Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Møterommet 1. etg på rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Lyngen kommune Lyngen formannskap Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterommet 1. etg på rådhuset, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/leder Harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren Økonomisjefen NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 56/12 Delegert sak DS 71/12 Innvilget søknad om skjenkebevilling Lenangsøyra Idrettslag DS 72/12 DS 73/12 DS 74/12 DS 75/12 DS 76/12 DS 77/12 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Lyngen Havfiske & Tursenter AS Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Koppangen Brygger AS Søknad om dispensasjon for motorferdsel i utmark- Artic adventure tours (innvilget) Innvilget dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Hermod Dunvold Landingstillatelse for helikopter ved Rottenvikvannet (Filmcamp) Svar på søknad om oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 81 bnr 17- Bjørnar Berglund. (avslag) DS 78/12 Ferdigmelding for tiltak på eiendommen gnr 99 bnr 50- Kjell Kristoffersen DS 79/12 DS 80/12 DS 81/12 DS 82/12 DS 83/12 DS 84/12 DS 85/12 DS 86/12 Ferdigattest- Bolig på eiendommen gnr 83 bnr 188. (Hans Petter Breivik og Salla Taavetti) Ferdigattest- bolig på eiendommen gnr 115 bnr 36.( Tegne og Byggeservice a/s, Tromsø) Svar på søknad om ferdigattest- fritidsbolig på eiendommen gnr 112 bnr 180. (MWC a/s, Oslo) Ferdigattest- søknadspliktig arbeid på eiendommen gnr 99 bnr 52. (Svein Åge Larsen) Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett på eiendommen gnr 94 bnr 4- Ingrid Henriksen (garasje) Godkjent søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 112 bnr 81- Odd Steinar Andersen (fritidsbolig) Svar på søknad om fradeling av fritidstomt og og del av reguleringsplan 109/8 - Storgalten Ferie Camp ANS (innvilget) Tillatelse til tiltak-oppføring av carport på eiendommen gnr 85 bnr 17- Jan Fredrik Hansen 2012/ / / / / / / / / / / / / / / /3474 Side 3

4 DS 87/12 DS 88/12 DS 89/12 DS 90/12 DS 91/12 DS 92/12 DS 93/12 Godkjent søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 81 bnr 71-Arvid J Berglund Godkjendt søknad om tillatelse til tiltak - utebod på eiendommen gnr 74 bnr 53 (Rune Gamst) Søknad om tilatelse til tiltak (Viro Tre Jens Georg Løvland) Ferdigattest - bolig på eiendommen gnr 79 bnr 53. (Viro Tre Jens Georg Løvland) Svar på søknad om tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen gnr/bnr 107/1-Bjarne Leonhardsen (avslag) Tillatelse til tiltak-oppføring av uthus/redskapsbod på eiendommen gnr 119 bnr 25 (Yngve Bentdal) Vedtak utslippstillatelse gnr 90 bnr 25 - Kristian Rognli (innvilget) DS 94/12 Vedtak tilatelse til tiltak på eiendommen gnr 90 bnr 25- Kristian Rognli. DS 95/12 DS 96/12 DS 97/12 DS 98/12 DS 99/12 DS 100/12 DS 101/12 Svar på søknad om fradeling av tilleggstomt til 95/28 - Leif Erik Holm Svar på søknad om tillatelse- oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 107 bnr 44 (Øyvind Tufto) Tillatelse til tiltak- oppføring av garasje/utelager på eiendommen gnr 67 bnr 91. (Geir Hamnvik) Svar på søknad om tillatelse til tiltak - nedlegging av driftstoffanlegg - gnr 84 bnr 1. ( Martin Fiskvik A/S, Trondheim) Tillatelse til tiltak- oppføring av uthus/vedbod på eiendommen gnr 93 bnr 13. (Odd Solberg) Svar på søknad om fradeling av fritidstomt 110/20- Leif Petter Krag. (innvilget) Svar på søknad om tiltak - nyetablering av drivstoffanlegg på eiendommen gnr 84 bnr 1. ( Martin Fiskvik A/S, Trondheim) DS 102/12 Mindre endring i reguleringsplan Byggefelt 1973 (Tone Steffensen) DS 103/12 Vedtak om mindre endringer av reguleringsplan for hytteområde - 107/2 (Torstein Hansen) 2012/ / / / / / / / / / / / / / / / /3068 PS 57/12 Rådmannens regnskapsrapport nr. 2/ /4087 PS 58/12 Årsbudsjett/økonomiplan orientering 2012/2465 PS 59/12 Bårehus Nord-Lenangen - søknad om kommunal garanti 2012/4126 Side 4

5 PS 60/12 Kirkelig fellesråd - søknad om tilleggsbevilgning for 2012 PS 61/12 Endring av delegasjonsreglement - reguleringsendring 2011/ /6599 PS 62/12 Bidrag til TV-aksjonen /2153 PS 63/12 Søknad om tilskudd til å kjøpe ny tråkkemaskin - Jægervatnet IL PS 64/12 PS 65/12 PS 66/12 PS 67/12 PS 68/12 PS 69/12 PS 70/12 PS 71/12 Samlokalisering av ungdomsklubb, kulturskole og voksenopplæring Reiselivsplan for Lyngenfjorden og opprettelse av selskapet Visit Lyngenfjord AS Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse om bygningsstørrelse. Søknad om dispensasjon fra planbestemmelse om reguleringsplan for søknadspliktig tiltak på eiendommen gnr 108 bnr 30 Klage på avslag på søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 107/ bnr 1- Bjarne Leonhardsen. 120/3,Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom mv, Lasse Håvard Lyngmo 124/15,Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Gro Kiil Larsen og Tor Ivar Larsen 118/18-Klage på vedtak om deling av grunneiendom. 2012/ / / / / / / / /3970 PS 72/12 Beiterett på Lyngen Halvøya 2012/4145 Wiktor Sørensen vil orientere om arbeidet med Ullfjordforbindelsen. Side 5

6 PS 56/12 Delegert sak DS 71/12 Innvilget søknad om skjenkebevilling Lenangsøyra Idrettslag DS 72/12 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Lyngen Havfiske & Tursenter AS DS 73/12 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Koppangen Brygger AS DS 74/12 Søknad om dispensasjon for motorferdsel i utmark- Artic adventure tours DS 75/12 Innvilget dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Hermod Dunvold DS 76/12 Landingstillatelse for helikopter ved Rottenvikvannet DS 77/12 Svar på søknad om oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 81 bnr 17- Bjørnar Berglund. DS 78/12 Ferdigmelding for tiltak på eiendommen gnr 99 bnr 50- Kjell Kristoffersen DS 79/12 Ferdigattest- Bolig på eiendommen gnr 83 bnr 188. DS 80/12 Ferdigattest- bolig på eiendommen gnr 115 bnr 36. DS 81/12 Svar på søknad om ferdigattest- fritidsbolig på eiendommen gnr 112 bnr 180. DS 82/12 Ferdigattest- søknadspliktig arbeid på eiendommen gnr 99 bnr 52. DS 83/12 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett på eiendommen gnr 94 bnr 4- Ingrid Henriksen DS 84/12 Godkjent søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 112 bnr 81- Odd Steinar Andersen DS 85/12 Svar på søknad om fradeling av fritidstomt og og del av Side 6

7 DS 86/12 Tillatelse til tiltak-oppføring av carport på eiendommen gnr 85 bnr 17- Jan Fredrik Hansen DS 87/12 Godkjent søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 81 bnr 71-Arvid J Berglund DS 88/12 Godkjendt søknad om tillatelse til tiltak - utebod på eiendommen gnr 74 bnr 53 DS 89/12 Søknad om tilatelse til tiltak DS 90/12 Ferdigattest - bolig på eiendommen gnr 79 bnr 53. DS 91/12 Svar på søknad om tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen gnr/bnr 107/1-Bjarne Leonhardsen DS 92/12 Tillatelse til tiltak-oppføring av uthus/redskapsbod på eiendommen gnr 119 bnr 25 DS 93/12 Vedtak utslippstillatelse gnr 90 bnr 25 - Kristian Rognli DS 94/12 Vedtak tilatelse til tiltak på eiendommen gnr 90 bnr 25- Kristian Rognli. DS 95/12 Svar på søknad om fradeling av tilleggstomt til 95/28 - Leif Erik Holm DS 96/12 Svar på søknad om tillatelse- oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 107 bnr 44. DS 97/12 Tillatelse til tiltak- oppføring av garasje/utelager på eiendommen gnr 67 bnr 91. DS 98/12 Svar på søknad om tillatelse til tiltak - nedlegging av driftstoffanlegg - gnr 84 bnr 1. DS 99/12 Tillatelse til tiltak- oppføring av uthus/vedbod på eiendommen gnr 93 bnr 13. Side 7

8 DS 100/12 Svar på søknad om fradeling av fritidstomt 110/20- Leif Petter Krag. DS 101/12 Svar på søknad om tiltak - nyetablering av drivstoffanlegg på eiendommen gnr 84 bnr 1. DS 102/12 Mindre endring i reguleringsplan Byggefelt 1973 DS 103/12 Vedtak om mindre endringer av reguleringsplan for hytteområde - 107/2 Side 8

9 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 210 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 57/12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Rådmannens regnskapsrapport nr. 2/2012 Henvisning til lovverk: Kommuneloven 47. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport nr. 2/2012 til orientering. Rådmannen bes om å utarbeide tiltak som gjør at driftsregnskapet for 2012 kan balanseres innenfor tilgjengelige rammer. 2. Drifts- og investeringsbudsjett 2012 reguleres slik: Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Ansvar 3311 Barnevernstjenesten overføres fra rammeområde Oppvekst og kultur til rammeområde Helse, sosial og omsorg. 4. Kommunestyret bes seg forelagt en oversikt over investeringsregnskapet i desember med oversikt over status i fremdrift og økonomi med forslag til budsjettendring i Samtidig legges det fram en oversikt over hvilke investeringsprosjekter som skal overføres til Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 9

10 Prognosen for regnskapsrapport nr. 2/2012 bygger i hovedsak på regnskapstall ved slutten av september, i noen grad enda ferskere tall. Oppvekstsjefen har ansvaret for rapporteringen for rammeområde oppvekst og kultur, dvs. skoler, barnehager, kulturskolen, kultur og biblioteket. Øvrige driftsenheter har rapportert direkte til rådmannen i hht. til dagens administrative organisering. Barnevern er i rapporteringen trukket ut av rammeområde Oppvekst og kultur og overført rammeområde Helse, sosial og omsorg. Denne plasseringen foreslås gjort permanent i hht. deres eget forslag for organisatorisk plassering i framtiden. Regnskapsrapportering har i betydelig grad gått ut over framdriften i arbeidet med årsbudsjett/økonomiplan pga. vakansen i økonomisjefstillinga, så der er framdriften forsinket. Tallprognosen for driftsregnskapet legges fram på overordnet nivå, dvs. pr. vedtatt budsjettområde for I tillegg fremlegges en oversikt over investeringsregnskapet hittil i Kommunestyret vedtok i sak 20/12 Årsregnskap og årsberetning 2011, pkt 6 følgende: Administrasjonen pålegges å legge frem forslag til nye retningslinjer (rutiner) for organisering og oppfølging av kommunale investeringsprosjekter i løpet av høsten Administrasjonen pålegges samtidig å legge fram nye rutiner for løpende rapportering av vedtatte prosjekter i Lyngen kommune, gjerne med en opplistning av vedtatte prosjekter med fremdriftsplan, økonomisk status m.m. En slik rapportering bør kunne skje tertialvis, f.eks sammen med tertialregnskap. Siste del av vedtaket angående rapportering følges delvis opp i denne rapporteringen, uten at det har vært mulig å gå grundig inn i detaljene. Dette må utsettes til saksbehandlingskapasiteten gjør dette mulig. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak I hovedsak er det følgende saker som danner grunnlaget for saken: K-sak 57/11 Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett K-sak 22/12 Økonomirapport 1/2012. Økonomiske konsekvenser Avvik i driftsregnskapet vil kunne påvirke avsetninger i driftsregnskapet og finansiering av investeringsregnskapet. Avvik i investeringsregnskapet påvirker finansieringen totalt sett og kan gå ut over finansieringen av enkeltprosjekt. Dette fordi investeringsregnskapet skal ses på som en helhet ved finansiering. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rapporteringen presenteres denne gangen både for driftsregnskapet og for investeringsregnskapet. Det foreslås få budsjettendringer nå. Side 10

11 Det planlegges å presentere en økonomistatus på investeringsregnskapet i desember som følges opp med forslag til vedtak om overføring av budsjettmidler til DRIFTSREGNSKAPET Innkomne økonomirapporter gjengis kort for de fleste driftsenheter. Oppvekst og kultur har en mer overordnet rapportering, som har sammenheng med at det er oppvekstsjefen som rapporterer for dette budsjettområdet. Øvrige driftsenheter er organisatorisk fortsatt i en flat struktur og rapporterer direkte til rådmannen. Dette gjenspeiles derfor i denne rapporteringen til kommunestyret, men tallene sammenstilles for hele budsjettområdet. I tillegg er det foretatt beregninger av sentrale kostnads- og inntektsområder, se område for finans. Barnevern er flyttet fra budsjettområde Oppvekst og kultur til Helse, sosial og omsorg. Sistnevnte har sammenheng med hva tjenesten selv har foreslått i ny organisasjonsstruktur. Nedenfor følger et sammendrag i økonomirapportene som er innkommet: Helse, sosial og omsorg (HSO) Sosialtjenesten. Innsparing ca Skyldes vakanser i faste stillinger og sykepengerefusjoner. Noe svikt i trygderefusjoner og ekstra utgifter til drift av lokalene er tatt hensyn til. Barnevernstjenesten. Vakanser i bemanning, støttekontakt, besøkshjem, tilsynsførere, mv. gir besparelser på ca. en kvart mill. Men utgifter til innvilget/opprettet settebarnevern og erstatningssak gir økte utgifter slik at tjenesten vil få et merforbruk. Praktisk bistand. Besparelse vedrørende praktisk bistand på omsorgslønn og permisjoner. Tiltak funksjonshemmede. Besparelse på støttekontakt og avlastning. Total besparelse for disse tjenestene er beregnet til 0,3 mill. Ytre Lyngen hjemmetjeneste. Prognosen viser balanse i drifta i Dette skyldes besparelser i personale ved sykdom, som har dekket opp økte utgifter til faste tillegg pga. høyere lønnsøkninger enn forutsatt i budsjettet. Ekstra utgifter ved innbytte av leasingbiler. Lyngstunet. Drift av tjenestene ved Lyngstunet går isolert sett i minus med ca. 0,5 mill. i Årsaken til dette er mer kostbart lønnsoppgjør for faste tillegg som ikke er kompensert, samt overskridelse på overtid pga. fast ansatte må dekke opp ubesatte sykepleierstillinger. Sykepengebudsjettet viser en overskridelse på ca. 0,3 mill. Det er noe innsparing på medisinsk forbruksmateriell, medisiner, mv. Dette har muligens sammenheng med bedre innkjøpsavtaler, men det er vanskelig å tallfeste dette eksakt. Overskridelsene på drift dekkes opp ved midlertidig opphør av kjøp av omsorgstjenester utenfor kommunen og gjør at enhetene ser ut til å få et positivt budsjettavvik også i år. Rådmannen gjør oppmerksom på at dette er en midlertidig situasjon i en kortere periode. Total innsparing ca. 0,9 mill. Solhov bo- og aktivitetssenter. Økt omsorgsbehov pga. nye beboere. Økt refusjon for ressurskrevende tjenester på ca. 0,5 mill. fra 2011 er omtalt på annet sted i rapporten og har sammenheng med disse forholdene.denne situasjonen oppstod allerede i Ekstra utfordringer knyttet til endringer i diagnose, alder, mv., gjør at tjenestene er betydelig underbudsjettert. Det har vært behov for å sette inn ekstra bemanning og krav om at disse har høyskoleutdanning gjør at dette ofte utløser overtid. Prognosen viser et overforbruk på lønn på ca. 1,5 mill. Netto utgifter til sykelønn er beregnet til å gi et overforbruk på 0,5 mill. Side 11

12 Rådmannen vil påpeke at det ikke er samsvar mellom de budsjettrammer som k-styret har bevilget og det enheten må ha av bemanning for å drive denne lovpålagte tjenesten. Denne tjenesten bør derfor få spesiell oppmerksomhet når årsbudsjett og økonomiplan behandles i høst. Sum prognose helse, sosial og omsorg (HSO) -0,9 mill. Oppsummering: Det som er nevnt i denne rapporten for HSO er stort sett de samme som nevnt i rapporteringen til kommunestyret i juni. Lønnsoppgjøret påvirker prognosen negativt. Med å tilføre ca. 0,5 mill. til Solhov bo- og aktivitetssenter vil budsjettområdet komme ut med ca. 0,5 mill. i overforbruk. Oppvekst og kultur Grunnskolene og voksenopplæring. Oksvik og Eidebakken sett under ett (inkludert voksenopplæringa) ser ut til å ende med et overforbruk på 0,1 mill. Da er vedtatte nedskjæringer i årsbudsjettet gjennomført i kroner på årsbasis. Dette skyldes i hovedsak reduserte årsverk som trådte i kraft fra som ikke var forutsatt spart i budsjettet. Økte spesialpedagogiske behov ved skolen reduserer innsparingen i år. Lyngsdalen omsorgssenter har bare delvis innfridd innsparingsvedtaket. Lenangen B/u-skole ser ut til å gå i balanse. I forbindelse med økonomiplan vil rådmannen se nærmere på driftsmessige konsekvenser av nedleggelsen av Oksvik skole, samt ressursbruk på grunnskoleområdet. Barnehagene. Barnehageområdet ser ut til å komme ut med et mindreforbruk på 0,5 mill. Dette skyldes blant annet nedgang i barnetall, god økonomistyring og nøkternt forbruk. En utfordring innenfor område er å tilpasse drifta til dagens barnetall. Rådmannen vil se på dette i forbindelse med budsjettarbeidet. Kulturtilbud. Kulturskolen har ikke klart å innfri innsparingen på kr vedtatt i budsjettet og driver derfor med underbalanse på kr Kulturbudsjettet utover dette ser ut til å få et overskudd grunnet sykepengerefusjoner. Sum prognose oppvekst og kultur +0,2 Oppsummering: Området under ett ser ut til å få et positivt resultat på 0,25 mill. Dette skyldes i hovedsak besparelser på lønn i barnehagene. Sett under ett er resultatet i tråd med vedtatt ramme. Teknisk drift Bygg og anlegg. Nedlegging av Oksvik skole er beregnet å gi en besparelse for 2012 vedrørende bygningsdrift på ca kr. Merutgifter for økte festeavgifter til Opplysningsvesenets fond utgjør ca. 0,6 mill. Dette er ikke budsjettert og det er ikke gjort krav fra kommunen til underfestere fordi det arbeides med å få festeavgiftene redusert. Dette må avklares snarest. Budsjett for teknisk drift av Eidebakken skole ble redusert med 0,7 mill. i forhold til opprinnelig forslag. Rådmannen er usikker på om denne reduksjonen faktisk var feilaktig. Påvirker regnskapet negativt. Totalt negativt avvik for bygg og anlegg er beregnet til ca. 1,1 mill. Vann og avløp. Ingen registrerte avvik hittil i år. Brann og feiing. Det er avsatt kr til opplæring av brannmannskaper i 2012 som ikke blir brukt i år. Ønskelig å avsette dette til Alternativt må dette rebudsjetteres i Sum prognose teknisk drift -1,0 mill. Oppsummering: Første regnskapsrapport nevnte ingen konkrete tall på beregnet avvik på dette rammeområdet. Side 12

13 Nye forhold som ikke er nevnt tidligere er usikkerheten om vedtatt ramme for Eidebakken. Hvis festeavgiftene til OVF reduseres, eller økte inntekter kan pålegges underfestere, vil budsjettområdet i år igjen komme ut med et stort negativt avvik. Politikk, næring og administrative tjenester Politikk. Disse tjenestene skal dekke alle politiske organer og ordfører. I tillegg er overføring til skredvarsling for Nordnesfjellet i budsjettet med knapt 0,8 mill. Ingen vesentlige avvik. Jordskred Solhov. Hittil i år er det utgiftsført vel 0,2 mill. i utgifter lokaler for Solhov barnehage og kjøp av juridisk kompetanse. Næring. Tyttebærvika er beregnet å få inntekter på ca. 0,5 mill. i 2012, som er 0,3 mill. under budsjett. I tillegg er det medgått ca. 0,3 mill. til tilrettelegging i området utover budsjett. Landbruksvikarordningen er et kommunalt tilbud selv om det har vært forutsatt fra staten at det ikke skal være et kommunalt tjenesteområde på flere år. Fortsatt 100 % stilling, men brukes på en del andre tjenesteområder. Avtale med Landbruk Nord gir delvis refusjon. Avvik ca. 0,1 mill. Administrative tjenester. Helt eller delvis vakanser i flere faste stillinger pga. manglende tilsettinger og sykdom, medfører store besparelser på lønn. Noe mindre inntekter enn beregnet på ulike byggesaksgebyrer. Total besparelse på ca. 0,7 mill. Felleskostnader og ikt. Beregnet å gi noen mindre innsparelser. Sum prognose politikk, næring og administrative tjenester 0 Oppsummering: Industriområdet i Tyttebærvika er fortsatt en økonomisk utfordring og kan gi et negativt avvik på 0,6 mill. Vakanser i administrative tjenester dekker opp det meste av budsjettavviket. Finans og sentrale rammevilkår Lønnsreserve. Avsatt lønnsreserve fordeles til budsjettområdene i hht. sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Budsjettert beløp på 3,8 mill. er beregnet å gi en besparelse for Felles innkjøpstjeneste. Som tidligere år er det heller ikke i år påvist noen målbare økonomiske besparelser for dette politisk foreslåtte og vedtatte tiltaket på 1,5 mill. Salg av konsesjonskraft. Strømprisen har vært stabilt lav hittil i 2012 og det er derfor usikkert om budsjettert inntekt på 0,3 mill. er realistisk. Fra forvalter Ishavskraft AS salg av Lyngen kommunes andel av konsesjonskraft fra Rottenvik kraftverk. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) viser hittil i år en positiv utvikling i forhold til budsjett. I vedtatt statsbudsjett for 2012 var det forutsatt en skattevekst på 2,9 % fra 2011 på landsbasis. Ved utgangen av august var økningen 5,3 %. KS forklarer i september 2012 denne veksten med sterk økning i restskatter i år, noe som har sammenheng med tidligere likningsutlegg i år slik at mer av restskattene kommer inn i august mot at de i fjor først kom i senere måneder. Derfor vil tallene ved utgangen av august overvurdere årets skattevekst. Men fortsatt gjenstår to store skattemåneder og resten av likningsoppgjøret for Derfor er samlet inngang på årsbasis fortsatt uviss. Regjeringen forutsetter i forslaget til statsbudsjett 2013 en skattevekst på 6,5 % i Hvis dette legges til grunn vil merinntekten bli ca. 1,3 mill. Pensjonskostnadene ser ut til å bli ca. 2 mill. over budsjett. Dette skyldes økt premieavvik i forhold til prognoser fra livselskapene i august 2011 som ble lagt til grunn i budsjettet for Årsaken til endringen i premieavviket skyldes økt pensjonsopptjening og økt rentekostnad i Side 13

14 beregningen av pensjonskostnadene fra selskapene. Sistnevnte bestemmes av staten. Ressurskrevende tjenester. Refusjonskravet for 2011 medførte en merinntekt på ca. 0,5 mill. i forhold til budsjett. Dette skyldes nye og kostnadskrevende omsorgsbehov i Denne merinntekten må sees opp i forhold til budsjettavvik på Solhov bo- og aktivitetssenter. Refusjon for 2012 er ikke beregnet ennå og prognosen er derfor foreløpig. Mva-kompensasjon. Det er hittil i år refundert ca. 6 mill. i mva-kompensasjon fra drift og investeringer. Av dette utgjør ca. 2,1 mill. fra investeringer i Eidebakken skole og Solhov bo- og aktivitetssenter som skal medgå til finansiering av disse prosjektene. Det er refundert ca. 3,5 mill. vedrørende ordinær drift. Resten er øremerkede driftsprosjekter og andre investeringer. Ut i fra utviklingen hittil er det usikkert om budsjettmålet på 4,7 mill. holder, men det blir neppe store avvik. Renter. Renteutgifter vedrørende lån til investeringer gir betydelig besparelse pga. lave renter og ikke opptatte lån hittil pga. forsinkelse i investeringsprosjekter. Svak likviditet med belastning av kassekreditten, spesielt første halvår, påfører renteutgifter på ca. 0,5 mill. Manglende bankinnskudd gir tapte renteinntekter. Netto besparelse beregnet til 0,9 mill. Avdrag. Det er nå totalt vedtatt avdragsutsettelse med 8 mill. kroner i forhold til opprinnelig avdragsplan, noe som viser alvoret i økonomisk handlingsrom for Lyngen kommune. Hittil i år er det betalt mer i avdrag enn forutsatt i budsjettet, men rådmannen regner med å kunne gjennomføre budsjettvedtaket likevel. Disposisjonsfond. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond er i underkant av 2 mill. for Evt. svikt i netto driftsresultat vil medføre at det budsjetterte beløpet reduseres i årsregnskapet pga. strykningsbestemmelsene. Sum prognose finans og sentrale rammevilkår -0,4 mill. Oppsummering: Lavt rentenivå, ikke fordelt lønnsreserve, ressurskrevende tjenester og skatt/rammetilskudd gir besparelser på ca. 3,3 mill. Pensjonskostnader og vedtatt innsparing på felles innkjøpsordning er beregnet å gi negativt avvik på ca. 3,7 mill. SUM BEREGNET BUDSJETTAVIK DRIIFTSREGNSKAPET ,1 mill. Oppsummering alle avvik: Overforbruk i omsorgssektoren og teknisk drift kompenseres i stor grad gjennom lavere renter og økt skatteinngang i Norge. Men økte pensjonskostnader og ulike vedtatte innsparingstiltak som ikke lar seg gjennomføre bidrar til en svikt i netto driftsresultat. Uten spesielle tiltak vil dette gå ut over budsjettert avsetning til disposisjonsfond og overføring av mva-kompensasjon til investeringsregnskapet. Regnskapsmessig underskudd i 2012 er ikke sannsynlig. Rådmannen vil se på andre muligheter for å unngå reduserte avsetninger. Side 14

15 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet rapporteres med bakgrunn av status i begynnelsen av oktober Det eneste prosjektet som foreslås lagt inn med finansiering er kjøp av leasingbil til teknisk drift som formannskapet tidligere har godkjent kostnadsramme på, men ikke vedtatt finansiering. Årsbudsj. Vedtatt Regnskap Regnskap Prosjektnr. og tiltak (tall i tusen kroner) 2012 bud/ramme 2012 hittil ÅRØYHOLMEN BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE SENTRUMSPLAN PARAKNESET REGULERINGSPLAN ØRA INDUSTRIOMRÅDE - UTVIDELSE EGENKAPITALINNSKUDD KLP SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER LASTEBIL TEKNISK DRIFT KJØP LEASINGBIL TEKNISK DRIFT OKSVIK BARNEHAGE EIDEBAKKEN SKOLE KNØTTELIA - UTBEDRINGER KUNSTGRESS LYNGSTUNET ENGERGIBRØNNER NORD-LENANGEN STEINBRUDD PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG BYGGEFELT SVENSBY VANNVERK UV-ANLEGG FURUFLATEN VANNV. FORD.B AVLØP FURUFLATEN HOVEDPLAN VANN KJØP/SALG AV TOMT OG GRUNN BRANNBIL Status for de ulike prosjektene Årøyholmen. Gjelder andel på kr fra Kåfjord kommune i forbindelse med kjøpet som Lyngen kommune har finansiert hittil. Korrigert for feilført finansiering i tidligere år. Kr kan brukes til å finansiere andre investeringer Boliger til vanskeligstilte. Arbeidsgruppe nedsatt av levekårsutvalget arbeider med ulike alternativer, men saken er ikke ferdig utredet. Uavklart hva som skjer videre. Det bør avklares om prosjektet skal overføres til 2013 eller utgå Egenkapitalinnskudd KLP. Kravet litt større enn budsjettert Solhov bo- og aktivitetssenter. Sluttoppgjør ikke foretatt. Manglende budsjettjustering i forhold til godkjent kostnadsramme tas i forbindelse med behandling av sluttregnskapet Lastebil teknisk drift. Kjøp av brukt lastebil ble noe rimeligere enn antatt. Resten av bevilgningen overføres prosjekt Kjøp leasingbil teknisk drift Kjøp leasingbil teknisk drift. I f-sak 25/12 ble kjøp av brukt leasingbil til teknisk drift godkjent med inntil kr Finansieringen skulle legges fram ved behandlingen av regnskapsrapport nr. 2/2012. Foreslås dekket ved overføring resterende bevilgning til kjøp av lastebil og overskudd på refusjoner. Side 15

16 42009 Oksvik barnehage. Fremdriften forsinket og resterende ramme må overføres til Når anbudene er klare, må finansieringen ses på fordi utbetalt erstatning på ca. 2,7 mill. vedrørende Solhov barnehage ble brukt til andre prosjekter med manglende finansiering i Eidebakken skole. Hittil påløpt ca. 4 mill. over godkjent kostnadsramme. Budsjettet ikke justert for siste godkjente kostnadsramme og gjøres ved behandling av sluttregnskapet Knøttelia utbedringer. Vedtatt kostnadsramme på 0,5 mill. er for lav. Posjektet blir ikke startet opp i 2012 og må sees på i forbindelse med årsbudsjett Kunstgress. Bevilgningen ble vedtatt i økonomiplan i forbindelse med byggingen av kunstgressbanene i Furuflaten og på Geitnes og var forutsatt brukt i Ytre Lyngen. Realisering avhenger av prosjektoppstart og planlegging fra idretteslagene det gjelder Lyngstunet energibrønner. Sluttarbeid utført i 2011, men utbetalt i Nord-Lenangen steinbrudd. Arbeidet med gjenlegging av tidligere steinbrudd ble i hovedsak utført i Utbetaling i 2012 på kr er delvis sluttoppgjør. Fortsatt gjenstår opparbeiding av veikryss. Hittil brukt ca. 1,4 mill. på prosjektet Prestsommarsete VVA-anlegg. Arbeidet utført over 4 år med kostnad lik 3,1 mill. Sluttført i Vannverk UV-anlegg. Gjelder pålegg fra Mattilsynet. Avsluttes i Furuflaten vannfordelingsbasseng. Ulike løsninger for vannsituasjonen vurderes. Sees på i sammenheng med hovedplan for vann. Bevilgningen foreslås overført til Avløp Furuflaten. Gjelder arbeid i sentrum. Prosjektet avsluttet Hovedplan vann. Antakelse av konsulent forventes gjort i år og videreføres i Kjøp/salg tomt og grunn. Gjelder salg av tomter til private og grunn til næringsformål. Inntekt ca over budsjett kan brukes til finansiering av andre prosjekter Brannbil. Prosjektet avsluttet. Noen prosjekter har hatt kostnader som ikke er budsjettert. Rådmannen finner ikke grunn til å budsjettregulere disse nå. Eventuelle budsjettendringer sees på sammen med framleggelsen av investeringsoversikten i desember. Side 16

17 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 58/12 Lyngen formannskap Årsbudsjett/økonomiplan orientering Rådmannens innstilling Formannskapet tar saken til orientering. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Rådmannen vil orientere formannskapet om status og framdrift i arbeidet med årsbudsjett/økonomiplan med hovedvekt på følgende: Framdriftsplan Forslag til statsbudsjett 2013 Konsekvenser i forhold til endring i folketall Budsjettområder med spesielle utfordringer Eventuelt Orienteringen vil bli gitt muntlig og eventuelt skriftlig materiale blir framlagt i møte. Side 17

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 256 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 59/12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Bårehus Nord-Lenangen - søknad om kommunal garanti Henvisning til lovverk: Kommuneloven 51 nr. 3. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune stiller selvskyldnerkausjon for lån opptil kr ,- til Nord-Lenangen menighetshus vedrørende oppføring av bårehus på menighetens eiendom i Nord-Lenangen. Garantien gjelder i inntil 10 år. 2. Lyngen kommune vedtar å dekke alle kapitalkostnader for lånet. Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes årsbudsjett 2013 og kr søkes innarbeidet i økonomiplanen for Det forutsettes at kommunens innbyggere har fri adgang til bårehuset ved behov og at det opprettes avtale mellom Nord-Lenangen menighetshus og Lyngen kommune. Nord- Lenangen menighetshus har ansvar for å opprette forslag til avtale. Avtalen skal være undertegnet av begge parter før byggestart og før kommunen undertegner garantien. 4. Garanti og dekning av kapitalkostnader i 10 år godkjennes under forutsetning av at kommunestyret finner dekning for tiltaket ved behandling av årsbudsjett/økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 18

19 I brev datert 25. september 2012 søker Nord-Lenangen Menighetshus om kommunal garanti vedrørende opptak av lån på kr til oppføring av bårehus ved menighetshuset i Nord- Lenangen. Bygget skal oppføres på menighetens eiendom ved menighetshuset og er tenkt oppført vinter/vår 2013 eller når finansieringen er i orden. Saken er behandlet i Nord-Lenangen menighetsstyre i sak 09/09. Finansieringsplanen er ikke medtatt i søknaden, men det synes som om dette skal finansieres i sin helhet ved opptak av lån. Forutsetningen for låneopptaket er at Lyngen kommune stiller garanti for låneopptaket og også dekker kapitalutgiftene (renter og avdrag) for lånet. Lånet er beregnet tilbakebetalt over 10 år. I søknaden er det forutsatt at det signeres en avtale mellom kommunen og menigheten om bruk og adgang til bårehuset. Lyngen kirkelige fellesråd har tatt med personal/bårehus med i sitt vedtatte investeringsbudsjett for 2012 med en kostnadsramme på kr og forutsetter at Lyngen kommune finansierer byggingen fullt ut. Søknaden er sendt fellesrådet for uttalelse. De behandlet saken i møte i sak 27/12 og fattet følgende enstemmige vedtak: Lyngen kirkelige fellesråd anbefaler at søknaden godkjennes. Prosjektet er ikke tatt med i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune og må derfor innarbeides ved rullering for hvis søknaden blir innvilget. Vedtak om kommunal garanti forutsetter statlig godkjenning da beløpet er over kr Lyngen kommune kan kun ta opp lån til egne formål, så det er ikke mulig at kommunen finansierer dette uten å eie bygget. Hvis kommunen ønsker å finansiere dette på annen måte må det ytes som et tilskudd over driftsbudsjettet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eventuell innvilgelse av søknaden må innarbeides i årsbudsjett/økonomiplan Økonomiske konsekvenser Søknaden forutsetter at Lyngen kommune tilbakebetaler hele låneopptaket. Dette vil medføre årlig kapitalkostnader på ca kroner, fordelt på i avdrag og ca i årlige rentekostnader. Dette under forutsetning av et rentenivå mellom 3 og 4 % de nærmeste årene. For 2013 vil kostnadene bli i underkant av kr, forutsatt at det ikke betales avdrag dette året, dvs. at lånet blir opptatt i 2. halvår, evt. opptas med avdragsfrihet f.eks. i ett år. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Søknaden forutsetter at Lyngen kommune skal betale alle kostnader knyttet til låneopptaket. Hvis søknaden blir innvilget må kapitalkostnadene innarbeides i årsbudsjett/økonomiplan Dette betyr at kommunestyret må sette denne saken opp i mot andre nødvendige Side 19

20 prioriteringer som skal gjøres i et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Rådmannen tilrår derfor at denne saken ikke endelig avgjøres før ved kommunestyrets behandling av årsbudsjett/ økonomiplan Pr. i dag har en ikke oversikt over hvilke økonomiske utfordringer som kommunestyret må ta stilling til ved budsjettbehandlingen. En eventuell forskuttering av budsjettvedtak i denne saken vil ikke være riktig i forhold til andre innspill som har stått på vent i lang tid og som er avhengig av kommunestyrets prioritering ved budsjettbehandlingen. Men kommunestyret kan behandle saken i forkant av budsjettbehandlingen hvor et eventuelt positivt vedtak for søkeren forutsetter kommunestyrets prioritering og innarbeidelse i forbindelse med behandling av årsbudsjett/ økonomiplan for Kommunal garanti forutsetter statlig godkjenning da kommunestyret kun har adgang til å garantere for lån inntil kr uten fylkesmannens godkjenning. Innvilgelse av garanti er uproblematisk hvis kommunestyret først aksepterer å betale alle kapitalkostnadene. Hvis dette ikke er tilfelle vil det selvfølgelig være en viss risiko forbundet med å stille en garantistillelse, selv om beløpets størrelse er av begrenset størrelse. Garanti for andres økonomiske forplikelser kan stilles enten som selvskyldnerkausjon eller ved simpel kausjon. Forutsetningen er at det ikke blir garantert for næringsvirksomhet. Selvskyldnerkausjon medfører at kreditor kan gå direkte på garantisten ved mislighold. Simpel kausjon vil si at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos hovedkreditor. Selvskyldnerkausjon gir oftest bedre rentebetingelser enn simpel kausjon og må vurderes hvis kommunen velger å påta seg å betale kapitalkostnadene. Hvis kommunen ikke vedtar å dekke kapitalkostnadene tilrås det at garanti for låneopptak gis som simpel kausjon. På denne bakgrunn synes en kommunal garanti både å være lovlig og uten spesiell stor økonomisk risiko. Rådmannen tilrår derfor en innvilgelse av søknaden under forutsetning at kommunestyret prioriterer tiltaket ved behandling av årsbudsjett/økonomiplan Forutsetningen for kommunal medvirkning må være at bårehuset blir tilgjengelig for offentligheten. Det må derfor opprettes en avtale angående dette. Spørsmålet om hvem skal inngå avtalen har vært drøftet i kirkelig fellesråd og de tilrår at avtalen inngås mellom Lyngen kommune og menighetshuset. Alternativet ville vært at fellesrådet inngikk avtalen, men dette tilrås altså ikke. Side 20

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 60/12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Kirkelig fellesråd - søknad om tilleggsbevilgning for 2012 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Søknaden fra Lyngen kirkelige fellesråd om tilleggsbevilgning på kr for 2012 avslås. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kirkelige fellesråd søker i brev datert om ekstra budsjettbevilgning for 2012 med kr I søknaden opplyses det at beløpet skal dekke økte lønnskostnader i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2012, samt kompensasjon for prisvekst. I brev av ble fellesrådets vedtak om budsjett for 2012 oversendt Lyngen kommune. I vedtaket var det forutsatt et rammetilskudd fra Lyngen kommune på kr for at budsjettet for 2012 skal balansere. I tillegg var det krav om budsjett til maling Lenangsøyra kapell kr og dekning av tidligere års underskudd med kr pr. år. Vedtaket og innspillene fra fellesrådet ble ikke, i motsetning til tidligere år, medtatt i budsjettdokumentet som ble forelagt for politisk behandling. Ramme avsatt i forrige Side 21

22 økonomiplan ble av rådmannen foreslått nominelt videreført, uten at dette var spesielt kommentert. Budsjettramma for overføring til fellesrådet viser følgende utvikling i perioden : Budsjett Budsjett Økonomiplan Rammetilskudd ordinært Dekning avdrag for låneopptak kirketak Dekning av tidligere underskudd Lenangsøyra kapell - maling Sum budsjettbevilgning I tillegg får fellesrådet overført kompensasjon for rentekostnader vedrørende låneopptaket med ca kroner årlig. Dette er midler som staten refunderer for investeringer i kirkebygg og utbetales kommunen, som igjen videresender dette til fellesrådet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Budsjettramma er vedtatt i årsbudsjett/økonomiplan i k-sak 57/11. Økonomiske konsekvenser En imøtekommelse av søknaden vil ha økonomiske konsekvenser i årsbudsjett 2012 og sannsynligvis for årsbudsjett/økonomiplan Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Når kommunestyret skal avgjøre om søknaden skal innvilges, må det frigjøres midler fra andre rammeområder. Alternativene vil være å overføre dette fra annen drift eller innvilge søknaden med bruk av disposisjonsfond. Det er ca. 2 mill. tilgjengelig på disposisjonsfondet pr. dato. I tillegger det budsjettert med 1,972 mill. i avsetning i 2012, men det er usikkert om denne lar seg gjennomføre pga. sannsynlige avvik i driftsregnskapet for Førstnevnte alternativ synes ikke å være aktuelt ut i fra regnskapsprognosen for Bruk av disposisjonsfondet vil derfor etter rådmannens oppfatning være det eneste alternativet for å finansiere en eventuell tilleggsbevilgning i Hvis dette skal gjelde for årene framover, så må dette søkes innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan Rådmannen finner det naturlig at også kirkelig fellesråd må være med på å finne innsparinger i forbindelse med budsjettvedtak, på linje med andre tjenester som kommunens frie midler skal dekke. Ved ikke å prisjustere tilskuddet bidrar dette til at kirkelig fellesrådet er med på innsparinger i årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune. Side 22

23 Fellesrådets vedtatte budsjett for 2012 inneholder en økning av kirkevergestillingen fra 60 til 80 %. I tilegg ble organiststillingen, som tidligere ble delt 62/38 med Storfjord kommune, øket til 100 % i Lyngen. Disse to stillingsøkningene har fellesrådet beregnet vil gi økte utgifter med kr i I februar 2012 har fellesrådet vedtatt en budsjettregulering på kr under lønns- og pensjonspostene samt at det skal søkes Lyngen kommune om kr i tilleggsbevilgning for å få 2012-budsjettet til å balansere. Rådmannen legger til grunn at dette vedtaket betyr at lønn og pensjon er vedtatt redusert med kr , men at det fortsatt mangler kr som kommunen må dekke. Rådmannen er av det prinsipielle syn at det ikke er fremkommet vesentlige nye momenter som taler for at søknaden skal innvilges. Lyngen kommunes handlingsrom er meget begrenset og tilsier ikke at denne sektoren skal prioriteres foran andre kommunale tjenester. Kommunestyret vedtatte budsjettramme bør derfor være gjeldende som kommunal prioritering for Imidlertid synes det som om fellesrådet har forsøkt å gjøre tiltak. Dette er positivt og bør kunne tillegges noe vekt når kommunestyret skal ta stilling til søknaden om tilleggsbevilgning. Rådmannen innstilling er derfor at søknaden fra fellesrådet om tilleggsbevilgning på kr for 2012 avslås. Hovedbegrunnelsen er at dette er en omkamp om kommunestyrets vedtatte budsjettbevilgning og manglende handlingsrom i kommunens økonomi. Side 23

24 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 044 Saksbehandler: Steinar Høgtun Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 61/12 Lyngen formannskap Endring av delegasjonsreglement - reguleringsendring Henvisning til lovverk: Kommuneloven og plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner endring av arbeids- og delegeringsreglementet Kap. 2, Plan og bygningsloven av 27. juni 2008, 12-14, 2. avsnitt: Rådmannen videredelegeres myndighet til å avgjøre små endringer i godkjente reguleringsplaner (del C) Interndelegering fra rådmannen: Kommuneplanlegger videredelegeres myndighet til å avgjøre små endringer i godkjente reguleringsplaner (del D) Saksopplysninger Plan og bygningsloven av 27. juni 2008, åpner for at administrasjonen får delegert myndighet til å gjøre små endringer av godkjente reguleringsplaner. Men dette er ikke nedfelt i gjeldende arbeids- og delegeringsreglement for Lyngen kommune. En slik delegering vil medvirke til mindre omfattende saksgang og dermed hurtigere saksbehandling. Vi siterer lovens 12-14, se andre avsnitt: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Side 24

25 Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. I lovkommentaren utdypes det at det er hensiktsmessig at mindre endringer kan behandles på en enklere måte. Det må imidlertid sjekkes ut om berørte myndigheter, grunneiere, festere eller andre interesserte blir berørt. Dersom det foreligger innvendinger fra disse, kan ikke endringene defineres som mindre. Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring. Med mindre endringer menes altså endringer som ikke har nevneverdig betydning fra noen berørte parter eller interesser. Side 25

26 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: X03 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 62/12 Lyngen formannskap Bidrag til TV-aksjonen 2012 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Lyngen kommune støtter TV-aksjonen 2012 med et bidrag på kr 5000,-. Beløpet innbetales til aksjonens konto , og merkes med kommunenavn og postnr. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Søndag 21.oktober går årets TV-aksjon av stabelen. Pengene fra årets tv-aksjon går til Amnesty International. Amnesty vil blant annet sette fokus på at mennesker straffes for å bruke ytringsfriheten, at kvinner og minoriteter blir diskriminert, og at folk lever i frykt i undertrykkende regimer. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Side 26

27 Vurdering av alternativer og konsekvenser Side 27

28 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/12 Lyngen levekårsutvalg /12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Søknad om tilskudd til å kjøpe ny tråkkemaskin - Jægervatnet IL Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om tilskudd til kjøp av tråkkemaskin Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr ,- Maksimalt beløp pr år er kr ,-. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2012 på kr ,- som dekkes over kulturbudsjettet. 2. Lyngen kommune stiller garanti for lån inntil kr ovenfor Jægervatn Idrettsklubb i inntil 10 år jmf pkt 1 i innstillingen. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres ,- Side 28

29 Rådmannens innstilling 3. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr ,- Maksimalt beløp pr år er kr ,-. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2012 på kr ,- som dekkes over kulturbudsjettet. 4. Lyngen kommune stiller garanti for lån inntil kr ovenfor Jægervatn Idrettsklubb i inntil 10 år jmf pkt 1 i innstillingen. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres ,- Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Jægervatn IL v/kjell Ivar Robertsen søkte i brev av 4.juni 2012 om ,- i sponsing/tilskudd samt ,- i rentefritt lån fra Lyngen kommune. Forslag til vedtak er i tråd med en nærmest identisk sak som gjaldt deltakelse ved kjøp av tråkke maskin av klubbene Lyngen /Karnes il og Lyngen Alpinklubb. Kommunestyrets vedtak i sak 51/08 var som følger: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for lånebeløp på inntil kr , med kr for hver av klubbene. Maksimalt beløp pr. år kr til hver. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2008 på kr som dekkes med 50% hver av kulturmidlene og næringsfondet. 2. Lyngen kommune stiller garanti for opptak av lån med inntil kr for hver av klubbene Lyngen/Karnes IL og Lyngen Alpinklubb i inntil 10 år. Garantien gis ved simpel kausjon. 3. Lyngen kommune forskutterer omsøkt og forventet tilskudd fra SpareBank1 Nord-Norge sitt gavefond med kr til Lyngen Alpinklubb. Dette overføres til Lyngen kommune ved innvilgelse. Hvis klubben ikke får dette tilskuddet, må klubben dekke dette på annen måte. I forbindelse med tråkkemaskin Lyngstuva vedtok kommunestyret følgende: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr ,-. Maksimalt beløp pr år er kr 15000,- I tillegg ytes et engangstilskudd i 2010 med kr 20000,- som dekkes over næringsfondet. Side 29

30 2. Lyngen kommune stiller garanti for lån inntil kr ,- overfor Lyngstuva Sportsklubb i inntil 10 år jmf pkt 1 i innstillingen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen barn og unge Økonomiske konsekvenser Tiltaket innarbeides i gjeldende årsbudsjett med kr ,- over Kulturbudsjettet. Rentene søkes innarbeidet i kommende økonomiplan. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Dette er en positiv sak for lokalmiljøet Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen viser til tidligere vedtak og tilrår likebehandling av søknaden som vedtaket for tilsvarende saker vedr. Lyngen/Karnes IL og Lyngen Alpinklubb samt Lyngstuva Sportsklubb. Side 30

31 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 612 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/12 Lyngen levekårsutvalg /12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Samlokalisering av ungdomsklubb, kulturskole og voksenopplæring Henvisning til lovverk: Opplæringslova Lov om voksenopplæring (19.juni 2009) Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: 1. Ungdomsklubben, kulturskolen og voksenopplæringa i Lyngen samlokaliseres på Eidebakken. 2. Ungdomsklubbens nåværende lokaler på Stigen legges ut for salg. Budsjettdekning: Oppgradering Eidebakken: Investeringsbudsjettet: 3 mill. Tiltaket søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Linda Møller fremmet flg protokolltilførsel: Side 31

32 Det bes om at administrasjonen utarbeider saker ang. utbygging av Lenangen omsorgssenter og prosjekt flerbrukshall i Sør-Lenangen. Disse sakene ønskes behandlet under budsjettbehandlingen sammen med gjeldene sak. Rådmannens innstilling 3. Ungdomsklubben, kulturskolen og voksenopplæringa i Lyngen samlokaliseres på Eidebakken. 4. Ungdomsklubbens nåværende lokaler på Stigen legges ut for salg. Budsjettdekning: Oppgradering Eidebakken: Investeringsbudsjettet: 3 mill. Tiltaket søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Gamle Eidebakken skole blir skoleåret 2012/2013 benyttet til barnehage, kulturskole og voksenopplæring. Når barnehagen flytter inn i nye lokaler i Oksvik vil store deler av bygget bli stående tomt. Lyngen kommune har behov for lokaler til voksenopplæring og kulturskole, spesielt etter Kommunestyre vedtak 18/12, nedlegging av Oksvik skole. Ungdomsklubben på Lyngseidet holder til på Langgård, men har behov for et tidsriktig bygg. En samlokalisering av disse tjenestene vil gi både driftsmessige og samfunnsmessige gevinster. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen- barn og unge Økonomiske konsekvenser Eidebakken har behov for oppussing for å bli et tidsriktig bygg. En regner med en investering i størrelsesordenen 3-4 millioner Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Bruk av Langgård som ungdomsklubb gir i dag utfordringer i forhold til trafikksikkerhet i området sentrum- Stigen. En flytting av tjenesten vil bedre disse forholdene. Det er etablert undergang og gang og sykkelsti opp til Eidebakken skole Miljøkonsekvenser Side 32

33 Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Kommunestyret vedtok i økonomiplan at den gamle skolen på Eidebakken skulle lukkes og at voksenopplæring og kulturskole skulle flyttes til Eidebakken. Bygget var stengt fram til juli 2012, da Solhov barnehage flyttet til Eidebakken som en midlertidig løsning. Den nye barnehagen i Oksvik er planlagt å skulle være ferdig innen 1.august 2013, og skolen på Eidebakken vil da bli stående tom. Ungdomsklubben på Lyngseidet har de siste årene hatt behov for omfattende oppussing eller nye lokaler. Det har vært lansert ideer om å flytte ungdomsklubben både til det gamle sykehjemmet og til kommunehuset. Ingen av disse byggene synes å være varige løsninger: Det gamle kommunehuset er planlagt revet og tomten reservert til næringsformål. Det gamle sykehjemmet ser det ut til at kommunen vil ha behov for i framtiden til tjenester innenfor psykiatri/helse/samhandling. Utbyggingen av området Eidebakken har de siste tiårene vært formidabel, og området fremstår i dag som svært attraktivt for barn og unge. Lyngen Kommune eier en rekke bygninger som står tomme pr i dag. Når barnehagen flytter ut vil også gamle Eidebakken skole bli stående tom. Bygget har tomgangsutgifter i tillegg til at bygg som ikke tas i bruk forfaller. Gamle Eidebakken skole vil med oppussing bli et svært godt ungdomshus/kulturhus der man samlokaliserer tjenester for barn og unge. Skolen har nærhet til hall, skatepark, lekeplass og alpinbakke. Ved å flytte ungdomsklubben til Eidebakken vil man samlokalisere kommunale tjenester samtidig som man utnytter potensialet i det som allerede befinner seg i området. Både gamle Eidebakken skole og Langgård bygget har behov for oppgradering For å ruste opp ungdomsklubben der den ligger i dag er det behov for store investeringer. Teknisk drift v/kåre Karlsen har i notat vedr drift/vedlikehold av ungdomsklubben påpekt en rekke forhold ved bygget. For å holde bygget midlertidig åpent vinteren 2012 har vaktmesteren måttet iverksette ekstra tiltak med fjerning av istapper og snø som henger utover tak. For at ungdomsklubben skal kunne være i eksisterende bygg må det en omfattende oppgradering til. Dette innebærer bytte av tak, ny utvendig panel samt etterisolering, nye vinduer og en innvendig oppgradering. Teknisk avdeling anslår kostnadene til ca 3.mill uten at tilbud er innehentet. Gamle Eidebakken skole har behov for oppgradering i omtrent samme størrelsesorden på sikt. Ifølge tilstandsvurdering er det behov for bytte av tak, vinduer og ventilasjonsanlegg, i tillegg til noen andre mindre tiltak.oppgraderingen beregnes til rundt 3 mill inkludert (tall fra teknisk etat): Utskifting vinduer: glass en del komplette vinduer nødutgangsdører : ca ,-. Oppgradering ventilasjon: ca ,- Bytte av deler av tak: ca 2 mill Fordelen med å oppruste Eidebakken kontra ungdomsklubben er at det da vil være et større areal tilgjengelig som også kan nyttes til andre tjenester. Arealene vi disponerer pr i dag fordeler seg som følger: Langgård: Kjeller: ca : 25 m2 1.etasje: 185 m2 2.etasje 180 m2 Side 33

34 Eidebakken: 1. etasje 946 m2 2. etasje 228 m2 Langgård har en slik beliggenhet og størrelse at en antar bygget vil være salgbart på det åpne markedet. Tomta Langgård står på er regulert til bolig/næring. Gammelskolen på Eidebakken vil nok ikke være like salgbar. Trafikkmessig er dagens plassering av ungdomsklubben uheldig da det er vanskelig å få til gang- og sykkelvei i Stigen, veien er smal og det er mye trafikk både av biler og fotgjengere langs veien. En plassering av klubben på Eidebakken vil løse trafikale problemer. Pr i dag har vi vansker med å huse alle våre kommunale tjenester uten å åpne stengte bygg. Voksenopplæringa og kulturskolen har vært mye på flyttefot de siste årene og har pr i dag ikke gode nok lokaler eller lagerkapasitet. Å ta Eidebakken skole i bruk også til dette formålet vil oppfylle disse tjenestenes krav til lokaler på en god måte. Samtidig vil de ulike tjenestene i bygget kunne dra nytte av hverandres kompetanse. Gamle Eidebakken vil, dersom den blir stående tom, trekke tomgangsutgifter samt forfalle. Det er viktig å ha en plan for hva vi kan nytte våre kommunale bygg til. Dagens kostnader For å kunne vise driftsutgifter for de to byggene har vi hentet fram tall fra drift av Eidebakken for Dette er et av årene da1.-4.klasse brukte gammelskolen på Eidebakken daglig. Kostnadene under er kostnader drift gamle Eidebakken korrigert for forsikringspremier og dagens drift på ungdomsklubben Langgård. I tillegg bruker vi inneværende år midler til vask og renhold for kulturskole og voksenopplæring på gamle Eidebakken, men disse utgiftene deles pr nå med Solhov barnehage. Eidebakken - budsjettvirkninger ved å ta gammelbygget i drift Anslag driftsutgifter hele bygget inkl. gymsal: Lønn renhold 0,5 årsverk ,65 % pensjon RENGJØRINGSMATERIELL OPPGAVEPLIKTIGE YTELSER STRØM/ELEKTRISITET KOMMUNALE EIENDOMSGEBYRER Stipulert VEDLIKEHOLD BYGG Stipulert BRØYTEUTGIFTER Stipulert MVA UTENFOR MVA-LOVEN Netto forsikringspremier: Forsikring ungdomsklubben utgår Budsjettert i dag Forsikring gamle barneskolen som i dag Budsjettert i dag Side 34

35 Budsjett 2012 teknisk drift dagens bygg: STRØM/ELEKTRISITET Budsjettert i dag FESTEAVGIFTER KOMMUNALE EIENDOMSGEBYRER VEDLIKEHOLD BYGG VEDLIKEHOLD TEKNISKE ANLEGG MVA UTENFOR MVA-LOVEN Netto virkninger årlige driftsutgifter Kapitalkostnader ombygging/rehabilitering årlig (5% rente, avdrag, 20 år) Side 35

36 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: U64 Saksbehandler: Svein Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/12 Lyngen næringsutvalg /12 Lyngen formannskap /12 Lyngen næringsutvalg /12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Reiselivsplan for Lyngenfjorden og opprettelse av selskapet Visit Lyngenfjord AS Vedlegg 1 Vedtekter for selskapet Saksprotokoll i Lyngen næringsutvalg Behandling: VEDTAK: Næringsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Næringsutvalget anbefaler eierne så snart som mulig å invitere med øvrige Nord-Troms kommuner i satsingen, etter at selskapet har kommet i drift. Næringsutvalget anbefaler videre styret og eiere i Lyngen Alp å vurdere videre drift i dette selskapet. Enst Vedtak: 1) Lyngen kommune deltar i selskapsdannelsen med nok fordelt på aksjer a kr. 1,-. Selskapet skal maksimalt ha nok aksjer a kr. 1,- og det åpnes for eksterne aksjonærer fra offentlig forvaltning og næringsliv. Lyngen kommunes andel finansieres ved bruk av det regionale næringsfondet. Investeringsbudsjettet 2012 justeres tilsvarende. 2) Lyngen kommune garanterer for inntil nok /år i driftskapital til det nyetablerte selskapet for perioden til Eventuell garanti utover dette må Side 36

37 behandles gjennom ny saksbehandling og politisk fremlegging. Selskapet skal søke om driftsmidler fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og de regionale næringsfond. 3) Selskapets vedtekter (vedlegg 1), godkjennes i sin helhet. Vedtektene sier blant annet at: a. Selskapets hovedkontor er i Storfjord kommune med avdelingskontorer i Lyngen og Kåfjord kommuner. b. Selskapets navn er Visit Lyngenfjord AS 4) Det framlagte forslaget til felles strategisk reiselivsplan for Lyngen regionen vedtas (vedlegg 3). Handlingsplanen blir oppdatert og prioritert av styret i Visit Lyngenfjord AS. 5) Lyngen kommune anbefaler eierne så snart som mulig å invitere med øvrige Nord- Troms kommuner i satsingen, etter at selskapet har kommet i drift. Lyngen kommune anbefaler videre styret og eiere i Lyngen Alp å vurdere videre drift i dette selskapet. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Næringsutvalget vedtok i møte å utsette saken. Det skal avholdes orienteringsmøter med næringslivet i kommunen. Saken ble derfor ikke behandlet i formannkapet. Vedtak: Saksprotokoll i Lyngen næringsutvalg Behandling: Næringsutvalget fremmet forslag om at saken utsettes. Det skal avholdes orienteringsmøter med næringslivet i kommunen. Det ble votert over utsettelsesforslaget. VEDTAK: Saken utsettes. Enst Vedtak: Saken utsettes. Side 37

38 Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller som følger i prosjektet og selskapet Visit Lyngenfjord AS: 5) Lyngen kommune deltar i selskapsdannelsen med nok fordelt på aksjer a kr. 1,-. Selskapet skal maksimalt ha nok aksjer a kr. 1,- og det åpnes for eksterne aksjonærer fra offentlig forvaltning og næringsliv. Lyngen kommunes andel finansieres ved bruk av det regionale næringsfondet. Investeringsbudsjettet 2012 justeres tilsvarende. 6) Lyngen kommune garanterer for inntil nok /år i driftskapital til det nyetablerte selskapet for perioden til Eventuell garanti utover dette må behandles gjennom ny saksbehandling og politisk fremlegging. Selskapet skal søke om driftsmidler fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og de regionale næringsfond. 7) Selskapets vedtekter (vedlegg 1), godkjennes i sin helhet. Vedtektene sier blant annet at: a. Selskapets hovedkontor er i Storfjord kommune med avdelingskontorer i Lyngen og Kåfjord kommuner. b. Selskapets navn er Visit Lyngenfjord AS 1) Det framlagte forslaget til felles strategisk reiselivsplan for Lyngen regionen vedtas (vedlegg 3). Handlingsplanen blir oppdatert og prioritert av styret i Visit Lyngenfjord AS. Saksopplysninger Lyngen kommune har sammen med nabokommunene rundt fjorden, og i samarbeide med lokalt næringsliv, jobbet frem et beslutningsgrunnlag for reiselivssatsing rundt Lyngen- fjorden. Satsingen skal møte den vekst man ser innenfor reiselivet og samtidig realisere definerte prosjekter med det formål å legge til rette for reiselivsnæring, produsenter av kortreist mat og beslektede næringsaktører ikke bare i den enkelte kommune, men også utnytte det potensialet som ligger i samarbeide rundt fjorden. Man har jobbet etter en målsetting om at Reiselivet i Lyngeregionen skal være mest foretrukket i Nord-Norge innen naturbaserte aktiviteter. Kommunene rundt fjorden legger altså opp til et tett samarbeide med tilrettelegging for reiselivet i regionen. En slik samlet satsing på tvers av kommunene er også etterspurt av Nærings- og handelsdepartementet ved Trond Giske, som i april 2012 uttalt at de første områdene som får på plass en reiselivsplan, vil ligge godt an i kampen om statlige millioner. (Nordlys , side 20). Videre vedtok Fylkestinget i 2011 å støtte Sør-, Midt- og Nord-Troms ift. organisering av reiselivet. For Nord-Troms gjelder følgende: Hoveddestinasjonsselskap er Visit Tromsøregion. Det ble sterkt oppfordret til å danne subregionale destinasjonsselskap/reiselivslag innen hver hovedregion. Side 38

39 I regi av prosjektet Reiselivet i Lyngeregionen skal være mest foretrukket i Nord-Norge innen naturbaserte aktiviteter, er det utarbeidet en plan for reiselivet i Lyngen regionen for (vedlegg 2). Arbeidet med strategisk reiselivsplan for Lyngen regionen ble påbegynt i august 2010 og avsluttet i mai/juni Storfjord kommune har hatt ansvaret for prosjektledelse ved internasjonal koordinator Riitta Leinonen. Man har konferert med næringsaktører fra alle 3 kommunene, som også har deltatt i forstudiegruppen i forkant av satsingen. Man har valgt å tilrå etablering innenfor rammene av aksjeselskapsformen. Dette er en kjent organisasjonsform som de fleste næringsaktører, offentlig forvaltning, eiere, bevilgende myndigheter og andre enkelt kan forholde seg til. Selskapet, og da spesielt representantene fra Storfjord kommune, har vært aktiv og bidratt til prosjektrelaterte midler for satsingen som helhet. Nedenfor vises prosjekter som allerede er godkjent ((A/B)og referanse til konkret prosjekt der det søkes støtte til aktivitet (C) (A) (B) Interreg-prosjektet Nordkalottnettverk for bærekraftig reiseliv: Periode Total budsjett: euro (Sverige, Finland og Norge) Total budsjett Norge: euro TFK og Nordland fylkeskommune: euro Handels- og næringsdepartementet Euro Destinasjonsorganisering i Troms: Fylkestinget vedtok i 2011 å støtte Sør-, Midt- og Nord-Troms ift. organisering av reiselivet. For Nord-Troms gjelder følgende: hoveddestinasjonsselskap er Visit Tromsøregion. Det oppfordres sterkt til å danne sub-regionale destinasjons-selskap/reiselivslag innen hver hovedregion. Til dette arbeid er bevilget penger etter antall innbyggere (basert på 2010) i hver kommune, for 2-års periode. For oss gjelder følgende: For Lyngen, Storfjord og Kåfjord er dette for 2012 og 2013 (til sammen). Dette MÅ søkes om. (C) Planlagte søknader RDA og RUP midler høst 2012: Prosjekt for: - Utvikling av merkevareplattform for Lyngen regionen - Felles markedskampanje, internasjonalt og nasjonalt - Utvikle og markedsføre 12 produktpakker for regionen - Etablere kanal for online distribusjon av produktene - Deltakelse på messer Ovennevnte betyr at ved selskapsdannelsen vil selskapets ansatte umiddelbart starte opp konkrete prosjekter som involverer kommuner, næringsliv og enkeltpersoner i regionen. Det er utarbeidet budsjett for selskapet som tilsier at hver kommune i starten vil måtte garantere for inntil i driftsmidler pr. år, dog vil man følge de retningslinjer som er definert i kommuneloven mht. totalramme på Et behov utover dette vil innebære ny søknad og ny politisk behandling. Det er da ikke tatt hensyn til de bidrag som prosjektene vil gi og som vil redusere dette behovet. Side 39

40 Vedrørende den årlige garantien for selskapets driftskapital: I oppstartfasen er det en del usikkerhet knyttet til de faktiske kostnader, men i budsjettet er det tatt hensyn til ordinære kostnader som oppstår ved denne type drift. Tilskudd fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge, andre prosjekter og oppdrag for næringslivet vil redusere behovet for direkte støtte fra kommunene. Det er et mål at selskapet over tid skal være mest mulig selvfinansierende, men man må påregne støtte med inntil årlig fra hver av kommunene selv om eksterne finansieringskilder og eksternt salg av produkter vil øke i omfang. Man har lagt til grunn at selskapet så tidlig som mulig etablerer 1 full og 2 deltidsstillinger. Disse vil kunne være lokalisert i eget lokale eller i kommunenes lokaler. Hovedkontoret skal samlokaliseres med Nordkalottsenteret i Skibotn. Side 40

41 Side 41

42 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 107/2 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 66/12 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse om bygningsstørrelse. Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Vedlegg 1 Planbestemmelser 2 Kartutsnitt Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 1.1 punkt c for oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 107 bnr 44. Bestemmelsen tillater oppføring av bygning med maksimalt 100 m 2 bebygd areal. Cathrine Ditlefsen og Ole Robert Norden gis tillatelse til å føre opp fritidsbolig på inntil 115m 2 som omsøkt. Det presiseres at dette vedtak kun omfatter søknad om dispensasjon fra planbestemmelsen. Omsøkte tiltak må ikke igangsettes før særskilt igangsettingstillatelse er gitt av administrasjonen i Lyngen kommune. Saksopplysninger Arkitekt Øyvind Tufto søker på vegne av Cathrine Ditlefsen og Ole Robert Norden om rammetillatelse til oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr 107 bnr 44. Eiendommen ligger i Russelv, området omfattes av reguleringsplan for hytteområde på deler av eiendommen gnr 107 bnr 2 i Lyngen kommune. Reguleringsplanen er godkjent av kommunestyret med vedtak i sak 045/03 den Side 42

43 Det søkes oppført bygning med samlet bebygd areal på 115m 2. Av reguleringsplanens bestemmelse 1.1 punkt c fremgår at det tillates på inntil 100 m 2. Tiltakshaver søker derfor dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen på dette punkt. Vurderinger: Fritidsboligene i området er planlagt oppført med forholdsvis stor avstand, oppføring av bygning som omsøkt vil ikke påvirke forholdet til nærliggende nabobebyggelse i stor grad. Berørte naboer har signert nabovarsel og dermed godkjent omsøkte tiltak. Lyngen kommune har i 2010 gitt tillatelse til oppføring av fritidsbolig med bebygd areal på 117 m 2 på eiendommen 107/45, dette tiltaket er underlagt sammen reguleringsbestemmelser som omsøkte tiltak. Dispensasjon som omsøkt i denne saken vil derfor være i tråd med behandling av tidligere dispensasjonssaker innenfor dette planområdet. Omsøkte tiltak vil ikke påvirke bruken av området utover det som er tilfellet i dag. Det vil heller ikke påvirke sol og utsiktsforholdene til nabobebyggelse utover det som kan forventes for bebyggelse i slike byggefelt. Vilkårene for dispensasjon etter plan og bygningsloven 19-2 er derfor tilstedet. Side 43

44 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE PÅ DELER AV EIENDOMMEN G.NR. 107, B.NR. 2 I LYNGEN KOMMUNE Dato: Dato for første revisjon: Dato for andre revisjon: Dato for siste revisjon : Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: sak 045/ I medhold av plan- og bygningslovens 26 og 28-2, gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. II I medhold av plan- og bygningslovens 25 er området regulert til følgende formål: 1. BYGGEOMRÅDER ( 25, 1. LEDD NR. 1) 1.1 Fritidsbebyggelse (B1 - B10 og B13) 1.2 Boligbebyggelse (B11 - B12) I 2. LANDBRUKSOMRÅDER ( 25, 1. ledd nr. 2) 2.1. Jordbruk (J1 - J2) 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER ( 25, 1. ledd nr. 3) 3.1 Offentlig veg (Fv. 312) 5. FAREOMRÅDE ( 25, 1. ledd nr. 5) 5.1 Høyspentlinje (Fa1) 6. SPESIALOMRÅDER ( 25, 1. LEDD NR. 6) 6.1 Friluftsområde (Sp1) 6.2 Campingplass (Sp2) 6.3 Kommunalteknisk trase 7. FELLESOMRÅDER ( 25, 1. LEDD NR. 7) 7.1 Felles naustområde (F1 - F2) 7.2 Felles adkomst og parkering (F3 - F7) 7.3 Gangsti III I medhold av plan- og bygningslovens 26 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: Dok.dato: Saksnr, (FWS): Saksbeh: Arkivkode: 02/ Harry Hansen 107/2 L12 Side 44

45 2 1. BYGGEOMRÅDER 1.1 Fritidsbebyggelse (B1 - B 10, B 13) a) Innenfor planområdet kan det oppføres 22 hytter i hyttefeltene nummerert fra B1 til B10 og at området B 13 ombygges fra driftsbygning jordbruk til utleieleiligheter. b) På hver hyttetomt tillates oppført 1 hytte og 1 uthus. Hyttene plassering skal tilpasses topografien på en best mulig måte. Stedegen vegetasjon og eksisterende terreng skal i minst mulig grad berøres. c) Bebygd areal på hver tomt skal ikke overstige 100 m 2. Dette inkluderer også terrasser og uthus. Areal på uthus skal ikke overstige 10 m 2. d) Høyden på grunnmur skal være lavest mulig og hyttenes mønehøyde skal være maksimalt 4,5 m. Hyttene kan bygges med hems. Mønehøyden på uthus skal ikke overstige 3,0 m. Maksimal takvinkel skal være grader. e) Hytte og uthus skal oppføres med samordnet material- og fargebruk som gir en helhetlig virkning. f) Det tillates ikke oppført gjerder rundt de enkelte hytter/tomter. g) Det tillates innlagt vann og vannklosett i hyttene. Det skal monteres avløpsanlegg i henhold til gjeldende forskrifter. Vann- og avløpsledninger og kabelgrøft skal følge adkomstvegen. h) Det er ikke tillatt med luftspenn ved installering av strøm og inntakskabel til hyttene skal legges i grøft. Det tillates bruk av solcelleplaneler, men disse må plasseres på en slik måte at de ikke virker skjemmende i forhold til omgivelsene. 1.2 Boligbebyggelse (B11 - B12) a) Eksisterende boligbebyggelse B12. Det tillates ikke utvidet bruk av avkjørselen. b) Eksisterende boligbebyggelse B 11. Det tillates ikke utvidet bruk av avkjørselen. 2. LANDBRUKSOMRÅDER 2.1. Område for jordbruk (J1 - J2) I jordbruksområdene J1-J2 tillates kun bygninger og tiltak som har tilknytning til landbruket. 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 3.1 Offentlig veg a Det tillates ikke avkjøringer fra offentlig veg (Fv 312) utover det som reguleringsplanen viser. Side 45

46 b Byggetillatelse kan ikke gis før avkjørsel er bygget i samsvar med statens vegvesen håndbok 17, og godkjent av Statens vegvesen 3 5. FAREOMRÅDER 5.1 Høyspentlinje (Fa 1) Det tillates ikke oppført bygninger nærmere enn 6 meter fra ytterste fase av høyspentlinje. Fra felt B5 til parkeringsplass F3 skal høyspentlinjen legges i kabelgrøft som følger adkomstvegen. 6 SPESIALOMRÅDER 6.1. Friluftsområder (Sp 1) a) Innenfor planområdet er det rester etter et festningsanlegg fra 2. verdenskrig. Festningsrester som antas å medføre fare for omgivelsene skal sikres på en forsvarlig måte (inngjerding e.l.) før utbygging kan igangsettes. b) Det tillates enkle stier i friluftsområdet Sp 1 som vist på plankartet. Hogst i friluftsområdet skal kun skje i forbindelse med skogskjøtsel. c) I friluftsområdene er det ikke tillatt å iverksette tiltak som er beskrevet i plan- og bygningslovens kap XIV og 93 i kap. XVI. Det tillates ikke terrengbearbeiding eller fjerning av vegetasjon for transport av byggematerialer. d) Parkering av campingvogner og bobiler i friluftsområdene er ikke tillatt Campingplass (Sp 2) a) Område Sp 2 tillates bebygd med inntil 5 campinghytter med en mønehøyde på maksimalt 4,5 m etasje, og med max. grunnflate på 50 m² pr. hytte. Campinghyttene skal ha saltak med takvinkel mellom grader. Hyttene kan bygges med hems. Bygningene skal ellers være tilpasset hverandre med hensyn til materialbruk, form og farge. b) Område Sp 2 skal også benyttes som areal for telt, campingvogner og bobiler. c) Adkomst til områdene Sp 2 skal være som vist med pil på plankartet. d) Før områdene opparbeides skal søknad sendes kommunen. Fremtidig utnytting og bruk av områdene skal fremgå av søknaden. 6.3 Kommunalteknisk trase Samleledning for avløp fra hyttefeltene til slamavskiller skal følge trase som er vist på plankartet. Ved legging av vann- og avløpsledninger skal vegetasjonen berøres i minst mulig grad. 7 FELLESOMRÅDER 7.1 Felles naustområde (F1 - F2) a) Innen fellesområdene for oppføring av naust, F1 og F2, kan nausttomter utparselleres enkeltvis. Side 46

47 4 Det legges opp til naustplasser etter følgende fordeling: Naustområde F1 F2 Felt B5, B6, B7, B8, B9, B10 B1, B2, B3, B4 b) Naustene skal ha en maksimal størrelse på 30 m 2 pr. båtplass. Takvinkel skal være grader. Naustene skal bygges vegg i vegg. c) Naust skal oppføres med samordnet materiale og fargebruk som gir helhetlig virkning. I naust tillates ikke innredning for alminnelig opphold. 7.2 Felles adkomst og parkering (F3 - F7) a) Det tillates felles adkomster og felles parkeringsplasser som vist på plankartet. Parkeringsplassene skal utbygges for 1,2 bil pr. hytte, som inkluderer gjesteparkering.. Parkeringsplassene skal ha ensidig 60º vinkelparkering. b) Det legges opp til faste parkeringsplasser etter følgende fordeling: Parkeringsplass F5 (Eksisterende avkjørsel) F6 (Ny avkjørsel) F3 (Eksisterende avkjørsel) F4 (Ny avkjørsel) F7 (Eksisterende avkjørsel) Felt Naustområde F1 Naustområde F2 Hyttefelt B9 Hyttefelt B10 og alternativ (vinter)parkering for hyttefeltene B5 - B9 Utfartsparkering c) Det tillates moderat opparbeiding av gangstier etter merkede traséer som framgår av reguleringskartet. I medhold av plan- og bygningslovens 26 gis følgende: FELLESBESTEMMELSER IV a) Ved siden av bestemmelsene gjelder plan- og bygningsloven og kommunens vedtekter til denne. b) Dersom det under arbeidet i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Tromsø Museum og Troms fylkeskommune, kulturetaten, samt til Samisk kulturminneråd, jfr. lov om kulturminner av c) Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er egengodkjent, kan det ikke inngås privatrettslige avtale som er i strid med planen og dens bestemmelser. Side 47

48 5 ***** Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av planutvalget innenfor rammen av bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Side 48

49 Y Y X X X X X X Y søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser på eiendommen 107/ Målestokk 1:2000 Y Side 49

50 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 108/31-1 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 67/12 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra bestemmelse om reguleringsplan for søknadspliktig tiltak på eiendommen gnr 108 bnr 30 Henvisning til lovverk: Plan - og bygningsloven Vedlegg 1 Foto 2 Utsnitt arealplan 3 Bestemmelse Rådmannens innstilling I medhold av plan og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra kravet i planbestemmelsen om reguleringsplan for området BI1, Jan Erik Pettersen gis tillatelse til oppføring av lager/garasje som omsøkt på eiendommen gnr 108 bnr 30, omsøkte tiltak kan gjennomføres uten at det utarbeides reguleringsplan. Saksopplysninger: Jan Erik Pettersen søker tillatelse til oppføring av garasje og lager til sin virksomhet på eiendommen 108/30. Området er avsatt til industriformål, men inngår ikke i en reguleringsplan. Det fremgår av bestemmelsene til planen at søknadspliktig tiltak ikke kan gjennomføres før området inngår i reguleringsplan. Tiltakshaver søker derfor dispensasjon fra arealplanens krav om reguleringsplan for dette området. Søknaden om dispensasjon fra planbestemmelsens krav om reguleringsplan legges frem for politisk behandling. Vurdering: Søknaden om tillatelse til oppføring av garasje og lager til Jan Erik Pettersens virksomhet er i henhold til formålet i gjeldende arealplan. Søknaden om dispensasjon vil ikke berøre formålet i gjeldende arealplan, det er derfor vurdert som unødvendig å sende saken på høring til sektormyndigheter. Side 50

51 Omsøkte tiltak er plassert inntil eksisterende garasje og ligger slik til at dette ikke vil legge hindringer for fremtidig utvikling av området. Side 51

52 Y Y X X X X X X Y Y søknad om dispensasjon fra planbestemellse for tiltak på eiendommen 108/ Målestokk 1:2500 Side 52

53 Side 53

54 Side 54

55 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 107/1 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 68/12 Lyngen formannskap Klage på avslag på søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr 107/ bnr 1- Bjarne Leonhardsen. Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven med teknisk forskrift. Vedlegg 1 Tiltakshavers klage 2 Plankart 3 Planbestemmelse 4 Delegert vedtak om avslag Rådmannens innstilling Avslaget på søknaden som er gjort i delegert vedtak legger til grunn at kommuneplanens arealdel definerer omsøkte tiltak å ligge innenfor område der årlig sannsynligheten for skred er 1/1000. Søker har ikke dokumentert at tiltaket vil utføres med tilstrekkelig kapasitet til å motstå ras. Det er heller ikke dokumentert med sakskyndig vurdering at omsøkte tiltaks plassering ligger utenfor rasutsatt område. Klagen inneholder ikke dokumentasjon som viser at sikkerheten for dette tiltaket er ivaretatt. Vilkårene for tillatelse etter plan og bygningsloven 21-4 er derfor ikke tilstedet. Lyngen kommune opprettholder vedtak nr 116/12, klagen tas ikke til følge. Saksopplysninger: Bjarne Leonhardsen søker tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen gnr 107 bnr 1, beliggende i Russelv - Nord-Lenangen. Side 55

56 Søknaden er tidligere behandlet av administrasjonen i Lyngen kommune. Gjeldende kommuneplan definerer årlig sannsynelighet for gjentaksintervall for snøskred til 1/1000 i dette området. Dette er inntegnet i plankartet og er benyttet som grunnlag for behandling av byggesaken på denne eiendommen. I planbestemmelsene fremgår at ved behandling av søknader i dette området skal teknisk forskrift for skred følges. Ved behandlingen av søknaden i Lyngen kommune ble det lagt vekt på at tiltaket ligger innenfor kommuneplanens gradering av årlig skredsannsynelighet 1/1000. Søknaden inneholdt ikke dokumentasjon på at tiltaket ville plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred. Tiltaket ble på dette grunnlag vurdert å ikke oppfylle Plan- og bygningsloven med Teknisks forskrifts krav. Søknaden om oppføring av bolig på eiendommen ble derfor avslått i delegert vedtak 116/12. Vurdering: Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at desto større konsekvensen av skred kan være, desto lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Omsøkte tiltak vurderes å komme i sikkerhetsklasse S2. For byggverk i sikkerhetsklasse S2 skal sannsyneligheten for skred være mindre enn 1/1000, jfr Teknisk forskrift 7.3. Byggverk i sikkerhetsklasse S2, som reguleres av sikkerhetskravene i TEK 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Det vil si: søknaden skal dokumentere at byggverket dimensjoneres og utføres med tilstrekkelig kapasitet til å motstå påkjenninger fra skred, eller søknaden skal dokumentere at tiltakets plassering ikke er utsatt for skredfare. Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal det gjennomføres skredtekniske analyser og beregninger av person/foretak med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Søker anfører i sin klage at lokale kjentfolk ikke anser faren for ras i dette området som stort. Søkeren foretar også en vurdering av snøforholdene og konkluderer her at det normalt ikke Side 56

57 oppstår store snøansamlinger i fjellet over bebyggelsen. Denne vurderingen kan til en viss grad være korrekt, men det foreligger ikke sakkyndig rapport som underbygger dette. Administrasjonen i Lyngen kommune kan derfor ikke tillate bygging i området som, i kommuneplanens arealdel, er definert som rasutsatt uten at søker dokumenterer at sikkerheten er ivaretatt på en tilfredsstillende måte jfr TEK 7-3 annet ledd. Av veiledningen til Teknisk forskrift 7-3 fremgår at bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Veiledningen setter en anbefalt øvre grense for skredlast mot bygningen. Søknaden gir ikke dokumentasjon på beregninger av hvilke laster et skred vil utsette konstruksjonen for. Søknaden gir heller ikke dokumentasjon på at tiltaket vil utføres innenfor forskriftens anbefalte grenser for skredlast. Det fremgår ikke av søknaden hvordan skredfaren er vurdert og hvordan dette er tatt hensyn til for dette tiltaket. Omsøkte tiltak vurderes derfor ikke å oppfylle plan- og bygningslovens krav til sikker byggegrunn, jfr Plan- og bygningslovens krav til byggegrunn, 28-1: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Oppføring av bolig som omsøkt på eiendommen 107/1 kan derfor ikke tillates uten at sikkerheten dokumenteres med beregninger, eller at sakskyndig rapport erklærer området som rassikkert. Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Lyngen kommune Rådmannen Bjarne Leonhardsen Russelv 9060 LYNGSEIDET Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / / Svar på søknad om tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen gnr/bnr 107/1-Bjarne Leonhardsen AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av Lyngen kommunestyre i sak 09/6599. Saksnr: Behandlet i: 116/12 Delegert utvalg formannskap Byggested: Russelv Gnr/Bnr: 107/1 Tiltakshaver: Bjarne Leonhardsen Adresse: Russelv, 9060 Lyngseidet Ansvarlig søker: Adresse:, Tiltakets art: Oppføring av bolig Bruksareal: 182m² VEDTAK: Det fremgår ikke av søknaden om tiltaket er prosjektert og vil bli utført med tilstrekkelig sikkerhet, slik av vern av liv og materielle verdier ivaretas. I medhold av plan- og bygningsloven 29-5 avslås derfor søknaden om tillatelse til oppføring av bolig på eiendommen gnr 107 bnr 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, jfr TEK Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde TEK 7-32: Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Kjosveien 12 Kjosveien 12 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett: Side 61

62 Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Lyngen kommune vurderer dette tiltaket å omfattes av sikkerhetsklasse S2. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Omsøkte tiltak ligger innenfor aktsomhetsområde for snøras, ref NGI skredatlas. Ansvarlig søker skal derfor påse at søknad om tillatelse inneholder dokumentasjon på at sikkerheten mot års skred er ivaretatt. Vi vurderer søknaden å ikke inneholde slike opplysninger og anser derfor søknaden som mangelfull. Etter våre vurderinger oppfyller derfor ikke omsøkte tiltak kravene gitt i plan- og bygningsloven Søknaden: Søknaden omfatter oppføring av bolig på eiendommen. Tiltakets plassering ligger innenfor NGIaktsomhetskart, utløpsområde for snøskred. Planstatus: Området der tillatelsen søkes er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF formål. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2012/3315. Med hilsen Kåre Fjellstad avdelingsingeniør Intern kopi: Aud Hilde Olsen Side 62 Side 2 av 2

63 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 120/3 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 69/12 Lyngen formannskap /3,Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom mv, Lasse Håvard Lyngmo Henvisning til lovverk: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Lasse Håvard Lyngmo konsesjon for erverv av Gnr 120 bnr 3 i Lyngen som tilleggsjord. Begrunnelse: I denne aktuelle saken må det være klart at hensynet til eiendommens ressursgrunnlag, konsesjonssøkerens forutsetning og eiendommens beliggenhet tilsier at den egner seg som tilleggsjord til nabobruk i drift. Side 63

64 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lasse Håvard Lyngmo søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr/bnr 120/3 i Lyngen som tilleggsjord. Selger: Nella Johansen, Ullsnesvika, 9064 Svensby Erverver: Lasse Håvard Lyngmo, Jægervatnet, 9064 Svensby Kjøpesum: Kr ,- Eiendomstype:Landbrukseiendom Drift i området: Husdyrhold og planteproduksjon Areal: ca 300 dekar, 22 dekar dyrket mark, 128 dekar skog og 150 dekar annet. Bygninger: Bolighus 34 m2 Uthus Uthus/ sjå Formål: Tilleggsjord dårlig middels/dårlig dårlig Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konseskvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom Side 64

65 for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Etter endringer i konsesjonsloven i 2001 ble statens forkjøpsrett tatt bort. Dette betyr at kommunen ikke automatisk skal sende varsel til naboer om at det er eiendomssalg på gang. Aktuelle kjøpere som er interessert i tilleggsjord må selv melde sin interesse til kommunen som så kan legge dette inn i vurderingen om konsesjon skal gis. Praksis tilsier at det skal svært mye til at konsesjon blir nektet på dette grunnlag særlig for større eiendommer. Landbruksforvaltningen skal likevel på et selvstendig grunnlag vurdere om hele eller deler av eiendommen eventuelt skulle egne seg bedre som tilleggsjord en som selvstendig eiendom. I denne aktuelle saken må det være klart at hensynet til eiendommens ressursgrunnlag, konsesjonssøkerens forutsetning og eiendommens beliggenhet tilsier at den egner seg som tilleggsjord til nabobruk i drift. Ved konsesjonsbehandlingen skal en altså legge vekt på å oppnå en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruks- og matdepartementet har i ulike rundskriv gitt visse retningslinjer for prisvurdering av landbrukseiendommer. For jord- og skogarealer skal avkastningsverdi legges til grunn. Ved avkastningsverdi skal det for tiden nyttes en kapitaliseringsprosent på 4 som tilsvarer en kapitaliseringsfaktor på 25. I dette tilfellet oppgis kjøpesum til kr ,-. Kommunen har ingen merknader til oppgitte kjøpesum. Side 65

66 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 124/15 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 70/12 Lyngen formannskap /15,Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Gro Kiil Larsen og Tor Ivar Larsen Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rådmannens innstilling I medhold av konsesonsloven innvilges Gro Kiil Larsen konsesjon for ½ part av gnr 124 bnr 15 og Tor-Ivar Larsen innvilges konsesjon for erverv av ½ part av gnr 124 bnr 15 i Lyngen. Side 66

67 Begrunnelse: Ervervet anses å styrke avkastninsevenen på bruket ved at driften opprettholdes. Vilkår: I medhold av konsesjonslovens 11 settes det som vilkår at eiendommen skal drives på en forsvarlig måte. I henhold til jordlovens 8 skal jordbruksarealet på eiendommen drives. Saksopplysninger Eiendommen er ikke bebodd og har vært nyttet til fritidsformål. Kjell Ivar Bårdsen har høstet eiendommen. Konsesjonssøkerne ønsker å erverve eiendommen til fritids/boligformål. De opplyser at de vil renovere våningshuset til boligformål og dyrke jorda. Jordbruksarealen høstes i dag av Kjell Ivar årdsen. Erverver: Gro Kiil Larsen og Tor-Ivar Larsen, Kokkeveien 14,9014 Tromsø Selger: Jorun Woldengen, Smedstuveien 42B, 2030 Nannestad Eiendom: Består av 2 parseller Eiendommens areal: Fulldyrka jord: 15 Produktiv skog: 483 Annet markslag: 183 Bygningsmasse: Våningshus Middels, behov for renovering Fjøs. Dårlig Uthus Dårlig Naust Dårlig Formålet med ervervet: Fritids/boligformål Overdragelsessum: kr ,Drift i området: Svensbyområdet og omegn aktivt landbruksområde Eiendomstype: Landbrukseiendom Reguleringsstatus: Området er i arealplan satt til LNF-område Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Ortofoto 124/15: Side 67