ERNÆRINGS BEHANDLING TILPASSET HVERT ENKELT BARN EN LØSNING FOR ALLE

Transkript

1 ERNÆRINGS BEHANDLING TILPASSET HVERT ENKELT BARN EN LØSNING FOR ALLE

2 Hvor vani er toeranseprobemer hos dine pasienter? Toeranseprobemer kan oppstå ved oppstart av sondeernærin, som føe av sykdom eer medisinerin, eer som en kombinasjon av mane årsaker 1,2 Konsekvensene av toeranseprobemene for barn o deres famiier er ikke bare fysiske, men kan oså påvirke de psykososiae o praktiske deene av ivet 3 KRONISKE TILSTANDER F.eks. Infammasjon i tarmen, funksjonee mae-tarmprobemer, skadet tarmsimhinne, mane på spatende enzymer, kort-tarm o bakterie overvekst. LEGEMIDLER Leemider kan i bivirkniner med toeranseprobemer fra mae-tarmkanaen som resutat. AKUTTE INFEKSJONER & SYKDOMSTILSTANDER F.eks. Infuensa, forkjøese, maeinfeksjoner m.m. MEDFØDTE FUNKSJONELLE HINDRINGER ELLER PROBLEMER TOLERANSE PROBLEMER OPPSTART AV NY SONDEERNÆRING Det er ikke uvani at barnet får toeranseprobemer ved oppstart eer bytte av produkt. Fysiooiske konsekvenser Psykososiae & praktiske konsekvenser FEILHÅNDTERING AV SONDEMATEN ELLER ADMINISTRERINGSUTSTYRET Sev en tifedi feihåndterin kan føre ti en neativ spira av toeranseprobemer. MATALLERGI En uoppdaet mataeri mot f.eks. mek kan være årsak ti toeranseprobemer. ØVRIGE FAKTORER Det kan innimeom være tisyneatende het uforkarie årsaker ti putseie toeranseprobemer. Toeranseprobemer kan i økt oppkast, diaré o forstoppese som kan føre ti feiernærin, vekttap, væsketap o dåri tivekst 4 Toeranseprobemer kan i redusert ivskvaitet for barnet o famiien samt å utover de sosiae o praktiske deene av barnets iv 3 TOLERANSEPROBLEMER KAN GI DIARÉ, FORSTOPPELSE, M.M. 1,2 KONSEKVENSER VED TOLERANSEPROBLEMER- ET VIDERE SPEKTIV

3 Et bredt sortiment som muijør individtipasset ernærinsbehandin Toeranseprobemer hos barnet kan jøre at man må endre vaet av sondeernærin for å forbedre nærinsinntaket 2. I små trinn kan man ee ti eer ta bort, øke eer redusere menden kostfiber o/ eer eneri, samt vurdere hviken proteinkide o proteinstruktur som ska is 1,2. Nutrini o Infatrini- odt ernærinsmessi sammensatte sondeernæriner, med muihet for variasjon i små trinn ved toeranseprobemer SONDEERNÆRINGER MED MYSEPROTEIN FOR GOD TOLERANSE Nutrini har et høyt myseinnhod med oppti 6 % (Nutrini Peptisorb o Nutrini Peptisorb Enery 1 %) Mysedominante sondeernæriner er kinisk bevist å i bedre toeranse jennom en raskere maesekktømmin, mindre kvame o færre episoder med oppkast 6-8. Mindre toeranseprobemer kan bidra ti barnets o famiiens totae vevære 3. INNEHOLDER EN UNIK KOSTFIBERBLANDING MF6 ELLER GOS/FOS FOR EN VELFUNGERENDE MAGE Et aderstipasset sortiment som møter behovet hos barn i vekst sik at de kan nå sitt fue potensiae Nutricias patenterte fibersammensetnin mf6 med 6 uike fiberkider, er tipasset barn o dokumentert effektiv for å motvirke forstoppese o diaré 9,1. En vefunerende mae er verdifut for barnets ivskvaitet 11. Unik prebiotisk kostfiberbandin, GOS/FOS, ir inende effekt som brystmekens kost fiber o dermed vefunerende mae 15. Barns nærinsbehov varierer på uike stadier i ivet, derfor finnes Infatrini fra fødseen, Nutrini fra 1 år o NutriniMax fra 7 år, for å støtte tivekst, utvikin o i eneri hver da 2-4. ULIKE ENERGINIVÅER FORDI BARN HAR FORSKJELLIGE BEHOV MAX Barnets eneribehov varierer o avhener av f.eks. aktivitetsnivå, runnsykdom, tivekst o ader 12. Nutrinisortimentet med uike enerinivåer ir større feksibiitet i den individtipassede ernærinsbehandinen 2,4,5. MED DE LANGKJEDEDE FETTSYRENE OG DHA SOM HAR ANTIINFLAMMATORISKE EGENSKA OG FINNES I VANLIG MAT Nutrini innehoder de ankjedede fettsyrene o DHA sik at barn som ever på bare sondeernærin ikke ska å ipp av disse 13. Med Nutrini får barnet derfor fett med høy kvaitet som fra vani mat. De ankjedede fettsyrene er bant annet viktie pa. sine antiinfammatoriske eenskaper 14.

4 En øsnin for ae barn Unike produkter av fuverdi ernærin som ir de muihet for å individtipasse sondeernærinen o finne en øsnin for hvert enket barn fra fødse o fremover m faske m paknin* 5m kca Protein GOS/ Fibre FOS.8 ENERGIINNHOLD SAMMENSETNING FORPAKNING KOSTFIBER ANDEL MYSE LCP OG/ELLER MCT kca Protein 5 13 GOS/ Fibre FOS 3 1. kca/m scgos/cfos Myse 6 % LCP 1. kca/m 1 % vehydroysert LCP o MCT 1. kca/m Myse 6 % DHA / Myse 6 % DHA / Myse 4 % DHA / 1.5 kca/m Myse 4 % DHA /.76 kca/m Myse 6 % DHA / GOS/FOS: aakto- o fruktooiosakkarider PEPTISORB 2 drikkeferdi o med en tipasset sammensetnin for innhentinsvekst. -18 MND (OPP TIL 9 KG) VOLUM OG FOR PAKNING 2 m faske kca Protein ARA/ Fibre DHA kca Protein 13.5 m faske m faske m faske LOW m faske PEPTISORB m faske kca Protein kca Protein 14 MCT- Fibre FETT m faske <.5 MAX m faske *Ae m kommer i nye forpakniner i 218/ % vehydroysert LCP o MCT 1.5 kca/m cfos/scfos 1 % vehydroysert LCP o MCT 1. kca/m Myse 6 % DHA / Myse 6 % DHA / Myse 4 % DHA / Myse 4 % DHA / kca Protein kca/m kca Protein 7 24 kca Protein 16.5 m faske 1. kca/m kca Protein 7 21 m paknin* kca Protein kca/m kca Protein kca/m kca Protein 7 2 m faske MAX 4 MAX MAX DHA/: dokosaheksaensyre/eikosapentaensyre PEPTI SORB NutriniMax: sondeernærin for barn. m faske 1-6 ÅR (8-2 KG) Nutrini: sondeernærin for barn. ARA/DHA: arakidonsyre/dokosaheksaensyre 7-12 ÅR (21-45 KG) Nutricia har et bredt sortiment som kan individtipasses for å imøtekomme behovet for nærin i ae adre. Barns nærinsbehov varierer på uike stadier i ivet, derfor finnes Infatrini fra fødseen, Nutrini fra 1 år o NutriniMax fra 7 år, for å støtte tivekst, utvikn o i eneri hver da. Et aderstipasset sortiment som møter behovet hos barn i vekst sik at de kan nå sitt fue potensiae PRODUKT 1.5 kca/m kca Protein kca/m

5 Benytt de av Nutricias brede utva av barnesondeernærin for en ernærinsbehandin tipasset hvert enket barn. Infatrini, Nutrini o NutriniMax muijør forandriner i små trinn for å indre toeranseprobemer hos sondeernærte barn. Trykk: September 218 PRODUKTNAVN VARENR. ANTALL PEPTISORB x 125 m 8 x m* 24 x 2 m LOW x m* x m x m x m x m* PEPTISORB x m* PEPTISORB x m* MAX x m MAX x m MAX x m* MAX X m* * Ae m kommer i ny forpaknin i 218/219 Nutricias produkter er reistrerte nærinsmider ti spesiee medisinske formå o ska brukes i samråd med hesepersone. REFERANSER: 1. Rothenber E. Entera nutrition [Internet]. Stockhom: Vårdhandboken; 21 [reviderad 23 oktober 213] Hentet fra: 5 auusti. 2. Lambert B R and Men HW. Feedin and Dietetic Assessment and Manaement In: Suivan P B, editor. Feedin and nutrition in chidren with neurodeveopmenta disabiity. London. Mac Keith Press Mahant S, et a. Pediatrics 211 Au; 128(2): Braeer C, et a. JPGN 21; 51: Johnson T. Nutrition Support and Intensive care, Entera Nutrition. In: Shaw V, Lawson M, editors. Cinica Paediatric Dietetics 3th ed. Oxford Backwe Science; Fried MD, et a. J Pediatr 1992; 12 (4): Bieaud C, et a. Eur J Cin Nutr 199; 44 (8): Brun AC, et a Cinica Nutrition 212; 31(1): Day A, et a. J Human Nutr Diet 24; 17: Trier E, et a. JPGN 1999; 28: Suivan P B. Gastrointestina Disorders: Assessment and Manaement In: Suivan P B, editor. Feedin and nutrition in chidren with neurodeveopmenta disabiity. London. Mac Keith Press Nordic Nutrition Recommendations 212. Part 1. Summary, principes and use, 5th edition, Copenhaen, Nordic Counci of Ministers Has J, et a. Br J Nutr 28; 83: Wa R, et a. Nutrition Reviews 21, 68:1: Moro G, et a. JPGN 22; 34(3): Nutricia Nore AS Drammensveien 123, 277 Oso Tf: E-post: nutricia@nutricia.no