4. Kvalitetsmeldingen skrives i enklere språk i framtiden og gjøres tilgjengelig for elevrådene.

Transkript

1 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret tar Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 til orientering. Merknad I likhet med Ungdommens bystyre, mener Høyre og KrF at dagens nasjonalt fastsatte ordning for leksehjelp ikke er hensiktsmessig. Leksehjelpen bør innrettes på de senere årstrinn, fordi behovet der er langt større enn på de første skoletrinnene. Personellet som gir leksehjelp bør også ha relevant pedagogisk kompetanse og/eller utdanning. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Therese Hjortland (H), Linda Lein (A), Tor A. Woldseth (FrP), Idun Kristine Bortne (V), Marita Moltu (KrF), Oddny Irene Miljeteig (SV), Sofie Marhaug (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Hans-Carl Tveit (V). Forslag fremsatt i bystyret Linda Lein (A) fremsatte følgende tilleggsforslag i 8 punkt: 1. «Bystyret setter som krav for leksehjelpen at den på hver skole skal ledes av personale med pedagogisk kompetanse. Tilbudet om leksehjelp 1.-4.trinn i bergensskolen er forankret i opplæringsloven og dekkes av statlige midler. 2. Bystyret peker på byrådets forslag om nivådifferensiering og slutter seg til dette under forutsetning av at det er forankret i tilpasset opplæring og innenfor de rammene opplæringsloven legger for dette. 3. Bystyret viser til kommunens skoletilsynsordning (STO) trinn for elever med særskilte behov. Bystyret mener at foreldre til elever med særskilte behov må fritas egenbetaling for skoletilsynsordningen trinn og ber byrådet fremme en sak om dette til bystyret. 4. Kvalitetsmeldingen skrives i enklere språk i framtiden og gjøres tilgjengelig for elevrådene. 5. Det bygges adskilte dusjer på alle skoler. 6. Trivselskomiteene» tas i bruk på alle skolene og evalueres i den årlige kvalitetsmeldingen. 7. Leksehjelp innføres utover 4. klasse og det sikres at det brukes lærere med kompetanse i de aktuelle fagene til å hjelpe elevene som velger å benytte seg av ordningen. 8. Det brukes tid på slutten av året på å forberede elever i 10. klasse på overgangen til videregående skole.» Sofie Marhaug (R) fremsatte følgende tilleggsforslag i 2 punkt: 1

2 1. «Bystyret er bekymret for økende nivåinndeling i bergensskolen. Nivåinndeling er ikke det samme som tilpasset opplæring. Bystyret mener denne er i strid med dagens opplæringslov. 2. Bystyret gjør oppmerksom på noen mangler ved ledelsesmodellen i bergensskolen: a) Dagens modell der avdelingsledere skal ha minimum 30 % undervisning for å være tettere på det pedagogiske opplegget, ikke fungerer slik det er ment. Denne tilstedeværelsen reduseres til tilfeldige vikartimer og spesialundervisning, istedenfor vanlig klasseundervisning. b) Det er bekymringsverdig at dagens tett-på -ledelse ikke fungerer optimalt, da det har kommet tilbakemelding fra Utdanningsforbundet om at ledelsen i større grad enn tidligere oppleves som fraværende.» Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag i 5 punkt: 1. «Bystyret merker seg at Kvalitetsmeldingen får fram at det er ulikheter skolene imellom med hensyn til leseferdigheter. Levekårsundersøkelsen viser at det ser forskjeller ikke bare mellom enkeltskoler, men også mellom bydelene, både når det gjelder leseferdigheter og bruken av leksehjelp. Bystyret ber om at framtidige Kvalitetsmeldinger får fram ulikhetene mellom bydelene etter mønster fra Levekårsundersøkelsene. 2. Bystyret peker på at arbeidet for å senke sykefraværet fortsatt må prioriteres høyt. 3. Bystyret vil understreke at intensjonen om at avdelingslederne skal ha minst 30 % undervisning i faste «klasser» og fag må følges opp. Tilfeldig undervisning som vikartimer o.l. er ikke tilstrekkelig. Det vises til Utdanningsforbundets innspill til saken. 4. Bystyret savner opplysninger i kvalitetsmeldingen om hvilke skoler som oppfyller kravene til frukt og grøntordning og hvilke skoler som på frivillig basis har slik ordning. Det bør også belyses hvilken effekt en fjerning av ordningen vil ha på læringsmiljøet i skolen. 5. Bystyret savner også opplysning om hvor mange som når læringskravet i svømming. Fysisk aktivitet eller kroppsøving som fag omtales i realiteten ikke i meldingen (utover SFO og i forbindelse med oppussing).» Merknader fremsatt i bystyret Linda Lein (A) fremsatte følgende merknader: Merknad 1: «Bystyret viser til at ungdommens bystyre ikke er helt tilfreds med bystyrets vedtak om at alle nye skoler og skoler som rehabiliteres skal ha garderobefasiliteter med adskilte dusjer/dusjvegger. Bystyret ber byrådet rapportere til komite for oppvekst om hvordan man følger opp vedtaket om garderobefasiliteter og om hvordan byrådet ser for seg å gjøre vedtaket gjeldende for alle byens skoler.» Merknad 2: «Bystyret viser til ungdommens bystyres innspill om elevmedvirkning i utarbeidelsen av kvalitetsmeldingen. Elevene har til en viss grad medvirket til kvalitetsmeldingen gjennom de fortellinger og tellinger som samles fra hver skole, blant annet gjennom kvalitetsoppfølgingsmøter. Men bystyret utfordrer byrådet til neste rullering av 2

3 kvalitetsmeldingen å bedre synliggjøre elevenes syn på kvaliteten i bergensskolen gjennom fortellinger om egen læring og elevundersøkelser i eget kapitel.» Merknad 3: «Bystyret viser til at ungdommens bystyres forslag om trivselskomiteer ikke omtales i kvalitetsmeldingen. Bystyret ber byrådet innarbeide rapportering på skolenes arbeid med trivselskomiteene i fremtidige kvalitetsmeldinger.» Idun Kristine Bortne (V) fremsatte på vegne av V følgende merknad: «Bystyret ser med bekymring på at elevens tilfredshet med elevmedvirkning og det etablerte elevdemokratiet er nedadgående. Bystyret ber byrådet styrke opplæringen til demokrati.» Oddny Irene Miljeteig (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad: «Bystyret meiner ei samla kvalitetsmelding kan vere er eit godt grep for å utvikle skulane i Bergen. Om ei slik melding skal ha legitimitet og positiv effekt på arbeidet i skulane krev det at arbeidet med meldinga vert gjort til ein innvolverande prosess. Bystyret viser til kritikk fra Ungdommens bystyre om at barn og unge ikkje har vore tilstrekkeleg innvolvert i arbeidet, og at nestleiaren i Komite for oppvekst Marita Moltu, fikk protokollført at ein ved neste melding bør ein ha en plan for innvolvering av komiteen i arbeidet med meldinga. Utdanningsforbundet uttale i si fråsegn at dei er tilfreds med meldinga, men vel å framheve at arbeidet måtte skje i eit «ekstraordinært» møte. Ingen andre uttaler fra organisasjonar er lagt ved meldinga. Bystyret meiner den lukka handsaminga av kvalitetsmeldinga er eit av fleire symptom på at Bergen kommune har ein særs lukka beslutningsstruktur. Bystyret vil ikkje ta meldinga til orientering og reknar ho å vere eit arbeidsdokument for byrådet.» Votering: Innstillingen ble vedtatt med 62 stemmer (H+A+FrP+V+KrF+MDG+Sp+BY). Linda Leins tilleggsforslag punktene 1 og 5-8, fremsatt av (A), fikk 26 stemmer (A+SV+R+MDG+Sp) og var dermed falt. Linda Leins tilleggsforslag punkt 2 fikk 24 stemmer (A+SV+MDG+Sp) og var dermed falt. Linda Leins tilleggsforslag punkt 3 fikk 31 stemmer (A+V+SV+R+MDG+Sp)og var dermed falt. Linda Leins tilleggsforslag punkt 4 fikk 27 stemmer (A+SV+R+MDG+Sp+BY) og var dermed falt. Sofie Marhaugs tilleggsforslag i 2 punkt fikk 5 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Ove Sverre Bjørdals tilleggsforslag punkt 1 og 3 fikk 13 stemmer (V+SV+R+MDG+Sp+BY) og var dermed falt. Ove Sverre Bjørdal tilleggsforslag punkt 2 fikk 27 stemmer (A+V+MDG+Sp+BY) og var dermed falt. Ove Sverre Bjørdal tilleggsforslag punkt 4 fikk 31 stemmer (A+V+SV+R+MDG+Sp+BY) og var dermed falt. 3

4 Ove Sverre Bjørdal tilleggsforslag punkt 5 fikk 32 stemmer fikk (A+V+SV+R+MDG+Sp+BY) og var dermed falt. Flertallsmerknaden fra innstillingen ble vedtatt med tilslutning fra H, FrP, KrF, V, MDG og BY. Merknad 1 3 fra A, fremsatt av Linda Lein (A), fikk tilslutning fra SV, R, MDG og Sp og var dermed falt. Merknad fra V, fremsatt av Idun Kristine Bortne (V), fikk tilslutning fra SV, R, MDG og Sp og var dermed falt. Merknad fra SV, fremsatt av Oddny Irene Miljeteig (SV), fikk tilslutning fra R og var dermed falt. Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Kvalitetmeldingen et potensielt verktøy for elevrådene Kvalitetsmeldingen kan være et viktig verktøy for elevrådene i deres arbeid med å øke trivsel blant elevene på skolen. Vi mener derfor det er viktig at elevrådene får tilgang på kvalitetsmeldingen og mulighet til å kunne bruke denne i sitt arbeid. Kvalitetsmeldingen er tungt skrevet og lite forståelig for dem den omhandler. Det er ønskelig at kvalitetsmeldingen skrives enklere og i et mer forståelig språk slik at elevene enkelt kan bruke denne i elevrådsarbeidet sitt. Ungdomsmedvirkning i utarbeidelsen av kvalitetsmeldingen Etter hva Ungdommens bystyre i Bergen har blitt opplyst har det ikke blitt tatt med noen barn og unge tidligere i prosessen når denne kvalitetsmeldingen ble utarbeidet, med unntak av informasjon hentet fra kvalitetsoppfølgingsmøtene og resultater fra elevundersøkelser. Ungdommens bystyre ønsker å fastslå viktigheten av å rådføre seg med barn og unge når slike meldinger skal lages. Ungdommens bystyre ønsker videre å bli tatt med i prosessen tidligere. I tilknytting til meldingens kapitler har Ungdommens bystyre følgende kommentarer: Kapitel 2. Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Det har i lengre tid vært stort fokus på mobbing i skolen og hvordan skolen behandler saker hvor det avdekkes mobbing. I forbindelse med Kvalitetsmeldingen for Grunnskolen 2012 har foreldre blitt spurt i hvilken grad de er fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme. Her har Bergen Kommune oppnådd en poengsum på 68%. Dette betegnes som stor framgang i kvalitetsmeldingen. Ungdommens Bystyre mener at dette ikke er en akseptabel poengsum når det gjelder slike viktige punkter, og mener at Bergen Kommune må legge større vekt på å innarbeide gode rutiner som også gir et godt resultat. Vi kan ikke ha en skole hvor de foresatte har 32% å holde igjen fra å gi skolene toppresultat. Det står også at det skal legges vekt på forskningsbaserte program mot å forebygge mobbing. Ungdommens 4

5 Bystyre mener at kommunen burde bruke ressurser på å kartlegge hvordan disse programmene har fungert på de skolene som allerede bruker dem, før de iverksettes på andre skoler. Trivselskomiteer: Ungdommens bystyre registrerer at det ikke er skrevet om UB sitt forslag om trivselskomiteer i kvalitetsmeldingen for grunnskolen Den 22. juni 2012 ble rundskriv nr. 26/2012 Elevstyrt trivselskomite i skolen sendt ut av fagavdelingen. Dette ble sendt ut etter initiativ fra ungdommens bystyre. Intensjonen med trivelskomiteene er å øke trivsel på skolene og forebygge mobbing før det forekommer. Ungdommens bystyre mener at det som er merkelig er at disse trivelskomteene ikke nevnes i kvalitetsmeldingen. Vi registrerer også at 22 skoler har valgt å kjøpe «trivelsprogrammet». Dette ser vi på som en simplere versjon av trivelskomiteene. På barneskolene kan dette trivelsprogrammet kanskje være mest hensiktsfullt, men på ungdomsskolene mener vi at trivelskomiteene gir et mer helhetlig opplegg. Kapitel 6. Kommunikasjon i en digital hverdag I Kvalitetsmeldingen står det mye om tilbud og tilgjengelige ressurser for elever og lærere, hvor mye det er brukt og hvor vidt spekteret av lærere som fullt forstår og bruker programmene og nettsidene. Noe som det definitivt burde stått noe om. For det er vanskelig og finne ut hva som er problemet og hva som er løsningen når det ikke står noe spesifikt. Bruk av PC: Det står mye om tetthet og grunnleggende ferdigheter som helt klart ikke er høy nok når det er 3,3 PC-er pr elev i barneskolen og 2 pr elev i ungdomsskolen, samtidig som det står at de grunnleggende ferdighetene er alt for lav og økningen på elever sine ferdigheter er på 10,8 %. Det står også mye om foresatte sin oppfatning av det digitale nivået på elevene. Her sier 24 % at de ikke er fornøyd, et tall som er alt for høyt og oppfulgt med et nivå på 35 % som er middelsfornøyd. Samtidig som antall elever som aktivt bruker pc hjemme øker kraftig. Dette er en uheldig tendens. PC-opplæring for elever og lærere bør økes sammen med pc-tettheten, hvilket vil kunne føre til bedre bruk både på kort og lang sikt. Samtidig gir det også en bedre innføring til hvordan pc systemer og forskjellige programmer fungerer. Kapitel 7. Fysisk miljø Elever i grunnskolen nevner blant de tingene som er minst tilfredsstillende på skolen blant annet toalett, garderobe-/dusjforhold, luftkvalitet og temperatur. Ungdommens bystyre påpekte ved budsjettendringene at det burde bevilges penger til å bygge adskilte dusjer i skolens garderober. Bystyret vedtok å bygge adskilte dusjer på alle nye skoler og på skoler som skal rehabiliteres. Ungdommens bystyre mener det er et lite tilfredsstillende vedtak og at det burde innføres på alle eksisterende skolebygg i tillegg til nye bygg. Elevene i skolen har selv påpekt at dette er et av områdene de er minst fornøyd med og Ungdommens bystyre mener at adskilte dusjer vil komme langt på vei til å få tilfredsstillende garderobe og dusjforhold. Ungdommens bystyre finner det svært uheldig at elever må gå på skoler hvor hverken deres eller, i noen tilfeller, arbeidstilsynets krav er tilfredsstilt. Ungdommens bystyre mener det er viktig at skolen sees på som elevenes arbeidsplass og at det ikke aksepteres dårligere forhold her enn det gjøres på en hvilken som helst annen arbeidsplass. Det skal være unødvendig at 5

6 elever, foreldre og lærere må reagere for at skolene skal få de fysiske kravene vi forventer i et hvilket som helst annet arbeidslokale. Kapitel 8. Før og etter skoletid Leksehjelp Leksehjelp er i dag et tilbud for elever som sliter med et eller flere fag, og tilbys i dag elever fra 1-4 trinn. UB mener at elevene de første årene i grunnskolen ligger på et jevnt nivå, og at kunnskaps- og læringsmessige forskjeller ofte ikke oppdages før elevene er blitt eldre. Leseog skrivevansker oppdages blant annet først når kravet for selvstendig arbeid blir større, og leksemengen økes betraktelig. I undervisningen har elevene minutt i snitt i samarbeid med læreren pr time (en 45 minutters undervisningstime, med 30 elever i klassen). I tillegg til tid med læreren, er det også store forskjeller på i hvilken grad elevene har ressurssterke foreldre som har de rette kompetanser til å hjelpe sitt barn hjemme. UB viser til skoler hvor det tilbys leksehjelp til eldre elever og hvor denne ordning har vært mye brukt og ønsker at dette følges opp på andre skoler. eksehjelp for elever med lese- og skrivevansker kan være avgj rende for å skape en generell forståelse for faget eller fagene eleven sliter med. amtidig er det viktig å tilby generell leksehjelp for å sikre alle elever en god oppfølging og nødvendig hjelp, og at ordningen bør utvides til eldre elever. UB ønsker til slutt å understreke at det bør sikres at leksehjelpen utføres av utdannede lærere fremfor assistenter, og at det er færre lærere pr. elev. Ungdommens bystyre har i tillegg følgende kommentarer til Kvalitetsmeldingen generelt: Kvalitetssikring av elevers overgang fra ungdomsskole til videregående forslag til program. Overgangen fra ungdomsskole til videregående er for stor, for vanskelig og kan være en skremmende forandring for mange. Erfaringen blant representanter i UB viser at elever ikke er forberedt på hva som kommer eller hva man kommer til å bli undervist i. Den informasjon elever på tiende klasse blir gitt om pensum på videregående skole er langt fra tilstrekkelig. Ungdommens bystyre mener at god forberedning kan sikre at elever opplever mer mestringsfølelse og forhindre at elever dropper ut. Overgangen til mer bruk av data og IKT i skolehverdagen Elever på ungdomskolen får ikke tilstrekkelig opplæring i hvordan man skal bruke datamaskiner i skolesammenheng. De programmer man forventes å lære gis det ikke korrekt opplæring i fordi opplegget varierer veldig sammen med kompetansenivået til læreren. Derfor vil det være noen elever som ikke har tilstrekkelig grunnlag for å bruke de forskjellige programmene man forventes å bruke på videregående skole. En gjennomgang av hva man skal kunne i de forskjellige programmene, vil bidra til større mestringsfølelse. Samtidig ser UB en fare for at mange elever kan få vansker med å følge med på digitalbasert undervisning og at mange vil la seg distrahere av sosiale media. Det er dessverre urealistisk å forvente at elever skal ha den disiplin og selvbeherskelse som det kreves når man jobber digitalt, hvis dette er en helt ny måte å jobbe på. Det vil alltid ta litt tid for elever å tilpasse seg nye måte å jobbe og tenke på og det vil være en klar fordel om elevene fikk en innføring i korrekt PC-bruk i forkant av oppstart på videregående. 6

7 Overgang til teoretisk matte Hva UB har erfart er overgangen til teoretisk matte stor for den gjennomsnittlige elev. UB mener at spranget blir for stort og at det ikke er realistisk å forvente at flertallet av elever, som ønsker å fortsette med matte på videregående, skal kunne henge med. Konsekvensene av dette kan i verste fall være at flere elever velger å droppe ut. Samtidig kan det være en konsekvens at elever velger fag de senere kommer å angre på. UB mener at det bør tenkes mer i hvordan man kan bistå elever som ønsker å fortsette på videregående med T-matte. Særlig ettersom Bergen kommune ønsker å satse på realfagskompetanse. Hva kan man gjøre ved det? Ungdommens bystyrer mener at man kan forhindre at elever får en dårlig start på videregående eller dropper ut, ved å styrke samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående. Ungdomsskolen legger grunnlag for det man skal fortsette med på videregående og har derfor et ansvar for å sikre en stabil og trykk overgang. De siste ukene etter eksamen har elevene i tiende klasse ikke noe faglig opplegg samtidig med at de er pålagt å være på skolen. Ungdommens bystyre mener at man bør se på muligheten for å bruke denne tiden til et slikt overgangsforløp til videregående. Her kan elevene få en kort innføring i pensum til de forskjellige fagene samt en gjennomgang hva som forventes man skal kunne. Det bør videre tilbys læringsøkter på PC hvor elever kan få ekstrahjelp til de forskjellige programmene etter behov. Oppdatering av skolemateriell UB har i år som satsningsområde å jobbe for at alle elever i grunnskolene i Bergen har godt nok skolemateriell, både når det gjelder lærebøker, kart, PCer og smartboard. Vi ser at kvalitetsmeldingen ikke sier noe om kvaliteten og kvantiteten på lærebøker og kart i bergensskolene og vil påpeke at dette er et område hvor det er tydelig at mange skoler svikter. UB holder på å samle inn data fra ulike skoler, men det har allerede komt fram at flere skoler har for få bøker, ødelagte bøker eller til og med bøker med direkte fakta feil. UB etterlyser klare retningslinjer på hvor ofte skolebøker bør byttes ut, og at det sikres at der smartboard ikke kan benyttes til kart må kartene ha korrekt informasjon. 7

8 Forslag til vedtak: 1. Kvalitetsmeldingen skrives i enklere språk i framtiden og gjøres tilgjengelig for elevrådene. 2. Det bygges adskilte dusjer på alle skoler. 3. Bystyret ber byrådet innføre flere tiltak for å forhindre mobbing, vold og rasisme i skolen. 4. «Trivselskomiteene» tas i bruk på alle skolene og evalueres i den årlige kvalitetsmeldingen. 5. Leksehjelp innføres utover 4. klasse og det sikres at det brukes lærere med kompetanse i de aktuelle fagene til å hjelpe elevene som velger å benytte seg av ordningen. 6. Det brukes tid på slutten av året på å forberede elever i 10. klasse på overgangen til videregående skole. 7. Det settes av tid og ressurser til opplæring slik at en sikrer at lærere og elever har tilstrekkelig ikt-kunnskap til å kunne bruke relevante redskaper i undervisningen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og komiteens innstilling er likelydende. 8