Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? For Fylkesmannen i Rogaland Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 1

2 Progresjon - Hva tenker du omkring progresjon? Fra latin progressio Å starte på lavt overkommelig nivå, og deretter øke gradvis Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 2

3 Progresjon Læreplan for grunn- og videregående skole Faglige innholdet på det enkelte trinn Gi grunnlag for videre progresjon på trinnet etter. Det ene hovedtrinnet med kompetansemål til det neste Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter er ikke å finne i Rammeplan likevel er progresjon vektlagt og tydelig skrevet frem Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 3

4 Progresjon er ikke noe nytt R 1996: «Progresjon betyr utvikling og framskritt. Barna må ha noe å strekke seg etter, lære noe nytt og erfare at dette bygger på kunnskaper, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere. ( ) Kontinuitet (sammenheng) i emneoppleggene må derfor bygges opp etter et spiralprinsipp der de ulike temaene tas opp flere ganger, men med ny vektlegging og forskjellige innfallsvinkler hver gang. Når dette gjøres på en bevisst måte kan en få sammenheng og progresjon i bearbeidingen av fagstoffet (s. 38) R 2011 «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må også progresjon tydeliggjøres.»(s.33) ( ) «Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet (s 47) Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 4

5 Hva viser forskning? Espen Leirset, 2017: «Barnehager prioriterer progresjon lavest» Wood & Bennet, 2001: «Early Childhood Teachers' Theories of Progression and Continuity Østrem et al. 2009: Alle teller mer Progresjon 5

6 Hva viser forskning? Barnehager prioriterer progresjon lavest (Leirset, 2017) En dokumentstudie av 149 årsplaner (R 2011) Progresjon prioriteres laverest av samtlige tema Progresjonsplan til fagområdene er minst beskrevet Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 6

7 Hva viser forskning? Barnehager prioriterer progresjon lavest (Leirset, 2017) Progresjon innen fagområder oppfattes som mindre viktig enn barns medvirkning. Barnehagelærerprofesjonen er opptatt av at barns hverdag ikke skal være «skolsk» Progresjon vurderes som et «skolsk» tema - Skyldes dette verdier barnehagelærerne har med seg fra sin utdanning? Progresjon 7

8 Hva viser forskning? Barnehager prioriterer progresjon lavest (Leirset, 2017) Leirset stiller spørsmålene: Er det godt nok å nevne progresjon (i årsplanen), og vise til at progresjonsplan finnes i andre dokumenter (progresjonsplan)? Forutsetter Rammeplanen (2011) en detaljert synliggjøring av hvordan barnehagen arbeider med progresjon? I Rammeplan 2017 er dette blitt et krav Er det slik at det som står beskrevet i barnehagens årsplan, nødvendigvis tilsvarer det som faktisk er innholdet i barnehagene? Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 8

9 Hva viser forskning? Early Childhood Teachers' Theories of Progression and Continuity (Wood & Bennet, 2001) Forskerne studerer hvordan progresjon og kontinuitet er skrevet inn i engelske læreplaner med det siktemål å bidra til mer effektitv undervisning og læring Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 9

10 Hva viser forskning? Early Childhood Teachers' Theories of Progression and Continuity (Wood & Bennet, 2001) Tre måter barnehagelærer forstår progresjon og kontinuitet: 1. Progresjon og kontinuitet knyttes til egne teorier om hvordan barn lærer. 2. Påvirker hvordan lærerne planlegger, gjennomfører og vurderer a) Læreplanens forskrift og krav er en mediator. a) Lærerne tilpasser seg læreplanens krav gjennom et kontinuum fra motstand til tilpassing. 3. Syntes av 1 og 2., men ikke uten dilemmaer a) Hvordan forene en barnesentrert pedagogikk med en læreplansentret tilnærming? Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 10

11 Hva viser forskning? Østrem et al. (2009) Alle teller mer Progresjon nevnt 2 ganger av én barnehage: «Det gjelder å konkretisere fagområdene, hva vi legger i dem og hvordan lage progresjon her i forhold til modenhet og alder» (s.137) Det (progresjon) er utfordrende og krevende Spesielt arbeidet med fagområdene med de yngste barna Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 11

12 Tydeliggjøring av progresjon fremkommer i I Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen «Progresjon innebærer variasjoner i hva slags innhold barna møter, arbeidsmåter og et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø s 43/44.) Progresjon = variasjon. Flere forskningsstudier eks. «Stavangerprosjektet Det lærende barnet» påviser stor variasjon Størst variasjon mellom guttene Progresjon i hva som tilbys barna kan ikke rettes mot gitte aldergrupper Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 12

13 Rammeplan 2017 progresjon tydeliggjort Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitetsog læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. (s.44) Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 13

14 Progresjon personalet skal oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 14

15 Hvordan uttrykkes så progresjon i rammeplanens fagområder? 1. Progresjon gjennom verb og kompleksiteten i faglig innhold 2. Progresjon gjennom kvaliteten på det barna skal lære noe om ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv 3. Progresjon gjennom hva barna skal kunne bruke (eks tall til) 4. Progresjon gjennom hvordan verb kan være likelydende for flere mål Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 15

16 1. Progresjon gjennom verb og kompleksiteten i faglig innhold Kommunikasjon, språk og tekst (verbene angir hva skal barna gjøre?) Finner du progresjonen? uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktivitet Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 16

17 1. Progresjon gjennom verb og kompleksiteten i faglig innhold Kommunikasjon, språk og tekst (verbene angir hva skal barna gjøre?) Finner du progresjonen? uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktivitet Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 17

18 Hva vil det si at barna skal utforske?? Hva vil det si at barna skal eksperimentere? Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 18

19 utforske Etikk, religion og filosofi utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål Natur, miljø og teknologi opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover Hva krever slike mål? Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 19

20 1. Progresjon gjennom verb og kompleksiteten i faglig innhold Kommunikasjon, språk og tekst Klarer du å finne økende grad av kompleksitet målområdet nedenfor? Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: «- uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter» Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 20

21 1. Progresjon gjennom verb og kompleksiteten i faglig innhold Kommunikasjon, språk og tekst Målområdet viser økende grad av kompleksitet i hvordan barna skal ha meninger rundt kommunikasjon, språk og tekst: går fra at barn skal kunne «uttrykker følelser» til å ha «tanker» over til at de skal kunne ha «meninger» og på ulike måter dermed få «erfaringer» Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 21

22 2 Progresjon gjennom kvaliteten på det barna skal lære noe om - Kropp, bevegelse, mat og helse (Finn progresjonen i verb som uttrykkes gjennom/ved kvalitet) opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 22

23 2 Progresjon gjennom kvaliteten på det barna skal lære noe om - Kropp, bevegelse, mat og helse (Finn progresjonen i verb som uttrykkes gjennom/ved kvalitet) opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt blir kjent med egne behov, får/får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 23

24 3. Progresjon gjennom hva barna skal kunne bruke Antall, rom og form «leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på» Kommunikasjon, språk og tekst leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 24

25 4. Progresjon gjennom hvordan verb kan være likelydende for flere mål, men der innholdet øker i omfang sammenhengen verbet står i, viser progresjonen Antall, rom og form undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 25

26 Hvordan forstå progresjonsbegrepet Lineær Kompleks Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 26

27 Lineær progresjonsplan for Antall, form og rom FAGOMRÅDE ANTALL FORM ROM 1-3 år Vi gir mulighet til utforsking av det fysiske miljøet gjennom lek og ulike aktiviteter. Vi har peke- og billedbøker og bøker med noe tekst tilgjengelig. Vi viser barnet hvor plassen deres er og lar det få legge klær og sko på plass. Vi rydder og sorterer leker sammen med barnet. Vi har putte- og sorteringsleker lett tilgjengelig. 3-5 år 5-6 år Gjennom ulike aktiviteter får barnet kjennskap til førmatematiske begreper. Vi har et rikt utvalg av brettspill som utfordrer form og romsans og evnen til å telle. Vi har bokstavspill, geometriske spill og puslespill. Vi har kaplaklosser og klinkekulebane i byggesett. Vi har fokus på preposisjoner i hverdagssituasjonene. Vi øver på å telle tallene fra 1-20 Vi får kjennskap til symboler for tall og mengde ved å spille brettspill og kort. Vi leker ulike varianter av Kims lek. Vi gir barna erfaringer med mål som høyde, lengde, vekt, volum og temperatur Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 27

28 Kompleks vanskelighetsgraden og kompleksiteten i det barna skal lære og mestre, øker gradvis Skape situasjoner der det blir mulig å oppdage nye lag i tematikken. Sammenkoblinger av opplevelser, erfaringer og refleksjoner Barna utvikler kunnskaper og ferdigheter som blir gradvis blir mer og mer komplekse eller avanserte. Betydning av å assosiere er viktig for å få barn til å forsøke å forstå Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 28

29 Legg til rette for progresjon Forstå progresjonsbegrepet Forså hvordan målene i rammeplanen uttrykker progresjonen Har kunnskap om hva som kjennetegner ulike læringsforløp Forstå barns utvikling og barns forkunnskaper Prøve å forstå hvor i spiralen barnet er Kjenne igjen tegn på progresjon i barns læring og kan gi råd om neste steg i barns læringsprosess. Være støttende stillas. Har kunnskaper om og kompetanse i lek Legge til rette for veiledningsbasert lek Har gode kunnskaper i fagområder Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 29

30 Legg til rette for progresjon Legge til rette for tverrfaglige tema/prosjektorientert arbeidsmåter og tilnærming Legge til rette for ulike læringsforløp og dermed ulik progresjonsløp Formulerer åpne og fleksible mål - gi rom for at læringen og progresjon kan ta egne veier. Har innsikt i egen pedagogiske kompetanse Styrke kvaliteten på samarbeidet mellom ansatte får betydning for barns læring Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 30

31 Bratterud, Å., Sandseter, E.B.H. og Seland, M. (2012): Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Rapport 21/2012 Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU og DMMH. Bruner, Jerome (1997). Utdanningskultur og læring, Oslo: Ad notam Gyldendal Fisher, K. R., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., Dinger, D. G., & Berk, L. E. (2011). Playing Around in School: Implications for Learning and Educational Policy. In A. D. Pellegrini (Ed.), The Oxford Handbook of the Development of Play (pp ): Oxford University Press. Meland, A.T., Kaltvedt, E.H. og Reikerås, E. (2015): «Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective», Early Childhood Education Research Journal Melding til Stortinget nr. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Sandvik, M., Garmann, N.G. og Tkachenko, E. (2014): Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet , Høgskolen i Oslo og Akershus. Wood, E. & Bennet, N. (2001). Early Childhood Teachers' Theories of Progression and Continuity International Journal of Early Years Education Volume 9, Issue Østrem, S., Bjar, H., Rønning Føsker, R.L., Hogsnes, H.D., Thorsby Jansen, T.T., Nordtømme, S.,Rydjord Tholin K.R. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport nr. 1. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 31

32 Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 32

33 Antall, rom og form (53/54) Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing (ingresstekst) oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 33

34 Betydning av verb Antall, rom og form oppdager matematiske sammenhenger og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker med tall, mengde og telling og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette (tall, mengde og telling) på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse (størrelser i sine omgivelser) bruker kroppen for å utvikle romforståelse og bruke sansene for å utvikle romforståelse undersøker egenskaper ved former og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem (egenskaper ved former ) på forskjellige måter undersøker løsning av matematiske problemer og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 34

35 oppdager matematiske sammenhenger undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker med tall leker med mengde leker med telling eksperimenterer med tall eksperimenterer med mengde eksperimenterer med telling får erfaring med ulike måter å uttrykke dette (tall, mengde og telling) på erfarer størrelser i sine omgivelser sammenligner disse (størrelser i sine omgivelser) bruker kroppen for å utvikle romforståelse bruke sansene - utvikle romforståelse undersøker egenskaper ved former gjenkjenner egenskaper ved former sorterer dem (egenskaper ved former) på forskjellige måter undersøker løsning av matematiske problemer får erfaring med løsning av matematiske problemer opplever matematikkglede Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 35

36 Progresjonsplan for Antall, form og rom (utdrag). Hvordan samsvarer progresjonsplanen med fagområdet? FAGOMRÅDE ANTALL FORM ROM 1-3 år Vi gir mulighet til utforsking av det fysiske miljøet gjennom lek og ulike aktiviteter. Vi har peke- og billedbøker og bøker med noe tekst tilgjengelig. Vi viser barnet hvor plassen deres er og lar det få legge klær og sko på plass. Vi rydder og sorterer leker sammen med barnet. Vi har putte- og sorteringsleker lett tilgjengelig. 3-5 år 5-6 år Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet i Stavanger 36. Gjennom ulike aktiviteter får barnet kjennskap til førmatematiske begreper. Vi har et rikt utvalg av brettspill som utfordrer form og romsans og evnen til å telle. Vi har bokstavspill, geometriske spill og puslespill. Vi har kaplaklosser og klinkekulebane i byggesett. Vi har fokus på preposisjoner i hverdagssituasjonene. Vi øver på å telle tallene fra 1-20 Vi får kjennskap til symboler for tall og mengde ved å spille brettspill og kort. Vi leker ulike varianter av Kims lek. Vi gir barna erfaringer med mål som høyde, lengde, vekt, volum og temperatur.