Balansert boligkvalitetsprogram (BBK) - mål og status Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør Områdeutvikling

Transkript

1 Balansert boligkvalitetsprogram (BBK) - mål og status Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør Områdeutvikling

2 Boligsosiale hensyn i kommunal planlegging Oslos store byutviklingsoppgave: å sørge for nok boliger og redusere de sosiale ulikhetene i byen. Behov for å skaffe flere rimelige(re) boliger på kort tid. Neue Hamburger Terrassen LAN arkitekter

3 Balansert boligkvalitetsprogram (BBK) Utgangspunkt: Ulike regelverk og krav fra offentlige myndigheter kan hindre oppføring av rimelige, kompakte boliger med god bokvalitet BBK er et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Oslo kommune, oppstart i 2016, ny oppstart i 2018 Samordnet dialog spille på lag Svartlamon, Trondheim Brendeland & Kristoffersen arkitekter

4 Bakgrunn, hensikt og føringer Utvikle variasjon i boligstørrelser, bygningstypologi, nye boformer, f.eks. kollektive boformer. Redusert boligstørrelse ved kompenserende kvaliteter og fellesarealer. Illustrasjon fra «Kompaktboliger - Policy for kvalitet i små boliger» Avklare hvilke krav i TEK/planer/normer/grunnlån skal opprettholdes og hvilke som kan fravikes ved kompenserende tiltak. Prøve ut mekanismer som bidrar til boligsosial måloppnåelse.

5 Retningslinjer sikring av kvaliteter

6 Merverdi på flere nivåer Enklere og mer forutsigbar plan- og byggesaksbehandling. I dialog med utbygger, fagkyndige og tiltakshavere kan kommunen i saksbehandlingen balansere ulike kvaliteter i prosjektet. Illustrasjon fra «Kompaktboliger Policy for kvalitet i små boliger» Bedre samhandling internt i kommunen og med Husbanken. Enklere å forstå prosessene for eksterne aktører/utbyggere. Større fokus på kvalitet i det enkelte prosjekt og sammenhengen med kvaliteter i nærmiljøet. Tidlig avklaring om hvilke krav som er absolutte og hvilke krav det er mulig å balansere/avveie/kompensere, og hvordan dette kan gjøres.

7 Organisering Styringsgruppe: direktører fra Husbanken, Plan- og bygningsetaten og Byrådsavdelingene for Eldre, helse og arbeid + Byutvikling Prosjektleder PBE Medvirkning: utbyggere, arkitekter, etater og andre fagpersoner Arbeidsgruppe: Husbanken, Velferdsetaten, Boligbygg, bydel Nordstrand og Bjerke, byrådsavdeling for Byutvikling og Plan- og bygningsetaten

8 Pilotprogram 3 5 pilotprosjekter Pilotene utforsker ulike problemstillinger Det skal utarbeides et program som følger hvert pilotprosjekt, ev. med verksted To pilotprosjekter i 2016: (Karihaugveien 22 - reguleringsplan) og (Hauskvartalet - byggesak) Nye pilotprosjekter i 2019? Veileder Første versjon av veilederen er under ferdigstilling og skal være klar 1. halvår Veilederen skal brukes i pilotprogrammet og justeres underveis etter erfaringer fra pilotprosjektene. Veilederen skal ha fokus på fysiske løsninger og hvordan ulike boligkvaliteter kan balanseres/avveies, ev. kompenseres. Hjelp/inspirasjon til å finne gode løsninger, hvordan ulike kvaliteter vektes og hvilke normer og regler som kan fravikes.

9 Sluttprodukt- endelig veileder i 2022 Veileder: Beskrivelse av formelle krav Fremgangsmåte for for ulike typer prosjekter (nybygg, eksisterende bygningsmasse) Verktøy for å balansere ulike kvalitetselementer, vurdere boligprosjektet og nærmiljøet Hvilke fysiske og sosiale kvaliteter som ivaretar boligsosiale hensyn Eksempel på et balansert boligkvalitetsprogram for pilotprosjekt. Eksempelsamling med fysiske løsninger til inspirasjon

10 Kriterier for pilotprosjektene Grunnlån med boligsosial begrunnelse fra Husbanken på bakgrunn av ett eller flere av disse kriteriene: Oppføring av nye nøkterne boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø Oppgradering av eksisterende boliger og ombygging av annen bygningsmasse til boliger. Kjøp av utleieboliger til boligsosiale formål. I tillegg bør prosjektene: Utfordre Husbankens regelverk og/eller Oslo kommunes rammer Ha motstridende krav og prosedyrer fra Husbanken og Oslo kommune. Prosjektet må være realiserbart = formelt og praktisk gjennomførbart. Være spredt plassert i byen. Ha ulik størrelse og kompleksitet. Omfatte både nybygg og rehabiliteringsprosjekter/eksisterende bygg Ha variasjon i type bygg eller brukergrupper, eks. ordinære utleieboliger, boliger for eldre (Omsorg+ ), studentboliger, flyktningeboliger m.fl. Ha nyskapende, utprøvende løsninger (fysiske svar på politikkfeltet).

11 Medvirkning og innspill til arbeidet 2 verksteder og 1 seminar i 2016 med utbyggere, arkitekter, etater og andre fagpersoner. Faglige innlegg, gruppearbeid og diskusjon. «Samtale rundt bordet»: Hva er boliger med god boligsosial profil, hvilke kvaliteter har disse prosjektene og hvordan kan vi møte behovet for rimelige utleieboliger med god kvalitet?

12 Medvirkning og innspill noen erfaringer Mange trenger eller vil ha nytte av fellesarealer og plasseringen av disse er viktig. Nærmiljøet er viktig og prosjektet kan gi noe tilbake til området og benytte seg av områdets kvaliteter. Sosialt liv kan ikke planlegges, men god bolig- og byplanlegging kan legge til rette, bl.a. ved å etablere møtesteder Bomiljø er både fysisk og sosialt: Fysiologiske behov + sikkerhetsbehov + psykologiske behov Variert boligstruktur (størrelser, eieformer, boligtyper) = Variert befolkningsstruktur Forutsigbarhet i saksbehandlingen er viktig. Avklare behovet - i området, i bydelen Herlighetsverdier og bokvalitet må prioriteres, som utsikt, fasiliteter osv.

13 Fremdrift Oderberger strasse 56, selvbyggergruppe + BARARCHITECTEN : Verksted # : Verksted # : Verksted/seminar #3 Høsten 2018: Gjenstart Ny prosjektleder 1.halvår 2019: Første versjon av veileder Pilotprogram med nye pilotprosjekter 3-5 år: Pilotprogrammet gjennomføres og henter erfaringer til endelig veileder. 2022: Veileder revideres og utgis.

14 Alternative og fremtidsrettede boformer Oderberger strasse 56, selvbyggergruppe + BARARCHITECTEN Fellesarealer i form av kjøkken, bibliotek, etc. For å kunne bygge mer effektivt ser vi på alternative boformer og balanserende kvaliteter med fellesarealer ute og inne.

15 Ritterstrasse 50 i Berlin ved Arkitekt Ifau, Jesko Fezer og Heide & Von Beckerath har balkonger/svalgang som fellesrom og stort fellesrom i nedsunket førsteetasje, også åpent for andre i nabolaget.

16 Pilotprosjekt for boliger med delte funksjoner, Grønneviksøren, Bergen Lala Tøyen AS/Kåmmån AS er et konkurranseutkast til Europan 13 i Bergen. Gjennom boligprosjektet går en offentlig gate, med ulike fellesfunksjoner og andre utadrettede funksjoner, som felles kino og bydelsbarnehage. Uteoppholdsarealer er knyttet til fellesfunksjoner inne, som felles kjøkken, drivhus og lekerom.

17 Østerrikske Sargfabrik - BKK-3 Architekten med fellesarealer, blant annet en frodig takhage, og får ekstra inntekter ved å leie ut spaanlegget.

18 Lange Eng Collective Living København ved Dorte Mandrup arkitekter har fellesarealer både inne og ute og 54 eierboliger med fleksible planløsninger for å tilpasse boligen om livssituasjonen endrer seg.

19 KraftWerk (Zurich) ved Adrian Streich Architekten AG har 26 enheter med forskjellige størrelser og konsept, kontor- og atelierrom, en stor fellesareal i 1. etasje med et treningsrom på taket.

20 Borettslaget Friis gate 6 i Oslo: leiligheter med fellesrom i bygård Til sammen 27 leiligheter og ca. 400 m² fellesrom: 1. etasje: Inngangsrom, forsamlingslokale/spiserom med kjøkken, uteleierom og trimrom. Kjeller med sykkelbod, verkstedlokaler og andre fellesrom (bordtennis, badstue, fellesvaskeri, m.m.). Leiligheter i 2-4 etasje med hybel/gjesterom, Storstue, Felleskjøkken. 5, kontor, trimrom, systue, lekerom, møterom/tv-stue og felles takterrasse.

21 Førstehjemsboliger på Furuset ved Haugen/Zohar Arkitekter er kompakte, klimavennlige boliger, for unge i etableringsfasen, med sjenerøse og varierte uterom/ møteplasser som inviterer til sosialt felleskap. Bygningenes plassering på eiendommen skaper en stor, felles hage for ulike aktiviteter og dyrking av spiselige vekster.

22 Karihaugveien 22 ved Selvaag Realkapital og Arcasa arkitekterreguleringsplan med nybygging av boliger m.m.

23 Gaining by Sharing - pilotprosjektet Vindmøllebakken i Stavanger ved Helen & Hard arkitekter og Kruse Smith Eiendom

24

25 Profesjonelle støtte Selv-styrt deltagelse Den tredje boligsektor Kritisk lav helse og/eller økonomisk kapital Stor sosial og økonomisk kapital 100% kommunal e-boliger 100% markedsdrevet boliger problemer mindre behov for støtte Aktiv kommunal boligpolitisk styring Tredje bolig sektor / Bolig til overkommelig priser Boligsosiale løsninger Kommunale leiligheter / boligsosiale leiligheter Kommunale boligpolitikk med sosiale mål Sosial boligpolitikk Inkluderende boligpolitikk

26 Eksempler på fysiske kvaliteter Fleksible enheter som kan tilpasses ulike livsfaser og behov.

27

28

29

30 Mål og resultat Stimulere til rimelige boliger med god kvalitet Utvikle verktøy og metoder Formidle gode eksempler/forbilder Stimulere til utvikling av nye boformer Bidra inn i Oslo kommunes arbeid med den tredje boligsektor Verdien av et beboermangfold