Tilkomst til Flåm skule Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Reguleringsendring Tilkomst til Flåm skule Risiko- og sårbarhetsanalyse April 2018 Plan-id

2 Innhald Innhald Innleiing Bakgrunn og føremål Omfang og avgrensingar Definisjonar og omgrep Metode Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering Vurdering av sannsyn og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserande tiltak Analyseobjektet Dagens situasjon Planlagd tiltak: Krav til tryggleik Fareidentifisering Sårbarheitsvurdering av aktuelle hendingar Skred Flaum, ekstremnedbør Radon Flåmsvassdraget verna vassdrag Trafikkfare Risikovurdering Konklusjon og framlegg til risikoreduserande tiltak Grunnlagsdokument ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 2

3 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn og føremål Denne ROS-analysen er ein del av vedtaksgrunnlaget for reguleringsplan for ny bru til Flåm skule. Bakgrunnen for planen er at brua til Flåm skule vart teken av flaumen Gjennom ein lengre prosess har bruplasseringa vore drøfta og ein plan vart vedteken med ei plassering av brua. Denne ROS-analysen er knytt til reguleringsplan for ny plassering av brua. Bakgrunnen for gjennomføringa av ROS-analysen er plan- og bygningslovens 4-3 som stiller krav til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging. Formålet med analysen har vore å vurdere alle risikotilhøve som har innverknad på om arealet er eigna til planlagt formål, og ev. endringar i slike tilhøve som følgje av planlagt utbygging. I tillegg skal vurderinga vise om planframlegget representerer ei fare for omgjevnadane, og om omgjevnadane representerer ei fare for det regulerte området (to-sidig påverknad). ROS-analysen er utarbeidd av Ingunn Bårtvedt Skjerdal, plansjef i Aurland kommune. Formålet med analysen er å gje ei overordna og representativ framstilling av risiko for skade på 3. person, liv og helse, materielle verdiar og stabilitet i høve løysingane i reguleringsplanen. 1.2 Omfang og avgrensingar Følgjande føresetnader er lagt til grunn for risiko- og sårbarheitsanalysen: - Analysen er overordna og kvalitativ. - Analysen er avgrensa til temaet samfunnssikkerheit slik dette er skildra av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap) - Utbygging skal følgje relevante lover og forskrifter, som sikringstiltak og liknande. - Vurderinga er avgrensa til det aktuelle området. - Vurderinga omfattar ferdige løysingar, ikkje vurdering av risiko i bygg- og anleggsfasen. - Vurderinga klargjer ikkje uavhengige, samanfallande hendingar. - Vurderinga omfattar ikkje tilsikta hendingar (sabotasje, hærverk o.l.) - Vurderinga og antakingane er basert på føreliggande dokumentasjon om prosjektet, og om bruk av, og aktivitetar i nærområdet. 1.3 Definisjonar og omgrep Omgrep Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserande tiltak Safety Security Samfunnssikkerheit Sannsynligheit Definisjon Mogleg følgje av ei uønska hending. Konsekvensar kan uttrykkast med ord eller som ein talverdi for omfanget av skader på menneske, miljø eller materielle verdiar. Det vil alltid vere uvisse knytt til kva som vil verte konsekvensen. Uttrykk for kombinasjon av sannsyn for og konsekvens av ei uønska hending. Ein systematisk framgangsmåte for å skildre og/eller berekne risiko. Risikoanalysen vert gjennomført ved kartlegging av uønska hendingar og årsakene til- og konsekvensane av desse. Tiltak som påverkar sannsynet eller konsekvensen av uønska hendingar. Tryggleik mot uønska hendingar som opptrer som følgje av ei eller fleire tilfeldigheiter. Sikkerheit mot uønska hendingar som er resultat av overlegg og planlegging Evna samfunnet har til å oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar, og å ivareta innbyggarane sine liv, helse og grunnleggande behov under ulike former for påkjenning I kva grad det er truleg at ei hending vil kunne inntreffe. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 3

4 Sårbarheit DSB NGU NVE Manglande evne hjå eit analyseobjekt til å motstå verknadane av ei uønska hending og til å gjenopprette tilstanden eller funksjonen etter hendinga. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Metode Metoden er basert på DSB sin rettleiar om «Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging» Risiko er knytt til uønska hendingar, dvs. hendingar som i utgangspunktet ikkje skal inntreffe. Det er difor knytt uvisse til både om hendinga vil inntreffe (sannsyn) og omfanget (konsekvens) av hendinga dersom den inntreff. 1. Skildring av analyseobjektet 2. Fareidentifikasjon 3. Sårbarhetsvurdering 4. Evaluere sannsyn og konsekvens 5. Klassifisering av risiko, identifikasjon av behov for risikoreduserande tiltak. 2.1 Fareidentifikasjon og sårbarheitsvurdering I kartlegginga av farar og aktuelle risikoforhold er det brukt ei sjekkliste for ROS-analysar. Farane vert konkretisert gjennom formulering av representative, uønska hendingar. Med sårbarheit er det meint manglande evne hjå analyseobjektet til å motstå verknader av ei uønska hending og til å gjennopprette sin opphavelege tilstand eller funksjon etter hendinga. Sårbarheitskategori Ikkje sårbart Lite sårbart Moderat sårbart Svært sårbart Skildring Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ramma. Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit eller området sin funksjonalitet vert ubetydeleg ramma. Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheit og området sin funksjonalitet verte ramma slik at fare eller ulempe oppstår. Eit vidt spekter av hendingar kan inntreffe der sikkerheita og området sin funksjonalitet vert ramma slik at aktuell fare oppstår. 2.2 Vurdering av sannsyn og konsekvens Vurdering av sannsyn for om ein aktuell uønska hending inntreff er vurdert etter skalaen som er presentert nedanfor: Sannsyn kategori Skildring Lite sannsynleg Sjeldnare enn ein hending pr 100 år Mindre sannsynleg Sannsynleg Mykje sannsynleg Svært sannsynleg 1 gong mellom kvart 50 og 100 år 1 gong mellom kvart 10 og 50 år 1 gong mellom kvart år og kvart 10 år Kvart år ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 4

5 Vurdering av kor alvorleg konsekvensen av aktuelle uønska hendingar er vurdert etter skalaen som er presentert i tabell Kategori Skildring 1 Svært liten konsekvens - Ingen eller små personskader - Materielle skader < kr / ubetydelige skader på eller tap av samfunnsverdier - Ingen eller ubetydelige konsekvenser for miljø 2 Liten konsekvens - Personskader - Materielle skader kr / ubetydelige skader på eller tap av samfunnsverdier - Lokale miljøskader 3 Middels konsekvens - Alvorlige, men ikke varige personskader - Materielle skader 1-10 mill. kr / kortvarige skader på eller tap av samfunnsverdier - Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år 4 Stor konsekvens - Dødelig skade, 1 person - Store materielle skader mill. kr / skader på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet - Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år 5 Svært stor konsekvens - Dødelige skader, flere personer - Svært store materielle skader > 100 mill. kr /varig skade på eller tap av samfunnsverdier - Irreversibel miljøskade 2.3 Vurdering av risiko Risiko vurderast som ein funksjon av sannsyn og konsekvens, med tilhøyrande usikkerheit. For alle identifiserte uønska hendingar vert det sett eit sannsyn og ein konsekvens. Det vert nytta ein risikomatrise til å presentere og rangere identifisert risiko. Eksempel på risikomatrisa som vert nytta er vist her: Sannsynlegheit Svært sannsynlig Mykje sannsynleg Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynleg Svært liten Liten Middels Stor Svært stor konsekvens Aktuelle uønska hendingar og risikoforhold vert vurdert i høve tre samfunnsverdiar og konsekvenstypar: Liv og helse (Helseskader og dødsfall) Stabilitet konsekvenser for befolkningsom blir berørt av hendelsen ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 5

6 Samfunnsverdiar (Vurderast ut i frå direkte skade på eigendom eller konsekvensar for viktige i samfunnsfunksjoner eller -verdiar) 2.4 Risikoreduserande tiltak Med risikoreduserande tiltak er det meint sannsynreduserande (førebyggande) eller konsekvensreduserande tiltak (beredskap) som er med å redusere risiko, for eksempel frå raud sone og ned til akseptabel, dvs. gul eller grøn sone i risikomatrisa. Dei risikoreduserande tiltaka medfører at klassifiseringa av risiko for ei hending vert forskyvd vertikalt eller horisontalt i matrisa. Generelt vert førebyggande tiltak prioritert framfor beredskap. Raude hendingar risikoreduserande tiltak er naudsynt Hendingar i det raude området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som på grunn av akseptkriteria er uakseptable. Raude hendingar må følgjast opp med risikoreduserande tiltak. Gule hendingar tiltak bør vurderast Hendingar i det gule området i matrisa, er hendingar (med tilhøyrande sannsyn og konsekvens) som på grunn av akseptkriteria er akseptable. Gule hendingar krev kontinuerleg fokus på risikostyring. I mange tilfelle er dette hendingar som ein ikkje kan forhindre, men kor tiltak bør gjennomførast i den grad det er mogleg dersom det er kost-/nyttemessig tenleg. Grøne hendingar akseptabel risiko Hendingar i det grøne området i matrisa er hendingar som på grunn av akseptkriteria har akseptabel risiko. Dersom risikoen for desse hendingane kan reduserast ytterlegare utan at det krev vesentlege ressursar, bør det gjennomførast tiltak for grøne hendingar. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 6

7 3 Analyseobjektet 3.1 Dagens situasjon Flaumen tok brua til Flåms skule. I tillegg til å vere tilkomst til Flåm skule var brua også tilkomst til landbruksområde og tre bustadhus på vestsida av elva. Det er etablert ei mellombels bru som trygger tilkomsten til skulen og bustadhusa på vestsida av elva fram til ny bru er etablert. Etter flaumen utarbeidde NVE ein sikringsplan for Flåmsvassdraget. Sikringsplanen har definert høgder på plastring av begge sider av elva. Ny løysing for bru har vore gjennom ei lengre drøfting med ulike aktuelle alternativ. NVE opna på eit tidspunkt for bygging av ny bru med pilar og dermed opna de seg nye moglegheiter for lokalisering av og utforming av ny bru. 3.2 Planlagd tiltak: Planen tek føre seg ny bru over Flåmselva. Brua skal gje tilkomst til Flåm skule, to bustadhus og lanbruksareal på vestsida av elv. Tiltaket gjeld bygging av ny bru med tilsluttningsveg på aust og vestsida, samt parkering og område for av- og påstigning for skuleskyss. Brua skal kun nyttast i samband med varelevering, persontransport av rørslehemma og arrangement ved skulen i tillegg til å vere tilkomstveg for to bustadhus og landbruksområde på vestsida av elva. På austsida vert den eksisterande parkeringsplassen justert, dette er parkering for dei tilsette på skulen. Det skal sikrast gode forhold for av og påstigning i samband med skuleskyss. 3.3 Krav til tryggleik Byggteknisk forskrift (TEK17) gjev tryggleikskrav for naturfare (TEK til 7-4), og det er gitt generelt krav om at byggverk skal utformast og lokaliserast slik at det er tilfredsstillande sikra mot framtidige naturfarar. Det er i tillegg tilrådd at det vert teke omsyn til endra klima. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 7

8 Tryggleiksklassane i TEK17 for skred (S1, S2, S3) og flaum (F1, F2, F3) skal leggast til grunn ved vurdering av tryggleik i høve lovdefinerte hendingar. Krava i TEK 17 er oppsummert i tabell 1. Tabell 1.: Sannsyn og konsekvensintervalla for flaum og skred i TEK17. Tryggleiksklasse Konsekvens Sannsyn flaum Sannsyn - skred Flaum (F), Skred (S) Materielle verdiar Tap av liv F1, S1 Lite 1/20 1/100 1/100 F2, S2 Middels 1/200 1/1000 1/1000 F3, S3 Stor 1/1000 1/5000 1/5000 Planen opnar for og skal vurdere den nye brua til Flåm skule. Utover det er det regulerer planen i stor grad den eksisterande situasjonen. Krav til tryggleiksmål i TEK 17 for område sett av til veg: - I høve tryggleik mot flaum er vert byggehøgde bestemt ut i frå flaumberekning av vasstand for 200-års flaum og i tillegg ein sikkerheitsmargin jf. handbok 100, Statens vegvesen - I høve tryggleik mot skred o er det lagt til grunn tryggleiksklasse S2 for bustad, S3 for skule og S1 for veg. 4 Fareidentifisering Tema Vurdering Aktuell Ja Nei NATURRISIKO Skred/ras/ustabil grunn (snø, is, Arealet er lokalisert innanfor fareområde for steinsprang og stein, leire, jord, fjell) snøskred i aktsomheitskart. Det ligg føre rasfarevurdering frå cowi. Planen legg til rette for etablering av tiltak i elvekant. Område som kan vere utsett for erosjon. Det ligg føre erosjonsvurdering langs Flåmselva Flaum i vassdrag Planområdet ligg innanfor aktsemdsområde for flaum. Det ligg føre flaumsonekartlegging. Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind-/ ekstremnedbør Bygg vert dimensjonert etter gjeldande standard i høve vindlaster. Det er ingen sidevassdrag i området. Skog-/lyngbrann Ikkje relevant sidan området ligg i utbyggingsområde Radon VERKSEMDRISIKO Forskrift til plan- og bygningslova legg til grunn at det ved nybygg skal leggast til grunn at det kan vere radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjonerast deretter. Krav går fram av 13-5 i teknisk forskrift. Registreringar syner at radon er ei utfordring i kommunen Brann eller eksplosjon ved industrianlegg Fare for kjemikalieutslepp eller anna akutt forureining Farleg gods Det er ikkje etablert industriverksemd(er) i eller ved området som gjer det utsett for brann og eksplosjon. Det er offentleg vatn i området. Det er ikkje lokalisert industrianlegg inntil eller i influensområdet som representerer fare for utslepp eller forureining. Ligg ikkje føre info. om transport av farleg gods av betydning på veganlegga forbi området Forureina grunn Det er ikkje registrert ureina grunn i planområdet. Dambrot Det er fleire dammar i Flåmsvassdraget med forskjellige eigara. BaneNOR og Eco energi. Som ansvarlege har dei eigne beredskapsplanar knytt til sine dammar. Bygging av ny bru vil ikkje endre dette. Støy Vert handtert som plantema ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 8

9 SÅRBARE OBJEKT Sårbare bygg* Flåm skule ligg utanfor planområdet. Målet med planen er å sikre tilkomst til skulen Kulturminne Ikkje kjente kulturminne Natur Flåmselva er verna vassdrag INFRASTRUKTUR VA-anlegg Offentleg anlegg VA-leidningsnett Offentleg anlegg Trafikktryggleik Tilkomst til Flåm skule, trygging av skuleveg Eksisterande kraftforsyning Tiltaket påverkar ikkje el-forsyning. Det er ikkje høgspentanlegg som går gjennom området Drikkevasskjelder Det er ikkje registrert private drikkevasskjelder i planområdet Framkomme for utrykkingskøyretøy Ny bru vert dimensjonert for utrykkingskøyretøy. TILSIKTA HENDINGAR (Forhold ved analyseobjektet som gjer det sårbart for tilsikta hendingar) Funksjonar som vert etablert I planen er det teke særskilt omsyn til flaumfaren i vassdraget ved utforming og bygging av ny bru og tilkomstvegar. Ny bru må utformast slik at den ikkje får ein oppstuvande effekt på vatnet i elva. SÆRSKILDE TILHØVE VED PLANOMRÅDET Ingen avdekt. *"Sårbare bygg" samsvarar med datasettet i kartinnsynsløysinga til DSB og omfattar barnehagar, leikeplassar, skular, sjukehus, sjukeheimar, bu- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjonar, andre sjukeheimar/aldersheim og fengsel. 4.1 Sårbarheitsvurdering av aktuelle hendingar Med utgangspunkt i fareidentifikasjonen er følgjande hendingar valt ut for nærmare sårbarheitsvurdering: 1. Skred 2. Flaum, ekstremnedbør 3. Radon 4. Flåmsvassdraget verna vassdrag 5. Trafikkfare Sårbarheitsvurdering er gjort i forhold til dei viktigaste faktorane som påverkar risiko. Data og erfaringsmateriale som er tilgjengeleg og som har vore grunnlag for å vurdere dei forskjellige faktorane, er av varierande kvalitet og nøyaktigheit Skred I NVE atlas er det synt at området kan vere utsett for snøskred, steinsprang, jord og flomskred. Cowi sin rapport om skedfare frå Haugen bru til Flåm kyrkje konkluderer med at området ikkje er utsett for skred. NGI har også gjort vurdering av snø og steinskredfaren som synt på kartet under. Her går det klart fram at området på vestsida er klarert i høve skred. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 9

10 Planen opnar for bygging av infrastruktur som veg, parkering og bru. Planområdet vurderast som lite sårbart i høve skred Flaum, ekstremnedbør Aurland kommune har utarbeidd flaumsone kart for Flåmsvassdraget etter flaumen i Kartet nedanfor syner at området på vestsida er lite utsett for flaum med området på austsida er utsett. Dei nummererte profilane gjev den berekna høgda i det gitte punktet. I rapporten har Norconsult gjort ei vurdering på kor nøyaktig kartet og profilane er. Norconsult har følgjande tilråding knytt til bruk av falumsoneberekningane: «I NVEs retningslinje for "Flaum- og skredfare i arealplanar" jf. (4) anbefales å benytte en sikkerhetsmargin på mellom 0,3 og 0,5 m. Basert på forhold som er beskrevet ovenfor anbefaler vi ut i fra dette at et påslag på 0,4 m på de beregnede vannstandene for å dekke opp usikre faktorer i beregningen. Dette bør gjennomføres ved praktisk anvendelse. Tillegget er ikke medtatt i flomsonekartene. For å unngå flomskade må dessuten dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flom.» ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 10

11 Det er gjort ei kartlegging av erosjonsfaren Flåmsvassdraget av NGI, (Faresoner for erosjon, Flåmselvi, 2016). Den syner at området langs elva, elvekanten er utsett for erosjon. Det er utarbeidd farseonekart som syner faresoner for skred med nominell årleg frekvens >=1/100, >=1/1000 og >=1/5000. I rapporten er det anbefalt å bruke faresonene slik at for eksempel tiltak i sikkerhetsklasse S2, plasserer utanfor faresone med nominell årlig sannsynlighet 1/1000. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 11

12 Sikringsplanen for Flåmsvassdraget var av NVE utarbeidd med erosjonssikring av elvekanten som mål. Det er lagt til grunn at elva oppstrøms Flåm skule er erosjonssikra opp til 200 års flaum. NVE har ikkje dimensjonert elveløp for midtpilar, ei slik løysing må utgreiast nærare. «Ev konsekvensar med plassering av midtpilar og landkar aust i flaumsona må synleggjerast gjennom vasslinjeutrekning for området oppstraums og nedstraums ny bru. Skulle det vise seg at bruløysinga påverkar vasslinja negativt må anna bruløysing vurderast, ev avbøtande tiltak planleggjast og gjennomførast i samband med bygging av ny bru.» (Uttale frå NVE, ) Brua som skal byggast vert planlagt med tiltak inn i elvekant. Området er vurdert som moderat sårbart for flaum og erosjon Radon I 2003 vart det gjennomført målingar av radon i Aurland kommune. Resultata syner at 48 % av bustadane har ein radonkonsentrasjon på over 200 Bq/m2. 29 % av bustadane ligg over 400 Bq/m2. Alle noverande og framtidige utbyggingsområde (areal sett av til bygg og anlegg med underformål) ligg innanfor faresone radon. Forskrift til plan- og bygningslova legg til grunn at det ved nybygg skal leggast til grunn at det kan vere radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjonerast deretter. Krav går fram av 13-5 i teknisk forskrift. Områda sett av til bygg og anlegg med underformål er ut frå at tiltak er føresett gjennomført ved utbygging, vurdert som lite sårbart i høve radon Flåmsvassdraget verna vassdrag Flåmselvi er verna gjennom verneplan III I vernegrunnlaget står følgjande: ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 12

13 «Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med omfattende fjellområder i øvre deler og dyp hoveddal i forlengelsen av fjordbunnen. Markerte fosser i hoveddalen og sidegrener. Elveløpsformer, aktive prosesser i avsetninger og fjell, isavsmeltingsformer, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.» For Flåmsvassdraget er det utarbeidd ein differensiert forvaltningsplan. Tiltak som bru er vurdert som eit tiltak som normalt vil vere i konflikt med vernekriteria, men der omfang og utforming av inngrepet avgjer om tiltaket kan utførast. Flåmelva er eit nasjonalt laksevassdrag. Målet er at laksebestanden i dei nasjonale lakseelvene og fjordane skal ha særleg beskyttelse mot negative effektar frå andre samfunnsinteresser. I vassdragsforvaltninga generelt er det stor fokus på kantsona. Naturleg vegetasjon i kantsona er viktig, dette er framheva i rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag og vassressurslova. Vassressurslova 11 stiller krav om at det skal oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte langs alle vassdrag. «11. (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Fylkesmannen kan gje fritak. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet.» Lova spesifiserer ikkje kva breidda på eit vegetasjonsbelte bør vere, men legg til grunn ein økologisk funksjon. Vegetasjonsbeltet skal ha tilstrekkeleg breidde slik at det «motverkar avrenning og gir ein levestad for planter og dyr». Ved landbruksareal der det vert søkt om produksjonstilskot skal ha ei naturleg kantsone på minst 2 meter mot alt vatn. Ved nydyrking skal det settast att ei sone på minst 6 meter. Etablering av breiare soner (meir enn 6 meter) er ønskeleg for å skape gode levestedar for plante- og dyreliv, spesielt på frodige/fuktige vegetasjonstypar, og der erosjonsfaren er stor. Flåmselva hadde eit vegetasjonsbelte på begge sider av elva, med sporadisk kantskog. Mykje av dette er i dag vekke grunna flaumen som eroderte vekk deler av elvebredda. Arbeidet med oppattbygging og erosjonssikring har som mål at delar av kantsonene skal reetablerast etter kvart. Flåmsvassdraget er vurdert som moderat sårbart i høve inngrep i vassdraget Trafikkfare Flåmsdalsvegen er hovudferdselsåra i Flåmsdalen. All trafikk opp og ned dalen går gjennom planområdet. Fartsgrensa på staden er 40 km/t. Det er ikkje gang- og sykkel veg til skulen. Flåmsdalsvegen har blanda trafikk, med gangtrafikk, sykkeltrafikk, rallartog, næringstrafikk (spesielt landbruksrelatert) og køyring til og frå eigedomar og turmål. I planområdet er det planlagt parkeringsplass ny bru og tilslutningsvegar. På grunn av krav til lysopning under brua må vegane opp til brua hevast. God sikt må vere i fokus. Parkeringsplassen eit viktig knutepunkt. - Av- og påstigning for buss og evt. foreldre som køyrer borna til skulen. ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 13

14 - Parkering for tilsette på skulen Utforming av veganlegg, bru og parkering vil påverke åtferda til fotgjengarar og bilistar. At det er ein skule i området og at barn skal ferdast på vegen gjer at området vert vurdert som moderat sårbart i høve påkøyrsle av mjuk trafikant. Representative uønska hendingar: - Flaum i Flåmselva - Påkøyrsle av mjuk trafikkant 5 Risikovurdering HENDING 1: Flaum i Flåmsvassdraget Drøfting av sannsyn Årsak til hendinga kan vere ekstrem nedbør eller omfattande snøsmelting i nedbørsfeltet til Flåmsvassdraget. Skredhendingar utanfor planområdet kan føre til flaum dersom store mengder vatn vert samla opp og demninga brister. Flaumsonekart og kartlegging av fare for erosjon. Syner at delar av området er utsett for flaumfare og erosjonsfare. Med sannsyn mellom sjeldnare enn 1 kvart 100 år til 1 kvart 5000 år erosjonsfare. Sannsynet går ned jo større omfang ein flaum har. Drøfting av konsekvens Faktorar som påverkar konsekvensar er kor stor flaumen er. Liv og helse: flaumar vert varsla og det vil vere muleg å gjere tiltak for å unngå konsekvensar for liv og helse, flaum er vurdert å ha liten konsekvens for liv og helse. Stabilitet: Den nye brua vert dimensjonert for å tole flaum, liten konsekvens Samfunnsverdiar: Stenging av bru i kortare periode, som konsekvens vil og evt. Flåm skule bli stengt, middels konsekvens. OPPSUMMERING Sannsyn Konsekvens Risiko Verdi Grøn Gul Raud Liv og helse x x x Stabilitet x x x samfunn x x x Risikoreduserande tiltak: Dimensjonere tiltak slik at det toler flaum Ikkje bygge nye tiltak i utsett område ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 14

15 HENDING 2: Påkøyrsel av mjuk trafikant på tilkomstveg Drøfting av sannsyn Årsak til hendinga kan vere tap av kontroll, køyretilhøve, teknisk tilstand køyretøy, sikt, kurvatur, stiging, kryss/avkøyring, blanda trafikk, skuleveg m.m. Nasjonal statistikk indikerer at kvar 10. ulykke er påkøyrsle av mjuk trafikant. Planen regulerer parkeringsplass, ny bru og tilslutningsvegar. Over brua er det berre trafikk til to bustadhus, landbruksareal og transport til skulen. Parkering for tilsette og skyss til skulen stoppar på austsida av elva. God inndeling av areal og soner for mjuke trafikkantar er viktig. Med utgangspunkt i ovannemnde er hendinga vurdert som særs sannsynleg, dvs. i gjennomsnitt ei hending oftare enn kvart 20 år. Drøfting av konsekvens Faktorar som påverkar konsekvensar er avstand til personar, type køyretøy, fart og beredskap. Liv og helse: Dei fleste hendingane av denne kategorien gjev lettare personskader, dvs. liten konsekvens. Stabilitet: Dei fleste hendingane vil ikkje påverke stabilitet, dvs. svært, dvs. ubetydeleg konsekvens Samfunnsverdiar: Stenging av vegen i kortare periode, dvs. liten konsekvens. OPPSUMMERING Sannsyn Konsekvens Risiko Verdi Grøn Gul Raud Liv og helse x x x Stabilitet x x x samfunn x x x Risikoreduserande tiltak: Tydeleg markering av kryssingspunkt mellom vegareal. Tydelege gangsoner frå parkeringsplassen til skulen Unngå etablerings av sikthinder, ikkje tette gjerde eller avksjerming over 0,5m over vegbana Auka siktkrav i kryss mot Flåmsdalsvegen Fartsregulering 6 Konklusjon og framlegg til risikoreduserande tiltak Analysen har hatt som formål å gje ei brei, overordna representativ og vedtaksrelevant framstilling av risiko for tap av verdiar knytt til liv og helse, stabilitet og materielle verdiar. Planområdet framstår generelt med dei tiltaka som er føresett gjennomført i framlegget til reguleringsplan som lite til moderat sårbart. Det er identifisert følgjande risikoreduserande tiltak: Fare Sårbarheits- og risikoreduserande tiltak Påkøyrsel av mjuk trafikant på Tydeleg markering av kryssingspunkt mellom vegareal. tilkomstveg Tydelege gangsoner frå parkeringsplassen til skulen Unngå etablerings av sikthinder, ikkje tette gjerde eller avksjerming over 0,5m over vegbana Auka dimensjonering siktrekant i kryss Flåmsdalsvegen Fartsregulering Flaum i flåmsvassdraget Nye tiltak må dimensjonerast for å tåle flaum. Der det vert inngrep i elvekant må det byggast oppatt slik at det er erosjonssikkert. Ekstremnedbør og handtering av overflatevatn Tap av verneverdiar i Flåmsvassdraget Forventningar om periodevis ekstremnedbør krev lokale og gode løysingar for handtering av overvatn. Det er føresett ivareteke gjennom detaljprosjektering av parkeringsplass og veg, stikkrenner er eit viktig stikkord.. Anleggsperiode utanfor sesong kor det kan true livet i elva. Legge til rette for reetablering av kantvegetasjon ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 15

16 7 Grunnlagsdokument Reguleringsendring for tilkomst til Flåm skule, planid Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsendring for tilkomst til Flåm skule, planid Flomsonekart i Flåm, Norconsult 2016 Erosjonsvurdering, faresoner for erosjon, Flåmselvi, NGI 2016 Henriksen, Helge. (2010). Skredfarevurdering gang og sykkelveg Flåm Kyrkje-Haugen, Aurland kommune. Sogndal: COWI Jerstad, A., Lunder Jensen, C., Ramberg, G. B., Ruden, L., Ånestad, K., Strand, T. (2003) Kartlegging av radon i Aurland kommune. RaMAP, Statens Strålevern. Naturmangfold/Skj%C3%B8tsel%20av%20kantsoner%20langs%20vassdrag.pdf ROS- analyse ny tilkomst til Flåm skule side 16