Skandinavias logistikknav Side

Transkript

1 NR. 1 MARS 2015 NETTVERK LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL Gøteborg: Skandinavias listikknav Side 8 Oslo vil halvere klimagassutslippene side 20 Voss Water tar sjøveien side 10 Stein Erik Grønland inn i juryen til DB Schenker Forskningspris side 5 14

2 Innhold Lett Overskrift. å eie LETT Å EIE. Vi skjønner at du først fremst driver forretning dernest kjører lastebil. Derfor får du en perfekt kombinasjon av teknoli tjenester slik at du kan drive en pålitelig effektiv transportvirksomhet. Nyt Volvo FE FL i fulle drag! Les mer på: UTGIVER: Schenker Postboks 223 Økern, 0510 Oslo Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Knut Eriksmoen, Tone Kjeldset, Thomas Lien, Frigg Mosseros, Jon Roar Rolstad, Erik Solum, Einar Spurkeland Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: laila.olsen@dbschenker.com Opplag: 6000 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg Mona Røkke, telefon: GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: jorn@scholz.no TRYKKING: Flisa Trykkeri UTGIVELSESPLAN 2015: Nr. Mat. frist Utgivelse Tema Bylistikk Listikk Teknoli Miljø Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Forsidefoto: Göteborgs Hamn Voss Water tar sjøveien ut i verden side 10 Tid for usikkerhet...4 Nytt jurymedlem DB Schenker Forskningspris...5 På nett...6 Hele Skandinavias listikknav...8 Voss Water tar sjøveien ut i verden...10 Vil stimulere listikkforskningen...14 Hva er det med oss i DB Schenker?...17 Foreslår et felles transporttilsyn...18 Oslo vil halvere klimagassutslippene...20 NOFOMA 2015 til Molde...23 Etterlyser listikkplan for Oslo...25 Bylistikk...26 Eksportrettet næringstransport...28 Slipper politiberedskapssenter...30 E-handelsløsning for DB Schenker Listics...33 Energibesparing på Alnabru...34 Foreslår transporttilsyn...side 18 E-handelsløsning for DB Schenker Listics... side 33 VOLVO FE & Volvo FL Volvo FE FL annonse - ListikkNettverk2.indd :20:38 Schenker har cirka 1200 ansatte 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har ansatte 2000 kontorer i 130 land. DB Schenker er en del av Deutsche Bahn. Konsernet tilbyr blant annet land-, fly- sjøfrakt. Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Ta bilde av QR-tagen les Listikk Nettverk på din mobiltelefon! 3

3 Innspill DB Schenkers Forskningspris Tid for usikkerhet Stein Erik Grønland nytt jurymedlem Et nytt friskt år står foran både oss våre kunder. Inngangen til 2015 preges av usikkerhet for de fleste bransjer, så i vår bransje. Vi opplever daglig at vi får uforutsette kostnader som følge av stengte veier jernbanestrekninger. Når en leser mediene skulle en tro at det meste handler om å skaffe billig transport basert på sosial dumping. I vår verden handler hverdagen stadig oftere om å skaffe kapasitet finne alternative løsninger når infrastrukturen bryter sammen. I tillegg til avstandsulempene får dermed norsk næringsliv så ekstra kostnader som følge av utslitt infrastruktur. Når alle skal ha ekstra kapasitet samtidig øker prisene. Jeg har likevel et håp om at samfunnet vil ta igjen etterslepet i drift, vedlikehold investeringer i ny infrastruktur. Vår stemme blir så hørt i slike sammenhenger. Det gjør at jeg tross alt er optimist har tro på at næringslivets rammebetingelser gradvis vil bli bedre. Lav oljepris slår hardt mot Norge som enkeltnasjon, men kan samtidig bidra til å stimulere den globale økonomi over tid gi en ny vekst i verdenshandelen. Men for all del, oljeprisen kan sprette opp igjen om det er det ingen som vet helt sikkert. En svak norsk krone vil over tid gi bedre konkurransevilkår for norsk eksportindustri, men så øke prisene for de aller fleste forbruksvarer på innlandsmarkedet som er importert. Og det er stort sett det meste av det vi finner i norske butikker med unntak for matvarer. Det er tegn som tyder på at 15 års sterk lønnsvekst i Norge i forhold til resten av verden kan få en mer dempet utvikling fra i år da begge arbeidsmarkedsparter er enige i at norsk næringsliv ikke tåler store lønnsøkninger i Produktiviteten må så forbedres om norsk næringsliv skal være konkurransedyktig internasjonalt. Også dette merker vi i vår bransje. Vi må hele tiden produsere mer til en lavere kostnad. En gryende fremtidsoptimisme om BNP-vekst ved halvårsskiftet 2014, ble av de fleste økonomer nedjustert til en moderat vekst på slutten av fjoråret. Nedjusteringen gjelder både verdens-handelen, økonomien i Eurosonen, så i Tyskland som den økonomiske «motoren» i Europa. Også vekstprnosene for norsk økonomi er vesentlig nedjustert et så anerkjent prnoseinstitutt som Oxford Economics indikerer at Norge med unntak av Finland vil få den svakeste BNP-veksten i de nordiske landene i Dette er for så vidt ikke helt nye toner for norsk fastlandsindustri, som til forskjell fra olje- gassindustrien, har opplevd en noe tøffere økonomisk realitet over flere år har derfor så vært nødt for å effektivisere seg. Nå tvinges kanskje oljeindustrien til å gjøre det samme. Uansett vil 2015 på mange måter bli et forretningsmessig interessant år med nye muligheter for de bedrifter som kan forbedre produktiviteten. Utviklingen går med stor fart videre så innenfor listikk. En ny trend blant en del store eksportselskaper på kontinentet er at de lager driftskonsepter basert på å sammenstille sendinger paller på siste nærmeste godsterminal før sluttkunden, istedenfor å bygge sendingene/pallene hos seg selv som avsender. Det kan spare både transport, egne personalkostnader arealbehov fordi man da fortløpende kan fylle opp avgående transportenheter uten å bruke internressursene på dette. Konsolideringsjobben outsources til siste utkjøringsterminal i de fleste tilfeller til et transportselskap som DB Schenker. Dette er kanskje nye spennende tanker for noen, men for oss er det en del av vårt tilbud for å bli enda mer produktive effektive på vegne av kundene. Vi ser i 2015 frem mot å videreutvikle vår virksomhet for å kunne skape merverdi for våre kunder. Jeg ønsker alle våre kunder en fremgangsrik vår! Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Stein Erik Grønland er oppnevnt av BI som nytt medlem i vår jury for DB Schenker Forskningspris. Juryen består da av følgende: Forskningssjef Kjell Werner Johansen, Transportøkonomisk institutt 1. amanuensis Nigel Halpern, Høgskolen i Molde Professor 2 Stein Erik Grønland, BI Professor Jan Ola Strandhagen, NTNU Adm. direktør Michael Holmstrøm, Schenker Sekretariat: Einar Spurkeland Grønland har erfaring innenfor listikk transport fra forskning, ledelse rådgivning. Han er sivilingeniør PhD fra NTNU. Han har siden 1996 ledet rådgivningsfirmaet SITMA, som er spesialisert innenfor listikk transport, har her arbeidet med prosjekter for en rekke større bedrifter innenfor industri, olje, handel transport i Norge internasjonalt. Han har de siste årene vært mye engasjert innenfor arbeidet med bred godsanalyse samt utvikling bruk av godstransportmodeller for Norge. Han har tidligere arbeidet i Norsk Hydro, blant annet som ansvarlig for listikken til Hydro Agri Europe med ledelse av Listics Excellence prosjektet til Hydro Aluminium, som ansvarlig for endringsprosesser for Hydro Data. Han har så arbeidet i konsernledelsen til Norema-konsernet, ledet rederiavdelingen til NSFI (Marintek) arbeidet med strategisk planlegging i NSB. Han har vært professor (II) ved Handels-høyskolen BI siden 1999, var professor (II) ved Høgskolen i Molde ved NHH % ENERGIBESPARELSE PÅ LYS NOK LYS der du trenger det når du trenger det Fremtidsrettet, intelligent lysteknoli. Høy-effetive lysarmaturer med integrert sensor i hver armatur. Sensor med 40 ulike prrammerings parametre. Gir en skreddersydd belysningsløsning tilpasset dagens morgensdagens behov funksjon, samt en optimal energi besparelse. Både konvensjonell (lysrør T5) LED. Alle typer næringsbygg: kontor, arkiv, korridor, lagerrom, pallelager, garasjeanlegg, laboratorier. 4 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars

4 Denne boka er en del av et læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører. Den er basert på Vegdirektoratets læreplan for etterutdanning dekker temaer som er viktige for sjåførens arbeid. Boka er laget i nært samarbeid med transportbransjen trafikkskoler. Den er lettlest, har oppgaver i slutten av hvert kapittel, kilder stikkordsliste. Boka er skrevet av Per Haukeberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning. Han har fagbrev som yrkessjåfør lang erfaring med utdanning av yrkessjåfører lærere til yrkessjåførfaget. NKI s læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører består så av: PowerPoint-presentasjon som følger læreboka modul for modul Instruktørkurs med eksempler oppgaver fra læreplanen for etterutdanning Ordbok for yrkessjåfører NKI har så komplett læreverk for grunnutdanning av yrkessjåfører. Bøker som inngår i verket: Yrkessjåfør. Modul 1. Vegtransporten samfunnet Yrkessjåfør. Modul 2. Yrkessjåførens sikkerhet, helse arbeidsmiljø Yrkessjåfør. Modul 3. Kjøretøyteknikk optimal bruk av tunge kjøretøy Yrkessjåfør. Modul G4 G5. Godstransporten. Vilkår praksis Yrkessjåfør. Modul P4 P5. Persontransporten. Vilkår praksis Yrkessjåfør. Modul 6. Sikker atferd på vegen ISBN Denne boka er tilpasset læreplanen i faget Transport listikk på prramområdet Transport listikk Vg 2, i den videregående skolen. Boka er så aktuell som lærebok i teoridelen til fagbrev som yrkessjåfør/ listikk operatør for privatister, ikke minst for bedrifter som tilbyr undervisning i yrkessjåførutdanningen. Boka tar blant annet for seg rammebetingelser, kommunikasjon, regelverk økonomi i forbindelse med godstransport persontransport lager terminal Gunnar Ottesen er førstelektor i listikk ved Handelshøgskolen UIT, Norges arktiske universitet. Forfatteren har mange års bransjeerfaring fra arbeid i gods- transportvirksomheter, dessuten mange års praksis fra undervisning innen fagområdet. ISBN Dette er arbeidsboka til Transport listikk Vg 2 fra NKI, men kan så brukes uavhengig av den. Fasit til en del av oppgavene finner du på fag.nkiforlaget.no. Gunnar Ottesen er førstelektor i listikk ved Handelshøgskolen UIT, Norges arktiske universitet. Han har mange års bransjeerfaring fra arbeid i gods transportvirksomheter, dessuten mange års praksis fra undervisning innen fagområdet. Morten Plassen er lærer ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule på Otta. Han underviser på utdanningsprram for service samferdsel, han har sitt spesialfelt innen prramområdet Transport listikk. I tillegg til mange år med undervisning, har han bred arbeidserfaring fra transportbransjen. fag.nkiforlaget.no ISBN GODSTRANSPORT PERSONTRANSPORT LAGER TERMINAL GODSTRANSPORT PERSONTRANSPORT LAGER TERMINAL På nett med redaktøren Yrkessjåførutdanning Fagbrev løyve FAFO har gjort en undersøkelse av arbeidsforholdene i gods- turbilbransjen blant 400 godssjåfører i 278 godsbedrifter samt 90 vntsjåfører på rasteplasser. I tillegg 37 dybdeintervjuer med ledere, tillitsvalgt verneombud i 18 bedrifter samt intervjuer feltobservasjoner med tilsynsmyndighetene. Studien ønsker å finne svar på tre hovedspørsmål: 1. Hva karakteriserer gods- turbilbransjen når det gjelder eierforhold samt bransje-/selskapsstruktur? 2. Hva kjennetegner arbeidsforholdene innenfor gods- turbilbransjen? Det gjelder arbeidsforhold i bred forstand, både lønns- arbeidsvilkår HMS-utfordringer for norske utenlandske sjåfører. 3. Hvilke tiltak ser aktørene i bransjen myndighetene at kan bidra til å fremme styrke seriøse arbeidsforhold i bransjen? Rapporten gir en viss oversikt, men har så mange svakheter. Det mangler en splitting på ulike transportaktiviteter, type transport, f.eks. ulike former for nærtransport, trekking, bytransport ulike former for langtransport. Denne delen blir for lite spesifikk. Det mangler så en kopling til teknoliutvikling, selv om visse IT-verktøy er nevnt. Antagelig burde motor- kjøretøyleverandørene vært konsultert med hensyn til kjøretøyteknisk utvikling betydningen for arbeidsmiljøet. Videre mangler det en kopling til vareeier varemottaker om hvordan de legger forholdene til rette for sjåførenes arbeidsmiljø. Sterkere fokus på myndighetenes manglende tilrettelegging Arbeidsforholdene i godsbransjen av døgnhvileplasser lasteplasser, f.eks. i byområder, er så en svakhet. Det er hentet frem flere forslag til tiltak som har vært diskutert i den senere tid. Antagelig vil en reform kunne være at man får en felles kontrollmyndighet på transportområdet. Det er utfordrende at det er manglende samordning mellom kontrolletatene. Myndighetene bør lage et samordnet apparat for kontroll på veiene, et transportpoliti eller lignende. Det må komme et felles TRANSPORTDI- REKTORAT som har alle fullmakter kontrolloppgaver. Dette kan så være en fornuftig effektivisering av byråkratiet kanskje føre til mer rettferdig behandling, fordi praksis ute i felten kan være ulik fra sted til sted mellom ulike tjenestemenn. Det blir så feil å overføre kontrolloppgaver til transportkjøper. Speditørene kan ikke være et transportpoliti. Da vil de komme på begge sider av bordet! Ellers bekrefter rapporten at kabotasje som problem er sterkt overdrevet i den offentlige debatten, men at det trolig vil øke som følge av at utenlandske biler må fylle hullene etter nedgangen i antall norske transportører. Det er i liten grad innslag av ulovlig kabotasje. Næringen har en mangslungen bedriftsstruktur med små bedrifter flere positive trekk som en ikke uten videre kunne forvente: Faste ansettelser er mønsteret Faste lønnsforhold, enten månedslønn eller ukelønn, liten grad av akkord Mindre lønnsforskjeller enn ventet mellom norske, nordiske EU15, men stor forskjell mellom disse EU27 Kjøretid ca. 8 timer, dvs. ikke overutnyttelse av folk, lastetid en drøy time. Mer positivt enn ventet Feltteknoli oppfattes av sjåførene som positivt, men ikke av tillitsvalgte Rapporten omtaler ikke listikkområdet etter NACE-kode spedisjon. Hadde den vært omtalt ville de funnet: Blanding av store bedrifter Stor organisasjonsgrad Ordentlige avtalte lønnsforhold Gjennomført HMS-arbeid Arbeidstilsynet har prisverdig nok satt i gang et arbeid for å koordinere kontrolloppgavene gjennom 3-parts bransjeprram. Dette arbeidet er viktig for å få bedre oversikt over arbeidsforholdene i bransjen. Blant annet skal det lages en oversikt over relevant regelverk, klargjøring av medvirkeransvar for transportkjøper, opplæringstilbud for sjåfører en veileder til aktører i bransjen. Arbeidstilsynet har så besøkt DB Schenker på Alnabru fått informasjon om hvordan vi drifter som et ledd i faktainnsamlingen. Etterutdanning Person- godstransport Yrkessjåfør Modul 1 6 Etterutdanning. Person- godstransport Per Haukeberg Etterutdanning Person- godstransport Yrkessjåfør Modul 1 6 Et brukervennlig fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører Komplett for grunn- etterutdanning Utviklet i nært samarbeid med transportbransjen, t rafikkskoler godkjenteskolesteder Bøkene kan kjøpes enkeltviseller samlet Be om nærmere informasjon vurderingseksemplar! NY! Helt nye bøker som dekker teorikravene til fagbrev yrkessjåfør/ listikkoperatør Tilleggsressurser for lærerne: Instruktørkurs PowerPoint-serier Ordbok for yrkessjåfører Mange praktiskeeksempler Stikkordregister Rikt illustrert Sammen med Ledelse økonomisk styring dekker de så teorien til løyve for person-, taxi- gods transport GUNNAR BÅRD FADNES OTTESEN Transport listikk GUNNAR OTTESEN Transport listikk Bestillinger informasjon: Telefon: Faks: e-post: bestilling@nki.no NY skybasert prramvare som gir optimal informasjonsflyt for transportkjøpere Vår nye prramvare, CONNECT, forenkler informasjonsfl yten mellom transportkjøper transportører. I CONNECT planlegger bestiller du transport. Det er muligheter for prisforespørsler mot transportører tilbakemeldinger fra transportør på endelig pris. Systemet sørger for automatisk deling av dokumenter mellom parter. Transportkjøper mottar varslinger, samt muligheter for overvåkning av verdikjeden via Track&Trace får økt kontroll både økonomisk operasjonelt. Du trenger kun internett-tilgang en nettleser. Fungerer så på nettbrett mobil. Mottakelsen i markedet har så langt vært svært god. SUBSEA 7: Vi har klart å redusere antallet ekspresstransporter med ca. 25% etter innførelsen av Timpex CONNECT-FORDELENE Skybasert SaaS Moderne design Enkelt å betjene Track&Trace Historikk Deler dokument Økt kontroll Forenkler registreringsarb. Tilpasset nettbrett/mobil timpex.no OTTESEN BÅRD FADNES PLSEN Transport listikk ARBEIDSBOK ARBEIDSBOK GUNNAR OTTESEN MORTEN PLSEN Transport listikk 6 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars

5 Sjøveien Gøteborgs Havn: Hele Skandinavias listikknav Gøteborg Havn er Skandinavias største havn godsnav. Ambisjonen er å vokse, i løpet av de nærmeste årene tar havnen sikte på ytterligere terminalflate mer listikkarealer. Gøteborg Havn er hele Skandinavias godsnav. Nærmere 30 prosent av svensk eksport passerer her. Her passerer så en del av Norges utlandshandel. Hver uke er det flere avganger fra Gøteborg til norske havner. - Norge er et viktig marked for oss vi har en dial med flere norske selskap for å fange opp deres behov, sier Stig- Göran Thorén, Senior Manager Business Development. Hver uke har Gøteborg Havn direktetrafikk til blant annet Asia, India, Nord-Afrika Nord-Amerika, tett trafikk til de store godsnavene i Europa. Nye listikkområder havneområder Men det koster å ligge på topp. De siste årene har det vært behov for milliardinvesteringer for å kunne hevde seg i den harde konkurransen fra havner på Kontinentet. Akkurat nå holder man på med flere store utviklingsprosjekt i havnen, blant annet renovering av 900 meter kai i containerterminalen en stor satsing på listikkarealer i tilknytning til terminalene. I fjor sto et lager for importgods med Schenker Listics som leietaker klart. - Vi er veldig glad for at DB Schenker Listics, en av de store aktørene innen listikk transport, valgte å etablere seg i godsnavet Gøteborg. De importvolumer som ankommer havnen er stort sett beregnet på mottakere i Sverige Norge. Med bakgrunn i dette finnes en tydelig likk i å etablere distribusjonslager nær havnen, sier Stig-Göran Thorén. Samtidig investerer containerterminalen i nye super post panamax-kraner, verdens største kraner for å laste losse containere, nye jernbanekraner, et sjette jernbanespor tolv nye portaltrucker. Det finnes så planer for nye havneområder kaiplasser. Mer enn 80 hektar ny terminalflate er under planlegging. Utviklingen innen transport listikk går, i henhold til Stig-Göran Thorén, mot større skip, både lengre tyngre t lastebiler samt mot konsolidering av godsflyten i transportveier -nav. -Vi møter utviklingen ved å lytte til markedets behov fortelle om hva vi planlegger for fremtiden. Det finnes en langsiktig trygghet i å satse på Gøteborg, vi håper naturligvis at våre satsinger skal kommet det norske næringslivet til gode, sier Stig-Göran Thorén. Vil øke gods på jernbanen I dag går mer enn halvparten av alle containere til fra Gøteborg Havn via jernbanen istedenfor med lastebil. Det er en bevisst strategi fra havnen for stadig å få mer gods bort fra veiene, spesielt på de lengre strekningene. Men til Norge transporteres fremdeles mye gods med lastebil, noe Stig-Göran Thorén ønsker å endre på. -Ved hjelp av jernbanen kan vi avlaste den sterkt trafikkerte E6. Jernbanens store fordel er at det går raskt, er miljøvennlig øker trafikksikkerheten. Vi håper at flere transportører speditører skal se fordelene med jernbanetransport på denne strekningen, sier Stig-Göran Thorén. På kun seks timer transporteres godset fra Alnabru i Oslo til Gøteborg Havn. Vel fremme ruller godstet rett ut på havnens containerterminal, som drives av APM Terminals. I fjor hadde man en besparelse på cirka tonn kulldioksid (CO2) takket være det faktum at godset ble transportert via jernbanen til fra Gøteborg Havn. Gøteborg Havn Skandinavias største havn. 70 prosent av Nordens industri befolkning finnes innen en avstand på 500 kilometer. 30 prosent av Sveriges utlandshandel to av tre containere i landet går via havnen. 130 direktelinjer. Daglige tpendler til 26 steder i Sverige Norge. Kraftig økende cruiseskip trafikk. For fem år siden hadde Gøteborg 12 anløp i året. I 2014 var det 73 anløp. Cirka mennesker er direkte indirekte sysselsatt av havnen. Eies av Gøteborg By. VOLUMER (2014) fots containere roro enheter nye biler. 1,8 millioner passasjerer. 19,2 millioner tonn olje. 37,1 millioner tonn gods. 73 anløp av cruiseskip. Les mer: 8 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars

6 Kundefokus Voss Water har valgt DB Schenker som leverandør av listikk transporttjenester fordi DB Schenker har et globalt nettverk med transportmuligheter tilpasset behovene til Voss Water. Voss Water John Helge Austgulen Martin Punsvik har signert en spennende fraktavtale med store vekstmuligheter. tar sjøveien ut i verden Transportvolumene utgjør 6000 TEU på årsbasis. Selskapet har hittil en vekst på 20 prosent årlig, men den vil justeres til 30 prosent vekst i Dette betyr så flere ansatte på fabrikken i Iveland. I dag er det 53 ansatte. Neste år planlegger de å runde 70 ansatte ha flere produksjonslinjer. I 2014 ble det gjennomført et antall testsendinger med DB Schenker, fra 5. januar 2015 ble i prinsippet alle sendingene lagt over til DB Schenker. Sendingene omfatter både innhenting av korker, glass- plastflasker fra blant annet Russland, Belgia, Estland distribusjon til hele verden. Alt sammen går sjøveien til fra Kristiansand med bil mellom Iveland Kristiansand havn. Supply Chain and Plant Director John Helge Austgulen håper varene snart kan ta tet mellom Iveland Kristiansand havn. Jernbaneverket lokale myndigheter ønsker at Iveland knyttes til Sørlandsbanen. Det vil redusere lastebiltrafikken med 4000 lastebiler årlig. Austgulen håper på en snarlig løsning på dette da Voss Water ønsker å opptre miljøbevisst samtidig kunne løse utfordringene som følge av et voksende marked. Dette sidesporet på 380 meter vil ha stor miljøeffekt. Martin Punsvik, salgssjef fly sjø i Kristiansand, har over noe tid forberedt en mulig overgang til DB Schenker. - Vi dannet et team i Schenker med kollegaer fra USA, Europa Norge, som har jobbet med dette over en periode, sier direktør sjø Jarle Aakredalen. Den daglige oppfølgingen skjer nå i regi av Martin Punsvik avdelingssjef fly sjø Anthony Eik. Proff oppfølging John Helge Austgulen forteller at den profesjonelle organisasjonen, nettverket miljøfokuset til DB Schenker var viktig for valg av partner. Det var så viktig at DB Schenker har en lokal avdeling i Kristiansand med kundekontakter som forstår våre utfordringer har de samme verdier som oss. Men, pris, service leveringskvalitet er i utgangspunktet svært viktig for avtalen. Hva er ideen bak Voss, Austgulen? - Norge har verdens reneste vann er kjent for vann. Vi har koplet rent vann fra Norge sammen med elegant design av flasken, som er designet av en tidligere kreativ direktør hos Calvin Klein. Samtidig skal du kjenne en forskjell når du drikker Voss vann. Høy kvalitet design er vår suksessformel i ca. 50 land hvor vi er representert. Vår vannkilde i Iveland utenfor Kristiansand har den kvaliteten som gjør Voss til en merkevare. Selskapet ble etablert i 2000 kan feire 15 års jubileum i år. Produktene har hele tiden vært markedsført overfor hoteller, restauranter andre kunder med ønsker om eksklusive produkter, men er nå så tilgjengelig i dagligvarehandelen. I flere land er det økende etterspørsel etter vannflasker med god design av flaskene innpakningen. Merkevarebygging overfor hoteller restauranter blir således en suksessfaktor, men kundene i hoteller restauranter forventer at servitøren tilbyr godt vann. Voss Water har valgt trendsettere som målgruppe for hvilke steder kunder man ønsker skal etterspørre deres produkter. Hva slags produkt er Voss Water? - Det er rent vann på glass- plastflasker fra 250 ml til 850 ml. Med uten kullsyre. Vannet er såkalt artesisk vann fra delvis lukket kilde med overtrykk. Man sier gjerne at det er grunnvann under trykk som presses opp til overflaten. Vannet er testet av helsemyndigheter. Amerikanske helsemyndigheter dro ens ærend til Iveland i 2000 for å teste vannet selv fordi de hevdet at det var umulig å få så rent vann fra en kilde. De ble imponert. Vi har kommet inn i en nisje som betegnes som Super Premium vann. Vi har konkurrenter, men vi planlegger å være markedsleder innenfor kategorien Super Premium. markedsverktøy for å gjøre navnet kjent. Vi har egne bedriftssider på Twitter, Instagram Facebook. Vi må bruke de kanalene kundene våre benytter. Vi viser så film bilder fra Norge for å vise verden hvor rent Norge er. forts. neste side Hvordan arbeider dere med markedet? -Vi har fått innpass på mange VIParrangementer rundt om i verden, blant annet Palm Beach Food & Wine Festival i Florida i desember 2014, Women Helping Women i New York i november 2014, New York Wine Experience i oktober 2014, Chicago Dinner Party i januar 2015 flere andre ledende arrangementer. Vi benytter så flere markedskanaler 10 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars

7 Kundefokus Fra venstre: Martin Punsvik, Schenker, Arnt Rune Karlsen, Voss, Vigdis Rysstad, Schenker, John Helge Austgulen, Voss, Edita Simonaviciute, Voss, Jarle Aakredalen, Schenker, Eva Larsen, Schenker, Anthony Eik, Schenker, Tormod Tolfsen, Schenker, Richard A. Schieke, Voss, Klaus Espegard, Voss Kevin Berrian, Voss. Norsk natur selger godt i utlandet. Vi skryter uhemmet av den norske naturen væremåten. Vi promoterer Iveland som opprinnelsessted for Voss vann illustrerer dette med naturtro bilder av omgivelser produksjon. Ren produksjon i et miljøvennlig miljø gir så produksjonen en god profil. Vi sponser så miljøprosjekter rundt om i verden, blant annet vindkraft. Miljøfokus Hva betyr miljøansvar for dere? -Vi arbeider for å bli et karbonnøytralt selskap bygger vår virksomhet på et helthetlig syn. Vi har siden 2007 kartlagt våre miljøutslipp evaluert alle trinn i vår produksjonsprosess distribusjon av våre produkter. I vårt miljøregnskap kan vi dokumentere alle utslipp. Vi er derfor avhengig av å ha samarbeidspartnere som arbeider etter de samme verdier som oss. Hvordan blir listikken ivaretatt i dette perspektivet? -Vi har valgt sjøveien både når det gjelder innhenting distribusjon av ferdigvarer. Både fra Belgia, Estland Russland kommer varene sjøveien. De samme containerne bruker vi i distribusjon via sjøveien til Europa til andre oversjøiske markeder. Det gir oss en god score på vårt miljøregnskap. For oss var det en forutsetning at DB Schenker kunne benytte sjøveien. Miljøfokus er svært viktig for vår fremtidige listikk. Her håper vi DB Schenker kan gi oss gode nyheter. Listikksuksess Hva er viktigst for at samarbeidet med DB Schenker skal lykkes? -Vi opplevde at DB Schenker stilte med nødvendige ressurser for å lage et listikkopplegg der vi kunne utvikle oss sammen. Med den veksten vi har er vi avhengig av at våre leverandører har kapasitet til å vokse i samme tempo som oss. Hvordan opplever du DB Schenker i det daglige samarbeidet? -Vi har blitt godt kjent med det teamet som DB Schenker har satt opp for oss, mener at dette gir oss troen på at vi skal utvikle gode løsninger til mange steder sammen. Vi ønsker å utvikle et langsiktig samarbeid slik at der vi ikke er til stede med egne folk i markedet kan DB Schenker være vår representant. Hvilke nye tjenester kan det da bli snakk om fremover, for eksempel lagerhold distribusjon i flere land? -Vi har tre lagre i USA vil se på mulig samarbeid om lager spredning i USA med DB Schenker. Løsningene vil nok variere fra land til land. I Europa leverer vi til havn, mens Australia leverer vi dør-dør. Hva kan DB Schenker tilføre dere? -Vi har en liten organisasjon i Norge er avhengig av en stor proaktiv partner som kan tilføre oss kompetanse på listikk se smarte løsninger. Fremtiden Hva ønsker dere at DB Schenker kan tilby om 5 år? -Jeg tenker at vi da vil være tettere integrert jobbe sammen på flere markeder enn i dag. Vi har i 2014 hatt sporadiske sendinger fra 2015 er det fullt trøkk. Med vår vekst fremover vil vi bli nødt til å utvikle flere løsninger både der vi vokser, men så i nye markeder. Samtidig må vi effektivisere listikken slik at vi hele tiden har topp kvalitet. 12 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars

8 DB Schenkers Forskningspris DB Schenkers Forskningspris skal deles ut for tredje gang under åpningsseremonien til konferansen Transport Listikk på Gardermoen i oktober Prisen skal stimulere til forskning som er relevant for listikknæringen hvor kandidaten har utmerket seg med å formidle resultatene på en god måte, sier CEO/Adm. direktør Michael Holmstrøm. Utdeling vil skje på samme måte som i 2014 under åpningen av Transport & Listikk til høsten. Åpningen er den 19. oktober kl Søknadsfrist er 1. august Vil stimulere listikkforskningen! Finn Jørgensen, prisvinner i 2013: Etter mange års virke som forsker underviser innenfor listikk transport var det en stor inspirasjon for meg å få denne prisen. Den bidro til at fagområdet ble bedre kjent - særlig blant ansatte studenter ved Universitetet i Nordland i det lokale næringslivet. Den har så bidratt til at jeg fremdeles er motivert til å forbedre meg - både når det gjelder undervisning forskning. Dessuten har den gjort at jeg i enda større grad enn tidligere har motivert mine kollegaer til å satse på internasjonal publisering i de beste tidsskriftene innenfor fagfeltet slik at Forskningsrådets evaluering av fagmiljøet i Bodø i 2013 så vil gjelde i mange år fremover (sitat): «Miljøet er, på tross av sin størrelse, det av de norske fagmiljøene som har flest publikasjoner i anerkjente internasjonale tidsskrift for transport». At vi klarer å hevde oss internasjonalt er den beste garantien for at vårt fagmiljø skal bli kjent respektert - både blant fagfeller, studenter i arbeidslivet. Finn Jørgensen, Professor Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Alle gode ting er tre! Hva tenker du om årets pris? - Jeg håper det skal komme mange kvalifiserte søknader, sier Holmstrøm. Årets utdeling er den tredje i rekken, men til tross for at prisen er ny har den allerede fått viktig annerkjennelse innen fagmiljøet. Finn Jørgensen, som fikk den første prisen i 2013, var en meget verdig vinner med en lang merittliste bak seg innen faget. Inger Beate Hovi, som vant i 2014, representerer jo den yngre generasjonen forskere med stort pågangsmot store kunnskaper om godstransport. Jeg er følgelig veldig spent på hvilke kandidater som søker selv eller blir nominert via den meget kompetente juryen. Hva tenker du om juryens arbeid? -Jeg har store forventninger til at juryen på samme måte som tidligere deltar aktivt i nominering vurdering av kandidatene, slik at vi finner frem til kompetente personer i fagmiljøet. Vi har fått bekreftet fra BI at professor 2 Stein Erik Grønland går inn i juryen erstatter Gøran Persson. Stein Erik Grønland er professor 2 på BI, har lang erfaring både innen forskning, undervisning anvendte oppdrag innen transport. Juryen: Forskningssjef Kjell Werner Johansen, Transportøkonomisk institutt 1. amanuensis Nigel Halpern, Høgskolen i Molde Professor 2 Stein Erik Grønland, BI Professor Jan Ola Strandhagen, NTNU Adm. direktør Michael Holmstrøm, Schenker Sekretariat: Einar Spurkeland I forbindelse med nominering av kandidater til prisen er det viktig å velge personer som har Tilført faget kunnskap, Energi til å gå løs på fremtidens utfordringer. Det er i det hele tatt en rekke kunnskapsfelt som kan løftes frem noen av kunnskapsprodusentene fortjener oppmerksomhet. Anerkjennelse i faget - Prisen har blitt mottatt på en meget positiv måte både i forskningsmiljøene ellers i bransjen. Det tyder på at den er regnet som en stor annerkjennelse for en forsker. Det vil være rift om å bli denne ene som blir håndplukket av juryen som mottaker av prisen. Prisen er på kroner skal deles ut under åpningsseremonien til konferansen Transport Listikk på Gardermoen. Konferansen har 800 deltakere som inkluderer representanter fra NHO, Stortinget Regjeringen. Vinnerkandidaten får så fortelle om sin forskning i et foredrag umiddelbart etter prisutdelingen. Det er viktig at kandidatenes arbeid er vurdert av fagfeller publisert i anerkjente medier. - Vi ser etter kandidater som har publisert, holdt foredrag vært ute informert bransjen om resultatene av sin forskning, sier Holmstrøm. Vi må få kjennskap til hva som skjer innenfor forskningsmiljøet. Det er viktig at kandidatene har jobbet grundig med forskningen har funnet spennende ting som har nytteverdi, har fortalt andre om hva de har funnet. De må dokumentere at de har spredt resultatene. Vinnerkandidaten er en kombinasjon av en dyktig forsker fagperson som i tillegg kan formidle budskapet til andre, sier Holmstrøm. Forskning som har fått frem spesielt relevante resultater har så et fortrinn. Vi vil gjerne ha frem kandidater som kan vise til resultater som har stor betydning for bransjen. Da tenker vi for eksempel på forskning som bidrar til redusert miljøutslipp eller økt effektivisering innen listikk godstransport. Bylistikk har blitt meget utfordrende for bransjen som følge av stadig vanskeligere forhold for varelevering. Vi ønsker å sette søkelys på denne tematikken, vil gjerne stimulere forskningen til å komme opp med løsninger som gir bedre bylistikk. Til tross for høye forventninger oppfordres alle typer forskere til å sende inn søknad. - Om man er en spesielt ung eller gammel forsker skal man ikke la være å søke. Det er ikke så mange kvinner i faget som er opptatt av godstransport, så vi vil så oppfordre kvinnelige kandidater om å søke. Det vil uansett alltid være den faglige kvaliteten som er utslagsgivende for juryen. I tillegg trenger ikke forskningen å være veldig omfattende. Det viktigste er at den er til nytte for bransjen, sier Holmstrøm. Det er bare å kaste seg frempå lage en god søknad. Ta gjerne kontakt med jurymedlemmene eller sekretariatet. Foto: Jesper Voldgaard Inger Beate Hovi, prisvinner i 2014: Å bli kåret som vinner av DB Schenkers forskningspris for 2014 har vært en stor faglig inspirasjon. Det er gledelig at en stor aktør som DB Schenker bidrar til å øke fokus på forskning innen godstransport, med det anerkjenne det faglige arbeidet som utføres. Jeg tror det kan være med på å løfte kunnskapsnivået om listikk godstransport generelt. At prisen ble utdelt på Transport Listikkonferansen har bidratt til at det var mange som la merke til utnevnelsen, gratulasjoner har så kommet fra personer jeg i utgangspunktet ikke kjente. Personlig har jeg så opplevd at prisen har vært en døråpner at den har ført til flere invitasjoner både til å skrive innlegg holde foredrag på arenaer der jeg ikke tidligere har vært representert. Jeg oppfordrer med dette flere som forsker på listikk godstransport til å søke om prisen. Desto flere som søker, desto høyere vil prisen henge, desto større vil motivasjonen være for de som mottar denne. Kanskje er det nettopp din tur neste gang! Inger Beate Hovi, Forskningsleder Transportøkonomisk institutt Forskningsprisen 2015 Søknadsfrist: 1. august Søknad sendes: Sekretariatet ved Einar Spurkeland: einar.spurkeland@dbschenker.com 14 Listikk Nettverk nr. 1 mars 2015 Listikk Nettverk nr. 1 mars