SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i Formannskapssalen. Saksliste

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/09 09/315 RAMMEENDRING 2009 BYGG OG EIENDOM 10/09 09/315 BUDSJETTENDRINGER PARKERINGSSEKSJONEN 11/09 09/736 TRAFIKKSIKKERHET HANDLINGSPLAN /09 09/743 ASFALTERINGSPROGRAM /09 08/825 ARONNES INDUSTRIOMRÅDE VALG AV ENTREPRENØR 14/09 08/1807 OMLEGGING LØKKEVEIEN DEL 2 15/09 09/744 TILTAKSPAKKE KOMMUNALTEKNIKK /09 09/717 TILTAKSPAKKEN - PRIORITERING AV VEDLIKEHOLDSTILTAK PÅ SKOLER OG BA. Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 31 17/09 09/121 SNØBRØYTING - KLAGE PÅ AVSLAG OM BRØYTING AV KOMMUNAL VEI MORTENSNES PÅ ÅRØYA 18/09 08/817 TILSKUDD TIL PRIVATE VANNTILTAK - KLAGE PÅ AVSLAG Orienteringer: Status investeringsprosjekter 1.kvartal 2009 DU. Status fra 110 sentralen Knut Suhr Alta Hilde Søraa leder Mary-Ann Ring sekretær

3 Sak 9/09 RAMMEENDRING 2009 BYGG OG EIENDOM Saksbehandler: Heidi Nilsen Røst Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/315 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for Drift og Miljø tar det opprinelige 2009 budsjettet for Bygg og Eiendom til etterretning. Hovedutvalget vedtar at de økte inntektene fra Helse Finnmark og Stiftelsen Utleieboliger på til sammen kr ,- går til å finansiere underdekning av stillingshjemler for vaktmester- og renholdstjenesten på drift og utbyggingssektoren. I sak HDM sak 01/09 Budsjettdetaljering HDM ble det opplyst at vi hadde detaljert budsjett for 2009 med en underdekning på renholds- og vaktmesterhjemler med ca 1 mill. kr. Det ble også orientert om at vi skulle komme tilbake til hovedutvalget med en redegjørelse vedr. de fremtidige økte husleieinntektene fra Helse Finnmark og Stiftelsen Utleieboliger. Vi fikk dermed en mulighet justere underdekningen vi hadde i forhold til ovennevnte hjemler på avdeling Bygg og Eiendom. Bakgrunn: Det har gjennom flere år vært gjennomført en del budsjettkutt i sektoren. Disse kuttene har også rammet i renholds- og vaktmesterbudsjett med ca ` tusen i året uten at det er kuttet i antall hjemler. I tillegg ble driftsbudsjettet til Bygg og Eiendom i HDM sak 08/ redusert med kr 335` tusen. Dette for å dekke opp driftsbudsjettet til Brann. Dette var en avgjørelse som ble tatt av hovedutvalget. Det ble også gjennomført en del av kuttet på ramma for 2009 budsjettet der avdeling Bygg og Eiendom måte ta sin del av kuttet på 1,8 mill. Dette har ført til at avdeling Bygg og Eiendom i dag står med en underdekning på ca 1 mill. kr. for å dekke opp hjemlene på renholds- og vaktmestertjenesten. Vi klarer dessverre ikke å ta inn alt med økningen av husleieinntektene fra Alta Helsesenter og Stiftelsen utleieboliger, men heldigvis det meste. Økning av husleieinntekt ny del DPS Alta Helsesenter Det er i 2009 budsjettert med en inntekt fra Fylkeskommunen og Helse Finnmark på 2,828 mill. Dette er budsjettet fra 2008 som er videreført med en prisstigning på 3 %. Hvis vi ser isolert på hva som kommer inn bare på den nye DPS delen, altså hva som kom ekstra inn etter at den nye 3 etasjen var ferdig jfr avtalen med Helse Finnmark, viser det oss at vi får inn ca kr. 650` tusen ekstra for den delen. Dette viser at vi i utgangspunktet har hatt et for høyt inntektsbudsjett Side 3 av 31

4 Sak 9/09 tidligere på Alta Helsesenter, og hvis vi går tilbake i tid på regnskapene og budsjettene for , ser en at det er lagt inn betydelig økning på inntektsbudsjettet til husleieinntekter ved Alta Helsesenter, noe som ikke var realistisk i forhold til de avtaler som ble gjort vedrørende inntekter fra Fylkeskommunen og Helse Finnmark. Budsjettene på disse områdene har tidligere år ikke vært en rammedisponering som Drift og Utbygging selv har lagt inn økningen på. Fra Fylkeskommunen får vi i 2009 følgende inntekter fra Tannhelsetjenesten, kr Og fra Helse Finnmark vil vi få kr (inkl. den nye etg.) Dette utgjør da for 2009 kr Vi har i budsjettet for 2009 kr 2,828 mill. og vi kan øke utgiftsramma opp med kr Økning av husleieinntekt Psykiatriboligene Vi får en økning på ca kr i leieinntekter fra Stiftelsen utleieboliger, som vil gå til å styrke budsjettet til Bygg og Eiendom. Dette blir brukt til å dekke opp udekkede hjemler vi har i avdelingen. Økning av husleieinntekt - Ettervernsboliger Pr dato har vi ikke fått noe oversikt over utleien fra Helse og sosialsektoren, hva dette vil utgjøre av merinntekter til Alta Kommune. Det må vi komme tilbake til i en egen budsjettregulering. Økning av husleieinntekt Vertshuset eldresenter Ny bofløy Pr dato har vi ikke fått noe oversikt over utleien fra Helse og sosialsektoren, hva dette vil utgjøre av merinntekter til Alta Kommune, så vi får komme tilbake til dette i en budsjettregulering. Men de økte inntektene går uavkortet til å drifte denne delen av bygget. Det vil altså ikke bli noe ekstra budsjett til å dekke underbudsjetterte poster i regnskapet til Bygg og Eiendom. Økonomiske konsekvenser: De økte husleieinntektene går til å dekke opp manglende budsjett til renholds- og vaktmesterhjemler i sektoren. Inntektsramma øker med kr og tilsvarende øker utgiftsramma. Orientering vedr andre nye bygg og leide bygg: Hovedutvalget er orientert i en egen sak 33/08 Budsjettdekning drift av ny bygg 2008/2009 hvilke utfordringer sektoren har stått ovenfor i budsjettåret Side 4 av 31

5 Sak 10/09 BUDSJETTENDRINGER PARKERINGSSEKSJONEN Saksbehandler: Heidi Nilsen Røst Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/315 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for Drift og miljø tar redegjørelsen for det opprinnelige budsjettet 2009 i parkeringsseksjonen til etterretning, og øker budjsettet med kr ,-. Økning av budsjettrammen tas fra avsetning til parkeringsfond. Bakgrunn: Administrasjonen viser til kommunestyre vedtak nr 64/06 der overskuddet fra parkeringsdriften stilles til disposisjon for hovedutvalget for drift og utbygging. I medhold av dette vedtaket fremmes den saken overfor hovedutvalget til behandling. Viser til vedtak i hovedutvalget nr 0017/03. Her gir hovedutvalget tilslutning til at kommunens parkeringskontor kan inngå avtaler om privat parkering. Avtaleutkast skal legges fram for hovedutvalget. Bakgrunn for denne saken er at det de siste årene ikke er lagt mye arbeid ned i å findetaljere budsjettet for parkeringsseksjonen. Lønnsbudsjettet har alltid vært på plass, men ikke resten av drifta. Vi har alltid hatt den holdningen at de nødvendige kostnadene må taes, og resten av overskuddet settes av til parkeringsfondet. Den økonomiske driften er nøktern generelt, og det som brukes av ekstra utgifter går stort sett til ervervelse av nye inntekter til kommunen. Utgiftene er blitt større de siste årene i og med at arealomfanget hele tiden er i bevegelse pga ombygginger og forandringer. Vi har altså større utgifter med omskilting pga av stor byggeaktivitet på sentrum. Dette ser ikke ut til å avta med det første. Administrasjonen føler derfor at med et mer forutsigbart og riktig budsjett som vil være lettere for alle å følge, og planlegge aktiviteten utifra dette. Side 5 av 31

6 Sak 10/09 Vurdering: Parkeringsseksjonens kostnader er i all hovedsak bundet opp i lønnsutgifter, utgifter på kontingenter til Netpark Systems AS og Norpark. Utgifter på vedlikehold av utstyr, nye skilt, leasing av biler og drift av dette ligger for så vidt inne, men ikke fullt ut. Leie av private parkeringsarealer er kommet de senere årene og beløp seg i 2008 regnskapet til ca 140 tusen. Vi har også store utgifter til banken vedrørende telling av mynter fra automatene, og bare i 2008 ble regnskapet belastet med 165 tusen, og dette er det heller ikke budsjettert med mer enn ca halvparten fra tidligere års budsjett. Vi vil også få utgifter fremover mht utskifting av skilt, jfr at det kommer ny praksis mht nye regler vedr. skilting av parkeringsarealer. I tillegg er vi bundet til utgifter i forbindelse med drift av parkringslassene P 9 (Han Steike), P11(Triotomta) og P12(Bak Politihuset). På P9 og P11 er ikke kommunen grunneier. Her fordeles inntektene mellom kommunen og grunneier. På P12 har kommunen inngått en avtale med AMFI. Avtalen fører til at parkeringsseksjonen må gjøre relativt store utbetalinger som det ikke er gitt rom for i budsjettet. Totalt sett fører imidlertid dette til at seksjonen får større inntekter i og med at slike avtaler fører til at man kan utvide driften. Med dagens detaljerte budsjett vil det ikke være mulig å opprettholde de utgiftene som nevnt ovenfor uten tilførsel til driftsbudsjettet Økonomi: Driftsbudsjett til parkering økes med kr ,- fra 2009 (fast rammeøkning) Den økte rammen tas fra avsetning til fond, dvs at vi avsetter kr mindre enn opprinnelig budsjettert i Side 6 av 31

7 Sak 11/09 TRAFIKKSIKKERHET HANDLINGSPLAN 2009 Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 09/736 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalg for drift og miljø vedtar å gjennomføre følgende trafikksikkerhetstiltak innenfor rammen av avsatte midler kr for Fartshumper kr ,- 2. Tiltak tilknyttet handlingsplan i skoler og barnehager kr ,- 3. Prosjektet Den trygge mopedfører kr ,- 4. Skolepatruljen v/bossekop skole kr ,- 5. Refleksbånd på barnevogn - kampanje gjennomføres av helsesøstere kr ,- 6. Sykkel i miljøuka kr ,- 7. Kampanje sikkerhetsutstyr i bil kr ,- 8. Ts-midler fordeles administrativt etter søknad fra lag og foreninger kr ,- 9. Attraktive gang-og sykkelveier som del av plan for sammenhengende sykkelveinett i Alta by kr ,- Vedlegg: Søknad fra Finnmark fotballkrets til prosjektet Den Trygge mopedfører Andre saksdok.: Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune strategidel Bakgrunn: Hovedutvalget for drift og miljø er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og skal årlig fordele midler kr ,- i kommunens handlingsplan. Tiltak i handlingsplanen bygger på fire vedtatte strategier i kommunens trafikksikkerhetsplan. Disse er; trafikksikkerhet i barnehager og skoler, overholdelse av fartsgrenser på kommunale veier, mopedtrafikk og gang-og sykkelveier. Tiltakene som foreslås inngår også innenfor rammen av tiltak i Finnmark Fylkes trafikksikkerhetsplan. Bygging av gang-og sykkelveier inngår ikke i handlingsplanen. Heller ikke prioritering av gangog sykkelveiutbygging i kommunen. Dette fremmes i egen sak ved rullering av kommunens trafikksikkerhetsplan strategidel for Arbeidet med strategiplanen igangsettes Side 7 av 31

8 Sak 11/09 høsten Administrasjonen ser dette arbeidet i nært tilknytning til rullering av byplan og kommuneplanens arealdel. Tiltakene som foreslås i handlingsplanen finansieres med midler fra parkeringsfondet. Økonomiske konsekvenser: Tiltak innenfor rammen av kr , er finansiert i budsjettpost Vurdering: Administrasjonen vil etter en prosess med bl.a. politiet, barn-og ungesektoren foreslå følgende tiltak i handlingsplanen for Alle detaljer i de enkelte tiltak er ikke gjennomdiskutert, men vil bli avklart i en videre prosess. Det gjelder også deltakelse fra eksterne samarbeidspartnere. Administrasjonen vil spesielt be hovedutvalget legge merke til barn- og ungesektorens innspill til handlingsplanen for Innspillet er drøftet og foreslått videreført uten endringer. Tiltaket (ene) skal implementeres i skolenes egne trafikksikkerhetsplaner. Nedenfor beskrives de enkelte tiltak. Fartshumper kr ,- Lavere fart er det beste trafikksikkerhetstiltaket hvis man fokuserer på skadegrad. I perioden 2000 t.o.m ble 48 personer skadet i trafikkulykker (politirapporterte) på kommunale veier i Alta kommune. 11 ble hardt skadd mens 37 ble letteres skadd. Grensen for at en fotgjenger skal overleve et sammenstøt med motorvogn er mellom 50 og 60 km/t. Farten er derfor avgjørende. Erfaring viser at en senking av fartsgrensen alene uten fysisk tilrettelegging sjelden gir en fartsreduksjon på mer enn 5-10 km/t avhengig av veiforhold. En fysisk begrensning av farten er ofte nødvendig. Fysiske tiltak som fartshumper må likevel ikke anlegges ukritisk. Fartsmålingen bør derfor være tilgjengelige før fartshumper anlegges. Hovedutvalget vedtok i 2008 å avsette kr ,- til fartshumper i Alta by. Kolo Veidekke AS som hadde anbudet med asfaltering kom ikke i gang med arbeidet som planlagt i Tiltaket foreslås derfor videreført i 2009 der det foreslås anlagt 23 humper til en samlet kostnad kr ,-. Administrasjonen foreslår å avrunde beløpet oppover til kr ,- for å sikre uforutsette kostnader. Fordeling Vei Antall Pris Side 8 av 31

9 Sak 11/09 humper Kvekeveien Sagabrinken Leirbakkveien Spireaveien Komsahøyden Thomasbakkveien Bjørnemyra Oterfaret Saga Gakoriveien Sum Det foreligger i tillegg innspill på fartshumper i Kirkeveien, Nordre Ringvei, Bjørkeveien, Lærer Rustens vei og Breidablikk. Administrasjon må gjøre nærmere vurderinger på nevnte veier. Humper vil ikke bli anlagt uten hovedutvalgets vedtak. Tiltak tilknyttet handlingsplan i skoler og barnehager kr ,- Nedenfor følger barn-og ungesektorens eget fremstilling av tiltak de ønsker å gjennomføre. Politiet v/grete Rugland vil her være en viktig medspiller spesielt i prosessen i pkt. 3 nedenfor der hver enkelt klasse i barnetrinnet blir utfordret til å tegne en tegning som konkurrerer om å bli mal for produksjon av refeksutstyr til bruk i kommunen. Se vedlagt eksempel fra Bergen. 1. Implementering av trafikkplan ved alle skoler. - fokus på barn og trafikk - å gå med vett og forstand - sykling - sykkelprøve Kostnad: Stimuleringsmidler til skoler kr Pengene brukes til: - premiering av barn ved kampanjer - innkjøp av materiell - tilrettelegging for sykkelløype 2. Kampanjedag ved skolestart knyttet til trafikk med vett og forstand. Gåbuss - gå med forsiktighet - sykle med varsomhet Fokus på å være varsom Utdeling av TT sin pakke til alle på 1.trinn Side 9 av 31

10 Sak 11/09 Den første skoleuka skal skolene - motivere barn og unge - motivere foreldre - legge opp til gåbussopplegg Kostnad: Klassepremier kr Refleksdag i september/oktober for alle barn - læring - hvordan virker refleks - demonstrasjon av refleks i mørke Samarbeidsopplegg med foreldre Utdeling av refleks til alle barn i Alta. Søke samarbeid med bedrifter og forsikringsselskap Refleks og vester: samlet kostnad for innkjøp til skolebarn førskolebarn Totalkostnad kr Kommunal kostnad: kr Kurs for ansatte i skoler og barnehager Kommunal kostnad kr Prosjektet Den trygge mopedfører kr ,- Det foreligger en søknad fra Finnmarks Fotballkrets om å støtte prosjektet Den Trygge Mopedfører med kr ,- for Hovedutvalget for drift og miljø har i vedtak 4/09 tatt evalueringsrapporten til prosjektet Den trygge mopedfører 2008 til etterretning. Evalueringsrapporten er positiv og administrasjonen er av den oppfatning av at hovedutvalget ønsker at prosjektet skal videreføres i 2009 med støtte fra kommunen. Skolepatruljen v/bossekop skole kr ,- Det er tredje året det foreslås å sette av midler til skolepatruljen ved Bossekop skole. I skolepatruljen deltar det nå voksne i motsetning til tidligere da barn gjorde jobben. Hovedutvalget har tidligere vedtatt at administrasjonen må ta initiativ overfor Statens vegvesen for å sikre kryssningsstedet på E6. Statens vegvesen utreder nå hele E6 gjennom Bossekop med Side 10 av 31

11 Sak 11/09 tanke på snarlige tiltak. Nedsatt fartsgrense til 30 km/t synes å være det man som et strakstiltak iverksetter. Administrasjonen avventer endelig avklaring fra Statens vegvesen. Bossekop skole har i kontakt med administrasjonen bedt om fortsatt støtte til skolepatruljen til det foreligger en mer sikker fotgjengerkryssing av E6. Refleksbånd på barnevogn kampanje gjennomføres av helsesøstere kr ,- I dialog med Helsesøstertjenesten i kommunen beskrives tiltaket slik. Refleksbånd deles ut på hjemmebesøket til foreldre til nyfødte barn innen 14 dager etter fødsel. Dette gjelder alle barn. Det snakkes samtidig konkret om trafikksikkerhet når man ferdes som fotgjenger, og viktigheten av å være synlig. Om det ikke gjennomføres hjemmebesøk, blir refleksen gitt ved første konsultasjon på helsestasjonen ved 6 ukers alder. Relfeksbånd blir brukt. Refleksene blir svært godt mottatt og er etterspurt. Sykkel i miljøuka kr ,- I planleggingen av miljøuka er det satt ned ei gruppe på tre personer som jobber for at flere skal bruke sykkel. Denne gruppa har søkt om inntil kr ,- til premier og materiell til sykkelarrangementet. For skoler (4.til 10.klasse) innbefatter dette konkurranse om bruk av sykkel. Beste klasse på skolen blir premiert med gavekort i tillegg til individuelle premier. I tillegg deltar skolene i den store aksjonen der enkeltpersoner kan vinne sykkel. I 2008 var åtte skoler påmeldt der 702 registrerte elever deltok. 55 bedrifter deltok med til sammen 436 personer. Administrasjonen ser tiltaket i sammenheng med Statens vegvesens plan for sammenhengende sykkelveinett i Alta by der man særlig ønsker å legge til rette for mer sykkelbruk. Kampanje sikkerhetsutstyr i bil kr ,- Bilbelte har stor betydning for skadegraden ved trafikkulykker. Sikring av barn i bil inngår i dette. Statens vegvesen og politi vil ha en økt fokus på bilbeltebruk noe kommunen også bør fokusere på i sin handlingsplan. Helsesøstre og jordmødre har tidligere deltatt i aksjoner som ønskes gjenopptatt i Statens vegvesen og politi er naturlige samarbeidspartnere. Tellinger av bilbeltebruk tilknyttet barneskolene kan være en ide for å gi kampanjen et lokalt preg. Side 11 av 31

12 Sak 11/09 Aksjonsdag ønskes gjennomført på torget i Alta sentrum. Ts-midler fordeles administrativt etter søknad fra lag og foreninger kr ,- For å øke motivasjonen til lokalt trafikksikkerhetsarbeid ser administrasjonen behov for å kunne tildele midler til lag og foreninger. Potten er ment å gå til premiering eller tilstelninger ved gjennomføring av egne arrangement i nærmiljøet. Midlene tildeles administrativt etter en enkel søknadsprosess. Attraktive gang-og sykkelveier ,- I Statens vegvesens plan for sammenhengende sykkelveinett i Alta by beskrives tiltak på både hovedveinett, tilknytningsruter og miljøruter. Alta kommune har i utgangspunktet ansvar for tiltak på de to sistnevnte rutene. Kr ,- som foreslås brukt her gir ikke rom for store utbedringstiltak. Administrasjonen vil gjennom et samarbeid med Statens vegvesen på en best mulig måte skaffe tilveie friske midler utenom kommunale budsjetter. Beløpet som her foreslås må derfor sees på som en egenandel - eller et uttrykk for at kommunen har fokus på sykkelnettet. Som en av de første tiltak som gjennomføres bør kommunen på linje med Statens vegvesen skilte det sammenhengende sykkelveinettet. I et lengre perspektiv må rullering av trafikksikkerhetsplanens mål- og strategidel for perioden vurdere sykkelsatsing som en av valgte strategier. Side 12 av 31

13 Sak 12/09 ASFALTERINGSPROGRAM 2009 Saksbehandler: Magne Opgård Arkiv: Q05 Arkivsaksnr.: 09/743 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø prioriterer investeringsmidler for asfaltering av følgende veier med bakgrunn i fremlagt liste over asfalteringsbehov for 2009: Pri.: Veinavn: Veilengde: Kostnad: Summert: 1 Prosjektering, rigg og drift Bælgiouda 300 m Markveien 350 m Lineveien 300 M Vedlegg: Liste med oversikt over kommunale veier med kostnadsoverslag for oppgradering. Kartutsnitt over foreslåtte veier. Utdrag av kapittel 6 Økonomiplan i hovedplan vei. Utdrag av kapittel i hovedplan vei. Bakgrunn: Hovedplan vei beskriver 4 alternative bevilgningsnivå. For at det kommunale veinettet i kommunen skal gis et varig løft ved at alle kommunale veier med forsterkningsbehov blir forsterket, bør man legge seg på nivå 3, dvs investere ca 7,5 mill kr pr år i neste planperiode frem til Hovedutvalget prioriterer veier som skal asfalteres innenfor kommunestyrets bevilgning av investeringsmidler til formålet for 2009 kr ,-. Bevilgningen må gjøres innenfor regelverket for bruk av investeringsmidler. Side 13 av 31

14 Sak 12/09 Vurdering: Administrasjonen har prioritert Bælgiouda, Markveien og Lineveien ut i fra en faglig vurdering. Det er lagt opp til en oppgradering av veiene med utbedring av grøfter og fundamentering. Det er gjort en samkjøring av vei tiltakene med tiltakene for vann og avløp. I forhold til administrasjonens fremlagte forslag til prioritering knyttes det følgende kommentarer: 1. Bælgiouda har dårlig bæreevne, mye huller og utslitt asfaltdekke. Veien er til tider sterkt trafikkert av tunge kjøretøyer som transporterer fjell ut i fra området. Bæreevnen på veien tilfredsstiller ikke dagens bruk og bør forsterkes med geonett. 2. Markveien er høyt trafikkert og har behov for jevnlig asfaltering. Hovedplan vei kapittel sier at veien bør asfalteres hyppigere enn hvert 4. år på grunn av høy trafikkbelastning. Veien ble sist asfaltert i 2004 og bærer preg av dette med dype spor som kan føre til at bæreevnen svekkes hvis det ikke blir asfaltert. Det er også en del tversgående setninger som følge av graving i veien. 3. Lineveien har setningsskader og behov for grøfting og bortleding av overvann. Som følge av dårlig drenering så har veien fått store langsgående sprikker. Det er også partier med tversgående setninger som følge av graving. Side 14 av 31

15 Sak 13/09 ARONNES INDUSTRIOMRÅDE VALG AV ENTREPRENØR Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/825 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. På grunn av manglende innlevert dokumentasjon på tilstrekkelig likviditet stilt som kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlaget avvises tilbudet fra Destia AS med hjemmel i forskrift om offentlige anskaffelser Vurdert etter kriteriene for valg av tilbud har Eriksen Maskin AS levert det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Hovedutvalg for drift og miljø vedtar derfor at Eriksen Maskin AS innkalles til kontraktsmøte. Vedlegg: - Evaluering og innstilling etter anbudsåpning, , Barlindhaug Consult Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 83/07 reguleringsplanen for Aronnes industriområde. Planen omfatter i alt knapt 170 dekar. Innenfor planens avgrensning er cirka 57 dekar avsatt til nye tomter for lett industri med tilhørende kontor, forretning og lager. Den øvrige grunn er i hovedsak utnyttet til eksisterende virksomheter, vegformål og klimavernsoner. I sør avgrenses området av fremtidig avlastningsveg, i nord av eksisterende bebyggelse langs Aronnnesveien, i vest å Einegjerdet og i øst av Aronneskjosen industriområde. Planen forutsetter etablering av nytt kryss med fylkesvei 13, utbedring av kryss mellom Einegjerdet og fylkesvei 13, samt gangog sykkevei langs Einegjerdet fra fylkesvei 13 til ny boligadkomst. Gjennomføring av planen medfører innløsning av tre eksisterende boliger. Reguleringsplanen tilrettelegger for 22 nye industritomter i tillegg til en eksisterende. Utbyggingen av industriområdet omfatter terrengarbeider og vei-, vann- og avløpsanlegg for feltet. Prosjektet omfatter rundt 950 meter nye kommunale vannledninger, 780 meter nye kommunale avløpsledninger, en ny avløpspumpestasjon og 800 meter nye kommunale veianlegg med gatelys i tillegg til terrengarbeid, gang- og sykkelvei og uttak til stikkledninger. Forprosjektet utarbeidet 2007 kostnadsberegnet utbyggingen til 11,9 millioner kroner inkludert merverdiavgift uten prisstigning. I kommunens budsjett er det satt av 11,5 millioner kroner i 2008 og 18,5 millioner kroner i I tillegg til etablering av infrastruktur skal budsjettet dekke kostnadene til erverv av grunn. Side 15 av 31

16 Sak 13/09 Etter gjennomført prosjektering og åpen anbudskonkurranse er det kommet inn tilbud fra 10 entreprenører. I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser konkurrerer tilbyderne om å levere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på et på forhånd fastsatt sett kriterier for valg av tilbud. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslag etter innkomne tilbud viser prosjektkostnader på 10,69 millioner kroner. Dette er cirka 10 prosent under kostnadsoverslaget i forprosjektet. Vurdering: Konkurransegrunnlaget stiller som kvalifikasjonskrav levering av skatteattester, HMSegenerklæring og tilstrekkelig likviditet dokumentert med siste to års regnskapsbalanse. Konsulentens gjennomgang av tilbudene viser at kun et tilbud mangler innlevert dokumentasjon i form av regnskapsbalanse. Dette gjelder tilbudet fra Destia AS. I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens praksis skal dette tilbudet avvises. De innkomne tilbudene varierer i pris mellom cirka 7,4 og 10,3 millioner kroner inkludert regningsarbeid. Oppgitt byggetid varierer mellom 120 og 430 dager. I henhold til konkurransegrunnlaget skal følgende kriterier benyttes ved valg av tilbyder: Tilbudssum. Kontrollregnet sum inkludert forbehold, regningsarbeid, opsjoner, med mer. Det gis 90 poeng til laveste tilbud. De øvrige gis poeng ut fra prisdifferansen til laveste tilbud. Dobbel pris gir 0 poeng. Byggetid oppgitt i kalenderdager. Laveste byggetid gis 10 poeng. De øvrige gis poeng ut fra byggetidsdifferansen til korteste byggetid. Dobbel byggetid gi 0 poeng. Eriksen Maskin AS kommer best ut i vurderingen med hensyn på tilbudssum og byggetid. Kommunalteknisk avdelig har ikke benyttet firmaet i tidligere oppdrag. Av de to neste i poengoppnåelse har avdelingen engasjert både Jan Opgård AS og Roy Yngve Thomassen AS tidligere. Side 16 av 31

17 Sak 14/09 OMLEGGING LØKKEVEIEN DEL 2 Saksbehandler: Jan-Eirik Eilertsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 08/1807 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og utbygging vedtar følgende: Det avholdes kontraktsmøte med Odd Mathisen AS, for å inngå kontrakt på entreprisen Omlegging av Løkkeveien del 2. Som reserve velges Tormod Kristensen Maskin AS. Vedlegg: Anbudsinnstilling etter anbudsåpning hos Rambøll Norge AS Region Nord. Bakgrunn: Løkkeveien legges om for å gi plass til bygging av Nordlyskatedralen og etablering av nye forretningstomter. Entreprisen gjelder andre del av omleggingen av Løkkeveien. Entreprisen omfatter bygging av ca 320 meter fortau avgrenset med granitt mot kjørebane og 100 meter g/s-vei. Veibanen påføres et bærelag Ag 11 på 70mm i tillegg til asfaltdekke på 80mm. G/S-vei og fortau påføres et dekke på 50mm av Agb 11. Lysanlegget i Løkkeveien videreføres inn i den nye delen med samme type armatur og master. På innsiden av fortauet vil det bli etablert et vann og avløpsanlegg i tillegg til et overvannsanlegg. Prosjekteringen og anbudsutsendelsen er utført av Rambøll Norge AS, Region Nord. Anbudsgrunnlaget omfatter anleggsarbeider og levering av materiell. Anbudskonkurransen er gjennomført som åpen anbudskonkurranse. Anbudet ble avertert i Doffin og Altaposten. Ved anbudsfristens utløp fredag klokken 14:00 var det kommet inn 10 anbud. Side 17 av 31

18 Sak 14/09 Anbudsprotokoll: Anbud nr. Anbyder Sum eks mva 1 Odd Mathisen AS ,00 2 Tormod Kristensen Maskin AS ,00 3 Alta Graving & Transport AS ,00 4 Destia Norge AS ,00 5 Kåre K. Kristensen AS ,00 6 Pedersen Maskin AS ,00 7 Roy-Yngve Thomassen AS ,00 8 Eriksen Maskin AS ,00 9 Jan Opgård AS ,00 10 Ole E. Sønvisen AS ,00 Kvalifikasjonskriterier: Det er i henhold til forskrift om offentlig anskaffelse stilt kvalifikasjonskrav for deltakelse i anbudskonkurransen. Følgende kvalifikasjonskrav var satt opp for Omlegging Løkkeveien del 2. Skatteattest fra fylkesskattesjefen og kommunen. Gyldig HMS-erklæring. Tilstrekkelig likviditet. Dokumentert med siste 2 års regnskapsbalanse og balanse fra siste månedsutkjøring. Ingen av anbyderne har levert siste månedsutkjøring og vi velger derfor å frafalle dette kravet. Kravet frafalles ut fra at vi ikke regner med at noen av anbyderne vil klage på denne avgjørelsen, da alle anbyderne har fått en lik behandling. Øvrige krav er dokumentert og samtlige anbydere er vurdert å tilfredsstille kvalifikasjonskravene og ansees dermed kvalifisert for konkurransen. Tildelingskriterier: I henhold til anbudsgrunnlaget skal tildeling av anbud skje etter prinsipp for det økonomisk mest fordelaktige anbud, med følgende kriterier lagt til grunn. Totalkostnader. Kontrollregnet anbudssum inklusive prissatte forbehold. 90% Kort byggetid. 10% Side 18 av 31

19 Sak 14/09 Totale kostnader. Laveste anbudssum gir max poeng lik %-vekting. Dobbel pris gir 0 poeng, forholdsmessig mellom. Odd Mathisen AS har laveste kontrollregnet anbud og er gitt 90 poeng. Byggetid. Korteste byggetid gir max poeng lik %-vekting. Dobbel byggetid gir 0 poeng, forholdsmessig mellom. Tormod Kristensen Maskin AS har laveste byggetid og er gitt 10 poeng. Rangering anbud etter vekting. Etterfølgende tabell angir rangering av de 5 beste anbudene etter kontrollregning, med bakgrunn i vekting etter anbudsgrunnlagets kriterier. Odd Mathisen Tormod Krist Destia Pedersen Jan Opgård Best Tilbud (inkl. regningsarb) , , , , , ,00 Byggetid (kalenderdager) ,00 Andre kriterier Tilbud (inkl. regningsarb) 90,0 60,8 73,9 73,7 80,4 Byggetid (kalenderdager) 5,0 10,0 10,0 5,8 10,0 Andre kriterier Poengssum 95,0 94,5 83,9 79,5 90,4 Valg av entreprenør: Odd Mathisen AS oppnår 95 poeng av 100 mulige i konkurransen på bakgrunn av laveste pris og byggetid på 90 dager. Administrasjonen innstiller derfor på at Odd Mathisen AS innkalles til kontraktsmøte. Som reserve innstilles Tormod Kristensen Maskin AS. Kostnader: Side 19 av 31

20 Sak 14/09 Drift og utbyggingssektoren har etter anbudsåpningen satt opp kostnadsoverslag med rammekostnader for prosjektet. 1 Felleskostnader 26960,00 73 Vann og avløp ,00 74 Utendørs elkraftanlegg ,00 76 Veier og plasser ,00 78 Bygningmessige hj.arbeider El ,00 Entreprisekostnader ,00 8 Generelle kostnader ,00 Byggekostnader ,00 9 Spesielle kostnader ,32 Grunnkalkyle ,32 1 Reserver/forventet tillegg ,22 Forventet prosjektkostnad ,54 2 Sikkerhetsmargin ,53 RAMMEKOSTNAD ,06 Dersom kapittel 74 vann og avløp finansieres over selvkostområdet og kabeletatenes kostnader i kapittel 78 trekkes ut, samtidig som kostnadene for omleggingen del 1, legges inn i kostnadsoverslaget får vi følgende rammekostnader for prosjektet. 1 Felleskostnader 26960,00 74 Utendørs elkraftanlegg ,00 76 Veier og plasser ,00 78 Bygningmessige hj.arbeider El ,00 Del ,00 Entreprisekostnader ,00 8 Generelle kostnader ,00 Byggekostnader ,00 9 Spesielle kostnader ,72 Grunnkalkyle ,72 1 Reserver/forventet tillegg ,74 Forventet prosjektkostnad ,46 2 Sikkerhetsmargin ,47 RAMMEKOSTNAD ,93 Finansiering: Side 20 av 31

21 Sak 14/09 Omlegging av Løkkeveien ble vedtatt K sak 4/07 med 8 millioner og ble lagt inn i budsjett ,7 mill overført til K372 Midlertidige parkeringsplasser og K327 Ny Brannbil i K sak 87/08 1. budsjettregulering Anlegget har da en finansiering på 6,3 mill og vil ut fra rammekostnader ha behov for en tilleggsfinansiering på kr Administrasjonen vil foreslå at anlegget tilleggsfinansieres over K382 Sentrumsformål.. Side 21 av 31

22 Sak 15/09 TILTAKSPAKKE KOMMUNALTEKNIKK 2009 Saksbehandler: Magne Opgård Arkiv: 243 M00 Arkivsaksnr.: 09/744 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø prioriterer kr 2,5 millioner av Statens tiltaksmidler til vedlikeholdsbudsjett for følgende kommunale veianlegg og gatelys: 1. Mathisdalsveien ca 1000 m av øvre del, oppgradering av bæreevne og asfaltering. Kostnad kr ,- 2. Utbedring av veilys, enkeltpærer, skjeve lysmaster, utskifting og reparasjon av jordkabelanlegg samt fjerning av skog i linjetrase. Kostnad kr ,- Vedlegg: Kartutsnitt over foreslått veiutbedring i Mathisdalen. Bakgrunn: Hovedutvalget prioriterer kr 2,5 millioner av Statens tiltaksmidler til vedlikeholdsprosjekt på kommunale veianlegg og gatelys med bakgrunn i kommunestyrets vedtak PS5/09. Samtlige tiltak må settes i gang i Vurdering: Administrasjonen foreslår å sette av kr ,- til utbedring av Mathisdalsveien og kr ,- til veilys. Vi velger å prioritere disse områdene som gir en sysselsettingseffekt på flere typer firma. Administrasjonen vil kjøre en anbudsrunde på de arbeider som ikke inngår i driftsavtalen for veilys og asfaltanbudet for Side 22 av 31

23 Sak 15/09 4. Øvre del av Mathisdalsveien har behov for en oppgradering av grøfter og fundamentering og er i mange år utsatt på grunn av for små bevillinger. Det er nå sterkt behov for å oppgradere denne veibiten. Veien er hullete og har store slitasjeskader med mange hull samt at veien stort sett ligger lavere enn terrenget. Mye av dette skyldes dårlig grøfting og drenering. Grøftesystemet og overvannshåndteringen må utbedres i hele partiet på ca m. Det anbefales å utbedre fundamenteringen med fyllmasser og grus før asfaltering. Med dagens bevilgningsnivå er det ikke realistisk å få utbedret denne veien annet enn ved særskilte bevilgninger som dette. Det blir da til at man yter nødhjelp for å sikre fremkommelighet. Det er de senere årene kommet flere klager fra beboerne og bussjåfører om den dårlige standarden på veien. Kostnadene er knyttet til: Fyllmasser og grus for å heve veien kr ,- Asfaltering kr ,- Grøfting og drenering kr ,- 5. I følge feilmeldingsbasen for veilys er det registrert over 100 mørke enkeltpærer. Noen av disse kan ha vært mørk i flere år. Siden det i det ordinære driftsbudsjett ikke er avsatt nok penger ønsker administrasjonen å bruke ekstraordinære midler slik at etterslepet utlignes. Kostnad kr ,- Skjeve lysmaster gir et inntrykk av forfall både sommer som vinter. Særlig oppretting av stålmaster i byen vil bli prioritert. For noen områder vil dette kombineres med utskifting av jordkabelanlegg slik som beskrevet under. Kostnad kr ,- Feil i jordkabelanlegg er kostbart og fører til strekningsbrudd. Feilsøk og graving er særlig kostbart vinterstid. Graving forsøkes unngått om vinteren. Administrasjonen vil derfor foreslå å bruke penger på dette utover det vanlige driftsbudsjetter gir rom for. Bossekop torg vil blir prioritert som det mest sentrale. Kostnad kr ,- Tradisjonell kantklipping langs veiskråninger klarer ikke å holde busker og trær unna ledningstraseer. I mange tilfelle må arbeidet gjøres manuelt med motorsag eller spesialutstyr. Selv om utskifting av uisolerte ledninger (blanktråd) har vært prioritert er det for enkelte områder behov for en betydelig innsats. Skogrensk langs vei vil også gi en generell trafikksikkerhetsforbedring. Kostnad kr ,- Side 23 av 31

24 Sak 16/09 TILTAKSPAKKEN - PRIORITERING AV VEDLIKEHOLDSTILTAK PÅ SKOLER OG BA. Saksbehandler: John A. Suhr Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 09/717 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for Drift og miljø tar driftssjefens prioritering av midlene i tiltakspakken på vedlikehold på skoler og barnehager til etterretning. Vedlegg: Oversikt over prioritering av midlene i tiltakspakken på vedlikehold på skoler og barnehager. Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i møte i sak 09/365 Regjeringens tiltakspakke, følgende vedtak: Investeringsprosjekt K381 planlagt vedlikehold bygg stort 4 millioner finansiert med 3,2 millioner i lån og 0,8 millioner i egne momskompensasjonsmidler overføres til driftsbudsjettet. Tiltaket finansieres i driftsbudsjett 2009 ved bruk av regnskapsmessig mindreforbruk I tillegg bevilges 2 millioner fra tiltakspakken til bygningsmessige tiltak innenfor skoler og barnehager. I rådmannens saksframlegg går det videre fram at hele bevilgningen på 6 mill. kr skal benyttes på vedlikeholdstiltak på skoler og barnehager. Vurdering: Drift og utbygging har over flere år drevet med kartlegging av tilstanden på kommunale bygg. Da regjeringens tiltakspakke ble lagt fram i februar, var det derfor ikke behov for å framskaffe ytterligere opplysninger om tiltak som disse midlene kunne benyttes på. Vi kunne umiddelbart starte arbeidet med å foreta prioritering av tiltak. På grunn av finanskrisen har det fra regjeringa i lang til vært signalisert at ekstra midler ville komme. På bakgrunn av dette har lederen for Barn og unge kjørt en prosess blant sine virksomhetsledere. Denne prosessen har frambrakt en liste over tiltak som lederne ute ønsket å prioritere. Side 24 av 31

25 Sak 16/09 Med bakgrunn i dette og våre tilstandsanalyser har Bygg og eiendom i samarbeid med leder for Barn og unge kommet fram til en prioritering av tiltak. Tiltakene omfatter alt fra enkle bygningsmessige arbeider som maling/beleggarbeider, reparasjoner av tak, tilleggsisolering, skifting av vinduer/dører til kompliserte arbeider for styring av varme og ventilasjon. På grunn av bevilgningens noe begrensede størrelse har en ikke kunnet prioritere tunge tiltak på få utvalgte bygg. En har derfor valgt å utføre forholdsvis små tiltak på så mange virksomheter. Det er viktig at våre brukere kan se at det skjer noe rundt på byggene som følge av tiltakspakken. Prioriteringene våre omfatter tiltak på i alt 7 barnehager og 17 skoler. Til sammen utgjor prioriteringene og er lagt av en reserve på kr. Side 25 av 31

26 Sak 17/09 SNØBRØYTING - KLAGE PÅ AVSLAG OM BRØYTING AV KOMMUNAL VEI MORTENSNES PÅ ÅRØYA Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q03 Arkivsaksnr.: 09/121 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. Hovedutvalget for drift og miljø opprettholder tidligere hovedutvalgsvedtak 28/05 om at det ikke skal prioriteres brøyting/vintervedlikehold av veien til Mortensnes på Årøya. Saken oversendes klagenemnda for sluttbehandling. Alternativ innstilling: Med bakgrunn i at boligen med adresse Mortensnes nr.8 gnr. bnr. 45/10 er blitt helåsbolig innvilges brøyting av kommunal vei frem til egnet snuplass etter innkjøringen til boligen. Brøytekostnadene må innarbeides i kommunale brøytebudsjett. Vedlegg: - Søknad om brøyting - Kart - Kommunens svarbrev av Klage datert Vedtak 28/05 hovedutvalg for drift og utbygging - Andre saksdok.: - Saksfremlegg i sak 04/ Bebyggelsesplan for Sjursens og Hansbukthaugen hyttefelt Årøya sluttbehandling - Bakgrunn: Tove Bjørklund Dahlqvist flyttet i oktober 2008 til en bolig på Mortensnes på Årøya. Boligen var inntil da registrert som fritidsbolig. Hun har etter søknad til kommunalteknisk avdeling fått omklassifisert boligen tilbake til helårsbolig. Vedtaket utløser krav til offentlig renovasjon. Side 26 av 31

27 Sak 17/09 Hvor vidt Dahlqvist var kjent med at veien ikke ble brøytet eller om at hun tok det for gitt at veien ville bli brøytet som en følge av at boligen ble helåsbolig er administrasjonen ikke kjent med. Hun kontaktet kommunen etter første snøfall i høst og ba om at den ca. 400 meter lange veien fra Årøyveien frem til boligen måtte brøytes da renovasjonsbilen ikke kunne slippe frem. Dahlqvist fikk beskjed om å sende formell søknad. Søknaden ble administrativt avslått med bakgrunn i at veien ikke lå inne i kommunalt brøytebudsjett. Avslaget ble påklaget. Administrasjonen har gjennomgått saken, men opprettholder tidligere vedtak. Saken fremmes derfor for hovedutvalget. Dersom avslaget opprettholdes oversendes saken til klagenemnda for sluttbehandling. Økonomiske konsekvenser: Et positivt vedtak dvs., alternativ innstilling, vil gi brøytekostnader ca. kr ,- pr. sesong eks. mva. Beløpet må innarbeides i budsjett. Vurdering: Dahlqvist tar opp flere forhold i sin klage som ikke direkte omhandler spørsmål om brøyting. Disse vil forsøkes besvart av administrasjonen i eget brev etter at saken er ferdigbehandlet. Juridisk har ikke kommunen plikt til å brøyte eller vedlikeholde offentlig vei til en gitt standart. Kommunen har likevel plikt å ta forholdsregler slik at vei ikke er trafikkfarlig å ferdes på. At en vei av en slik klasse som vi her snakker om ikke blir brøytet kan ikke sies å være et brudd på den vedlikeholdsplikten kommunen har. Administrasjonen kan heller ikke se at innvilget renovasjon utløser spesiell vedlikeholdsplikt som foreksempel til brøyting. Renovasjonsselskapet Vefas AS opplyser at søppeldunken tømmedagen skal bringes til offentlig kjørbar vei med avstand innenfor fem meter. Administrasjonen har gjennomgått saken og finner med bakgrunn i to forhold at den ikke kan avgjøres administrativt. For det første er det et politisk vedtak som sier at veien ikke skal brøytes. For det andre er brøytingen til Mortensnes ikke finansiert i kommunale brøytebudsjett. I prosessen i forbindelse med bebyggelsesplan for privat hyttebygging på Mortensnes i 2005 uttalte drift og utbyggingssektoren seg negativt til at veien til Mortensnes skulle være kommunal. Saken ble også fremlagt hovedutvalget for drift og utbygging som sak 28/05 vedtok at veien fortsatt skulle være kommunal, men at brøyting ikke skulle prioriteres. Administrasjonen ønsket den gang å få veien nedklassifiser til privat vei eller fellesavkjørsel siden veien kun skulle betjene fritidsbebyggelse. Men en nedklasifisering ville alt vedlikehold også sommervedlikehold måtte overtas av et veistyre. Veien til Mortensnes gjennom planområde for Sjursens hyttefelt ble heller ikke nedklasifisert. Parkeringsplasser og stikkveier i planområde fremstår likevel som fellesavkjørsler som utbygger og grunneier har ansvar for å bygge og drive. Side 27 av 31

28 Sak 17/09 Hovedutvalget står i denne saken overfor vurderingen av det lovmessige hva kommunen har plikt å gjøre vurdert opp mot de tjenester man som innbygger kan forvente. Administrasjonen vil i liten grad gå inn i disse vurderingene annet enn å ha en oppfatning av at verken renovasjonsordningen i seg selv, eller at man får omgjort en bolig fra fritidsbolig til helårsbolig rent formelt skal utløse brøyting. Administrasjonen mener saken kan ha prinsipiell betydning der diskusjon og vedtak vil gi administrasjonen retningslinjer for lignende saker. Side 28 av 31

29 Sak 18/09 TILSKUDD TIL PRIVATE VANNTILTAK - KLAGE PÅ AVSLAG Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 08/817 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/08 Hovedutvalg for drift og miljø /08 Hovedutvalg for drift og miljø /09 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. Avslag på søknad om tilskudd til privat vannforsyning til henholdsvis Roger Larson på Gargia og Indre Vieluft vannverk AL i Lerresfjord opprettholdes med bakgrunn i at det ikke er satt av budsjett til formålet. Klagen sendes til kommunes klagenemd for endelig behandling. Vedlegg: Klage på vedtak om tilskudd til privat vannforsyning, , Roger Larsson Klage på sak nr 08/ mv., , Indre Vieluft vannverk AL Søknad om tilskudd til ny vannforsyning for Indre Vieluft Vannverk AL, Søknad om tilskudd til privat vannforsyning, , Roger Larsson Andre saksdok.: Budsjett 2008 og 2009 Svar på søknad om tilskudd til ny vannforsyning, 08/1037-2, til Indre Vieluft vannverk AL Svar på søknad om tilskudd til ny vannforsyning, 08/817-8, til Roger Larsson Formannskapssak 51/05 - Tilskudd til private vanntiltak - Bestemmelser Bakgrunn: Alta kommune har budsjettperioden fra 2005 til 2008, hatt en tilskuddsordning for private vanntiltak. Reglene for tildeling ble definert i formannskapssak 51/05: "Alta kommune gir tilskudd til utbedring av private vannkilder til eksisterende boliger. Kostnader må dokumenteres før utbetaling av tilskudd. Avstand til kommunalt eller privat vannverk må være stor og det gis kun tilskudd til helårsboliger. Tilskuddandel er 35 % av kostnadene knyttet til etableringen eller utbedringen. Kostnadene må minst være kroner før tilskudd beregnes, og det gis maksimalt kr tilskudd per boligenhet." Side 29 av 31

30 Sak 18/09 Det var for 2008 opprinnelig satt av kroner til tilskudd til private vanntiltak i kommunens driftsbudsjett. For å få kommunens budsjett i balanse ble midlene i løpet av året holdt tilbake, og kommunestyret vedtok i sak 112/08 at tilskuddspostene strykes. Konsekvensen av dette er at det ikke var økonomiske rammer til å innvilge tilskudd til private vannforsyningstiltak. Det er ikke satt av midler til formålet i 2009 på kommunens budsjett. Økonomiske konsekvenser: Tildeling av tilskudd basert på reglene for tildeling gitt i formannskapssak 51/05 og forutsetningene som framkommer i søknadene, ville utløst tilskudd på ,- og ,- kroner til henholdsvis Indre Vieluft vannverk AL og Roger Larssons vannforsyning. Vurdering: Indre Vieluft vannverk AL er lokalisert i Store Lerresfjord og beskriver at de har fem fastboende familier og tre fritidsboliger knyttet til ledningsnettet sitt. På grunn av svikt i kapasiteten til vannkilden har de måttet gjøre tiltak for å opprettholde vannforsyningen. Da vannverket søkte om tilskudd i 2008 og deretter gjennomførte tiltaket kjente de til Alta kommunes tilskuddsordning. Som følge av at tilskuddrammen for 2008 var holdt tilbake før søknadstidspunktet og siden strøket av budsjettet i kommunestyrevedtak 112/08, svarte administrasjonen på søknaden med avslag. Indre Vieluft vannverk AL har i henhold til innlevert informasjon hatt kostnader på ,- kroner ved etableringen av pumpe, pumpehus og ledningsnett til nytt vanninntak. Av dette er en andel beskrevet som dugnad og egeninnsats. Søkerne var informert om tilskuddordningen og hadde grunn til å anta at søknaden ville få positivet svar. At de ikke er innvilget tilskudd innebærer at vannverkets andelshavere får større økonomisk belastning. Søker var orientert om at et tilskuddsvedtak forutsatte behandling av søknaden og tilgjengelige midler. 35 % av de samlede kostnadene inkludert egeninnsats tilsvarer ,- kroner. Fordelt på fem helårsboliger utgjør dette mindre enn kroner per boenhet. Total investering fordelt likt på åtte andelshavere utgjør kroner. Denne investeringssummen er relativt lav sammenlignet med for eksempel etablering av en boret grunnvannsbrønn for en enkeltbolig. Investeringen er sammenlignbar med abonnementsgebyrene til en abonnent ved kommunens vannverk. Roger Larsson bor og har gårdsbruk på Garigia og deler vannforsyningen med en annen enebolig. På grunn av dårlig vannkvalitet har de fått boret to grunnvannsbrønner i fjell. Begge brønnene har vist seg å gi dårlig vannkvalitet og det var behov for å gjøre ytterligere tiltak for å gi tilfredsstillende vannforsyning. Administrasjonen kan etter befaring bekrefte at vannforsyningen fra de borede grunnvannsbrønnene har en lukt, smak og farge som ikke Side 30 av 31

31 Sak 18/09 tilfredsstiller kravene til drikkevann i drikkevannsforskriften og at vannet derfor ikke egner seg til ordinær vannforsyning hvis det ikke lar seg gjøre å behandle det slik at årsakene til den dårlige kvaliteten fjernes. Larsson har derfor etablert en ny kilde med 650 meter tilhørende ledningsanlegg som gir godt vann. Larsson ble orientert om kommunens tilskuddsordning, men det ble samtidig orientert om at et tilskudd forutsatte behandling av søknaden og tilgjengelige midler. I løpet av 2008 beskriver Larsson å ha hatt kostnader på over ,- kroner inkludert egeninnsats. 35 % av ,- utgjør ,- kroner. Fordelt på to eneboliger er dette mer enn tilskuddsgrensen på ,- per boenhet. Et tilskudd i henhold til formannskapssak 51/05 ville derfor utløst ,- kroner. Hvis Hovedutvalg for drift og miljø opprettholder avslaget på søknadene om tilskudd, vil saken sendes til Klagenemda for endelig klagebehandling. Side 31 av 31