PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg
|
|
- Pia Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg
2 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning Erfaringsbasert - Rollen som omsorgsutøver i spesialisthelsetjenesten - Rollen som pårørende
3 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS Pasientforløp til pasienter med KOLS Utfordringer i forhold til palliativ omsorg til pasienter med KOLS Hva kan man oppnå med palliativ omsorg til pasienter med KOLS Kommunikasjon som et verktøy for å bedre den palliative omsorgen, men også en potensiell barriere Den gode samtalen
4 PALLIATIV OMSORG DEFINISJON Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Denne behandlingsmodell er også anvendelig tidligere i sykdomsforløpet samtidig som det gis kurativ eller livsforlengendebehandling (European Association for Palliativ Care/WHO)
5 PALLIATIV OMSORG OG TERMINAL PLEIE Aktiv og støttende behandling som er pasient og pårørende sentrert for å optimalisere livskvalitet ved å forutse, forebygge og behandle lidelse ut ifra et helhetlig perspektiv End of life Terminalpleie Den siste fasen av den palliative fasen, fokusere på omsorg for den døende pasienten og dens pårørende Eur Respir J Sep; 32(3): Curtis JR Palliativ og end-of-life omsorg for pasienter med alvorlig KOLS.
6 HVORFOR PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS Dårlig prognose Sykdommen er progressiv, gir i sluttfasen mange alvorlige symptomer som i stor grad er invalidiserende både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig
7 ALVORLIG, SVÆRT ALVORLIG KOLS KOLS forårsaker uførhet, sykelighet og død. Akutte forverringer som krever sykehusinnleggelse KOLS er forbundet med alvorlig fysisk funksjonshemming, ensomhet, depresjon og angst symptomer, dårlig livskvalitet Sammenlignet med SCLC har de like dårlig prognose, mer uttalt dyspné, lavere nivå av egenomsorg, større funksjonshemming, dårligere livskvalitet og høyere nivå av angst og depresjon Likevel er det mangel på tilbud om palliativ omsorg til pasienter om KOLS Kilde: Pub Med: 2007 Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease Yohannes AM.
8 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En studie sammenlignet med pasienter med NSCL med 50 pasienter i hver gruppe: 90 % av pasientene med KOLS var betydelig plaget av angst/depresjon mens 52% av lungekreftpasienten var det 30 % av lungekreftpasientene mottok palliativ tjeneste fra spesialisthelsetjenesten, mens ingen av de med KOLS fikk det Thorax A Internasjonal Journal of Respitory Medicin (2000) How well do we care for patients with end stage chronic obstructive pulmonary disease (COPD)? A comparison of palliative care and quality of life in COPD and lung cancer J M Goreb, C J Brophya, M A Greenstonea
9 ANGST OG DEPRESJON HOS PASIENTER MED KOLS Svært utbredt, og underbehandlet Symptomene er invalidiserende og belastende, fører til søvnløshet og tretthet, gir opp roller og aktiviteter, sosial isolasjon, redusert livskvalitet NICE anbefaler aktiv behandling med farmakoterapi, sammen med støttende behandling Støttende behandling, preget av kontinuitet for å skape trygghet JRMS Journal of the Royal Society of Medicine David A sjømerke, en Clare J sjømerke, 2 og David MG Halpin 3 Palliative care in chronic obstructive pulmonary disease: a review for clinicians
10 Tidsskrift for Den norske legeforening ESAS-skjemaet
11 ANGST OG DEPRESJON HOS PASIENTER MED KOLS Angst/depresjon hos pasienten påvirker også kvaliteten på kommunikasjon Eur Respir J Sep; 32(3): Curtis JR Palliative and end-of-life care for patients with severe COPD
12 HVILKE FAKTORER SPILLER EN VESENTLIG ROLLE FOR DET PALLIATIVE TILBUDET PASIENTER MED KOLS FÅR 1. KOLS: vanskelig prognose 2. Lite kunnskap om lindrende behandling til KOLSpasienter 3. Dårlig kommunikasjon mellom KOLS-pasienter og helsepersonell Palliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse Madeleinvan den Hemel Videreutdanning i lungesykepleie Institutt for sykepleie Høyskolen i Bergen, vår 2008
13 PROGNOSE/ PASIENTFORLØP SOM EN UTFORDRINGER INNEN PALLIATIV OMSORG FOR PASIENTER MED KOLS Det er vanskelig å forutsi prognosen Kartleggingsverktøy, når er pasienten i en palliativ fase Health Qual Life Outcomes Apr 3;5:17. Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Abebaw Mengistu Yohannes
14 PASIENTFORLØP
15 KOLS PASIENTFORLØP Preget av kontinuerlig dårlig helse Akutte forverringen, 4 ganger pr. År Økt nedgang i lungefunksjon Redusert livskalitet
16 KOLS PASIENTFORLØP En annen studie viser at det er pasienter med KOLS har et mye større forbruk av behandling på intensivavdeling Større sjanse for å dø uten at pårørende er til stede Int J Chron Obstruct Pulmon Dis. 2010; 5: Published online 2010 May 6 Donna Goodridge,1 Josh Lawson,2 Graeme Rocker,3 Darcy Marciniuk,4 and Donna Rennie1,2 Factors associated with opioid dispensation for patients with COPD and lung cancer in the last year of life: A retrospective analysis.
17 MULIGE MÅTER Å IDENTIFISERE PASIENTER MED KOLS SOM BØR INKLUDERES I PALLIATIV OMSORG Alvorlig funksjonshemming i dagliglivets aktiviteter, kartlegging (MRADL) Gjentatte innleggelser for en alvorlig forverring av KOLS En FEV 30% eller mindre LTOT Depresjon, dårlig livskvalitet. Andre parametre som lav BMI og tilleggssykdommer (særlig hjertesvikt) Kilde: Primary Care Respiratory Journal (2006) 15, Scott A. Murray, Hilary Pinnock Palliative care for people with copd: We need to meet the challenge
18 MULIGE MÅTER Å IDENTIFISERE PASIENTER MED KOLS SOM BØR INKLUDERES I PALLIATIV OMSORG Sykepleiere/lege/behandler som spør seg spørsmålet: '' Ville jeg bli overrasket om min pasienten skulle dø i de neste tolv månedene?'' Hvis svaret er'' nei'' så er det indikasjon for å igangsette palliativ behandling Kilde: Primary Care Respiratory Journal (2006) 15, Scott A. Murray, Hilary Pinnock Palliative care for people with copd: We need to meet the challenge
19 KUNNSKAP SOM EN UTFORDRINGER INNEN PALLIATIV OMSORG FOR PASIENTER MED KOLS Lite kunnskap om lindrende behandling til KOLSpasienter GOLD-guidelines mangler anbefalinger og ønsket standard for lindrende behandling Alvorlighetsgraden av dyspne ofte oversett av helsepersonell! Palliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse Madelein van den Hemel Videreutdanning i lungesykepleie Institutt for sykepleie Høyskolen i Bergen, vår
20 RESSURSER EN UTFORDRINGER INNEN PALLIATIV OMSORG FOR PASIENTER MED KOLS Også mangel på ressurser og tilgjengelighet Health Qual Life Outcomes Apr 3;5:17. Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Abebaw Mengistu Yohannes
21 KOMMUINKASJON SOM EN UTFORDRINGER INNEN PALLIATIV OMSORG FOR PASIENTER MED KOLS Dårlig kommunikasjon mellom KOLSpasienter og helsepersonell - Preger hele sykdomsforløpet (Exleyet al, 2005) - KOLS-pasienter kan lite om sin sykdom, vet ofte ikke at de er døende eller finner selv ut av dette etter hvert. De ønsker imidlertid undervisning og informasjon. (Elkingtonet al, 2005; Exleyet al, 2005; RandallCurtiset al, 2002). Dette minsker mulighetene til å påvirke eget liv og død - Årsaker til dårlig kommunikasjon ligger både hos helsepersonell og pasienten (Knauftet al, 2005) Madelein van den Hemel På den måten blir kommunikasjon er barriere
22 KOMMUNIKASJON EN POTENSIELLE BARRIERER FOR PALLIATIV TILNÆRMING Mangel på informasjon på et tidligere tidspunkt Hos pasienten, ønsker ikke å snakke om det Ferdigheter hos behandler/lege Angst/depresjon hos pasienten påvirker også kvaliteten på kommunikasjon Eur Respir J Sep; 32(3): Curtis JR Palliativ og end-of-life care for patients with severe COPD
23 PASIENTENS BEHOV FOR INNFORMASJON OG OPPLÆRING I FORHOLD TIL KOLS Studier viser at pasienten ønsker opplæring og informasjon i forhold til sykdomsutvikling og prognose Ærlig og tydelig, men individuelt tilpasset, med samsvar mellom hva hver enkelt sier Generell Også behov for å diskutere avansert behandling uten at det skaper ubehag
24 PALLIATIV OMSORG FOKUS OMRÅDER Fokuserer på symptomlindring Fokus på tiltak for å opprettholde uavhengighet lengst mulig, feks. fysisk aktivitet, ernæring, etterlevelse av ordinert behandling Praktisk støtte Psykososial og åndelig støtte til pasient og pårørende, hjelp til å takle angst og depresjon Best mulig livskvalitet, og mulighet til å planlegge God kommunikasjon et viktig verktøy for å bedre den palliative omsorgen Health Qual Life Outcomes Apr 3;5:17. Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Abebaw Mengistu Yohannes
25 PÅRØRENDE TIL KOLS PASIENTER Forskning viser at behovene til pårørende ikke er godt nok ivarertatt Forskning viser at de har behov for informasjon og støtte Forskning viser at omsorgsbelastningen til pårørende til pasienter med KOLS er stor (B. Nordtug) Andre resultat: Den sykes selvhjelpsgrad er avgjørende Tilbaketrekking fra familie og venner Lite bruk av offentlig støtte Kjønnsforskjeller i hva som påvirker omsorgsbelastning
26 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER OG PÅRØRENDE MED KOLS HVA KAN MAN OPPNÅ? Redusere angst gjennom kunnskap om sykdommen (forskning.no 2012) Mulighet til å planlegg gjennom å ha kunnskap om sykdommen og prognose Opplevelse av økt kontroll, noe som kan lede til at pasienten spiller en mer aktiv rolle i sin egen sykdom og forebygge depresjon Informasjon på et tidlig stadium kan øke pasientens bevissthet og tillitt til behandler, noe som gjør det enklere å snakke i livets slutt fase Fokus på palliativ omsorg vil bedre kommunikasjon Bedre helhetlig omsorg og livskvalitet for pasient og pårørende Lettere kunne støtte og gi omsorg til pårørende Palliativ omsorg reduserer helsekostnader Health Qual Life Outcomes Apr 3;5:17. Palliative care provision for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Abebaw Mengistu Yohannes
27 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS ER EFFEKTIVT. Det handlet om utforming av behandlingsplan Psykososial støtte Inkludering av pårørende Fokus på symptomlindring og åndelig velære.
28 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS KARTLEGGING AV DAGENS SITUASJON I ROLLEN SOM OMSORGSUTØVER Man kvier seg for å ta den samtalen Døden kommer ofte som en overraskelse på pårørende, noen ganger også på oss som pleiere Man venter for lenge før man tar den samtalen
29 PALLIATIV OMSORG TILTAK SETT UT IFRA ET OMSORGSPERSPEKTIV Nødvendig med et kompetanseløft Bør i større grad inngå i utdanningen, og integreres i praksissfeltet Tilegne seg forskningsbasert kunnskap Kurs Gjennom å standardisere sykehusbehandlingen skal man kvalitetssikre at det behovet blir ivaretatt Implementere kunnskap blant personale Nødvendig å bygge opp ressurser både på sykehuset og i kommunene for å bedre den palliative omsorgen til pasienter med KOLS God samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten
30 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS SETT FRA ROLLEN SOM PÅRØRENDE PASIENTCASE: Svært alvorlig KOLS Hyppige forverringer, flere innleggelser med behov for ventilasjonsbehandling Forskjellig forståelse av sykdomsutvikling og forventet forløp blant pårørende Æ skulla ønska at nån ha tatt den samtalen for mæ
31 DEN GODE SAMTALEN Viktig å signalisere at å snakke om palliativ omsorg ikke vil redusere innsatsen til å behandle eller forbedre livskvaliteten Nødvendig pga at pasient og pårørende ofte ikke er forberedt på døden Plan viktig: KOLS- akutt forverringer- kritisk syk Samtale omkring palliativ omsorg inngå som en del av den helhetlige omsorgen Gjennom å snakke om temaet kan pasienten selv være med å bestemme Beslutning redusere stress og gir økt kvalitet på pleien til pasient og pårørende Eur Respir J Sep; 32(3): Curtis JR Palliativ og end-of-life care for patients with severe COPD.
32 DEN GODE SAMTALEN Nyttige spørsmål for å åpne en diskusjon Hvis ting blir verre, hvordan vil du ha det og hvor vil du aller helst være? Hva er det du opplever som verst i hverdagen din? Hva er det som er viktig i livet ditt nå? Hva er det som kan hjelpe deg videre? Kilde: Primary Care Respiratory Journal (2006) 15, Scott A. Murray, Hilary Pinnock Palliative care for people with copd: We need to meet the challenge
33 STRATEGIER FOR Å STARTE EN SLIK SAMTALE Fokus på hva palliativ omsorg handler om Ha fokus på pasienten og pårørendes ønsker og behov Tiltak rettes mot det de opplever som viktig Tid og rom for reaksjoner, bearbeiding og oppfølging Pasient og pårørende trenger også informasjon om økonomisk, praktisk og sosial støtte
34 STRATEGIER FOR Å STARTE EN SLIK SAMTALE Bruk usikkerhet i forhold til prognose som et utgangspunkt Identifisere muligheter og bruke de til å starte en slik samtale Kontinuitet, relasjon over tid, tillit og trygghet, hvor man utøver omsorg og respekt, hatt samtaler tidligere basert på sykdomsutvikling
35 PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS Forekomsten av KOLS vil øke kraftig i årene framover Mangel på palliativ omsorg til pasienter med KOLS Nødvendig med mer kompetanse innen palliativ omsorg til pasienter med KOLS Store utfordringer, med mange problemstillinger Komunikasjon som et verktøy i forhold til psykososiale og åndelige behov - forskningsbasert - erfaringsbasert som omsorgsperson (Hvorfor har vi ikke snakket med pasient og pårørende om dette tidligere?) - erfaringsbasert som pårørende («Skulla ønska at nån ha tatt den samtalen for mæ»)
STANDARDISERT PASIENTFORLØP
STANDARDISERT PASIENTFORLØP Sykehusbehandling til pasienter med KOLS i Helse Nord- Trøndelag Forløpsansvarlig P.A. Oppegaard Prosessveiledere Mariann Håpnes, Monika Aasbjørg DAGENS AGENDA Pasient og pårørende
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerPalliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse
Palliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse Madelein van den Hemel Videreutdanning i lungesykepleie Institutt for sykepleie Høyskolen i Bergen, vår 2008 Bakgrunn for
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerPalliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse
Palliasjon: behov og tilbud til pasienter med alvorlig KOLS En litteraturanalyse Madelein van den Hemel Videreutdanning i lungesykepleie Institutt for sykepleie Høyskolen i Bergen, vår 2008 Bakgrunn for
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerFelles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1
DetaljerFelles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerPalliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey
Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerDefinisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerHospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative
DetaljerForhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerPalliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
DetaljerOmsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS
Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerPalliativ behandling til pasienter med kols. Et fagutviklingsprosjekt i kommunehelsetjenesten. Kandidatnummer: 100. VID vitenskapelig høgskole
Palliativ behandling til pasienter med kols Et fagutviklingsprosjekt i kommunehelsetjenesten Kandidatnummer: 100 VID vitenskapelig høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Prosjektplan Videreutdanning
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
Detaljer