Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.

Transkript

1 1984

2 1984

3 Utgangspunkt Boligvekstutvalget Skulle fremme kortsiktige og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet Det er samtidig en erkjennelse om at Boligbygging er en essensiell del av byutviklingen, og ma derfor skje med kvalitet. strekker det litt lenger essensiell del av samfunnsutviklingen og den ønskede livskvaliteten. Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle. Utgangspunkt 2: Behov for en breiere boligdiskusjon med fokus på brukeren ikke bare antall Målsettingen: Å skape de byene og det samfunnet vi ønsker oss. Dette er noe vi faktisk velger...

4 Kvalitet Nytekning og utprøving Prosess

5 Kvalitet Illustration by Superunion

6 Kvalitet Kvalitet: Kvalitet: Kvalitet: Kommunen (både administrativt og politisk nivå) Utbyggeren Konsulenten

7 Organisering av prosjektet

8 Eksempel Variert tilbud / flerfunksjonalitet - Nødvendig kompleksitet - Tilbud for mange - Aktiviserende tilbud i 1.etasje Uteoppholdsareal - Godt med parker og grønt struktur i avstemt størrelse - Godt med lys og luft i de offentlige og de halvprivate rommene - God dimensjon på bakgårder - Gode møtesteder, formelle og uformelle Mangfold - Finmasket struktur - Beboere, sammensatt Offentlig / privat - Hierarki av offentlig og private rom m/gode overganger mellom disse Beliggenhet - Sentrum, nært alt Tetthet - Kritisk masse (nok antall mennesker for den aktiviteten det er tilrettelagt for) Differensierte kvaliteter - Beliggenhet og forutsetninger Tilgjengelighet / kommunikasjon prosjekt

9 Hvordan ivareta kvalitet? Hva bør bestemmes på hvilket nivå (plan, prosjekt og bolig) av hvem? Prioriteringer

10 Hvordan ivareta kvalitet?? Prioriteringer

11 Hvordan ivareta kvalitet? Det tillates prosjektspesifikke bestemmelser som avviker fra KP dersom prosjektet er gjennomarbeidet og gir gode løsninger mht. støy i et totalperspektiv og hvor avbøtende tiltak igjen som tidligere blir et virkemiddel for a sikre gode bokvalitet.? Prioriteringer

12 Villa Schreiner Sverre Fehn

13 Sheats-Goldstein Residence By John Lautner

14 Nytekning / uttesting / utprøving Meglerne og boligprodusentene har god oversikt over markedet og vet hva boligkjøperne vil ha. De vet at du ønsker deg et kjøkken med glatte overflater, at mennesker mellom ønsker seg leilighet med 2 soverom, de ønsker seg tradisjonell stil på både hus og leiligheter, energieffektivitet selger ikke, at de fleste har

15 2015

16 2015

17 Hvem skal bo? Hvem er den fremtidige beboeren? Hvem er den fremtidige boligkjøperen? Utvalget anbefaler at kommunen vurderer muligheten for a opprette et program for uttesting av nye boligtyper tilpasset nye boformer, inkludert selvbyggerprosjekter, og varierte boligprisniva er, pa kommunale tomter.

18 Hvorfor trenger vi nytekning og innovasjon? Antallet vanskeligstilte i boligmarkedet har økt betraktelig de siste årene - vi skaper ikke lenger et samfunn som inkluderer alle Vi blir flere eldre og må bo hjemme lenger Demografien endrer seg. Akkurat nå er det kanskje behov for flere mindre boliger, men hva er tilfelle i 2030? Generalitet og fleksibilitet? Boligene blir dyrere og dyrere. Hvordan skal vi ivareta og videreutvikle den mangfoldige, varierte og sammensatte byen? Bærekraftbegrepet er i utvikling. Hvordan kan boligene bidra? Arealeffektivitet, energismarte løsninger, robusthet? Helse og spesielt folkehelse er i fokus. Hvordan kan boligen bidra? Teknologisk utvikling. Dette er i liten grad integrert og utnyttet i dagens boliger og boligproduksjon Mobiliteten blir viktigere i tiden fremover og stiller krav til beliggenhet, utforming og tilrettelagte løsninger. Ressursbruk i form av deling av areal og tjenester og teknologi som muliggjør nye konsepter. Nye og endrede preferanser og behov..bare for å nevne noen.

19 Nytekning og innovasjon Utfordringen er kompleks, men fokuset bør være på hvordan vi skal stimulere til nytekning og innovasjon. Kan vi tenke nytt i forhold til: hvordan boliger skal anskaffes / bestilles, nye eierskapsmodeller (eie/leie), hvordan samarbeidet mellom privat og offentlig skal være, hvordan prosessene omkring bygging av boliger bør foregå, hvordan ombygging av eksisterende skal foregå, hvilken type medvirkning vi skal ha Hva er mulighetsrommet? Det er nødvendig å involvere hele verdikjeden i forhold til å tenke nytt sammen ikke bare dagens institusjon

20 Utprøving Vindmøllebakken Gaining by sharing, Helen & Hard arkitekter Baugruppen: privatpersoner som går sammen og bygger rimelige leiligheter Svartlamoen Boligstiftelse

21 Fra rapporten: Boligønsker, boligbehov, boligbetalingsevne og markedsabsorbsjonsevne er noen begreper som benyttes i boligdebatten. Bransjen og myndighetene bør utvikle et felles begrepsapparat for prognostisering av fremtidig boligproduksjon og status for regulering, tillatelser og gjennomføring av boligproduksjonen Det er foreslått utviklingen av et boligprogram for Oslo kommune En systematisk satsing pa boligbygging gjennom et boligprogram gir grunnlag ba de for strategiske og politiske drøftelser i byra d og bystyre, for oppfølging hos utbyggerne, i aktuelle etater og virksomheter i kommunen, og for dialog mellom kommunen og utbyggersiden. Over tid vil det gi grunnlag for a høste erfaringer med ulike virkemidler, for læring og tilpasning, og for bedre ma loppna else.

22 Utprøving iterative prosesser Hvordan skal vi gå frem for å skaffe oss mer kunnskap omkring den fremtidige beboeren? Kunnskap omkring den fremtidige boligkjøperen vil være usikker. Dess lenger frem i tid dess mer usikker. Dette vil derfor være en flytende bestilling og kreve at kunnskapsunderlaget kontinuerlig oppdateres. Aktørene som legger kunnskapen til grunn vil måtte agere kontinuerlig. Dette fordrer at den enkelte aktøren i tillegg har en fleksibel struktur og kunne treffe kontinuerlige beslutninger.

23 Scenario og fremskrivning Håndtere usikkerhet og den iboende kompleksiteten i tematikken for å kunne respondere. Vanlig for slikt type arbeid er å jobbe med scenarier basert på megatrender. Ting vi vet med ganske stor sikkerhet legges inn i tillegg til andre utviklingstrekk. Vanlig med 3-4, vil det være viktig å se på hva som er felles for de ulike. Denne felles informasjonen danner kunnskapsbasen og regnes som sikker kunnskap. Ulike strategier på ulike nivå for å fremskaffe interessant og nødvendig kunnskap: Danne nettverk for utvikling og utveksling av kunnskap. Ha en løpende dialog mellom ulike aktører i markedet. Utarbeide scenarier basert på megatrender og utviklingstrekk Danne tenketank for fremtidig bo- og boligmarked for å kunne tenke nye tanker omkring nye og eksiterende utfordringer.

24 Medvirkning Text w/ Alfredo Brillembourg

25

26

27