Å gå over brennende bruer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å gå over brennende bruer"

Transkript

1 Å gå over brennende bruer En kvalitativ studie av barnevernungdommers overgang til en selvstendig tilværelse Jan Storø Hovedoppgave i sosialt arbeid Hovedfagstudiet ved Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet i Trondheim

2 1 Å gå over brennende bruer En kvalitativ studie av barnevernungdommers overgang til en selvstendig tilværelse Jan Storø 2005 Hovedoppgave i sosialt arbeid Hovedfagstudiet ved Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet i Trondheim

3 2 Forord Som for så mange hovedoppgaver, ligger det en blanding av glede og frustrasjon også bak denne. Når den nå foreligger er det vel mest av det første som fyller meg, men jeg skal ikke legge skjul på at veien hit har vært lang og kronglete. I dette forordet vil jeg takke de som har vært til hjelp og støtte underveis. Først og fremst skal min veileder, Mona Sandbæk, ha stor takk for klokskap og tålmodighet. Jeg har også hatt god bruk for den smittende optimismen som hun er en tydelig representant for. Kombinert med hennes evne til å bringe realisme inn i arbeidsprosessen, framtrer bildet av en svært god veileder og samarbeidspartner. Dernest er det selvsagt helt nødvendig å trekke fram mine informanter. De har vist fram sine liv og sine refleksjoner på en sjenerøs måte. Uten dem hadde jeg ikke kunnet arbeide med dette stoffet. En stor takk. Jeg har også hatt god hjelp og støtte fra en del mennesker i hovedfagsmiljøet som på ulike måter har bidratt; gjennom diskusjoner, fester og en annen utveksling av frustrasjoner og gleder om det vi holdt på med en periode av våre liv. Det er først og fremst Inrid-Hanne Brænne, Kari Bårdseth, Roar Møller, John Lundstøl og Per Nerdum. Men også mange andre som man traff mer i forbifarten. Elisabeth Fransson har fulgt prosessen gjennom noen år og hun har lest og kommentert. Diskusjonene med henne har vært svært verdifulle. Jeg takker også for samarbeidet underveis og ser fram til hennes studie (Fransson 2005). Nå håper jeg at jeg igjen skal kunne bruke mer tid på familie og venner (jeg håper dere ikke glemt at jeg er her?), etter å ha låst meg inn på arbeidsrommet over lengre tid. Jeg beklager at jeg ble borte, men jeg tror det alt i alt var en god ting at jeg gjorde dette. Jeg håper iallfall at leserne vil få nytte av dette arbeidet. Moss Jan Storø

4 3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 5 Kapittel Innledning... 9 Overgang som tema... 9 Begreper Problemstilling Oppgavens struktur Kapittel Teoretiske perspektiver på ungdom Innledning Overgang er bevegelse Medborgerskapet som ungdomstidens mål? Forståelser av ungdom Fristilling Utviklingspsykologiske perspektiver Bevegelse fra ungdom til voksen Kapittel Avslutning og overgang Innledning Utflyttingsmønstre Å slutte å være klient i barnevernet Å avslutte sosialt arbeid Å flytte fra institusjonen Begreper om avslutning og oppfølging Ungdommene i barnevernet og overgangen Hvordan gikk det med barnevernets barn? Overgangen belyst i internasjonal forskning Individ og kontekst Flyttingen Det selvstendige livet Den unges familie Ettervern Overføringsverdi Kapittel Metode Innledning Pasientsentrert undersøkelse Valg av metode Valg av intervjuform Bruk av spørreskjema Utvalg Utvalgsprosedyre Intervjuguide og spørreskjema Gjennomføring av intervjuene Bearbeiding av data Etikk Validitet... 58

5 4 Reliabilitet Kapittel Resultater Innledning Informantenes situasjon på intervjutidspunktet - og deres vurdering av den Flyttingene Positive og negative flyttinger De faktiske hendelsene Hvordan beskrev informantene overgangen? Var flyttingene planlagt og forberedt? Informantenes beskrivelser av den første tiden på egen hånd Materielle forhold Kvaliteter ved relasjoner Relasjonene til omsorgspersonene i fosterhjem og institusjon Relasjonene til saksbehandler i barneverntjenesten Relasjonene til foreldre og familie Relasjonene til venner og andre Støtte relasjonenes handlingselement Forpliktelse Støttende og ikke støttende dialoger Timing Ettervern Manglende støtte fra foreldrene Hva skilte de positive flyttingene fra de negative? Framtid Avslutning Kapittel Drøfting Brennende bruer Mulighet og risiko Todeling Støtte - og fravær av støtte Forholdet mellom gamle og nye relasjonelle kontakter Å slutte å være klient Mulighetsskapende kvalifisering Overgangens dynamikk Hva er flytting? Overgang eller brudd? Bevegelse Forankring og frigjøring sentrale elementer i selvstendighetskonstruksjonen Fra ungdom til voksen Begynnelseselementer Strategier for selvstendighetskonstruksjon Privat versus offentlig prosjekt Å ta i bruk kunnskap Virksomme fortellinger Avslutning Litteratur Appendix

6 5 Sammendrag Jeg har skrevet denne oppgaven fordi jeg gjennom flere år har interessert meg for overgangen fra å bo i fosterhjem eller barneverninstitusjon til det selvstendige livet. Denne overgangen sees ulikt av de voksne og de unge selv. Mitt prosjekt har vært å finne fram til de unges egen fortelling om overgangen. Jeg har formulert denne problemstillingen for oppgaven: På hvilke måter beskriver et utvalg unge voksne som har vært under barneverntiltak som ungdom, sin egen overgang til en selvstendig tilværelse? Jeg valgte et kvalitativt design for studien og brukte en semistrukturert intervjuform som ble supplert med bruk av spørreskjema. Jeg valgte å intervjue åtte unge som hadde denne erfaringen og som kunne fortelle om sin overgang. Utvalget ble framskaffet via en strategisk utvalgsmetode der jeg ba ansatte i fylkesbarnevernet hjelpe meg å skaffe informanter som tilfredstilte en del forhåndsdefinerte krav. I min analyse av resultatene fant jeg at de fleste informantene klarte seg rimelig bra. De fleste av dem hadde erfart positive flyttinger, mens et mindretall kunne fortelle om en negativ flytting. Informantene kunne fortelle om en vanskelig, i betydningen utfordrende, overgang til en selvstendig tilværelse. Tilgang på god voksenstøtte var det viktigste enkeltelementet som skilte de positive fra de negative flyttingene. Alle hadde opplevd at flyttingen var planlagt og forberedt, men for to av informantene var dette likevel ikke nok til at den forløp som planlagt. De flyttet i konflikt med de voksne. Deres overgang synes mer risikofylt enn de andres. De unge la stor vekt på relasjonene til omsorgspersonene som kilde til støtte. De la dessuten vekt på engasjement fra de voksne. De som hadde en relasjon til èn særlig voksen der den voksne engasjerte seg over tid, hadde de mest positive fortellingene å fortelle. Det var i stor grad omsorgspersonene i fosterhjem og institusjon som ble trukket fram, i mindre grad foreldrene. De unge pekte også på viktigheten av nye relasjoner til venner og ny familie.

7 6 Det viste seg at det ikke var lett å definere ett flyttetidspunkt for disse unge. Overgangen ble beskrevet som en kompleks prosess der det ikke var gitt hvilke faser som fulgte hverandre. I drøftingsdelen har jeg sett på overgangen i lys av begrepene mulighet og risiko. Mulighetene er knyttet til god tilgang på støtte og forankring og ferdig forhandlet løsrivning, mens risiko kan knyttes til fravær av disse forholdene med det resultat at den unge til en viss grad hindres i å gå videre mot selvstendighet. Jeg har videre drøftet det forholdet at de unge både etterspurte støtte og søkte frihet. Jeg har identifisert ungdommens eget strev og de elementene av begynnelse som ligger i overgangen. Jeg har også sett på forskjellen mellom de langsomme overgangene til de fleste av de unge og de raske bruddene som mindretallet beskrev. De siste har jeg betraktet som et forsøk på å ta regi i en vanskelig situasjon. Jeg hevder at de ungdommene som tar beslutningen om å styre sitt eget liv, her kalt den fjerde beslutningen, og som finner fram til en virksom historie om seg selv, har større mulighet til å klare seg godt i den selvstendige tilværelsen.

8 7 Excerpt I have written this thesis after having taken interest in the transition from living in a foster home or an institution to independent living over several years. This transition is viewed differently by the adults and the young people themselves. I have aimed to seek the young peoples` own story about the transition. I have formulated this research question for the thesis: In which ways does a population of young adults, formerly placed in child welfare as young people, describe their own transition to independent life? I chose a qualitative design for the study and used a semi structured interview supplied by a questionnaire. I chose to interview eight young adults with the experience in question that could tell about their transition. The population was selected by a strategic method where I asked workers in child welfare to assist me in finding informants that fullfilled my described demands. In my analysis I found that most of the informants cope reasonably well. Most of them had experienced positive moves, but a minority told about a negative move. The informants told about a difficult, in the meaning challenging, transition to independent life. Access to good support from adults was the most important single element dividing the positive from the negative moves. All the informants had experienced that the move was planned and prepared, but for two of them this was not enough to secure that it went on as planned. They moved in conflict with the adults. Their transition seemed to be more risky than the transition of the others. The young people put much weight to the relations to the carers as source for support. They also put weight to engagement from the adults. Those who had a relation to one specific adult where that particular adult engaged over an amount of time told the most positive stories. It was mostly the carers in the foster home or the institution that was mentioned, to a lesser

9 8 degree the parents. The young people also pointed to the importance of new relations to friends and new family. It was not an easy task to define one specific moment that could be identified as the time of movement. The transition was described as a complex process where the order of the different stages was not fixed. In the discussion I have looked at the transition in the light of possibility and risk. Possibility is connected to good access on support and foundation and fully negotiated severance, while risk can be connected to absence of these factors with the result that the young person to a certain extent is prohibited moving further to independence. Furthermore I have discussed the issue that the young people both asked for support and sought freedom. I have identified the young people s struggle, and the elements of beginning that is inherent in the transition. I have also looked at the difference between the slow transitions described by most of the young people, and the sudden breaks described by a minority. The last of these I have viewed as attempts to take control in a difficult situation. I suggest that the young people that take the decision to take control over their own life, here called the fourth decision, and who find an effective story about their selves, have better possibilities to manage in independent life.

10 9 Kapittel 1 Innledning Overgang som tema Denne oppgaven handler om å flytte til en selvstendig tilværelse fra et fosterhjem eller fra et opphold i barneverninstitusjon. Når ungdom under barnevernomsorg blir myndige, oppheves barnevernvedtaket og den unge forventes å klare seg selv. Som tittelen antyder har jeg lånt et bilde av å gå over en bro når jeg beskriver overgangen. Bildet av broen som et sted der overgangen, eller gangen over, utspiller seg, gir oss en arena for denne aktiviteten. Ved å oppsøke broen kan vi forhåpentligvis fange beskrivelser av hvordan de som går over den handler og tenker om disse handlingene. Og enda mer spesifikt: bildet av den brennende broen antyder at den overgangen disse ungdommene går gjennom ikke gir muligheter for retur. Den ene livsfasen er over, og den neste kan begynne. Hvorvidt ungdommene er i stand til å leve et selvstendig voksenliv uten å gjøre seg avhengig av hjelp fra storsamfunnet i form av økonomisk støtte eller ulike former for sosialt arbeid, avhenger sannsynligvis blant annet av det arbeidet som er lagt ned i den tiden da de befant seg i tiltakene. Men det avhenger kanskje også av hvordan overgangen skjer, og av hva slags oppfølgende tiltak de unge mottar i en overgangsfase. Dessuten - og kanskje viktigst - vil ulike personlige og kontekstuelle forhold som den unges historie, hans sosiale bakgrunn, motstandskraft, nettverksstøtte, skoleerfaringer og selvinstruksjon spille inn. I det hele tatt vil et stort spekter av både indre og ytre forhold være med å bestemme den unges nære og fjerne framtid. Jeg har interessert meg for denne overgangen gjennom flere år. Interessen er blitt aktualisert i møter med enkeltungdommer som tilsynelatende håndterer overgangen til sitt eget selvstendige liv på svært ulike måter. Jeg har spurt meg om overgangen har trekk ved seg som det går an å sammenfatte, slik at vi får kunnskap som kan komme framtidig praksis til nytte. Min yrkesmessige bakgrunn for denne kunnskapsinteressen er at jeg har arbeidet med ungdom i barneverninstitusjon i over 25 år. Jeg er utdannet barnevernpedagog. De siste sju åtte årene har jeg særlig rettet mitt faglige fokus mot ettervern for de eldste ungdommene i barnevernet. Dette har blant annet resultert i flere artikler (bl.a. Storø 1997, 1998, 1999a, 1999b), to bøker om forberedelse til flytting og ettervern (Storø 2001, Storø 2003), en kartleggingsstudie (Storø 2004) og til opprettelse og drift av et treårig fagutviklingsprosjekt; Prosjekt Ettervern ( ).

11 10 Disse ungdommenes overgang til en selvstendig tilværelse har ikke vært behandlet i særlig grad i norsk kunnskapsutvikling og forskning. Andre lands forskere har interessert seg mer for temaet, og jeg har benyttet meg av flere slike arbeider som bakgrunn for oppgaven. Jeg har særlig festet meg ved et funn som ble gjort i en amerikansk studie. Her fant forskeren at de unge og de barnevernarbeiderne som arbeidet med dem i overgangen, hadde svært ulike syn på sentrale spørsmål som ble aktualisert av den forestående overgangen (Iglehart 1994). Sosialarbeiderne mente at de unge ikke burde etterspørre hjelp i form av ettervern, de var redd for at ungdommene skulle gjøre seg avhengige av hjelpen. De unge selv derimot mente det var ansvarlig å be om hjelp på veien mot egen selvstendighet. Sosialarbeideres og deres klienters ulike forventninger til de posisjonene de to aktørene har, kan i følge Davis (1996) lede til en prematur avslutning av endringsarbeidet. Jeg spurte meg om vi som arbeider med disse ungdommene vet nok om deres overgang fra å være under omsorg til å leve et selvstendig liv, nok til at vi kan yte funksjonell hjelp. Og hva er egentlig funksjonell hjelp for disse ungdommene? Disse ungdommene går ikke bare gjennom overgangen fra ungdom til voksen. De avslutter også en klientkarriere. Denne dobbelte bevegelsen har fanget min interesse. Alle voksne har selv vært gjennom overgangen fra ungdom til voksen. De som er voksne har med andre ord generell kunnskap om den, kunnskap som de kan bruke når de skal bistå de unge i deres overgang. På den annen side er denne type erfaringskunnskap sterkt knyttet til kontekst og personlige forhold i livet til den som besitter den. Det er ikke gitt at den voksne barnevernarbeideren kan anvende sin egen oppveksthistorie for å forstå oppveksten til utsatt ungdom i neste generasjon. Men i en faglig kontekst er den voksnes erfaringskunnskap alene ikke tilstrekkelig, den må kompletteres med annen kunnskap. Teoretisk kunnskap om overgangen er en selvfølgelig del av barnevernarbeiderens kunnskapsarsenal. Den må i sin tur utfylles av konkret kunnskap om det samfunnet de unge vokser opp i og skal leve i som unge voksne. Kunnskap om boligmarked, arbeidsmarked, økonomiske forhold og annet er også svært relevant kunnskap i denne sammenhengen. Men hvis ungdommene selv og barnevernarbeiderne har så vidt ulike syn som Iglehart (1994) viste på sentrale spørsmål som aktualiseres i denne viktige fasen, er det ikke da behov for

12 11 undersøkelse av en fjerde kunnskapskilde? Utløser ikke dette et behov for å fokusere på de unges egen fortelling om hva som foregår mens de forbereder seg på å bli voksne og selvstendige? Kan man tenke seg at den kunnskapen barnevernungdommene sitter med kan utdype og utfylle den faglige kunnskapen og voksensamfunnets erfaringsbaserte kunnskap? I så fall kan det være en oppgave å hjelpe dem med å formulere den. Det er slike betraktninger som satte meg på sporet av de spørsmålene jeg ønsket å få svar på. I min praksishverdag i barnevernfeltet har jeg opplevd at ungdom under barneverntiltak, når man får dem i tale, ofte har svært reflekterte vurderinger av det livet de lever og den hjelpen de utsettes for. Men de formuleres ofte på særegne måter. Ungdommenes språk om egen livsreise er som regel annerledes enn det språket som anvendes i de faglige teoriene og den faglige praksisen. Der ungdommene kunne ha lagt fram viktige synspunkter, utagerer de kanskje heller en protest som oppfattes som noe ganske annet enn konstruktiv medvirkning. Der de kunne ha formulert betydningsfulle innspill, trekker de seg kanskje heller tilbake og holder det usagte for seg selv. Disse ungdommene sitter med viktig kunnskap, men de trenger medier der den kan formuleres og noen som etterspør den. En hovedoppgave som denne kan være et slikt medium. Den vil også gi mulighet (og forpliktelse) til å plassere ungdommenes utsagn i en kontekst der de (utsagnene) vurderes opp mot annen kunnskap. I min studie har jeg altså ønsket å fokusere på ungdommenes egne fortellinger. Hvordan ser overgangen ut for de unge selv? Formålet er å finne ut mer om disse ungdommenes eget strev. For praksisfeltet kan implikasjonen være bedre mulighet for å tilby dem hjelp som støtter op under dette strevet. Oppgavens tema forsvarer kravet til relevans i barnevernfeltet fordi det knapt er beskrevet i norsk forskning. 1 Den relativt nye endringen av deler av barnevernloven som åpnet for bedre oppfølging av ungdom etter at deres barnevernkarriere var over (1998), har satt overgangen til et selvstendig liv i fokus. Allikevel vet vi relativt lite om denne klientgruppen vi vet lite om hva som skjer med dem etter at de flytter ut, hvordan de flytter ut og hvordan de opplever overgangen i retrospektiv (Storø 2001). Rett nok går ikke alle barnevernungdommer over i en tilværelse uten støtte fra det offentlige i det de blir myndige. Noen fortsetter å motta oppfølgende tiltak (ettervern) ennå en tid, mens andre fortsetter å være klient i andre systemer (for eksempel sosialtjenesten). Hvorvidt den unge fortsetter som klient i en eller annen forstand er allikevel ikke et moment som innvirker 1 Bortsett fra foreliggende studie har det ikke vært publisert noen arbeider med denne tematikken her i landet. Èn studie er imidlertid under arbeid i skrivende stund; Fransson (2005)

13 12 på kjernen i min kunnskapsinteresse. Når den unge flytter ut fra fosterhjemmet eller institusjonen stilles han eller hun uansett overfor krav om å leve et liv som mer eller mindre kjennetegnes som et selvstendig liv. Disse kravene antas å komme fra personer de ofte har nære relasjoner til; fra foreldre, fosterforeldre, miljøterapeuter og saksbehandlere men også fra den unge selv og hans jevnaldrende. Dessuten ligger det klare føringer i storsamfunnet på den unge som er i ferd med å bli voksen om at han skal falle inn i folden i samfunnet og bidra til fellesskapet, for eksempel gjennom betaling av skatt. Foreliggende studie bør også kunne bidra til å tematisere det å forlate en klientposisjon på mer generell basis, hva det innebærer å ta styring i sitt eget liv etter at hjelperen har forlatt arenaen. Sannsynligvis er nettopp den gitte konteksten ungdommer i barnevernet på vei til voksenlivet godt egnet til å belyse hva det vil si å slutte å være klient. Ungdommenes overgang til voksenlivet innebærer en frigjøringsprosess som er naturlig i den forstand at alle som blir voksne gjennomgår den. Deres strev mot selvstendighet får dermed noe vanlig og hverdagslig over seg som bidrar til at det er mulig å behandle det uten for store innslag av skam og skyld. Jeg forutsetter at man kan bruke disse ungdommenes fortellinger til å reflektere over avslutning av klientfaser, en refleksjon som kan ha betydning for sosialt arbeid i en større kontekst. Begreper Når begrepet overgang er brukt i denne oppgaven skal det forstås som overgang fra ungdom til voksen, slik den særlig framstår for barnevernungdom. Denne overgangen består av et spekter av endringsprosesser (Biehal et.al 1995), og må betraktes som en svært sammensatt sosial og individuell prosess. Det er riktig å snakke om overganger. Flertallsformen overganger ivaretar til en viss grad kompleksiteten i de hendelsene som utspiller seg. I denne oppgaven skal overgang altså forstås i flertall; som parallelle overgangsprosesser på flere livsområder noen ganger i takt med hverandre, andre ganger tilsynelatende i utakt. Mine informanter har det til felles at de er unge og at de tidligere har vært under barnevernvedtak. Jeg vil i hovedsak benevne dem som informanter, men vil også bruke termene ungdommer, tidligere barnevernsbarn og de unge for å variere språket i oppgaven. Når jeg bruker termen voksen, viser den til alle de som på en eller annen måte er eller har vært voksne omsorgspersoner eller ressurspersoner for informantene; foreldre, fosterforeldre, miljøterapeuter, saksbehandlere i barneverntjenesten. Enkelte steder er det behov for å skille

14 13 ut de voksne som er betalt for å yte omsorg. Da skiller jeg mellom foreldre, som her forstås som biologiske foreldre, og omsorgspersoner, som her forstås som fosterforeldre eller ansatte på barneverninstitusjon. Begrepet ettervern forstås i denne oppgaven snevert som støttende hjelpetiltak som ytes av barneverntjenesten etter at den unge har flyttet for seg selv. Dette er en snevrere definisjon enn for eksempel den som brukes i Storø (2001). Når jeg skriver om klientbegrepet, avgrenser jeg det til en hjelpetrengende som mottar hjelp fra en hjelper. Dette samsvarer med den klassiske bruken av begrepet (Johanssen et.al. 1965). I nyere litteratur om klientbegrepet finner vi en interesse for å legge inn en moderne forståelse av den som hjelpes som en mer aktiv aktør (Williams et.al. 1991, Storø 2002). Jeg har valgt å avgrense meg fra en bredere diskusjon om begrepet fordi mitt klientbegrep, forstått som den som mottar hjelp, da kan kontrasteres tydeligere opp mot den selvstendige livsfasen de unge møter etter at barnevernkarrieren er avsluttet. Dette kan være problematisk ettersom vi må kunne anta at de eldste barnevernbarna oftere enn de yngste opplever å bli tatt på alvor som aktive aktører. Dette er blant annet ivaretatt i forvaltningslovens og barnevernlovens bestemmelser om suksessivt styrkede juridiske rettigheter for barnevernsbarna etter hvert som de blir eldre. Det er nettopp det aktive elementet i deres livsstrev i overgangen jeg vil undersøke. Jeg tror allikevel det er et riktig valg ettersom det gjør kategoriene avhengig versus selvstendig tydeligere. Og det er reisen fra den (mer eller mindre) avhengige posisjonen til den (mer eller mindre) selvstendige som er tematisert i denne oppgaven. Når jeg skriver om de unge som er informanter i denne undersøkelsen karakteriserer jeg dem blant annet som barnevernsbarn. I noen sammenhenger viser jeg til deres posisjon som barnevernsbarn og jeg viser også til det jeg kaller klientposisjonen. Jeg har brukt begrepet posisjon, framfor for eksempel rolle. Jeg har støttet meg til Levin & Trost (1996:114), som diskuterer rollebegrepet. De hevder at rolle har fått en stadig mer usynlig plass i vitenskapelig sammenheng. Innholdet er også svært sammensatt. Posisjon, som kan oppfattes som et delelement i begrepet rolle, er enklere å håndtere. Det peker på et slags medlemskap i en gruppe. Vi kan si at noen er klienter, og det kan vi si fordi noen andre ikke er det. Begrepet sier altså ikke noe om innholdet i posisjonen, bare at den eksisterer i en slags relasjon til andre posisjoner.

15 14 I deler av teksten har jeg av skrivetekniske grunner forsøkt å unngå ordparet han/hun der jeg har omtalt ungdom. I stedet har jeg brukt han. Andre steder, som i resultatkapitlet, har jeg brukt enten han eller hun utfra hvilken konkret informant jeg har vist til. Det bør også bemerkes at jeg ikke skiller mellom ungdom under omsorg og ungdom plassert med hjemmel i andre paragrafer enn den som gir hjemmel for omsorgsovertagelse. Problemstilling I dette avsnittet vil jeg presentere den problemstillingen jeg har valgt. Jeg har interessert meg for hvilke forhold som er betydningsfulle i ungdommenes prosess mot selvstendighet. Derfor har jeg spurt meg selv hvordan ungdommene ser på det å bevege seg mot en selvstendig livsfase. Dernest har jeg vært opptatt av sammenhengen mellom indre og ytre forhold i overgangen til en selvstendig tilværelse. Ett moment er sammenhengen mellom ungdommenes eget strev og den støtte eller manglende støtte de erfarer fra nære relasjonspersoner og i sitt nærmiljø. Jeg har kommet fram til at de unges prosess mot selvstendighet krever et stykke arbeid som må finne sin begrunnelse i dem selv, de må på ett eller annet vis ta sin egen beslutning om å innta en aktiv rolle i sitt eget liv. Hvilke materielle livsbetingelser de unge opplever å leve i når de har kommet i den selvstendige livsfasen har også vært i fokus for min interesse. Litteraturen framholder at relasjonen mellom klient og hjelper er vesentlig for klientens personlige vekst (Howe 1993, Saleebey 1997). Men er det slik også for de ungdommene som går gjennom overgangen til den selvstendige tilværelsen? Jeg ønsket å finne ut om ungdommene i min undersøkelse ville bekrefte dette bildet, eller ville de fortelle om at de kun stolte på egne krefter? Og var den forberedelsen de har fått fra de ansatte i barnevernet, og den egne forberedelsen de selv har gjort, nyttig? Eller kan det være at helt andre påvirkningsfaktorer enn det tilrettelagte arbeidet har vært mer betydningsfullt? Jeg har gitt min problemstilling denne utformingen: På hvilke måter beskriver et utvalg unge voksne som har vært under barneverntiltak som ungdom, sin egen overgang til en selvstendig tilværelse? Oppgavens struktur Jeg har delt inn resten av oppgaven i ett kapittel som gjennomgår aktuell teori om ungdom. Dette er kapittel 2. Så følger kapittel 3 som tar for seg perspektiver på å avslutte en

16 15 klientkarriere og presenterer empiri fra forskning på ungdom i overgangen. I kapittel 4 går jeg gjennom mine metodiske valg for oppgaven. Dernest følger kapittel 5 der jeg presenterer resultatene av undersøkelsen. I kapittel 6 drøfter jeg funnene.

17 16 Kapittel 2 Teoretiske perspektiver på ungdom Innledning I dette kapitlet vil jeg presentere ulike teoretiske perspektiver på ungdom. Det gir seg ikke automatisk hvilke som kan benyttes som bakgrunn for oppgaven. Overgangen kan forståes som individuell livsreise og som samfunnshandling. Den berører individets private strev og den berører individets relasjon til det fellesskapet han/hun er medlem av gjennom sitt borgerskap. Dette har jeg forsøkt å ta høyde for. Oppgaven vil dermed ikke lene seg til en enhetlig teori, men gjøre bruk av de ulike teoretiske perspektivene som jeg gjør rede for i dette kapitlet. Jeg benytter meg av ulike sosiologiske perspektiver, med vekt på sosial konstruksjonisme. Mitt fokus ligger på individets konstruksjon av seg selv som sosialt selvstendig individ i den gitte konteksten; overgangen fra barneverntiltaket til et selvstendig liv. Konteksten skal også forstås som kulturgitte og samfunnsmessige betingelser i den historiske fasen som omhandles, uten at disse perspektivene er særlig tungt vektlagt i min oppgave. Dette fokuset berører dimensjonen individ versus fellesskap som tydelig er i endring i ungdomstiden - og i overgangen til voksenlivet. Jeg har sett det som nyttig å bruke Joanna Wyn & Rob White (1997) 2 sitt bidrag som bakgrunn for å forstå sammenhengen mellom overgangens private karakter og dens kobling til samfunnsmessige prosesser. Wyn & White er opptatt av denne dynamikken og tenker på ungdom som et relasjonelt begrep 3. Dette er det mulig å relatere til mine informanters fortellinger. Både Wyn & White og andre av mine kilder for dette kapitlet er opptatt av begrepet ungdom i det senmoderne samfunn. De av forfatterne som har sin faglige base i sosiologien er vanskelige å plassere i teoribildet, men flere må kunne sies å innta kultursosiologiske perspektiver. De sosiologiske perspektivene vil jeg i noen grad vekte mot individualpsykologiske perspektiver med vekt på psykodynamisk teori fordi den tydelig representerer et motstykke til sosiologien. Innledningsvis streifer jeg innom et filosofisk perspektiv for å danne et begrep om kompleksiteten i overgangen. 2 Wyn & White (1997): Rethinking Youth er en samlet gjennomgang av forståelsestendenser i moderne ungdomsforskning, med særlig vekt på Storbritannia og andre vestlige land.

18 17 Overgang er bevegelse I litteraturen finner vi at det å gå fra ungdomsfasen til voksenlivet er en overgang som lar seg identifisere ved mange felles trekk for alle som går gjennom den. Samtidig er den individuell i betydningen at den er ulik fra individ til individ. Et filosofisk perspektiv kan hjelpe oss til å reflektere videre over dette. Lundstøl (1970:7) skriver at Overgangen er for den-gående, ikke for den-stående.. 4. Overgang er altså bevegelse, jeg forstår den som både individuell bevegelse og bevegelse som mønster. Bildet av bevegelse belyses også av van Gennep (1999) som i sin bok om overgangsriter særlig belyser den fysiske overgangen, for eksempel gjennom å bruke et bilde av en reise; Enhver som passerer fra det ene til det andre vil derfor fysisk og magisk-religiøst i et kortere eller lengre tidsrom befinne seg i en spesiell situasjon: han svever mellom to verdener (van Gennep 1999:30). Parallellen til mitt eget bilde av å gå over en bru, skulle være åpenbart. 5 På et opplevelsesplan er overgangen individuell fordi betingelsen for forståelsen av det meddelte alltid ligger hos personen selv (Lundstøl 1970:8). Dette innebærer at vi må ta utgangspunkt i individet og individets valg for å gripe denne forståelsen. Samtidig kan man betrakte mange individers overgang og finne trekk som går igjen. I spennet mellom disse trekkene, individets tolkning av dem og de handlinger tolkningene fører til, finner vi kjernen til menneskets gange over, i denne sammenhengen forstått som de unges bevegelse mot den neste livsfasen. Medborgerskapet som ungdomstidens mål? Samfunnet forventer at de unge skal bli innlemmet i samfunnet som medborgere. Eller er det slik? Og på hvilken måte kan en eventuelt si at de oppfyller denne forventningen? Er det den unges inntreden i lønnet arbeid, og dermed å bli skattebetaler, som er bestemmende for hans inkludering i samfunnet? Eller er det å stifte familie? Eller å finne seg en bolig? Og hvordan skjer prosessen mot medborgerskap? Den kan i følge Stein et.al. (2000) beskrives som en reise fra status som barn, karakterisert av avhengighet av familie, skole, venner og nabolag mot en voksen status til dels basert på valg om å bli arbeidstaker, hjemmeværende, partner og forelder. Slike livsvalg gir grunnlag for det Lister (1998) kaller overgangen til den voksnes 3 Jeg vil komme tilbake til hva som ligger i dette noe senere i kapitlet. 4 Lundstøl behandler overgangsbegrepet ut fra andre kontekster enn den jeg har gitt i denne oppgaven. Referansen til hans tekst vurderes allikevel som nyttig i det den løfter fram forståelseskomponenter som jeg ønsker å bruke i min analyse og drøfting. 5 van Genneps viktigste begreper om overgangen presenteres kort noen sider lenger ut i dette kapitlet.

19 18 rettigheter og ansvar i medborgerskapet. Men hvis det er, som Jones (1995) skriver, at unge i etableringsfasen ikke anerkjennes som fullverdige samfunnsborgere ettersom de i mindre grad enn andre voksne bidrar til fellesskapet, må de unges medborgerskap defineres særlig. Hun argumenterer for at den unge voksnes samfunnsbidrag i første rekke må forstås som et privat prosjekt der han skaffer seg bolig, stifter familie og tar utdannelse. Først i neste stadium er det naturlig å forvente at den unge skal gjøre seg fullt ut fortjent til posisjonen som rettighetsinnehaver en posisjon som det, i følge Jones (1995), i vestlige, rettighetsfokuserte samfunn forutsettes at individet gjør seg fortjent til. Denne prosessen må imidlertid gis tid og rom, og forvanskes i våre dager av for eksempel høy pris på inngangsbilletten til boligmarkedet. Gitt barnevernbarnas ofte vanskelige oppvekst, er det i følge Storø (2001) naturlig å argumentere særlig tydelig for at de får anerkjennelse for at deres samfunnsbidrag må forstås som å finne seg til rette i den private sfære. En kanskje mer tidsmessig forståelse av overgangen enn de tradisjonelle introduksjoner av samfunnsmessige rettigheter og plikter i den unges liv, kan ligge i se på de nye krav og forventninger i dagens samfunn som møter den unge på vei inn i voksensamfunnet. Der hvor det tidligere ble gitt bekreftelse til personlige biografier som var preget av gjentagelse av positive, overleverte idealer, beveger vi oss i dag lenger og lenger inn i et samfunn der den enkelte forventes å skape seg selv. Det gjør også marginaliseringsprosesser annerledes enn tidligere. Følelse av skam i vår tid er i følge Frønes (2001:79) forankret i det hypermodernes identitetsproblematikk, i selvrealiseringens, individualiseringens og selvrepresentasjonens komplekse krav. Omskrevet til noe mer daglig språk kunne vi si at det i dag ikke er nok å ha et arbeid, man forventes også å ha en individuell historie å fortelle om seg selv og sitt arbeid. Der hvor det tidligere var deltagelse i ulike samfunnsnyttige strukturer som var avgjørende for individets plassering på dimensjonen marginal inkludert, er det i dag i større grad individets meningsskapende aktiviteter i sin hverdag som har denne funksjonen. En teoretisk forståelse av sosialt arbeid med marginale grupper sett i relasjon til begrepet om medborgerskap er gitt av Lister (1998). Skillet mellom medborgerskap som rettigheter og på den andre siden medborgerskap som aktiv deltagelse i å utforme både egne livsbetingelser og samfunnet i stort, opptar Lister. Men særlig er hun opptatt av det potensialet som ligger i å lage en syntese av de to. Det aktive elementet som kan knyttes til sosialt arbeids praksis, kan for eksempel sees i brukerorientert arbeid der partnerskap med klienten danner grunnlag for myndiggjørende strategier. Dermed dannes muligheten for konstruksjon av klienter som aktive deltagere, snarere enn passive rettighetsinnehavere og mottagere av tjenester.

20 19 Sosialarbeidere er, i følge Lister (1998), velplassert for å kunne styrke marginaliserte gruppers medborgerskap. Prosessuelt forstått gir begrepet om medborgerskap i sosialt arbeid materiale til å utforme relasjonene mellom sosialarbeider og klient, og som resultat kan det over tid gi styrking av inkluderingsprosesser til beste for klienten. Forståelser av ungdom Ungdomstiden kan beskrives som en periode fylt med både muligheter og risiko. Det er en livsfase med tydelige utviklingsmessige, strukturelle og sosiale overganger. Ungdom har i følge Leffert & Petersen (1995) to hovedoppgaver som det er knyttet risiko til i denne fasen: den ene er å håndtere de indre og ytre stressfaktorene og den andre er å forberede seg for voksenlivet. I det 20. århundre har ungdomstidens utfordringer og krav i den vestlige verden endret seg radikalt på mange områder i følge Leffert & Petersen (1995). Unge er lenger på skolen, går senere ut i arbeidslivet (eller ut i arbeidsløshet), de går tidligere inn i parforhold til det annet kjønn og de debuterer seksuelt på et tidligere tidspunkt enn ved inngangen til århundret. Også biologisk har tenåringene endret seg; begge kjønn når puberteten tidligere, de blir høyere, veier mer og blir fysisk modne tidligere enn ungdom i generasjonene før dem. Forholdet til omsorgspersonene endrer seg i løpet av ungdomstiden, og det gjør også den unges forhold til jevnaldrende. Barn holder ofte sammen i vennegrupper med deltagere av samme kjønn og på grunnlag av samme interesser, men midt i ungdomstiden endrer dette bildet seg som regel til at de unge i større grad forholder seg til nettverk av jevnaldrende av begge kjønn som finner hverandre gjennom felles vurderinger og holdninger (Rutter & Rutter 1997). Dagens ungdom utsettes for noen av de samme utfordringer som ungdom alltid har opplevd og noen nye utfordringer som følger av samfunnsendringer de siste årene. Leffert & Petersen (1995) oppsummerer blant annet at vi har sett store endringer i ungdomstiden de siste 50 årene fordi vi har fått en økning av negative livshendelser som er potensielt farefulle med hensyn til utvikling av psykososiale problemer, for eksempel skilsmisser, og at unge i dag stilles overfor flere valg i risikofylte situasjoner enn tidligere. De hevder samtidig at de fleste ungdommer bruker de nærmeste voksne som kilde for nærhet, grenser og støtte. Dialogene med de voksne er viktige for de unge, på tross av det fra tid til annen skapes et inntrykk av at de er mer preget av konflikt enn av positive relasjonelle kvaliteter. Den sosiale konstruksjonen av ungdomstiden kan ifølge Buchmann (1989) sees som et resultat av at vi i vår tid ser vi på barn som kvalitativt annerledes enn voksne. Fasen mellom barndom og voksenliv får preg av å binde disse to livsfasene sammen. Det er en utbredt

Å gå over brennende bruer

Å gå over brennende bruer Å gå over brennende bruer En kvalitativ studie av barnevernungdommers overgang til en selvstendig tilværelse Jan Storø Hovedoppgave i sosialt arbeid Hovedfagstudiet ved Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi-,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Sverre Nesvåg, forskningsleder, KORFOR Ingrid Elin Dahlberg, HUSK, UiS Introduksjon Betydningen av tid i vårt samfunn: Tidserfaringen

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer