MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 14:00-17:30 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl 14.00: Lunsj på Quality Hotel & Resort Hafjell SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/15 15/1747 ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL /15 15/1716 HIPPODROMEN PÅ STAV 88/15 13/1426 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANDELEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 89/15 15/1693 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV BARKESTAD G/BNR 7/29 OG STASJONSTEIGEN G/BNR 7/11 I ØYER KOMMUNE 90/15 15/1695 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANGSVEEN G/BNR 7/2, OPHUS G/BNR 7/8 OG MYR G/BNR 7/3 I ØYER KOMMUNE 91/15 15/1823 FORSLAG TIL VEDTAK ETTER 34 I KOMMUNELOVA TIL KOMMUNESTYRET Saksutredningen vil bli fremlagt i møtet. Mari Botterud Ordfører

2 Sak 86/15 ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL 2015 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1747 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 2.tertial 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 Virksomhetsledernes redegjørelser Sammendrag: Prognosen per utgangen av 2.tertial er negativ med 8,2 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er en negativ prognose på virksomhetene på 12,8 millioner kroner. Det foreslås at Kommunestyret tar økonomi- og finansrapportering per 2.tertial til etterretning. Saksutredning: Rådmannen viser til vedlegget og gjengir bare hovedpunktene her. Den økonomiske prognosen per 2.tertial er samlet sett negativ med 8,2 millioner kroner. Dette er totalt sett noe bedre enn i 1.tertial. Prognosen for virksomhetene isolert sett er på 12,8 millioner kroner i merforbruk. Dette gjelder sju virksomheter. Resterende virksomheter varsler prognose balanse. For fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter varsles mindreforbruk. Den største enkeltposten som bidrar i positiv retning er besparelse på renteutgifter. De største enkeltpostene som bidrar i negativ retning er renteinntekter, tilskudd til ressurskrevende brukere og kalkulatoriske renter og avskrivninger. Finansrapportering per 2.tertial: Slik rådmannen ser det gir de tre tabellene i vedlegget, sammenholdt med rådmannens kommentarer, en god oversikt over status for kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, samt kommunens gjeldsportefølje. Det er tatt opp et sertifikatlån på 75,6 millioner kroner i august. Vurdering: Kommunen styrer mot et underskudd. Regnskapsmessig vil kommunen gå ut i balanse, men da med en avsetning til netto driftsresultat tilnærmet lik null. Dette svekker kommunens økonomiske handlingsrom og reserver. Administrasjonen har tett oppfølging av flere virksomheter, både innenfor HR og økonomi. Hver av virksomhetene har tiltakslister som Side 2 av 18

3 Sak 86/15 det jobbes med og som gir effekt mot slutten av 2015 og med helårsvirkning i Det rapporteres månedlig på kvalitetsindikatorer, stillingsutlysninger og økonomi for å sikre oppfølging både administrativt og politisk. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 2.tertial til etterretning. 2. Rådmannen gis fullmakt til justering av budsjettene mellom Mosjordet og Vidarheim barnehage, samt fellesutgifter, når konsekvensene av ordning med redusert foreldrebetaling foreligger. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utgiftsøknin./ Inntektsred. Utgiftsred./ Inntektsøkn Renter på egne lån Fastlønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 63/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 2.tertial til etterretning. 2. Rådmannen gis fullmakt til justering av budsjettene mellom Mosjordet og Vidarheim barnehage, samt fellesutgifter, når konsekvensene av ordning med redusert foreldrebetaling foreligger. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Ansvar Funksjon Tekst Utgiftsøknin./ Inntektsred. Utgiftsred./ Inntektsøkn Renter på egne lån Fastlønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Side 3 av 18

4 Sak 87/15 HIPPODROMEN PÅ STAV Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 15/1716 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Regnskapssammendrag for bygging av Hippodromen, datert Advokatfirmaet Thallaug ANS, brev av 22. september 2015: Merverdiavgiftskompensasjon Hippodromen på Stav 3. Forslag til ny avtale mellom Øyer kommune og Stavsplassen SA om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse korrespondanse mellom advokatfirmaet Thallaug ANS og Skatteetaten K-sak 82/11, møte om bygging av ridehall på Stav i kommunal regi FSK-sak 116/11 om endelig finansiering K-sak 13/14, møte og formannskapssak 28/14: Avtaler om drift og bruk av hallen fra K-sak 56/15, møte om idrettshallene i Øyer fastsettelse av leiepriser og retningslinjer. Sammendrag: Kommunestyret anbefales å ta til etterretning at kommunen ikke oppnår mvakompensasjon for oppføring av Hippodromen. Sluttregnskapet for hallen legges fram for godkjenning. Når det gjelder finansieringen rår rådmannen kommunestyret til å utsette kravet om innbetaling av Stavsplassen SA sin andel. Avtalen om bruk av hallen foreslås justert som følge av avklaringen om mva-kompensasjon. Når det gjelder priser for bruk legges de samme føringene som gjelder for idrettshallene til grunn. Saksutredning: Innledning Rådmannen velger å legge fram resultatet av prosessen med Skatteetaten når det gjelder mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen, sluttregnskapet inkl finansieringen av hallen og justert avtale om bruk av hallen i samme sak. Mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen Med en brutto investering på 16,1 mill kr var det forventet en mva-kompensasjon på 3,1 mill kr. Hallen var ferdigstilt høsten 2011 og så seint som høsten 2013 anførte Innlandet Revisjon IKS at det ikke var grunnlag for mva-kompensasjon. Pga at reglene for mvakompensasjon er kompliserte og at kommunen ikke har spisskompetanse på fagområdet Side 4 av 18

5 Sak 87/15 anså rådmannen det nødvendig å kjøpe advokattjenester (skatt- og avgiftsekspertise). Etter flere møter og en omfattende korrespondanse konkluderer Skatteetaten med at «konkurransemessige hensyn er til hinder for at det foreligger kompensasjonsrett, selv om hallen er stilt vederlagsfritt til disposisjon». Advokatfirmaet Thallaug vurderer «at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til et annet resultat eller annen konklusjon enn det vi så langt har oppnådd. Skatteetaten synes å ha bestemt seg og ytterligere argumentasjon og anførsler vil neppe medføre at de endrer sitt standpunkt» (sitat fra vedlagt brev datert 22. september 2015 fra advokatfirmaet Thallaug ANS). Momskompensasjon som var inntektsført fortløpende fra oppstart av byggingen, ble tilbakeført Skatteetaten ved belastning i regnskapet for Det ble også betalt renter, kr Rådmannen beklager utfallet av saken, men mener det var riktig å teste regelverket. Kommunestyret orienteres om at det har påløpt advokathonorar kr , disse utgiftene er ført i driftsregnskapene for årene 2013, 2014 og Byggeprosjektet Ferdigattest for hallen er datert Regnskapssammendrag: Brutto utgift, budsjettert kr , regnskap , som gir en overskridelse på kr I hht punkt 3 i vedtak i K-sak 82/11 påtok Stavsplassen SA seg ansvar for eventuelle overskridelser. Vedtatt finansieringsplan: Spillemidler: ridehall og toalettanlegg Oppland fylkeskommune GE AS Stav SA Øyer kommune Mva-kompensasjon Tilsammen kr kr kr kr kr kr kr I hht vurdering fra advokatfirmaet Thallaug ANS anses mva-kompensasjonen ikke mulig å oppnå. Realiseringen av Stavsplassen SA sin andel av investeringen kr , dvs kr er utsatt i påvente av tilbakemelding fra Skatteetaten. Forutsatt at kommunestyret slutter seg til vurderingen fra advokatfirmaet Thallaug ANS og tar til etterretning at mva-kompensasjon for investeringen ikke lar seg realisere, er grunnlaget for å hente inn Stavsplassen SA sin andel av investeringen på plass. Selskapets økonomi er anstrengt. Øyer kommune er garantist for tre løpende lån, til sammen 1,1 mill kr (utløper 2018, 2019 og 2023). Det pågår for tiden et strategiarbeid for selskapet med overordnet mål - en god driftsøkonomi på kort og lang sikt. Rådmannen rår kommunestyret under henvisning til det pågående strategiarbeidet, å gi Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram et forslag til oppgjør for investeringsandelen. Side 5 av 18

6 Sak 87/15 Stavsplassen SA er et ikke fortjenestebasert selskap, det kan ikke tas ut overskudd av driften. Overskudd i foretaket skal benyttes til Stavs beste. Årsmøtet kan likevel etter forslag fra styret vedta at andelskapitalen skal forrentes. Det er en selvsagt forutsetning at andelskapitalen ikke forrentes så lenge bidraget til investeringen ikke er gjort opp. Dersom kommunestyret vedtar utsettelse av Stavsplassen SA sin investeringsandel innebærer det i praksis at kravet inntil videre blir stående som en fordring på selskapet. Kommunen må mellomfinansiere selskapets andel, det foreslås bruk av ubundet investeringsfond. Det er tidligere innhentet bekreftelse på at selskapet ikke påberoper seg foreldelse før tidligst Øvrige deler av finansieringsplanen er oppfylt. Når det gjelder spillemidlene på 2 mill kr forutsetter disse en drift som tilfredsstiller regelverket for spillemidler. Dette innebærer blant annet begrensninger når det gjelder betaling for bruk av hallen og at eventuell fortjeneste av driften av anlegget skal komme det idrettslige formål med anlegget til gode. Drift av Hippodromen Øyer kommune overtok ansvaret for drift og vedlikehold av sin egen hall (K-sak 13/14). Det ble inngått en avtale som regulerer forholdet mellom kommunen og Stavsplassen SA når det gjelder bruk av hallen. Som følge av bortfall av mva-kompensasjon foreslås det en liten justering av avtalen, se vedlegg 3. Bortsett fra overstrøket del av setning i punkt 3, er det bare retting fra Stav SA til Stavsplassen SA som er gjort. Kommunen må videreføre et driftsopplegg som tilfredsstiller målsettingene om allmenn idrettslig virksomhet i hht forutsetninger i regelverket for spillemidler. Som for de to idrettshallene legges føringene i K-sak 56/15 til grunn. Når krav om mva-kompensasjon bortfaller vil det være riktig å kreve en symbolsk låneavgift, på linje med sammenlignbare ridehaller. Leieprisene forutsettes innarbeidet i gebyrregulativet. Med utgangspunkt i målsettingen om mest mulig aktivitet på Stav, er det lagt til grunn at dersom det ikke i nevneverdig grad går ut over bruken av Hippodromen til idrettslig aktivitet, kan Stavsplassen SA og andre bruke Hippodromen til annen aktivitet. I og med at mva-kompensasjon ikke er aktuelt, faller punktet om kompensasjon på kr 1000 pr dag til Øyer kommune til dekning av tapt mva-kompensasjon bort (regulert i retningslinjene for bruk av Hippodromen). Vurdering: Rådmannen viser til vurderingene i brev fra advokatfirmaet Thallaug av 22. september 2015 og rår kommunestyret til å ta til etterretning at kommunen ikke får mva-kompensasjon for oppføring av Hippodromen. Rådmannen viser til Stavsplassen SA sin utfordrende økonomiske situasjon og rår kommunestyret til under henvisning til strategiarbeidet, å gi Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel. Som følge av at investeringen ikke gir mva-kompensasjon legges det fram en justert avtale om bruk av hallen. Side 6 av 18

7 Sak 87/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning advokatfirmaet Thallaug ANS sin vurdering at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til at kommunen oppnår kompensasjon for moms i tilknytning til bygging av Hippodromen. Dette gir en inntektssvikt på 3,1 mill kr som er belastet kommuneregnskapet for Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Hippodromen. 3. Kommunestyret gir Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel, kr Summen dekkes midlertidig ved overføring fra ubundet investeringsfond, men blir stående som en fordring på selskapet. 4. Kommunestyret godkjenner revidert avtale om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA. 5. Kommunestyret viser til kommunestyresak 56/15 angående fastsettelse av leiepriser og retningslinjer for idrettshallene i Øyer kommune. Hippodromen behandles på lik linje med øvrige idrettshaller og prisene for leie innarbeides i gebyrregulativet ved høstens behandling av budsjett- og økonomiplan. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 64/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning advokatfirmaet Thallaug ANS sin vurdering at ytterligere henvendelser til skatteetaten neppe vil føre til at kommunen oppnår kompensasjon for moms i tilknytning til bygging av Hippodromen. Dette gir en inntektssvikt på 3,1 mill kr som er belastet kommuneregnskapet for Kommunestyret godkjenner sluttregnskapet for Hippodromen. 3. Kommunestyret gir Stavsplassen SA frist til innen utgangen av 2016 til å legge fram forslag til oppgjør for sin investeringsandel, kr Summen dekkes midlertidig ved overføring fra ubundet investeringsfond, men blir stående som en fordring på selskapet. 4. Kommunestyret godkjenner revidert avtale om bruk av Hippodromen og kjøp av tjenester fra Stavsplassen SA. 5. Kommunestyret viser til kommunestyresak 56/15 angående fastsettelse av leiepriser og retningslinjer for idrettshallene i Øyer kommune. Hippodromen behandles på lik linje med øvrige idrettshaller og prisene for leie innarbeides i gebyrregulativet ved høstens behandling av budsjett- og økonomiplan. Side 7 av 18

8 Sak 88/15 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANDELEN AV PLAN-OG BYGNINGSLOVEN Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 13/1426 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: Høringsnotat, - Forenklinger i plandelen av Plan- og bygningsloven mv. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev, datert Sammendrag: Øyer kommune ser det som positivt at det legges opp til forenklinger i plan- og bygningsloven, og ser at endringer i loven kan føre til mer effektive planprosesser. Øyer kommune har ingen vesentlige merknader til forslag om endringer i plandelen av planog bygningsloven. Saksutredning: Forslagene til endringer av plandelen er som følger: Mer effektive planprosesser Det åpnes for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag. Forslaget skal sørge for at kommunene ikke behøver å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Det foreslås dessuten en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet. Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ, skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Enklere å endre og oppheve arealplaner Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Kommunen skal videre kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag. Kommunen vil spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene uten mye ressursbruk kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag. Side 8 av 18

9 Sak 88/15 Enklere dispensasjonsregler Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering Det forslås å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. Siktemålet med forslaget er å gi kommunene et insitament til å utarbeide flere områdereguleringer ved at gebyrinntektene kan øke plankapasiteten. Forslaget legger opp til at gebyrgrunnlaget skal utvides til å omfatte kommunens arbeid med planforslaget til og med høring og offentlig ettersyn, herunder merknadsbehandling av høringssvarene. Forenklinger som gjelder regionale planer Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet. Etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter. Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrenser Det foreslås å lovfeste Kommunal- og moderniseringsdepartementets fortolkning av overgangsbestemmelsen i pbl fjerde ledd i forhold til kravet i 1-8 tredje ledd om byggegrense i reguleringsplan innenfor 100-metersbeltet mot sjøen. Departementet syn er at kravet til byggegrenser ikke gjelder for planer utarbeidet etter tidligere plan- og bygningslover. Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker Departementet foreslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt. Vurdering: Øyer kommune viser til det mottatte høringsforslaget angående endringer i plandelen av plan- og bygningsloven. Øyer kommune er positiv til de endringene som er foreslått, for sammen med de endringene som trådde i kraft fra Dette gjelder både de endringsforslagene som er nevnt nedenfor og de øvrige endringsforslagene. Side 9 av 18

10 Sak 88/15 Mer effektive planprosesser. Målet er at kommunen ikke behøver å bruke tid på urealistiske planinitiativ. For Øyer vil dette medføre merarbeid i oppstartsfasen utover det som er i dag, men som nevnt i høringsforslaget kan endringen gi færre omkamper i ettertid. I Øyer kommune er det for øvrig få saker som det ikke gås videre med. Erfaringene er at utbyggere forholder seg til overordnet plan (er) og at saker som ikke er «liv laga» faller av allerede etter oppstartsmøtet slik de blir gjennomført i dag. Enklere å endre og oppheve arealplaner, samt enklere dispensasjonsregler Dvs. større planendringer kan tas som «mindre endringer» enn det som tillates i dag, samt færre dispensasjonssaker som skal inn til sektormyndigheter. Øyer kommune stiller seg positive til forslaget om at det skal bli enklere å behandle mindre endringer av arealplaner, samt dispensasjonssaker. Forarbeidet med saksutredningen må måtte gjøres uansett, men dersom prosesskravene blir mindre, vil det medføre kortere saksbehandlingstid. Øyer kommune ser det som positivt at det legges opp til forenklinger i plan- og bygningsloven, og ser at endringer i loven kan føre til mer effektive planprosesser. Øyer kommune har ingen vesentlige merknader til forslag om endringer i plandelen av planog bygningsloven. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune ser det som positivt at det legges opp til forenklinger i plan- og bygningsloven, og ser at endringer i loven kan føre til mer effektive planprosesser. Øyer kommune har ingen vesentlige merknader til forslag om endringer i plandelen av planog bygningsloven. Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 50/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommune ser det som positivt at det legges opp til forenklinger i plan- og bygningsloven, og ser at endringer i loven kan føre til mer effektive planprosesser. Øyer kommune har ingen vesentlige merknader til forslag om endringer i plandelen av planog bygningsloven. Side 10 av 18

11 Sak 89/15 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV BARKESTAD G/BNR 7/29 OG STASJONSTEIGEN G/BNR 7/11 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1693 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: Kartutsnitt M-1:5000 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsesjonssøknad fra Andreas Andersgård datert Kjøpekontrakt mellom partene av Planutvalgssak 52/14 møtedato , Deling av driftsenhet Sammendrag: Andreas Andersgård søker konsesjon på ca. 95,6 daa skog og anna areal for å legge dette som tilleggsareal til Hunder. Ervervet gir en god driftsmessig løsning og kjøpesummen kan aksepteres. Rådmannen tilrår at konsesjon innvilges. SAKSOPPLYSNINGER: Andreas Andersgård søker konsesjon på eiendommen(e) Barkestad og Stasjonsteigen, g/bnr 7/11 og 29. Selgere er brødrene Øyvind og Per Leif Rusten. Dette er skogteiger som er godkjent fradelt etter jordloven 12 og som selges som tilleggsarealer til Andersgård. Han er eier av Hunder, g/bnr 2/1 m.fl. Se vedlagte kartutsnitt. Brødrene Rustens øvrige skogbruksarealer er solgt til Gina Andersgård som også har sin konsesjonssøknad til behandling. Arealene ligger på utsiden av jernbanen ned mot Lågen. Det er ca. 70 daa skogsmark og 25 daa elvegrunn i Lågen. Med eiendommen følger strand- og fiskerett. Fiskeretten forvaltes gjennom Lågen Fiskeelv sone 1 SA. Formålet med ervervet er i første rekke å høste skogressursen hvorpå arealene skal gjerdes inn og benyttes som innmarksbeite. Andersgård driver med spesialisert kjøttproduksjon på storfe. Fakta om eiendommen: Bruksnr. 11 er ikke kartfestet men ligger som en del av bnr. 29. Side 11 av 18

12 Sak 89/15 Det foreligger ikke oppdatert skogbruksplan på eiendommen. Imidlertid foreligger begrenset bestandsinformasjon fra siste områdetakst. Boniteten varierer fra G Skogen er inndelt i fire bestand med ulik hogstklasse. Langs jernbanen lengst mot nord er det avvirket ei stripe langs spor-traseen. Dette er i følge Andersgård ikke tilplantet. Den avtalte kjøpesum er kr ,-. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. VURDERING: Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer om hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes i konsesjonssaker. Etter rundskrivene M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, M-3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn ved vurdering av prisen på landbrukseiendommer og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for vurdering av jord- og skogarealer. Iht. rundskriv M-3/2002 skal fullstendige verdiberegninger bare utføres i konsesjonssaker hvor det er tvil om den avtalte kjøpesum er i samsvar med konsesjonsloven 9, nr. 1. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen, kan vurderingen av prisspørsmålet synliggjøres i saksutredningen på en enklere og mindre arbeidskrevende måte enn en fullstendig verdiberegning. Det foreligger verken verditakst eller skogbruksplan for eiendommen. Prisvurderingen må derfor baseres på erfaringstall, erfaring fra tidligere saker og faglig skjønn. Selv om Andersgård planlegger å omlegge skogarealene til innmarksbeite er det mest naturlig å Side 12 av 18

13 Sak 89/15 beregne verdi ut fra at det fortsatt skal være skog på arealene. Om arealverdien skulle blitt beregnet ut fra innmarksbeiteverdi måtte en også ta hensyn til bl.a. gjerdekostander, forutsetninger om godkjenning av innmarksbeite m.m. Forutsetninger: For 2014 ble gjennomsnittlig oppnådd tømmerpris i Øyer kommune kr 324 kr/kbm. For sagtømmer og massevirke hhv. kr 449 og 209. I tillegg kommer etterbetalinger, kvantumstillegg m.m. I 2014 var det gode priser på sagtømmer men lave massevirkepriser. Gjennomsnittlig oppnådd tømmerpris avviker derfor lite fra tidligere år. I prisvurderingen benyttes en sortimentsfordeling på 60/40 sagtømmer og massevirke som gir en snitt tømmerpris på kr 353/kbm. Det er kort avstand til bilveg og med høy tetthet settes driftsprisen settes til kr 110/kbm. Dette gir en rotnetto på kr 243 kr/kbm. Videre avsettes 15% av brutto tømmerinntekt til skogfond. Det forutsettes tilsvarende omløpstid og pris- og kvalitetsforutsetninger på neste omløp. Størst usikkerhet knyttes til stående kubikkmasse pr daa. Erfaringsvis vil kultiverte plantefelt få høy tetthet og god stammeform som igjen gir stort volum pr daa. Ut fra nyere erfaringer fra hogst av hogstmodne plantefelt settes nyttbart tømmervolum til 40 kbm/daa. Bestand 1: Dette bestandet er på om lag 29 daa om en trekker fra det som er hogd langs jernbana. Alderen på bestandet er om lag 70 år og hogstmodent. Skogen bærer preg av en del tørrgran hvilket også tilsier at det bør hogges. Boniteten er G-20. Skogen står tett og det er til dels store dimensjoner inne i bestandet. Det tas som forutsetning at stående nyttbart volum er 40 kbm/daa. Bestand 2: Areal ca. 8 daa, bonitet G-20 og ca. 65 år. Bør av rasjonalitetshensyn avvirkes samtidig med bestand 1. Det forutsettes her ca. 35 kbm/daa. Bestand 3: Areal ca. 4 daa, bonitet G-14, alder ca. 20 år. Bestand 4: Areal ca. 14 daa, bonitet G-14, alder ca. 45 år. På denne boniteten i lavereliggende strøk antas at hogstmodenhetsalder inntreffer allerede etter år. Det er lavere hogstmodenhetsalder enn hva som tidligere har vært ansett som riktig overgang til hogstklasse 5. Kulturskog hvor det har vært brukt foredlet plantemateriale medfører at skogen blir tidligere hogstmoden enn før. Dessuten øker risikoen for råte jo eldre skogen blir. I prisvurderingen tas det derfor som utgangspunkt at skogen avvirkes om 25 år. Sør-Bygda jaktforening har varierende årlig utbytte pr daa. Median ligger på 3 kr/daa. Det er ca. 89 daa som inngår i arealgrunnlaget. Lågen Fiskeelv sone 1 SA utbetaler årlig utbytte pr andel. Dette utgjør om lag 1 kr pr løpemeter strandlinje. Målt på kart utgjør strandlinja til denne delen av eiendommen ca. 600 meter. Om en ser på verdien av bestand 1 vil nettoverdi av hogst ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn utgjøre kr Etter at det er trukket 15% skogfond vil denne Side 13 av 18

14 Sak 89/15 tømmerdrifta gi ei netto inntekt på ca. kr Det betyr at en ved å avvirke dette bestandet trolig vil ha inndekning for kjøpesummen. Det er derfor rådmannens vurdering at kjøpesummen tilgodeser hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Driftsmessig løsning: Arealene som erverves ligger som naboteig til skog som Andersgård har fra før. Den driftsmessige løsningen vurderes derfor å være god. Om arealbruken endres til innmarksbeite vil ervervet også kunne bidra til økt driftsgrunnlag for husdyrproduksjon. Øvrige momenter: Andreas Andersgård driver gardsbruk med skog fra før og vurderes å være tilfredsstillende skikket til å erverve denne skogteigen. Ervervet ivaretar også hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. For kulturlandskapet vil ervervet ikke ha noen vesentlig betydning. Etablering av beitemark kan gi et positivt bidrag til kulturlandskapet i området. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2 innvilges konsesjon til Andreas Andersgård for erverv av eiendommen g/bnr 7/11 og 29 i Øyer kommune for å legge dette som tilleggsareal til eiendommen Hunder g/bnr 2/1 m.fl. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 51/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2 innvilges konsesjon til Andreas Andersgård for erverv av eiendommen g/bnr 7/11 og 29 i Øyer kommune for å legge dette som tilleggsareal til eiendommen Hunder g/bnr 2/1 m.fl. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Side 14 av 18

15 Sak 91/15 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANGSVEEN G/BNR 7/2, OPHUS G/BNR 7/8 OG MYR G/BNR 7/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1695 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: Kartutsnitt M-1:5000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Gina Andersgård datert Kjøpekontrakt mellom partene av Planutvalgssak 52/14 møtedato , Deling av driftsenhet SAMMENDRAG: Gina Andersgård søker konsesjon på ca. 103 daa skog og anna areal for å legge dette som tilleggsareal til Fossegarden. Kjøpesummen vurderes å være noe høy men rådmannen mener den kan aksepteres. Det tilrås derfor at konsesjon innvilges. SAKSOPPLYSNINGER: Gina Andersgård søker konsesjon på eiendommen(e) Langsveen, Ophus og Myr, g/bnr 7/2,3 og 8. Selgere er brødrene Øyvind og Per Leif Rusten. Dette er skogteiger som er godkjent fradelt etter jordloven 12 og som selges som tilleggsarealer til Andersgård. Hun er eier av Fossegarden, g/bnr 7/1. Se vedlagte kartutsnitt. Brødrene Rustens øvrige skogbruksarealer er solgt til Andreas Andersgård som også har sin konsesjonssøknad til behandling. Arealene ligger på begge sider av E6 og Hundervegen. Det er ca. 80 daa skogsmark, 13 daa elvegrunn i Lågen og 10 daa anna areal. Med eiendommen følger strand- og fiskerett. Fiskeretten forvaltes gjennom Lågen Fiskeelv sone 1 SA. Fakta om eiendommen: Bruksnr. 3 er ikke kartfestet men ligger som en del av bnr. 2. Side 15 av 18

16 Sak 91/15 Det foreligger ikke oppdatert skogbruksplan på eiendommen. Imidlertid foreligger begrenset bestandsinformasjon fra siste områdetakst. Arealet på oppsiden av Hundervegen er skog i hovedsak på høg bonitet. Alder på skogen er ca. 40 år. Arealet utenfor E6 ble avvirket for et par år tilbake. Den avtalte kjøpesum er kr ,-. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurdering: Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer om hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes i konsesjonssaker. Etter rundskrivene M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, M-3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn ved vurdering av prisen på landbrukseiendommer og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for vurdering av jord- og skogarealer. Iht. rundskriv M-3/2002 skal fullstendige verdiberegninger bare utføres i konsesjonssaker hvor det er tvil om den avtalte kjøpesum er i samsvar med konsesjonsloven 9, nr. 1. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen, kan vurderingen av prisspørsmålet synliggjøres i saksutredningen på en enklere og mindre arbeidskrevende måte enn en fullstendig verdiberegning. Det foreligger verken verditakst eller skogbruksplan for eiendommen. Prisvurderingen må derfor baseres på erfaringstall, erfaring fra tidligere saker og faglig skjønn. Side 16 av 18

17 Sak 91/15 Størst verdi på denne eiendommen er har arealene med påstående skog. En legger til grunn at alderen på skogbestandene opp for Hundervegen er om lag 40 år. Boniteten er stort sett G-14. På denne boniteten i lavereliggende strøk antas at hogstmodenhetsalder inntreffer allerede etter år. Det er lavere hogstmodenhetsalder enn hva som tidligere har vært ansett som riktig overgang til hogstklasse 5. Kulturskog hvor det har vært brukt foredlet plantemateriale medfører at skogen blir tidligere hogstmoden enn før. Dessuten øker risikoen for råte jo eldre skogen blir. I prisvurderingen tas det derfor som utgangspunkt at skogen avvirkes om 30 år. For 2014 ble gjennomsnittlig oppnådd tømmerpris i Øyer kommune kr 324 kr/kbm. For sagtømmer og massevirke hhv. kr 449 og 209. I tillegg kommer etterbetalinger, kvantumstillegg m.m. I 2014 var det gode priser på sagtømmer men lave massevirkepriser. Gjennomsnittlig oppnådd tømmerpris avviker derfor lite fra tidligere år. I prisvurderingen benyttes en sortimentsfordeling på 65/35 sagtømmer og massevirke som gir en snitt tømmerpris på kr 365/kbm. Det er kort avstand til bilveg og med høy tetthet settes driftsprisen settes til kr 110/kbm. Dette gir en rotnetto på kr 255 kr/kbm. Videre avsettes 15% av brutto tømmerinntekt til skogfond. Det forutsettes tilsvarende omløpstid og pris- og kvalitetsforutsetninger på neste omløp. Størst usikkerhet knyttes til stående kubikkmasse pr daa. Erfaringsvis vil kultiverte plantefelt få høy tetthet og god stammeform som igjen gir stort volum pr daa. Ut fra nyere erfaringer fra hogst av plantefelt settes nyttbart tømmervolum til 40 kbm/daa. Arealer som er avvirket og tilplantet verdsettes til kr 1.000/daa på de boniteter som gjelder i dette tilfellet. Arealet er ca. 14 daa som gir verdi kr Sør-Bygda jaktforening har varierende årlig utbytte pr daa. Median ligger på 3 kr/daa. Det er ca. 89 daa som inngår i arealgrunnlaget. Lågen Fiskeelv sone 1 SA utbetaler årlig utbytte pr andel. Dette utgjør om lag 1 kr pr løpemeter strandlinje. Målt på kart utgjør strandlinja til denne delen av eiendommen ca. 260 meter. Dette gir følgende verdiberegning: Venteverdi av yngre produksjonsskog: ,6 daa*40kbm/daa*255kr/kbm*0,3083 -skogfondavsetning (66,6*40*365*0,15*0,3083) Neddiskontert venteverdi av neste omløp: ,6 daa*40kbm/daa*255kr/kbm*0,0642*0,3083 Skogarealer som er avvirket og tilplantet: 14 daa*1.000 kr/daa Verdi av jaktinntekter: (89 daa * 3 kr/daa)/0, Verdi av fiskerett: (260 løpemeter strand*1 kr/meter)0, Sum verdikomponenter Side 17 av 18

18 Sak 91/15 Bruksverdiberegningen ut fra de satte forutsetninger avviker fra kjøpesummen med ca. kr Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen kan aksepteres. Driftsmessig løsning: Arealene som erverves ligger som naboteig til skog som Andersgård har fra før. Den driftsmessige løsningen vurderes derfor å være god. Øvrige momenter: Gina Andersgård driver gardsbruk med skog fra før og vurderes å være tilfredsstillende skikket til å erverve denne skogteigen. Ervervet ivaretar også hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. For kulturlandskapet vil ervervet ikke ha noen vesentlig betydning. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2 innvilges konsesjon til Gina Andersgård for erverv av eiendommen g/bnr 7/2,3 og 8 i Øyer kommune for å legge dette som tilleggsareal til eiendommen Fossegarden g/bnr 7/1. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 52/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2 innvilges konsesjon til Gina Andersgård for erverv av eiendommen g/bnr 7/2,3 og 8 i Øyer kommune for å legge dette som tilleggsareal til eiendommen Fossegarden g/bnr 7/1. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Side 18 av 18