GODSPAKKE INNLANDET ET NETTVERK AV MULIGHETER. Kombitransport Industrigods Skogsnæring Internasjonale godsstrømmer

Transkript

1 GODSPAKKE INNLANDET ET NETTVERK AV MULIGHETER Kombitransport Industrigods Skogsnæring Internasjonale godsstrømmer

2 2 Godspakke Innlandet

3 Hva er Godspakke Innlandet? Effektive transportsystemer er en forutsetning for utnyttelse av naturressursene, og for at norske bedrifter skal være konkurransedyktige på markeder i Europa. Godspakke Innlandet er en helhetlig pakke med tiltak på jernbanenettet i Innlandet for å styrke godstransporten på bane. De siste årene er det satset stort på utbygging av jernbane i Norge, dette har styrket persontransporten. Skal jernbanen få økt betydning også for transport av gods, må det satses på gods. Godspakke Innlandet er en del av fagetatenes innspill til Nasjonal transportplan som bygger opp under gjennomføringen av det grønne skiftet i transportsektoren og videre vekst i eksportrettede næringer. Jernbanen er viktig for godstransporten i store deler av landet. Til nå har man fått til en satsing på transport av gods i containere. Skal veksten i godstransporten komme på jernbanen, trenger næringslivet et mer helhetlig og mer pålitelig transporttilbud. Vi ønsker med denne brosyren å bidra til mer kunnskap, oppmerksomhet og trøkk på gjennomføringen av Godspakke Innlandet. Godspakken vil effektivisere skognæringens transporter mot Sverige og Østfold, legge forholdene til rette for økt utnyttelse av skogressursene og en styrking av tremekanisk industri i Innlandet. Godspakken vil gi mye kortere framføringstid og legge til rette for økt bruk av tog til transport av industrigods og fisk fra Nordland, Trøndelag og Nord-Vestlandet mot Sverige og Kontinentet, og forbruksvarer og innsatsvarer i nordgående retning. Økte godsvolum på bane til og fra Nordland vil også styrke grunnlaget for reetablering av ei godsrute med båt mellom Bodø og Tromsø (Nord-Norgelinjen). Jernbanedirektoratet har i sin godsstrategi pekt ut fire satsingsområder - Kombitransport, Industrigods, Skognæring og Internasjonale godsstrømmer. Godspakke Innlandet er et ledd i satsingen på alle disse områdene. Hvilke effekter vil Godspakke Innlandet gi? Godspakke Innlandet vil gjøre jernbanen mye mer konkurransedyktig på transporter nord-sør fra Nordland, Trøndelag, Nord-Vestlandet og Innlandet mot Sverige og Kontinentet, og tilsvarende i motsatt retning. Godspakke Innlandet vil redusere framføringstida for tømmertog som går tur-retur Hamar - Kongsvinger med tre timer. For tog som går mellom Kvam i Gudbrandsdalen og Karlstad vil framføringstida halveres fra to til ett døgn. Pakken vil redusere skog- og trenæringens transportkostnader med 57 mill. kroner per år. Over investeringenes levetid vil er den gjennomsnittlige besparelsen for næringen anslått til ca. 90 mill. kroner per år. Lavere transportkostnader vil øke hogsten i Hedmark og Oppland med 4 %, anslått til m3. Førstehåndsomsetningen er 60 mill. kroner per år. Økt hogst fører til verdiskapning i hele forsyningskjeden som er 7 ganger høyere, dvs. 420 mill. kroner. For transporter fra Nordland, Trøndelag og Nord-Vestlandet mot Sør-Sverige vil en direkte forbindelse fra Hamar via Elverum til Kongsvinger kunne gi 12 timer raskere leveransetid sammenlignet med banetransport via Oslo. Godspakke Innlandet vil gi industrien i Nordland økt konkurranse kraft gjennom muligheter for raskere leveranser. Den vil bidra til en dobling av antallet godstog til og fra Nordland. Næringslivet i Nordland eksporterte for 32. mrd. kroner i 2016 og trenger et bedre transporttilbud på bane til markeder i Norden og på Kontinentet. Et slikt tilbud vil også styrke mulighetene for industriutvikling knyttet til mineraler og metaller. Stadig mer gods distribueres til Norge fra store varelagre i Sverige og på Kontinentet. For å kunne etablere et godt tilbud i sørgående retning må også nordgående varestrømmer over på tog. Jernbanedirektoratet mener at korridoren over Kongsvinger på kort sikt har størst potensial for å bidra til å overføre internasjonale varestrømmer fra veg til bane. Godspakke Innlandet vil gjøre Kongsvinger til et knutepunkt for gods på jernbane, et bruhode videre ut i Europa. Samtidig blir det større muligheter for industrietableringer i Kongsvingerregionen, særlig innen skogsbasert industri. Kongsvingerkrysset blir sentralt ikke bare for tømmertransport og kombitransport mellom Oslo og Narvik, men også for vognlast og annen jernbanetransport til og fra Hallsbergterminalen og resten av Europa. Godspakke Innlandet 3

4 Hvilke tiltak inneholder Godspakke Innlandet? Godspakke Innlandet omfatter elektrifisering av strekningen Kongsvinger Elverum Hamar, nye tilkoblingsspor både på Kongsvinger, Elverum og Hamar, samt nye flerbruksterminaler. Nye tilkoblingsspor medfører at togene slipper å snu ved hvert kryss. Det vil redusere transporttiden med ca. 30 minutter for hver gang et tog passerer over på en annen banestrekning. Kvam Lillehammer Rørosbanen Elektrifisering vil gi en standardisert driftsform som gjør at elektriske lokomotiver kan brukes i hele banenettet unntatt Rørosbanen nord for Elverum. Det vil føre til at tømmertogene ikke må skifte lokomotiv hver gang toget skal passere Kongsvinger på veg mot Elverum. Rudshøgda Hamar Sørli Elverum Vestmo Braskereidfoss I tillegg til tiltakene på banenettet, omfatter Godspakke Innlandet nye flerbruksterminaler for håndtering av tømmer og annet gods på Kongsvinger, Rudshøgda og Hauerseter. I dag er det ofte slik at godstogene trekkes ned til Alnabru, lokomotivet går rundt og så trekkes toget mot Lillestrøm igjen og inn på Kongsvingerbanen. Sett ut fra den kapasiteten jernbanenettet har her, er det en helt meningsløs rute, sier Sjur Helseth i Jernbaneverket, og legger til at kapasiteten på Hovedbanen mot Romerike også i fremtiden vil være hardt belastet (Jernbanemagasinet 1/2016). Hauerseter Alnabru Lillestrøm Østfold Nye tilsvinger Nye flerbruksterminaler Tømmerterminaler Elektrifisert Elektrifiseres Nye Norsenga Kongsvinger Sverige Godspakke Innlandet styrker næringslivets transporttilbud. De positive ringvirkningene for transportsystemet blir særlig kraftfulle når tiltakene blir sett i sammenheng med andre tiltak som mindre terminaltiltak i Mosjøen, Mo i Rana og Fauske, samt ferdigstillelse av kryssingsspor på Nordlandsbanen. 4 Godspakke Innlandet

5 Narvik Kiruna Bodø Fauske Mo i Rana Mosjøen Skogn Trondheim Åndalsnes Røros Finland Lillehammer Bergen Rudshøgda Hamar Gardermoen Oslo Elverum Ny terminal Kongsvinger Gävle Russland/Baltikum Stavanger Kristiansand Arvika Halden Karlstad Stockholm Göteborg EUROPEISK INDUSTRI / MARKED Malmö Polen

6 Nytteeffekt Nytten av tiltakene er beregnet (Geir Berg, 2017) i et 40 års perspektiv med 2026 som åpningsår. Blant premissene er at antall godstog over strekningen Hamar Kongsvinger øker fra 20 godstog per uke i 2016 til 62 godstog i 2050 som følge av investeringene i banenett og terminaler. For de lange transportene fra Nord-Norge og sørover er det antatt at 16 godstog per uke passerer over Hamar- Kongsvinger. Den årlige diskonterte samfunnsnytten av tiltakene er beregnet på følgende måte: Samlede prissatte virkninger Beregningsgrunnlag Diskontert årlig nytte Reduserte kostnader ved transport: Redusert kjøretid Hamar Kongsvinger 30 minutter per tilsving 35 mill. kroner Sparte omlastingskostnader Kongsvinger m3 10 mill. kroner Reduserte biltransportkostnader Rudshøgda 25 kroner/m3 12 mill. kroner Sparte kostnader ved elektrisk togdrift 16 kroner per m3/tonn 48 mill. kroner Sparte transportkostnader for industrien i Østfold 20 kroner/m3 5 mill. kroner Sum kostnadsreduksjon 110 mill. kroner Operatørnytte: Økt godsomslag på bane for skogvirke m3 á 300 km 24 mill. kroner Godsoverføring fra vei til bane for skogvirke m3 á 115 km 15 mill. kroner Godsoverføring fra vei til bane for industri/andre varer 28 tog/uke á 500 km 233 mill. kroner Sum 272 mill. kroner Direkte næringsnytte: Dekningsbidrag skogeier som følge av 4% økt hogst 200 kroner/m3 34 mill. kroner Samlet årlig nytte 416 mill. kroner Ringvirkninger, reduserte miljøkostnader og økt trafikksikkerhet gjennom færre ulykker i veinettet kommer i tillegg. KOSTNADSOVERSLAG FOR DE ULIKE TILTAKENE ER GITT I JERNBANEDIREKTORATETS GODSSTRATEGI Tiltak Elektrifisering av strekningen Kongsvinger Elverum Hamar Tilsving Kongsvinger Tilsving Elverum Tilsving Hamar Terminaltiltak Kongsvinger Terminaltiltak Dovre- og Rørosbanen (Rudshøgda, Hauerseter) Sum Kostnad mill. kroner 400 mill. kroner 400 mill. kroner 200 mill. kroner 150 mill. kroner 450 mill. kroner mill. kroner 6 Godspakke Innlandet

7 Miljø Godspakke Innlandet vil bidra til å redusere klimagassutslippene ved at: Tømmer som i dag transporteres med bil overføres til bane Inntransporten fra skog til terminal reduseres som følge av mer optimal terminallokalisering En større andel av tømmeret transporteres til nærmeste terminal som følge av at banenettet til Elverum blir elektrifisert Diesellokomotiver blir erstattet av elektriske lokomotiver På de lange transportene mellom Sør- Sverige og Nordland er det beregnet at overføring av gods fra bil til bane vil redusere CO2-utslippene med 70 %. Investering i el-drift på hele eller deler av gjenværende dieselstrekninger vil forbedre miljøregnskapet ytterligere og samtidig styrke driftsøkonomien for gods på bane Godspakke Innlandet 7

8 Kilder og bakgrunn Geir Berg, «Nytteberegning av Godspakke Innlandet, Jernbaneverket, «Godsstrategi for jernbanen », Jernbaneverket Bärthel F., «Utveckling av trafiken längs Nordlandsbanan till och från Nordland Fylke», Skjølaas D., «Delrapport om terminalstruktur i området Lillestrøm Kongsvinger Elverum Lillehammer», Norges Skogeierforbund 2016 Jernbanemagasinet 1/2016 Jernbaneverket, «Strategi for driftsform på ikke-elektrifiserte baner», Jernbaneverket 2015 Civitas, «Elektrifisering nå! Nødvendig utbygging av Røros- og Solør-banen for å få vekst i godstrafikken nord-sør og livskraftig tømmertransport fra Innlandet», 2013 Samarbeidspartnere Jobber for fremtiden Fearnleys gt. 7-9, Mosjøen mon.no