FOLKEHELSA, BOLIGEN OG DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET

Transkript

1 FOLKEHELSA, BOLIGEN OG DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET Av Gunnar Ridderström, Ci3plan, Utgave pr 28. mai 2017 P E O P L E M A K E C I T I E S

2 Victor bygger en bro av Jan Lööf

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 FORHOLDET MELLOM BOLIGEN OG BEBOERNE ER DYNAMISK Behovene knylet 3l boligen endrer seg med livssituasjon, alder, økonomi, arbeidssituasjon og helse

25 OMGIVELSENE LEGGER PREMISSENE FOR HVORDAN BOLIGEN KAN BRUKES Omgivelsene er en integrert del av bosituasjonen belastende omgivelser har konsekvenser

26 BOLIGEN ER AVANSERT TEKNOLOGI En bolig trenger kon3nuerlig vedlikehold og endringer for å fungere det krever kunnskap, kompetanse, 3d og penger!

27 PÅVIRKNINGEN PÅ HELSA ER KOMPLEKS Det er mange faktorer som avgjør hvordan beboernes helse blir boligen legger premisser for mange av dem

28 Fysisk helse Mental helse Sosial helse 3 DIMENSJONER AV HELSA Boligen og omgivelsene påvirker både den fysiske, mentale og sosiale helsa

29 BOLIGEN OG HELSA Det er ikke en direkte sammenheng mellom det vi bekymrer oss for, oppsøker lege for, og det vi blir syke av

30 STRATEGIEN FOR BEDRE HELSE ER TODELT Lov og forskriver seler minimums-standarder, og skal beskyle mot skade og sykdom - planleggingen må fremme helsa

31 PÅVIRKINING PÅ FOLKEHELSEN Sammenhengen mellom de fysiske og sosiale omgivelsene er mange og komplekse

32 VÅRE FYSISKE, PSYKISKE OG SOSIALE BEHOV Hvis ikke våre grunnleggende behov er 3lfredss3lt vil mange av de 3lbudene samfunnet kan gi oss være irrelevante

33 DEN FYSISKE HELSA - BOLIGHYGIENEN Den klassiske bolighygienen ivaretar hensynet 3l den fysiske helsa støy, luvkvalitet, fukt, radon m.m. Foto: Oslo byarkiv

34 HYPOTESER OM SAMMENHENGER Forholdet mellom boligen er både direkte og indirekte og vil variere over 3d barn er mer utsal enn voksne! Fra NIBR-rapport 2014:16 Bolig og folkehelse Hva er sammenhengen?

35 DEN MENTAL HELSA Trivsel er den mentale helsas posi3ve dimensjon som går utover fravær av psykiske plager

36 Å MØTES ER BRA FOR DEN SOSIALE HELSA Steder å møtes- for å pleie eksisterende sosiale forbindelser eller knyle nye har en posi3v effekt på helsa

37 Bonding Linking Bridging SOSIALE PROSESSER ER VIKTIGE FOR HELSA Hvordan omgivelsene uaormes og hvordan medvirkning fra de berørte skjer kan bygge opp eller bryte ned sosiale strukturer

38 ENDRINGER ER EN TRUSSEL OG EN MULIGHET Avhengig av hvordan beboerne involveres kan endringer bli en trussel mot eller en mulighet for etablering av sosiale bånd

39 SAMFUNNS- ENDRINGER OG BETYDNINGEN FOR BOLIG- PLANLEGGINGEN Endringer i befolkningen fører 3l endrede behov for type og lokalisering av boliger Anna Dziubinska/Unsplash

40 ENDRET BEFOLKNING = ENDREDE BEHOV FOR BOLIGER Både alder, økonomi, sosiale forhold, miljømessige endringer, helse3lstand m.m. påvirker boligbehovet Befolkningsfremskriving pr kommune (2016) 3l 2040 fordelt på aldersgrupper - SSBs mmmm-alterna3v Voksne Eldre Barn og ungdom

41 PLANLEGGINGEN LEGGER (NOEN) RAMMER FOR DET LOKALE BOLIG- MARKEDET Det kommunale plansystemet legger rammene men sjeldent premissene for byggingen av boliger i kommunen Plan- og bygningsloven - kap 3, 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Folkehelseloven - Formålet Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

42 OVENFRA OG NED DET KOMMUNALE PLAN- SYSTEMET Plansystemet gir muligheter men også begrensninger for hvordan kommunen kan håndtere uaordringene. Det er behov for både kompetanse, ressurser og krea3vitet for å løse oppgavene. NEDENFRA OG OPP

43 PROSJEKT- BASERT BYUTVIKLING DrivkraVen i dagens byutvikling er de private eiendomsutviklernes utvikling av prosjekter for økonomisk fortjeneste.

44 DET ER ET SYMBIOTISK FORHOLD MELLOM PLAN OG PROSJEKT Hvis ikke planene legger 3l rele for at de private utbyggerne tjener penger stopper utbyggingen av boliger (og andre funksjoner) opp

45 GRUPPE- OPPGAVER 3 oppgaver 15 min + 10 min + 20 min. Oppsummering i plenum 3l slul.

46 GRUPPE- OPPGAVE 1 Definer hoveduaordringene (2-3 temaer) knylet 3l boligplanlegging og helse i din kommune. Noter de 2-3 vik3gste uaordringene på et flipover-ark 1. Tenk noen minuler på egenhånd 2. Noter ned alle innspill uten å diskutere (for mye) noter dem på et flipover-ark 3. Diskuter dere frem 3l de to-tre vik3gste temaene Tid: 15 minuler

47 GRUPPE- OPPGAVE 2 List opp de 2-3 vik3gste faktorene eller virkemidlene som skal 3l for å møte uaordringene dere har prioritert i oppgave 1 1. Tenk noen minuler på egenhånd og skriv ned forslag på post-it-lapper 2. Heng opp lappene og jern dubleler Tid: 10 minuler

48 GRUPPE- OPPGAVE 3 Plasser faktorene/virkemidlene i plansystemet og aktør på utlevert oversikt over produksjonsprosessen - fra planlegging 3l ferdige boliger Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner (f.eks. Boligplan) Kommuneplanens arealdel Kommunen Områdeplaner Reguleringsplaner Byggesøknad Bygging Formidling/ salg av boligene Eiendomsutviklere Utbyggere Beboere Tid: 20 minuler

49 P E O P L E M A K E C I T I E S