Tidleg intergrering av palliasjon ved hjarte- & lungesjukdom. Prognostisering er det mogleg? Disposisjon. Å døy av hjartesjukdom

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tidleg intergrering av palliasjon ved hjarte- & lungesjukdom. Prognostisering er det mogleg? Disposisjon. Å døy av hjartesjukdom"

Berit Lund
5 år siden
Visninger:

Disposisjon Tidleg intergrering av palliasjon ved hjarte- & lungesjukdom Margrethe Aase Schaufel Døden og palliasjon i ein uforutsigbar kontekst Prognostisering ved hjarte- og lungesjukdom

*Adapted, with permission, from the World Health Organization25.

The lived experience of patients with advanced COPD Understanding of condition Prognostisering er det mogleg?

discussion around end of life Concerns of family members and friends Sustained symptom burden Psychosocial impact Breathlessness Pervasiveness Simple tasks untenable Visibility of symptoms

1 Disposisjon Tidleg intergrering av palliasjon ved hjarte- & lungesjukdom Margrethe Aase Schaufel Døden og palliasjon i ein uforutsigbar kontekst Prognostisering ved hjarte- og lungesjukdom Integrering av tidleg palliasjon ved hjartesvikt og KOLS er det mogleg? Fig 1 Distribution of adults in need of palliative care at the end of life by disease. *Adapted, with permission, from the World Health Organization25. Å døy av hjartesjukdom Vanlegaste dødsårsak i verda Eit arsenal av medikament og tekniske intervensjonar Svært varierande forløp Døden eit nederlag? Figure 2. The lived experience of patients with advanced COPD Understanding of condition Prognostisering er det mogleg? Insidious onset and normalisation of symptoms Conflict in wanting information and maintaining hope Invisibility in social relations and to services Realising life-limiting nature Lack of discussion around end of life Concerns of family members and friends Sustained symptom burden Psychosocial impact Breathlessness Pervasiveness Simple tasks untenable Visibility of symptoms Anxiety Breathlessness Night time distress Fear of death Fatigue Interruption to functioning Altered behaviours Frustration Social isolation A shrinking world Loss of spontaneity A spectator in life Frailty Loss of capability Disruption to social role Frustration at dependence Loss of hope Maintaining meaning Existing Desolation Keeping positive Accepting the situation Taking one day at a time Adapted from Disler et al. J Pain Symptom Manage 2014;48(6):

Predikering av mortalitet etter innlegging for hjartesvikt Kalkuleringsreiskapar komorbiditet nyresvikt anemi funksjonssvikt hypotensjon låg kroppsvekt takykardi

2006; 113: 1424-1433 Prognostiske indikatorar ved KOLS FEV1 under 30 % av forventa Respirasjonssvikt type 1 eller 2 Lav KMI under 19 Immobil og høg tungpust skår (MRC) 2

for the Computation of the Body-Mass Index, Degree of Airflow Obstruction and Dyspnea, and Exercise Capacity (BODE) Index Døme BODE Index FEV1 % <35% 6 minutt gangtest

2 Predikering av mortalitet etter innlegging for hjartesvikt Kalkuleringsreiskapar komorbiditet nyresvikt anemi funksjonssvikt hypotensjon låg kroppsvekt takykardi hyponatremi sjukehusinnleggingar høg alder O`Connor et al. Am Heart J Oct;156(4): Levy et al. Circulation.2006; 113: Prognostiske indikatorar ved KOLS FEV1 under 30 % av forventa Respirasjonssvikt type 1 eller 2 Lav KMI under 19 Immobil og høg tungpust skår (MRC) 2 eller fleire innleggingar på sjukehus med forverringar det siste året Behov for NIV ved akutte forverringar Behov for LTOT /heimeoksygen Variables and Point Values Used for the Computation of the Body-Mass Index, Degree of Airflow Obstruction and Dyspnea, and Exercise Capacity (BODE) Index Døme BODE Index FEV1 % <35% 6 minutt gangtest 200 m Tungpust på flat mark med stopp Kroppsmasseindex < poeng: 80% 4-årsoverleving 3-4 poeng: 67% 5-6 poeng: 57% 7-10 poeng: 18% 7 poeng Celli, B. et al. N Engl J Med 2004;350: Celli BR et al. NEJM 2004;350:

Det enkle er ofte det beste Integrering av tidleg palliasjon ved KOLS Vil du vere overraska om denne pasienten døyr

Frå diagnosetidspunkt som ledd i betring av livskvalitet Fokus på symptombyrde og symptomkartlegging, også psykososial

langsiktig planlegging Noppe D et al. Chron Respir Dis. 2018 Sep 16:1479972318796219. Maddocks M et al. Lancet.

Ponikowski P et al. Eur Heart J. 2016 Jul 14;37(27):2129-200.

Optimalisere medikasjon Fig 2 Clinical course of heart failure with associated types and intensities of available

3 Det enkle er ofte det beste Integrering av tidleg palliasjon ved KOLS Vil du vere overraska om denne pasienten døyr innan det komande året? Frå diagnosetidspunkt som ledd i betring av livskvalitet Fokus på symptombyrde og symptomkartlegging, også psykososial støtte Tilvise spesialisert palliasjon ved komplekse symptom og behov uavhengig av prognose Kommunikasjon med langsiktig planlegging Noppe D et al. Chron Respir Dis Sep 16: Maddocks M et al. Lancet Sep 2;390(10098): Når tilrår fagmiljøet palliasjon ved hjartesvikt? Korleis integrere palliasjon? Ponikowski P et al. Eur Heart J Jul 14;37(27): Ponikowski P. Eur Heart J Jul 14;37(27): Optimalisere medikasjon Fig 2 Clinical course of heart failure with associated types and intensities of available therapies and incorporation of palliative care. Morfin for å lindre tungpust, smerte og angst Diuretika Redusere sviktmedikasjon som kan senke blodtrykket for å betre oksygenering og unngå fall Seponere uhensiktsmessig medikasjon som kolesterolsenkande, osteoporosemedisinar etc Vurdere heimeoksygen ved po2<8,0 Ponikowski P. Eur Heart J Jul 14;37(27):

Fig 5 Integration of palliative care and heart failure. Fig 4 Components of an annual heart failure review.

? uncertainty in the disease trajectory failure to reward communication between healthcare providers and patients siloed

base McIlvennan K, Allen LA. BMJ. 2016 Apr 14;353:i1010 Når er ein pasient «palliativ»?

dødeleg utgang og varer til pasienten døyr.

pasienten får ikkje lenger sjukdomsretta behandling, og målet er symptomlindring- og førebygging.

4 Fig 5 Integration of palliative care and heart failure. Fig 4 Components of an annual heart failure review. Så ka e problemet?? uncertainty in the disease trajectory failure to reward communication between healthcare providers and patients siloed care lack of knowledge overlay of comorbidity and frailty life saving devices with complex trade-offs limited evidence base McIlvennan K, Allen LA. BMJ Apr 14;353:i1010 Når er ein pasient «palliativ»? Hjartesvikt: fasar med ulikt fokus Den palliative fasen startar når det blir slått fast at sjukdomen truleg vil ha ein dødeleg utgang og varer til pasienten døyr. Tidleg palliativ fase: pasienten får fortsatt sjukdomsretta behandling med livsforlengande intensjon Sein palliativ fase: pasienten får ikkje lenger sjukdomsretta behandling, og målet er symptomlindring- og førebygging. Denne fasen har ein glidande overgang til livets sluttfase. Stadium 1: Fokus på behandling av den kroniske sjukdomen (Chronic disease management phase, NYHA I III) Stadium 2: Fokus på understøttande behandling og palliasjon (Supportive and palliative care phase, NYHA III IV) Stadium 3: Terminal fase/terminal omsorg Jaarsma T et al. Eur J Heart Fail May;11(5):

Function 15.11.2018 Fig 3 Team based palliative care. Samarbeid kan vi bli betre?

og fremje palliativ kompetanse Heilskap gjennom hjartesviktpoliklinikkar, sjukehusavdelingar, sjukeheimar mm Figure 3.

Sigurdardottir et al. BMC Palliat Care. 2008 Sep 23;7:16.

5 Function Fig 3 Team based palliative care. Samarbeid kan vi bli betre? Mål: Saumlaus, tverrfagleg behandling i primær- og spesialisthelsetenesta Større nærleik til pasienten: hans/hennar verdiar, det kliniske blikket i nærmiljøet Korrigere avgjersler på legens premissar og fremje palliativ kompetanse Heilskap gjennom hjartesviktpoliklinikkar, sjukehusavdelingar, sjukeheimar mm Figure 3. Models of integrative working with palliative care for people with COPD Identifisering av den palliative pasient på HUSet Disease trajectory v I ein studie blei 49% avinkluderte, inneliggande hjartepasientar vurdert som palliative!: langtkomen, alvorleg, kronisk sjukdom med begrensa livslengd og symptomlindring som hovudmålsetjing for behandling Ved lungeavdelinga: palliative kartlegging til alle med inkurabel sjukdom i thorax Sigurdardottir et al. BMC Palliat Care Sep 23;7:16. Time Ongoing respiratory medicine and primary care Indications for palliative care: Complex troublesome symptoms; unmet family caregiver needs; hospitalisation or transition in place of residence; acute inpatient care for respiratory failure; commencing oxygen therapy; referral for transplantation; acute functional decline; unable to attend pulmonary rehabilitation Potential models for integrative working: Symptom triggered services (e.g. refractory breathlessness) Short-term Integrated Palliative Care (e.g. Breathlessness Support Service) Advanced COPD clinics Integrated Respiratory Care services (e.g. pulmonary rehabilitation, early supported discharge, hospital at home) Maddocks M et al. Lancet Sep 2;390(10098): Oppsummering Takk for merksemda Prognostisering ved hjarte- og lungesjukdom er mogleg men vanskeleg Integrering av palliasjon kan likevel skje tidleg ved fokus på systematisk symptomkartlegging og symptomlindring og samval Det eksisterer reiskapar og retningslinjer for palliasjon til pasientar med hjartesvikt og KOLS som kan vere til hjelp Auka samarbeid om pasientforløpet er avgjerande 5

Like dokumenter

PALLIASJON & HJARTESJUKDOM. Margrethe Aase Schaufel

PALLIASJON & HJARTESJUKDOM. Margrethe Aase Schaufel PALLIASJON & HJARTESJUKDOM Margrethe Aase Schaufel Disposisjon Døden i ein hjartemedisinsk kontekst Prognostisering ved hjartesjukdom Integrering av palliasjon for hjartepasientar Å døy av hjartesjukdom