisetid fra jernbanestasjon vil Tromsbanen sammen med de nye veiprosjekter i Nordre Nordland dekke disse regionene (folketallutvikling fra 2008 til 2014): Region Harstad-regionen Midt-Troms Tromsø-området Ofoten Lofoten Vesterålen Totaler Av ovennevte vil Harstad-regionen, Midt-Troms og Tromsø-regionen regnes som et primært influensområde for Tromsbanen, dvs. de kommuner som får direkte nytteeffekt. Bosetning (2015): innbyggere. Ofotenregionen ( innbyggere i matrisen over) vil også kunne regnes med for beregning av nytteeffekt av Tromsbanen. Lofoten og Vesterålen som et «ytre» influens-område for passasjertrafikk, men primærområde for gods- og sjømattransport.

14 For å vurdere Tromsbanen som jernbaneprosjekt kan det være nyttig å se på andre jernbaneregioner. 1) Trønderbanen: Banestrekningen på 165 km Trondheim Steinkjer, som inngår i Nordlandsbanen: influensområde (jernbanekommunene): innbyggere, av disse i Trondheim) 2) Nordlandsbanen (Trondheim Bodø): samlet befolkningsgrunnlag innbyggere, medtatt Trønderbanen se ovenfor. 3) Saltenpendelen: Banestrekning 81 km Bodø Saltdal influensområde: innbyggere 4) Helgelandspendelen, forslag under utarbeidelse for å dekke området Mo i Rana til Mosjøen, influensområde, innbyggertall, ) Rørosbanen (kommunene Hamar, Elverum, Løten, Åmot: Innbyggertall (2014):

15 GODSTRANSPORT 1) Sjømatnæringene i Finnmark, Troms og Nordland transporterte ca 3,3 millioner tonn inn og ut av anlegg i Dette omfatter både fisk, biprodukter og innsatsfaktorer (fôr, emballasje etc.). 2) Veitrafikken inn til sjømatanleggene er større enn trafikken ut. Totalt ble det kjørt biltransporter inn til anleggene. Den totale mengden fisk som ble uttransport fra Nordland, Troms og Finnmark var nær 1,4 millioner tonn i Havbruksnæringen sto for tonn og tradisjonell fangst for tonn i utgående transport i ) 57 prosent av sjømattransporten ut av de tre fylkene ble fraktet med bil og 43 prosent med båt. Togtransporten blir brukt i kombinasjon med bil. Mengden fisk transportert med tog inngår derfor også i tallene for biltransporten. Mesteparten av togtransporten gikk fra Narvik. Mye av sjømattransporten fra Nord-Norge til Oslo blir fraktet med tog fra Narvik til Alnabru. Denne andelen er økende, ifølge de statlige transportetatene. 4) Biltransporten tilsvarte ca fullastede vogntog og transporten med tog vogntog. Hele 40 prosent av den norske sjømateksporten kommer fra Nord-Norge og næringens potensiale tilsier en fem-dobling frem mot 2020, med en voldsom belastning på spesielt E-6 fra Tromsø til Narvik og E-10 fra Sortland til Riksgrensen. Etterslep av vegvedlikeholdet bare øker og utgjør for Troms fylke alene ca. 8 milliarder NOK.

16 KLIMAGEVINSTER VED ETABLERING AV JERNBANE: Diesel veier 840 gram per liter og gir 3,18 kg CO2-utslipp per kg diesel. For kjøring fra Tromsø via Sverige kan det regnes med 3,2 liter diesel per mil for et vogntog, og med 26% tomkjøring, som er nasjonalt snitt for langtransport, får vi ca. 730 liter diesel per tur med last Tromsø Oslo, og ca tonn CO2. Multiplisert med ca turer gir dette et totalt årlig utslipp på ca tonn CO2. Dersom man forutsetter at toget bruker vann- eller vindkraftprodusert energi, er utslippene lik null. Dersom man derimot går ut fra at all energi til togene skal komme fra et gasskraftverk som slipper ut for eksempel tonn CO2 per TWh, blir utslippet på ca tonn CO2 for frakt av den samme godsmengden med tog. Også det er en betydelig innsparing i forhold til veitransport. Det kan i denne sammenhengen nevnes at det svenske X2000- toget slipper ut like mye CO2 på en kilometer som en bil gjør på en meter.

17 No må vi være på stasjon folkens førr no går toget