MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 63/15 15/1747 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL /15 15/1716 SAKSPROTOKOLL - HIPPODROMEN PÅ STAV 65/15 15/580 SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ ILAGT GEBYR I BYGGESAK - TINE MEIERIET TRETTEN UTVIDELSE AV NÆRINGSBYGG - MUSDALSVEGEN 8 -GBNR 130/13

2 Sak 63/15 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL 2015 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1747 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/15 Formannskapet Vedlegg: Tertialrapport 2.tertial 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 Virksomhetsledernes redegjørelser Sammendrag: Prognosen per utgangen av 2.tertial er negativ med 8,2 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er en negativ prognose på virksomhetene på 12,8 millioner kroner. Det foreslås at Kommunestyret tar økonomi- og finansrapportering per 2.tertial til etterretning. Saksutredning: Rådmannen viser til vedlegget og gjengir bare hovedpunktene her. Den økonomiske prognosen per 2.tertial er samlet sett negativ med 8,2 millioner kroner. Dette er totalt sett noe bedre enn i 1.tertial. Prognosen for virksomhetene isolert sett er på 12,8 millioner kroner i merforbruk. Dette gjelder sju virksomheter. Resterende virksomheter varsler prognose balanse. For fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter varsles mindreforbruk. Den største enkeltposten som bidrar i positiv retning er besparelse på renteutgifter. De største enkeltpostene som bidrar i negativ retning er renteinntekter, tilskudd til ressurskrevende brukere og kalkulatoriske renter og avskrivninger. Finansrapportering per 2.tertial: Slik rådmannen ser det gir de tre tabellene i vedlegget, sammenholdt med rådmannens kommentarer, en god oversikt over status for kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, samt kommunens gjeldsportefølje. Det er tatt opp et sertifikatlån på 75,6 millioner kroner i august. Vurdering: Kommunen styrer mot et underskudd. Regnskapsmessig vil kommunen gå ut i balanse, men da med en avsetning til netto driftsresultat tilnærmet lik null. Dette svekker kommunens økonomiske handlingsrom og reserver. Administrasjonen har tett oppfølging av flere virksomheter, både innenfor HR og økonomi. Hver av virksomhetene har tiltakslister som det jobbes med og som gir effekt mot slutten av 2015 og med helårsvirkning i Det Side 2 av 11

3 Sak 63/15 rapporteres månedlig på kvalitetsindikatorer, stillingsutlysninger og økonomi for å sikre oppfølging både administrativt og politisk. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 2.tertial til etterretning. 2. Rådmannen gis fullmakt til justering av budsjettene mellom Mosjordet og Vidarheim barnehage, samt fellesutgifter, når konsekvensene av ordning med redusert foreldrebetaling foreligger. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utgiftsøknin./ Inntektsred. Utgiftsred./ Inntektsøkn Renter på egne lån Fastlønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 63/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 2.tertial til etterretning. 2. Rådmannen gis fullmakt til justering av budsjettene mellom Mosjordet og Vidarheim barnehage, samt fellesutgifter, når konsekvensene av ordning med redusert foreldrebetaling foreligger. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utgiftsøknin./ Inntektsred. Utgiftsred./ Inntektsøkn Renter på egne lån Fastlønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Side 3 av 11

4 Sak 64/15 SAKSPROTOKOLL - HIPPODROMEN PÅ STAV Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 15/1716 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/15 Formannskapet Vedlegg: 1. Regnskapssammendrag for bygging av Hippodromen, datert Advokatfirmaet Thallaug ANS, brev av 22. september 2015: Merverdiavgiftskompensasjon Hippodromen på Stav 3. Forslag til ny avtale mellom Øyer kommune og Stavsplassen SA om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse korrespondanse mellom advokatfirmaet Thallaug ANS og Skatteetaten K-sak 82/11, møte om bygging av ridehall på Stav i kommunal regi FSK-sak 116/11 om endelig finansiering K-sak 13/14, møte og formannskapssak 28/14: Avtaler om drift og bruk av hallen fra K-sak 56/15, møte om idrettshallene i Øyer fastsettelse av leiepriser og retningslinjer. Sammendrag: Kommunestyret anbefales å ta til etterretning at kommunen ikke oppnår mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen. Sluttregnskapet for hallen legges fram for godkjenning. Når det gjelder finansieringen rår rådmannen kommunestyret til å utsette kravet om innbetaling av Stavsplassen SA sin andel. Avtalen om bruk av hallen foreslås justert som følge av avklaringen om mva-kompensasjon. Når det gjelder priser for bruk legges de samme føringene som gjelder for idrettshallene til grunn. Saksutredning: Innledning Rådmannen velger å legge fram resultatet av prosessen med Skatteetaten når det gjelder mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen, sluttregnskapet inkl finansieringen av hallen og justert avtale om bruk av hallen i samme sak. Mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen Med en brutto investering på 16,1 mill kr var det forventet en mva-kompensasjon på 3,1 mill kr. Hallen var ferdigstilt høsten 2011 og så seint som høsten 2013 anførte Innlandet Revisjon IKS at det ikke var grunnlag for mva-kompensasjon. Pga at reglene for mva-kompensasjon er kompliserte og at kommunen ikke har spisskompetanse på fagområdet anså rådmannen det nødvendig å kjøpe advokattjenester (skatt- og avgiftsekspertise). Etter flere møter og en Side 4 av 11

5 Sak 64/15 omfattende korrespondanse konkluderer Skatteetaten med at «konkurransemessige hensyn er til hinder for at det foreligger kompensasjonsrett, selv om hallen er stilt vederlagsfritt til disposisjon». Advokatfirmaet Thallaug vurderer «at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til et annet resultat eller annen konklusjon enn det vi så langt har oppnådd. Skatteetaten synes å ha bestemt seg og ytterligere argumentasjon og anførsler vil neppe medføre at de endrer sitt standpunkt» (sitat fra vedlagt brev datert 22. september 2015 fra advokatfirmaet Thallaug ANS). Momskompensasjon som var inntektsført fortløpende fra oppstart av byggingen, ble tilbakeført Skatteetaten ved belastning i regnskapet for Det ble også betalt renter, kr Rådmannen beklager utfallet av saken, men mener det var riktig å teste regelverket. Kommunestyret orienteres om at det har påløpt advokathonorar kr , disse utgiftene er ført i driftsregnskapene for årene 2013, 2014 og Byggeprosjektet Ferdigattest for hallen er datert Regnskapssammendrag: Brutto utgift, budsjettert kr , regnskap , som gir en overskridelse på kr I hht punkt 3 i vedtak i K-sak 82/11 påtok Stavsplassen SA seg ansvar for eventuelle overskridelser. Vedtatt finansieringsplan: Spillemidler: ridehall og toalettanlegg Oppland fylkeskommune GE AS Stav SA Øyer kommune Mva-kompensasjon Tilsammen kr kr kr kr kr kr kr I hht vurdering fra advokatfirmaet Thallaug ANS anses mva-kompensasjonen ikke mulig å oppnå. Realiseringen av Stavsplassen SA sin andel av investeringen kr , dvs kr er utsatt i påvente av tilbakemelding fra Skatteetaten. Forutsatt at kommunestyret slutter seg til vurderingen fra advokatfirmaet Thallaug ANS og tar til etterretning at mvakompensasjon for investeringen ikke lar seg realisere, er grunnlaget for å hente inn Stavsplassen SA sin andel av investeringen på plass. Selskapets økonomi er anstrengt. Øyer kommune er garantist for tre løpende lån, til sammen 1,1 mill kr (utløper 2018, 2019 og 2023). Det pågår for tiden et strategiarbeid for selskapet med overordnet mål - en god driftsøkonomi på kort og lang sikt. Rådmannen rår kommunestyret under henvisning til det pågående strategiarbeidet, å gi Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram et forslag til oppgjør for investeringsandelen. Stavsplassen SA er et ikke fortjenestebasert selskap, det kan ikke tas ut overskudd av driften. Overskudd i foretaket skal benyttes til Stavs beste. Årsmøtet kan likevel etter forslag fra Side 5 av 11

6 Sak 64/15 styret vedta at andelskapitalen skal forrentes. Det er en selvsagt forutsetning at andelskapitalen ikke forrentes så lenge bidraget til investeringen ikke er gjort opp. Dersom kommunestyret vedtar utsettelse av Stavsplassen SA sin investeringsandel innebærer det i praksis at kravet inntil videre blir stående som en fordring på selskapet. Kommunen må mellomfinansiere selskapets andel, det foreslås bruk av ubundet investeringsfond. Det er tidligere innhentet bekreftelse på at selskapet ikke påberoper seg foreldelse før tidligst Øvrige deler av finansieringsplanen er oppfylt. Når det gjelder spillemidlene på 2 mill kr forutsetter disse en drift som tilfredsstiller regelverket for spillemidler. Dette innebærer blant annet begrensninger når det gjelder betaling for bruk av hallen og at eventuell fortjeneste av driften av anlegget skal komme det idrettslige formål med anlegget til gode. Drift av Hippodromen Øyer kommune overtok ansvaret for drift og vedlikehold av sin egen hall (K-sak 13/14). Det ble inngått en avtale som regulerer forholdet mellom kommunen og Stavsplassen SA når det gjelder bruk av hallen. Som følge av bortfall av mva-kompensasjon foreslås det en liten justering av avtalen, se vedlegg 3. Bortsett fra overstrøket del av setning i punkt 3, er det bare retting fra Stav SA til Stavsplassen SA som er gjort. Kommunen må videreføre et driftsopplegg som tilfredsstiller målsettingene om allmenn idrettslig virksomhet i hht forutsetninger i regelverket for spillemidler. Som for de to idrettshallene legges føringene i K-sak 56/15 til grunn. Når krav om mva-kompensasjon bortfaller vil det være riktig å kreve en symbolsk låneavgift, på linje med sammenlignbare ridehaller. Leieprisene forutsettes innarbeidet i gebyrregulativet. Med utgangspunkt i målsettingen om mest mulig aktivitet på Stav, er det lagt til grunn at dersom det ikke i nevneverdig grad går ut over bruken av Hippodromen til idrettslig aktivitet, kan Stavsplassen SA og andre bruke Hippodromen til annen aktivitet. I og med at mvakompensasjon ikke er aktuelt, faller punktet om kompensasjon på kr 1000 pr dag til Øyer kommune til dekning av tapt mva-kompensasjon bort (regulert i retningslinjene for bruk av Hippodromen). Vurdering: Rådmannen viser til vurderingene i brev fra advokatfirmaet Thallaug av 22. september 2015 og rår kommunestyret til å ta til etterretning at kommunen ikke får mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen. Rådmannen viser til Stavsplassen SA sin utfordrende økonomiske situasjon og rår kommunestyret til under henvisning til strategiarbeidet, å gi Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel. Som følge av at investeringen ikke gir mva-kompensasjon legges det fram en justert avtale om bruk av hallen. Side 6 av 11

7 Sak 64/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning advokatfirmaet Thallaug ANS sin vurdering at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til at kommunen oppnår kompensasjon for moms i tilknytning til bygging av Hippodromen. Dette gir en inntektssvikt på 3,1 mill kr som er belastet kommuneregnskapet for Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Hippodromen. 3. Kommunestyret gir Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel, kr Summen dekkes midlertidig ved overføring fra ubundet investeringsfond, men blir stående som en fordring på selskapet. 4. Kommunestyret godkjenner revidert avtale om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA. 5. Kommunestyret viser til kommunestyresak 56/15 angående fastsettelse av leiepriser og retningslinjer for idrettshallene i Øyer kommune. Hippodromen behandles på lik linje med øvrige idrettshaller og prisene for leie innarbeides i gebyrregulativet ved høstens behandling av budsjett- og økonomiplan. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 64/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning advokatfirmaet Thallaug ANS sin vurdering at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til at kommunen oppnår kompensasjon for moms i tilknytning til bygging av Hippodromen. Dette gir en inntektssvikt på 3,1 mill kr som er belastet kommuneregnskapet for Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Hippodromen. 3. Kommunestyret gir Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel, kr Summen dekkes midlertidig ved overføring fra ubundet investeringsfond, men blir stående som en fordring på selskapet. 4. Kommunestyret godkjenner revidert avtale om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA. 5. Kommunestyret viser til kommunestyresak 56/15 angående fastsettelse av leiepriser og retningslinjer for idrettshallene i Øyer kommune. Hippodromen behandles på lik linje med øvrige idrettshaller og prisene for leie innarbeides i gebyrregulativet ved høstens behandling av budsjett- og økonomiplan. Side 7 av 11

8 Sak 65/15 SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ ILAGT GEBYR I BYGGESAK - TINE MEIERIET TRETTEN UTVIDELSE AV NÆRINGSBYGG - MUSDALSVEGEN 8 -GBNR 130/13 Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 130/013 Arkivsaksnr.: 15/580 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/15 Formannskapet Vedlegg: Klage på gebyr i brev av 10. juni 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gebyregulativ for Øyer kommune 2015 Rammetillatelse til tiltak, av , sak DS-PU 325/15, med tilhørende dokumenter Brev av fra Fylkesmannen. Avvisning av klage på gebyrfastsetting Sammendrag: Tine meierier klager på størrelsen på kommunens byggesaksgebyr i sak DS-PU 325/15. Rådmannen viser til at størrelsen er i samsvar med det som er nødvendig for å utøve byggesaksbehandling etter selvkostprinsippet i Øyer kommune og at størrelsen heller ikke skiller seg i vesentlig grad fra gebyrsatser i andre kommuner som ilegger gebyr etter dette prinsippet. Klagen blir derfor å avvise i liket med andre tilsvarende klager. Saksbakgrunn: Tine meierier søkte den om rammetillatelse til oppføring av tilbygg til fabrikkbygning. Omsøkt bruksareal i søknaden var samlet 3191,2 m 2. Omsøkt parkeringsareal var 860 m 2 og et bygg på 1087 m 2 var samtidig omsøkt revet. Det ble også søkt om ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning. Gebyret som ligger til grunn for klagen ble i fakturagrunnlaget beskrevet som følgende. Beskrivelse iht. gebyregulativ 2015 Antall Kr Sum kroner Pkt 3.1. Behandlingsgebyr boliger næringsbygg Pkt 9.0. Foretaksgodkjenning med sentral ansvarsrett Sum total Bygget var plassert i tiltaksklasse tre. Ved beregning av gebyr i tiltaksklasse 3 skal gebyrene multipliseres med en faktor på 2. Gebyrberegningen skjer etter følgende areal gjengitt for pkt 3.1 i gebyregulativet og for tillatelser etter PBL 20-1 Nybygg, tilbygg, bruksendring Boliger og næringsbygg * 0 m² - 10 m² * 11 m² - 30 m² * 31 m² - 50 m² * 51 m² m² *251 m² m² *For areal over 400 m² betales i tillegg pr. påbegynt 400 m² Side 8 av 11

9 Sak 65/15 Den praktiske utregningen blir da slik For areal mellom 251 m2-400 m2 kr ,- *2 = ,- For areal over 400 m2 pr påbegynt 400 m2 = 7*7200 kr ,- *2 = ,- For foretaksgodkjenningen kr 700,- *2 = 1.400,- Sum kr = ,- Forskjellen mellom ilagt gebyr og beregnet gebyr ovenfor, beror i at det er utelatt å multiplisere gebyret for ansvarsrett med 2. I klagen vises det til at i en om lag tilsvarende sak ble en «Tine-nabo» i nabokommunen Ringebu kun ilagt et gebyr på kr inklusiv byggemeldinger. Det vises videre til at Tine i Øyer har investert nesten 160 mil kr og at det er bedt om 70 mil kr til videre utviding av kapasitet de neste to år. Satsingen betyr sikring av mange arbeidsplasser og dermed skatteinntekter for kommune. Klager finner det urimelig at to nabokommuner skal ha så ulike satser for byggesaker og ber om at Øyer kommune vurdere disse på nytt. Kommunestyret kan selv iht 33-1 i pbl vedta forskrift om gebyr for behandling av søknad om tillatelse til tiltak, søknad om deling og for behandlingen av reguleringsplaner mv, dvs vedta eget gebyregulativ for de arbeidene som det etter ulike lover eller forskrifter påhviler kommunen å utføre. Gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens kostnader innen disse arbeidsområdene. Vurdering: Klager viser til at gebyret for et om lag tilsvarende bygg i Ringebu var på kr ,-. Alle kommuner har ulike måter å fastsette gebyr på, men felles for alle er at gebyrene ikke skal overskride de faktiske kostnadene med byggesaken, delingen av en eiendom eller de kostnadene saksbehandlingen av en plan medfører. I forbindelse med byggesaksbehandlingen er det alminnelig å legge til grunn to bærende prinsipper. Størrelsen på tiltaket og vanskelighetsgraden til tiltaket. Det er normalt mindre krevende å saksbehandle et lite og enkelt bygg framfor et stort og komplisert bygg. Vanskelighetsgraden er knyttet til tiltaksklassene. Tiltaksklasse 1 omfatter tiltak med liten kompleksitet og der feil og mangler normalt vil føre til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. I tiltaksklasse 2 er fortsatt kompleksiteten og vanskelighetsgraden mindre krevende men feil og mangler kan gi fra middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. I tiltaksklasse 3 kan hele eller deler av tiltaket ha stor kompleksitet og vanskelighetsgrad og feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Inndekning av alle kostnader Gebyrene skal dekke både direkte og henførbare kostander. Den vesentligste delen av direkte kostnader er lønnskostnader. Henførbare kostnader kan dekke bruk av fellestjenester, strøm, husleie, data mv Tidsprinsippet Gebyrene skal over tid ikke overskride både direkte og henførbare kostander tilknyttet byggesaksbehandlingen. I praksis betyr dette at en kommune i en periode med mange saker kan legge opp en selvkostfond over en begrenset periode, vanligvis ikke over tre år eller mer enn ett års kostander samlet og senere ta av dette over flere år når gebyrinntektene ikke er dekkende for de samlete kostnadene. Utjevningsprinsippet Side 9 av 11

10 Sak 65/15 Den faktiske arbeidsmengden for behandlingen av to ulike søknader kan variere i betydelig grad selv om de i utgangspunktet ser nesten helt like ut. Årsaken til dette kan fks være hvor bra og komplett søknaden er ved søknadstidspunktet, behovet for dialog med søker, forholdene på byggeplassen osv. Rent tidsmessig brukes det derfor sjeldent like mye tid på en søknad selv om gebyret i utgangspunktet er likt. De kan oppleves som urettferdig at gebyrkostnadene jevnes ut likt for slike søknader og tiltak, selv om arbeidsmengden ikke er det. Utjevningsprinsippet er imidlertid allment akseptert og brukt fordi det samlet ikke er vurdert som hensiktsmessig å lage og bruke gebyregulativ som er tilstrekkelig differensierte til å fange opp alle ulikheter og dels fordi føring og kontroll av medgått timeforbruk dels er komplisert og arbeidskrevende i seg selv og dels kan gi en svært store gebyrbelastning for enkelte. Det er en kjent sak at gebyrene i ulike kommuner varier mye og dette er gjennomgått grundig i to tidligere klagebehandlinger. Utover den gjennomgangen som ble gjort lokalt da, har Telemarksforskning i 2011 utført en undersøkelse av selvkost i 15 ulike kommer. Spranget mellom byggesaksgebyret for en enebolig varierte fra kr 1018 i Kvinesdal til kr ,- i Nesodden. I Øyer ville gebyret for en bolig samlet ligget på om lag kr ,- i 2011 og samme beregningsmodell brukes for næringsbygg. Undersøkelsen viser ingen klar sammenheng mellom sakbehandlertid og saker pr årsverk men viser klart at de kommunene som har vedtatt full bruk av selvkostprisnippet, er de kommunen som har høyest byggesaksgebyr. Øyer kommune er effektive både med hensyn på saksbehandlingstid og saker pr årsverk. Det er derfor ikke dette som er årsaken til de relativt høye gebyrsatsene. Den viktigste årsaken beror derfor i at Øyer kommune har vedtatt at selvkostprinsippet skal følges fult ut. Øyer kommune er nå inne i en periode hvor byggesaksgebyrene samlet har et overskudd men dette er likevel ikke vurdert som helt ut tilstrekkelig, dersom det skal satses mer på arbeidskrevende saker som tilsyn og ulovlighetsoppfølging. I forhold til klagers henvisning til at Ringebu har et langt lavere gebyrnivå for tilsvarende saker så stemmer ikke dette helt. Bygget i Ringebu er oppført i tiltaksklasse 2. Her er det søkt om og behandlet et bygg i tiltaksklasse 3. Et bygg i tiltaksklasse 2 ville gitt et gebyr på kr i Øyer mot et gebyr på kr i Ringebu som klager viser til. Forskjellen det vises til er da ikke så stor som det klager viser til, uten at dette kan vektlegges. Det viktigst her er kommunens vedtak om bruk av selvkostprinsippet og de problemene som vil oppstå dersom man skal gjøre unntak fra dette. Et fravik fra dette vil medføre at det vil bli nødvendig å «subsidiere» byggesaksbehandlingen. Søkers henvisning til at det er viktig å sikre arbeidsplasser er selvfølgelig riktig, men det er vanskelig å se at de beløpene det er snakk om her, vil ha noen nevneverdig betydning i forhold til en total utbyggings- og oppgraderingskostnad på omlag 230 millioner. Merknad Andre forhold Formannskapet er i henhold til gebyregulativet punkt 10.4 for byggesaker klageinstans i gebyrsaker der det klages på gebyrets størrelse, så lenge klagen ikke innehar prinsipielle forhold som vil medføre senere endring av prinsippene i gebyregulativet. Klagen er ut fra rådmannens vurdering en ordinær klagesak på gebyr i likhet med tidligere klager på gebyr som er oversendt til og tilbakevist av formannskapet Fylkesmannen har ellers i en tidligere klagesak på gebyr i arkivsak 11/244 i brev av , stadfestet at kommunens vedtak i slike saker er endelig. Vedtatt Gebyregulativ kan ikke påklages da dette har status som forskrift. I følge søknaden er det også grunnlag for å ilegge et gebyr på kr 5100 for riving av tiltak og kr 7000,- for opparbeiding av parkeringsplass, utover å rette en feil på kr 700,- på for lite ilagt gebyr i den Side 10 av 11

11 Sak 65/15 opprinnelige gebyrberegningen. Med bakgrunn i at dette er feil kommunen selv står for, finner rådmannen det urimelig å ilegge gebyr for dette i ettertid, da beløpet er relativt beskjedent i forhold den samlede størrelse på alt ilagt gebyr. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet i Øyer kommune viser til klage i brev av 10. juni 2015 fra Tine Meieriet Tretten v/ meierisjef Erik Isum på ilegging av gebyr i byggesak DS-PU 325/15 Rammetillatelse til tiltak, samlet stort kr ,-. 2. Ut fra gjennomgang av sakens omfang og kompleksitet, vises det til at gebyret ikke overskrider selvkostprinsippet som er lagt til grunn i kommunens gebyregulativ for 2015, eller den gjennomsnittlig arbeids- og kostnadsmengden for behandlingen av byggesaker i kommunen for tiltak av omsøkt størrelse og tiltaksklasse. Klagen blir med dette ikke imøtekommet. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 65/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1. Formannskapet i Øyer kommune viser til klage i brev av 10. juni 2015 fra Tine Meieriet Tretten v/ meierisjef Erik Isum på ilegging av gebyr i byggesak DS-PU 325/15 Rammetillatelse til tiltak, samlet stort kr ,-. 2. Ut fra gjennomgang av sakens omfang og kompleksitet, vises det til at gebyret ikke overskrider selvkostprinsippet som er lagt til grunn i kommunens gebyregulativ for 2015, eller den gjennomsnittlig arbeids- og kostnadsmengden for behandlingen av byggesaker i kommunen for tiltak av omsøkt størrelse og tiltaksklasse. Klagen blir med dette ikke imøtekommet. Side 11 av 11